NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet

Transkript

1 NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet NHO Frokostseminar, Næringslivets Hus Tirsdag Thale Kvernberg Andersen, SINTEF Teknologiledelse 1

2 Bakgrunn Flere av NHOs bransjeorganisasjoner hadde over lengre tid fått inn "bekymringsmeldinger" fra sine medlemsbedrifter: Like tilfeller behandles ulikt Møtes med forutinntatthet Stadig gjentakelse i valg av satsninger, bransjer og bedrifter De useriøse "slipper unna" Hvordan svarer Arbeidstilsynets tilsynsmetodikk til behovene i dagens arbeidsliv? Omstillinger Kunnskapsnivå på HMS og forebyggende arbeid Samarbeid og involvering Globaliseringsproblematikker 2

3 Det denne rapporten formidler Hvordan NHO-bedrifter opplever møtet med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet En sammenligning av Arbeidstilsynets egne målsettinger og bedriftenes erfaringer gjennom: Arkivstudie (årsrapporter, plandokumenter, nettsider) Intervjuer med bedrifter Intervjuer med ledere i Direktoratet for Arbeidstilsynet og på regionkontor Intervjuer med inspektører i Arbeidstilsynet Observasjon på tilsyn Flere runder med bransjeorganisasjoner Spørreundersøkelse (valg i forbindelse med satsninger; effektmåling; samarbeid; tilsynspraksis; generelt inntrykk; erfaringer med annen type kontakt) Arbeidstilsynet har stilt opp frivillig og vi oppfatter samarbeidet som godt 3

4 NHOs medlemsbedrifters synspunkt er viktige Arbeidstilsynet er ikke etablert for å tilfredsstille NHOs medlemsbedrifter, men for å sørge for et godt arbeidsmiljø Tyve års forskning viser NHOs medlemsbedrifter er en delmengde av arbeidslivet som antagelig er mer positive til Arbeidstilsynet enn helheten De er også mer profesjonelle langs de fleste dimensjoner enn snittet av bedrifter Den kritikken NHO retter har vært rettet av arbeidsgivere i andre organisasjoner enn NHO Vår forskning på den norsk arbeidslivsmodellen viser at godt samarbeid på et område stimulerer til godt samarbeid på andre Dersom myndighetene på et område oppfattes som systematisk partiske bryter modellen sammen, dette har negative konsekvenser også utenfor arbeidsmiljøområdet Langvarig forbedring av arbeidsmiljø i en virksomhet krever at ledelsen i virksomheten faktisk engasjerer seg Vi vet at ledelsen tar mer initiativ til arbeidsmiljøforbedring enn de ansattes representanter (VO) det burde bety satsing på dialog med de som tar initiativ Ledelsen har ansvaret i følge arbeidsmiljøloven. Samarbeid med ledere er derfor viktig 4

5 Bedriftenes møter med Arbeidstilsynet 5

6 Noen hovedfunn Tre fjerdedeler av NHOs medlemsbedrifter er stort sett fornøyde med tilsynsgjennomføring og inspektørenes oppførsel til tross for en reaksjonsprosent på 65 Likevel sier mellom en tredjedel og halvparten av det samme utvalget at de lærer lite nytt av tilsyn, at tiden de bruker på møtene er bortkastet, at de opplever seg mistenkeliggjort, og at de får ikke oppfylt sine behov for veiledning, dialog og samarbeid En tredjedel sier at bedriftenes egentlige utfordringer blir underkjent, og at tilsyn derfor ikke har effekt på langsiktig HMS-arbeid Halvparten av norske bedrifter mener at inspektørene ikke har god bransjekunnskap, og at satsninger, bransjer og tema er mye det samme fra gang til gang Halvparten sier at de mest problematiske (tidkrevende) bedriftene systematisk blir unngått Halvparten av norske bedrifter sier at like tilfeller behandles ulikt Flere bedrifter lærer mer av svartjenesten og nettsidene, enn av tilsyn Mer enn halvparten sier at det er vanskelig å tilpasse svar man får til egen arbeidskontekst

7 Viktige problemstillinger/dilemmaer Arbeidstilsynets pålagte oppgaver vs. Bedriftenes forventninger (hva som skal løses og hvordan) At det er mer fokus på ferdigdefinerte problemstillinger heller enn reell kontekst At Arbeidstilsynet fremstår som kontrollør mens bedriftene opplever at de har behov for dialog og hjelp til problemløsing At kontroll blir nesten det eneste verktøyet inspektørene har å spille på, mens for å gå i dialog har de behov for en større verktøykasse At det er indikasjoner på at det som hovedsakelig dyrkes fram er generalister heller enn spesialister blant Arbeidstilsynets inspektører noe som går utover bransjekompetanse og kontekstforståelse i en del tilfeller At Arbeidstilsynet har god kompetanse på regelverk, mens bedriftene sliter med å forstå lovteksten og å oversette den til egen virkelighet At det store fokuset på kvantitet av tilsyn påvirker både valg av virksomheter, og kvalitet i og dermed effekt av tilsyn (antall vs. grundighet) 7

8 Effekt og effektivitet av tilsyn 8

9 Effekt og effektivitet av tilsyn Effekt som betydningen det enkelte tilsyn har for en enkelte bedrifts læring, utvikling og forbedring Effektivitet som virkningen av Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet slik som den utøves i dag på forbedring av HMS-arbeidet og HMS-tilstanden i norsk bedrifter Rammebetingelser i Arbeidstilsynet: Kvantitet framfor kvalitet Proaktiv kontroll og reaktiv veiledning Riktig HMS heller enn god HMS Bedriftenes behov ivaretas ikke Gap mellom ideal og virkelighet 9

10 Rammebetingelser i Arbeidstilsynet: Kvantitet vs. Kvalitet Inspektørene har individuelle virksomhetsplaner med antall tilsyn som skal oppfylles innen året er omme: "Når slutten på året nærmer seg og kvoten ikke er fulgt opp løper du ned til sjappa på hjørnet ikke til den bedriften som ligger på landet tre timers kjøring unna" Ansatt i Arbeidstilsynet "Kommer vi inn på sosial dumping blir det et helvetes papirarbeid" Ansatt i Arbeidstilsynet Påvirker hvordan tilsynsvirksomheten blir organisert: Hvilke tema som tas opp Hvilke bedrifter som velges for besøk 10

11 Proaktiv kontroll vs. Reaktiv veiledning Tilsyn har preg av kontroll Veiledning i form av svartjenesten, nettsider, samlinger og trykket materiell Arbeidstilsynet ønsker ikke å "sitte på begge sider av bordet" og bedriftene skal ikke få slippe "for billig unna" Bedriftene skal selv stå for egen læring, men har problemer med å : forstå lovteksten oversette lovteksten til egen arbeidshverdag Spørsmål: Hvordan blir bedriftene "best alene"? Hva legger Arbeidstilsynet i sitt eget veiledningsbegrep? 11

12 Riktig HMS vs. God HMS Standardiserte sjekklister matcher ikke bedriftenes HMS-utfordringer Hvordan tenkes tilsyn i dag? Er formålet at bedriftene skal bli bedre på HMS, det vil si at bedriftenes HMStilstand skal bli bedre på kort og lang sikt, eller er det at lovverket følges uavhengig av kontekst og bedriftenes opplevde utfordringer? Er det sammenfall mellom disse to at det å følge lovverket vil bedre bedriftenes HMS-tilstand på kort og lang sikt, eller er det slik at det på noen felt er et skille mellom god HMS (bedre faktisk HMS-tilstand i bedriftene) og "riktig" HMS (tiltak som bedriften er lovpålagt å gjennomføre)? Hva med langsiktig effekt? Skyldes manglende kontekstualisering at Arbeidstilsynet mangler bransjekunnskap og i så måte "gjemmer seg" bak lovverket? 12

13 Gapet mellom ideal og virkelighet Arbeidstilsynets målsettinger Virksomhetene skal møte ETT Arbeidstilsyn som opptrer kompetent, solid og synlig i alle utadrettede aktiviteter Bruke de virkemidlene som gir best varig effekt på arbeidsmiljøet Rette innsatsen mot bransjer og virksomheter med størst risiko for arbeidsrelatert ulykke, sykdom og skade Prioritere aktiviteter som bidrar til at arbeidsgiver ivaretar sitt ansvar for systematisk HMS-arbeid Være enhetlig i budskap, fremtreden og reaksjonsbruk Være synlig i arbeidslivet Bedriftenes opplevelse Det er variasjoner mellom bransjer, regioner og fylker Lik overtredelse gir ulik reaksjon Tilsyn styrt av sjekklister, ikke HMS-tilstand Effekt av tilsyn måles ikke langsiktighet? Gjentatte tilsyn (men også riktig bransjer) Velger lette fremfor vanskelig tilsyn Fokus på å oppnå måltall Atil fokuserer på kontroll og lovverk - Bedriftene får ikke veiledning lærer ikke Manglende kompetanse på bransje og kontekst Oppleves som ulikt Fremtreden oppleves av noen som forutinntatt og forhåndsdømmende Tilsyn styrt av sjekklister er enhetlig(!) Synlig gjennom tilsyn, ellers har Atil få møter med bedriftene 13

14 Noen av bedriftenes forslag til utvikling av tilsynsmetodikken At det skilles på aktivitetene rettet mot seriøse og useriøse aktører i arbeidslivet prioritering av tilsynsobjekter Bedre kompetanse på bransjenivå At det legges til rette for bedre kommunikasjon og dialog uten politiske motiver hvor bedrifter og bransjer lyttes til: Kontekstualisering (type bedrift, størrelse osv.) og faktiske utfordringer Nettsider, chat, språket som brukes Annen tilnærming innenfor og utenfor rammene av tilsynet; levende dialog; kontaktpersoner, flere/andre møtepunkter, dialogmøter, tilsynsform Fokus på langtidseffekter læring, utvikling og forbedring Mindre byråkratisk tilnærming Raskere saksbehandling 14

15 Mulig vei videre Spenningen mellom kontroll og veiledning er ikke en ny, men viktig, diskusjon Norsk arbeidsliv er i kontinuerlig endring en prosess som akselereres av globalisering bedriftenes fokus, kompetanse, og dermed behov endres også. Økt fokus på kvalitet i tilsyn heller enn kvantitet av tilsyn kan gi: Nærhet mellom ideal og virkelighet Proaktiv hjelp God HMS Involvering og samarbeid gir eierskap Evaluering av tilsynsmodellen opp mot andre modeller særlig den danske Mot til å omdefinere roller og samspill større verktøykasse Arbeidstilsynet har behov for ressurser til endring 15