De vanskelige overgangene Foredrag på Landskonferansen 2018 for fylkeskommunale råd for likestilling for funksjonshemmede Sveinung Legard Hamar 13.09.2018
Forskningsstatus Sammenfatning av forskning fra Norge om manglende overganger fra utdanning til arbeid, og virkninger av tiltak. Kunnskapsoversikten «De vanskelige overgangene», AFI 2013 + oppdatering på nye studier publisert etter 2013.
To «ønskelige» overganger Videregående skole Arbeid Videregående skole Høyere utdanning Arbeid
Generelt om forskningen Mange beskrivelser av problemet, og kvalitative studier. Mye forskning på tiltak, men da på implementeringen av disse og lite på effekten av dem. Det finnes effektevalueringer av tiltak for å redusere for å redusere frafall eller øke sysselsetting av unge generelt, men lite for unge med nedsatt funksjonsevne.
Er overgangene et spesielt problem?
Ja, mange faller fra i overgangsfasen Sysselsettingsnivå i befolkningen generelt og i befolkningen med funksjonsnedsettelser 15-39 år. 2011. Prosent. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Unge i alt Unge med funksjonsnedsettelser 84% 51% 54% 44% 15-24 år 25-39 år Kilde: Statistisk sentralbyrå, Arbeidskraftsundersøkelsen
Ja, vanskelige overganger fører til dårligere arbeidslivstilknytning Sammenlikning av unge med nedsatt funksjonsevne som synes det var lett og vanskelig å komme i jobb når det gjelder lønn, jobbtilfredshet og arbeidstid. Prosent. 100% 90% 80% 70% 72% 60% 50% 40% 30% 43% 52% 29% Lett å komme i jobb Vanskelig å komme i jobb 20% 10% 11% 18% 0% Inntekt over 300 000 kroner Fornøyd med nåværende stilling Jobber mindre enn 20 timer per uke Kilde: Legard 2012
Hvor stort problem, og for hvem? Sannsynlighet for å være i jobb etter endt utdanning. Unge med nedsatt funksjonsevne. Person med videregående utdannelse, psykisk lidelse og opplevelse av store begrensninger i hverdagen: Person med videregående utdannelse, multiple funksjonsnedsettelser, opplevelse av store begrensninger i hverdagen og sykdomsperioder i overgangsfasen: 87 % 12 % Kilde: Legard 2012
Variasjoner i sysselsetting (svensk SSB) Omtrent som personer uten funksjonsnedsettelse (70 82 prosent sysselsatt): Astma, allergi, psoriasis, diabetes, hørselstap, døvhet Noe lavere sysselsettingsrate (60 69 prosent): nedsatt syn, dysleksi, mage/tarmsykdom Klart lavere sysselsettingsrate (45 59 prosent): bevegelseshemming, epilepsi, hjerte/karsykdom, talevansker Svært lav sysselsettingsrate (< 45 prosent): utviklingshemming, psykiske vansker, lungesykdom Kilde: Tøssebro 2012
Fysisk funksjonsnedsettelse
Forskjeller i utdanningsnivå Barn født 1965-1985. Høyeste fullførte utdanning i 2010. Andel for utvalg med og uten fysiske funksjonsnedsettelser. Unge med fysiske funksjonsnedsettelser Tilfeldig utvalg av aldersgruppen ellers Grunnskole 64 % 17 % Videregående 22 % 44 % Universitet/høgskole 1-4 år 11 % 31 % Universitet/høgskole 4- år 3 % 10 % Kilde: Finnvold 2013
Variasjoner i sysselsettingsgrad Sysselsettingsraten blant rullestolbrukere er på 23 prosent. Personer som oppgir at de har vansker med å gå i trapp, gå en tur på 5 minutt i raskt tempo og/eller bruker forflytningshjelpemiddel, har en sysselsettingsrate på under 30 prosent. Personer med sansevansker har en sysselsetting nært gjennomsnittet av alle med funksjonsnedsettelse. Hørselshemmede har noe høyere sysselsettingsrate. Synshemmede har trolig sysselsettingsrate under gjennomsnittet av alle med funksjonsnedsettelse. Kilde: Econ 2003, Molden m.fl. 2009
Kognitiv funksjonsnedsettelse
Forskjeller i utdanningsnivå Kilde: Tøssebro og Wendelborg 2009
Forskjeller i sysselsettingsgrad Kilde: Tøssebro og Wendelborg 2009
Hovedaktivitet blant «utviklingshemmede» Aktivitet Varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet Andel 34,6% 3,2% Arbeid med bistand 2,9% Uten tiltak 11,7% Bruker av kommunalt dagtilbud 47,6% Kilde: Reinertsen 2012
Ulike typer overgangsproblemer og behov KKKKKKKKKKKKKKKKKKK KKKKKKKKKKKKKKKKKKK KKKKKKKKKKKKKKKKKKK KKKKKKKKKKKKKKKKKKK KKKKKKKKKKKKKK Generelle hindringer som møter personer med nedsatt funksjonsevne -også i overgangsfasen. KKKKKKKKKKKK KKKKKKKKKKK Generelle hindringer + spesifikk overgangsproblematikk knyttet til tjenester og tiltak.
Problembeskrivelsen i forskningen Generelle problemer Spesielle overgangsproblemer Manglende tilrettelegging i ordinær undervisning, leder til bruk av spesialundervisning som gir lite faglig og sosialt utbytte. Mangel på tilrettelegging i høyere utdanning og vanskeligheter med å organisere egne studier. Mangel på tilpasninger i arbeidslivet og diskriminerende holdninger. Knapphet på rådgivning og støtte i overgangsfasen. Negative og stereotypiske holdninger i hjelpeapparatet, standardiserte hjelpetiltak, sen og mangelfull levering av tjenester. Lite eller ingen kontakt mellom videregående skole, NAV og høyere utdanningsinstitusjoner. Koordineringsproblemer mellom kommuner knyttet til nødvendige tjenester og bortfall av visse rettigheter i overgangsfasen.
Hva gjøres og hvor godt fungerer det?
Tre hovedtyper av tiltak Generelle tiltak: Fokus på inkludering og nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Brobyggingstiltak: Tiltak rettet inn mot spesielle grupper eller enkeltpersoner for å skape gode overganger. Redningstiltak: Tiltak rettet inn mot de som ikke har klart overgangen.
Generelle tiltak Lovgivning for å sikre lik rett til utdanning og arbeid (opplæringslov, lov om universiteter og høgskoler, arbeidsmiljølov, diskriminerings- og tilgjengelighetslov, plan- og bygningslov). Økte ressurser for å inkludere unge med nedsatt funksjonsevne i ordinær undervisning. Studiefinansieringsordning for studenter med nedsatt funksjonsevne. Avtale om inkluderende arbeidsliv som forplikter partene i arbeidslivet til å forhindre sykefravær og rekruttere flere med nedsatt funksjonsevne.
Virker de generelle tiltakene? Utdanningsnivået blant personer med nedsatt funksjonsevne øker (i likhet med befolkningen ellers). Ingen økning i sysselsettingsnivået blant (hverken unge eller gamle) med nedsatt funksjonsevne, på tross av en historisk høykonjunktur.
Brobyggingstiltak Videregående skoler jobber (men i varierende grad) med å hjelpe elever med funksjonsnedsettelser i overgangen til jobb, videre utdanning eller annen aktivitet. Egen opptaksordning «på særskilte vilkår» til universitetet og høgskoler. Informasjon om tilrettelegging fra rådgivningsenheter på universitet og høgskoler. Koordinerende enheter (habiliteringstjeneste) i kommunene som kan hjelpe til med å sikre kontinuitet i tjenestetilbud ved flytting eller ny livssituasjon. Rekrutteringsordning, som traineeordning i staten for unge med nedsatt funksjonsevne. En del forsøksvirksomhet når det gjelder samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsog velferdsetaten (NAV).
Virker brobyggingstiltakene? Vanskelig å vurdere effekt av disse tiltakene. Forsøkene er begrenset i omfang, og tiltakene varierer fra sted til sted, og er til en viss del personavhengige. Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og NAV er ikke systematisk. Manglende informasjon om tilrettelegging og brudd i tjenestetilbud er problembeskrivelser som stadig går igjen i spørre- og intervjuundersøkelser. Traineeordningene har vært vellykkede, men gjøres i liten skala.
Redningstiltak Arbeidspraksis og opplæring/utdanning er de vanligste tiltakene fra arbeids- og velferdsetatens (NAV) til unge med «nedsatt arbeidsevne». Jobbstrategi for unge med nedsatt funksjonsevne med fokus på mentorer på arbeidsplassen, økt bruk av tilretteleggingstilskudd, personlig assistanse på arbeidsplassen og tilretteleggingsgarantier.
Virker redningstiltakene? Arbeidspraksis og utdanning har tidligere vist seg å være de mest effektive tiltakene for personer med «nedsatt arbeidsevne» generelt. 37 til 47 prosent av unge med «nedsatt arbeidsevne» får jobb etter tiltakene. 36 prosent går over på uføretrygd. Vanskelig å avgjøre hvor mange her som har «nedsatt funksjonsevne». Effekten av Jobbstrategien er ennå ikke evaluert, men foreløpige resultater viser at mentorer er populært og antall tilretteleggingsgarantier har økt. Samtidig har ikke tilskudd til tilrettelegging eller personlige assistenter økt. Redningstiltak kan gjøre det vanskeligere å komme i jobb, som for eksempel innelåsning i tiltak, demotivasjon, og negative signaleffekter overfor arbeidsgivere.
Likevel
«Tiltak» kan lette overgangen fra VGS til arbeid VGS opplæring og trening i arbeidspraksis. Tidlig planlegging av overgangsprosessen. Sterk involvering av foreldre og sosialt nettverk. Egne arbeidsplasser, spesielt sammensatte oppgaver. Kilde: NAKU, Olsen 2006
«Tiltak» for å lette overgang til høyere utdanning Tidlig planlegging av overgangen, spesielt med hensyn til eventuelle tjenester som må på plass i en ny kommune. Overføring av informasjon om tilretteleggingsbehov og kontakt med tilretteleggingsenhet ved studiested. Økonomisk støtte til utdanning som reduserer risiko. Informasjon om eventuelt opptak på særskilt grunnlag.
«Tiltak» for å lette overgang fra høyere utdanning til arbeid «Åpninger» på arbeidsmarkedet, som for eksempel traineeprogrammene. Mulighet til å få arbeidserfaring under studieløpet. Tilpasset arbeidspraksis i studier hvor det er relevant. God informasjon om tilretteleggingsmuligheter og kunnskap om ressurser som kan utløses i forbindelse med en eventuell ansettelse.