Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser Drangedal 5. april 2018
2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1 4 250 Folketallet i Drangedal har endret seg lite siden 2000. 4 200 4 175 4 150 4 209 4 164 Men nedgang i 2017. 4 100 4 098 4 105 4 050 4 000 Folketallet i Drangedal.
120 118,2 115 Drangedal Men det er vekst andre steder. 110 Norge Telemark 105 105,1 100 98,3 95 90 2018K1 2017K2 2016K3 2015K4 2015K1 2014K2 2013K3 2012K4 2012K1 2011K2 2010K3 2009K4 2009K1 2008K2 2007K3 2006K4 2006K1 2005K2 2004K3 2003K4 2003K1 2002K2 2001K3 2000K4 2000K1 Folketallet i Drangedal, Telemark og Norge indeksert.
80 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting innenlands Nettoinnvandring Nettoinnflytting Drangedal har fødselsunderskudd. Vekselsvis netto inn- og utflytting innenlands. Innvandring har begrenset befolkningsnedgangen. 60 40 20 0-20 -40-60 -80-100 -120 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Befolkningsendringer i Drangedal siden 2000 i 12-måneders perioder, dekomponert, målt hvert kvartal.
Fødselsoverskudd Nettoinnvandring 80 60 Nettoinnflytting innenlands Nettoinnflytting Drangedal har ikke hatt spesielt stor innvandring, heller lavere enn gjennomsnittet. 40 20 0-20 -40-60 -80 Landet har -100-120 fødselsoverskudd. -140 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Relative befolkningsendringer i Drangedal siden 2000 i 12-måneders perioder, dekomponert, målt hvert kvartal.
Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Innflytting til Norge Sentralisering og arbeidsplassvekst hos naboer + + Drangedals nettoflytting Bostedsattraktivitet Næringsattraktivitet
80 Nasjonalt bidrag 60 Når innvandringen til Norge er høy, øker også innvandringen til Drangedal. 40 20 0 10 12 17 21 35 38 33 36 39 39 33 31 24 21 17 Men nå er innvandringen synkende. -20-40 -60 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for flytting i Drangedal.
80 Nasjonalt bidrag Sentralisering 60 Det sentraliserende flyttemønsteret er en ulempe for Drangedal Sentraliseringen koster omtrent 12 innbyggere per år. 40 20 0-20 -40 35 38 33 36 39 39 33 31 10 12 17 21 24 21 17-9 -10-10 -10-10 -10-11 -11-11 -11-11 -12-12 -12-12 -60 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for flytting i Drangedal.
80 Nasjonalt bidrag Sentralisering Nabovekst Arbeid Forventet Arbeidsplassveksten i egen kommune påvirker flyttetallene. 60 40 20 Også arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til har betydning. 0-20 -40 Svak arbeidsplassvekst i Kragerø og Grenland er en ulempe for Drangedal. -60 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for flytting i Drangedal. 2014 2015 2016 2017
80 Nasjonalt bidrag Sentralisering Nabovekst Arbeid Nettoflytting Forventet Faktisk flytting avviker ofte fra den forventede. Avviket er et mål for bostedsattraktiviteten. 60 40 20 0-20 -40-60 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for flytting i Drangedal.
Drangedal har hatt positiv bostedsattraktivitet i noen år, negativ i andre. 80 60 40 20 Nasjonalt bidrag Sentralisering Nabovekst Arbeid Attraktivitet Nettoflytting Forventet 0-20 -40-60 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for flytting i Drangedal.
422 386 382 340 320 285 283 278 272 228 226 214 170 156 129 120 95 9 Struktur Arbeid Bostedsattraktivitet Drangedal har hatt positiv bostedsattraktivitet i den siste tiårsperioden. Drangedal trenger god arbeidsplassvekst og høy bostedsattraktivitet for at folketallet skal vokse. Bø Nissedal Notodden Fyresdal Tinn Drangedal Seljord Kragerø Skien Porsgrunn Vinje Nome Tokke Sauherad Hjartdal Kviteseid Bamble Siljan 1,4-10 0 10 20 Drivkrefter for nettoflytting og bostedsattraktivitet i kommunene i Telemark i perioden 2008-2017.
Arbeidsplasser
1 400 Offentlig Privat 1 200 Små endringer i antall arbeidsplasser de siste ti årene. Vekst i offentlig, nedgang i næringsliv. 1 000 800 600 400 200 678 641 655 709 676 682 672 730 735 749 732 700 667 671 655 689 658 666 551 563 550 548 557 530 522 481 505 483 489 470 447 471 518 502 485 491 0 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Drangedal.
105 100 Sammenliknet med resten av landet har antall arbeidsplasser i Drangedal hatt ti prosentpoeng svakere vekst. 95 90 85 Offentlig Privat 90,6 89,9 80 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utvikling i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100.
Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Nasjonal vekst Bransjestruktur og befolkningsvekst + + Drangedals arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet Bostedsattraktivitet
-14.8-13.0-12.2-11.5-9.8-9.4-8.9-8.9-8.0-7.8-7.6-6.3-5.6-5.4-3.1-2.5-1.2 3.9 Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Bø Drangedal er forventet å få nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet fordi: Skien Porsgrunn Notodden Vinje Kragerø Seljord Drangedal -5,4-3,1 0,9 Nissedal Bransjestrukturen er ugunstig. Mange arbeidsplasser i bransjer med nedgang. Kviteseid Tinn Bamble Sauherad Hjartdal Fyresdal Tokke Befolkningsveksten er lavere enn gjennomsnittet. Nome Siljan -20-15 -10-5 0 5 Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden 2008-2017. Tallet til venstre for navnet angir forventet arbeidsplassvekst i næringslivet i perioden.
Nasjonalt bidrag Nasjonalt bidrag Den nasjonale veksten i næringslivet varierer mye med konjunkturene. 40 30 20 10 I figuren ser vi hvilken vekst det ville blitt i Drangedal hvis veksten var som gjennomsnittet for Norge. 0-10 -20-30 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt.
Bransjesammensettingen får betydning for veksten i næringslivet. I Drangedal har denne effekten vært negativ. Befolkningsveksten påvirker også næringslivsveksten. Har også vært negativ. 40 30 20 10 0-10 Befolkningseffekt Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Forventet arbeidsplassvekst Forventet vekst i næringslivet i Drangedal her vært negativ siden 2009. -20-30 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt.
40 Befolkningseffekt Nasjonalt bidrag Forventet arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst Den faktiske veksten i næringslivet avviker ofte fra den forventede. Avviket er et mål for næringsattraktivitet. 30 20 10 0-10 -20-30 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt.
40 Næringsattraktivitet Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst Befolkningseffekt Nasjonalt bidrag Forventet arbeidsplassvekst Drangedal har hatt høy og positiv næringsattraktivitet i noen av årene. Bedre enn forventet etter 2013. 30 20 10 0-10 -20-30 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt.
Struktur Næringsattraktivitet Hjartdal 33,9 Vinje 10,6 Drangedal har hatt positiv næringsattraktivitet de siste ti årene. (så vidt). Siljan Nissedal Bø Drangedal Tinn Seljord - 0,7-1,0 10,2 8,6 4,7 0,2 Tokke - 1,1 Sauherad - 1,3 Nome - 2,1 Skien - 2,4 Kviteseid - 8,2 Kragerø - 8,5 Porsgrunn - 9,2 Bamble - 9,9 Notodden - 10,5 Fyresdal - 10,9-40 -20 0 20 40 Forventet vekst og næringsattraktivitet i kommunene i Telemark i perioden 2008-2017. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i
Bostedsattraktivitet 20 Drangedal var en attraktiv kommune for både bosetting og næringsliv i de ti årene 2008-2017. Lav vekst skyldes strukturelle forhold uten for kommunen. 15 10 5 0-5 -10-15 [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] Men det er klart et potensial for enda sterkere attraktivitet. -20-60 -40-20 0 20 40 60 Næringsattraktivitet Bosteds- og næringsattraktivitet til kommunene i Telemark i perioden 2008-2017.
Framtidsutsikter for Drangedal
Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Nasjonal vekst Strukturell utvikling + + Attraktivitet Drangedals vekst
Nasjonal vekst 1,2 Innvandringen til Norge stuper 1,0 0,8 0,99 0,95 0,6 0,4 0,40 0,2 0,0 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Nasjonal vekst 1,2 Faktisk SSB 4M Innvandringen til Norge stuper, langt mer enn forventet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Nasjonal vekst 1,2 Innvandringen til Norge stuper, Kan være på vei ned mot 0,2 prosent, slik det var «normalt» tidligere. 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Fruktbarheten til norske kvinner er på vei ned. Har vært synkende siden 2009. Kan synke ned til 1,5 som er normalt i Vest-Europa 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2000 2002 2004 Lav SSBs 4M Faktisk 1,98 1,71 1,66 1,50 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Fruktbarheten i Norge
2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 2010K4 2011K4 2012K4 2013K4 2014K4 2015K4 2016K4 2017K4 64 000 Fødte 62 000 61 992 Det ble født 61 992 barn i Norge i 2009. I 2017 ble det født 56 637. 2 260 færre enn i 2016. 60 000 58 000 56 000 54 000 52 000 58 897 56 637 50 000
Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Nasjonal vekst Veksten i Norge blir lavere: Lavere innvandring Lavere fruktbarhet Lavere arbeidsplassvekst Strukturell utvikling + + Fortsatt sentralisering Attraktivitet Drangedal må bli mer attraktiv for å unngå befolkningsnedgang Drangedals vekst
2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 4 300 4 200 Drangedal ligger an til å få nedgang i befolkningen. 4 100 4 000 3 900 3 800 Høy nasjonal vekst Lav nasjonal vekst Faktisk 4 097 3 892 3 700 3 600 3 500 Scenarier for befolkningsvekst i Drangedal med normal attraktivitet.
Steder får ofte ikke vekst som forventet: Noen steder får høyere innflytting og befolkningsvekst enn lokalisering og arbeidsplassvekst tilsier. De er attraktive som bosted. Noen steder har høyere vekst i næringslivet enn forventet. Det er attraktive for næringsliv.
Bostedsattraktivitet 4,0 3,0 2,0 1,0 Attraktive for bosetting, men ikke for næringsliv Attraktive for både bosetting og næringsliv 0,0-1,0-2,0-3,0 Ikke attraktiv for næringsliv eller bosetting Attraktive for næringsliv, men ikke for bosetting -4,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet
Bostedsattraktivitet 20 Drangedal kan få en bedre utvikling dersom de skaper høyere attraktivitet for næringsliv og bosetting. 15 10 5 0-5 -10 [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] -15-20 -60-40 -20 0 20 40 60 Næringsattraktivitet Bosteds- og næringsattraktivitet til kommunene i Buskerud i perioden 2007-2016.
Bostedsattraktivitet 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5 [CELLEOMRÅDE ] [CELLEOMRÅDE ] [CELLEOMRÅDE ] [CELLEOMRÅDE ] -1,0-1,5-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Næringsattraktivitet
4 600 Dersom veksten i Norge blir lav, vil Drangedal likevel kunne få vekst i befolkningen med høy attraktivitet. Men da må Drangedal være attraktiv både for bosetting og næringsliv. 4 400 4 200 4 000 3 800 3 600 3 400 3 200 3 000 2000 2002 2004 2006 4 436 4 280 4 148 3 892 Høy attraktivitet 3 637 Lav attraktivitet Normal 4M Faktisk 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Scenarier for befolkningsvekst i Drangedal med lav nasjonal vekst.
600 541 Drangedal vil sannsynligvis få nedgang i antall barn i skolealder. 500 400 Scenario 1 496 493 436 404 356 300 Scenario 2 Nedgangen kan bli sterk dersom kommunen har lav attraktivitet. 200 100 Scenario 3 Scenario 4 Faktisk 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Scenarier for antall barn 6-15 år i Drangedal.
1. Ønsker Drangedal å påvirke veksten i kommunen i positiv retning? 2. Hva er Drangedals ambisjoner når det gjelder vekst? 3. Er det viktig å ha vekst i næringslivet, eller er det nok å ha vekst i befolkning?
Hvordan skape attraktivitet? For bosetting og næringsliv
Hvordan skape attraktivitet? Gjennom endringer, nyskaping og forbedringer Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Areal og bygninger Tilrettelegge attraktive arealer for boliger, næringsvirksomhet, handel. Stimulere til bygging av boliger og attraktive næringsbygg. Næringshager. Ameniteter Skape nye attraksjoner, tilbud, forbedre kommunal service, bedre tjenester til næringslivet, aktiviteter og kultur, kafeer og møteplasser, liv i sentrum, Omdømme Skape et positivt bilde av stedet, bli vurdert som et sted å flytte til, et sted å besøke, et sted å etablere bedrift. Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, samarbeidsånd og tillit, optimisme, risikovilje, investeringslyst, interesse for å være med å utvikle stedet
Hvordan skape attraktivitet? Ulike attraktivitetsfaktorer og tiltak for ulike attraktivitetsdimensjoner: Bosted, Besøk og Bedrift Areal og bygninger Bosted Besøk Bedrift Boligtomter, arealer og boliger Overnatting, hytter og hyttetomter Næringsareal og næringsbygg Ameniteter Gode kommunale tjenester, fritidstilbud. Attraksjoner og aktiviteter, kultur. Gode transportløsninger. Omdømme Omdømme som bosted Omdømme for besøk, destinasjonsmarkedsføring Omdømme som næringssted Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, åpenhet, optimisme Gjestfrihet, service. Risikovilje og vilje til vekst, optimisme Innovasjonsevne
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha -faktor
Hvordan skape attraktivitet? Bosted Besøk Bedrift Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Stedlig kultur og identitet Hvordan skape en utviklings- og endringskultur? Hvordan mobilisere alle aktører til innsats for å øke attraktiviteten?
Tillitskart Politikere Kommunen Ansatte Fylkeskommunen Nabokommuner Besøkende Frivillig sektor Næringslivet Stedsidentitet Optimisme
Samlet attraktivitet 2013-2017 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 y = 1,1206x + 0,5968 R² = 0,2924-4,0-2,00-1,00 0,00 1,00 2,00 Samlet tillitsnivå 2017 Kommuner med et høyt nivå av tillit er mer attraktive
Tillitskart Drangedal Politikere +0,39 Radetiketter Gjennomsnitt Avvik Integritet Det er godt samsvar mellom hva som sies og hva som gjøres i det politiske miljø i kommunen 4,5 0,36 Politikerne i kommunen hever seg over snever partipolitikk når det er snakk om viktige samfunnsmål 5,2 1,11 Sentrale politikere i kommunen lar ikke egen prestisje gå foran fellesskapets interesser 4,9 1,05 Integritet Totalt 4,9 0,84 Kompetanse Politikerne har god kompetanse på næringsutvikling 3,8 0,10 Politikerne i kommunen er generelt dyktige 4,5 0,34 Politikerne i kommunen har god kompetanse på samfunnsutvikling 4,2 0,06 Kompetanse Totalt 4,2 0,16 Velvilje Politikerne har klare mål om vekst i næringslivet 4,3 0,02 Politikerne har stor interesse for næringsutvikling 4,5 0,04 Velvilje Totalt 4,4 0,03 Totalsum 4,5 0,39 Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik
Tillitskart Drangedal Politikere +0,39 Kommunen Ansatte +0,10 Radetiketter Gjennomsnitt Avvik Integritet Kommunens ansatte er stort sett ryddige og ærlige 5,3 0,29 Integritet Totalt 5,3 0,29 Kompetanse Kommunens ansatte er generelt dyktige 5,2 0,32 Kommunens ansatte har god forståelse for næringsutvikling 4,3 0,24 Kommunens ansatte har god kompetanse på samfunnsutvikling 4,3-0,03 Kompetanse Totalt 4,6 0,18 Velvilje Kommunens ansatte er generelt positivt innstilt til næringslivet 4,6-0,11 Kommunens ansatte ønsker å gjøre en god jobb 5,1-0,16 Velvilje Totalt 4,9-0,12 Totalsum 4,8 0,10 Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik
Tillitskart Drangedal Politikere +0,39 +0,16 +0,30 Kommunen Ansatte +0,10 Gode tillitsforhold internt i kommunen. De ansatte er nesten like positiv til politikerne som politikerne selv. Politikerne har høy tillit til de ansatte. Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik
Tillitskart Drangedal Politikere +0,39 +0,16 +0,30 Kommunen Ansatte +0,10 Radetiketter Gjennomsnitt Avvik Integritet Bedriftene i kommunen er generelt ærlige og redelige 4,7-0,05 Integritet Totalt 4,7-0,05 Kompetanse Mange bedriftsledere har god forståelse for samfunnsutvikling 4,2-0,31 Vi har generelt mange dyktige bedrifter i kommunen 4,5-0,36 Kompetanse Totalt 4,4-0,33 Velvilje Bedriftene -0,23 i kommunen er stort sett bare opptatt av egen profitt 3,2-0,36 Bedriftene i kommunen samarbeider godt med hverandre 4,1-0,10 Mange bedriftsledere er opptatt av at bedriften skal bidra positivt i lokalsamfunnet 4,4-0,24 Velvilje Totalt 3,9-0,24 Totalsum 4,2-0,23 Næringslivet Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik
-0,04 +0,06 Tillitskart Drangedal Politikere +0,39 +0,16 +0,30 Kommunen Ansatte +0,10 Næringslivet -0,23 Middels tillitsforhold mellom kommune og næringsliv. Kan sikkert forbedres. Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik
-0,04 +0,06 Tillitskart Drangedal Politikere +0,39 +0,16 +0,30 Kommunen Ansatte +0,10-0,02-0,02 Stedsidentitet -0,23 Optimisme Radetiketter Gjennomsnitt Avvik Identitet Jeg er stolt av kommunen jeg representerer 4,8-0,09 Jeg opplever at det kan være en del usunn patriotisme og drakamp mellom ulike bygdesentra/deler av kommunen 3,0 0,00 Næringslivet Jeg snakker positivt om kommunen når jeg er utenfor kommunen 5,3 0,07 Identitet Totalt 4,4-0,02 Optimisme Jeg tror det nytter å påvirke utviklingen i kommunen 4,8 0,02 Jeg tror framtiden ser positiv ut for kommunen 4,4-0,22 Kommunen min er preget av høy grad av tillit 4,3 0,14 Optimisme Totalt 4,5-0,02 Totalsum 4,4-0,02 Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik
-0,04 +0,06 Tillitskart Drangedal Politikere +0,39 +0,16 +0,30 Kommunen Ansatte +0,10 +0,16-0,00 Fylkeskommunen Nabokommuner -0,02-0,02 Stedsidentitet Optimisme Næringslivet -0,23-0,11 +0,34 Frivillig sektor Besøkende Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik
Veldig gode tillitsforhold internt i kommunen Tilliten mellom kommune og næringsliv er middels kan derfor forbedres Næringslivet har lav selvtillit og lite samfunnsengasjement Identitet og optimisme kan bli bedre Drakamper mellom ulike deler av kommunen oppfattes som et problem kan kommunen bli mer forent?
Hvem skal være med i arbeidet for å skape bostedsattraktivitet? Kommunen. Frivillig sektor. Boligbyggere og utviklere. Sentrumsutvikling. Hvordan skal disse arbeide sammen for å skape bostedsattraktivitet de neste ti årene? Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Hvem skal være med i arbeidet for å skape bedriftsattraktivitet? Kommunen. Næringsforening. Enkeltbedrifter. Hvordan skal disse arbeide sammen for å skape bedriftsattraktivitet de neste ti årene? Hvem skal være med i arbeidet for å skape besøksattraktivitet? Kommunen. Hyttebyggere og utviklere. Sentrumsutvikling. Hvordan skal disse arbeide sammen for å skape besøksattraktivitet de neste ti årene? 55
For å skape bosted- besøk og bedriftsattraktivitet: 1. Hvilke aktører og personer skal være med å skape attraktivitet? 2. Hvordan få disse til å arbeide sammen for å skape attraktivitet de neste ti årene? 3. Hvordan holde liv i prosessen og engasjementet varmt i de neste ti årene? 4. Er det noen grep som kan settes inn i 2018?
Lykke til! Knut Vareide