Nordre Land kommune Ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede

Nordre Land kommune Ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede Første kvartalsrapport 2015 Dokksfløydammen, skjeggklokke og Dokkadelta. Vedtatt i K-sak XX/15

Innhold 1 Rådmannens innledning... 3 2 Oppsummering... 7 2.1 Måloppnåelse... 7 2.2 Sykefravær... 7 2.3 Økonomi... 7 3 Enhetenes rapportering... 8 3.1 Fellesinntekter og fellesutgifter... 8 3.2 Sentraladministrasjonen... 8 3.3 Dokka barneskole... 9 3.4 Torpa barne- og ungdomsskole... 9 3.5 Dokka ungdomsskole... 10 3.6 Læringssenteret... 11 3.7 Dokka barnehage... 11 3.8 Torpa barnehage... 12 3.9 Nordsinni barnehage... 12 3.10 Kultur... 13 3.11 NAV... 13 3.12 Kulturskolen... 14 3.13 Familie og helse... 15 3.14 Omsorg og rehabilitering... 15 3.15 Samhandlingsreformen... 16 3.16 Tilrettelagte tjenester... 17 3.17 Teknisk drift og eiendom... 18 3.18 Plan og næring... 18 4 Finans... 20 5 Investeringer... 21 2

1 Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette frem rapporten for 1. kvartal 2015. Som tidligere år rapporteres det ikke på styringskort i kvartalsrapportene, da det er få nye resultater å presentere så tidlig på året. For å kunne gi en kort og poengtert rapport, kommenteres derfor kun avvik fra styringskortene i den verbale delen for den enkelte enhet. I tillegg rapporteres det på sykefravær og økonomi. Rådmannen gir også en kortfattet samlet rapportering på internkontroll til politisk nivå. Sykefravær Sykefraværet i Nordre Land kommune var i første kvartal var på totalt 9,6 %. Korttidsfraværet var på 2,8 % og langtidsfraværet 6,8 %. Dette er det laveste førstekvartal siden 2010. I samme periode i 2014 var det totale fraværet 10,7 %. Korttidsfraværet var 3,2 % og langtidsfraværet var 7,5 %. En vesentlig faktor for at sykefraværet i Nordre Land kommune som helhet er redusert, er at den store enheten Omsorg og Rehabilitering har redusert sykefraværet. I 1. kvartal 2015 hadde enheten et fravær på 7,8 %. Korttidsfraværet var 2,6 %, mens langtidsfraværet var 5,2 %. Til sammenligning hadde den enheten samme periode i 2014 et fravær på 16,2 %, altså en nedgang på 8,4 % - poeng. Det er særlig langtidsfraværet som er vesentlig redusert. I første kvartal 2014 var dette 13,1 %. Korttidsfraværet er også godt ned, og var 3,1 % i samme periode i 2014. Enheten har gjennom lang tid satt sykefravær øverst på dagsorden. Avdelingslederne jobber mye mer aktivt ut mot ansatte i forhold til sykdom, og bruker alle møteplasser til å snakke om sykefravær, i tillegg har LEAN blitt innført i alle avdelinger. Økonomi Første kvartalsrapporten gir et veldig tidlig estimat på årsresultatet. sprosenten varierer mye siden enkelte enheter allerede har hatt store årlig utgifter, mens mange av refusjonsinntektene ikke bokføres før mot slutten av året. sprosenten kan derfor ikke brukes direkte til å anslå hvordan samlet forbruk for året blir. Etter at årets tre første måneder er unnagjort, rapporteres det at kommunen i det store og det hele driver virksomheten innenfor de vedtatte økonomiske rammer. Innenfor den styrbare delen av driften varsler NAV at enheten opplever de samme utfordringene i 2015 som de forutgående årene. Utbetalingene av bidrag til livsopphold er lagt over. Enheten varsler derfor merforbruk i samme størrelsesorden som forrige år, altså et merforbruk på over kr 2 mill. Det har vært et bekymringsfullt merforbruk på NAV de par siste årene. NAV yter en lovpålagt tjeneste og mottakernes rettigheter til tjenester er lovfestet. Budsjettet blir derfor anslagsering, og enhetene må yte tjenestene mottakerne har rett på. Rådmannen vil følge NAV tett inn mot halvårsrapporten, og vil komme tilbake med eventuelle mulig innsparingstiltak for å kunne justere et til NAV etter denne rapporten. 1. mars ble Land barnevernstjeneste etablert. Barnevernstjenesten i Nordre Land har hatt messige utfordringer forutgående år, og dette ser ut til å fortsette i 2015. Søndre Land kommune har også hatt messige utfordringer på Barnevernssiden. En utfordring som fortsetter også etter sammenslåingen. Budsjettet til Søndre Land på tiltak var mer eller mindre oppbrukt allerede i første kvartal. Mange kostnadskrevende omsorgstiltak vil gi merutgifter utover. Rådmannen er bekymret for den økonomiske situasjonen på Barnevern, og jobber videre sammen med Søndre Land for at kommunene bør finne rom for justering av rammene til barnevern ved halvårleite. Det er veldig krevende å kutte i denne tjenesten. Barnehagene i kommunen opplever høyt sykefravær. Dette gir refusjonsinntekter, men samtidig store utfordringer i forhold til vikarutgifter. Hvordan dette totalt sett vil slå ut for året er usikkert. I tillegg til økonomiske forhold, påvirker høyt fravær også barnehagehverdagen. 3

For den ikke styrbare delen av driften er betaling i forbindelse med samhandlingsreformene et område der det tidligere år har ligget an til merforbruk. Fra 2015 er den kommunale betaling for medfinansiering av spesialisthelsetjenesten fjernet, og det er kun betaling for utskrivningsklare pasienter som ligger igjen i samhandlingsreformen. Nordre Land kommune har ikke benyttet seg av dette tilbudet i 2015. Rådmannen vil følge med på utviklingen her videre mot halvårsrapporten, for om det er mulig å overføre midler fra dette området til andre områder av den kommunale tjenesteytingen som ligger an til merforbruk. Skatteinngangen i Nordre Land kommune er i tråd med skatteoppkreverens anslag for 2015. Skatteinngangen for Norge totalt sett er lavere. Hvis utviklingen i skatteinntektene fortsetter, vil det bety lavere inntekter til Nordre Land kommune via inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Foreløpig er det usikre tall som KS opererer med, men rådmannen antar at det vil kunne bli en inntektssvikt på dette området i 2015. Dette er da mindreinntekter som må dekks opp av merinntekter eller mindreutgifter på andre områder. Når halvårsrapporten skal utarbeides er Kommuneproposisjonen med revidert nasjonal for 2015 klar. I halvårsrapporten vil det derfor foreligge bedre forutsetninger å beregne et eventuelt inntektstap etter. Rådmannen tar derfor sikte på å foreslå nødvendige justeringer som en del av halvårsrapporten. Totalt sett kan det virke som Nordre Land kommune står ovenfor økonomiske utfordringer i 2015 med tanke på at NAV ligger an til et stort merforbruk, samtidig om man opplever inntektssvikt på fellesområdet. Etter at kun tre måneder av året er gått, er det vanskelig å tallfeste den mulige utfordringen. Rådmannen vil derfor jobbe mot enhetene for å kartlegge innsparingsmuligheter i de ulike enhetene, og foreslå justeringer i halvårsrapporten for å forsøke å få mer realistiske er på områdene. Investeringer Teknisk drift og eiendom, som har ansvaret for de fleste investeringsprosjektene, er i planleggingsfasen på de fleste av prosjektene. Arbeidet med utvidelsen av tomtefeltet på Elverom, har fortsatt for fult i 2015. Til sommeren blir det 28 byggeklare tomter i Torpa i umiddelbar nærhet av skole, barnehage og skiløype og mange av tomtene har flott utsikt. På investeringssiden har det også arbeidet med å renovere vannverket i Torpa fortsatt i første kvartal. Videreføring av ombyggingen av Landmo omsorgssenter til sykehjemsavdelinger har pågått for fullt. Arbeidet med ombygging av gamle Soltun går parallelt. I tillegg er sprinkleranlegget på Korsvold er i all hovedsak gjennomført i løpet av første kvartal. Internkontroll I 1. kvartal 2015 er det ingen enheter som rapporterer som alvorlige avvik. Skolene har jobbet med internkontroll på HMS-området. Flere enheter har gjennomført vernerunder og nye ROS-analyser. Noen enheter som har hatt tilsyn tidligere, har jobbet med etterarbeid etter tilsynene blant annet for å lukke avvik som ble avdekket. I internkontrollprosjektet har det vært jobbet med avviksrapportering og årshjul, samt å danne den overordnede paraplyen for hva internkontroll i Nordre Land skal bestå av. Forslag til avviksskjema og rådmannens årshjul er utarbeidet, og er til behandling i rådmannens ledergruppe. Videre vil utarbeidelse av årshjul i den enkelte enhet og avdeling står sentralt. Viktige hendelser i Nordre Land 1. kvartal 2015 Landsbykonferansen 2015 Den femte Landsbykonferansen ble arrangert 13. februar på Lands Museum. Tema for årets konferanse var «Landsbyen inn i framtida». Målet med konferansen var å bygge stein på stein for stedsutvikling og inspirere 4

til nyskaping og optimisme. Ca. 150 deltok på konferansen. Dette tyder på at Landsbykonferansen har etablert seg om en årlig konferanse for å hente inspirasjon og lærdom. Skolestartergruppa fra Furulund barnehage åpnet konferansen. Barna har hatt tema «Planeter og verdensrommet», og sjarmerte alle med «Planetsangen» og «Åkken bom». Foto: Lands Museum Ny demensavdeling på Landmo I januar var det offisiell åpning av den nye demensavdelingen på Landmo. Omsorgstilbudet i Nordre Land ble utvidet med 15 nye plasser. En topp moderne avdeling, med ny velferdsteknologi. EveryCare i Torpa har utviklet et helt nytt alarmsystem som skal gjøre hverdagen bedre, for både pasientene og de ansatte. Flere har vært på studiebesøk, og Nordre Land kommune har fått mye positiv medieoppmerksomhet knyttet til dette prosjektet. Nedenfor følger et bilde av skjermen på vaktrommet, som viser litt av oversikten som teknologien som benyttes har å by på: 5

Land barnevernstjeneste 2. mars 2015 ble Land barneverntjeneste etablert. Dette er et vertskommunesamarbeid mellom Søndre Land kommune og Nordre Land kommune, med Nordre som vertskommune. Land barneverntjeneste er lokalisert i 3. etg i Rådhuset på Dokka. Kommunene må ha et godt barnevern, og en etablering av en felles barnevernstjeneste i Land er en god løsning for begge kommunen. Dette er et krevende område, og det er en styrke med et større fagmiljø. Kommunereform Kommunereform er et tema man ikke kommer unna i disse dager. Administrasjon og politikere gjennomførte i første kvartal en SWOT-analyse. Strengths Weaknesses Oppotunities Threats på norsk: styrker, svakheter, muligheter og trusler. Det som er utredet til nå er styrker, svakheter, muligheter og trusler ved å forbli egen kommune som i dag, eller ved å bli en stor/større kommune. Fokuset i analysene var kommunens fire hovedroller: Tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Dette var et utfordrende arbeid, for hvem kan egentlig spå fremtiden? Det er kommet mange innspill til nå i prosessen, men det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til hva reformen vil bety. Regjeringen forslag om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner, skal behandles i vår. Det er planlagt (og i skrivende stund gjennomført) en spørreundersøkelse blant innbyggere i Nordre og Søndre Land. I slutten av mai skal det arrangeres et felles utvidet formannskapsmøte for kommunene i Gjøvikregionen. Etter dette, skal hvert enkelt kommunestyre bestemme seg for om man vil utrede sammenslåing med en eller flere nabokommuner. 6

2 Oppsummering 2.1 Måloppnåelse Torpa barnehage gjennomførte brukerundersøkelse i mars, og resultatene viser framgang i forhold til fornøydhet med det fysiske miljøet ute. Brukerne er også mer fornøyd med barnehagens informasjon omkring enkeltbarnet. Resultatene viser en nedgang i forhold til hvordan foreldre er fornøyd med skolestartertilbudet. Dette kan ha sammenheng med en endring i ansvarsfordelingen mellom barnehage og skole i dette opplegget. Skolen har tatt over ansvaret for alle innskolingsdagene. Det vil bli en felles evaluering med skolen på dette. 2.2 Sykefravær Sykefraværet i første kvartal ligger på 9,6 %, dette er det laveste førstekvartal siden 2010. Korttidsfraværet er høgere enn tidligere, 2,8 %. Dette skyldes mye fravær på grunn av forkjølelse og influensa. En vesentlig faktor for at sykefraværet i Nordre Land kommune som helhet er redusert, er at den store enheten Omsorg og Rehabilitering har redusert sykefraværet sitt vesentlig. I 1. kvartal 2015 hadde enheten et fravær på 7,8 %. Korttidsfraværet var 2,6 %, mens langtidsfraværet var 5,2 %. I 1. kvartal 2014 var det totale fravær 16,2 %, altså en nedgang på 8,4 prosentpoeng. Det er særlig langtidsfraværet som er vesentlig redusert. I første kvartal 2014 var dette 13,1 %. Korttidsfraværet er også godt ned, og var 3,1 % i samme periode i 2014. Enheten har gjennom lang tid satt sykefravær øverst på dagsorden. Dette virker å ha gitt resultater. 2.3 Økonomi NAV varsler allerede etter første kvartal utsikter for et betydelig merforbruk også i 2015. I 2014 fikk enheten økt sine rammer med kr 1,2 mill. i forbindelse med halvårsrapporten. På tross av denne rammeøkningen, fikk enheten et merforbruk på kr 1,3 mill. i 2014. I et for 2015 ble rammene til NAV økt med kr 185.000,-. Utfordringene fra 2014 ser ut til å fortsette inn i 2015, og enheten antas derfor å kunne ende på et merforbruk i samme størrelsesorden som i 2014, ca. 2,5 mill. Et merforbruk på linje med fjoråret skyldes i hovedsak utbetalinger til økonomisk sosialhjelp. Kulturskolens opplever utfordringer i forhold til på fastlønn. Kulturskolen bruker nesten hele sitt på lønn, og basert på første kvartals lønnsutbetalinger ligger enheten av til et merforbruk på kr 200.000,-. Enheten vil iverksette tiltak for å forsøke å redusere merforbruket. Ut over disse enhetene er det flere enheter som varsler mulige utfordringer med å holde rammene, men hvor det foreløpig er usikkerhet knyttet til merforbruket. Det jobbes inn mot halvårsrapporten for å kartlegge dette videre og utrede mulige tiltak for å korrigere dette. På fellesområdet er det utsikter til lavere rammetilskudd som følge av at skatteinngangen for Norge totalt sett er lavere enn antatt. Hvis utviklingen i skatteinntektene fortsetter, vil det bety lavere inntekter til Nordre Land kommune via inntektsutjevningen i rammetilskuddet. 7

3 Enhetenes rapportering 3.1 Fellesinntekter og fellesutgifter Budsjett Regnskap sprosent Næring -10029000-136720,80 1,36 Skatt og rammetilskudd -348335000-91230475,09 26,19 Eiendomsskatt -35200000-16908783,91 48,04 Netto renter 1823000 1652853,64 90,67 Avdrag 15208000 3679053 24,19 Kompensasjonstilskudd -2900000-44859,00 1,55 Økonomistatus etter 1. kvartal er preget av at det er tidlig i året. Mange av de store inntekts- og utgiftsføringene på området er halvårlige og årlige transaksjoner. Skatt- og rammetilskudd er noe under. Statlig rammetilskudd ligger på 26,5 %, og er derfor noe under etter 3 terminer. Dette skyldes hovedsakelig lavere inntektsutjevning, som følge av at skatteinngangen i landet samlet sett er lavere enn ert. Skatteinngangen etter mars måned gir i følge KS sine beregninger, forventninger om en skattevekst i 2015 på 4,2 % for alle landets kommuner. I statset for 2015 ligger det inne et anslag på skatteveksten i 2015 på 5,6 %. Med redusert skattevekst på landsbasis, blir det redusert inntektsutjevning til kommunen. Hvor mye dette vil kunne utgjøre for Nordre Land sin del er for tidlig å anslå, men til halvårsrapporten er det forhåpninger om at det vil kunne foreligge en ny KS-prognosemodell som tar hensyn til den sviktende skatteinngangen. Da kan man beregne den mulige inntektssvikten for Nordre Land. Skatteinntektene er på 25,54 % av. Skatteinngangen er helt i tråd med skatteoppkreverens for 2015, men på grunn av forskjellige forfallstidspunkter på de ulike skatteartene, vil inngangen variere noe fra måned til måned. Og med det jevnt fordelte et som kommunen har, ligger skatteinntektene noe under dette, til tross for at inngangen er i tråd med et til skatteoppkreveren. På området pensjon er det i løpet av første kvartal ikke kommet noen endringer fra KLP eller Statens Pensjonskasse som gir andre økonomiske forutsetninger enn de som var kjent når et ble vedtatt. Det kommer en oppdatert beregning fra KLP i slutten av april måned, og eventuelle endringer på pensjonsområdet vil da være kjent til halvårsrapporten. Eiendomsskatten er fakturert for førstetermin. Basert på inntektene etter førstetermin, vil eiendomsskatteinntektene kunne bli noe lavere enn ert. Andre vesentlige poster er foreløpig i hovedsak i tråd med. 3.2 Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen ser ut til å gå i balanse rent messig. Lean-utrulling og internkontrollprosjekter følger fremdriftsplanen. Resultater i forhold til styringskort: Sentraladministrasjonen ligger an til å nå sine fastsatte mål i styringskortene. Det eneste å bemerke utover dette er at betalte fakturaer innen forfall ligger på 80,8 % for første kvartal. Sykefravær første kvartal er på 4,5 % fordelt på 2,1 % korttidsfravær og 2,4 % langtidsfravær. Samme tid i fjor var fraværet på 2,2 % fordelt på henholdsvis 0,6 % og 1,6 % kort- og langtidsfravær. På arbeidsplasser med 8

relativt få ansatte, slår sykefraværsdager uforholdsmessig høyt ut på fraværsprosenten. (Det er så vidt få ansatte at sykefravær slår veldig ut ved fravær). Budsjett Regnskap s% Økonomistatus 42 797 000 14 517 816 33,9 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Noe høy forbruksprosent skyldes i hovedsak at forsikringer og lisenser er betalt for hele året. Fastlønn ligger på 30,17 % noe som, korrigert for fonds- og prosjektfinansiering, er i henhold til. 3.3 Dokka barneskole Dokka barneskole har i perioden gjennomført tilsetting pedagoger for neste skoleår. Gode runder med intervju og gode kandidater å velge mellom. At et barn ble tatt fra oss og sendt til Afghanistan 13. februar, har også preget perioden. Resultater i forhold til styringskort: Elevundersøkelsen gjennomført høsten 2014 vitner om god trivsel og spesielt fornøydhet rundt vurdering og felles regler. Det er fortsatt stor grad av nærvær på Dokka barneskole. Totalt sykefravær i kvartalet ble 5,5 % fordelt på 2,7 % korttidsfravær og 2,8 % langtidsfravær. Verdiene for samme periode i fjor var totalt 4,7 %, hvorav 2,8 % korttidsfravær og 1,9 % langtidsfravær. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus 24 089 000 6 907 933 28,68 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Ser bra ut på nåværende tidspunkt. Mangler en del refusjon sykmeldte og betaling/utgift andre kommuner for kvartalet. Vil komme fram ved rapportering etter i 2. kvartal, da dette da vil være betalt/mottatt. 3.4 Torpa barne- og ungdomsskole Utviklingsarbeid med mål om å øke elevenes læringsutbytte har stort fokus på TBUS sammen med de andre grunnskolene i kommunen. Skolen er inne i siste halvår av samarbeidet med Veilederkorpset, og man ser at enheten har lært mye om å prioritere og ikke jobbe med for mange prosjekter samtidig. Skal man oppnå positive resultater, er det nødvendig å jobbe langsiktig. Vurdering for læring er fortsatt vårt hovedområde for utvikling på TBUS, og samtidig er man i startfasen i forhold til Ungdomstrinn for Utvikling (se www.udir.no ), der skal skolen ha hovedfokus på regning som grunnleggende ferdighet kombinert med vurdering for læring. Resultater i forhold til styringskort: 9

Det foreligger ingen nye måltall så langt dette året, bortsett fra sykefraværsstatistikk. Enheten har hatt et sykefravær på 8,5 %, derav 7,1 % langtidsfravær og 1,4 % korttidsfravær. Korttidsfraværet er innenfor målsettingen i styringskort. Det totale fraværet er betydelig lavere enn i samme kvartal i fjor, da enheten hadde et fravær på 11.3 %. Langtidsfraværet er ikke jobbrelatert, men skyldes hovedsakelig langvarig eller kronisk sykdom, samt noe som er svangerskapsrelatert. På bakgrunn av dette, har det ikke vært nødvendig med spesielle tiltak for å redusere sykefravær, bortsett fra ordinær oppfølging av de sykmeldte. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus 18 333 000 5 149 119 28,09 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Det ser ut til at TBUS holder seg innenfor ets rammer så langt. Fastlønn lærere ligger noe høyt, men her kommer det inn noe mer refusjon av sykepenger, samt refusjon fra staten i forbindelse med utdanning (Kompetanse for kvalitet). 3.5 Dokka ungdomsskole En liten nedgang i sykefravær fra forrige år, økonomisk i rute, god «HMS-dag» gjennomført. Resultater i forhold til styringskort: Resultatene fra elevundersøkelsen er klare. For skolen totalt sett er det gode tall, lite mobbing. Skoleporten rapporterer bare 10. trinns resultater. Årets 10. trinn har hatt framgang i løpet av tre år på så å si samtlige indikatorer. Allikevel er det her rapportert noen tilfeller av mobbing. Dette følges nå opp av trinnet og sosialfaglig veileder for å finne ut om det noe hold i disse resultatene på en anonym undersøkelse. Måltallet for mobbing er allikevel så lavt som 1,4, omtrent som på landsbasis. Det betyr allikevel ikke at skolen ikke skal ta tak i de tilfellene som rapporteres. Korttidsfraværet for kvartalet er på 2,7 %. Langtidsfraværet var på 9,9 %. Totalt sykefravær på 12,6 %. Tallene forrige år var 3,4 %, 10,6 % og totalt 13,9 %. Fraværet er i all hovedsak ikke jobbrelatert. Kronikere med periodevis sykdom gir utslag. Det har vært tett dialog med de ansatte, der motivasjonen er stor for å komme tilbake i jobb i størst mulig grad. Det forsøkes da å legge til rette i størst mulig grad slik at sykmeldingsgraden i første omgang kan reduseres. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus 14 599 000 3 835 645 26,27 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Noe høy forbruksprosent på lønn. Ansatte i skoleverket er ansatt 1/8-31/7. DUS går noe ned i elevtall til høsten og har ert med reduksjon i lønnsutgifter fra 1/8. Foreløpig ser det bra ut innenfor et. 10

3.6 Læringssenteret Nordre Land læringssenter jobber aktivt for å få bosatte flyktninger i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. Resultater i forhold til styringskort: De fleste målene i styringskortene ligger an til å bli nådd. Målet med størst usikkerhet knyttet til seg omhandler hvor mange deltakere på introduksjonsprogram som ved avsluttet program går over i ordinær utdanning eller i arbeid. For å nå målet arbeides det med opplæringen som deltakerne får, og samarbeid med næringslivet/kommunale enheter for at deltakere skal få praksis og gjennom dette ha mulighet for kontakt med aktuelle arbeidsplasser. Enheten gir opplæringen til alle innen en tre måneders periode og melder opp alle introduksjonsdeltakere til samfunnsfagprøve og norskprøve i tiden de er i program. Enheten har et korttidsfravær på 2,2 % og et langtidsfravær på 13,9 %. Dette er høyere enn samme kvartal i fjor. Det er lavere enn det som var ved fjorårets avslutning. Fraværet skyldes hovedsakelig at noen ansatte har fravær grunnet somatiske sykdommer. Det er dialog med de andre ansatte om muligheter og aktuelle tilpasninger for å kunne komme tilbake til arbeidsplassen. Dette lar seg imidlertid ikke løse ved hjelp av tilrettelegging på nåværende tidspunkt. Det er et mål at sykefraværet i løpet av året skal reduseres. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus 599 000,- 422 318,91 75,5 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Store deler av læringssenterets økonomi baserer seg på overførte midler ift flyktningearbeidet. Disse midlene blir kvartalsvis refundert. I henhold til enhetens erte enkeltposter er driften i rute. 3.7 Dokka barnehage Alle barnehageansatte ved enheten har gjennomgått opplæring i programmet «COS», - barns tilknytning. I tillegg har enheten akkurat startet opp med Lean. Resultater i forhold til styringskort: Det henvises til årsmeldingen for 2014, da det så langt ikke har skjedd noen endringer. Lean virker å kunne være et godt verktøy i forhold til å jobbe med målsettinger i styringskort. Sykefraværet 1. kvartaler på 12,6 %, hvorav 4,3 % er korttids- og 8,3 % er langtidsfravær. Årets fravær i denne perioden er 1,2 % lavere enn fjorårets. Sett i forhold til 2014 har langtidsfraværet sunket med 1,4 %, mens korttidsfraværet har økt med 0,2 %. Dette jobbes hele tiden med nærvær/fravær. Budsjett Regnskap s% 11

Økonomistatus 19 574 000 5 116 900,38 26,14 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Dersom ingen uforutsette hendelser oppstår og sykefraværet går noe ned, er enheten i rute i forhold til ramma. 3.8 Torpa barnehage Hvorfor er barnehage så viktig for barns utvikling? Svaret er at barnehagen er helt spesiell.. - Ser nesten alle barn mellom 1-5 år 8 timer hver dag - Møter alle foreldre to ganger daglig - Har en unik mulighet til å gjøre en forskjell for barna fordi hver enkelt hverdagssituasjon er en læringssituasjon. Om vi har kompetente ansatte! Andre instanser som har samme mulighet?? Tidlig innsats ja, takk! Resultater i forhold til styringskort: Torpa barnehage har gjennomført brukerundersøkelse mars 2015, og resultatene viser framgang i forhold til fornøydhet med det fysiske miljøet ute. Brukerne er også mer fornøyd med barnehagens informasjon omkring enkeltbarnet. Resultatene viser en nedgang i forhold til hvordan foreldre er fornøyd med skolestartertilbudet. Dette kan ha sammenheng med en endring i ansvarsfordelingen mellom barnehage og skole i dette opplegget. Skolen har tatt over ansvaret for alle innskolingsdagene. Det vil bli en felles evaluering med skolen på dette. Enheten har et sykefravær i første kvartal på 1,9 % korttidsfravær og 5,8 % langtidsfravær, totalt 7,7 %. Sammenlignet med 2014 har fraværet gått ned. Det er i løpet av 2014 jobbet kontinuerlig med tiltak i forhold til ansattes nærvær, og det er en mulig årsak til nedgangen. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus 9 499 000,00 2 815 867,90 29,64 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Torpa barnehage «kjører med bremsene på» i forhold til økonomisk ramme, og håper med igangsatte tiltak at driften kan holdes innenfor økonomisk ramme for 2015. Det er imidlertid en forutsetning at bl. a det lave sykefraværet stabiliseres. 3.9 Nordsinni barnehage Barns beste i fokus med kompetanseheving innen Trygghetssirkel og LEAN opplæring. Dette vil gi bedre struktur på barnas dager i barnehagen, og se bedre barns behov. 12

Resultater i forhold til styringskort: Fortsatt fokus på gode opplevelser for barna og samarbeid rundt de med foreldre og fagpersoner. Uteliv og godt opplegg for skolestartere fremmes videre. Kvartalets sykefravær er totalt 16,8 %, fordelt på 15,2 % langtidsfravær og 1,6 % korttidsfravær. Dette er økning i langtidsfravær fra i fjor, på grunn av flere med helsemessige vansker på lang og kort sikt i begge avdelinger. Det arbeides både fra lege/andre med ulike treningsopplegg og på sikt vil fraværet reduseres. Oppfølging fra leder gis, og det sees på varierte løsninger for jobboppgaver og tilpasning videre for flere for videre arbeid. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus 5 604 000 1 335 859 23,84 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Styrer mot balanse. Utgifter ekstra til kompetanseheving og Lean for personalet. Nøktern drift utøves. 3.10 Kultur Det har vært full drift og normal aktivitet på kulturenheten første kvartal 2015. Resultater i forhold til styringskort: Det er ikke gjennomført innbygger-, bruker- eller medarbeiderundersøkelser så langt i 2015. Det er så langt ingenting som tyder på at enhetens mål for 2015 ikke vil bli nådd. Kulturenheten har hatt et sykefravær på 17,1 % 1. kvartal 2015, noe som er høyt og vesentlig høyere enn 1. kvartal 2014. Korttidsfraværet var på 1,6 %, mens langtidsfraværet var på 15,5 %. Enheten er liten og har få ansatte, og litt fravær gir derfor stort utslag. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å begrense fraværet. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus 7 720 000 1 675 224 21,7 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Ingen vesentlige avvik er registret så langt i 2015. Det er pr. 1. april 2015 ingenting som tyder på at kulturenheten ikke skal holde seg innenfor ert ramme året sett under ett. 3.11 NAV NAV har fått tildelt 8 KVP plasser for 2015. Enheten har i 1. kvartal hatt stabilt 7 plasser og det forventes snarlig å komme opp i 8 plasser. 13

Kostratall for 2014 viser at brukere går noe lengre på sosialhjelp. Dette ser ut til å vedvare også i 1. kvartal 2015. Årsaken kan være begrensninger på tiltak og aktivitetsplasser. Totalt sykefravær på enheten er 3,0 % i første kvartal. Alt fraværet er korttidsfravær. Enhetsleder anser ikke sykefraværet som bekymringsfullt. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus 6 521 000 2 342 280 35,92 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Enheten har et betydelig overforbruk 1. kvartal 2015. (10,91 %). Dette overforbruket skyldes i hovedsak økonomisk sosialhjelp generelt (54,90 %). Bidrag til livsopphold (69,92 %) og bidrag til boutgifter (33 %) er i hovedsak årsak til overskridelsene. Flyktninger er en gruppe som er vanskelig å formidle til ordinært arbeid pga språkvansker. Økonomisk sosialhjelp blir derfor eneste inntekssikring etter fullført introduksjonsprogram. Mangel på tiltaksplasser/avklaring gjør også at enkelte brukere går noe lengre på vedtak etter Lov om sosiale tjenester. Boligprisene, spesielt i Dokka området har hatt en jevn økning de senere årene. Dette gjør at boutgiftene blir større enn ert. Enhetsleder ser det som svært urealistisk at enheten skal klare å overholde årets ut i fra ovennevnte utfordringer. Et samarbeid med ASVO vedrørende avklaringsplasser vil sannsynligvis begrense utgiftene innen bidrag til livsopphold og gi enkelte brukere større mulighet for å komme ut i ordinært arbeid eller utdanning. 3.12 Kulturskolen Det har vært at halvår med mange aktiviteter. Den største forestillingen var dansernes «Showtime» i februar. Skolekorpsene er mer aktive enn tidligere, og dette har gjort kulturskolens blåseelever bedre. Resultater i forhold til styringskort: Barnekorene har lavere oppslutning enn ønskelig, særlig i Torpa. Fra høsten flyttes koret i Torpa fra fredager til tirsdager. Det tror vi vil gi flere sangere. Det er for øvrig god oppslutning om de andre tilbudene i kulturskolen, og det er for tiden ingen ledige elevplasser. Langtidsfraværet i perioden var på 8,5 % og enheten hadde ikke korttidsfravær. Enheten er liten, så litt fravær gir høyt prosentvis fravær. Sykemeldte følges opp etter gjeldende rutiner. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus 2 485 000 1 010 628 40,67 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: 14

Høy forbruksprosent nå, skyldes blant annet at brukerbetalinger og refusjoner ikke er inntektsført for første kvartal 2015. Kulturskolen vil ha noe messig utfordring på lønnssiden. To mulig tiltak er å prøve å redusere merforbruket er å øke inntjeningen på gruppetimene til høsten, samt å redusere sangpedagogstillingen fra 61 til 30 % fra oktober. 3.13 Familie og helse Familie og Helse har hatt et kvartal som har hatt hovedfokus på sammenslåing med Søndre Land, og hadde fra 1. mars etablert Land Barneverntjeneste med kontorer på Dokka. Det har vært og er en krevende prosess der mye arbeid gjenstår, men den fysiske lokaliseringen og de ulike teamene er på plass. Barnevernleder er under rekruttering og vil være på plass om kort tid. Resultater i forhold til styringskort: Det har vært jobbet med mye med praktisk gjennomføring av sammenslåing dette kvartalet. Enheten holder på å lage en utviklingsplan som skal skrives og være i tråd med styringskortene, som skal være ferdig innen utgangen av 2015. Her vil en del arbeid bli satt på vent i påvente av at ny enhetsleder skal rekrutteres. Status her er uklart. Korttidsfraværet i enheten var på 2,7 % og langtidsfraværet var 9,2 %. Det var en influensaepidemi i januar, som førte til at mange var borte fra jobb og korttidsfraværet ble høyt. Langtidsfraværet er også mye høyere enn vanlig, men skyldes blant annet en del langtidssykemeldinger i barnevernet som kommer fra Søndre Land, samt langtidssykemeldinger i avdeling for fysio og ergoterapi. Dette er en avdeling som normalt har lite sykefravær, og fraværet er ikke er arbeidsplass relatert Det jobbes kontinuerlig med å redusere sykefraværet og barnevernet har blant annet ekstern veileder inne på person og på saksarbeid. Budsjett Regnskap s % Økonomistatus 39 745 000 15 586 483 36,7 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Alle avdelingene i Familie og Helse har god økonomikontroll og styring innenfor sitt. Det som er særlig vanskelig å rapportere på nå etter første kvartal, er barnevern. Dette skyldes sammenslåingen, da det er vanskelig å forutse konsekvensene det har på et for barnevern. De har pr nå et forbruk på 46,13 %, noe som vil bli endret etter at refusjonskrav til Søndre Land er sendt ut. Det ligger an til et merkbart merforbruk innenfor barneverntiltak, spesielt i Søndre Land. Denne utviklingen vil bli fulgt tett frem mot halvårsrapporten. 3.14 Omsorg og rehabilitering Enhet Omsorg og Rehabilitering har lagt bak seg et meget godt kvartal. Det er god kontroll over økonomien samtidig som sykefraværet fortsetter å stabilisere seg på et historisk lavt nivå. Sykefraværet er mer enn halvert på 1 år. Den nye langtidsavdelingen har åpnet halve avdelingen. Resten av avdelingen vil stå klar i 2. kvartal. Korsvold Omsorgssenter er nå nede på 24 beboere totalt (samsvarer med mål). Det er i tillegg stor reduksjon i antallet uønsket hendelser på Soltun etter at de flyttet inn i nye lokaler. 15

Resultater i forhold til styringskort: Enhet Omsorg og Rehabilitering ligger etter 1. kvartal an til å nå de mål enheten har satt. Økonomisk ligger enheten an til balanse (eventuelt et lite underforbruk), i forhold til sykefravær er målene så langt overoppfylt. Antall avvik er også fallende. 1. kvartal er totale fravær på 7,8 %. Korttidsfraværet er 2,6 %, mens langtidsfraværet er 5,2 %. 1. kvartal 2014 var totalt fravær 16,2 % (korttids 3,1 %, langtids 13,1 %). Det er vanskelig å gi kun en forklaring på hvorfor fraværet har mer enn halvert seg sammenlignet med 1. kvartal i fjor. Fravær er sammensatt og det er også en reduksjon. Enheten har gjennom lang tid satt sykefravær øverst på dagsorden. Avdelingslederne jobber mye mer aktivt ut mot ansatte i forhold til sykdom, og bruker alle møteplasser til å snakke om sykefravær, i tillegg har LEAN blitt innført i alle avdelinger, samtidig som enheten har hatt et godt samarbeid med HMS rådgiver. Enheten har også brukt sykefravær mer aktivt i forhold til ny ansettelser og økte stilinger. Summen av disse punktene (ledelse LEAN HMS rådgiver Bruk av statistikk) er nok grunnen til reduksjonen i sykefravær. For 1. kvartal sine tall er ikke et «blaff». Sykefraværet i enhet OR fra 1. juni 2014 til 1. april 2015 (siste 10 måneder) viser et samlet fravær på 8,4 %. Enheten fortsetter å jobbe aktivt med de samme metodene som er brukt, og har som mål å ligge stabilt under 10 % (jamfør Utviklingsplan 2015 2019). Budsjett Regnskap s% Økonomistatus 90 641 000 23 908 206 26,38 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Enhet har etter 1. kvartal kontroll på økonomien. Måltallet på 1. kvartal er 27 %. Enheten ligger etter 1. kvartal på 26,38 %. Det reelle tallet etter 1. kvartal er ca. 25,5 % (mangler brukerbetaling sykehjem for mars). For enhet OR er sommermånedene spesielt kostnadsdrivende, så en buffer på 1,5 2 % er viktig å opparbeide før sommeren. I forbindelse med etableringen av den nye langtidsavdeling på Landmo, skal Omsorg og rehabilitering spare kr 4 mill. via reduksjoner i hjemmetjeneste og på Soltun. Ny langtidsavdeling har vært noe forsinket i oppstart, så alle innsparinger er ikke tatt enda. Soltun har et forbruk etter 1. kvartal på 27,49 % så her er en nesten i mål (2 millioner). Hjemmetjenesten Dokka ligger på 27,17 % så her er også innsparingene i rute. Hjemmetjenesten Torpa ligger på 29,43 %. Torpa skal være den avdelingen som tar mest av hjemmetjenestens innsparing på 2 millioner. Avdelingen kom ikke i gang med kutt før i slutten av 1. kvartal. Det er reduksjon i antall beboere og ferdigstilling av sprinkelanlegg som skal forsvare kuttene. Antall beboere kom ned på målet (24 personer) i slutten av 1. kvartal. Sprinkelanlegg står ferdig 1. april 2015. Så i 2. kvartal 2015 vil en begynne å se reduksjon i forbruket til hjemmetjenesten Torpa. Etter 1. kvartal 2014 lå enheten på 28 %. Det reelle tallet etter at inntekter var tatt med var på 26,1 %. Tallene for 2015 viser dermed at enheten ligger nesten 1 % lavere på forbruk i 2015 sammenlignet med 2014. Omsorg og rehabilitering ligger an til balanse også i 2015. 3.15 Samhandlingsreformen Budsjett Regnskap s% 16

39991 Utskrivningsklare pasienter 497 000 0 0 Kommunens medfinansiering av spesialisthelsetjenesten ble borte fra 1.1.2015. Kapitlet om samhandlingsreformen dreier seg derfor nå kun om betaling for utskrivningsklare pasienter. Denne posten er ert med kr 497.000,-, noe som tilsvarende 113 betalte «overliggerdøgn» på sykehus. Nordre Land kommune har i første kvartal 2015 klart å tilby faglig forsvarlige omsorgstilbud til alle sine innbyggere og har derfor ikke seg nødt til å benytte seg muligheten for å betale for tilbud enten ved sykehuset eller ved andre private opptreningsinstitusjoner. 3.16 Tilrettelagte tjenester De første tre måneden av gått fort for enheten. Det jobbes med analyser av tjenestene og arbeidet med utviklingsplan har startet. Etter at en avdelingsleder har gått over i annen stilling i kommunen, blir ledergruppen igjen fulltallig fra 1. april. Resultater i forhold til styringskort: Arbeidet med å utvikle og forbedre fagsystemene for å sikre gode tjenester har fortsatt. Samarbeid med demenskoordinator i kommunen har gitt gode resultater i forhold til å veilede og trygge ansatte innenfor et fagområde de ikke har erfaring med, og for å sikre gode tjenester. Enheten har store utfordringer i forhold til sykefravær. Sykefraværet har økt ytterligere til totalt 14,4 %, med 3,6 % korttidsfravær og 10,8 % langtidsfravær. Sammenlignet med 1. kvartal 2014 hadde enheten sykefravær på henholdsvis 2,8 % korttidsfravær og 8,8 % langtidsfravær. Forklaringene er sammensatte når det gjelder sykefravær og statistikken inneholder en stor del ikke arbeidsrelatert fravær. Kroniske plager og smerter i rygg, nakke og armer er gjentagende. En bolig med sammenhengende høyt fravær har søkt tilretteleggingstilskudd for å ha en hel dag med fokus på forflytning og hjelpemidler. Alle ansatte, ergoterapeut, VBHT og LEAN veiledere deltar denne dagen, og ulike LEAN-verktøy skal brukes. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus 40 855 000 12 940 948 31,68 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Ved å fordele forventet refusjon for ressurskrevende tjenester gjennom hele året, ligger enheten på en forbruksprosent på 27 etter 1. kvartal. Behandling og oppfølging av alvorlig sykdom framover for å sikre gode nok tjenester, vil gi enheten økte kostnader. Dette sammen med nye søknader om tjenester vil gi enheten utgifter utover. 17

3.17 Teknisk drift og eiendom Teknisk Drift og Eiendom har hatt en god start på året. Driften går som normalt og det leveres gode tjenester. Flere prosjekter er i gang, og andre er under planlegging og skal gjennomføres i løpet av året. Det er stor aktivitet og fortsatt stort arbeidspress på prosjekt og tiltakssiden. Enheten opprettholder god kvalitet i forhold til styringskortene, og ligger godt an til å nå målene. Sykefraværet i første kvartal var på 2,5 % korttidsfravær og 4,4 % langtidsfravær. Til sammen 6,9 %. Det er lavere enn samme kvartal i fjor, og fjoråret totalt. Enheten jobber kontinuerlig med sykefraværsoppfølging, i samarbeid med HMS-rådgiver og NAV. Økonomistatus Budsjett Regnskap s% Drift (44-området) - kostnader 56 265 000 14 635 845 26,0 % Drift (44-området) inntekter -12 994 000-4 769 686 36,7 % Drift (44-området) - totalt 43 271 000 9 866 159 22,8 % Selvkost (45-området) - kostnader 22 397 405 4 500 247 20,1 % Selvkost (45-området) - inntekter -27 655 405-12 749 716 46,1 % Selvkost (45-området) totalt -5 258 000-8 249 468 156,9 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Enheten har så langt ingen vesentlige avvik fra, og det synes som om enheten skal komme i mål innen vedtatte rammer. 3.18 Plan og næring Arealplaner: Kommuneplanens arealdel: Forslag til ny høring på kommuneplanens arealdel forventes å komme til behandling i mai 2015. Kommunedelplanene i Synnfjellet: Det gjenstår fremdeles arbeid for å komme fram til et omforent forslag til fellestiltak i Synnfjell Øst. Vann og avløpsrapport for Synnfjell Øst er under arbeid og skal være ferdig i midten av april. Deretter gjenstår arbeidet med plankart og plandokumenter. Høringsutkast forventes å være klart før sommeren. Byggesak: 18

Det er innført tiltak for å reduserer saksbehandlingstiden gjennom en LEAN prosess. Dette omfatter blant annet nye hjemmesider og tiltak for å gjøre arbeidshverdagen mer effektiv. Enheten har et totalt sykefravær i første kvartal på 6,5 %, fordelt på 5,2 % langtidsfravær og 1,3 % korttidsfravær. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus 5 236 000 2 306 393 44,05 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Gebyrinngangen hittil i år har vært lav innen oppmåling og byggesak. Gebyrinngangen på oppmåling vil øke ettersom målesesongen kommer i gang og sakene ferdigstilles. Det er usikkerhet knyttet til om antall innkomne saker samsvarer med anslaget. Innenfor byggesak har det vært mindre saksmengde hittil i år. Dette kan skyldes at mange venter på nye byggeregler fra 1/7-2015. Regjeringen har varslet forenklinger som innebærer at flere mindre byggetiltak kan gjennomføres uten søknad. Forutsetningene er blant annet at tiltakene ikke er i strid med gjeldende arealplaner. Det legges opp til at kommunene skal utføre flere tilsyn og bruke overtredelsesgebyr der det er bygd ulovlig. Hvordan dette vil slå ut på kommunens gebyrinntekter er foreløpig vanskelig å anslå. 19

4 Finans Finansmarkedet har vært relativt stabilt i første kvartal 2015. Den viktigste hendelsen i denne perioden har var rentemøtet 19. mars der Norges Bank bestemte å holde styringsrenten uendret på 1,25 %. De fleste hadde forventet et rentekutt på 0,25 % -poeng på dette møtet, mye på grunn av rentekutt hos Norges handelspartnere. Det ansees nå som sannsynlig at det vil komme et kutt ved ett av de neste møtene, enten 7. mai eller 18. juni. Første renteheving forventes om to år. Etter rentemøtet steg de korte rentene noe, mens lange fastrenter ble lite påvirket. Aksjemarkedet har hatt en god utvikling så langt i 2015. Oslo Børs steg 7,5 % i første kvartal. Olje/oljeservice og sjømat har svekket seg, mens tungvektere som Statoil, DnB og særlig Telenor dro opp. I slutten av mars måned nådde Oslo Børs igjen «all time high». Den gamle rekorden var fra 24. juni 2014. For Nordre Land kommune har 1. kvartal 2015 betydd få endringer på finansområdet. Rentene på innlån er i all hovedsak uendret i perioden. Det er ikke foretatt låneopptak så langt i 2015. Nordre Land kommune sin portefølje som er plassert i markedet, har i førte kvartal 2015 hatt en avkastning på 2,09 %. På grunn av lave renter gir plasseringene i obligasjonsfond og pengemarkedsfond lav avkastning, mens aksjemarkedet har levert gode resultater med en avkastning på 8,56 %. 20

5 Investeringer I 1. kvartalsrapporten rapporteres det på de prosjektene hvor det har vært økonomisk bevegelser i første kvartal og alle prosjektene som har fått bevilgning i opprinnelig for 2015. Før sommeren vil det komme opp en sak med reering av ubrukte bevilgninger gitt tidligere år. Førts da er listen over investeringsprosjekter for 2015 komplett. Prosjekt nummer Prosjektnavn Prosjektets totale ramme tidligere år Opprinnelig 2015 Revidert 2015 2015 totalt Restbevilgning 01210 Utvidelse tomtefelt Elverom 8700000 685869,03 0 0 2065653,20 2751522,23 5948477,77 K-113/11 oppr 200.000 + K-100/12 oppr 2.500.000 + K-73/13 oppr 6.000.000. Prosjektet omfatter: Omregulering og utvidelse av tomtefeltet ved Elverom med 28 nye tomter. Fremdrift: Opparbeidelse av feltet pågår. Forventes ferdigstilt august 2015. Økonomi: Løses innenfor ramme. 01217 Elektronisk låsesystem Landmo 450 000 0,00 0 0 20 385,45 20 385,45 429 614,55 K-113/11 oppr 450.000. Prosjektet omfatter: Elektronisk låsesystem på Landmo, for bedre adgangskontroll og sikkerhet. Fremdrift: Under montering sammen med rehabilitering av gamle Soltun. Økonomi: Forutsettes løst innenfor ramme. Vurdering: Måloppnåelse fullt ut realistisk 01225 Utredning og prosjektering Riisby renseanlegg 4600000 164888,62 0 0 38196,10 203084,72 4396915,28 K-113/11 oppr 100.000+K-100/12 oppr 500.000. Prosjektet omfatter: Prosjektering og utredninger for renovering eller tilknytning til ledningsnett for Riisby renseanlegg 21

Fremdrift: Renovering av Riisby RA er valgt. Prosjektering pågår. Forventes byggestart i 2015. Økonomi: Løses innenfor ramme. Vurdering: Måloppnåelse realistisk. Prosjekt nummer 01228 K-113/11 oppr 1.000.000. Prosjektets totale ramme tidligere år Opprinnelig 2015 Revidert 2015 2015 totalt Restbevilgning Prosjektnavn Klausulering/offentlig godkjent vannverk 1000000 228522,80 0 0 515,20 229038,00 770962,00 Prosjektet omfatter: Klausulering av nedslagsfelt til Dokka vannverk, og forbedringer for formell godkjenning av vannverket. Fremdrift: Dialog med berørte grunneiere er etablert, men prosjektet er forsinket pga kapasitet. Økonomi: Løses innenfor ramme. Vurdering: Måloppnåelse fullt ut realistisk, men har dratt ut i tid. 01229 Renovering Torpa vannverk 3 600 000 2 365 093,26 0 0 483 485,73 2 848 578,99 751 421,01 K-113/11 oppr 1.500.000 + K-100/12 oppr 2.100.000. Prosjektet omfatter: Renovering av Torpa vannverk. Fremdrift: Anbud valgt, bygget er satt opp og mye teknisk utstyr er på plass. Bygging av styringstavle pågår. Økonomi: Tilbud på styringstavle/pls en del dyrere enn forutsatt. Vil være behov for utvidet finansiering. Vurdering: Måloppnåelse realistisk på kvalitet, men ikke på økonomi. 01239 Utkjøp festetomter 5 800 000 5 720 531,00 0 0 27 162,00 5 747 693,00 52 307,00 K-sak 47/12 5.800.000. Prosjektet omfatter: Utkjøp av festetomter i Landmo-området og området rundt skolene på Dokka og Øygardsjordet. Fremdrift: Utført. Økonomi: Avregning vil bli foretatt etter endelig oppmåling. 22

Prosjekt nummer Prosjektnavn Prosjektets totale ramme tidligere år Opprinnelig 2015 Revidert 2015 2015 totalt Restbevilgning 01303 Fornyelse terminalserver, sikker sone 458 000 394 656,25 0 0 681,25 395 337,50 62 662,50 K-sak 100/12 oppr 458.000. Prosjektet omfatter: Teknisk plattform for databrukere tilknyttet sikker sone er utdatert og tilfredsstiller ikke databrukernes behov. Fremdrift: Løsningen er på plass og kun justeringer/tilpasninger gjenstår. Økonomi: Løses innenfor ramme. Vurdering: Løsningen er satt i produksjon og kun justeringer/tilpasninger gjenstår. 01305 Sikker utskrift 493 000 70 955,63 0 0 1 028,10 71 983,73 421 016,27 K-sak 100/12 oppr 343.000+K-sak 73/13 oppr 150.000. Prosjektet omfatter: Sikring av utskrifter med sensitive opplysninger. Fremdrift: Prosjektet har stått på vent pga. innføring av adgangssystem på Landmo. Prosjektet gjennopptas i mai. Økonomi: Det jobbes ut i fra at økonomisk ramme er tilstrekkelig. Vurdering: Ferdigstilles i løpet av 2015. 01307 ROS-tiltak 3 300 000 594 489,00 800 000 800 000 0,00 594 489,00 2 705 511,00 K-sak 100/12 oppr 2.500.000+K-sak 112/14 oppr 800.000. Prosjektet omfatter: Innkjøp og installasjon av nødstrømsaggregat for Landmo og Rådhuset, samt tilrettelegging for nødstrømsaggregat ved prioriterte el-anlegg i bygningsmassen. Fremdrift: Kontrakt er inngått. Levering og montering våren/sommeren 2015. Korsvold planlegges i 2015. Økonomi: Løses innenfor ramme. Vurdering: Måloppnåelse realistisk. 01313 Energimerking av kommunale bygg 750 000 0,00 250 000 250 000 0,00 0,00 750 000,00 K-sak 100/12 oppr 250.000+K-sak 73/13 oppr 250.000+K-sak 112/14 oppr 250.000. Prosjektet omfatter: Lovpålagt energimerking av kommunale bygg. Fremdrift: Oppstart i 2015. Prosessen vil pågå i anslagsvis 3 år. Forsinket pga. kapasitet. 23

Økonomi: Løses innenfor ramme. Prosjekt nummer Prosjektnavn Prosjektets totale ramme tidligere år Opprinnelig 2015 Revidert 2015 2015 totalt Restbevilgning 01323 Fortau Lyngvegen 900 000 837 930,83 0 0 61 142,72 899 073,55 926,45 K-sak 100/12 oppr 900.000. Prosjektet omfatter: Opparbeide fortau langs Lyngvegen Fremdrift: Ferdigstilt høst 2014, siste faktura betalt i 2015. Økonomi: Forutsettes løst innenfor ramme, inkl. tilskudd. 01339 Utomhus skoleområdet Torpa 702 000 548 598,50 150 000 150 000 0,00 548 598,50 153 401,50 K-sak 100/12 oppr 200 000+150.000 fra 01314+202 000 i spillemidler, bruttobevilgning 552.000+K-sak 112/14 oppr kr 150.000. Prosjektet omfatter: Opprustning av uteområdet ved skolen i Torpa. Fremdrift: Planlagte tiltak ferdigstilt i 2014. Ett tiltak gjenstår i 2015. Økonomi: Løses innenfor ramme. 01402 Ombygging LOS 7 400 000 5 653 767,87 200 000 200 000 1 270 107,20 4 326 875,07 3 073 124,93 Inntekter i prosjektet: -2 597 000,00 Netto i prosjektet: -1 326 892,80 K-sak 73/13 7 200 000+K-sak 112/4 oppr 200.000. Prosjektet omfatter: Ombygging av LOS til institusjonsplasser og nye lokaler til hjemmetjenesten. Fremdrift: Ferdigstilt og innflyttet før jul. Nye lokaler til hjemmetjenesten gjenstår, og tildeles eget prosjektnummer. Økonomi: Løses innenfor ramme. Noe ekstra kostnader påløpt ved bl.a. sprinkling, byggteknisk, elektrisk. Tilskudd fra Husbanken har kommet inn. 24

Prosjekt nummer 01404 K-sak 73/13 2.000.000. Prosjektets totale ramme tidligere år Opprinnelig 2015 Revidert 2015 2015 totalt Restbevilgning Prosjektnavn Sprinkleranlegg Korsvold, prosjektering og gjennomføring 2000000 53504,01 0 0 1754218,00 1807722,01 192277,99 Prosjektet omfatter: Prosjektering og etablering av sprinkleranlegg på Korsvold Fremdrift: Ferdig montert. Økonomi: Løses innenfor ramme. Vil få tilskudd fra Husbanken. 01418 Flomsikring 850000 357560,50 0 0 1389,92 358950,42 491049,58 K-sak 41/14 850.000. Prosjektet omfatter: Egenandel til NVE for flomsikring i tre bekker, samt konsulentkostnader of flomsikringstiltak i Tonvollbekken. Fremdrift: Sikring i Tonvollbekken og Kvernsvebekken er gjort. Øvrige tiltak gjenstår. Økonomi: Løses innenfor ramme. 01450 K-sak 73/13 2.500.000. Opprustningsplan for kommunale veger 2500000 1752014,97 0 0 501493,60 2253508,57 246491,43 Prosjektet omfatter: Investerings og opprustingstiltak av kommunale veier ihht plan. Fremdrift: Gjennomført tiltak innen asfaltering, sikring av veg, og ny skilting. Økonomi: Løses innenfor ramme. Enkeltprosjekter føres på eget prosjektnummer fra 01451 og utover. Underprosjekter: 01452 Ny skilting og merking kommunal veg 642858,59 17292,35 660150,94 01453 Sikring Veståsvegen 128895,71 113520,00 242415,71 25