Rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne på ordinær måte Delmål 2 i IA-avtalen

Transkript

1 NOVEMBER 13, 2015 Rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne på ordinær måte Delmål 2 i IA-avtalen

2 Om prosjektets organisering Prosjektledelse: Spekter Prosjekteier/styringsgruppe: Det partssammensatte utvalget for IA-avtalen i Spekter-området (LO, YS, UNIO, SAN, Akademikerne) Med i prosjektgruppa: Unge funksjonshemmede, NAV Følgeforskning: AFI v/ingjebjørg Skarpaas og Helge Svare

3 Utgangspunkt Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (SSB) er det mange personer med redusert funksjonsevne som ønsker å jobbe

4 Spørsmål Hva skal til for at flere av disse kan komme i jobb på «vanlig måte» via åpne stillingsutlysninger og rekrutteringsprosedyrer? Fire Spekter-virksomheter ble med på prosjektet. 130 stillinger ble utlyst i prosjektperioden. Alle stillingene ble lagt ut på jobbressurs.no i tillegg til de vanlige kanalene Alle utlysningstekstene oppfordret spesielt personer med nedsatt funksjonsevne til å søke («forsterket» utlysning).

5 AFIs følgeforskningsoppgave Følge prosessen fra stillingsutlysning til ansettelse Mål: Økt forståelse for hvilke mekanismer som virker inn når personer med redusert funksjonsevne søker jobb på «vanlig måte» Barrierer? Suksesskriterier?

6 Resultat - rekruttering Til ca 130 ordinære stillinger i prosjektperioden ( ) kom det 4 identifiserte søkere fra målgruppa 1 ble kalt inn til intervju og 0 ble ansatt.

7 Spørsmål Hvorfor kom det ikke flere søkere? Eller: Om det var søkere fra målgruppa som ikke ble identifisert hvorfor lot de seg ikke identifisere?

8 Questback generelt om jobbsøkererfaringer Sendt ut som weblink via Unge funksjonshemmede til deres medlemsorganisasjoner (32) Medlemsorganisasjonene ble oppfordret til å sende videre til sine medlemmer 2 medlemsorganisasjoner responderte positivt 792 medlemmer mottok weblinken. Svar fra 60 respondenter fra målgruppa Kan ikke brukes til å trekke konklusjoner Utgangspunkt for mulige forklaringer/hypoteser som må undersøkes i videre forskning.

9 Hvorfor ikke flere søkere fra målgruppa Det kan ha vært søkere fra målgruppa som ikke ble registrert. Quest: Bare en av fem opplyser om egen funksjonsnedsettelse når de søker jobb Rundt halvparten: frykter diskriminering i en åpen rekrutteringsprosess tror ikke de har like gode sjanser som andre med samme faglige kvalifikasjoner «regner med at arbeidsgiver uansett ikke vil ha en person med min type funksjonsnedsettelse» Tror ikke på «forsterket» utlysning: «Det er bare noe de skriver»

10 For høy stillingsprosent eller manglende fleksibilitet? Det ble bare utlyst 100 % stillinger AKU: Ca 60 % sier funksjonshemmingen begrenser hvor mye de kan jobbe (arbeidstid pr dag eller uke) Quest: ca halvparten sier de har behov for tilrettelegging i form av: fleksibel arbeidstid jobbe for «halv maskin» i perioder ta noen ekstra pauser i løpet av dagen tilpasset arbeidsmengde Det store flertallet ønsker 80 % stilling

11 Hemmet av tidligere negative jobberfaringer? Fire av ti: «tidligere negative erfaringer med jobbsøking gjør at jeg kvier meg for å søke jobb på nytt» Eksempler på negative erfaringer: manglende tilrettelegging fra NAV og det øvrige hjelpeapparatet gjorde arbeidsdagen vanskelig, til tross for en positiv innstilling til nødvendig tilrettelegging hos arbeidsgiver (ca 40 %) har opplevd erting og negative slengbemerkninger på grunn av funksjonsnedsettelsen (ca 30 %) (kilde: quest)

12 Dobbeltkommunikasjon i utlysningene? man søker etter folk som har «sterk gjennomføringsevne», «stor kapasitet», samtidig som man oppfordrer funksjonshemmede til å søke.

13 Spørsmål for videre forskning I hvilken grad bidrar normen om 100% stilling til å holde personer med nedsatt funksjonsevne utenfor arbeidslivet? I hvilken grad bidrar mangelen på fleksibilitet ift arbeidsinnsats til å holde personer med nedsatt funksjonsevne utenfor arbeidslivet? Bidrar kravene til individuell egnethet i stillingsannonser til å skremme personer med nedsatt funksjonsevne til å søke? Opplever personer med nedsatt funksjonsevne mer trakassering i arbeidslivet? I hvor stor grad er dette en «jobb-barriere»? Hvilken betydning har mangelfull bistand fra hjelpeapparatet?