Frode Hansen, Enhetsleder. Ambulant Akutteam for ungdom

Transkript

1 Ole John Pedersen, Psykologspesialist Frode Hansen, Enhetsleder Akuttenhet for ungdom Ambulant Akutteam for ungdom

2 Forelesing i forebygging g av tvang Første del handler om bakgrunn for opprettelse av AEU Neste del handler om målgruppe og målsetting og litt om hvordan vi jobber på AEU Vi har med forskjellige statistikker for de siste årene. AEU ble etablert i 1999 Litt om verdier og holdninger Hva vi tenker rundt skjerming Hvordan vi forholder oss til aggresjon som ofte er en katalysator for bruk av tvang Siste Sstedel er om grensesetting g

3 Bakgrunn for opprettelsen av AEU Erfaringer g uten AEU Målgruppeg Geografi Ideologi

4 AEU AEU er organisert etter gjeldende organisasjonsplan for BUPA, og tar i mot øyeblikkelig hjelp innleggelser innen psykisk helsevern for barn og ungdom. Hovedsakelig gjelder det aldersgruppen år fra Nordland fylke. Lov om psykisk helsevern, forskrifter for øyeblikkelig hjelp, samt generelle lover for spesialisthelsetjenesten er styrende for driften. AEU har 3.linje funksjon, etter kommunale helsetjenester og poliklinikker.

5 Målgruppe og målsetting Overordnet er ivaretakelse av den lovpålagte plikten til å yte øyeblikkelig hjelp som beskrevet i forskrift for psykisk helsevern for barn og ungdom. Det er et mål at ungdom, foreldre og henvisende instans skal oppleve å ha fått hjelp i en kritisk situasjon, og at oppholdet skal øke opplevelsen av livsmestring og evne til å arbeide videre mot mer langsiktig mål. Hovedkriteriene for innleggelse er psykose og suicidalfare.

6 Personalsituasjonen 22,5 stillinger i miljøet De består av barnevernpedagoger, sykepleiere, sosionomer, lærere og vernepleiere. li Stab som består av 2 psykologer, 2 psykologspesialist, LIS l 1 LIS og 1 overlege

7 Brukermedvirkning Hver pasient får oppnevnt et team bestående av 1 behandler fra stab og 2 miljøterapeuter. Hver pasient får en behandlingsplan som er basert på årsak til innleggelse. Punktene i planen blir hele tiden evaluert av teamet, og forandringer blir ført fortløpende. Problemstillingene kan forandre seg i løpet av oppholdet, men utgangspunktet er hele tiden årsak for innleggelse. Behandlingsplanene gp skal i utgangspunktet g skrives sammen med pasienten. Om det ikke lar seg gjøre er det ønskelig at de informeres om innhold i planen. Dette både for at vi fokuserer på brukermedvirkning, men også for at oppholdet skal bli mest mulig forutsigbart for pasientene. Ungdom gis mest mulig ansvar unngå fotfølging og tvangsparagraf. gp g

8 Arbeidsformer Detertiltiderhøyturnoverivåravdeling,menvilegger stor vekt på å gjøre gode observasjoner, utredninger og dermedd gode faglige vurderinger i.f.t den enkelte kl pasient. Vi forsøker å legge vekt på mestring og ressurser både i samtaler og gjennom miljøterapeutiske aktiviteter. Det er en sterk tradisjon for å jobbe familie og nettverksrelatert, men vi utfordres stadig av tidspress og vi lykkes ikke alltid å jobbe som ønsket. Vi greier likevel stort sett å reise ut til pasientens hjemsted for å delta i nettverks/utskrivningsmøter. Skolen ved enheten tilbyrundervisning tilpasset den unges psykiske helsetilstand, lærerne gjør kartleggingsarbeid, og jobber direkte opp mot ungdommens hjemmeskole. Dette er et viktig bidrag i.f.t å gjøre gode utskrivelser. tki

9 Samarbeid med familie og foresatte Foreldre/foresatte skal være tilstede ved innleggelse Foreldre/foresatte bør involveres i behandlingsplanen l Fokus ikke bare på hvordan ungdom er, men også på hvorfor det har blitt slik for dem Andre familiemedlemmer kan inviteres til AEU

10 Samarbeid med nettverk Telefonisk kontakt før innleggelse Hensikt Målsettinger Alternativ Forvern Unngå tvangsinnleggelser hvis mulig Samarbeidsmøte underveis ved AEU eller i hjemmemiljø Ettervern

11 Årstall Innleggelser Antall innleggelser

12 Kjønn Årstall Gutter Jenter % 65% % 78% % 74% % 73% % 68% % 53% % 54% % 54%

13 Årstall Alder Gjennomsnittalder ,5 år ,5 år år år ,5 år år år år

14 Henvisende instans Årstall Lege BUP Andre % 53% 15% % 44% 12% % 30% 22% % 32% 13% % 39% 15% % 31% 21% % 42% 11% % 27% 9%

15 Årstall Tvangsinnleggelser gg Antall pas. på tvangsparagraf, 1 pas. på tvungen observasjon pas. på tvangsparagraf, 2 pas. på tvungen observasjon pas. på tvangsparagraf, 9 pas. på tvungen observasjon pas. på tvangsparagraf, 7 pas. på tvungen observasjon pas. på tvangsparagraf, 2 pas. på tvungen observasjon pas. på tvangsparagraf, 2 pas. på tvungen observasjon pas. på tvangsparagraf, 2 pas. på tvungen observasjon

16 Årstall Skjerming Skjerming vedtak 2005 Ingen tall 2006 Ingen tall vedtak vedtak vedtak 2010 O vedtak vedtak

17 Tvangsmedisinering g Årstall Antall vedtak

18 Kortvarig fastholding Årstall Antall

19 Mekaniske tvangsmidler Årstall Antall

20 Handlinger Våre holdninger og verdier styrer våre handlinger. Dette vil si at når miljøpersonalet søker å utføre den beste handling, så er denne handling en konsekvens av eksisterende holdningerog verdier.

21 Holdninger Vi tilstreber at den grunnleggende holdningen i miljøet uttrykker en respekt og erkjennelse av den andre ut fra den andres situasjon. Hvert menneske betraktes som unik og ukrenkelig.

22 Verdigrunnlag g Våre verdier avspeiler vårt menneskesyn. Miljøterapi tar utgangspunkt i miljøpersonalets praktiske og konkrete handlinger i møtet med pasienten. Både det å ha kunnskaper om hva som er den beste handlingen, og om hvorfor noen handlinger er bedre enn andre, vil være viktig for å oppnå best mulig kvalitet på omsorgsarbeidet.

23 Poststruktur Hensikten med poststruktur er å skape en størst mulig trygghet og forutsigbarhet for pasienten. Slik at Miljøet blir mindre flytende Kaos reduseres Pasienten skal føle seg trygt knyttet til omgivelsene. Pasienten gis trygghet for ikke å bli invadert eller overlatt til seg selv.

24 Skjerming Personalet vil i skjermingssituasjoner være i en stadig bevegelse mellom inngripen, kontroll, råd og veiledning, noe som innebærer ulike faglige utfordringer. Utfordringen ligger spesielt i det å oppnå pasienten sin tillit,ogdetåkunne,påenfleksibelogsamtidigtrygg og fast måte, hjelpe pasienten gjennom en svært vanskelig og vond periode i livet. Forutsigbarhet og kontinuitet vil redusere angst og utrygghet hos pasienten. Pasienter med lavere angstnivå har mindre utagering.

25 Terapeutisk virkemiddel Skjerming benyttes som et terapeutisk virkemiddel for den enkelte pasient. Siktemålet er å motvirke kaos, samle og roe ned pasienten gjennom et begrenset miljø for pasienten. Dette gjøres ved å regulere utgangen av enheten eller at pasienten må oppholde seg på lukket avsnitt eller eget rom. Skjerming benyttes også av personalet av miljøterapeutiske hensyn for å avlaste andre pasienter for en pasients uro eller ukritiske atferd

26 Aktuelle situasjoner Kan være: Pasienten mangler kontroll over impulser som gjør at vedkommende kan skade seg selv. Pasienten er ikke i stand til å sortere og vurdere sanseinntrykk verken ved egen hjelp eller ved støtte fra kyndig personale. Pasienten "blamerer" seg i miljøet (verbalt eller adferdsmessig). d Pasienten er selv ikke i stand til å trekke seg tilbake og beskytte seg, og/eller at pasienten på grunn av sin adferd kan skade medpasienter fysisk, eller skape angst og utrygghet som kan forverre medpasientenes psykiske helsetilstand.

27 Skjerming med personal Skjerming i enhet vil si at pasienten oppholder seg i skjermingsenheten sammen med et personalmedlem. Det personalet som deltar i skjermingen, skal i størst mulig grad stabilisere pasientens fragmenterte og oppløste ego. Dette lykkes bare om personalet har den ro og helhet som pasienten selv mangler. Derfor må personalet innstille seg på pasientens behov, være psykologisk til stede og forholde seg rolig. En psykotisk pasient er avhengig av løpende realitetsorientering for å skille mellomfantasiogvirkelighet.pasientenbørderforkunilitengradværehelt alene, da dette øker tendensen til primærprosesstenkning og primitiv symboliseringstendens. Formidling av trygghet er en nødvendig d forutsetning for at en rask bd bedring skal kl kunne skje. Dette gjøres i størst mulig grad ved å velge de mest rutinerte og kvalifiserte personalmedlemmer til skjermingsoppgaver. De vil i størst grad forstå og kunne forholde seg til pasientens indre konfliktfylte verden og projeksjoner uten å bli skremt eller provosert, og de kan forholde seg nøytrale og realitetsorienterende til primærprosessmateriale og uklar kommunikasjon

28 Skjerming AEU AEU har fått ny skjermet enhet. Enheten har plass til to pasienter, med egne soverom. Tredje soverom er med belteseng. Eget bd bad og toalett. Egen utgang/inngang som kan benyttes. Eget oppholdsrom. Egne rom for lagring g av utstyr/klær/eiendeler.

29 Møte med aggresjon Det første mennesket som brukte sinte ord, i stedet for vold, grunnla kulturen og sikret menneskeslektens overlevelse. (Freud) Nettopp dette utsagnet er en nyttig påminnelse når vi arbeider med pasienter, som i perioder har problemer med å uttrykke aggresjonen på en akseptabel måte

30 Begrepsavklaringer Sinne: Følelsesmessig reaksjon. Vold: Handling rettet mot en annenpersonsomskader, smerter, skremmer eller krenker, får personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. Aggresjon: Atferd som har til hensikt å skade noe eller noen. Selvhevdende atferd Farlighet: Dokumentert sannsynlighet for å påføre andre alvorlig skade.

31 Aggressiv atferd Affektiv. Å lette, eller unngå, ubehag. Få ut frustrasjon. Instrumentell. Oppnå goder. Påføre skader. Kan forkomme kombinasjoner av disse

32 Hvorfor lære om aggresjon som fenomen. Har ofte vært et ikke tema, og ikke blitt tatt på alvor Helsefaglige utdanninger legger i svært liten grad vekt på aggresjon, og hvordan forholde seg til dette Det er mye angst og utrygghet knyttet til dette temaet, som igjen kan føre til sykemeldinger/utbrenthet

33 Aggresjon kan resultere i At andre stopper handlinger eller oppgir planer. At man oppnår status, makt, privilegier eller andre goder. At andre påføres ubehag, bh smerte eller skade. kd

34 Aggressive handlinger Forakt, avvisning. Sarkasme, latterliggjøring Protest eller forsvar. Utskjelling. Trusler og truende atferd. Fysiske angrep.

35 Nonverbale tegn på aggresjon Muskelspenning Store pupiller Forhøyet respirasjonsfrekvens Motorisk uro Sort i blikket Truende/skremmende kroppsspråk

36 Reaktiv og proaktiv aggresjon Reaktiv: respons på frustrasjon. Aggresjon er en fiendtlig, sint reaksjon på opplevd frustrasjon/trussel. Intens aktivering i sentralnervesystemet, irritabilitet, frykt, sinne. Rasende, ukoordinerte dårlig målrettede angrep. Proaktiv: instrumentell, predatory. Har mål som skal, p y oppnås, planlagt. Lite arousal, irritabilitet, sinne, frykt. Alltid lært. Psykopat, mafia.

37 Reaktiv vold (psykotisk) Kaotisk, impulsstyrt, ikke målrettet Angstpreget, forsvarspreget Kan slå ofte, gir ofte varselsignaler li l Ofte schizofrene eller manisk depressive i dårlig fase Bl di il d f k l k i k d Blandingstilstander, for eksempel psykotisk med personlighetsforstyrrelse som ruser seg

38 Overføring Alle mennesker overfører uten å være klar over det. Overføring = en ubevisst forventning som pasienten har med seg inn i kontakten med oss som hjelpere. Forventningen er IKKE bestemt av det saklige iher og nå kontakten. En opplever at pasientens reaksjoner på oss ikke har sammenheng med dt det som skjer i situasjonen men i fortidige opplevelser med nære andre Handler pasientens urealistiske reaksjoner i situasjoner med meg egentlig om forholdet til nære andre, som nå utspilles overfor meg?

39 Motoverføring Våre egne overføringer i kontakten med pasienten. Nå di kj å i t ikk h dl i t Når dine reaksjoner på pasienten ikke handler primært om det som skjer i kontakten med pasienten, men om deg selv.

40 Dempende strategier i konfliktsituasjoner Stemmebruk: Kroppsspråk: Mildt toneleie. Lav stemmestyrke. Langsom tale. Rolig, ikke truende kroppsholdning. Godt synlige, avslappede hender. Fravær av stirrende eller Fravær av stirrende eller utfordrende blikk.

41 Dempende strategier i konfliktsituasjoner. Ansiktsuttrykk: Fravær av konfliktemosjoner (sinne, angst). Nærhet avstand: Tett, side mot side. Sikker avstand (min. 2 3 meter).

42 Dempende strategier i konfliktsituasjoner. I samtalen: Ta initiativ. Klargjør så mye som mulig. Bruk enkelt språk. Vær hjelpsom. Ikke vær dominerende eller underkastende. Empatisk tilnærming: Aktiv og effektiv lytting. Reflekter og fortolk. Se verden gjennom den andres øyne. Gi uttrykk for forståelse. Gjenta, eller omformuler, den andres utsagn. Fra Gaustadboken

43 Dempende strategier i konfliktsituasjoner. Møte med den aggressive: Positiv respekt. Reduser trussel. Hjelp den andre til å føle seg vel. Hjelp den andre til å meddele seg. Ekthet. Vær oppriktig ikke spill. Vær åpen i forhold til deg selv.

44 Når opphisselsen øker bør spenningen reduseres. Pasienten opplever situasjonen som stressende > snakk og forstå. Situasjonen oppleves som en trussel > støtt en fornuftig vurdering. Pasienten mestrer ikke situasjonen > støtt mestring.

45 Når opphisselsen øker bør spenningen reduseres. Pasienten blir overveldet av sinne /angst > lytt aktivt, oppmuntre til snakking. Kontroll og oversikt mistes > hjelp til styring kollegastøtte. Fysisk aggresjon y gg j > unnvikelse fysisk konflikthåndtering.

46 Huskeliste kl for møte med truende pasienter kommunikasjon Kommuniser tydelig med enkelt språk; enkle budskap, gjerne opplagte budskap Jeg skal ikke skade deg Her er det trygt å være Jeg kan ikke lese tanker Jeg er her for å hjelpe deg Vær hjelpsom; men unngå at det oppfattes som smøring ikke opptre underkastende eller dominerende hold riktig avstand (terriotorialangst/kroppsboble)

47 Struktur Grenser Miljøregler Husordensregler Sikkerhetsregler Tenk på: En regel eller en begrensning håndheves klart og bestemt, men unngå rigiditet, og gi rom for valgmuligheter g innenfor de rammene som finnes.

48 Plan Vinkling Plassering i rommet Gi fluktmulighet Bevissthet t og kunnskap k om kroppsspråk Tenk aggresjonsdempende fremferd, vær samtidig klar og tydelig Gjør pasienten klar over hva du har tenkt å gjøre, og hvorfor.

49 Grensesetting. Definisjoner: Grensesetting er når personale regulerer og påvirker pasienten i en bestemt retning. Stål Bjørkly Markere hvilke atferdsformer som ikke aksepteres i en gitt situasjon. Løkensgard

50 Krav til grensesetting g Et terapeutisk mål. Klart og tydelig uttrykt. Gjennomførbart. Kjent av alle. Gjenstand for enighet. iht

51 Atferd som krever grensesetting Destruktiv atferd. Skader andre. Skader seg selv. Skader gjenstander. Utflytende atferd. Psykotisk Kaotisk Manisk Ukritisk eller uakseptabel atferd. Utlevere/blamere seg selv, eller andre pas. Uakseptable tema: Eks sex, trusler Uønsket kroppskontakt

52 Grensesetting Hvorfor: Oppnå trygghet, sikkerhet, struktur og være en del av en læringsprosess. Hvordan: Begrunnelse, krav og alternativ er nødvendige kriterier. Når: På lavest mulig konflikt/krisenivå.

53 Ulike konsekvenser av grensesetting g Hemmende/stoppende Utviklende Gir ikke alternativer. ti Gir alternativer. ti Iverksettes som en direkte følge av den aggressive atferden. Iverksettes uavhengig av den aggressive atferden. Fra Aggresjon og Vold av Stål Bjørkly

54 Kunsten å sette grenser Ivareta pasientens verdighet. Ivareta sikkerhet. Forklar hva som er uakseptabel atferd og hvorfor. Gi alternativ. Hjelp pasienten å ta fornuftige fti valg veilede. Gi vedkommende tid til å tenke. Sett i verk tiltak. Evaluere

55 Generelt før før den truende situasjonen Verbale intervensjoner, verbal de eskalering. Møte pasienten med respekt Hvordan redde ansikt for både personalet og pasienten Hva er alternativene i situasjonen Forskjellen på valg og ultimatum Faren med å låse og eskalere konflikter Tid

56 Personlige egenskaper du skal klbruke i møte med aggresjon Åpenhet Evne til empati Evne til å tåle, romme, containe ti Fleksibilitet/smidighet Være ekte og selvrepresenterende Kritisk selvreflekterende Humor