Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016
Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8 74 800 110 72 200 105 69 600 100 67 000 67 824 95 2016K1 k1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 2002K1 2001K1 2000K1 Folketall Fredrikstad Folketall indeksert Folketallet i Fredrikstad har økt med 11 633 siden 2000. Veksten tilsvarer 17,2 prosent. På samme tid har Østfold hatt en vekst på 17,3 prosent, mens landet har hatt en vekst på 16,8. 08.11.2016 2
Demografi 1,8 Innenlands flytting Innvandring 1,5 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ (norm) 1,6 1,4 1 1,2 1 0,5 0,8 0,6 0 0,4 0,2-0,5 0-0,2 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1-1 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Folketall dekomponert Folketall dekomponert relativt Fredrikstad har et fødselsoverskudd på omtrent 0,1 prosent årlig. Den innenlandske flyttebalansen har vært positiv. Det er først og fremst nettoinnflyttingen som står bak befolkningsveksten. Den relative nettoflyttingen (inkludert innvandring) har vært positiv. Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.
Demografi 1,6 Nettoinnvanringprosent Fødselsoverskuddprosent 1,4 Norge har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har variert mye, men er nå synkende. 1,2 1 Stor usikkerhet om Norges nettoinnvandring de neste årene. SSBs framskrivinger sier at det vil bli høy, men tallene så langt i 2016 tilsier at den vil bli lav. 0,8 0,6 0,4 0,2 0 2016K1 k1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsendringer Norge, dekomponert 08.11.2016 4
Arbeidsplasser 40 060 Offentlig Privat 120 35 060 30 060 115 Norge Østfold Fredrikstad 114,4 110 25 060 20 060 22 384 22 381 22 811 22 000 21 593 21 607 22 805 23 758 23 897 22 793 22 639 23 084 23 546 23 423 23 626 22 726 105 107,2 15 060 100 10 060 5 060 10 301 10 630 10 737 11 013 11 131 11 077 11 107 11 235 11 335 11 551 11 716 11 767 12 119 12 071 11 805 8 863 95 96,6 60 90 2002 2001 2000 2002 2001 2000 Arbeidsplasser i Fredrikstad Arbeidsplassutvikling indeksert Flere arbeidsplasser i næringslivet på slutten av enn det var i 2000. Nedgang i næringslivet i delvis pga ny tellemetode i SSB. Nedgang i offentlig sektor. Fredrikstad har hatt 17,8 prosentpoeng lavere vekst i samlet antall arbeidsplasser enn landet. 08.11.2016 5
Arbeidsplasser 110 Næringsliv - offentlig Når vi splitter opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at det er i offentlig sektor at arbeidsplassutviklingen har vært svakest. Dette skyldes nedgangen i. Næringslivet har hatt 8,8 prosentpoeng lavere vekst enn landet. I offentlig sektor er veksten 29,3 prosentpoeng lavere. Opp til var det kun 4,7 prosentpoeng lavere vekst. 105 100 95 90 85 80 75 70 2000 2001 Offentlig Privat 2002 Arbeidsplassutvikling indeksert og normalisert mot landet. 91,2 70,7 08.11.2016 6
Arbeidsplasser Nasjonal vekst Relativ vekst Total vekst Relativ arbeidsplassvekst Den relative arbeidsplassveksten i Fredrikstad har vært negativ i de fleste årene. 2 000 1 000 0-1 000-2 000 138 653-431 -494-529 81 447-268 -339-264 -118-584 -483-497 -3 009 Det betyr at antall arbeidsplasser økte mindre i Fredrikstad enn i resten av landet. -3 000-4 000 Dersom Fredrikstad hadde hatt samme prosentvise vekst som landet etter 2000, ville det vært 5 697 flere arbeidsplasser i dag. Den relative arbeidsplassveksten har direkte effekt på flyttetallene, og blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet. -5 000 2001 2002 Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser, fratrukket endringen i landet. 08.11.2016 7
Arbeidsplasser Relativ arbeidsplassvekst næringsliv 1 500 1 000 Relativ vekst Nasjonal vekst Total vekst Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. Fredrikstad har hatt svakere vekst i næringslivet enn resten av landet i største delen av perioden fra 2001 til. Dersom Fredrikstad hadde hatt samme prosentvise vekst som landet etter 2000, ville det vært 2 188 flere arbeidsplasser i næringslivet i dag. 500 0-500 -1 000-1 500 576 275-187 -204-299 -228-484 -463-472 -565 2002 2001 83 192-74 30-259 Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet. Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet 08.11.2016 8
Næringsstruktur Næringstyper 110 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 2000 2001 2002 Basis Besøk Regional Arbeidsplassutvikling indeksert, og normalisert mot landet 104,3 93,5 71,1 Basisnæringene har hatt sterkest nedgang. Besøksnæringene og de regionale næringene har hatt vekst. Besøksnæringene har vokst mer enn på landsbasis. Næringsmidler Prosessindustri Verkstedindustri Utleie av arbeidskraft Bygg og anlegg Anna industri Servering Lokal Handel Agentur og Engros Forr tjenesteyting Teknisk/vitenskap Aktivitet Transport Finans, eiendom, utleie Diverse Tele og IKT Overnatting Landbruk Fisk Gruve 0,1 0,1 0,4 0,4 0,6 0,5 0,6 0,9 0,8 0,9 0,9 Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. 1,1 1,0 1,0 1,1 1,1 1,1 1,1 I Fredrikstad er næringsmidler og prosessindustrien de dominerende bransjene. LQ til næringsmidler i Fredrikstad har vært betydelig større i 2000 08.11.2016 enn i. 9 1,3 1,5 1,6 2000 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0
Pendling Innpendling Utpendling 14 060 Fredrikstad har vekst både i antall personer som pendler inn og antall personer som pendler ut. 12 060 10 060 13 157 Men utpendling har økt betydelig mer. 8 060 6 060 8 033 8 026 8 704 4 060 2 060 60 2002 2001 2000 Antall personer som pendler ut og inn av Fredrikstad. 08.11.2016 10
Pendling Innpendling Utpendling Arbeidsmarkedsintegrasjon Råde 6 Hobøl 7 Rygge 18 61,9 52,0 57,9 69,4 78,9 65,1 Våler 19 48,0 74,1 Fredrikstad har over middels arbeidsmarkedsintegrasjon. Spydeberg 22 Moss 49 Askim 53 Eidsberg 60 53,4 49,7 45,1 46,8 66,8 53,7 56,4 51,3 Utpendlingen er litt høyere enn innpendlingen. Trøgstad 63 Skiptvet 68 Aremark 81 35,3 31,7 28,0 62,4 64,7 61,2 Arbeidsmarkedsintegrasjonen får betydning for analyser av bostedsattraktivitet. Hvaler 84 Rømskog 105 Sarpsborg 110 Rakkestad 125 Marker 160 29,9 30,9 43,5 30,4 23,9 59,0 52,1 37,9 46,1 45,4 Fredrikstad 184 27,6 36,5 Halden 270 20,7 27,1 0 20 40 60 80 100 120 140 Arbeidsmarkedsintegrasjon, rangeringsnummer blant de 428 kommuner til høyre for navnet. 08.11.2016 11
Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting
Hva er normal nettoflytting til Fredrikstad? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner
1 000 500 0-500 -1 000 138 653-431 -494-529 81-118 -268-339 -497-264 447-584 -483 200 100 0-100 -200-300 83-21 -217-117 -122-110 -154-136 -99 45-73 -137-1 500-400 -2 000-500 -2 500-600 -3 000-3 009-700 -673-3 500 2002 2001 Relativ arbeidsplassvekst i Fredrikstad -800 Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene. Effekten blir mindre i kommuner/regioner som har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Fredrikstad tapte 673 innbyggere i på grunn av svak arbeidsplassvekst i, og. 08.11.2016 14
Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Fredrikstad: Størrelse: Fredrikstad er en relativ stor kommune. Størrelse påvirker nettoflyttingen til Fredrikstad positivt. Nabovekst: Arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til, påvirker nettoflyttingen til Fredrikstad positiv. Arbeidsmarkedsintegrasjon: Negativ. Trekker nettoflyttingen litt ned. Størrelse Nabovekst Arbeidsmarkedsintegrasjon Moss Hobøl Rygge Askim Råde Spydeberg Fredrikstad Våler Sarpsborg Eidsberg Skiptvet Trøgstad Halden Rakkestad Hvaler Marker Aremark Rømskog - 6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Strukturelle flyttefaktorer 2000-08.11.2016 15
Bostedsattraktivitet: Norges innvandring påvirker nettoflyttingen til alle steder. Gjennomsnittlig nettoflytting inkludert innvandring blir i sum positiv. 1,2 1,0 0,8 Innvandring Utgangspunktet for analysen er at alle steder har innvandring lik landets. 0,6 0,4 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 0,7 0,2 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,0 Drivkrefter for nettoflytting. Enhet prosent av folketallet. 08.11.2016 16
Bostedsattraktivitet: Fredrikstad har strukturelle betingelser (størrelse, arbeidsmarkedsintegrasjon, nabovekst) som tilsier at nettoflyttingen blir litt høyere enn landsgjennomsnittet. 1,2 1,0 Struktureffekt Innvandring 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 17
Bostedsattraktivitet: Nettoflyttingen til Fredrikstad blir dratt ned av at arbeidsplassveksten er svakere enn gjennomsnittet. 1,5 Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Innvandring Forventet nettoflytting Forventet nettoflytting til Fredrikstad blir da litt lavere enn gjennomsnittet for landet. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 18
Bostedsattraktivitet: Nettoflyttingen til Fredrikstad har vært bedre enn forventet i de fleste årene. 2,0 Struktureffekt Innvandring Arbeidsplasseffekt Relativ nettoflytting Forventet nettoflytting 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 19
Bostedsattraktivitet: Fredrikstad har hatt «unormalt» gode flyttetall i årene fra til. Det er en indikator for at Fredrikstad har vært attraktiv som bosted. 2,5 2,0 Struktureffekt Innvandring Arbeidsplasseffekt Bostedsattraktivitet Relatv nettoflytting Forventet nettoflytting 1,5 1,0 0,5 0,5 0,4 0,3 0,2 0,2 0,3 0,4 0,4 0,4 0,5 0,2 0,0 0,9 0,0-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 20
Næringsattraktivitet
Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten
Næringsattraktivitet Nasjonalt vekstbidrag 1 500 Nasjonalt bidrag Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst. For Fredrikstad er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Fredrikstad ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet. 1 000 500 0 184 158-146 -327 1157 923 477 438 74 362 270 277 136-632 -500-930 -1 000-1 500 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 23
Næringsattraktivitet Strukturelle forhold De strukturelle forholdene består av to faktorer. 1. Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten 1 500 1 000 500 0-500 Nasjonalt bidrag Arbeidsstruktur Forventet arbeidsplassvekst Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet. -1 000-1 500 2001 2002 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 24
Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeidsstruktur Faktisk og forventet arbeidsplassvekst 1 500 1 000 Forventet arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? 500 0 Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? -500-1 000-1 500 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 25
Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeidsstruktur Fredrikstad har hatt under «normal» vekst i de fleste årene. 1 500 Naringsattraktivitet Arbeidsplassvekst Forventet arbeidsplassvekst I alt har Fredrikstad tapt 1 331 arbeidsplasser i næringslivet fra 2001 til uten at vi finner noen strukturell forklaring. 1 000 500 0-156 552-568 -404 369-201 -238-100 92 310-272 -51 54-500 -455-1 000-262 -1 500 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. Enheten er antall arbeidsplasser. 08.11.2016 26
Næringsattraktivitet Basis Besøk Regional Næringsattraktiviteten kan også splittes opp i de ulike næringstypene. Antakelig ulike forhold som påvirker attraktiviteten, og ulike tiltak som kan gjøres. 800 600 400 200 0 16 116-168 I Fredrikstad har næringsattraktiviteten i de regionale næringer vært lav i. -200-400 -600-800 2002 2001 27
Scenarier
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning
Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir 0,7 prosent årlig. Vekstrate 2000- Vekstrate -2030 Anna industri -2,4-1,4 Næringsmidler -0,6-0,9 Olje og gass utvinning 3,2-2,5 Prosessindustri -2,1-2,1 Verkstedindustri -0,8-1,1 Fisk -0,5-0,7 Gruve -0,8-1,1 Landbruk -4,0-2,6 Olje og gass tjenester 7,0-2,1 Teknisk/vitenskap 1,5 1,2 Tele og IKT 2,6 2,0 Aktivitet 1,6 1,2 Handel -0,2-0,4 Overnatting 0,2 0,0 Servering 2,1 1,6 Agentur og Engros -0,4-0,6 Bygg og anlegg 2,3 1,8 Diverse 1,5 1,2 Finans, eiendom, uteie -1,0-1,3 Forr tjenesteyting 2,3 1,8 Transport -0,7-0,9 Utleie av arbeidskraft -1,5-0,2 Lokal 1,5 1,1 Kommune 1,9 1,5 Stat 2,4 1,3 Fylke 1,0 0,7 Gjennomsnittlige vekstrater 08.11.2016 30
Bostedsattraktivitet 15,0 10,0 5,0 Attraktiv for bosetting, men ikke næringsliv Attraktiv for både næringsliv og bosetting 0,0-5,0-10,0 Lite attraktiv for både næringsliv og bosetting Attraktiv for næringsliv men får ikke befolkningsvekst, bare mer innpendling -15,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet 08.11.2016 31
2000 2001 2002 Steder med bostedsdrevet vekst får som regel fallende sysselsettingsandel. 97 96 95 94 93 95,5 95,5 Neppe bærekraftig. Enten stopper befolkningsveksten, elles må arbeidsplassveksten opp. 92 91 90 89 88 92,8 92,1 Andel sysselsatte i Fredrikstad som prosent av andel sysselsatte i Norge. 08.11.2016 32
Bostedsattraktivitet Alle kommuner Kommuner i Østfold 25 20 Periode: - 15 Hvaler 10 5 Spydeberg 0 Fredrikstad Skiptvet Hobøl Råde Rømskog -5-10 -15-40 -30-20 -10 0 10 20 30 40 50 Næringsattraktivitet 08.11.2016 33
Bostedsattraktivitet Fire scenarier for Fredrikstad: 25 20 15 10 Historisk 5 Høyvekst 0 Normal -5 Lavvekst -10-15 -40-30 -20-10 0 10 20 30 40 08.11.2016 50 Næringsattraktivitet Periode: - 34
Arbeidsplassutvikling Normal Historisk Høyvekst Lavvekst Faktisk 45 000 40 000 42 468 Mulighetsrommet fram til 2030 er: 35 000 30 000 25 000 33 493 33 013 28 288 Vekst til 42 68 arbeidsplasser med høy attraktivitet 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Nedgang til 28 288 med lav 2024 2022 2020 2018 2016 2002 2000 Scenarier for arbeidsplassvekst 2026 2028 2030
Arbeidsplassvekst i høyvekstscenariet I scenariene antar vi at Fredrikstad vil fortsatt ha en negativ bransjeeffekt. Fredrikstad har hatt ett år med likeså høy næringsattraktivitet som i høyvekstscenariet i perioden fra 2001 til. Høyvekstscenariet forutsetter at næringsattraktiviteten er jevn og positiv i hele perioden. Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Naringsattraktivitet Arbeidsplassvekst 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringsliv. 08.11.2016 36
Befolkningsutvikling 100 000 Normal Høy vekst MMMM Historisk Lav vekst Faktisk 95 000 96 519 Mulighetsrommet fram til 2030 er: 90 000 85 000 80 000 75 000 78 967 90 838 90 243 79 930 Vekst til 96 519 innbyggere med høy attraktivitet 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 Omtrent 0-vekst. 2000 2002 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Scenarier for befolkningsutvikling
Nasjonal Innvandringsbidrag Fødselsbalanse Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst i høyvekstscenariet 2 000 1 500 Bostedsattraktivitet Befolkningsvekst Forutsetning om høy og jevn bostedsattraktivitet i høyvekstscenariet. 1 000 Struktureffekten vil forbli litt negativ. 500 0-500 -1 000 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 Befolkningsendringer, dekomponert. 08.11.2016 38
Takk for meg Knut Vareide