Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mebond barnehage Selbu kommune.

Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Mebond barnehage Selbu kommune Vurderingsområde: Personalet ved Mebond barnehage er rollemodeller som bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Dato: 8. - 11. mars 2010

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 OM BARNEHAGEN... 5 3 VURDERINGSOMRÅDE... 6 4 VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE... 7 5 DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET... 9 6 TIDSBRUK... 9 7 METODER... 11 8 BARNEHAGEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET... 12 9 BARNEHAGEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER... 17 10 IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE... 19 11 RAPPORTERING TIL BARNEHAGEEIER... 22 12 VEDLEGG... 23 SAMTALE MED STYRER... 23 SAMTALEGUIDE PERSONALET... 24 SAMTALEGUIDE FORESATTE... 25 SAMTALEGUIDE BARN... 26 OBSERVASJONSGUIDE... 27 PÅSTANDSSKJEMA FORESATTE... 28 SAMTALEGUIDE PEDAGOGISKE LEDERE... 29-2/29-

1 Innledning Om regionene: 24 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal og Rennebu i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra fremmede til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurderer arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får barnehagen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ni personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 24 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. -3/29-

Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. -4/29-

2 Om barnehagen Felles visjon for alle barnehagene i Selbu kommune: Barnehagene sammen for trygghet, lek og læring Fakta: Mebond barnehage er en 4 avdelings barnehage som eies av Selbu kommune. Mebond Mødreklubb startet i 1972 med barneparkering. Ble en kommunal barnehage i 1990. Vi har åpent fra kl 6.45 16.30 Barnehagen består av følgende avdelinger: Maurtua: 9 barn 0 3 år Harestua: 9 barn 0 3 år Kråkereiret: 18 barn 3 6 år Toppen: 18 plasser friluftsavdeling 2 6 år (5 km unna) Barnehagen har 19 ansatte: Tjenesteleder i 80% stilling Styrer/ fagleder i 20% + 30% 4 pedagogiske ledere 11 fagarbeidere / assistenter 1 lærling 1 fast vikar i 75% Spesielle forhold: Mebond barnehage er i midlertidige lokaler. Ny barnehage skal etter planen stå ferdig i 2011. For tiden har barnehage tilhold i en nedlagt skole sammen med Tømra barnehage. -5/29-

3 Vurderingsområde Mebond barnehage har bedt om vurdering på følgende område: Personalet ved Mebond barnehage er rollemodeller som bidrar gjennom egenværemåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Barnehagen har valgt å ikke benytte seg av ståstedsanalyse fordi de tidlig hadde det klart hva de ville bli vurdert på. Barnehagen har siden 1995 jobbet med temaet kommunikasjon. De har benyttet flere innfallsvinkler; flere typer møter, forelesning, rollespill, gruppearbeid og øvelser. Selv om de har hatt stort fokus på kommunikasjon, ser de at det er forskjell på teori og praksis. Styrer sier at hun ser at enkelte, og i enkelte situasjoner har forbedringspotensiale. -6/29-

4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er hentet fra lov, regelverk, Rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. -7/29-

Glansbilde: Kriterium 1. Barnehagen er en lærende organisasjon ( Rammeplanen pkt 4.3) Tegn på god praksis Det er godt samsvar mellom planer og praksis innenfor kommunikasjon og samspill Det er satt av tid til at personalet sammen kan reflektere over barnehagens grunnsyn Barnehagens grunnsyn vises i praksis Ledelsen tilrettelegger for at alle ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse Personalet tar ansvar for sin egen faglige utvikling 2. Barnehagen har et godt personalsamarbeid og gode rutiner på samhandling. (fra Handlingsplanen for å få trygge barn/mot mobbing, Mebond barnehage) Det arbeides for å forebygge personalkonflikter Personalgruppen er endringsvillig og løsningsfokusert Ledelsen ser og bekrefter de ansatte Personalet planlegger, dokumenterer og vurderer arbeidet jevnlig Personalet viser raushet overfor hverandre Personalet er trygge på hverandre og det er takhøyde for å stille spørsmål. Personalet gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger på væremåte 3. Personalet er rollemodeller som bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. (Barnehage loven 2.4, s 28) Personalet gir konkrete positive tilbakemeldinger Personalet er lyttende og bekreftende Personalet har god blikkontakt Barna viser omsorg for hverandre Barna viser humor og glede Barna viser god kommunikasjonsevne og lekekompetanse 4. Samarbeidet med barnas hjem preges av åpenhet, tillit og respekt (Fra 5 årsplan under foreldremedvirkning, Mebond barnehage ) Foresatte opplever at det er en god stemning på barnehagen Det er god kommunikasjon mellom foresatte og personalet Foresatte opplever at personalet er gode rollemodeller Foresattes synspunkter blir vurdert i barnehagens arbeid -8/29-

5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Styrer, ansatte, barn og foresatte ved Mebond barnehage Eksterne deltakere Tone Hartun, Marianne Bostad og Anita Ramdahl Vangstad 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererne informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionen Melde inn vurderingsområde Styrer Overlevering av dokumentasjon Styrer Uke 49 Valg av vurderere Regionen Uke 49 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 49 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema etc Uke 49 Kontakt med barnehagen infoskriv, Vurderere framdriftsplan, glansbilde Uke 49 Skissere innhold for vurderingsuka Vurderere Uke 3 Godkjenning av glansbilde Styrer Uke 3 Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Styrer Uke 4 Utarbeidelse og utsendelse av påstandsskjema Vurderer -9/29-

Fredag 19/2 Returnering av utfylte påstandsskjema Styrer Uke 10 Vurderingsuka Vurdererne Mandag 8. mars 8.00 Møte med styrer, omvisning og presentasjon Styrer 9.00 Observasjon av Kråkereiret Vurderer 10.00 Observasjon av Maurtua Vurderere 11.00 Lunch Styrer 12.00 Samtale med 2 3 barn på Kråkereiret Vurderere 13.00 Samtale med personale på Maurtua Vurderere 14.00 Samtale med personale på Kråkereiret Vurderer 15.00 Kort møte med styrer og etterarbeid Vurderere / styrer 18.00 19.00 Foreldremøte Styrer / vurderere Tirsdag 9. mars 8.30 Observasjon på Toppen, Toppenhytta Vurderere 9.30 Samtale med barn på Toppen Vurderere Totalt 5 grupper (14 barn) 11.00 Lunch Styrer 12.00 Samtale med barn på Toppen Vurderere 13.00 Observasjon ute Vurderere 14.00 Samtale med ansatte på Toppen Vurderere 15.00 Kort møte med styrer og etterarbeid Vurderere Onsdag 10. mars 8.30 Observasjon Harestua Vurderere 10.00 Observere på avdelingsmøte på Maurtua Vurderere 11.00 Lunch Styrer 13.00 Samtale med personale på Harestua Vurderere 14.00 Observasjon, samtale ved behov Vurderere 15.00 Etterarbeid, rapportskriving Vurderere Torsdag 11.mars 12.30 Framlegg av forslag til rapport for ledelsen Vurderere 17.00 Personalmøte med presentasjon av rapporten Vurderere og personalet Uke 12 Tilbakemelding til vurderere Styrer 6 mnd Rapportering om oppfølging av vurderingsuka -10/29-

7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon På forhånd har barnehagen sendt relevant informasjon til vurdererne: fakta om barnehagen og 5 årsplan, samt informasjon om utfordringer innen vurderingsområde. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Vurdererne har utarbeidet forlag til et glansbilde med kriterier og tegn på god praksis. Dette er gjort med utgangspunkt i Barnehageloven 2006 med forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og barnehagens planer. Forslaget til kriterier og tegn på god praksis ble drøftet i barnehagen og godkjent men noen endringer. Bruk av påstandsskjema Vurdererne har utarbeidet et påstandsskjema for foreldre /foresatte der de kan si seg enig eller uenig i en del påstander hentet fra kriteriene og tegn på god praksis. Påstandene er knyttet til de områdene foreldrene har mulighet til å uttale seg om. Bruk av samtaleguider For å få flest mulig i tale har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp i samtaler med barn, personal, ledelsen og FAU. Observasjon / observasjonsguider Vurdererne har observert aktivitet i alle barnegruppene og har lagt vekt på å se hvordan de voksne fremstår som rollemodeller og på barnas sosiale ferdigheter. -11/29-

8 Barnehagen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: 1. Barnehagen er en lærende organisasjon Det er godt samsvar mellom planer og praksis innenfor kommunikasjon og samspill Godt samspill barn barn og barn voksen. Det er utarbeidet mange planer som omhandler kommunikasjon og samspill. Styrer sier at personalet gjennom medarbeidersamtaler og møter bekrefter at det er samsvar mellom plan og praksis. Flertallet av de foresatte gir gjennom påstandsskjema uttrykk for at det er godt samspill mellom planer og praksis. Det er satt av tid til at personalet sammen kan reflektere over barnehagens grunnsyn Personalet sier at de har jobbet med barnehagens grunnsyn på blant annet personalmøter og planleggingsdager. En avdeling sier at de drøfter grunnsynet også i det daglige. Barnehagens grunnsyn vises i praksis Grunnsynet henger synlig i barnehagen. Foreldrene gir gjennom påstandsskjema uttrykk for at de kjenner til barnehagens grunnsyn. Gjennom observasjoner av samhandlingen mellom barn og voksne ser vi grunnsynet i praksis. -12/29-

Ledelsen tilrettelegger for at alle ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse Pedagogiske ledere gir uttrykk at de får faglig oppdatering gjennom kurs. Personalet på en avdeling forteller at på personalmøtene er hele personalet delt i tre arbeidsgrupper, der det jobbes med faglig utvikling. Personalet tar ansvar for sin egen faglige utvikling Personalet sier at de leser og prøver å holde seg oppdatert på aktuell faglitteratur, og følger med i det som skjer. Flere mener at de kunne lese mer. Noen assistenter gir uttrykk for at de selv har ansvar for å oppdatere seg faglig. Pedagogiske ledere sier at innholdet i ped.møter er endret etter deres ønske fra informasjonsmøter til veiledning og faglige diskusjoner. Kriterium: 2. Barnehagen har et godt personalsamarbeid og gode rutiner på samhandling. Det arbeides for å forebygge personalkonflikter Det finnes en beredskapsplan som alle har vært med på å lage. Planen tar blant annet for seg konflikthåndtering. Det er gjennomført medarbeidersamtaler med styrer. og medarbeiderundersøkelser. Personalet gir uttrykk for at styrer er flink til å ta tak i situasjoner. Gruppearbeid på tvers av avdelingene i personalmøtene er med på å forebygge. Mindre barnegrupper og at personalet har tilnærmet hele stillinger er en viktig faktor i det forebyggende arbeidet. Alle har vært på kurs med tema kommunikasjon. Flere avdelinger sier at det er viktig med humor, og å ha sosiale aktiviteter sammen på fritiden. Det er utarbeidet rutiner for å gi konstruktive tilbakemeldinger, og det er gjennomført øvelser blant personale. Personalgruppen er endringsvilling og løsningsfokusert Vi opplever at de midlertidige lokalene er innredet funksjonelt. Vi så et løsningsorientert personale i forbindelse med barnas lek. Personalet gir uttrykk for at personalgruppa er endrings- og lærevillig. Personalet sier også at de har kommet nærmere hverandre og jobber tettere i de nye lokalene, flyttingen ble et felles mål som de jobbet sammen mot. -13/29-

Ledelsen ser og bekrefter de ansatte Personalet setter pris på at styrer kommer innom avdelingene hver morgen. Personalet opplever at de blir møtt med et smil, at ledelsen er støttende, gir trygghet og at det er åpenhet begge veier. Det gis også konstruktiv kritikk. Personalet planlegger, dokumenterer og vurderer arbeidet jevnlig Arbeidsoppgavene så ut til å være planlagt og godt innarbeidet. Vi har sett dokumentasjon på dagen i dag, månedsbrev, ukeplaner og referater. Halvårsrapport ligger ute på barnehagens hjemmeside. Både avdelings-, ped- og personalmøter/ planleggingsdager blir brukt til planlegging og vurdering. Toppen bruker praksisfortellinger i sitt vurderingsarbeid, mens andre avdelinger planlegger å gjøre det samme. Drøfting av ulike utfordringer kan også foregå uformelt på tvers av avdelingene. Styrer informerer om at assistentmøter blant annet har blitt brukt til refleksjon. Videre har hun også brukt medarbeidersamtalene til vurderingsarbeid. Personalet viser raushet overfor hverandre Personalet er trygge på hverandre og det er takhøyde for å stille spørsmål. Personalet opplever at de kan si hva de mener og at de blir møtt med forståelse. I møter så vi at personalet var trygge på hverandre. En avdeling merker at personalet nå er mer oppmerksom på å snakke positivt i og om barnehagen. De nevner videre at de tror at færre barn på avdelingen gjør at det er lettere å være raus mot de andre. Personalet gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger på væremåte Personalet sier at de er trygge på å kunne gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger. -14/29-

Kriterium: 3. Personalet er rollemodeller som bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Personalet gir konkrete positive tilbakemeldinger Vi så flere eksempler på at personalet ga konkrete og positive tilbakemeldinger i tilrettelagte aktiviteter. På spørsmål fra vurdererne om de voksne forteller barna hva de er flinke til, svarer et barn: I dag sa dæm at æ va flink når æ dækt på tralla Personalet er lyttende og bekreftende Personalet har god blikkontakt Vi så et lyttende og bekreftende personale med tydelig fokus på barna. Personalet var deltakende i leken. Vi så personale som fulgte opp barnas initiativ. På spørsmål fra vurdererne om de voksne hører på barna når de vil si noe, svarer et barn: Ja, nån ganga. Dæm voksnan høre skikkelig i barnehagen. Dæm si hysj når det e bråk. Barna viser omsorg for hverandre Barna viser humor og glede Vi så barn som ga positive tilbakemeldinger til hverandre og inkluderte hverandre i leken. Vi så også at barna hjalp hverandre i flere situasjoner. Mye latter og glede å se i leken. På spørsmål fra vurdererne om hva de gjør når noen er lei seg, svarer barna: Æ kan leik med ho. Æ kan klæmme og trøste. Hvis det ikke går over, hente vi voksnan. De foresatte bekrefter gjennom påstandsskjema at barna viser humor, glede og omsorg for hverandre. Barna viser god kommunikasjonsevne og lekekompetanse Barn lekte sammen over tid, mestret turtaking og kommuniserte godt i leken, både med barn og voksne. Vi så imøtekommende og trygge barn. I samtalene svarte barna godt for seg og fortalte mye om hva de likte å leke med. De ga oss et godt innblikk i barnehagehverdagen sin. -15/29-

Kriterium: 4. Samarbeidet mellom hjem og barnehage preges av gjensidig åpenhet og tillit Foresatte opplever at det er en god stemning på barnehagen Alle som har svart på påstandsskjema gir uttrykk for at det er god stemning på barnehagen. Foreldrene sier: Det er alltid rolig og trivelig når du leverer på barnehagen. Dette bekreftes også av de vi har observert. Det er god kommunikasjon mellom foresatte og personalet De aller fleste av de foresatte bekrefter gjennom påstandsskjema at de har god kommunikasjon med de ansatte. Foresatte sier at de alltid blir møtt når de kommer og når de henter barna. I bringesituasjonen ble barnet og foresatte tatt i mot på en slik måte at det så ut som om at det skapte trygghet for begge parter. Foresatte sier videre at de er veldig fornøyd med den skriftlige og muntlige informasjonen de får fra avdelingen om det som har skjedd i løpet av dagen. Barnehagen bruker elektroniske medier som e-post, sms og hjemmeside i sin informasjonsdeling med foresatte. Foresatte opplever at personalet er gode rollemodeller Alle foresatte bekrefter gjennom påstandsskjema at personalet er gode rollemodeller, og at de opptrer engasjert og imøtekommende. Dette har vi også kunnet observere i bringe situasjonen. Foresattes synspunkter blir vurdert i barnehagens arbeid Påstandsskjema viser at flertallet av de foresatte opplever at deres synspunkter blir tatt hensyn til i barnehagens arbeid. På møtet med arbeidskomiteen presiseres det at det først og fremst dreier seg om praktiske ting. De foresatte gir uttrykk for at det er en åpen og positiv dialog mellom dem og personalet. Personalet sier at de er oppmerksomme på å ha en positiv holdning til foresatte når de kommer med innspill. Foresattes engasjement er viktig for barnas dag i barnehagen dette uttrykker personalet med å si at de er opptatt av å spille på lag med foresatte. -16/29-

9 Barnehagen sine utviklingsområder Kriterium: 1. Barnehagen er en lærende organisasjon Det er godt samsvar mellom planer og praksis innenfor kommunikasjon og samspill Det er satt av tid til at personalet sammen kan reflektere over barnehagens grunnsyn Engasjementet blant de voksne varierer. Vi har ikke sett at planer er brukt eller referert til i møter, noe personalet bekrefter. Styrer gir utrykk for at det ikke finnes noen som sikrer et godt samsvar mellom plan og praksis og refleksjon over barnehagens grunnsyn i det daglige. Ledelsen tilrettelegger for at alle ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse Personalet gir utrykk for at det er lite kurs for assistentene, og at det refereres i for liten grad fra de få kursene som har vært. Planleggingstiden til assistentene blir ikke brukt til faglig tilnærming. Kriterium: 2. Barnehagen har et godt personalsamarbeid og gode rutiner på samhandling. Det arbeides for å forebygge personalkonflikter Enkelte i personalgruppen nevner beredskapsplanen, men sier at den ikke brukes. Styrer gir utrykk for at det er vanskelig å ta tak i spesielt utfordrende situasjoner i det daglige. Personalet planlegger, dokumenterer og vurderer arbeidet jevnlig Vi har sett en del dokumentasjon, men ikke noen pedagogisk dokumentasjon, og heller ikke noen pedagogisk refleksjon i de møtene vi har observert. -17/29-

Personalet gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger på væremåte Vi observerte i liten grad at personalet ga hverandre konstruktive tilbakemeldinger på væremåte. Kriterium 3. Personalet er rollemodeller som bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Personalet gir konkrete positive tilbakemeldinger Personalet er lyttende og bekreftende Personalet har god blikkontakt Vi så stor variasjon i forhold til hvordan personalet opptrådte som rollemodeller i forhold til tegnene. -18/29-

10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Én barnehage! Barnehagen framstår som 4 ulike avdelinger, de har alle ulike satsningsområder. Vi tror at det er viktig at ledelsen bidrar til at barnehagen finner et felles satsningsområde som er samlende. Det er viktig å sette tydelige mål. I arbeidet med dette har det betydning at alle får et eierskap til både området og målene. Et slikt arbeid med felles fokus vil kunne skape gode rollemodeller og god kommunikasjon i personalgruppen. Et annet tips er å la personalet rullere mellom avdelingene. Det som er bestemmende for om vi kan kalle en gruppe for en organisasjon er om deltakerne har et felles mål som knytter dem sammen, og om det eksisterer prosedyrer eller retningslinjer som samordner arbeidet til deltakerne, mot realisering av disse felles målene. ( D. Jacobsen, J. Thorsvik 1997: s 11). Det handler om å være en del av et fellesskap hvor men sammen må finne områder man ønsker å jobbe mot. ( HIVE) Mål kan være uklare, motstridende og komplekse, samtidig som det kan være konflikt mellom ulike gruppers mål og mellom individuelle og organisatoriske mål. ( D. Jacobsen, J. Thorsvik 1997: s 11). Et eksempel på dette er hvis førskolelærerne har hvert sitt pedagogiske grunnsyn, eller hver sine tenkte mål for fremtiden. Klarer man å bli enige om noen felles mål for organisasjonen vil barnehagen som helhet fungere bedre samarbeidsmessig og de vil ha større sjanse for å nå de målene som blir satt. (HIVE) Barns medvirkning Vi har sett, hørt og erfart at det reflekteres lite over begrepet barn medvirkning. Dette ble drøftet for noen år siden. Vi har sett at personalet jobber godt med barns medvirkning i fht barns selvstendighet. På spørsmål om hvordan de definerer barns medvirkning oppfatter vi at de snakker om hva barna får bestemme ut fra barnas alder. Vårt tips til videre arbeid er at alle leser/drøfter rammeplanens temahefte om barns medvirkning og boka Lyttende pedagogikk av Hillevi Lenz Taguchi og Ann Åberg. Av egen erfaring vet vi at arbeid med dette stoffet kan være god hjelp for å finne et felles syn på barn. Felles barnesyn og felles forståelse av begrepet barns medvirkning (fra rammeplanen) vil kunne styrke de voksne som gode rollemodeller. Pedagogisk utviklingsarbeid Alle møtene i barnehagen bør inneholde pedagogisk refleksjon og vurderingsarbeid. For å oppnå dette er det viktig å sette opp en plan for hva møtene skal inneholde. Planleggingstiden som assistentene har, bør brukes aktivt denne tiden bør pedagogisk leder ta mer ansvar for. Vi vil også foreslå at det dannes pedagogiske nettverk for barnehagene i kommunen, der alle ansatte kan møtes og dele tanker, kunnskap, faglige -19/29-

utfordringer og erfaringer. Dette kan medvirke til felles kompetanseheving og kan bidra til et tettere samarbeid både innad og mellom barnehagene. Planer Barnehagen har utarbeidet mange gode planer. Personalet har gitt uttrykk for at disse brukes lite. Vi foreslår en gjennomgang av alle planene hvor man ser på om disse er gode arbeidsredskap for personalet i dagens barnehage. Det er viktig at hele personalgruppen er med i dette arbeidet. Rolleavklaring Forventinger og ansvar må avklares mellom styrer, fagleder og pedagogiske ledere. Det er viktig at også de pedagogiske lederne er en del av lederteamet i barnehagen de må ansvarliggjøres i forhold til det pedagogiske utviklingsarbeidet for hele barnehagen, ikke bare sin avdeling. Konstruktive tilbakemeldinger Personalet har gitt uttrykk for at de samarbeider godt og er trygge på hverandre. De sier det er klima for å snakke med hverandre om alt. Som gode rollemodeller i forhold til barns sosiale ferdigheter bør det legges stor vekt på å rose hverandre og gi positive bekreftelse i det daglige arbeidet med barna. Det er viktig at barna hører at de voksne roser hverandre og det er viktig for personalet at de blir sett. Når man føler seg verdifull gjør man en bedre jobb. -20/29-

Konklusjon: Barna ved Mebond barnehage har god kommunikasjonsevne og lekekompetanse. De viser omsorg for hverandre og viser mye humor og glede. De er trygge og det er ingen tvil om at de trives godt i barnehagen. Foresatte ved barnehagen er veldig fornøyd med tilbudet de får, de synes personalet gjør en fantastisk jobb! Personalet sier at de trives og gleder seg til å gå på jobb. De er fokuserte og dyktige i samspill med barna. Flytting til midlertidige lokaler har ført til et enda bedre klima og samarbeid for både barn og personale. Det er satt i gang et godt arbeid med grupper på tvers av avdelingene, noe vi tror er et godt utgangpunkt for det pedagogiske arbeidet videre og arbeidet med den nye barnehagen. Vi vurderere opplever å ha blitt svært godt mottatt og tatt vare på i Mebond barnehage av både barn og voksne. Alt har vært lagt til rette slik at vi har hatt det beste utgangspunktet for å få utført oppdraget vårt. Det har vært spennende og lærerike dager for oss, og vi har møtt trivelige, imøtekommende og samarbeidsvillige voksne, barn og foreldre. Dere har sørget for veldig gode arbeidsforhold og vi har fått fantastisk service på hotellet og førsteklasses servering. Vi håper det blir mulighet til å få komme på besøk når den nye barnehagen er ferdig. -21/29-

11 Rapportering til barnehageeier Barnehageeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart barnehagefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at barnehagevurderingen har funnet sted, sender styrer en rapport tilbake til barnehageeier om hvordan barnehageeierne har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes barnehageansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. -22/29-

12 Vedlegg Samtale med styrer Tegn på god praksis Hva er bra med personalgruppa i Mebond barnehage? Hvordan samsvarer planene og praksisen i for hold til kommunikasjon og samspill? Hvordan og når reflekterer dere i personalgruppen over barnehagens grunnsyn? Hvordan tilrettelegger du for at personalet får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse? Hvordan tar du ansvar for din egen faglige utvikling? Hvordan arbeides det for å forebygge personalkonflikter? Hvordan oppleves klimaet i personalgruppa? (endringsvillig, løsningsfokusert, bekreftende, raus?) Hvordan ser, møter og bekrefter du personalet? På hvilken måte gir/ får du tilbakemeldinger? Beskriv miljøet i barnegruppa (omsorg for hverandre, humor og glede, kommunikasjons evne, lekekompetanse, trygg) Hvordan opplever du kommunikasjonen med foresatte? Hvordan møter dere synspunkter fra foresatte? På hvilken måte blir det tatt hensyn til foresattes synspunkter i det videre arbeidet? Dette svarte styrer -23/29-

Samtaleguide personalet Tegn på god praksis Hva er bra med personalgruppa i Mebond barnehage? Hvordan samsvarer planene og praksisen i for hold til kommunikasjon og samspill? Hvordan og når reflekterer dere i personalgruppen over barnehagens grunnsyn? Hvordan tilrettelegger ledelsen for at dere får oppdatert og fornyet deres faglige kompetanse? Hvordan tar du ansvar for din egen faglige utvikling? Hvordan arbeides det for å forebygge personalkonflikter? Hvordan oppleves klimaet i personalgruppa? (endringsvillig, løsningsfokusert, bekreftende, raus?) Hvordan blir dere møtt av ledelsen? (bekreftet?) På hvilken måte gir/ får dere tilbakemeldinger? Beskriv miljøet i barnegruppa (omsorg for hverandre, humor og glede, kommunikasjons evne, lekekompetanse, trygg) Hvordan opplever dere kommunikasjonen med foresatte? Hvordan møter dere synspunkter fra foresatte? På hvilken måte blir det tatt hensyn til foresattes synspunkter i det videre arbeidet? -24/29-

Samtaleguide foresatte Tegn på god praksis / spørsmål Hvordan vises barnehagens grunnsyn i personalets handlinger? Beskriv/ kom med eksempler på hvordan sammenhengen mellom plan og praksis vises i forhold til kommunikasjon og samspill. På hvilken måte blir deres synspunkter tatt hensyn til i barnehagens arbeid? Beskriv/ kom med eksempler på den gode stemningen på barnehagen. Hva er det som gjør at dere synes kommunikasjonen med personalet er god? Dette sa foresatte -25/29-

Samtaleguide barn Tegn på god praksis / spørsmål Hva er bra med barnehagen din? Hva liker du å gjøre? Har de voksne i barnehagen det artig? Hva gjør de da? Hører de voksne på deg når du snakker / vil si noe? Hvordan finner de voksne ut hvordan du har det i barnehagen? Forteller de voksne deg hva du er flink til? Hva får dere være med å bestemme i barnehagen? Hender det at noen i barnehagen er lei seg? Hva gjør du hvis noen andre i barnehagen er lei seg? Gjør de voksne i barnehagen likt? Hva gjør de forskjellig? Hva prater mamma og pappa om med de voksne i barnehagen? Dette sa barna -26/29-

Observasjonsguide Hvor: Når: 1. Barnehagen er en lærende organisasjon Det er godt samsvar mellom planer og praksis innenfor kommunikasjon og samspill Barnehagens grunnsyn vises i praksis 2. Barnehagen har et godt personalsamarbeid og gode rutiner på samhandling. Personalgruppen er endringsvillig og løsningsfokusert Ledelsen ser og bekrefter de ansatte Personalet planlegger, dokumenterer og vurderer arbeidet jevnlig Personalet viser raushet overfor hverandre Personalet er trygge på hverandre og det er takhøyde for å stille spørsmål. Personalet gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger på væremåte 3. Personalet er rollemodeller som bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Personalet gir konkrete positive tilbakemeldinger Personalet er lyttende og bekreftende Personalet har god blikkontakt Barna viser omsorg for hverandre Barna viser humor og glede Barna viser god kommunikasjonsevne og lekekompetanse 4. 4. Samarbeidet med barnas hjem preges av åpenhet, tillit og respekt Det er god kommunikasjon mellom foresatte og personalet Foresattes synspunkter blir tatt med i barnehagens arbeid -27/29-

Påstandsskjema foresatte Kriterium: Samarbeidet med barnas hjem preges av åpenhet, tillit og respekt (Fra 5 årsplan under foreldremedvirkning, Mebond barnehage ) Påstand 3 2 1 0 Vet 1 Jeg/vi opplever at det er en god stemning på barnehagen ikke 2 Jeg/vi har god kommunikasjon med personalet 3 Jeg/vi opplever at personalet er gode rollemodeller 4 Mine/ våre synspunkter blir tatt hensyn til i barnehagens arbeid 5 Jeg/ vi opplever personalet som lyttende og 5 bekreftende overfor barna 6 Jeg/vi mener det er godt samsvar mellom planer og praksis innenfor kommunikasjon og samspill 7 Jeg/vi kjenner til barnehagens grunnsyn (verdigrunnlag) 8 Jeg/vi ser barnehagens grunnsyn (verdigrunnlag) i personalets handlinger 9 Jeg/vi opplever at barna viser humor, glede og omsorg for hverandre -28/29-

Samtaleguide pedagogiske ledere Tegn på god praksis Hva er bra med pedagoggruppen i Mebond barnehage? (klimaet) Hva brukes pedagogmøtene til? (Pedagogiske spørsmål, praktiske gjøremål) Hvordan jobber dere for at det er samsvar mellom planene og praksisen i forhold til kommunikasjon og samspill? Hvordan sikrer dere at det dere har planlagt blir gjennomført? Hvem har ansvar for at personalgruppen reflekterer over barnehagens grunnsyn? Hvordan jobber dere med veiledning i personalgruppa? Dette svarte pedagogene -29/29-