Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune

Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Grøt skole i Holtålen kommune Vurderingsområde: Elevsamtalen og foreldresamtalen Dato: 19.22.oktober, 2009 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 OM SKOLEN... 5 3 VURDERINGSOMRÅDE... 6 4 VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE... 7 5 DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET... 9 6 TIDSBRUK... 9 7 METODER... 10 8 SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET... 11 9 SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER... 13 10 IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE... 16 11 RAPPORTERING TIL SKOLEEIER... 17 12 VEDLEGG... 18 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 2/26

1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2 1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 3/26

Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 4/26

2 Om skolen Visjon: Vi lærer for livet. Grøt skole er ramma for en læringsarena der læringsmiljøet preges av lærelyst, samarbeid, nytenkning, respekt og inkludering. De voksne er faglige oppdaterte, nærværende, fordomsfrie, åpne og tydelige. Elevene er aktive og lærevillige, trygge og omsorgsfulle, glade og optimistiske. Fakta: Grøt skole er en grendaskole for 1.7.trinn, med 27 elever. Elevtallet er synkende. 6 lærere er fordelt på 4,8 årsverk pluss rektor som har 40% undervisning og 60% administrasjon. I tillegg har skolen barne og ungdomsarbeider i 50% samt lærling. Skolen ble bygd i 1956, og er senere påbygd i flere faser, med gymsal, bibliotek og småskoleavdeling. Elevene på småskoletrinnet har 4 dagers uke, dvs. fri på onsdagene. For å fylle opp det fastsatte timetallet, går de i tillegg 4 onsdager i løpet av skoleåret. 5.7. trinn har fri annenhver onsdag. Skoledagen starter 8:30 og varer til 14:30. Den organiseres med 3 arbeidsøkter á 90 minutter og 2 pauser på 45 minutter, som inkluderer to måltider, hver på 15 minutter. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 5/26

3 Vurderingsområde Grøt skole har bedt om vurdering på følgende område: Elevsamtalen og foreldresamtalen. Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Individuelle samtaler med den enkelte elev, med elev og foreldre, og med foreldre uten elev til stede, oppleves som viktige redskaper for å kunne følge opp den enkelte elev best mulig i skolen. Slike samtaler er en forutsetning for å kunne tilpasse opplæringen til eleven, og veilede eleven både faglig og i forhold til sosial kompetanse. Samtalene kan være en naturlig arena for vurderingsarbeidet i forhold til den enkelte elev, og den gir muligheter for elevens egen medvirkning i opplæringa. Å trekke foreldrene mer aktivt med i både læringsarbeidet og oppfølgningen i forhold til den enkelte elevs atferd vurderes å være nødvendig. Dette for at vi skal lykkes med å nå de målsettinger som både ligger lokalt (Utviklingsmål for skolene i Holtålen og Virksomhetsplan for Grøt skole) og nasjonalt (Kunnskapsløftet). Grøt skole erkjenner at dette er et redskap vi kan utnytte bedre enn vi gjør i dag, og ønsker å utvikle oss til å bli virkelig gode på dette området. I virksomhetsplanen for Grøt skole forplikter vi oss bl.a. til å ha fokus på tilpasset opplæring, den enkelte elevs læringsutbytte samt å bidra til videre utvikling av god praksis ved skolen gjennom bl.a. foreldremedvirkning. Vi ønsker å utvikle systemet med elevsamtaler, samt å trekke foreldrene mer med i arbeidet med den enkelte elev, både ifht. Faglig utvikling og elevens atferd. Vi ønsker derfor å bli vurdert på dette området, slik at vi får et best mulig utgangspunkt for å jobbe fram et godt system og en enda bedre praksis på området elevsamtaler og foreldresamtaler. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 6/26

4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 7/26

Glansbilde: Elevsamtalen og foreldresamtalen Kriterium Elevsamtalen stimulerer til utvikling og læring både faglig og sosialt Opplæringsloven 23 Forskrift til opplæringsloven 31 og 33 Og 34a Forslag til ny forskrift 32, 311, 312, 313 og 315 Elevsamtalen gir elevene faglig og relevant tilbakemelding om hvordan eleven står i forhold til kompetansemål/læringsmål Opplæringsloven 23 Forskrift til opplæringsloven 31 og 33 Forslag til ny forskrift 32, 311, 313 og 316 De foresatte er kjent med skolen sitt opplegg for vurdering og får informasjon om hvor eleven står i forhold til kompetansemål/læringsmål Forskrift til opplæringsloven 32 Forslag til ny forskrift 39, Tegn på god praksis elevsamtalen motiverer eleven i læringsarbeidet elevsamtalen gir tilbakemelding om framgang og er et grunnlag for tilpasning eleven får være med på å påvirke innholdet i elevsamtalen og vurdere eget arbeid elevsamtalen tar opp sosial utvikling, orden og oppførsel Lærerne gir tilbakemeldinger om hvor elevene står i forhold til kompetansemålene Tilbakemeldingen gir råd om hvordan eleven kan heve kompetansen sin Vurderingene blir fulgt opp Lærerne dokumenterer den enkelte eleven sin faglige utvikling Lærerne benytter kunnskap om eleven sitt faglige ståsted til planlegging av undervisningen Foreldresamtalen er planlagt og strukturert og dokumenteres de foresatte opplever utviklingssamtalen som nyttig de foresatte opplever god dialog om barnets faglige og sosiale utvikling og hvordan de lærer de foresatte vet hva barnet kan i forhold til mål i kunnskapsløftet og hva barnet skal gjøre for å komme videre Skolen er en lærende organisasjon Opplæringsloven 11 og 1310 Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Skolen har system for gjennomføring av underveisvurdering/elevsamtaler og foreldresamtalen og sikrer dokumentasjon Skolen vurderer jevnlig praksisen sin på elevvurdering Ledelsen legger til rette for at underveisvurdering/elevsamtaler kan gjennomføres Skolen har et system for oppfølging av resultater på lokal og nasjonal kartlegging Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 8/26

5 Deltakere i vurderingsarbeidet Eksterne deltakere Ingrid Selbæk Sonja Næss Laila H.Bragstad Våre informanter har vært elever på alle trinn foreldrekontakter lærere ledelse v/rektor I denne vurderingen har vi valgt å ta med alle elever og lærere, samt foreldrekontakter for alle trinn. Dette for å sikre bred representasjon fra alle berørte parter. 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Februar 09 Informasjon ut til kommunene/skolene Regionen Mai 09 Melde inn vurderingsområde Rektor Juni 09 Overlevering av dokumentasjon Regionen Juni 09 Valg av vurderere Regionen Uke 26 Kontakt med skolen framdriftsplan Vurderere Uke 25 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 38 Godkjenning av glansbilde Rektor Uke 39 Utarbeidelse av skjema, påstand, intervjuguide, observasjonsskjema etc Vurderere Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 9/26

Uke 41 Utfylling og returnering av påstandskjema Rektor Uke 42 Skissere innhold for vurderingsuka Vurderere Uke 42 Skolen lager en plan for vurderingsuka Rektor Uke 43 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurderere Uke 45 Tilbakemelding til vurdererne Rektor Mai 2010 Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Rektor 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av påstandsskjema Bruk av samtaleguider Observasjon Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 10/26

8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Elevsamtalen stimulerer til utvikling og læring både faglig og sosialt. Tegn: elevsamtalen motiverer eleven i læringsarbeidet elevsamtalen tar opp sosial utvikling, orden og oppførsel Hva vi så: I Elevundersøkelsen for 20072009 svarer de aller fleste elevene at slike samtaler er nyttige. I samtale med elevene kommer det også fram at de føler de kan ta opp det som er vanskelig både sosialt og faglig, og at de kan få hjelp til å komme videre. Også lærerne sier i intervju at de absolutt føler at samtalene motiverer elevene. De nevner at det nok kan variere litt fra elev til elev, men at disse samtalene er meget viktige for tilretteleggingen. Det kom også fram i intervjuet med lærerne at de mener det er en sammenheng mellom trivsel og læring, og at det derfor ikke er noen tilfeldighet at trivsel står øverst på skjemaet som blir brukt ved ELFsamtalene (ELF= elevlærerforeldre). Under observasjon har vi sett engasjerte elever som har hatt fokus på skolearbeid. Vi har også sett uformelle samtaler mellom elever og lærere, hvor lærerne stiller hvorforspørsmål, bruker elevenes erfaringer, og samtaler hvor elevene har fått veiledning i arbeidet. Vi observerte også samtaler mellom elev og lærer hvor oppfølging av avtale i forbindelse med sosial kompetanse var med. Vi har sett motiverte elever som har hatt fokus på læringsarbeid. Dette underbygger det elevene og lærerne sier. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 11/26

Kriterium: Elevsamtalen gir elevene faglig og relevant tilbakemelding om hvordan eleven står i forhold til kompetansemål/læringsmål. Tegn: Lærerne dokumenterer den enkelte eleven sin faglige utvikling Lærerne benytter kunnskap om eleven sitt faglige ståsted til planlegging av undervisningen. Hva vi så: Vi har sett at det brukes skjema ved ELFsamtalen som skal dokumentere elevenes faglige utvikling. Vi har også sett at det benyttes uketester som foreldrene skal signere på. Disse blir arkivert ut skoleåret. Lærerne sier også at de bruker kunnskap om eleven sitt faglige ståsted til planlegging av undervisningen. Dette observerte vi særlig på småtrinnet i lesetrening der det førte til tilpassing av nivå. Lærerne i 5.7. sier selv at de benytter denne kunnskapen i planleggingen av undervisningen. De mener dette er den beste måten å tilpasse på og sier at de lager forskjellige program for elevene. Kriterium: De foresatte er kjent med skolen sitt opplegg for vurdering og får informasjon om hvor eleven står i forhold til kompetansemål/læringsmål. Tegn: Foreldresamtalen er planlagt og strukturert og dokumenteres de foresatte opplever utviklingssamtalen som nyttig de foresatte opplever god dialog om barnets faglige og sosiale utvikling Hva vi så: Alle informanter understreker at foreldresamtalen er strukturert og dokumentert. De foresatte gir uttrykk for at de opplever utviklingssamtalen som nyttig, og de sier også at de opplever god dialog om barnets faglige og sosiale utvikling ut fra elevens forutsetning. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har system for gjennomføring av elevsamtaler og foreldresamtalen og sikrer dokumentasjon Ledelsen legger til rette for at underveisvurdering/elevsamtaler kan gjennomføres Hva vi så: Skolen har laget to skjema; et for elevsamtalen og et for ELFsamtalene. Disse skal benyttes tre ganger i året av alle. Det fysiske rom store og velegnede arealer god lærertetthet og få elever, gir rom for elevsamtaler og underveisvurdering. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 12/26

9 Skolen sine utviklingsområder Kriterium: Elevsamtalen stimulerer til utvikling og læring både faglig og sosialt Tegn: eleven får være med på å påvirke innholdet i elevsamtalen og vurdere eget arbeid Hva vi så: Om det faglige sier elevene at de noen ganger når de går igjennom leksa blir spurt om hvordan de har arbeidet. Elevene uttaler at de ikke pleier å si noe om hvordan de selv synes at de har jobbet. I tillegg sier elevene at de stort sett holder seg til skjemaet i den strukturerte samtalen, men at de kan ta opp andre ting hvis de vil. I elevundersøkelsen svarer de aller fleste på spørsmålet Spør lærerne deg hva du selv synes om skolearbeidet ditt? at de blir spurt om dette i noen eller svært få fag. Det er også elever som har svart at de ikke får dette spørsmålet i noen fag. Når vi snakker med lærerne sier de at elevene er reflekterte i elevsamtalene, og at de kommer med innspill i samtalen. Lærerne opplever at det er en dialog, men mener de åpner for lite for egenvurdering. De mener at elevene til en viss grad får være med å vurdere eget arbeid, men at det ikke er så mye som det burde være. De sier at de har hatt egenvurdering på ukeprogrammet tidligere, men at dette ikke blir brukt i år. Videre sier de at de nå arbeider med å få til en felles ukeplan med egenvurdering. Fra Forskrift til Opplæringsloven (Opplæringslova 23 tredje ledd og 4A4 femte ledd) 31. Rett til vurdering Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Det skal også leggjast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering. Ut i fra det vi har sett og hørt konkluderer vi med at elevenes egenvurdering er et utviklingspotensiale for skolen. Det ser for oss ut til at det mangler en felles kultur og felles system for egenvurdering. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 13/26

Kriterium: Elevsamtalen gir elevene faglig og relevant tilbakemelding om hvordan eleven står i forhold til kompetansemål/læringsmål Tegn: Lærerne gir tilbakemeldinger om hvor elevene står i forhold til kompetansemålene/læringsmålene. Vurderingene blir fulgt opp. Hva vi så: Lærerne sier at de bruker for lite tid til å fortelle hva målene er. Bare i enkelte fag på noen trinn får elevene tilbakemelding på hvor de står i forhold til kompetanse/læringsmålene. Samtidig sier lærerne at de ser sammenhengen mellom læringsmål og elevvurdering. Elevene sier at de ikke vet om læreren synes de er flinke i faget, og hvordan de gjør det. Vi konkluderer med at manglende læringsmål fører til mangelfull vurdering. Kriterium: De foresatte er kjent med skolen sitt opplegg for vurdering og får informasjon om hvor eleven står i forhold til kompetansemål/læringsmål Tegn: de foresatte vet hva barnet kan i forhold til mål i kunnskapsløftet og hva barnet skal gjøre for å komme videre. Hva vi så: Under observasjon så vi lite fokus på kompetansemål og læringsmål. De fleste data vi har samlet inn underbygger dette, med unntak av resultatet fra påstandsskjemaet. Her svarte hele 22 foreldre av 26 at de var helt eller delvis enig i at de fikk informasjon om hvor eleven står i forhold til kompetansemålene. Under samtale med foreldrene svarer de imidlertid at de vet lite om læringsmålene og at dette er noe de savner. De uttalte selv at de tolket det slik at ikke alle hadde lagt samme innhold i ordet kompetansemål når de svarte på skjemaet. Vi har derfor valgt å ikke legge vekt på dette resultatet, men heller støtte oss til det som kom fram i samtalen. Uttalelser fra samtalen med foreldrene var for eksempel at det på prøver står kan bli bedre, men ikke hva som kan bli bedre. De sier også at de skulle ønske at alle hadde fått informasjon om kompetansemål/læringsmålene i alle fag for hver uke, slik at de kan følge med. De føler det er viktig å få formidlet kompetansemål/læringsmålene på alle trinn helt ned til første klasse for å kunne tilrettelegge læringa hjemme også. De mener at det er viktig at det er likt på hele skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 14/26

Fra Forskrift til Opplæringsloven (Opplæringslova 23 tredje ledd og 4A4 femte ledd) 32. Kontakten med heimen Skolen skal halde god kontakt med foreldra eller dei føresette. Kontaktlæraren skal minst to gonger i året ha ein planlagd og strukturert samtale med foreldra eller dei føresette om korleis eleven arbeider til dagleg og gjere greie for korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i faget. Konklusjonen er at kompetansemålene/læringsmålene ikke blir gjort kjent overfor heimen og elevene og at det ikke foregår vurdering opp mot disse målene. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har et system for gjennomføring av underveisvurdering. Skolen vurderer jevnlig praksisen sin på elevvurdering. Skolen har et system for oppfølging av resultater på lokal og nasjonal kartlegging. Hva vi så: I samtale med rektor og lærere kommer det fram at skolen ikke har noe system på underveisvurdering. Det er nevnt i notat fra rektor at hver kontaktlærer må lage en plan for hvordan systemet med elevsamtaler (underveisvurdering) skal organiseres og hva de skal inneholde. Lærerne har også fått både muntlig og skriftlig informasjon om den nye forskriften rundt elevvurdering. Når det gjelder system for oppfølging av resultater på lokal og nasjonal kartlegging, sier både lærere og ledelse at dette mangler ved skolen Vår konklusjon er at skolen mangler et dokumentert og implementert system både når det gjelder organisering og innhold av elevvurdering og oppfølging av resultater på lokal og nasjonal kartlegging. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 15/26

10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Kompetansemål, veiledning og vurdering henger nøye sammen. For å lykkes med vurdering som gir presis tilbakemelding til elever og foreldre om elevens utvikling og ståsted i forhold til læreplanens kompetansemål, er det nødvendig med gode læringsmål. Dette innebærer at arbeidet med de lokale læreplanene må fullføres, og læringsmålene i de ulike fagene må gjøres kjent for elever og foreldre. Elevene må læres opp til å få et bevist forhold til egen læring og utvikling. Dette innebærer at det legges til rette for og gis en systematisk og gradvis opplæring i egenvurdering. Selv om vi ved Grøt skole finner selvstendige og engasjerte lærere, med en velutviklet evne til å løse utfordringer som oppstår i skolehverdagen, ser vi et behov for å utvikle systemer og felles mentale modeller. Dette krever lojalitet overfor vedtatte systemendringer. Noen tips til videre arbeid: Ferdigstill skjemaene for elevsamtalene og ELFsamtalene og bli enige om at de brukes likt på alle trinn. Gjør ferdig lokale læreplaner med læringsmål. (Tips: bruk læreplaner som allerede er utviklet ved andre skoler) Diskuter i kollegiet hvordan egenvurdering kan gjennomføres og hva den skal inneholde på alle trinn. Snakk med elevene om hva de skal lære i alle fag. Synliggjør læringsmålene for elever og foreldre. (Tips: legg dem inn på Fronter, sett dem på ukeplanene for hver uke, heng dem opp på veggen) Lag et oppfølgingssystem for resultatene fra nasjonale og lokale kartleggingsprøver. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 16/26

11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 17/26

12 Vedlegg Påstandsskjema for foresatte Tema: Elevsamtalen og foreldresamtalen Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende nedover mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Jeg har elev(er) på trinn. Påstand Jeg /vi møter alltid på konferansetime Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke Jeg vet på forhånd hva som blir tatt opp på konferansetimen Jeg/vi får informasjon om hvordan eleven står i forhold til kompetansemålene Jeg/vi får informasjon om elevens sosiale utvikling og orden og oppførsel Jeg deltar i samtalen om elevens videre utvikling både faglig og sosialt Jeg opplever at læreren lytter til meg Samtalen oppsummeres alltid og peker på videre arbeid Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 18/26

Samtale med elever på 1.4. trinn SPØRSMÅL Hvor ofte snakker du alene med læreren din SVAR Hva snakker dere om? Hvordan får du vite hvor du står i fht fagene? Kjenner du til hva som står i ordensreglementet for skolen? Hvordan får du vite hvordan du klarer å følge ordens og oppførselsreglementet? Hvilke råd gir læreren deg for å kunne bli enda bedre? Hvordan får du være med å påvirke det som du og læreren skal snakke om? Hvordan får du være med å vurdere eget arbeid? Hvordan kan en samtale med læreren din hjelpe deg videre? Vet du hva du skal lære denne uka. Trives du på skolen og hvorfor? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 19/26

Samtale med elever på 5. 7. trinn SPØRSMÅL Hvor ofte snakker du alene med læreren din? SVAR Hva snakker dere om? Hvordan får du vite hvor du står i fht fagene? Hvordan får du vite hvor du står i fht orden og oppførsel? Hvilke råd gir læreren deg for å kunne bli enda bedre? Hvordan får du være med å påvirke det som du og læreren skal snakke om? Hvordan får du være med å vurdere eget arbeid? Hvordan kan en samtale med læreren din hjelpe deg videre? Hva er bra med Grøt skole? Hva ville du ha forandra? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 20/26

Samtaleguide for lærerne SPØRSMÅL SVAR Motiverer elevsamtalen eleven i læringsarbeidet Brukes elevsamtalen som grunnlag for tilpassing Er elevene aktive i elevsamtalen Påvirker elevene innholdet i elevsamtalen Hvordan er elevene med å vurdere eget arbeid Tar elevsamtalen opp sosial utvikling, orden og oppførsel Får elevene tilbakemeldinger om hvor de står i forhold til kompetansemålene i hvilke sammenhenger hvor ofte Gir tilbakemeldingen råd om hvordan eleven kan heve kompetansen sin Hvordan følges vurderingen opp Hvordan dokumenterer dere den enkelte eleven sin faglige utvikling Hvordan planlegges og gjennomføres foreldresamtalen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 21/26

Hvordan dokumenteres foreldresamtalen Hvordan opplever du dialogen med foresatte Hvor ofte har dere samtale med elevene Hvor ofte har dere samtale med foresatte Hvilket system har skolen for gjennomføring av underveisvurdering/elevsamtaler Hvor ofte har dere samtale med elevene Hvordan dokumenteres elevsamtalene Drøfter dere jevnlig praksisen deres på elevvurdering? Legger ledelsen til rette for/organiserer slik at underveisvurdering/elevsamtaler kan gjennomføres Har skolen et system for oppfølging av resultater på lokal og nasjonal kartlegging Hva er dere veldig fornøyd med på Grøt skole Er det noe dere skulle ønske Kunne vært gjort annerledes? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 22/26

Samtaleark for foresatte 1. Kjenner dere elevenes læringsmål i alle fag? 2. Hvordan blir dere kjent med elevenes læringsmål? 3. På hvilken måte får dere tilbakemeldinger på elevene sitt arbeid? 4. På hvilken måte gis tilbakemeldinger slik at dere får vite hva elevene kan gjøre for å bli bedre? 5. Hvilken informasjon får dere om hvordan skolen/lærerne vurderer elevenes læring? 6. Hvordan blir dere informert? 7. På hvilken måte har dere innflytelse på skolens vurderingspraksis? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 23/26

Oppsummeringsskjema for foreldremøte SPØRSMÅL SVAR Kjenner dere elevenes læringsmål? Hvordan blir dere kjent med elevenes læringsmål? Får dere se tilbakemeldinger på elevene sitt arbeid? På hvilken måte blir dere informert om dette? På hvilken måte gis tilbakemeldinger slik at dere får vite hva elevene kan gjøre for å bli bedre? Hvilken informasjon får dere om hvordan skolen/lærerne vurderer elevenes læring? Hvordan blir dere informert? På hvilken måte har dere innflytelse på skolens vurderingspraksis? Er det noe dere setter pris på eller som dere ønsker skulle vært annerledes når det gjelder veiledning/informasjon. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 24/26

Elevsamtaler Lærerne gir tilbakemeldinger om hvor elevene står i forhold til kompetansemålene Læreren motiverer eleven/e i læringsarbeidet Observasjonsskjema Observasjoner Elevene deltar i vurdering Læreren gir tilbakemelding/råd om hvordan eleven kan heve kompetansen sin Læreren dokumenterer underveisvurdering Læreren gir tilbakemelding om framgang Ledelsen har lagt til rette for at underveisvurdering/elevsamtaler kan gjennomføres Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 25/26

SPØRSMÅL Hva slags system har skolen for elevsamtale, underveissamtale og foreldresamtale gjennomføring og dokumentasjon? Hva slags rutiner /system har skolen for oppfølging av lokale og nasjonale kartlegginger eller prøver? Hvilke tema innenfor elevvurdering har vært tatt opp på fellestid dette året våren og høsten? Hvordan har dere arbeidet med lokale læreplaner kompetansemål og læringsmål? Samtale med rektor SVAR Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2009 26/26