Fylkesmannen i Vest-Agder Embetsledelsen

Transkript

1 Fylkesmannen i Vest-Agder Embetsledelsen Deres ref:. Vår dato: Saksbehandler: Dag Petter Sødal, tlf Vår ref.: 2014/3264 Arkivnr: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Innsigelser til kommunedelplan for E18/E39 Ytre ringveg Vige Volleberg i Kristiansand og Songdalen kommuner oversendelse til departementet for endelig avgjørelse Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen i Vest-Agder legger vekt på at planen slik den foreligger er vedtatt av to kommunestyrer etter omfattende prosesser, at fylkestinget har samme syn, samt at det står om viktige friluftsområder, og anbefaler derfor at innsigelsene fra Statens vegvesen ikke tas til følge. Dersom departementet likevel finner å ville ta innsigelsene delvis til følge, anbefaler vi sekundært en løsning tilsvarende den som ble drøftet i slutten av meklingen, dvs. kryssing i tunnel ved Kjærrane og videre en nordlig linje gjennom Vågsbygdmarka med kort tunnel gjennom Mjåvannsheia og kryssing av Rossevannsbekken i dagen. Kryssing i dagen på Kjærrane vil være konfliktfylt. Ny firefelts ringveg på E18/E39 rundt Kristiansand sentrum og vestover gjennom Songdalen kommune skal inngå i porteføljen til Nye veier AS, og Fylkesmannen ber om at saken prioriteres for en tidligst mulig behandling. Saken i kortversjon (kan leses separat) Trasèvalget for ny firefelts ringveg dimensjonert for 110 km/t rundt Kristiansand, i tråd med tidligere konseptvalgutredning for Samferdselspakke 2 for denne regionen, har vært på høring som kommunedelplan både i Kristiansand og Songdalen kommuner sommeren Statens vegvesen (SVV) sitt anbefalte forslag er alternativ K3. Dette innebærer, tross stor andel tunnel, at det blir kryssing i dagen ved Kjærrane og Rossevannsbekken, og daglinje gjennom deler av Vågsbygdmarka. Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen (MVA) har reist innsigelse til slik kryssing i dagen ved Kjærrane og Rossevannsbekken, og til den lange daglinjen gjennom Vågsbygdmarka, mens SVV har reist innsigelse til de tilsvarende tunnelalternativene. Tekniske forhold innebærer at tunnel under Rossevannsbekken bare kan realiseres i kombinasjon med en lang tunnel gjennom Vågsbygdmarka. Mekling ble foretatt etter at saken hadde vært gjennom innledende politisk behandling i begge kommunene, og kommunene hadde før mekling om lag samme posisjon som miljøvernavdelingen. Det er gjennomført to forberedende drøftingsmøter i regi av Fylkesmannen, og deretter mekling fordelt på to dager. De faktiske forhold, Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post fmvapostmottak@fylkesmannen.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand Nettside Telefon Org.nr. NO

2 Side 2 av 15 konsekvensutredningene og prioriteringer mellom områder er i liten grad omstridt. Alternative linjeføringer har vært drøftet i meklingen, og fylkesmannen la mot slutten fram en skisse til samlet løsning. Det var ikke mulig å finne en omforent løsning i meklingen. Kommunene har etter meklingen fattet planvedtak i strid med innsigelsene fra Statens vegvesen. Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen har ikke innsigelse til planen slik den er vedtatt av kommunene, men opprettholder sine innsigelser til de alternativene som SVV ønsker. Konfliktlinjen synes i hovedsak å gå mellom Statens vegvesen som er opptatt av kostnader og trafikksikkerhet på den ene siden, og de andre partene som mener hensynet til friluftslivet og bomiljøet bør veie tyngre enn kostnadene. Ringveien er et svært stort prosjekt både kostnadsmessig (8,3 mrd. kr) og i forhold til mulige naturinngrep og arealkonflikter i et byområde. Det er gjennomført et stort og godt planarbeid. Det har vært ulike samarbeidsgrupper mellom kommunene, fylkeskommunen, Fylkesmannen og SVV knyttet til arbeidet, med sikte bl.a. på å få til raskere og bedre planprosesser enn tidligere. SVV har også arrangert informasjonsmøter og åpne kontordager mm. for beboere, grunneiere og allmenheten, og det har vært sendt skriftlig informasjon til husstandene. Det har vært betydelig folkelig og politisk engasjement i saken i begge de berørte kommunene, med mye mediedekning og offentlig debatt. SVV rapporterer at engasjementet avtok merkbart etter at deres anbefalte løsning ble kjent. Dette er naturlig, i og med at det da ble klart at betydelige boligområder og de aller mest verdifulle friluftsområdene ble skjermet mot inngrep. Alle de gjenværende konfliktområdene som det nå er innsigelse til, er i eller randsonen til markaområder som Regional plan for idrett og friluftsliv i Vest-Agder gir status som svært viktige regionale friluftsområder. Det faglige grunnlaget for valg av traseer, med relativ verdisetting og relativ rangering av ulike forekomster og områder mm. er imidlertid ikke omstridt. I arbeidet med å komme fram til vårt endelige råd til departementet, har Fylkesmannen i Vest- Agder lagt stor vekt på hensynet til lokaldemokratiet. Planen slik den foreligger er vedtatt av to samstemte kommunestyrer etter omfattende prosesser, og et samlet fylkesting har samme syn på trasévalget. Vi legger også vekt på at befolkningsframskrivningene viser at Kristiansandsregionen skal vokse med innbyggere, eller ca. 40 %, fram mot De aktuelle friluftsområdene som til dels allerede er mye brukt, vil derfor ventelig ha en stor og økende betydning for folkehelsa i framtiden. Fylkesmannen noterer også at innsigelsene fra Statens vegvesen i all hovedsak er begrunnet med kostnadshensyn, og at sikkerhetsaspekter ikke er avgjørende i denne saken. Vi har derfor denne tilrådingen: 1. Fylkesmannen i Vest-Agder anbefaler at innsigelsene fra Statens vegvesen ikke tas til følge. 2. Dersom departementet likevel finner å ville ta innsigelsene delvis til følge, anbefaler vi sekundært en løsning tilsvarende den som ble drøftet i slutten av meklingen, dvs. kryssing i tunnel ved Kjærrane og videre en nordlig linje gjennom Vågsbygdmarka med kort tunnel gjennom Mjåvannsheia og kryssing av Rossevannsbekken i dagen. 3. Kryssing i dagen på Kjærrane vil være konfliktfylt. Ny firefelts ringveg på E18/E39 rundt Kristiansand sentrum og vestover gjennom Songdalen kommune er et av prosjektene som skal inngå i porteføljen til Nye veier AS, og det er stor oppmerksomhet på at framdriften i arbeidet ikke forsinkes. Fylkesmannen ber derfor om at saken prioriteres for en tidligst mulig behandling i departementet, og at departementet fatter

3 Side 3 av 15 endelig vedtak i saken. Selv om vegprosjektet er stort og plansaken omfattende, er spørsmålet i innsigelsene som departementet skal avgjøre, relativt klart avgrenset. Det dreier seg om hvor store kostnader man er villig til å akseptere for å skjerme viktige friluftsområder og et boligfelt. Sakens fakta er ikke omstridt, og alternativene er klare. Fylkesmannens redegjørelse for saken, jf. pkt. 3.2 i rundskriv H-2/14 1. Hvem som har innsigelser Songdalen kommunestyre behandlet planen 28. oktober, og Kristiansand bystyre 4. november. Begge kommunene har vedtatt planen med linjene K3 fra Vige til Rv 9, deretter G2 fra Rv 9 til Breimyr, og deretter G1 fra Breimyr til Volleberg. Statens vegvesen har innsigelser til planen. Innsigelsene gjelder: linjen G2 med tunnel under postveien ved Kjærrane i Kristiansand kommune linjen G1med lang tunnel gjennom Vågsbygdmarka på begge sider av kommunegrensen linjen G1 med tunnel under Rossevannsbekken i Songdalen kommune Innsigelsene fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen er imøtekommet, og miljøvernavdelingen har ikke innsigelse til planen slik den nå er vedtatt av kommunene. Avdelingens innsigelser til de alternativene som SVV ønsker, er ikke trukket. 2. Hva innsigelsene gjelder Statens vegvesen begrunner i hovedsak sine innsigelser med rene kostnadsargumenter, herunder sammenligning av kostnadene og tunnelandelen i dette prosjektet i forhold til andre prosjekter i vegregionen. Sikkerhetsaspektet ved lange sammenhengende strekninger i tunnel nevnes som et tilleggsargument. Ulike tekniske og praktiske utfordringer i anleggsfasen nevnes også. Fylkesmannen vurderer at dette siste også er et kostnadsargument knyttet til usikkerheten i byggekostnadene. SVV framhever også de verdivurderingene for friluftsliv som ligger til grunn for den anbefalte løsningen. Det er lagt vekt på at dagsonen ved Kjærrane ligger på gunstig sted i terrenget, slik at fjernvirkningen av tiltaket blir redusert i forhold til andre alternative linjer. I Vågsbygdmarka er det lagt vekt på at området nord i marka er mindre brukt, og at det er planlagt betydelig utvidelse av næringsområdet på nordsiden av vegtraséen. Verdien av områdene ved Kjærrane er gitt middels og middels/stor verdi, men i Vågsbygdmarka ligger anbefalt korridor i grensa mellom områdene med liten verdi og middels verdi. Miljøvernavdelingen har begrunnet sine innsigelser i all hovedsak med hensynet til friluftsliv og folkehelse, både ved at fysiske inngrep reduserer regionalt viktige turområder og at vegen vil støybelaste friluftsområder som i dag er stille eller relativt stille. Konflikt med registrerte forekomster av viktig biologisk mangfold nevnes som et tilleggsargument.

4 Side 4 av Overordnet plangrunnlag og tidligere planer for området Sektorplaner for samferdsel Statens vegvesen region sør har utarbeidet kommunedelplan med konsekvensutredning for ny Ytre Ringveg på strekningen Vige - Volleberg. Prinsippene for planleggingen er avklart gjennom Konseptvalgutredningen (KVU) for Samferdselspakke 2 for Kristiansandsregionen. Ytre ringveg skal bygges rundt Kristiansand for å avlaste E18/E39 1 som nå går gjennom Kristiansand sentrum. Ringvegen er et av flere tiltak som er anbefalt gjennomført i regjeringens vedtak av KVUen 9. juli Formålet med konsekvensutredningen er å avklare hvilke konsekvenser de ulike alternative linjevalgene har for kostnader, miljø og samfunn, og kommunedelplanen skal avklare valg av alternativ som det skal utarbeides detaljreguleringsplan for. I april 2014 ble det bestemt at vegen skal planlegges sammenhengende fra Vige i Kristiansand kommune til Volleberg i Songdalen kommune. Ytre ringveg planlegges som en firefelts veg med midtdeler med hastighet 80 og 110 km/t. Vegen vil på grunn av terrengforhold og konflikt med dagens arealbruk i byområdet, måtte bestå av lange strekninger med tunnel og kortere dagsoner med kryss mot øvrig vegnett. Konsekvensutredningen er utarbeidet i henhold til planprogrammet som etter offentlig høring ble vedtatt av kommunestyret i Songdalen kommune 22. oktober 2014 og av bystyret i Kristiansand kommune 3. desember Regionale planer Ringveien vil i utgangspunktet krysse alle de sentrale bymarkområdene rundt Kristiansand bykjerne. Alle disse områdene er i Regional plan for idrett og friluftsliv i Vest-Agder gitt status som svært viktige regionale friluftsområder. Den regionale arealplanen for Kristiansandsregionen, vedtatt 2011, og Knutepunkt Sørlandets handlingsprogram, legger til grunn at befolkningen i regionen skal vokse med innbyggere, eller ca. 40 %, fram mot Eksisterende kommuneplaner Mulig trasé for en ny ringvei rundt Kristiansand er vist skissemessig i gjeldende kommuneplan for Kristiansand kommune, men ikke med de linjer som nå er de aktuelle. Traséen i kommuneplanen er vurdert, og i hovedsak forkastet, gjennom fastsetting av planprogrammet med tilhørende silingsrapport. Utvalget av korridorer som er konsekvensutredet ble etter gjennomført høring stadfestet av begge kommunene da de vedtok planprogrammet. De omstridte strekningene ved Kjærrane og i Vågsbygdmarka er vist som LNFR-område med hensynsone «H530 Friluftsliv» i kommuneplanen. Det har ikke vært utarbeidet eller vedtatt egne arealplaner for ringveien tidligere. Forholdet til kommuneplanen har ikke vært et diskusjonstema for Kristiansands del. For Songdalens del er imidlertid forholdet til tidligere planer et sentralt diskusjonstema i saken. Kommunen vedtok i 2005 en kommunedelplan utarbeidet av SVV hvor ny E39 var tenkt å gå i en lang mer eller mindre sammenhengende tunnel gjennom hele kommunen fra grensen mot Kristiansand vest for Breimyr til Søgne grense ved Volleberg. I årene fra 2005 til 2014 har kommunens innbyggere og politikere levd med oppfatningen av at dette har vært en 1 Europavegen fra Oslo til Stavanger skifter nummer fra E18 til E39 ved Gartnerløkka i Kristiansand sentrum.

5 Side 5 av 15 avsluttet sak, og folk har bygget eller kjøpt bolig bl.a. i området Kolekniben i den tro at den nye vegen ikke ville berøre deres område. Med formuleringene til rådmannen i Songdalen fra saksframlegget til kommunestyret 23. september 2015 er dette forholdene som har snudd opp ned på denne oppfatningen: Ytre ringveg var ikke et tema i Kommunedelplanen som ble vedtatt i 2005 gjaldt for parsellen Gartnerløkka-Klepland. Nå omfatter kommunedelplanen Ytre ringveg. Dette har som konsekvens at ny E39 har fått en annen linjeføring som også får betydning fra Breimyrkrysset og vestover. Ytre ringveg planlegges for en hastighet på 110 km/t. Dette setter andre krav til kurvatur, kryssutforming, avstander mellom kryss osv. enn hva tilfellet var i Det tillates nå kun inntil 5% stigning ved planlegging av nye firefelts-veger mot tidligere 7%. Endringene ovenfor har som konsekvens at den veglinja som vegvesenet anbefaler fra Breimyr til Volleberg har et mye større innslag av dagsoner. Det er åpenbart og reelt at denne endringen i forhold til tidligere plan gjør saken vanskelig for innbyggere og politikere i Songdalen. I gjeldende kommuneplan for Songdalen er alle de arealene som nå er aktuelle for dagsone, vist som LNFR-område med hensynsone «H530 Friluftsliv». I tillegg er nedbørfeltet til Rossevann vist med «H110_3 Sikringssone drikkevann». 4. Sakens behandling i kommunen Som det går fram av den kronologiske dokumentoversikten bakerst i dette brevet, har saken vært behandlet administrativt og politisk i begge kommunene på alle trinn i saken, ved oppstart, planprogram, utlegging til høring, mellom høring og mekling, og etter mekling. Videre har det vært ulike samarbeidsgrupper mellom kommunene, fylkeskommunen, Fylkesmannen og SVV knyttet til arbeidet, med sikte bl.a. på å få til raskere og bedre planprosesser enn tidligere. SVV har også arrangert informasjonsmøter og åpne kontordager mm. for beboere, grunneiere og allmenheten, og det har vært sendt skriftlig informasjon til husstandene. Det har vært betydelig folkelig og politisk engasjement i saken i begge de berørte kommunene, med mye mediedekning og offentlig debatt. SVV rapporterer at engasjementet avtok merkbart etter at deres anbefalte løsning ble kjent. Dette er naturlig, i og med at det da ble klart at betydelige boligområder og de aller mest verdifulle friluftsområdene ble skjermet mot inngrep. Holdningen til saken er nokså likeartet i begge kommunene. Et flertall i hele landsdelen ønsker en rask utbygging av nytt hovedvegnett velkommen, og spesielt for E39 fra Kristiansand og vestover har behovet vært akutt i lengre tid 2. Trasevalget for ringveien har likevel vært svært omdiskutert i hele arbeidet, og begge kommunestyrene mener at ønsket om rask framdrift ikke må gå på bekostning av å finne de beste løsningene for de evigvarende naturinngrepene som skal foretas. Som det går fram av SVV sine vurderinger og anbefalinger, dokumenterer konsekvensutredningen at en rekke av de alternative linjene og kryssløsningene 2 Et mindretall som ønsker en mer radikal miljøpolitikk stiller spørsmål særlig ved behovet for ringveien på strekningen øst for Breimyr.

6 Side 6 av 15 som var aktuelle, men som nå er lagt bort, ville ha medført klart uakseptable konsekvenser for natur og nærmiljø. Totalt sett har vegvesenet i anbefalte alternativ K3 funnet det forsvarlig å foreslå ekstra kostnader utover det billigste mulige alternativ tilsvarende omtrent 775 millioner kroner. Dette skyldes at hele 71 prosent av parsellens lengde regnet fra Vige i Kristiansand til Volleberg i Songdalen, foreslås lagt i tunnel av hensyn til natur- og nærmiljø. Dette er bl.a. et resultat av forhandlingene med Kristiansand kommune tidlig i planprosessen før vedtak av planprogrammet, hvor det var klar prioritering av verdien på byens nære turområder. Det er nå full enighet om at SVVs anbefalte alternativ K3 på den østre delstrekningen Vige- Rv 9 er det beste som er mulig, og at dette velges. På den midtre og den vestre delstrekningen ønsker kommunene alternativer med mer tunnel og høyere kostnader til bygging og drift enn det SVV anbefaler. Det er Fylkesmannens vurdering at saken er svært godt opplyst og har vært grundig drøftet i kommunene, og at lokaldemokratiets tydelige vurdering er at kostnadsreduksjonene ikke er store nok til å forsvare de inngrep som SVVs forslag vil innebære. 5. Forholdet til eventuelle andre spørsmål som må sees i sammenheng med den aktuelle saken, som for eksempel konsesjoner etter forurensningsloven eller tillatelser etter annet lovverk, statlig eller fylkeskommunal økonomisk støtte til planarbeid, tiltaksarbeid eller grunnerverv innen eller nær planområdet. Fylkesmannen er ikke kjent med at det er slike forhold som har betydning i saken på dette stadiet i planarbeidet. 6. Om mekling er foretatt, hvem som deltok og resultatet Mekling ledet av fylkesmann Ann-Kristin Olsen ble foretatt 7. og 12. oktober, jf. vedlagte protokoll. Begge kommunene deltok med politiske forhandlingsutvalg ledet av ordfører. Statens vegvesen region sør og miljøvernavdelingen i embetet deltok også. Vest-Agder fylkeskommune deltok administrativt som planfaglig rådgiver. Gangen i drøftingene framgår av protokollen, jf. også drøftingen under pkt 9 nedenfor. Det er Fylkesmannens oppfatning at dersom Statens vegvesen hadde akseptert tunnelløsningen ved Kjærrane, så kunne det mest sannsynlig vært oppnådd enighet i meklingen. Da dette ikke skjedde, var det ikke mulig å finne en løsning. Ingen av innsigelsene ble trukket. Forut for meklingen arrangerte Fylkesmannen drøftingsmøter med partene den 24. august og 28. september. Hensikten med det første møtet var å klargjøre grunnlaget for mekling, og drøfte om det kunne finnes løsningsalternativer. I det andre møtet drøftet man bl.a. et nytt alternativ med en mer nordlig linje gjennom Vågsbygdmarka. Innsigelsesmyndigheten er i embetet delegert til avdelingsdirektør, slik at fylkesmannen personlig ikke har vært inne i saken før ved meklingen. Saksbehandlingen knyttet til de forberedende møtene samt selve meklingen og senere har foregått i embetsledelsens stab. Vi oppfatter dermed at embetets ulike roller er tydelig adskilt, og at dette er forstått og akseptert av partene uten motforestillinger.

7 Side 7 av Fylkeskommunens uttalelse Vest-Agder fylkeskommune (VAF) har om lag samme vurderinger i denne saken, og samme konklusjon om trasévalg, som miljøvernavdelingen og kommunene. VAF har imidlertid ikke fremmet innsigelser, bare gitt faglige råd. Fylkestinget behandlet saken i møte 16. juni, hvor et flertall på 32 stemte for dette i vedtakets pkt. 2: Fylkeskommunen vil etter en samlet vurdering der det er lagt vekt på ikke-prissatte konsekvenser for friluftslivet, nærmiljø, landskap og bomiljø anbefale at følgende korridor/ alternativer legges til grunn for det videre planarbeidet, alternativ K3 velges på strekningen Vige til Rv9, grønn korridor 2 på strekningen Rv9 til Breimyrkrysset og grønn korridor 1 fra Breimyr krysset til Volleberg. Grønn korridor 1 fra Rv9 til Breimyrkrysset og grønn korridor 2 fra Breimyrkrysset til Volleberg frarådes. Et mindretall på 3 ønsket primært innsigelse til hele planen, og sekundært at de faglige rådene skulle reises som innsigelser. 8. Fylkesmannen skal i oversendelsesbrevet vise vurderingen av prinsippene i naturmangfoldloven, jfr. Miljøverndepartementets brev 6. oktober 2011 Det er gjennomført en omfattende konsekvensutredning for dette prosjektet etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven, i regi av SVV. I temarapporten for ikke-prissatte konsekvenser er forholdet til naturmangfoldlovens 8-12 drøftet eksplisitt i kapittel 6.9, og hensynet til naturmangfold er tatt med som en del av drøftinger og prioriteringer videre i arbeidet. Fylkesmannen legger til grunn at planområdet inneholder variert og verdifull natur med potensiale for å finne flere verdifulle og hensynskrevende arter og naturtyper ved ytterligere kartlegging, og at et prosjekt i denne størrelsesorden vil medføre skadevirkninger for naturmangfoldet. Det faglige grunnlaget for valg av traseer, med relativ verdisetting og rangering av ulike forekomster og områder mm. er imidlertid ikke omstridt. De konkrete forhold og funn på de tre omstridte lokalitetene blir drøftet nedenfor. 9. Fylkesmannens samlede vurdering av saken og tilråding om vedtak Vi vil først drøfte hver av de tre konfliktområdene konkret. 9.1 Kjærrane Områdebeskrivelse Kjærrane er et punkt på midtstrekket mellom Rv 9 og Breimyr. Ringveien vil her krysse på tvers av en relativt trang dal, hvor jernbanen, postvegen (Gamle Mandalsveg / Vestlandske hovedvei) og hovedvannledningen til byen ligger i dalbunnen/dalsiden. Kjærrane er et utfartssted med sportskapell, start- og målområde for idrett og et knutepunkt for løypenettet i

8 Side 8 av 15 området. Første høydedrag i øst er «Gråmannen», som er et mye brukt og tradisjonsrikt turmål med særegent landskap og flott utsikt. På åsen i sørvest ligger boligområdet Hellemyr. Alternativene og argumentene Kristiansand kommunes planvedtak er linjen G2, som innebærer kryssing i tunnel. SVV har innsigelse til G2 her, og ønsker G1 med kryssing i ca. 300 m dagsone hvorav ca. 100 m på bro over jernbanen og postvegen. Kryssingen skjer ca m vest for kapellet på Kjærrane. Miljøvernavdelingen har innsigelse til G1. Kostnadsforskjellen mellom G1 og G2 på denne etappen er mill. kr. SVV påpeker at det er noe risiko ved kryssing i tunnel i anleggsfasen pga. jernbanen og vannledningen. Fylkesmannen vurderer dette siste momentet som et kostnadselement i byggefasen av mindre betydning i den store sammenhengen. Samlet tunnel-lengde blir ved G2 3,3 km fra Rv9 til Breimyr, med et lavbrekk i tunnelen noe vest for Kjærrane. Ved G1 blir det en jevnere stigning, og to tunneler på hhv 1,9 km og 1,0 km med en 300 m dagsone mellom. Fylkesmannen ser at G1 med en dagsone har fordeler ifht. sikkerheten. Vi legger imidlertid til grunn at forskjellen ikke er stor. 3,3 km er ikke en veldig lang tunnel, og tilgangen til motorvegen fra Kjærraneområdet i en ulykkessituasjon vil uansett være begrenset. I meklingen kom det fram at partene står steilt mot hverandre på Kjærrane. SVV argumenterer med at den reelle ulempen for friluftslivet er liten sett opp mot kostnader og andre ulemper. SVV er imidlertid enig i at bl.a. selve Gråmannen vil bli tydelig støybelastet. Kommunen og miljøvernavdelingen viser til den omfattende bruken og den spesielle statusen til området, og at det i dag oppleves som et stille område. Antallet togpasseringer i døgnet er lavt, og togstøyen oppleves langt mindre plagsom enn de beregnede ekvialentnivåene i støykartene skulle tilsi. Dette er i tråd med generell kunnskap om hvor plagsomme ulike støykilder oppleves. Kommunen mente at 80 mill. kr fordelt på et stort antall besøk hver dag og uke i all framtid ikke gir noen høy kostnad pr besøk, målt opp mot nytten av helseeffekt og opplevelsesverdi. Meklingen mulige nye løsninger Vi legger til grunn at det ikke er mulig å finne nye alternativer eller kompromissløsninger ved Kjærrane. Fylkesmannen vil gi departementet tydelig råd om å vedta G2 med tunnel på Kjærrane. G1 vil være svært konfliktfylt. 9.2 Vågsbygdmarka m/breimyrkrysset Områdebeskrivelse Vågsbygdmarka er det vestligste av de regionale friluftsområdene rundt Kristiansand, og strekker seg fra bydelene Hellemyr og Vågsbygd og over mot nabokommunene Songdalen og Søgne. Dette er turområde for en betydelig del av befolkningen i Kristiansand og Songdalen og har et godt etablert stinett. Ringveien skjærer gjennom den nordlige delen av området, og vil medføre arealbeslag, landskapsvirkning og ny utbredelse av støy i det stille kjerneområdet av denne marka. Terrenget er kupert, og det er flere større og mindre vann i området. Det er registrert flere lokaliteter med regionalt viktig biologisk mangfold i området. På nordsiden av vegen i Songdalen kommune ligger det store næringsområdet Mjåvann industriområde.

9 Side 9 av 15 Alternativene og argumentene Kommunenes planvedtak er linjen G1, som innebærer en lang tunnel med inngang i Mjåvannsheia. Tunnelstrekningen blir da ca 2,1 km fram til Rossevannsbekken, og ca 3,8 km totalt fram til Volleberg ved kryssing i tunnel under bekken. SVV har innsigelse til G1, og ønsker G2 med en lengre dagsone. Miljøvernavdelingen har innsigelse til G2. G2 følger en mer sørlig linje gjennom marka, med en kortere tunnel på ca 1,1 km fram til Rossevannsbekken. Dagsonen fra Breimyrkrysset og fram til tunnelåpningen blir da ca 2 km, mot ca 1 km i G1. Merkostnaden ved G1 framfor G2 på denne strekningen isolert er 230 mill kr, og dette er hovedargumentet bak innsigelsen fra SVV. Det er også geoteknisk usikkerhet i byggefasen for deler av den lange tunnelen. Begge kommunene og miljøvernavdelingen viser til områdets verdi som friluftsområde, og til biologisk mangfold, jf. kommunenes saksdokumenter og de to innsigelsesbrevene. Meklingen mulige nye løsninger I meklingsperioden ble det utarbeidet et justert forslag med flere viktige elementer. Dette alternativet følger den mer nordlige traseen G1, men uten å gå inn i den lange tunnelen. I stedet blir det en kort tunnel på ca 250 m gjennom Mjåvannsheia, og så en daglinje nord for Fossevann og det sørligste av de tre Øygardsvannene, og deretter en ca 1 km tunnel fram til Rossevannsbekken. Dette alternativet kan kombineres med kryssing av bekken i bro på ulike steder, men ikke med tunnel under bekken. Det er tydelig at Breimyrkrysset i seg selv gir mye støy, og at denne støyen brer seg langt utover i marka og fram mot boligene på Slettheia, bl.a. fordi lyden bærer godt over vannflaten på Fiskåvannet. SVV skisserte under arbeidet med det justerte forslaget muligheter for en slankere kryssløsning ved Breimyr, slik at det kan spares noe terreng mellom krysset og Fiskåvannet. Det er Fylkesmannens klare oppfatning at dette vil være gunstig, og vi ber derfor om at dette tas med i det videre arbeidet uansett utfall i departementets avgjørelse. Det justerte forslagets fordeler sammenlignet med G2 (SVV s anbefalte forslag) er at det: reduserer arealbeslaget i marka og flytter vegen nærmere industriområdet i nord reduserer konflikten med naturtype- og viltlokaliteter reduserer konflikten med løypenettet i området sparer to mindre vann/tjern for inngrep reduserer arealet av turområder med støybelasting noe ikke medfører økte kostnader til bygging og drift ligger innenfor korridoren som har vært på høring, ingen ny høring er nødvendig Det justerte forslagets ulemper sammenlignet med G1 (kommunenes vedtak) er: mer støy ut i de stille områdene av marka større arealbeslag ikke mulighet for tunnel under Rossevannsbekken Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) anbefaler for «Stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted» en støygrense på L den 40 db. Det sies videre at «I større upåvirkede naturområder, som for eksempel nasjonalparker, naturområder i fjellet og kjerneområder i bymarker er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket». Nordlige deler av Vågsbygdmarka er i dag et nokså stille område. Vedlagt følger

10 Side 10 av 15 flere kart hvor støyen fra de ulike alternative veglinjene er beregnet ned til 40 db i Vågsbygdmarka. Ulikheter i areal i de ulike støysonene framgår av kartene. Dette justerte forslaget til veglinje ble av begge kommunene vurdert som et element som kunne inngå i en pakke der alle parter måtte gi noe for å oppnå enighet i meklingen, og da som et punkt hvor det fortsatt er kommunene og MVA som gir, mens SVV får noe som er om lag likeverdig med deres utgangspunkt. Miljøvernavdelingen har ikke vurdert denne justeringen isolert sett som så attraktiv at de vil trekke sin innsigelse. Avdelingen legger til grunn at det fortsatt er betydelig ulemper ved det justerte alternativet sammenlignet med G1 med lang tunnel. Større deler av det viktige området ved Bruliheia får støybelastning over anbefalingen i støyretningslinjen, og ved Rossevannsbekken er det stor forskjell. Ulike muligheter for å planlegge en ny adkomstvei til Mjåvann industriområde fra Breimyrkrysset på nordsiden av ringveien ble drøftet i meklingsperioden. Mjåvann industriområde er et regionalt industriområde i vekst, og en direkte adkomst til E39 i Breimyrkrysset vil ha stor samfunnsnytte. Det synes ikke aktuelt å inkludere byggingen av en slik vei i prosjektet, men å inkludere dette i den kommende detaljplanleggingen var foreslått som en del av en pakke, med tanke på Songdalen kommune. Vi ber departementet vurdere å inkludere slik planlegging som en del av det videre prosjektet. Fylkesmannens vurdering og oppsummering Det justerte alternativet inkludert et slankere kryss ved Breimyr koster ikke mer enn G2, og kan aksepteres av SVV, samtidig som det har noen viktige fordeler for de andre interessene. Fylkesmannen legger da til grunn at alternativet G2 ikke lenger er aktuelt, men kan erstattes av det justerte forslaget som åpenbart er samfunnsmessig bedre. Forskjellen i arealbeslag mellom lang tunnel og justert linje er knyttet til områdene mellom Mjåvannsheia og dalsiden i forlengelsen av Bruliheia nordover. Forskjellen i støy gjelder særlig områdene ved og sør for Fossvann, samt eksponerte deler av Bruliheia. Den muligheten for en slankere kryssløsning ved Breimyr som SVV skisserte under meklingen, slik at det kan spares mer terreng mellom krysset og Fiskåvannet, vil være gunstig både ved lang tunnel og ved det justerte alternativet. Vi ber derfor om at dette legges til grunn i det videre arbeidet. Vågsbygdmarka som helhet er et svært viktig regionalt friluftsområde, som med økende befolkning ventelig vil få økt betydning på sikt. Som det går fram av vedlagte støykart innebærer Breimyrkrysset med begge de aktuelle linjevalgene, i tillegg til arealbeslag, også støy utover i marka mot sør og vest av ganske stort omfang. Påvirkningen er vesentlig også ved den lange tunnelen. Det er imidlertid enighet om at den nordøstligste delen av marka er den minst brukte i dag. Videre er verdien av de aller nordligste delene allerede noe redusert som følge av nærhet til Mjåvann industriområde. Det er grunn til å tro at på strekninger hvor ringveien vil gå i daglinje, vil dette bli den langsiktige markagrensen i området. De mest nordlige linjer er derfor å foretrekke også av denne grunn. 9.3 Rossevannsbekken Områdebeskrivelse Rossevannsbekken er det vestligste og siste konfliktområdet, og er et punkt på strekningen mellom Breimyrkrysset og Volleberg. Dette er en innfallsport til turområdene fra Songdalen.

11 Side 11 av 15 Rossevann er en for distriktet stor og langstrakt innsjø i skogområdet sør og vest for Vågsbygdmarka, og ligger i både Kristiansand, Søgne og Songdalen kommuner. Innsjøen er en viktig regional drikkevannskilde, og sikring av vannet mot forurensing må være et absolutt krav. Ringveien krysser på tvers av nok et smalt dalføre ved vannets utløp mot nordvest, med boligfeltet Kolekniben på nordsiden av veien. Det er viktige kulturminner fra både første og andre verdenskrig nær eller i kryssingen. Bekken er fiskeførende, og sammen med tilhørende registrerte naturtype sumpskog av regional verdi, i seg selv verdifull. Det er også registrert en lokalitet av store gamle trær med regional verdi som kan bli berørt. Alternativene og argumentene Kommunens planvedtak er linjen G1, som innebærer kryssing i tunnel. SVV har innsigelse til G1 her, og ønsker G2 med kryssing i ca m dagsone hvorav en vesentlig del på bro over bekken. Miljøvernavdelingen har innsigelse til G2. Merkostnaden ved å bygge en løsmassetunnel under bekken er isolert sett 90 mill. kr. Tekniske forhold medfører imidlertid at kryssing i tunnel under bekken bare kan bygges i kombinasjon med lang tunnel i Vågsbygdmarka. Prislappen for Rossevannsbekken må derfor inkludere lang tunnel på østsiden (230 mill. kr). Kombinasjonen lang tunnel og så kryssing i dagen over bekken vil være teknisk mulig, men dette har ikke vært omtalt i meklingen og Fylkesmannen vurderer dette som et politisk ikke aktuelt alternativ. At en tunnel her må bygges i åpen grop, medfører at fordelene ved tunnel framfor bro for kulturminner og naturmiljø isolert sett ikke er like klare som på Kjærrane. For boligene på Kolekniben og friluftslivet har byggemåten liten interesse, og verdien av en løsmassetunnel er like god som en fjelltunnel for disse hensynene. Samlet tunnel-lengde blir ved G1 3,8 km fra Mjåvannsheia vest for Breimyrkrysset til Volleberg, med et lavbrekk ved Rossevann. Ved G2 blir det en jevnere stigning, og to tunneler på hhv 1,1 km og 1,5 km med en m dagsone mellom. Det er knapt 400 m i luftlinje fra enden av Rossevann til den nærmeste boligen i Kolekniben, og alternativ G2 krysser i bro mindre enn 100 m fra vannet. Ved Rossevannsbekken trekker de ulike myke interessene i ulike retninger boligene ønsker kryssing lengst sør, friluftslivet og drikkevannsinteressene ønsker den lengst nord. Temarapporten om støy viser i figur 14 at med 2,5 m støyskjermer på broa vil kun en bolig i Kolekniben komme i kontakt med gul støysone (>55 db). Boligområdet vil likevel bli utsatt for ny hørbar trafikkstøy fra den nye motorvegen, og elementet av «opplevd løftebrudd» for beboerne her er lett å forstå. SVV påpeker imidlertid at for hensynet boliger utsatt for støy i Songdalen kommune sett samlet, så blir det en klar bedring ved denne nye planen ifht planen. Dette skyldes at ny plassering av tunnelmunningen ved Søgne grense bedrer forholdene betydelig for flere boliger i Vollebergfeltet. Meklingen mulige nye løsninger Under meklingen kom det fram at man ved kryssing i dagen (G2) kan redusere ulempen for boligene i Kolekniben ved å flytte broa i lenger mot sør. SVV la fram en skisse hvor vegen er flyttet ca 100 m og krysser helt ute i vannkanten. Dette er bedre for boliger og fornminnene, men klart dårligere for friluftslivet og naturområdene, samt drikkevannsinteressen. Det går fram av innsigelsesbrevet fra miljøvernavdelingen at en slik plassering av vegen er konfliktfylt.

12 Side 12 av 15 Fylkesmannen er delvis enig med Songdalen kommune, som mener hensynet til boliger må prioriteres foran friluftsområdene, men ikke i en slik grad at selve vannet berøres. Fylkesmannen mener det bør være en tydelig sikringssone mellom vegen og vannkanten. Uansett kryssingspunkt, og både ved løsmassetunnel og ved bro, så forutsetter Fylkesmannen at hensynet til selve bekken, de registrerte naturtypene og krigs-fornminnene må ivaretas i detaljplanleggingen, sammen med nødvendig adkomst for friluftsliv og skogsdrift mm. 9.4 Fylkesmannens samlede vurdering Slik vi ser det er spørsmålene som nå skal avklares av departementet avgrenset til to strekninger med to alternativer på hvert sted. Dette skyldes den tekniske koplingen mellom lang tunnel i Vågsbygdmarka og tunnelløsning ved Rossevannsbekken, og vår vurdering i punkt 9.2 ovenfor om at det justerte alternativet er bedre på alle punkter enn G2 i Vågsbygdmarka. Spørsmålene er da: Ved Kjærrane står valget mellom tunnel (som i planvedtaket) eller bro (slik SVV ønsker), med en kostnadsdifferanse på om lag 80 mill. kr. I Vågsbygdmarka står valget mellom enten lang tunnel gjennom marka med tunnel også under Rossevannsbekken (som i planvedtaket), eller det justerte alternativet med tre kortere tunneler i kombinasjon med bro over Rossevannsbekken. Her er kostnadsdifferansen samlet 320 mill. kr. Det er de faktiske forholdene på det enkelte sted som må avgjøre hvor kostbare vegløsninger som er riktig å velge der ikke hvilke andre områder man planlegges sammen med, og hva de har kostet. Forholdene på (i) Kjærrane, og (ii) i Vågsbygdmarka med Rossevannsområdet må derfor vurderes konkret ut fra forholdene på hvert sted. For Kjærrane legger Fylkesmannen til grunn at området har høy verdi, med både lang tradisjon, stor bruk i dag og potensiale for vesentlig økt bruk framover i en by som vokser. Området oppleves i dag som stille, og selv om SVV tilrår det beste av de kryssingspunktene som har vært utredet, mener vi konflikten med friluftslivet er vesentlig. Vi mener merkostnaden ved tunnel ved Kjærrane klart kan forsvares. For Vågsbygdmarka med Rossevannsområdet må den samlede merkostnaden på 320 mill. kr veies opp mot hvordan de to vegalternativene i ulik grad belaster hensynet til bolig, friluftsliv og biologisk mangfold på hele strekningen. Fylkesmannen er enig med SVV i at den nordligste delen av Vågsbygdmarka er den som er minst brukt i dag, og at nærheten til Mjåvann industriområde reduserer verdien av randsonen. Kryssing i dagen ved Rossevann gir ny støypåvirkning fra det som nå er den stille siden for boligene i Kolekniben, og reduserer stedets verdi som innfallsport til marka fra Songdalensiden. Bruliheia, som er det mest verdifulle enkeltområdet for friluftslivet, får med dette ny støy fra vest. Den lange tunnelen vil spare naturinngrep sør og øst for Mjåvannsheia, og fjerne det meste av støyen ved Fossvann og sørover, samt på den eksponerte delen av Bruliheia. Dette er åpenbart vesentlige hensyn, men samtidig er merkostnaden også vesentlig.

13 Side 13 av 15 Fylkesmannen legger til grunn at kompenserende og avbøtende tiltak må prioriteres høyt i det videre arbeidet med hele ringveien, og at det må gjennomføres omfattende støyskjermingstiltak med tanke på både nærmiljøet og friluftsområdene. Songdalen kommune understreker at for dem var muligheten for å få til kompenserende tiltak i form av gangbro ved Rosseland en vesentlig årsak til at de kunne se mulighet for en meklingsløsning. I arbeidet med å komme fram til vårt endelige råd til departementet, har Fylkesmannen i Vest- Agder lagt stor vekt på hensynet til lokaldemokratiet. Planen slik den foreligger er vedtatt av to samstemte kommunestyrer etter omfattende prosesser, og et samlet fylkesting har samme syn på trasévalget. Vi legger også vekt på at befolkningsframskrivningene viser at Kristiansandsregionen skal vokse med innbyggere, eller ca. 40 %, fram mot De aktuelle friluftsområdene som til dels allerede er mye brukt, vil derfor ventelig ha en stor og økende betydning for folkehelsa i framtiden. Fylkesmannen noterer også at innsigelsene fra Statens vegvesen i all hovedsak er begrunnet med kostnadshensyn, og at sikkerhetsaspekter ikke er avgjørende i denne saken. 9.5 Fylkesmannens tilråding 1. Fylkesmannen i Vest-Agder anbefaler at innsigelsene fra Statens vegvesen ikke tas til følge. 2. Dersom departementet likevel finner å ville ta innsigelsene delvis til følge, anbefaler vi sekundært en løsning tilsvarende den som ble drøftet i slutten av meklingen, dvs. kryssing i tunnel ved Kjærrane og videre en nordlig linje gjennom Vågsbygdmarka med kort tunnel gjennom Mjåvannsheia og kryssing av Rossevannsbekken i dagen. 3. Kryssing i dagen på Kjærrane vil være konfliktfylt. Med hilsen Ann-Kristin Olsen fylkesmann Dag Petter Sødal prosjektleder Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Kopi til: Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand S Miljøvernavdelingen, her Kristiansand kommune Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand S Statens vegvesen Region Sør Postboks 723 Stoa 4808 Arendal Songdalen kommune Postboks Nodeland

14 Side 14 av 15 Vedlegg: 1. Kronologisk dokumentoversikt 2. Mappeliste for vedlagte minnebrikke med sakens dokumenter samsvarer med den kronologiske oversikten 3. Papirkopi av meklingsprotokollen og de viktigste illustrasjonene knyttet til innsigelsene og det justerte forslaget fra meklingen, samt turkart over Vågsbygdmarka 4. 4 papirkopier av plankartet 2 stk i A3-format = målestokk 1:35.000, 2 stk i A1- format = målestokk 1: Vedlegg 1: Dokumentoversikt Ytre ringvei E18/E39 nyeste øverst 1. Kommunenes oversendelse av endelig planvedtak fattet 28. oktober 2015 a. Brev fra Kristiansand kommune datert 4. november m/vedlegg b. Brev fra Songdalen kommune datert 29. oktober m/vedlegg 2. Mappe 2a Samordning og mekling hos Fylkesmannen fra avsluttet høring til avsluttet mekling (juli-oktober 2015) a. Protokoll fra meklingsmøtene 7. og 12. oktober b. Referat fra forberedende møte 24. august c. Referat fra forberedende møte 28. september d. Bev fra Fylkesmannen som samordningsmyndighet datert 15. juli e. Innsigelsesbrev fra Fylkesmannens miljøvernavdeling datert 15. juli f. Innsigelsesbrev fra Statens vegvesen datert 3. juli Mappe 2b Illustrasjoner, veglinjer og støykart, inkl. nytt i meklingsperioden 3. Kommunenes foreløpige politiske behandling etter høringen men før meklingen a. Protokoll fra Kristiansand formannskap 23. september b. Saksutredning Kristiansand 23. september c. Møtebok fra Songdalen kommunestyre 23. september 4. Statens vegvesens oversendelse av saken for behandling i kommunene med oppsummering av høringen a. Kommunedelplan - E18E39 Ytre ringveg - Samledokument over alle innkomne merknader august 2015 b. Kommunedelplan - E18E39 Ytre ringveg - Oppsummering og kommentarer til innkomne merknader august 2015 c. Fylkeskommunens-uttalelse-protokoll / møtebok d. Fylkeskommunens-uttalelse-saksutredning 5. Offentlig høring av kommunedelplanen m/frist 1. august Den samlede dokumentasjonen i saken er svært stor. Dokumentene i listen a)-v) viser samtlige dokumenter som var lagt ut til høring, slik de er presentert på prosjektets nettside hos SVV. Fylkesmannen har valgt å vedlegge bare de dokumentene som er merket med stjerne. Øvrige dokumenter ligger lett tilgjengelig via nett, og kan også ettersendes ved behov. Nettsiden gir også svært god informasjon om øvrige deler av arbeidet.

15 Side 15 av 15 a. Kommunedelplan - Hovedrapport - Kortversjon.pdf * b. Kommunedelplan - Hovedrapport (NB! 35 MB).pdf * c. Plankart - alle bestemmelser.pdf * d. Alle korridorer som er ute til offentlig ettersyn.jpg * e. Anbefalt korridor K3.jpg f. Anbefalt korridor K3 planprofil.pdf * g. Temarapport - Lokale og regionale virkninger.pdf h. Temarapport - Støyutredning.pdf * i. Temarapport - Lokal luftkvalitet.pdf j. Temarapport - Ikke-prissatte konsekvenser.pdf * k. Fagrapport - Elektro.pdf l. Fagrapport -Tunnel.pdf m. Fagrapport - Anleggsgjennomføring.pdf n. Fagrapport - Vann, avløp og fjernvarme.pdf o. Fagrapport - Veg.pdf p. Fagrapport - Risiko- og sårbarhetsanalyser.pdf q. Fagrapport - Transportanalyse.pdf r. Fagrapport - Samfunnsøkonomiske beregninger.pdf s. Fagrapport - Konstruksjoner.pdf t. Notat - Trafikkanalyse sykehuset og Egsområdet.pdf u. Fagrapport - Ingeniørgeologi.pdf v. Vurderingsnotat - Geoteknikk.pdf 6. Politisk behandling i kommunene før høringen ( ) a. Vedtak om å legge planen ut til høring - Songdalen kommune - Protokoll Kommunestyret b. Vedtak om å legge planen ut til høring - Kristiansand kommune - Protokoll Formannskapet c. Kartillustrasjon-alle-utredede-korridorer Vedlegg 2: Innholdsliste for vedlagte minnebrikke med sakens dokumenter