Kommuneplanens kortsiktige del med. Handlingsprogram Økonomiplan Budsjett 2017 ØSTRE TOTEN KOMMUNE

Transkript

1 Kommuneplanens kortsiktige del med Handlingsprogram Økonomiplan Budsjett 2017 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret Kommunestyrets vedtak er innarbeidet i dokumentet

2 Innhold Rådmannens innledning... 4 Vedtak i sak om styringsdokument for Styringssystemet Kommuneøkonomi Samfunnsmessig styring Kommune fellesskapskommune Folkehelse Barn og unge Integrering Boligpolitikk Arbeidsplasser og næringsutvikling Kommunikasjon og samferdsel Annen overordnet styring Samfunnssikkerhet og beredskap Klima, energi og miljø Organisatorisk styring Innbyggerne Forbedringsarbeid Styring av enhetene Enheter under formannskapet Enheter under hovedutvalget for barn, oppvekst og opplæring Barnehagene Barneverntjenesten Grunnskole Helsestasjonstjenesten Læringssenteret Enheter under hovedutvalget for helse, omsorg og velferd Fellesfunksjoner i helse, omsorg og velferd NAV Østre Toten Legetjenesten Enhet for tildeling og koordinering

3 Enhet for hjemmetjenester og hverdagsrehabilitering Tilrettelagte tjenester Enhet for institusjonstjenester og heldøgns omsorg Enheter under hovedutvalg for kultur, bygde- og næringsutvikling Kulturenheten Fellesfunksjoner næring Plan- og næringsenheten Enheter under hovedutvalget for teknikk, utbygging og infrastruktur Brannvesenet Bygg- og eiendomsavdelingen Teknisk drift Styring av andre virksomheter Økonomiplanen for Driftsoversikt Driftsrammer Drift Finansielle nøkkeltall Investeringer Investeringsoversikt Rapportering Vedlegg Østre Toten kirkelige fellesråd Budsjettskjemaer Organisatorisk plassering av sosialfaglig personell i grunnskolen/barnehagene Nordlia videre muligheter

4 Rådmannens innledning Bærekraftig utvikling Rådmannens forslag er basert på vedtaket om strategiske prioriteringer i kommunestyret 15. juni Forslaget tar også innover seg endrede rammebetingelser i forslag til statsbudsjett. Rådmannen legger fram et stramt budsjettforslag, med en ambisiøs og klar dreining i en mer økonomisk bærekraftig utvikling av kommunen. Forslaget bygger videre på vedtakene i den nylig vedtatte kommuneplanens samfunnsdel. En rekke nye tiltak er innarbeidet med satsinger innenfor: Kommune 3.0 Folkehelse Barn og unge Integrering Boligpolitikk Næringsutvikling Ny velferd Digitalisering Økonomi For å kunne bygge et nytt helse- og omsorgssenter, og dreie driften i en mer bærekraftig utvikling, er eiendomsskatten foreslått økt med 5,9 millioner kroner. Dette er satsinger innenfor ny velferd, og i tråd med vedtak om økonomi i strategiske prioriteringer. Det er i tillegg foreslått ulike effektiviseringer og strukturelle grep innenfor de ulike enhetene. Satsingene som er foreslått har preg av å være pukkelkostnader. For å få til en mer bærekraftig utvikling har vi også vært nødt til å foreslå bruk av noe premieavvik i driften. Det er imidlertid også satt av midler til disposisjonsfond og integreringsfond med til sammen 5,5 millioner kroner. Det forventes et større overskudd i 2016 på grunn av høyere skatteinntekter. Disse inntektene vil bli foreslått avsatt til fond. Vedlikeholdsetterslepet er synliggjort, men ikke prioritert inn på grunn av den økonomiske rammen som er til rådighet. Det er også forslag fra enhetene som ikke er prioritert inn. Disse forslagene er nærmere omtalt. Østre Toten kommune får 5,9 millioner i trekk i rammen på grunn av privat skole. Kostratall viser at vi bruker mer til grunnskole enn landet for øvrig. Kostra-tall viser at vi har lav gruppestørrelse, og bruker mer til spesialundervisning enn landet for øvrig. For å kunne få en større innsikt om grunnskole er det derfor foreslått å sette av midler for å gjennomføre en 4

5 nøyere analyse av kostnadene. Resultatene av en slik undersøkelse vil da kunne bli et tema på neste strategiseminar. Det er for øvrig satt et resultatkrav om reduksjon av spesialundervisning både innenfor barnehagene og grunnskole. Det er ulike tilskuddsmidler som kommunen kan søke om. For å kunne få til ulike satsinger forutsettes det økt ressursinnsats, som må finansieres med tilskuddsmidler. Dette er mulig innenfor flere av samfunnsområdene. De rådgiver- og koordinatorfunksjonene som er etablert på flere av de strategiske områdene skal bidra til å bygge helheten, under styring og ledelse av rådmann og kommunalsjefer. Innenfor stab og støtte er det også foreslått ulike satsinger for å få til en mer effektiv drift. Innsparingspotensialet er synliggjort i økonomiplanen. Et inkluderende lokalsamfunn med fokus på mestring Satsingene innenfor kommune 3.0, folkehelse, barn og unge og integrering vil bidra til en utvikling hvor alle skal oppleve mestring og fellesskap. Dette vil gi et mer inkluderende lokalsamfunn for alle gjennom hele livet. I den nye folkehelsemeldingen likestilles psykisk og fysisk helse. Psykisk helse er den største folkehelseutfordringen vi har. Regjeringen vil styrke kommunenes mulighet for å prøve ut nye måter å jobbe på, for å fremme barn og unges psykiske helse og drive rusforebygging. Satsingen vi fremmer innenfor forebygging med egen stilling som folkehelsekoordinator, økte ressurser på kommuneoverlege og psykolog blir viktige ressurser sammen med egne ressurser innenfor barn og unge i dette arbeidet. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 å etablere et program for å styrke kommunens arbeid med å fremme barn og unges psykiske helse og trivsel. Dette må vi følge opp gjennom å søke om midler. Her er det tenkt at kommunene skal være innovative og komme med forslag til hvordan barn og unges psykiske helse og livskvalitet kan styrkes. Systematisk og langsiktig folkehelsearbeid er viktig! Gjennom kommune 3.0 endres brukerfokuset fra "Hva feiler det deg?" til: Hva er viktig for deg? Dette gir mestring av eget liv, og må følges opp i hele organisasjonen. Økt satsing på folkehelse, tidlig innsats og mestring preger forslaget til handlingsprogram. Frivilligheten er en stor og viktig ressurs for å få til et inkluderende lokalsamfunn. Store investeringer Bygging av nytt helse- og omsorgssenter vil bli et stort løft for kommunen. Forprosjektet for nytt helse- og omsorgssenter legges fram som egen sak i november For å kunne håndtere en større økning i lånegjelden til nytt helse- og omsorgssenter er flere investeringsforslag ikke fremmet. Disse forslagene fra enhetene er nærmere omtalt. Investeringer knyttet til folkehelse er foreslått gjennom å utvikle flere møteplasser. Dette 5

6 gjelder kjøp av Tallodden, investeringer i toalettanlegg på Tallodden, lagerbygg for utstyrssentralen på Lena og torgløsning ved Vallejordet. En kommune i utvikling Gjennom Skibladner minutt for minutt i sommer fikk Østre Toten kommune markedsført seg som en attraktiv bo- og landbrukskommune. Mat fra Toten viste fram at vi er den største grønnsakskommunen på friland. Her er det et potensial for videre utvikling av mat og reiseliv! I forslaget er det lagt inn ressurser til næringsrådgiver, regionalt næringsutviklingsprogram og videre satsing på bioøkonomiprosjekter, herunder mat. For å kunne følge opp behov for planavklaringer og ønsket om videre utvikling er det behov for å styrke med en stillingsressurs på areal-/boligplanlegging. Innovasjon og kontinuerlige forbedringer For å kunne møte kommunens utfordringer må det legges vekt på å få til innovasjon og kontinuerlige forbedringer. Det legges økt vekt på å få til digitaliseringsprosesser som bidrar til forenkling, brukerorientering og medvirkning. Dette gjelder både mot innbyggerne og i intern drift. Evaluering er en del av årsrapporteringen. Det kreves gode evalueringer slik at vi sørger for at vi driver mest mulig hensiktsmessig og effektivt. Fokus er å få til kontinuerlige forbedringer. I den forbindelse benyttes SWOT og risikovurderinger. Ledere må hele tiden vurdere bruk av ulike tilnærminger, avhengig av utfordringene som er innenfor de enkelte tjenestene. Videre må alle ledere ha fokus på å se etter forbedringspotensial for å få til innovasjon og effektiviseringsprosesser framover. I forbindelse med årsrapporteringen for 2015 ble det gjennomført gode evalueringer ved de ulike enhetene. Tilsvarende evalueringer vil bli gjennomført i forbindelse med årsrapporteringen for Dette gir godt grunnlag for videre målrettede og kontinuerlige forbedringer. Verdi- og resultatbasert ledelse Østre Toten kommune har innført verdiene nytenking, kvalitet og respekt. Gjennom prosjektet I hoppes om en bære kommune er det jobbet med verdier og holdninger overfor alle ansatte i kommunen. Dette prosjektet ble avsluttet i Sykefraværsoppfølgingen er videreført gjennom satsingen på "Tillit på Toten". Fra 2011 har det vært en forbedring av nærværet, men det er imidlertid behov for større satsinger for å få til ytterligere økt nærvær. Fokus på ledelse, lederutvikling og medarbeiderskap blir viktig for å utvikle organisasjonen og tjenestene videre. Det er foreslått å sette av midler til sykefraværsoppfølging og lederutvikling. Revideringen av arbeidsgiverstrategien for Østre Toten kommune er igangsatt, og denne vil bli politisk behandlet på nyåret i Avsluttende kommentarer I den nylig vedtatte kommuneplanen er det mange satsinger. I forslag til handlingsprogram har vi lagt vekt på å foreslå de viktigste grepene, som bidrar til en mer bærekraftig utvikling 6

7 og effektiv drift i starten på økonomiplanperioden. Det går en grense for hvor mye omstillinger og utviklingstiltak det er mulig å gjennomføre på ett år. I dette forslaget har vi vært veldig ambisiøse! Endelig versjon av kommunebarometeret viser at Østre Toten kommune leverer gode tjenester. Etter korrigering for inntektsnivå er vi på 46. plass av 428 kommuner (nummer 91 uten justering for inntektsnivå). Jeg vil også takke medarbeidere, tillitsvalgte og ledere for stort engasjement i arbeidet med styringsdokumentet. Vi får til mer sammen enn hver for oss! Aslaug Dæhlen Rådmann 7

8 Vedtak i sak om styringsdokument for 2017 Kommunestyrets vedtak: Styringsdokument 2017 med handlingsprogram og økonomiplan og for med mål og årsbudsjett 2017 vedtas. Driftsbudsjettet for 2017: Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. Driftsbudsjettet vedtas i henhold til framlagte dokumenter, inkl. Budsjettskjema 1A og 1B. Rådmannen gis fullmakt til å fordele lønnsreserven for 2017 i henhold til resultat i sentralt og evt. lokalt lønnsoppgjør. Rådmannen gis fullmakt til å fordele pensjonsutgiftene i henhold til estimater gitt av Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse. Budsjettrammene for 2017 fastsettes som bindende for virksomheten og må ikke overskrides uten at det skjer etter samtykke fra bevilgende myndighet og i henhold til vedtatt budsjettfullmakt i Økonomireglementet for Østre Toten kommune. Investeringsbudsjettet for 2017 vedtas i henhold til framlagte dokumenter, inkl. Budsjettskjema 2A og 2B. Rådmannen bes forberede investeringer 2017, teknisk, juridisk og finansielt, slik at tiltakene etter nødvendig godkjenning og bevilgning og prosess ihht. kapittel 6 i Økonomireglementet, kan iverksettes som forutsatt. Rådmannen gis fullmakt til å detaljfinansiere alle investeringsprosjektene i budsjettet for Kommunestyret vedtar opptak av nye lån i 2017 slik: For å finansiere investeringer i 2017 med en øvre ramme på kr 245,814 millioner kroner. Nytt Startlån i Husbanken for videre utlån med en øvre ramme på 25,0 millioner kroner. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene innenfor nevnte lånerammer. m/følgende endringer: Formannskap: Servicetorget gjeninnfører lengre åpningstider og bemannes opp med en halv stilling ved omdisponering innenfor egen ramme. Eiendomsskatt: Merkostnad for 2017 på kr inndekkes innenfor Fellesområdet «stab og støtte», der prosjektene vist i tabell på side 56 er lagt inn med helårseffekt for totalt 6 årsverk for Det forventes at tilsetting ikke vil kunne skje fra og at det derfor er rom for å kunne ta ned den totale rammen innenfor tabellen som vist i dokumentet., Innkjøp og fakturering Det innføres mulighet for månedlig fakturering av kommunale avgifter 8

9 «Telemarksmodellen» innføres, jamfør vedtak i Vestre Toten og Gjøvik, for å sikre gode tiltak mot sosial dumping Oppfølging og opptrapping læreplasser Det prioriteres bruk av ressurser til koordinering og oppfølgning av lærlinger Internkontroll Sikre god internkontroll innenfor kommunens virksomhetsoområder. Det er viktig at kommunens mål og strategier er premissgivende i arbeidet med internkontroll. Hovedutvalg for barn oppvekst og opplæring: Leirskoletilbud Utrede og vurdere innfasing av leirskoletilbud i grunnskolen i samhandling med representanter for elever, foreldre og lærere. Dette må sees i sammenheng med utenlandstur på ungdomsskolen. Overganger mellom utdanningsnivåene, barnehage, grunnskole, videregående skole Sikre gode overganger mellom utdanningsnivåene Etablere økt samarbeid med videregående utdanningsnivå, for å sikre bedre overgang mellom grunnskole og videregående skole Barnehager, Handlingsmål 2017 Vedtak i kommunedelplan for Kapp/Nordlia legger føringer for tomt til ny barnehage i Nordlia. Den ny barnehagen planlegges innarbeidet i budsjett og handlingsprogram for perioden Den nye barnehagen bygges og driftes som kommunal barnehage. Barnevernsvakt Barneverntjenesten, Handlingsmål 2017 Kommunen inngår et samarbeid om felles barnevernsvaktordning med Gjøvik/Gjøvikregionen. Kostnader med ordningen dekkes i hovedsak innenfor egen ramme og/eller vurderes i budsjettjusteringer for Utviklingsmål (4-års perspektiv ): Endre punkt 4 Kommunen skal over fylkesgjennomsnittet når det gjelder grunnskolepoeng Hovedutvalg for helse omsorg og velferd: Innbyggerdialog Gjennomføre åpent folkemøte med tema informasjon om fremtidig helse og omsorgssenter Tilrettelegge for økt kommunikasjon og dialog med innbyggere i forhold til innføring av kommune 3.0. Tilrettelegging for personer med demens Det forventes at Østre Toten kommune innarbeider «Et demensvennlig samfunn» 9

10 Omsorgstjenester Tilrettelegge for fleksible hjemmebaserte tjenester, som tar utgangspunkt i hverdagsrehabilitering og kommune 3.0 prinsippet. Hovedutvalg for kultur bygde og næringsutvikling: Næringsutvikling Sikre gode rutiner for oppfølgning av næringslivet i Østre Toten kommune Fastsette strategi for næringsutvikling i Østre Toten hva stimulerer til vekst og utvikling av næringslivet? Det legges derfor frem et notat til strategiseminaret i mai om dette som legges til grunn for det videre arbeidet. Sikre god markedsføring av Østre Toten kommune som Norges største grønnsaksprodusent på friareal Boligpolitikk Sette boligpolitikk på dagsorden der det legges opp til en bred diskusjon om hvordan vi ønsker å utvikle Østre Toten kommune framover Førstegangsetablerere, vanskeligstilte og ungdom bør ha spesielt fokus i denne saken Planavdelingen For å styrke kommunens plankapasitet og følge opp de planbehov som en positiv veksttrend utløser, understrekes viktigheten av at det legges inn økt stillingsressurs på planog næringsenheten. Ungdomsarbeid Sikre et godt ungdomstilbud ved godshuset på Lena ved å legge til rette for bred utredning av å etablere ungdommens hus i disse lokalene. Tilrettelegge for samarbeid med frivillige lag/foreninger inn i ungdomsarbeidet Kollektivtransport Gå i dialog med aktuelle samarbeidspartnere, med mål om å få flere avganger og prisreduksjon for pendlere, med Timeekspressen til Gardermoen/Oslo Veg Fokus på helhetlig utbygging av FV 33, også utenfor vår kommunegrense Prioritere mulighet for omkjøringsvei som inkluderer Krabyskogen industriområde for å oppnå ny og bedre trase for FV 33 i dette området Lag og foreninger Det bør vurderes å øke de økonomiske tilskuddene til frivillige lag og foreninger. Dette som ledd i å styrke det folkehelsearbeidet som frivillig sektor utfører. I forbindelse med arbeidet med ny anleggsplan for idrett i 2017, må det vurderes å avsette midler til investeringsstøtte til idrettsanlegg. Dette også som viktig folkehelsetiltak. Det utarbeides kriterier hvor lag og foreninger kan søke om penger til gjennomføring av tiltak/aktiviteter med integrering som formål. Dette legges frem som sak til politisk behandling og skal omhandle sum på tildelingspott og søknadskriterier. For inndekning vurderes bruk av integreringsfondet til dette formålet. 10

11 Hovedutvalg for teknikk, utvikling og infrastruktur: Klima og miljø Tilrettelegge for innføring av miljørådgiver tidlig i budsjettåret Definering av stillingen gjennomføres i 2017, og dette innarbeides i revideringen av klima og energiplan. Det er ønskelig å se arbeidsoppgaver for stillingen opp mot bioøkonomisatsing i Østre Toten og kommunens egne klimamål om redusert Co2 utslipp. Det sees på mulighet for å søke prosjektmidler til igangsetting av konkrete tiltak for budsjettåret 2017, jamfør sentrale satsninger rundt «grønt skifte». Tilrettelegge for og sikre god avfallshåndtering fra næringslivet, med spesielt fokus på avfall fra landbruket siden vi er Opplands største landbrukskommune og Norges største grønnsaksprodusent på friareal. Det skal fortrinnsvis brukes tre som materiale i nye kommunale bygg Østre Toten kommune skal vurdere innkjøp av elbiler ved utskiftning av biler. Organiseringen av VAR området i Teknisk Drift bør utredes. Strukturen bør gjennomgås for at kommunestyret kunne ta mer eierskap til de utfordringene som er i området. Vurderinger må være hvordan man lettere kan ta seg av uforutsette hendelser og hva hvordan man kan omstrukturere for en mer effektiv drift og utskifting av anleggene. TUI utvalget setter rammene for utredningen som bør være kommunestyret i hende før budsjettbehandling

12 Styringssystemet Styringsprinsippene og grunnlaget for virksomheten De fleste norske kommuner drives i dag etter prinsippene om mål- og resultatstyring, men ut fra ulike varianter av styringsmodellen. Det er viktig å ha fokus på økonomiske rammer, men også på hva en ønsker å oppnå gjennom utvikling og tjenesteyting, og som gir ønskede resultater og effekter både på kort og lengre sikt. For å sikre at overordnet plan (Kommuneplanen) gir de rette føringer for den kortsiktige delen (Handlingsprogrammet), er det viktig at det er god sammenheng i målstrukturen mellom begge disse plannivåene. Overordnede målsettinger må prege mål og strategier i handlingsprogrammet, og være grunnlaget for en konkretisering og bestillinger ut til de utførende enhetene. Det er viktig at målsettinger ikke bare har et kvantitativt preg, men i like stor grad uttrykker krav til resultater og effekter. Et slikt styringssystem basert på mål og forventede resultater, må inneholde tre sentrale elementer: En målsettingsfunksjon, som fastsetter hva organisasjonen skal levere En iverksettingsfunksjon, som gjør det som skal til for å nå målene En evalueringsfunksjon, som kan fortelle om målene er nådd, eller om det er avvik Målsettingene fastsettes av politikerne som en politisk bestilling til administrasjonen, som har ansvar for iverksetting og gjennomføring. Her kan den administrative ledelsen knytte nærmere krav til gjennomføringen for å konkretisere denne overfor de utførende enheter. Dette skjer gjennom lederavtaler med enhetslederne. Uten evalueringsfunksjonen kan ledelsen/politikerne ikke korrigere kursen og hente lærdom for videre styring. Styringsdokumentet for Styringsdokumentet er bygd opp med utgangspunkt i den vedtatte kommuneplanen. For å kunne ha med seg både et langsiktig og et kortsiktig perspektiv i styringsdokumentet, er det lagt vesentlig vekt på å la mål og strategier i samfunnsdelens temaområder være førende også i handlingsprogrammet. I styringsdokumentet for er målstrukturen rettet inn mot: a. De utvalgte fokusområder, som er relatert til henholdsvis samfunnsutvikling og til organisasjonen (gjennomgående mål for hele organisasjonen) b. De enkelte tjenesteområder, og oppdraget disse skal ha Med utgangspunkt i de politiske strategiene og målene, må en administrativt gå videre for å detaljere oppdraget og utarbeide konkrete arbeidsmål for det respektive år. Dette vil blant annet skje gjennom lederavtaler med den enkelte enhetsleder, og som vil tjene som styringsverktøy for selve gjennomføringen. Samtidig er det helt nødvendig å være seg bevisst 12

13 på hvilke virkemidler som er til rådighet for gjennomføringen enten disse er av økonomisk, strukturell eller organisatorisk art. Når det gjelder evalueringen, er det lagt økt vekt på resultatoppnåelse og læringseffekter i tillegg det tradisjonelle fokus på økonomi. Det er lagt til grunn et økt fokus på utviklingsarbeid for samfunn og organisasjon og at dette i økende grad også skal være med på å prege tjenesteytingen, og se innsatsområdene på tvers av den kommunale virksomheten. Samfunnsmessige styringsområder for en ønsket samfunnsutvikling For å oppnå en godt samlet styring, er det viktig at samfunnsperspektivet utfyller og griper godt sammen med enhetenes tjenesteyting. Dette skal bygge på de langsiktige føringene som ligger i kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsdelen trekker opp langsiktige visjoner, mål og strategier for utvikling av kommunen som samfunn og for utvikling og styring av kommunens virksomhet og tjenester. Enhetenes forpliktelser og bidrag er avgjørende for å oppnå ønsket utvikling og effekt på de utvalgte samfunnsområdene. Evnen til langsiktig og helhetlig arbeid blir avgjørende. Visjonen for Østre Toten-samfunnet er: Livskvalitet ved Mjøsa Ambisjonsnivået planen er uttrykt slik: 1 % årlig befolkningsvekst Kommuneplanens samfunnsdel er bygd opp med følgende 6 utvalgte plantema: Folkehelse Barn og unge Integrering Boligpolitikk Arbeidsplasser og næringsutvikling Kommunikasjoner og samferdsel I tillegg er følgende to andre samfunnsområder styrende plantemaer i kommuneplanen: Samfunnssikkerhet og beredskap Klima, energi og miljø Ut over de målsettinger og tilgjengelige virkemidler som legges inn i Handlingsprogrammet, skal også kommunens vedtatte verdigrunnlag ligge til grunn for aktiviteten. Dette er: Nytenking Kvalitet Respekt I det etterfølgende er det under hvert av de 8 temaområdene synliggjort hvordan de 13

14 strategiske prioriteringene, vedtatt av kommunestyret i juni 2016, kan følges opp for å bidra til ønsket samfunnsutvikling. For å lykkes med dette utviklingsarbeidet, vil samspillet mellom politisk og administrativ side måtte pågå kontinuerlig gjennom året. På flere av områdene er det ansatt koordinatorer/rådgivere, som vil representere viktig kompetanse og arbeidskapasitet på disse tverrfaglige og sammensatte områdene. Det foreligger muligheter for eksterne tilskudd, som vil gjøre det mulig med videre oppfølging. Dette er en type økonomisk usikkerhet som ikke kan aksepteres på de ordinære tjenesteområdene, men som representerer til dels ukjente muligheter i det videre utviklingsarbeidet. Formannskapet som kommuneplanutvalg vil være det sentrale politiske organet for å styre utviklingsarbeidet på politisk side, ut fra de målene som er beskrevet under hvert av plantemaene nedenfor. Som innledende oppspill til de årlige strategiprosessene fremmes det strategimeldinger innenfor hvert av kommuneplantemaene, slik dette ble gjort til strategiseminaret i juni. Disse vil i noen grad erstatte behovet for egne temaplaner, og være en måte å sikre en sterkere integrasjon mellom hensynet til overordnet kommuneplan, løpende utfordringer og handlingsprogrammet som kortsiktig styringsverktøy. Fireårsperspektivet De målene som legges fram i styringsdokumentet og som vedtas av kommunestyret skal være styrende for det politiske og administrative arbeidet. 2. Målene formuleres som utviklingsmål for 4-årsperioden og konkrete, målbare/evaluerbare mål for Der det er naturlig skal målene for 2017 være ledd i å nå et mer langsiktig mål i løpet av 2-4 år. 4. Ved den oppfølgende rapporteringen skal det også beskrives om det skjer endringer i forutsetningene, eller av andre grunner ikke lenger er realistisk å styre etter vedtatte utviklingsmål. 5. Utviklingsmålene skal være en del av grunnlaget for neste års budsjettprosess. 6. Strategiske prioriteringer bygger på vedtaket i kommunestyret i juni Konkretiseringen for 2017 Med utgangspunkt i de felles målsettinger som legges inn under hvert av samfunnsområdene, forutsettes disse å bli konkretisert gjennom lederoppfølgingen og samordnet med enhetenes egne tjenestemål. På denne måten vil planstyringen kunne forenes med den mer situasjonsbestemte og faglige styringen. Styringsmessig tilnærming Ut fra de innspill enhetene har kommet med, er det fortsatt en utfordring å utvikle dette strategiske arbeidet til å bli helheter knyttet til de områdene som er definert i kommuneplanen, og ikke en sum av enkeltdeler som enhetene iverksetter hver for seg ut fra den måten kommunen er organisert på, så vel politisk som administrativt. De rådgiver- og 14

15 koordinatorfunksjonene som er etablert på flere av de strategiske områdene skal bidra til å bygge helheten, under styring og ledelse av rådmann og kommunalsjefer. Det blir viktig å konkretisere dette arbeidet videre. De mange tilskuddene åpner for anledninger til å gjennomføre denne typen utviklingsarbeid. Dette vil da innebære at enhetene må forpliktes til å stille opp, selv om dette noen ganger går ut over etablerte arbeidsmåter og går på bekostning av slik har vi gjort det hittil. Dette gir en mer helhetlig og strategisk styring av kommunen. Tilnærmingen og videre oppfølging kan også bli et tema knyttet til prosjektet om politisk innovasjon. 15

16 Kommuneøkonomi Østre Toten kommunes driftsøkonomi er preget av stram balanse mellom utgifter og inntekter. Kommunen har om lag 78 % skatteinntekter pr innbygger målt i forhold til landsgjennomsnittet. De samlede frie driftsinntektene er om lag 96 % av landsgjennomsnittet, og selv med eiendomsskatt har kommunen ikke mer enn 95 % av det som er gjennomsnittet i disponible inntekter målt i kroner pr innbygger. I statens inntektssystem for kommunene har kommunen et definert utgiftsbehov på i underkant av 2 % over gjennomsnittet. Kommunen har klart å unngå regnskapsmessig underskudd hittil. For å opprettholde nødvendige tjenester har kommunen tidvis benyttet egne disposisjonsfond, og inntekter fra premieavvik knyttet til pensjonsordningen til finansiering av ordinær drift. Dette siste er å bruke ikke ordinære inntekter i ordinær drift, og betyr at kommunen bruker penger på forskudd. Staten har inndelt kommuner i såkalte KOSTRA-grupper, knyttet til størrelse, utgiftsbehov og disponible inntekter. Østre Toten kommune er plassert i kommunegruppa 10, som består av middels store kommuner, fra til innbyggere, som har middels store utgifter for å kunne gi basistjenester og som har lave disponible inntekter. Kommunen har reduserte reserver, har ikke hatt overskudd av betydning og har økende gjeld. Kommunen hadde et regnskapsoverskudd i 2015 med 10,9 millioner kroner. Selv om kommunen har innført eiendomsskatt, har kommunen fortsatt meget stram driftsøkonomi. Kommunal Rapport utarbeider en egen rapport med basis i offisielle tall, og som gir en rangering av tjenestene i kommunene. For 2016 er Østre Toten kommune rangert som nummer 46 av 428 kommuner, justert for inntektsnivå. Justert for inntektsnivå er nøkkeltallene for vår kommune klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi. Kommunen sliter med å ha god balanse mellom løpende inntekter og utgifter, har få midler i disposisjonsfond, har lave resultater i regnskapet (netto driftsresultat), men har ikke høy netto lånegjeld sammenlignet med andre kommuner. Befolkningen Innbyggertallet legges til grunn når staten beregner sine overføringer til kommunene. Pr. 1. juli 2016 er kommunens innbyggertall Dette er en oppgang på 102 i løpet av de siste 12 månedene. Fra 2009 til 2016 har det blitt 451 flere østretotninger. Mens vår kommune har hatt en økning på 3,1 % i denne perioden, har landet under ett hatt en befolkningsvekst på 7,1 %. Vår mindre økning i folketall, sammen med at landet har hatt større vekst, betyr blant annet relativt mindre statlige overføringer til vår kommune. I en økonomisk sammenheng er dette bekymringsfullt. Dersom vår kommune hadde hatt 16

17 befolkningsvekst som gjennomsnittet, ville innbyggertallet nå ha vært Det vil si 666 flere innbyggere enn det er nå. Innbyggertilskuddet utgjør om lag 80 % av det totale rammetilskuddet. For 2015 er rammetilskuddet, inklusiv inntektsutjamningsinntektene om lag kroner pr. innbygger. Summen av de frie inntektene, skatt og rammetilskudd er om lag kr pr innbygger. Sammendrag Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 ble lagt fram 6. oktober Forslaget gir kommunene 2,4 % økte frie inntekter i 2017, målt i forhold til nivået gitt i Revidert Nasjonalbudsjett 2016, og på samme nivå som estimert Regnskap Regnskap 2016 forventes å bli bedre for kommunene enn tidligere forutsatt, på grunn av økte skatteinntekter. Realvekst i kommunesektorens inntekter 2017 Mrd kroner Frie inntekter 4,1 Frie inntekter knyttet til nye oppgaver* 0,3 Øremerkede tilskudd -1,3 Gebyrinntekter 0,4 Endring i kommunesektorens samlede inntekter 3,4 *Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til nye pålagte oppgaver. Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene. Lønns- og prisveksten er forutsatt å bli 2,5 %. Det er noen nye oppgaver som skal finansieres av rammetilskuddet. I det såkalte Grønt Hefte er summen av skatteinntekter og rammetilskudd for Østre Toten kommune i alt 775,773 millioner kroner. Dette er om lag 18 millioner kroner høyere enn oppgave-korrigerte inntekter i 2016, og i underkant av 23 millioner kroner høyere enn justert budsjett for Justert budsjett for 2016 inneholder 5,5 millioner kroner høyere rammetilskudd enn det inntektssystemet objektivt gir oss. Lønns- og prisveksten koster kommunen rundt 20 millioner kroner neste år (regnet av netto driftsbudsjett). Regjeringen signaliserer økte skatteinntekter for kommunesektoren i år med 3,8 milliarder kroner. Veksten i de frie inntektene er i det intervallet som regjeringen varslet i kommuneproposisjonen 2017, som ble fremmet i mai i år. De frie inntektene skal dekke: Befolkningsvekst Pensjonsøkning Underliggende vekst i diverse ressurskrevende tjenester Frie inntekter knyttet til nye oppgaver 17

18 Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2017 Fylkesmannen har fordelt ordinære skjønnsmidler for Rammen er 7,5 millioner kroner lavere enn for inneværende år. Av en totalramme på 58,2 millioner kroner har Fylkesmannen nå fordelt 40,2 millioner kroner, og holdt tilbake 18 millioner kroner til uforutsette hendelser og innovasjons- og fornyelsesprosjekter. Fylkesmannen har brukt 10,2 millioner kroner knyttet til differensiert arbeidsgiveravgift. Fylkesmannen har fått direktiv om at det ikke lenger skal gis skjønnsmidler til dekning av kommunal egenandel knyttet til ressurskrevende tjenester. Fylkesmannen har prioritert søknader som er begrunnet i stor utgiftsvekst innen barnevern og andre tjenester knyttet til en økende asyl- og innvandrerbefolkning innen områdene skole, barnehage og helse. Det er også gitt midler til ekstrautgifter ved trafikkfarlig skolevei, språkdeling i grunnskolen, rovviltutfordringer med skadefelling og ekstraarbeid for kommunene og andre prioriterte miljøtiltak og beredskapsmessige utfordringer. Østre Toten kommune har fått 1,1 million kroner i ordinære skjønnsmidler for Korreksjoner i rammetilskuddet Det skjer flere endringer i sammensetningen av kommunenes rammetilskudd. Regjeringen gjør innlemminger og korreksjoner i rammetilskuddet for 2017 med i alt et fradrag på 368,6 millioner kroner. Her er det både ny finansiering av tidligere øremerkede tiltak, og uttrekk av finansiering til virksomhet finansiert av rammetilskudd tidligere. I det samlede rammetilskuddet for 2017 blir det gjort en rekke korrigeringer på grunn av endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivå, regelendringer, nye oppgaver, innlemming av øremerkede tilskudd og annet. 18

19 Endringer i inntektssystemet i 2017 Stortinget har gitt tilslutning til Regjeringens forslag til nytt inntektssystem for kommunene. De viktigste endringene i inntektssystemet fra og med 2017 er: Kostnadsnøklene er oppdaterte for å fange opp endringer i befolkningssammensetningen, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold. Samlet kostnadsnøkkel for Østre Toten kommune for 2017 er 1,0187, det vil si at vi har et utgiftsbehov som ligger litt over landsgjennomsnittet (som er 1). Fra og med 2017 blir vekting mellom sektorene i kostnadsnøkkelen for kommunene oppdatert årlig. Det innføres et nytt bostedskriterium basert på reiseavstander (strukturkriteriet) for å skille mellom frivilling og ufrivillige smådriftsulemper på kommunenivå. Dette bidrar til at basistilskuddet, som i hovedsak skal dekke utgifter til administrasjon, blir differensiert avhengig av om kommunen har ufrivillig avstandsulemper eller ikke. Regionalpolitiske tilskudd skal fortsatt være en viktig del av inntektssystemet for kommunene. Det blir innført en ny tilskuddsordning, som vil omfatte mellomstore kommuner som slår seg 19

20 sammen, og som dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region. I 2017 er grensen for å få veksttilskudd (kommuner som har sterk befolkningsvekst) senket fra 1,5 % de siste tre årene til 1,4 % de siste tre årene. Alle endringene i inntektssystemet finansieres av den samlede potten som bevilges til rammetilskudd. Dette gjelder også endringer som følge av kommunereformen. I inntektssystemet for kommunene er det dessuten en garanti for at en kommune ikke skal tape for mye ved omlegging, og finansieringen av dette skjer gjennom inntektssystemet ved at kommunene må avgi et beløp per innbygger. Alle kommunene er dermed med på å finansiere midlertidige overgangsordninger for kommuner som kommer dårlig ut ved omlegginger av inntektssystemet. Nye oppgaver for kommunene som skal finansieres av rammetilskudd Regjeringen sier i sitt forslag at den legger forholdene til rette for å forsterke helsetilbudet til barn og unge, tidlig innsats i skolen og et bedre tilbud til rusavhengige og brukere som trenger habilitering og rehabilitering. Regjeringen sier at det er vekst i de frie inntektene, og begrunner veksten blant annet med følgende satsinger: Veksten i frie inntekter må sees i sammenheng med kommunenes anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Denne er beregnet til 2,5 milliarder kroner i 2017, og finansieres med 2,1 milliard kroner via rammetilskudd. Kostnadene er et uttrykk for hva det vil koste kommunene å opprettholde tjenestetilbudet i blant annet skole, barnehage og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenesteytingen. Kommunesektorens pensjonsutgifter utover det som er dekket av den kommunale deflator anslås til 850 millioner kroner i Dette gjør at Regjeringens opplegg gir kommunesektoren handlingsrom, og legger til rette for fortsatt vekst og styrking av kvaliteten i tjenestetilbudet. Budsjettopplegget på i alt 1,1 milliard kroner til satsinger finansiert innenfor veksten i frie inntekter gir økt handlingsrom til styrking av tjenesten. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver i proposisjonen i tilknytning til framlegg til Statsbudsjett for 2017 at: Kommunenes effektiviseringspotensial er i 20

21 Produkivitetskommisjonens første rapport anslått til 15 %, dersom alle blir like effektive som den mest effektive av sammenlignbare kommuner. En bedre organisering av tjenestene kan dermed frigjøre betydelige midler til bedre tjenester. Regjeringen ønsker å synliggjøre dette, og forutsetter at kommunene setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 % i 2017 (som kan brukes til styrking av tjenesten). Beregningsgrunnlaget er de frie inntektene utenom eiendomsskatt. For Østre Toten kommune utgjør dette om lag 4 millioner kroner årlig. Økning i kommunesektorens handlingsrom i 2017 Milliarder kroner med og uten effektviseringskrav på 0,5 % Vekst i frie inntekter 4,1 Merkostnader til demografi -2,1 Merkostnader til pensjon -0,9 Satsinger innenfor veksten i frie inntekter -0,8 Økt handlingsrom utenom effektiviseringskrav 0,3 Effektiviseringskrav på 0,5 % 1,2 Økt handlingsrom med effektiviseringskrav på 0,5 % 1,5 Regjeringen foreslår en nominell vekst i frie inntekter for kommunene i Oppland på 2,4 % fra 2016 (anslag ved Revidert nasjonalbudsjett i mai 2016) til For Østre Toten kommune er inntektsøkningen 4,3 %. For alle kommunene under ett er økningen også 2,4 %. Pris- og lønnsvekst (den kommunale deflator) utgjør i opplegget 2,5 %, for lønnsvekst 2,7 % og prisvekst 2,1 %. Lønnsvekst vektes forskjellig fra prisvekst, henholdsvis 63 % og 37 %. Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Disse inntektene utgjør omlag 70 % av de samlede driftsinntektene for vår kommune. Korrigeres inntektene for den enkelte kommunes utgiftsbehov, vil våre frie inntekter målt pr. innbygger ligge på om lag 96 % av landsgjennomsnittet. Dersom alle frie inntekter tas med i betraktning, det vil si eiendomsskatt, kraftinntekter og utbytte fra finansinvesteringer, ligger Østre Toten kommunes frie disponible inntekter på 95 % av landsgjennomsnittet. Dette påvirker kommunens evne til å gi tjenester. Kommunens utgifter for å levere tjenester og ytelser er av staten satt til 101,9 % av gjennomsnittet for kommunene. Oversikt over kommunens inntekter Skatt og rammetilskudd Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2016 til 2017 er anslått til 2,4 %, regnet fra anslått inntektsnivå for 2016 i revidert nasjonalbudsjett. I statsbudsjettet for 2016 var skatteprognosen for 2016 en økning på 6,0 %, i revidert nasjonalbudsjett ble dette justert opp til 6,4 %. Ved framlegg til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2017 er skatteprognosen for 2016 oppjustert til 8,7 % økning fra i fjor. Skatteinngangen for alle 21

22 kommunene er per september ,2 % høyere enn tilsvarende periode i Skatteinngangen for Østre Toten kommune per september 2016 er på 10,8 %. Ved fordeling av skatteinntekter for 2016 i statsbudsjettet er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2015 for den enkelte kommune før inntektsutjevning, framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet i Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner i anslagene. Dette representerer en usikkerhet i skatteanslaget for den enkelte kommune. Endelig fordeling er først kjent i starten av februar året etter innbetalingsåret, for 2017 i februar Det er store forskjeller i skattegrunnlag mellom kommuner. I inntektssystemet for kommunene er det en utjevningsordning der skattesvake kommuner delvis får kompensert lave skatteinntekter med utjevningstilskudd som en del av rammetilskuddet. Østre Toten kommune er en såkalt skattesvak kommune, i likhet med de fleste kommunene i Oppland. Kommunen er tildelt 1,0 million kroner i skjønnsmidler som en del av rammetilskuddet, etter innstilling fra Fylkesmannen. Dette er en nedgang fra 2016, da tildelingen var 4,5 millioner kroner. Skatteinntekter og rammetilskudd 2017 Millioner kroner Skatteinntekter 331,544 Rammetilskudd 777,229 Herav inntektsutjamning 72,072 Sum 775,773 Konsesjonskraftinntekter Kommunen mottar i året 0,378 millioner kroner i konsesjonsinntekter knyttet til regulering av vannstanden i Mjøsa. Inntektene avsettes til Utviklingsfondet/Mjøsreguleringsfondet. Kommunestyret har fastsatt vedtekter for fondet. Det er KBN-utvalget som disponerer midlene i henhold til vedtektene. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet. Kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private blir likestilt med kommunal egenproduksjon i ordningen. Ordningen gjelder også for anleggsinvesteringer. Denne refusjonen ble tidligere inntektsført driftsregnskapet. Vår kommune har delvis benyttet denne refusjonen til finansiering av investeringer, og ikke utelukkende til subsidiering av driften. Mange kommuner har benyttet denne momsrefusjonen til løpende drift. Dette har medført behov for økte låneopptak, eller større forbruk av egne fond til finansiering av investeringer. Mulighet for å 22

23 benytte momskompensasjon fra investeringer til drift bortfaller gradvis over en 5-årsperiode fra Fra og med 2014 er det ikke lenger adgang til å la en del av disse inntektene forbli en del av finansiering av driftsbudsjettet. Momskompensasjon fra investeringer føres ikke lenger i driftsregnskapet, men direkte i investeringsregnskapet. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Staten gir rentekompensasjon for investeringer. For 2017 anslås kompensasjonen til 4,75 millioner kroner for tidligere bygging av skoler og omsorgsbygg. I framlegget til statsbudsjett for 2009 ble det også lansert en tilsvarende ordning knyttet til rehabilitering av kirkebygg. Kommunen mottar rentekompensasjon fra staten via Husbanken knyttet til flere investeringsprosjekter innen skole, omsorg og kirke. Denne inntektsposten vil gradvis bortfalle når tidsrommet for kompensasjon er utløpt. Andre frie midler Vertskommunetilskuddet er fra og med 2009 i sin helhet tatt ut fra rammetilskuddet. Kommunen har nå 18 personer som utgjør grunnlaget for denne overføringen. For 2017 er det beregnet at tilskuddet utgjør 29,180 millioner kroner. Når antall personer faller fra, betyr dette at inntektene reduseres. I alt 33 kommuner er såkalte vertskommuner etter at HVPUreformen ble realisert. Disse kommunene utgjør også en landssammenslutning, LVSH, som jobber for rettmessig inntektsoverføring fra staten. Foruten de ordinære driftsoverføringene fra staten til vertskommunene, er innføring av pålegg om føring av prosjektregnskap og kommunenes utgifter til pensjon temaer som foreningen er opptatt av. Fra 2012 har vi flyttet inntektsføringen knyttet til ressurskrevende tjenester fra et felles område til omsorg/tilrettelagte tjenester med tilsvarende justering av omsorg sin budsjettramme. Kommunens utgifter er delvis finansiert gjennom rammetilskuddet, og dels gjennom en øremerket refusjon. Kommunen har en betydelig egenandel, før staten bidrar med sin toppfinansiering. For 2014 skjerpet staten kravene overfor kommunene ved at kommunens egenandel øker fra 0,975 mill. kr pr. bruker til 1,010 mill. kr, samt at staten finansierer 77,5 % av overskytende mot 80 % tidligere. For vår kommune betyr dette et inntektstap på i overkant av 1,5 million kroner million kroner i året. Denne innstrammingen gjelder allerede fra regnskapsåret I statsbudsjett for 2015 og 2016 fortsetter denne utviklingen ved at regjeringen strammer til ordningen med ressurskrevende tjenester ved at innslagspunktet øker mer enn lønnsveksten. Kommunal egenandel øker med kroner utover lønnsvekst til 1,080 million kroner per bruker av ordningen for regnskapsåret 2015, og ytterliggere kroner til 1,157 million kroner. Dette betyr en vridning av finansieringen mellom stat og kommunene med i alt 330 mill.kr. Virkningen for vår kommune er en innstramming på i overkant av 1,5 million kroner. KS er kritisk til denne innstammingen for Eiendomsskatt Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2014 at eiendomsskatt innføres med virkning fra og med Skattesats for boliger og fritidsboliger er 2,5 23

24 promille, og for næringseiendommer og verker og bruk er skattesatsen 2,0 promille. Sommeren 2015 vedtok kommunestyret at rådmannens budsjettforslag for 2016 skulle baseres på at eiendomsskatten for 2016 skal ligge på samme nivå som for 2015, det vil si 2,5 promille for boliger og fritidsboliger og 2,0 promille for næring og verker og bruk. Rådmannens forslag til årsbudsjett 2016 ble lagt fram i tråd med kommunestyrets vedtak av juni Eiendomsskatt 2016 basert på gjeldende takster og formuesgrunnlag for boliger er beregnet til 27,8 millioner kroner. Økt eiendomsskatt vil være mulighet til å takle økte kostnader, som for eksempel økte renter og avdrag som følge av nytt helse- og omsorgsenter. Ved behandling av saken Strategiske prioriteringer har kommunestyret vedtatt at økt eiendomsskatt for 2017 i sin helhet må brukes til prosjektering av nytt helse- og omsorgssenter, samt organisasjonstiltak kalt Ny Velferd. I framlegg til økonomiplan for har rådmannen foreslått en økning med 0,5 promille i 2017 for å dekke kostnader til Ny Velferd (5,9 million kroner) og med 0,3 promille (3,4 millioner kroner) i 2018 for å dekke kapitalkostnader knyttet til bygging av nytt helse- og omsorgssenter. Selv med et historisk lavt rentenivå, vil utgifter til renter og avdrag på lån til nytt helse- og omsorgssenter være store ,225 million kroner ,098 millioner kroner ,856 millioner korner ,463 millioner kroner etter at kommunen har mottatt investeringstilskudd på om lag 195 millioner kroner fra Husbanken I forslag til økonomiplan for perioden foreslår rådmannen økt eiendomsskatt fra året 2017 slik: 2017: Økning fra 2,5 promille for boliger/fritidsboliger og 2,0 promille for næring/verker og bruk til henholdsvis 3,0 og 2,5 promille. Dette gir om lag 5,9 millioner kroner i økt inntekt. 2018: Økning fra 3,0 promille for boliger/fritidsboliger og 2,5 promille for næring/verker og bruk til henholdsvis 3,3 og 2,8 promille. Dette gir om lag 3,4 millioner kroner i økt inntekt i forhold til 2017 nivå : Ingen endring i eiendomsskattesatsene. Kommunestyret har vedtatt at eiendomsskatt for 2017 for næring og verker & bruk fortsatt skal være 2,0 promille. Dette reduserer inntekten med 0,742 million kroner. 24

25 Lønns- og prisvekst, pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Lønns- og prisvekst I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 er lønns- og prisveksten i kommunesektoren anslått til 2,5 %. Staten bruker betegnelsen deflator som uttrykk for kommunesektorens samlede lønns- og prisvekst. Veksten i kommunenes frie inntekter skal også dekke de økte kostnadene ved at lønnsutgiftene og de andre driftsutgiftene øker fra det ene året til det andre. Anslaget for både lønnsveksten er 2,7 % og anslag for prisveksten er 2,1 %. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester for hele kommunesektoren med slik vekting: Lønnsvekst 63 % Prisvekst 37 % I vår kommune er lønnsandelen om lag 67 %. Korrigert for lønnsrelaterte driftsoverføringer er den enda høyere. Beregnet deflator representerer en kostnadsmessig utfordring, også for vår kommune, da utgiftene normalt stiger mer enn inntektene. I framlegg til nettobudsjett for 2017 øker enhetenes utgiftsrammer med 3,5 % fra revidert budsjett I regjeringens framlegg til statsbudsjett for 2017 er det for vår kommune beregnet en inntektsøkning fra 2015 til 2016 med om lag 23 mill. kr. Vi har beregnet lønns- og prisveksten fra i år til neste år, basert på det budsjetterte nivå for 2016 som kommunestyret har gitt rammer for. Denne økningen er på om lag 22 mill. kr. Dette betyr at den samlede inntektsøkning fra statsbudsjettet for skatter og rammetilskudd er omtrent like stor som kommunens økning i lønnsutgifter i samme periode. Dette illustrerer litt hvilken utfordring kommunen har, når vi vet at det forutsettes igangsatt flere nye tiltak i det kommende året. Nye tiltak finansieres i stor grad ved at det foretas omprioriteringer innenfor kommunens driftsbudsjett. I rådmannens framlegg til årsbudsjett 2017 og økonomiplan for perioden , forutsettes det igangsatt flere forbedringsprosjekter som skal frigjøre midler som kan bedre budsjettbalansen og frigjøres til tjenesteproduksjon. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene Anslaget for pensjonsutgiftene i budsjettsammenheng baserer seg på, er foreløpige estimat av aktuarberegninger fra KLP og SPK. For 2017 er situasjonen slik: Beregningene gir mindre justering av sats for ordinær pensjonspremie både for KLP og SPK. Satsen for KLP er estimert til 19,58 % og for SPK 10,25 %. Det understrekes at det er usikkerhet knyttet til disse beregningene. Ved budsjetteringen hensyntas forutsatt virkning av de spesielle reglene for regnskapsføring av pensjonskostnader. Brutto pensjonsutgifter føres som lønnskostnad på det enkelte resultatenhetsområdet. Tilbakeføring av overskudd i KLP som brukes til å betale 25

26 pensjonsutgifter inntektsføres på et fellesområde. Inntektsføres som inntekter fra kommunens premiefond i KLP. Differansen mellom de departementsfastsatte pensjonskostnadene og de reelle pensjonsutgiftene, premieavviket, regnskapsføres på et fellesområde. Positivt avvik inntektsføres og negativt avvik kostnadsføres. Differansen skal betjenes i driftsregnskapet fordelt over 7 år. Etter at året 2016 er ferdig, kan det være behov for å se på pensjonsutgiftene/-kostnadene for 2017-budsjettet på nytt. Betjening/amortisering av tidligere års premieavvik utgiftsføres i 2016 med om lag 9,8 millioner kroner. Dette beløpet vil øke til om lag 11 millioner kroner i budsjettet for I forslag til budsjett for 2017 er det forutsatt et samlet stort positivt premieavvik på 30,375 millioner kroner. Av dette foreslås 21 millioner kroner avsatt til disposisjonsfond Pensjon tilframtidig betjening av akkumulert premieavvik. Mens det resterende beløpet, om lag 9,375 millioner kroner, inngår i finansiering av neste års driftsutgifter. Ideelt skulle hele inntekten fra premieavviket blitt avsatt til fond. Det er det dessverre ikke rom for i det opplegget som legges fram. I framlegget er det forutsatt et overskudd fra KLP for 2016, som kan finansiere løpende pensjonspremieutgifter, estimert til 9,5 millioner kroner. Dette er egentlig et slags utbytte, som avsettes til et såkalt premiefond. Fondets midler kan enten benyttes til sparing eller til betaling av pensjonspremie. Vi benytter alltid fondets midler til delbetaling av ordinære pensjonsutgifter. Beløpet er et estimat med usikkerhet knyttet til seg. Arbeidsgiveravgift Avgiften er uendret på 14,1 %. Det er igjen differensiert arbeidsgiveravgift for noen kommuner, men Østre Toten kommune er ikke blant de kommunene som fikk lavere arbeidsgiveravgift fra 1. juli Rentenivå Det forutsettes et lavt rentenivå i løpet av 2017 og utover i økonomiplanperioden. For beregningen av renteutgifter og renteinntekter er rundt 1,0 % lagt til grunn som kortsiktig markedsrente 3 mnd NIBOR - i 2017, og for en moderat økning i løpet av økonomiplanperioden. Et økt rentenivå vil kunne medføre høyere finanskostnader, gitt at kommunen ikke har fastrente på det tidspunktet rentene begynner å øke. Budsjettrente ved nye lån estimeres til 1,5 % for 2016, økende til 2,1 % i 2019/2020. I overkant av 46 % av kommunens låneportefølje er sikret gjennom fastrenteordninger. Etter hvert som disse fases ut, vil de samlede renteutgiftene av allerede opptatte lån kunne gå noe ned; gitt et fortsatt lavt rentenivå i hele planperioden. Gjennomsnittsrenta på hele låneporteføljen ved inngangen til 2017 er estimert til 2,55 %. For beregning av kalkulatorisk rente ved selvkostberegningene (knyttet til investeringer i vann og avløp) gjelder egne regler. Her er rentesatsen fastsatt til 5 års markedsrente (swap) tillagt 0,5 % -poeng. Høye investeringer vil øke de samlede rente- og avdragsforpliktelsene, og kommunen er utsatt for risiko for renteøkning. 26

27 Det er for tiden et historisk lavt rentenivå. I et langsiktig perspektiv vil rentenivået bli høyere, og kommunen er utsatt for virkningene av renteøkninger. Dette må kommunen være oppmerksom på når nivået på lånegjeld skal vurderes. Lånegjeld er her en funksjon av gjennomførte investeringer. Kommunale investeringer vil som regel bety økte finanskostnader gjennom renter og avdrag på lån. Renter og avdrag på lån må finansieres av løpende driftsinntekter. Dersom kommunen ikke har nye driftsinntekter å bruke, må kommunen omfordele i eksisterende drift for å få frigjort midler til å dekke renter og avdrag på nye lån. Investeringer Investeringene følger i store trekk foregående økonomiplan. Investeringsoversikten i økonomiplanen må betraktes som en investeringsplan hva angår ikke igangsatte investeringsprosjekter, og det forutsettes at prosjektene fremmes som egne saker for kommunestyret før igangsetting. Oversikten viser som et utgangspunkt et stort investeringsbehov på 1.023,4 millioner kroner i løpet av de fire årene i økonomiplanperioden med store investeringer innen vann- og avløpssektoren, og bygging av nytt helse- og omsorgssenter. Nytt helse- og omsorgssenter er det største investeringsprosjektet som kommunen har satt opp i en planperiode. I økonomiplanen ligger foreløpige brutto investeringsbeløp til et nytt helse- og omsorgsenter med 582 millioner kroner med fullføring i 2019, og 290,6 millioner kroner innen vann- og avløpssektoren. Andre investeringer i tillegg til vann og avløp og nytt helse- og omsorgssenter utgjør i sum 157,8 millioner kroner i perioden. Det må vurderes om dette store totale omfanget av investeringer kan begrenses. Som regel vil nye investeringer medføre økte kapitalkostnader og økte driftskostnader. Økningen må da frigjøres fra eksisterende virksomhet og/eller fra nye driftsinntekter. Med dagens rentenivå på rundt 2 % vil en investering på 100 mill. kr gi minst 5 mill. kr i nye finanskostnader pr. år i mange år framover. Konsekvenser av investeringer Investeringer finansieres i stor grad av lån. Konsekvenser i form av renter og avdrag er lagt inn i årlige renteutgifter og avdrag. Driftskonsekvenser i form av besparelser og økninger er ikke spesifikt beregnet. Brutto finansutgifter øker fra 51 mill kr i 2017 til nesten 67 mill. kr i I økonomiplan-perioden utgjør sum renter og avdrag knyttet til nytt helse og omsorgsenter om lag 30 millioner kroner, investeringer i vann og avløp om lag 44 mill.kr og til andre investeringer om lag 9 mill.kr. Byggelånsrentene knyttet til bygging av nytt helse- og omsorgsenter vil være en del av selve byggekostnadene. I 2020 vil investeringstilskuddet knyttet til bygging av nytt helse og omsorgsenter bli utbetalt, slik at gjeld kan reduseres med om lag 195 mill.kr. I forbindelse med kommunestyrets behandling av årsbudsjettet for 2015 og økonomiplanen for , fikk rådmannen i oppdrag å fremme forslag til en investeringsstrategi. Regnskapsmessige investeringer i kommunal sektor vil ofte medføre både høyere 27

28 driftskostnader og nye finanskostnader. Investeringer vil derfor være avhengig av at det er ledige driftsinntekter til å finansiere konsekvensene av en gjennomføring. Når kommune ikke har egenkapital som hel eller delvis finansiering av investeringer, og heller ikke har inntekter disponible til betaling av nye renter og avdrag, medfører nye investeringer ofte at eksisterende drift må reduseres for å få frigjort midler til finansiering av økte driftkostnader og renter og avdrag på lån. Lånegjeld gjør kommunen utsatt for risiko for renteøkning. Høy lånegjeld binder kommunale driftsmidler. Kommunestyret vedtok høsten 2013 økonomiske handlingsmål og økonomiske handlingsregler. Rådmannen vil fremme en sak om ny gjennomgang av disse. I den forbindelse vil rådmannen også ta inn forslag til investeringsstrategi. Forslag til investeringsstrategi vil stille disse kravene: 1. Investeringer i kommunale bygg, eiendommer, anlegg og utstyr skal i utgangspunktet bidra til lønnsom drift og kunne forsvare utgifter til renter og avdrag på lån 2. Investering skal være nødvendig for å ivareta liv og helse 3. Summen av investeringer med unntak av selvfinansierende områder som Vann og Avløp skal ikke være høyere enn avdrag på eksisterende lån, slik at samlet gjeld ikke øker 4. Andre forslag til investeringer må avventes inntil det finnes et høyere inntektsgrunnlag i de kommunale budsjettene 5. Prosjekter som føres opp som investeringer skal tilfredsstille krav til nettopp å være investeringer etter budsjett- og regnskapsforskriftene I kommunens økonomireglement er det regler for hvordan et forslag til investeringsprosjekt skal behandles fram mot endelig vedtak om iverksetting. Oppsummering I framlegget til statsbudsjett for 2017 opprettholdes kommunens inntekter fra skatt og rammetilskudd fra Lønns- og prisveksten i kommunesektoren på 2,5 % krever hele økningen. De frie inntektene fra staten, skatteinntekter og rammetilskudd skal også dekke økte kostnader som følge av demografiendringer, helårsvirkninger av tidligere gitte pålegg/tiltak og nye tiltak som statsbudsjettet legger opp til. Det er en utfordring å få til en tilfredsstillende balanse mellom løpende inntekter og utgifter. Dette krever omfordeling av ressursene og forutsetter igangsetting av et bredt forbedringsarbeid. Lønns- og prisveksten i kommunal sektor er forutsatt til 2,5 %. Her vil lønnsoppgjøret i 2017 være avgjørende. Vektingen mellom lønn og andre kostnader stemmer ikke helt med vår egen virkelighet. I forslaget er det avsatt 13,5 mill.kr i budsjettet for å dekke resultatet av lønnsoppgjøret

29 Kommunens innbyggertall vokser betydelig lavere enn i landet som helhet. I løpet av de siste 6 årene er innbyggertallet økt med 2,55 %, mens i hele landet er økningen 7, 12 %. Dette betyr at vår andel av statlige midler blir stadig mindre, som følge av at vår økning er mindre enn det landet har under ett. Driftsøkonomi og balanse i økonomien I løpet av dette året har kommunestyret hatt gjennomgang av budsjettet for inneværende år i forbindelse med rapporten for første kvartal og halvårsrapporten. Justert driftsbudsjett er nå 18 millioner kroner høyere enn opprinnelig budsjett. Lønnsbudsjettet er økt med nesten 12 millioner kroner, og andre endringer utgjør om lag 6 millioner kroner. Prognosen for året er at inntektene øker utover justert budsjett, og at det ligger an til et regnskapsmessig overskudd. Det knytter seg spenning til både nivå på skatt og pensjon, som er to elementer som vanskelig lar seg styre på forhånd. Kommunen har et høyt utgiftsnivå. Vår kommune har ikke økonomisk evne til å holde et så høyt aktivitetsnivå med det inntektsgrunnlaget som er over tid. Eiendomsskatt med 2,5 promille for boliger/fritidsboliger og minstesats 2,0 promille for næring, verker og bruk, bidrar med nesten 28 millioner kroner. Dette utgjør om lag 2,5 % prosent av kommunens samlede brutto inntekter. Kommunen får merkbare utgifter av nytt helse- og omsorgssenter allerede før det blir satt i drift i 2020, og sammen med satsing innenfor Ny Velferd, er det etter rådmannens vurdering nødvendig å se på mulighetene for økning av inntektene fra eiendomsskatten med 0,5 promille i 2017 og med 0,3 promille i Positive virkninger av dreining i drift og forbedringsarbeid skal kunne bidra til at eiendomsskatten kan holdes uendret fra For de kommende årene er det nødvendig å skape et fundament for en robust nok økonomi som kan takle nødvendig tilpasning til uforutsette hendelser og den utvikling som kommunen selv ønsker å delta aktivt i. Vi er ikke der nå, vi må bruke mer enn de inntektene vi har for å dekke driften, og denne tendensen må snus slik at inntektene blir større enn utgiftene og at vi dermed kan spare i stedet for å bruke det vi har spart. Kommunens samlede driftsinntekter i 2017 vil utgjøre mer enn mill. kr. Gjennomsnittlig Netto driftsresultat er om lag 1,6 % for hele økonomiplanperioden, dog noe under anbefalingen på 1,75 %. Oversikt over rammer Det er ønskelig å klargjøre forutsetningene for enhetenes virksomhet ved inngangen til et nytt budsjettår. Det er viktig med tanke på økonomistyringen gjennom året at forutsetningene er så presise som mulig. Det bør i størst mulig grad være samsvar mellom faktisk etablert driftsnivå og økonomiske rammer ved inngangen til budsjettåret. Dette vil også være av betydning når det skal vurderes om det er grunnlag for å fremme forslag om 29

30 budsjettendring fra rådmannens side, og så tildele endrede økonomiske rammer i løpet av budsjettåret i kommunestyret. Det er gode grunner for å hevde at tildelt budsjettramme skal holdes. Uten samtidig å vurdere dette opp mot eventuelle endringer i forutsetningene, kan en stå overfor en uklar situasjon i samspillet mellom politisk og administrativt nivå. For å sikre god politisk styring knyttet til endringer i forutsetningene, er det behov for å være mer tydelig i beskrivelsene enn det som hittil har vært vanlig. Endringene gjennom budsjettåret kan ha ulike årsaker, slik som: endret antall brukere (elever, barn, omsorgsmottakere osv) endret antall saker endret antall oppdrag endrede priser endret lønn endringer på grunn av klimatiske forhold endringer i lover og forskrifter Spørsmålet blir da hva som skal være enhetenes ansvar og hva som bør løftes opp til politisk nivå som følge av slike endringer i forutsetningene. I praksis vil dette dreie seg om både og. Det skjer endringer hele tiden, noen med betydelige økonomiske konsekvenser, andre med mer begrensede. I visse situasjoner kommer slike endringer brått på slik at det ikke er tid til å gjennomføre nødvendig saksbehandling for å oppdatere budsjettet i forkant. Med det budsjettet det legges opp til for 2017, vil enhetene ikke ha reserver til å ta vesentlige uforutsette utgifter. Forslag til årsbudsjett 2017 for kommunens driftsenheter har en økning fra revidert budsjett 2016 med 3,5 %. Dette er samlet sett ikke en reell økning av kommunens samlede virksomhet. Når det i forslaget er funnet rom for vekst, finansieres denne i all hovedsak ved omfordeling av midler. Samtidig er det lagt opp til at forbedringsarbeid over flere felt skal gi noen positive effekter allerede i løpet av neste år. I tillegg til å bidra til tydelighet mellom administrativt nivå og politisk nivå, er det også viktig å sikre helhetlige og økonomisk forsvarlige løsninger. Formannskapet har en tydelig rolle i dette arbeidet. Administrative forslag som innebærer besparelser, men som samtidig er utfordrende i forhold til etablerte driftsformer og strukturer, skal ikke endelig kunne avvises av et hovedutvalg. Slike saker skal fremmes videre til formannskapet. 30

31 Revidert budsjett 2016 er utgangspunktet Tall i hele kroner og i kronenivå Opprinnelig Revidert Budsjett 2016 Budsjett 2016 Politisk virksomhet m/kontrollfunksjoner Kirken og andre trossamfunn Rådmannen Støttefunksjoner Sum enheter under Formannskapet Barnehager Grunnskole m/pp-tjeneste Østre Toten læringsenter Barneverntjenesten Helsestasjontjenesten Sum enheter under BOO-utvalget NAV kommune Tildeling/Boligenheten Legetjenesten Omsorg - Tilrettelagte tjenester Hjemmetjenester og hverdagsrehabilitering Institusjonstjenesten Institusjonskjøkken Bo- og servisesentere Fellesutgifter HOV -enhetene 0 0 Sum enheter under HOV-utvalget Kultur Samfunnsutvikling Plan- og næringsenheten Sujm enheter under KBN-utvalget Bygg og eiendom Brannvesenet Veger Vann, avløp, renovasjon (selvkostområde) Sum enheter under TUI-utvalget Sujm driftenheter totalt I løpet av året er driftsbudsjettet økt med 18 millioner kroner. Av dette utgjøre justering av lønnsbudsjettet om lag 12 millioner kroner. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett for 2016 er det inn mot 2017 foretatt disse tekniske justeringene: Resultat av lønnsforhandlinger med helårsvirkning i 2017 er lagt inn med 5,566 millioner kroner Kompensasjon for forventet prisutvikling er lagt inn med 2,5 %, og utgjør 6,779 millioner kroner Det er forutsatt at enhetenes inntekter, inkl. betalingssatser og gebyrer, øker i takt med prisutviklingen, og det er forutsatt at dette gir en inntektsvekst på om lag 4,262 millioner kroner Dette gir en samlet økning i netto rammer med 8,201 millioner kroner. 31

32 Veksten i enhetenes netto driftsrammer fra 2016 til 2017 utover dette er 19,457 millioner kroner. Den fordeler seg slik: Kroner Sum enheter under Formannskapet Sum enheter under BOO-utvalget Sum enheter under HOV-utvalget Sujm enheter under KBN-utvalget Sum enheter under TUI-utvalget Økte kalkulatoriske kostnader selvkost Vann og avløp SUM Under Fellesområdene er det avsatt 13,5 millioner kroner til dekning av lønnsoppgjøret Denne avsetningen er i overensstemmelse med lønnsforutsetningene i framlegg til Statsbudsjett for Det vises til kapittelet om Økonomiplanen for

33 Samfunnsmessig styring Kommune fellesskapskommune Hensikten med å bli en kommune 3.0 er at alle skal oppleve mestring, selvstendighet og tilhørighet. I dette ligger en antakelse om at deltagende innbyggere gir bedre livskvalitet. Dette støtter opp om visjonen for Østre Toten kommune: "Livskvalitet ved Mjøsa". Videre støtter det opp under overordnet mål for folkehelse: "I Østre Toten skal eget ansvar, mestring og deltagelse i samspill med offentlig og frivillig innsats ligge til grunn for en god folkehelse" Dette bygger på følgende verdier: Alle har ressurser Alle deltar og bidrar ut fra sine forutsetninger Alle har eget ansvar Alle har verdi Alle kan bry seg om Gjennom kommune 3.0 endres brukerfokuset fra "Hva feiler det deg?" til: Hva er viktig for deg? Dette gir mestring av eget liv og må følges opp i hele organisasjonen. Økt satsing på folkehelse, tidlig innsats og mestring preger forslaget til handlingsprogram. Frivilligheten er en stor og viktig ressurs for å få til et inkluderende lokalsamfunn. Mål og satsinger for 2017 Revidering av arbeidsgiverstrategien slik at den bygger opp under hensikten og verdiene ved å være en kommune 3.0 Det gjennomføres en større samling vinteren 2017 med politikere, ansatte og innbyggere hvor alle inviteres til å se på mulighetene for Østre Toten kommune ved å løfte fram mestring, selvstendighet og tilhørighet. Enhetene gjennomgår prinsippene for kommune 3.0 med sine medarbeidere og rapporterer videre oppfølging av tiltak. 33

34 Folkehelse Føringer i vedtatt kommuneplan: Folkehelsearbeid betyr samfunnets samlede innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til å fremme helse. Overordnet mål for utvikling av Østre Toten som folkehelsekommune er i forslag til kommuneplanens samfunnsdel uttrykt slik: I Østre Toten skal eget ansvar, mestring og deltagelse, i samspill mellom offentlig og frivillig innsats, ligge til grunn for en god folkehelse Dette innebærer at helsefremmende og forebyggende arbeid må tydeliggjøres som viktig satsingsområde i lokalsamfunnet og i kommuneorganisasjonen og at det utvikles et godt samarbeid mellom partene. Kjennetegnet på at en lykkes vil være at folkehelsen gradvis forbedres i henhold til målbare indikatorer. Videre er det i planforslaget lagt strategier for en målrettet utvikling av Østre Toten som folkehelsekommune. I korthet har disse strategiene fokus på: å bygge folkehelsearbeidet på kunnskap og fakta å implementere folkehelse i all planlegging og styring å videreutvikle samarbeidet med frivilligheten Når det gjelder kommunens oppfølging av folkehelsearbeidet, er følgende punkter tatt inn i planforslaget: 1. Sikre at alle tjenesteområder tar hensyn til folkehelseperspektivet og gjennomfører helsefremmende tiltak i samarbeid med organisasjoner og frivillig sektor 2. Ha fokus på det forebyggende perspektivet, tuftet på kunnskap om årsakssammenhenger 3. Optimalisere samarbeidet med lokale lag og foreninger om utfordringer som ligger i spennet mellom kommunalt ansvar og frivillig samfunnsinnsats 4. Støtte og bidra til at enkeltpersoner og grupper av befolkningen selv tar ansvar for egen helse, gjennom formidling av kunnskap og motivasjonstiltak 5. Tilrettelegge arenaer og møteplasser hvor folkehelse skapes, og hvor det oppnås levende, inkluderende nærmiljøer 6. Understøtte og legge til rette for at Frivilligsentralen får en sentral rolle i å utløse frivillig arbeid i kommunen 7. Ta initiativ til årlige idedugnader/inspirasjonssamlinger på tvers av lag og foreninger 34

35 8. Gjennom tidlig innsats gi barn og unge i barnehager og skoler gode kostholdsvaner, mulighet for friluftsliv og fysisk aktivitet 9. Legge til rette og tilby kulturtilbud av betydning for befolkningens trivsel, herunder samarbeide med og støtte tilbud i regi av frivillige lag og foreninger 10. Bruke kulturliv, frivillighet og dugnadsånd i profilering av kommunen for tilflytting, og for inkludering av innflyttere og enkeltpersoner i fellesskapet 11. Ha god kvalitet på drikkevannsforsyningen Målrettet oppfølging av de strategiske prioriteringer for : 1. Innbyggernes ansvar for egen helse a. Sikre en kontinuerlig oppdatert folkehelseoversikt som hovedgrunnlag for prioritering av tiltak. Effekten av tiltak må forventes å gi utslag i etterfølgende folkehelseoversikter. Oppland fylkeskommunes levekårs- og folkehelseundersøkelse i 2014 er også med i faktagrunnlaget for folkehelsearbeidet. b. Drive et løpende bevisstgjøringsarbeid overfor innbyggerne i alle aldre og livssituasjoner. Dette må forventes å gi utslag i en gradvis forbedret folkehelse. Finansiering av folkehelsearbeidet vil i noen grad kunne skje gjennom eksterne tilskudd, slik som tilfelle er med gitte tilskudd til aktivitets-app, folkehelseuke og møteplasser for seniorer. 2. Frivilligheten som ressurs i folkehelsearbeidet a. Utvikle gode metoder for et nært og organisert samarbeid mellom kommunen og frivilligheten. Det gjennomføres en årlig frivilligkonferanse. Dette skal bidra til økt gjensidig forståelse for samarbeidet om folkehelsearbeid. b. Styrke frivillige lag og foreningers rolle i folkehelsearbeidet gjennom økte kommunale tilskudd etter definerte tilskuddskriterier. Dette som stimuli for at frivilligheten skal ha økt fokus på folkehelseeffektene av sin aktivitet. c. Det etableres et felles råd for den delen av frivilligheten som ikke dekkes opp av hhv idrettsrådet og musikkrådet. Dette for å styrke en felles kommunikasjon mellom kommunen og frivilligheten. Den økte satsingen finansieres gjennom kommunale og eksterne tilskudd. 35

36 3. Organisatoriske løsninger a. Opprette ny funksjon som folkehelsekoordinator, blant annet for tettere oppfølging av tjenesteenhetene. Det skal rapporteres på enhetenes tiltak og resultater innen folkehelse. b. Det søkes om midler fra regjeringens 10-årige folkehelseprogram. c. En eventuell stillingsressurs som frivilligkoordinator finansieres gjennom intern omprioritering. 4. Kobling av kompetanse a. Trekke alle enheter også utenom de helsefaglige med i folkehelseperspektivet, for å bidra til helhet og tverrfaglighet. b. Dagens organisering administrativ og politisk må ikke være til hinder for en slik tverrfaglig/-politisk tilnærming. 5. Det skal vektlegges å samle fagressursene som jobber med lavterskeltilbud med sikte på å skape et fagmiljø sammen med frivilligheten a. Aktuelle enkeltvise fagressurser skal trekkes inn i de nettverk og den arbeidsform som har folkehelseansvar. 36

37 Barn og unge Føringer i vedtatt kommuneplan: Overordnet mål for utvikling av Østre Toten som oppvekstkommune er uttrykt slik: I Østre Toten skal vi utvikle robuste og tilfredse barn som trives, mestrer, utvikler seg og lykkes i livene sine Kjennetegnet ved måloppnåelsen er å utvikle robuste og tilfredse barn som trives, mestrer, utvikler seg og lykkes i livene sine. Dette krever at de voksne som er nærmest ser barnet og bryr seg. Dette er først og fremst foreldre, familie og foresatte. Det gjelder også de ansatte som har oppgaver knyttet til barnet. Og det gjelder det sivile samfunnet rundt barnet der det vokser opp og ferdes. Dette er tidlig innsats satt i system og som gir barnet en opplevelse av at vi er glad i deg. Vi bryr øss! Videre er det i planforslaget lagt strategier for en målrettet utvikling av Østre Toten som oppvekstkommune. I korthet har disse strategiene fokus på: å vektlegge tidlig innsats og et nært samarbeid med foreldre å bidra til at barn og unge kan mestre egne liv å utvikle aktiviteter som stimulerer både fysiske og sosiale egenskaper hos barn og unge å sikre gode læringsmiljøer gjennom hele utdanningsløpet Når det gjelder kommunens oppfølging av arbeidet overfor barn og unge, er følgende punkter vedtatt: 1. Utvikle gode samarbeidsformer mellom kommunen og familiene på barn og unges vegne 2. Målrette oppfølging av foreldre som samhandler dårlig eller er utrygge på sin foreldrekompetanse 3. Bevisstgjøre barn og foreldre på betydningen av fellesmåltider og sunt kosthold 4. Stimulere til økt frivillig innsats for og med barn og unge 5. Samarbeidet med frivillige lag og foreninger skal formaliseres og samordnes 6. Utrede og iverksette aktuelle aktivitets- og fritidstilbud som har forebyggende effekt 7. Gi et helhetlig og tilpasset utdanningsløp, med læring, lek og omsorg i både barnehage og skole 8. Sikre helhetlige læringsmiljøer som utvikler god sosial kompetanse og gode læringsresultater gjennom hele oppveksten 37

38 9. Tilrettelegge trygge oppvekstmiljøer som stimulerer til sosial kontakt og fysisk aktivitet 10. Utvikle de ansatts relasjonskompetanse i kontakten voksen barn/ungdom 11. Utvikle et ungdomstilbud som er tilpasset grupper og individuelle behov 12. Utvikling av sosial kompetanse hos barn og unge skal vektlegges, både i de kommunale tjenestene og i frivillighetens arbeid Målrettet oppfølging av de strategiske prioriteringer for : 1. Tidlig innsats og forebygging mestring i eget liv er grunnlaget for arbeidet a. Bruke handlingsveilederen (fra BTI-prosjektet) ved alle aktuelle tjenestested b. Utvikle kompetansen til å arbeide på tvers av enheter og utviklingsområder c. Følge opp interkommunal handlingsplan i arbeid mot vold i nære relasjoner. d. I tillegg til å bygge opp sin kompetanse må tjenestene gjennomgå egne rutiner. Evidensbasert (dvs. det som bygger på vitenskapelig godkjente metoder og resultater) og systematisk arbeid skal sikres på system- og individnivå. e. Legge opp det tverrfaglige arbeidet med tanke på å fungere best mulig nærmest mulig barn og unge. * Målene følges opp innenfor enhetenes økonomiske og stillingsmessige rammer. 2. Strategier rettet mot familier og foreldre a. Tilbud om foreldreveiledning i barnehagene videreutvikles og styrkes. * Tilbudet forutsetter en veilederstilling, i første omgang i 20 %. 3. Strategier for å styrke samarbeidet med frivillig sektor a. Styrke samarbeidet med frivillige innen ulike kategorier av barne- og ungdomsarbeidet. * Den økte satsingen finansieres av tilskuddsmidler. 4. Systematisk arbeid med barn og unges medvirkning på system- og individnivå a. Videreutvikle arbeidet i ungdomsråd og elevrådene, slik at disse typer representative organer kan ivareta barn og unges medvirkning på en systematisk måte. b. Etablere koordinator for barn og unge som sekretær for ungdomsrådet og som administrativt bindeledd mot skolenes kontaktlærere for elevrådene. c. Følge opp barns rett til medvirkning i samsvar med FNs barnekonvensjon. 5. Strategier for å styrke barn og unges psykiske helse a. Systematisere arbeidet for å bidra til at barn og unge kan utvikle god selvfølelse og mestre sine liv, i barndommen så vel som seinere i livet; dette i nært samarbeid med 38

39 foreldrene og de som utfører tjenester rettet mot barn og unge. Arbeidet skal bygge på faktisk kunnskap slik denne finnes i ulike typer undersøkelser og i forskningen. 6. Nye strategier for å arbeide på tvers av forvaltningsnivåer, enheter og avdelinger a. Utvikle ordningen for å ivareta barn og unges interesser i plansaker til også å omfatte andre saksområder b. Utarbeide systematikk og øke kompetansen i forebyggende arbeid i et samfunnsmessig og tverrprofesjonelt perspektiv. c. Arbeide systematisk med endring av rutiner i tjenester til barn og unge med omfattende hjelpebehov. d. Ha en helhetlig og samfunnsmessig tilnærming i arbeidet med å forebygge krenkende atferd og mobbing blant barn og unge. e. Delta i forskningsprosjekter når det er tilpasset egne strategier og satsingsområder f. Overganger mellom utdanningsnivåene, barnehage, grunnskole, videregående skole Sikre gode overganger mellom utdanningsnivåene Etablere økt samarbeid med videregående utdanningsnivå, for å sikre bedre overgang mellom grunnskole og videregående skole 7. Vurdere organisatorisk omplassering av skolens sosialfaglige ressurser fra skole til helsestasjonstjenesten Dette kom opp som en bestilling da kommunestyret behandlet strategisaken i juni Ei arbeidsgruppe bestående av skolesjef, barnhagesjef, ledende helsesøster og barnevernleder, under ledelse av koordinator for barn og unge har utredet saken. Deres konklusjon er at dagens organisering er å anbefale, samtidig som samarbeidet mellom de sosialfaglig ansatte ved skolene og helsesøster og barnevernstjenesten bør styrkes. Det vises til arbeidsgruppas notat som vedlegges. Det blir viktig å evaluere resultater av å ha sosialfaglige personer i skolen. Det søkes bistand fra FoU miljøer for å vurdere tiltaket nærmere. Det er under grunnskole foreslått å sette av midler til nærmere analyse. Kommunen ble tidligere i høst invitert av NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning til å delta i et forskningssamarbeid. Temaet er Et lag rundt eleven: Midler til utprøving av flerfaglig kompetanse i skolen. NIFU sin tilnærming er å undersøke hvilke effekter en økt helsesøsterressurs kan ha for elevenes læring og læringsmiljø. Kommunen vil, hvis NIFU sitt prosjekt blir godkjent av Utdanningsdirektoratet, få tilført ekstra ressurser til økt tilstedeværelse av helsesøster. Kommunen har bekreftet sin interesse for et slikt samarbeid og har sett på dette som en fin anledning til å få forskningsbasert kunnskap om det flerfaglige arbeidet ved skolene. Videre avklaringer om det blir noe av dette prosjektet vil skje seinere i høst. 39

40 Integrering Føringer i vedtatt kommuneplan: Overordnet mål for utviklingen av Østre Toten som flerkulturelt lokalsamfunn I Østre Toten skal alle ha samme muligheter og ansvar uavhengig av bakgrunn Kjennetegnet ved måloppnåelsen er å erkjenne og ta konsekvensen av at innbyggerne i kommunen har sammensatt bakgrunn. Hos oss er de som alltid har bodd her og de som har flyttet hit fra fjern og nær like velkomne. Vælkømmin tel ælle! Videre er det i planen lagt strategier for målrettet utvikling av Østre Toten som flerkulturelt samfunn. I korthet har disse strategiene fokus på: Et bredt perspektiv på arbeidet med integrering Like rettigheter, plikter og muligheter for alle Dette arbeidet dreier seg også om bevisstgjøring og holdninger blant alle innbyggere Det frivillige arbeidet er viktig i arbeidet med integrering Tidlig og god norskopplæring og deltakelse i arbeidslivet er viktige suksessfaktorer. Når det gjelder kommunens oppfølging, er følgende punkter vedtatt: 1. Det skal satses på språkopplæring for foreldre ut fra om disse er beboere i asylmottak, bosatte flyktninger, arbeidsinnvandrere eller tilhører andre grupper innvandrere 2. Formidle kunnskap til kommunens innbyggere så vel som til innvandrere for å stimulere til økt forståelse og bedre integrering 3. Bidra til å etablere flere språkpraksisplasser og ansette flere med innvandrerbakgrunn, både i offentlig og privat arbeidsliv 4. Boligtilbudet overfor innvandrere og flyktinger skal styrkes 5. Se på oppfølgingen overfor beboere i asylmottak som tidlig innsats på dette området 6. Informere og motivere lag og foreninger til å bidra i integreringsarbeidet 7. Utvikle læringssenteret og biblioteket for å bidra enda mer i integreringsarbeidet Målrettet oppfølging av de strategiske prioriteringer for : 1. Strategier for grunnleggende og langsiktig integrering i lokalsamfunnet 40

41 a. Etablere og videreutvikle felles arenaer og møtesteder for innvandrere og lokalbefolkning. b. Formidle kunnskap om innvandrere. c. Bidra til gjensidig kulturforståelse som basis for arbeidet med god integrering. d. Engasjere frivillig sektor i arbeidet på en systematisk måte. 2. Strategier knyttet til bosetting og innflytting a. Bosettingsfasen skal involvere kommunale enheter og lokalsamfunn. b. Sørge for at bosatte raskest mulig får egen bolig. c. Sørge for at bosatte raskest mulig kommer i arbeid. 3. Strategier for å forbedre hvert enkelte tjenesteområde som har oppgaver knyttet til integrering a. Hver enkelt enhet og tjenesteområde som er i gang med tiltak og aktiviteter er forpliktet til å se dette i lys av kommunens vedtatte strategiske prioriteringer for integrering. b. Mer aktiv og forpliktende medvirkning fra alle enheter knyttet til språkpraksis- og arbeidspraksisplasser så vel som ved ordinære tilsettinger. 4. Strategier for bedre koordinering i integreringsarbeidet a. Etablere arbeidsmetoder og organisering på tvers av sektorer og enheter. 41

42 Boligpolitikk Føringer i vedtatt kommuneplan: Overordnet mål for Østre Toten som boligkommune er uttrykt slik: Østre Toten skal ha en aktiv boligpolitikk som sikrer en god utbyggingsstruktur og dekker et variert boligbehov. Ut fra et mål om 1 % årlig befolkningsvekst, innebærer dette at det må bygges nye boliger pr år. Boligmassen i Østre Toten består i 85 % eneboliger/våningshus, og det er en utfordring å utfylle dette med en større variasjon av botilbud. Boligbyggingen må legges opp slik at alle grupper boligsøkende både unge i etableringsfasen, vanskeligstilte, eldre og det ordinære markedet får tilfredsstilt sine behov. Videre er det i kommuneplanen lagt strategier for en målrettet utvikling av Østre Toten som bokommune. I korthet har disse strategiene fokus på: å ha en takt i boligbyggingen som bygger opp under målet om 1 % årlig befolkningsvekst å skape en større variasjon i boligbyggingen, for å etterkomme flere målgrupper å fortette i, eller inntil etablerte boområder og tettsteder å samstemme boligutbyggingen med hensynet til infra- og tjenestestruktur Når det gjelder kommunens oppfølging av arbeidet med boligbygging, er følgende punkter tatt inn i planforslaget: 1. Kommuneplanens arealdel skal gi klare rammer for boligbyggingen m.h.t. lokalisering, boligtyper og utbyggingsrekkefølge (bruke Plan- og bygningslovens virkemidler) 2. Samarbeidet mellom eiendomsselskapet, private utbyggere og kommunen skal styrkes, for gi en samordnet boligutbygging i tråd med kommunens arealplaner 3. Det skal legges til rette for fortetting og leilighetsbygg i sentrum spesielt i kommunens to handelssentra Lena og Skreia 4. Bofellesskap, fellesskapsløsninger og boservice skal vektlegges ifbm sentrumsboliger 5. Boligmarkedet for unge boligsøkende skal vies spesiell oppmerksomhet, gjennom å sikre arealer med lave tomtepriser og utbyggingsavtaler med rimelige boliger som mål 6. Boligsosial handlingsplan skal integreres og brukes i kommunens løpende styringssystem 7. Boliger for flyktninger og andre vanskeligstilte skal så langt det er mulig integreres i annen bebyggelse 8. Sikre god sammenheng og koordinering mellom areal- og boligplanleggingen og kommunens egne VA-planer 42

43 9. Prinsippene i Samordnet areal- og transportplanlegging skal ligge til grunn ved all utbygging 10. Prinsippene om Universell utforming skal legges til grunn Målrettet oppfølging av de strategiske prioriteringer for : 1. En bevisst boligstrategi boligmarked og lokalisering a) Foreta en gjennomgang og kategorisering av kommuneplanens arealressurser avsatt til boligformål, for å kunne vurdere ulike arealer i forhold til behov, attraktivitet og egnethet. b) Gjøre nødvendige avklaringer gjennom den revisjonen av kommunplanens arealdel som er beskrevet i vedtatt planprogram. Herunder avklare eventuell videre utbygging i Nordlia, med foreliggende innspill på nytt boligområde, samt infrastruktur i betydningen vannforsyning, renseanlegg og barnehagebehov. Isolert sett vil et nytt byggeområde i Nordlia ha et opplagt markedspotensiale, men infrastrukturinvesteringene må avklares. Også andre områder i kommunen vil være en del av slike planavklaringer m.h.t. boligbygging, som Skreia/Totenvika, Starum og Lena sentrum. c) Oppland fylkesting vedtok i juni 2016 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland og denne gir også føringer på utvikling av boliger og bokvalitet. Planens intensjoner og retningslinjer må legges til grunn for kommunens forming av tettsteds- og boligutviklingen. Nødvendige planavklaringer og et mer offensivt og helhetlig planarbeid fra kommunens side krever økt kapasitet. Det er derfor foreslått å styrke ressursen på areal- og boligplanlegging med en stilling. En utbyggingssatsing i Nordlia krever investeringer i størrelsesorden kr millioner kroner i vannforsyning, 3-5 millioner kroner i utbygging av renseanlegg og ny barnehage med kr millioner kroner avhengig av hva dette skal omfatte. For en helhetlig gjennomgang av utfordringer og muligheter knyttet til Nordlia vises det til et eget vedlegg. 2. Styrke kommunens rolle som boligutvikler a) Skape en offensiv kommunal boligutbygging gjennom en strategisk bruk av kommunens egne arealer. b) Styrke det boligstrategiske fokus gjennom konkrete oppdrag overfor Østre Toten eiendomsselskap, Østre Toten boligstiftelse og dialog med private utbyggere. Det legges opp til rutinemessige boligpolitiske kontaktmøter med disse aktørene c) Sette boligpolitikk på dagsorden der det legges opp til en bred diskusjon om hvordan vi ønsker å utvikle Østre Toten kommune framover 43

44 3. Gjennomføring av boligutbyggingen a. Utarbeide et boligprogram som blant annet definerer boligmarked, boligtyper, lokalisering og utbyggingsrekkefølge, og som gir føringer både for den sosiale og den markedsrettede boligbyggingen. b. Oppfølging av boligsosial handlingsplan for 2017 med kartlegging av det samlede behovet for boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, samt plan for disponering av den kommunalt disponerte boligmassen. En slik plan må ses i sammenheng med målet om fortetting og avsetting av formålstjenlig areal. c. Førstegangsetablerere, vanskeligstilte og ungdom bør ha spesielt fokus i denne saken 44

45 Arbeidsplasser og næringsutvikling Føringer i vedtatt kommuneplan: Overordnet mål for Østre Toten som boligkommune er uttrykt slik: Politikken i Østre Toten skal være offensiv og bidra til vekst og utvikling i næringslivet. Kjennetegnet på at Østre Toten lykkes, vil være at kommunens og regionens næringsliv er lønnsomt, at det er god tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og at det skjer en netto økning av antall arbeidsplasser fra år til år. Videre er det i planforslaget lagt strategier for en målrettet utvikling av Østre Toten som næringskommune. I korthet har disse strategiene fokus på: å styrke egen førstelinje i næringsarbeid å utvikle samarbeidet om regional næringsutvikling å bygge opp under områder der Østre Toten har et potensial og naturgitte fortrinn å styrke forbindelsen mot miljøer og markeder i Romerike-/Oslo-området Når det gjelder kommunens oppfølging av arbeidet med næringsutvikling, er følgende punkter tatt inn i planforslaget: 1. Bygge opp en felles strategi sammen med næringslivet og andre aktører, lokalt og regionalt 2. Drive alliansebygging og lobbyvirksomhet for å trekke kompetansearbeidsplasser, herunder statlige, til Østre Toten 3. Bygge god nok og samordnet kapasitet for å drive et offensivt førstelinjearbeid 4. Østre Totens ressurser og kvaliteter skal synliggjøres sterkere både i forhold til økt arbeidsplassutvikling og tilflytting 5. Følge opp de felles strategier som er lagt for næringsutvikling i Strategisk plan for Gjøvikregionen 6. Skaffe kunnskap og innflytelse gjennom de fora som er etablert i tilknytning til Gardermoen-miljøet 7. Ungt entreprenørskap skal tilrettelegges og integreres i skoleverket på flere nivåer 8. Det skal utvikles et nært nettverk mot FoU-miljøer som Nibio og andre miljøer som er viktige for Østre Totens næringsliv 9. Legge til rette tilstrekkelige og godt egnede næringsarealer, med egnet tilhørende teknisk infrastruktur 10. Gjennom arbeid med stedsutvikling styrke sentrum på Lena og Skreia for å stimulere til økt handels- og servicenæring 11. Arbeide aktivt for å stimulere til utvikling av virksomheter og arbeidsplasser innen opplevelses- og reiselivsnæringer, med grunnlag i mat, kultur og natur 45

46 12. Bidra til å styrke og utvikle eksisterende industri, og samtidig være aktive for å tiltrekke seg nye bedrifter Målrettet oppfølging av de strategiske prioriteringer for : 1. Stilling som næringsrådgiver o Stillingen er besatt pr Oppgaver og arbeidsform er definert og under iverksetting. Er kun finansiert med halvårseffekt i Strategisk forankring av næringsarbeidet a. Strategiene for næringsutviklingsarbeidet er forankret i kommuneplanens samfunnsdel og strategisk plan for Gjøvikregionen. b. Strategiene konkretiseres og belyses nærmere i strategimelding for næringsutvikling til våren. c. Selv om næringslivet i Østre Toten består av et mangfold av små og mellomstore bedrifter, er den nye satsingen innen bioøkonomi, spesielt på områdene mat og opplevelser av stor interesse og viktighet for Østre Toten. 3. Arbeidsform a. Utvikle en koordinert arbeidsform som gir en effektiv ressursutnyttelse både lokalt og regionalt. b. Kommunens førstelinje skal både styrke samarbeidet med eksisterende næringsliv og ta en aktiv veilederrolle overfor gründere. c. Kommunen kan delta i aktuelle prosjekter i regi av andre, eller selv ta prosjektinitiativ og ansvar. Herunder ta ansvar for det videre prosjektarbeid under Byregionprogrammet. I den sammenheng avholdes et strategiseminar sammen med representanter for næringen i januar. d. Bedriftsmiljøet i Kapp næringshage skal bestå og utvikles, selv om næringshageselskapet avvikles fra e. Tilrettelegge for og sikre god avfallshåndtering fra næringslivet, med spesielt fokus på avfall fra landbruket, siden vi er Opplands største landbrukskommune og Norges største grønnsaksprodusent på friland. 4. Økonomisk innsats a. Fullfinansiering av stillingen som næringsrådgiver krever en økning fra 2017 på kr b. Et kommunalt ansvar for Byregionprogrammet, delprosjekt mat, vil kreve tilførsel av midler fra det regionale hovedprosjektet. c. Gjennom deltagelse i regionalt næringsprogram er Østre Toten utfordret på 1 mill kr pr år. Det foreslås at rammen for dette settes til kr d. Frigjorte midler etter avvikling av Kapp næringshage (kr ) avsettes til Bioøkonomisatsing, herunder Byregionprogrammets matprosjekt, samt andre relevante prosjekter.(jfr. 3c og 4b). En økt satsing på næringsutvikling vil også kreve økonomiske ressurser slik som beskrevet. I 46

47 tillegg vil avkastningen av kommunens utviklingsfond være relevant å benytte i forbindelse med næringsutviklingsarbeidet Kommunikasjon og samferdsel Føringer i vedtatt kommuneplan: Overordnet mål for utvikling av kommunikasjoner i Østre Toten er uttrykt slik: Østre Toten skal ha en bedret vegkvalitet internt og eksternt, med kortere reisetid til omkringliggende regioner Kjennetegnet på måloppnåelse er at framkommeligheten forbedres og at reisetiden for pendlere og næringsliv blir kortere. Bedre veg med kortere reisetid skal være ett av de viktigste virkemidler for å få flere til å bosette seg i Østre Toten og pendle til jobb i Oslo- /Romeriksområdet. Videre er det i planforslaget lagt strategier for en målrettet utvikling av kommunikasjonene i Østre Toten. I korthet har disse strategiene fokus på: å bygge allianser for en målrettet påvirkning overfor samferdselsprioriteringer å ha fokus på en videre utbygging av Fv 33 mot Minnesund å arbeide for et helhetlig kommunikasjonssystem for hele regionen å gjøre Østre Toten til en trafikksikker kommune Når det gjelder kommunens oppfølging av arbeidet med kommunikasjonsutbygging, er følgende punkter tatt inn i planforslaget: 1. Være aktive i påvirkningen for felles utbyggingsstrategier i regionen, både innen veg og bane 2. Være bevisste i å prioritere lokale tiltak inn mot revisjon av fylkevegplaner. Dette med vekt på regional pendling og lokal trafikksikkerhet. 3. Arbeide aktivt for å fronte og påvirke beslutningstakere for en rask og forbedret Fv 33 til Minnesund 4. Kommunen skal, sammen med næringsliv og innbyggere, øve påtrykk på markedsaktørene for å oppnå en høyere kvalitet på bredbåndsutbyggingen i Østre Toten 5. Arbeide med å bevisstgjøre ansatte og innbyggere, herunder foreldre spesielt, til å bygge gode holdninger for en bedre trafikksikkerhet 6. I utbyggingen av vegnettet skal nærings- og pendlertrafikk, samt trafikksikkerhetshensyn vektlegges 47

48 Målrettet oppfølging av de strategiske prioriteringer fro : 1. Helhetlig vegutbygging a) Arbeide aktivt gjennom vegforum 33 for videre utbygging av Fv 33 mot Minnesund. b) Arbeide aktivt for en helhetlig utbygging av Fv 33 på strekningen Lena-Skreia og Opsahl-Bondelia. Følge opp dette og andre prioriteringer gjennom forestående revisjon av Handlingsprogram for fylkesveger. c) Fokus på helhetlig utbygging av FV 33, også utenfor vår kommunegrense d) Prioritere mulighet for omkjøringsvei som inkluderer Krabyskogen industriområde for å oppnå ny og bedre trase for FV 33 i dette området e) Gå i dialog med aktuelle samarbeidspartnere, med mål om å få flere avganger og prisreduksjon for pendlere, med Timeekspressen til Gardermoen/Oslo 2. Oppfølging av planstrategier a) Kommunens utbyggingsmønster, og kommunale enkeltprosjekter må ta hensyn til statlige retningslinjer for samordning av bolig-, areal- og transportplanlegging. 3. Østre Toten skal fortsatt være en trafikksikker kommune a) De gjenstående utfordringer i kommunens trafikksikkerhetsplan må følges opp gjennom den årlige styringsprosessen, bl.a. i strategimelding om kommunikasjoner. 4. Kommunale veger a) Rammene for drift og vedlikehold av kommunale veger ble styrket med 0,5 mill ved budsjettrevisjonen Rammene er likevel ikke i tråd med de behov som er beskrevet i hovedplan for veger. 5. Telekommunikasjoner a) Bredbånd- og mobildekningen i Østre Toten er ikke god nok. For å få til økt dekningsgrad vil utfordringen bli løftet fram i en regional satsing. En økonomisk andel fra kommunen(e) kan være et incitament overfor markedsaktørene til utbygging i områder der markedet i utgangspunktet ikke er sterkt nok. Tidligere avsatte investeringsmidler til bredbånd anvendes som stimuleringsmidler i et partnerskap med aktuell markedsaktør. 48

49 Annen overordnet styring Samfunnssikkerhet og beredskap Gitte føringer: Gjennom Handlingsplan for samfunnssikkerhet og beredskap, vedtatt 9.juni 2015, har Fylkesmannen gitt rammer for videreutvikling av ROS-analyser(risiko- og sårbarhetsanalyser) og beredskapsplaner på kommunalt nivå. Østre Toten kommunes beredskapsplan ble oppdatert pr Denne er utarbeidet i forhold til foreliggende ROS-analyse og det generelle ROS-bildet i kommunen. Videre peker beredskapsplanen på at det ved all kommunal planlegging, utbygging og drift skal tas nødvendige beredskapsmessige hensyn. Planen skal være verktøy for å håndtere uønskede hendelser som berører kommunen og kommunens innbyggere, og den beskriver de oppgaver, rutiner og ansvar som kommunens kriseledelse skal ivareta. Kommunens grunnberedskap (brann, helse) anses å være god. Det samme gjelder krisehåndteringsevnen, som bl.a. oppgraderes gjennom den etablerte øvingsmodellen der tre kommuner (Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten) øves sammen hvert år. Målrettet oppfølging av de strategiske prioriteringer : 6. Det gjennomføres revisjon av ROS-analysen. I etterkant oppdateres beredskapsplanenog legges fram til politisk behandling. a) Revidert ROS-analyse ferdigstilles ved årsskiftet 2016/2017. Etterfølgende oppdatering av beredskapsplanen gjennomføres 1. halvår

50 Klima, energi og miljø Føringer i vedtatt kommuneplan: Kommunens ansvar på dette området bygger på kommunens Klima- og energiplan som ble vedtatt i 2009 og videre på de strategier som nedfelles i kommuneplanen, handlingsprogrammet og andre relevante planer. De viktigste punktene i klima- og energipolitikken er: Østre Toten skal bevare og videreutvikle sitt grønne preg og sine natur-, landskapsog miljøkvaliteter. Utbyggingsmønsteret i kommunen skal baseres på prinsippet om samordnet arealog transportplanlegging Oppfølging av rikspolitiske retningslinjer skal ligge til grunn for et effektivt transportarbeid og mobilt energiforbruk. Betydningen av gang- og sykkeltrafikk skal økes. Østre Toten kommune skal ha som mål å redusere energiforbruket og utslipp av klimagasser. Varmeenergien skal i størst mulig grad produseres av lokale ressurser i lokale anlegg. Klimahensyn og energibruk skal vektlegges ved etablering av nye bo- og næringsområder. Slike områder skal også planlegges og lokaliseres slik at de ikke er utsatt i forhold til ras og flom. Slike hensyn skal også vektlegges i kommunens beredskapsplanlegging. Eksisterende grøntstrukturer skal i størst mulig grad bevares. Det skal legges vekt på å bevare sammenhengende strukturer med forbindelser til utmark og vassdrag. Viktige områder for biologisk mangfold og vilttrekk skal hensyntas ved utbygging. Miljøforurensning skal reduseres både i næringslivet og privathusholdningene. Avfallsmengden skal reduseres i samsvar med nasjonale målsettinger. Strategisk plan for vassdragsforvaltning skal ligge til grunn for en god oppfølging av vanndirektivet. Dette innebærer bl.a. at målene i EUs vanndirektiv skal etterleves. Kommunens klima- og energiplan skal revideres og integreres i styringssystemet. Målrettet oppfølging av de strategiske prioriteringer for : 1. Stilling som klima- og miljørådgiver a. Delta i nettverket Klimavennlige InnlandsKommuner i regi av Energiråd Innlandet AS. b. Tilrettelegge for innføring av miljørådgiver tidlig i budsjettåret Definering av stillingen gjennomføres i 2017, og dette innarbeides i revideringen av klima og 50

51 energiplan. Det er ønskelig å se arbeidsoppgaver for stillingen opp mot bioøkonomisatsing i Østre Toten og kommunens egne klimamål om redusert Co2 utslipp. Det sees på mulighet for å søke prosjektmidler til igangsetting av konkrete tiltak for budsjettåret 2017, jamfør sentrale satsninger rundt «grønt skifte». c. Stillingen skal bidra til systematisering og økt bevisstgjøring om klima-, energi- og miljøarbeidet på tvers av politikk- og driftsområder. d. Stillingen skal i tillegg arbeide utadrettet overfor lokalsamfunnet, næringslivet, frivilligheten og innbyggerne med sikte på å oppnå positive klima- og miljøeffekter. Det er ikke funnet rom for å legge inn lønnsmidler til stillingen i denne omgang. 2. Klima-, energi- og miljømål i handlingsprogrammet a. Østre Toten kommune skal vurdere innkjøp av elbiler ved utskiftning av biler. b. Redusere energibruken i kommunale bygg gjennom utskifting til LED-belysning. c. Øke andelen av bygg som varmes opp med klimavennlige metoder. d. Begrense kommunal bilkjøring gjennom bedre planlegging og logistikk. e. Videreføre og forsterke arbeidet med lekkasjetetting på vannledningsnettet, herunder nødvendige tiltak på private stikkledninger. f. Utnytte overskuddsvarmen ved utbyggingen ved Skreia avløpsrenseanlegg. g. Følge opp strategiplanen for vassdragsforvaltning på alle temaområdene for å oppnå ønsket vannkvalitet i Lenaelva og øvrige vassdrag. Omfanget av tiltakene er avhengig av budsjettildelingen. Konkretiseringen videre skjer ved inngåelse av lederavtaler for Planstrategier innen klima, energi og miljø a. Delta i nettverket Klimavennlige InnlandsKommuner i regi av Energiråd Innlandet AS. b. Inntil videre følge opp klima-, energi- og miljøområdet i tilknytning til det løpende plan- og styringsopplegget (årshjulet). 4. Utbyggingsstrategier a. Klima-, energi- og miljøhensyn skal ivaretas i alle kommunale bygge- og anleggsprosjekter. b. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging skal legges til grunn. 5. Driftsrettede strategier a. Klima-, energi- og miljøhensyn skal prioriteres i den løpende kommunale drift. 51

52 Organisatorisk styring Utfordringen framover vil være å få etablert et forbedrings- og effektiviseringsarbeid parallelt med kommunenes øvrige satsningsområder. Vi må få til effektiviseringer og forbedringer som frigir kapasitet og midler. Å få organisert opp et strukturert forbedringsarbeid i planperioden på overordnet nivå vil være viktig for å kunne opprettholde vårt velferdsnivå. Bedret produktivitet vil være et viktig virkemiddel i offentlig sektor. Kommune 3.0 vil innebære både endrede politiker, leder-, medarbeider- og innbyggerroller. Ny arbeidsgiverstrategi må ivareta disse endringene på en god måte i relasjon til kommunens medarbeidere. Et vellykket forbedringsarbeid vil i mange tilfeller inkludere innbyggerne i form av nye samhandlingsmønster og flere selvbetjente løsninger. Et godt eksempel er KS SvarUT/SvarInn hvor kommunen er avhengig av at innbyggerne oppretter elektronisk postkasse (E-postkasse). Per i dag benytter 23 % av kommunens innbyggere E-postkasse. E- postkasse er også en forutsetning for å kunne bruke elektronisk signatur. Innbyggerne Kommune 3.0 vil endre innbyggerollen. Kommunen skal bevege seg fra et kundeorientert og serviceorientert innbyggerperspektiv til å fremme eget ansvar, engasjement og mestring. Kommunen må utvikle verktøy og metoder for bedre og mer effektiv samhandling. Innbyggerdialog, involvering og frivillighet er nøkkelord i et kommune 3.0-perspektiv. Samhandlingsverktøy I 2015 gjennomførte vi prosjektet My Kid i barnehagene. Involvering av foresatte og kommunes ansatte bidro til en nytt og effektivt kommunikasjons- og samhandlingsverktøy. Sluttresultatet hadde ikke vært det samme uten de foresattes involvering og engasjement. Dette er erfaringer vi har brukt videre på Fjellvoll i 2016 gjennom pilotprosjektet Trøkk 3.0. Dette er en samhandlingsløsning for pårørende, frivillige, brukere og kommunens ansatte. Så langt har vi høstet positive erfaringer og vi ser at prosjektet og løsningen her vil ha høy overføringsverdi til øvrige områder. Prosjektet på Fjellvoll viser at digitale kommunikasjons løsninger som inkluderer brukere, medarbeidere, pårørende og frivillige bidrar til bedre tjenester og økt engasjement. Frivilligheten En viktig erkjennelse vil være at kommunens velferdsnivå ikke er et resultat kommunens tjenester og ansatte alene. Summen av velferd vil være kommunens tjenester, frivilligheten samt politikernes og administrasjonens evne til å skape god og effektiv samhandling. Frivillighet som verdi har hatt og vil fortsatt ha stor betydning for vårt samlede velferdsnivå. Innbyggerne vil utgjøre en viktigere del av verdiskapningen i et velferdsperspektiv. Gode kommunikasjons og samhandlingsløsninger som beskrevet over vil kunne styrke frivilligheten. 52

53 Innbyggerdialog involvering Prosjekter som beskrevet over bidrar til bedret innbyggerdialog. Digital kommunikasjon skal være førstevalget hos oss, som i det offentlige Norge for øvrig. Nasjonale standardløsninger skal benyttes, herunder KS SvarUT/SvarInn. Oppdatert hjemmeside med skjemaløsninger skal bidra til mer effektiv saksbehandling og hurtigere responstid. Diverse prosjekter er allerede godt i gang, og mye forventes å være i produksjon i løpet av Forbedringsarbeid Kommunen må bli mer bevisst på hvordan pengene anvendes framfor ensidig å fokusere på kostnadsreduksjoner innenfor relativt smale områder. Utviklings og forbedringsarbeid krever målrettet ressursinnsats og dette er aktiviteter som oftest må styres på tvers av de enkelte sektorer. I sum må kommunen bli mer kritisk til hvordan midlene brukes og anvendes. Områder for forbedring og utvikling hvor potensialene vurderes som relativt høye er: Arbeid med sykefravær Styrking av kvalitetsarbeidet Innkjøp fakturering. Porteføljestyring digitalisering Strategimelding digitalisering beskriver digitalisering som et virkemiddel til blant annet å forbedre produktiviteten. I det videre arbeid er det viktig at vi ser temaene over i sammenheng. Dels vil de ha gjensidig avhengighet av hverandre og ha samme behov for koordinering på tvers av fagområdene. Strategier for digitalisering ble vedtatt av KST i juni 2016: 1. Digitalisering skal bidra til økt nytteverdi og bedre utnyttelse av ressurser for kommunen som helhet 2. Budsjettstyring må reflektere logikk og dynamikk i porteføljemodellen. 3. Østre Toten kommune skal utvikle en og innføre felles standarder for digitaliseringsarbeidet. Arbeidet skal foregå innenfor de rammer og anbefalinger som er gitt av nasjonale myndigheter. 4. Sikre robust nok digital infrastruktur. Viser også til punkt 5 under strategiene innenfor kommunikasjon og samferdsel. 5. Det må etableres en plan for å utvikle kommunens digitale kompetanse. 6. Alle digitaliseringsalternativer skal ha synliggjort nytteverdi / gevinster samt at det skal være en plan for evaluering for å kvalitetssikre at ønskede effekter blir realisert. 7. Det etableres prinsipper for involvering av de ulike brukergruppene. 53

54 Effekter og resultater av forbedringsarbeid Effektene av forbedringsarbeid handler om økt og mere effektiv verdiskapning. Reduserte kostnader innenfor et område vil bidra til økt satsning på andre områder. Satsningsområdene vil ha ulik effekt og virkning: Område Effekter /virkninger Sykefravær Kvalitetsarbeid Innkjøp fakturering Digitalisering Sum Bedre produktivitet Lavere overtids og vikarbruk Mer stabil drift Innvirker positivt på folkehelse Stabil drift. Bedre kontroll. Hever prestasjonsnivå og ferdigheter Færre avvik og pålegg Bedre innkjøp og anskaffelser Unngå unødig tidsforbruk. Økt tilfredshet brukere, innbyggere og medarbeidere. Organisatorisk læring Økt trygghet og mestring Økt tillit og bedre omdømme Reduserte innkjøpskostnader. Bedre betingelser ØTK mer krevende kunde Redusert ressursinnsats gjennom å strømlinjeforme faktureringsprosessen. Muliggjør månedlig fakturering av gebyr Sikrer inntektene Raskere responstider Effektiv samhandling Hurtigere saksbehandling Endrede og mere effektive arbeidsprosesser Bidrag til økt kapasitet bedre produktivitet Reduserer kostnader Økt innovasjon, verdiskapning og kapasitet samt reduserte kostnader 54

55 Oppsummering Forhold som over må bedres gjennom bedre overordnet virksomhetsstyring. Utfordringene kan ikke løses alene gjennom sektorvis logikk. Dette er prosesser som griper inn i hverandre og de må samordnes og koordineres sentralt. Den relative verdien av forbedringer er høy og kan oppsummeres som følger: Område Lav verdi Median verdi Høy verdi Alle tall i millioner Sykefravær Kvalitetsarbeid Innkjøp fakturering Digitalisering Sum Verdien av relativt moderate forbedringer er høy: Lav verdi sykefravær tilsvarer en nedgang fra nivå halvår 2016 på 9,5 til 8 prosentpoeng eller en reduksjon i sykefraværet på 16 %. Lav verdi kvalitetskostnader tilsvarer en forbedring på 1 % av driftsbudsjettet. Lav verdi innkjøp- fakturering tilsvarer en forbedring på 2,5 % av den påvirkbare delen av innkjøpsbudsjettet. Lav verdi digitalisering tilsvarer en forbedring på 2,5 % av driftsbudsjettet. Over tid bør Østre Toten kommune få til forbedringer i driften som gjør at frigjorte midler kan styres til andre prioriterte områder. For å realisere verdier som beskrevet over må organisasjonen styrkes. Det vil ikke være rimelig å forutsette at dagens organisasjon kan drive dette forbedringsarbeidet på forsvarlig vis. Det foreslås at stab og støtte tilføres ressurser for å iverksette dette arbeidet. Nærmere om tiltak og handlingsplaner vil bil beskrevet i kapitlet formannskapet Stab og støtte. Andre områder organisasjon og medarbeidere Andre områder som det må arbeides med i 2017 er og utøke antall lærlinger i kommunen i henhold til vedtak i kommunestyret desember Fra høsten 2017 skal kommunen ha 30 lærlinger. 10 Faktor medarbeiderundersøkelse ble gjennomført februar Neste undersøkelse kommer i Det er viktig at den enkelte leder holder tak i fokusområdene mestringsorientert ledelse og rolleklarhet. 55

56 Styring av enhetene Enheter under formannskapet Politisk virksomhet m/kontrollfunksjoner Ansvar Politisk virksomhet inneholder faste godtgjørelser og møtegodtgjørelser til politisk ledelse, styrer, råd og utvalg. Valgår 2016 medfører kostand på Gjeldende budsjettramme 2016 Forslag til budsjett 2017 Økning fra Forklaringer: 1. Konsekvens av lønnsoppgjøret 2016, prisstigning fra 2016 til 2017 og økte inntekter av gebyrer og andre inntekter samt avrunding av beløp er lagt inn med netto kroner. 2. Utgifter til Stortingsvalget 2017 er lagt inn med i alt kroner Kirken og andre trossamfunn Ansvar Kirken og andre trossamfunn består av overføringer til drift av kirker og kirkegårder samt tilskudd til andre trossamfunn. Gjeldende budsjettramme 2016 Forslag til budsjett 2017 Økning fra Forklaringer: 1. Her er lagt inn kompensasjon for lønns- og prisvekst i tilskudd fra 2016 til 2017 med 2,5 %, som gir en økt tilskuddsramme med kroner Rådmannen Ansvar Rådmannen består av lønns- og driftsmidler til overordnet administrativ ledelse, dvs. rådmann og fire kommunalsjefer. I tillegg belastes en del interne prosjekter her. Gjeldende budsjettramme 2016 Forslag til budsjett 2017 Økning fra Forklaringer: 1. Konsekvens av lønnsoppgjør, prisstigning fra 2016 til 2017 og økte inntekter fra andre inntekter og tilskudd, samt avrunding av beløp er lagt inn med netto kroner. 56

57 2. Rammen er økt med for å dekke underbudsjettering i 2016, og for å dekke noen kostnader som omhandler hele kommunens organisasjon. Stab og støtte Ansvar stab og støttetjenester består av enhetene IKT, økonomi, kommunikasjon og personal. Gjeldende budsjettramme 2016 Forslag til budsjett 2017 Økning fra Forklaringer: 1. Konsekvens av lønnsoppgjør, prisstigning fra 2016 til 2017 og økte inntekter fra andre inntekter og tilskudd, samt avrunding av beløp er lagt inn med netto kroner. 2. Det er ført opp til fornyelse av kontorteknisk utstyr (PC-er) til kommunikasjonsavdelingen. 3. Kostnader til fortsettelse av lærlingkontrakt ved IKT-avdelingen er kompensert med kroner. 4. Utskrifting av gammelt IKT-utstyr til drifting av sentral IKT er ført opp med i alt kroner. 5. Nødvendig kursing, kompetanseheving og konsulentbruk ved sentral IKT-avdeling er satt opp mede kroner. 6. Anskaffelse av System Center for effektivisering av sentral IKT drift er ført opp med kroner. 7. Det er avsatt kroner for til dekning av eventuelle økte kostnader ved en ny og utvidet bredbåndsavtale. 8. Økte sentral IKT-driftskostnader ved etablering av alternativt driftssted er ført opp med kroner. 9. Kostnader ved deponering av gamle fagsystemer er ført opp med kroner. Status og utviklingstrekk Enheten har i de senere år fått redusert ressursinnsatsen. Kommunen kommer lavt ut på administrasjonskostnader sammenlignet med andre kommuner. Ulempen er at det blir knapphet på ressurser til å drive utviklingsarbeid. Dette har medført at vi ikke har lyktes godt nok i arbeidet med å utvikle organisasjonens ledere og medarbeidere. Det vil være behov for å tilføre ressurser for å kunne drive et bærekraftig utviklingsarbeid på tvers av hele organisasjonen. 57

58 Utfordringer og muligheter Med dagens ressursinnsats vil det være vanskelig å drive et langsiktig og bærekraftig forbedringsarbeid. Det vil være betydelige gevinster å hente innenfor områdene sykefravær - kvalitetsarbeid innkjøp og fakturering samt porteføljestyring digitalisering. En styrket ressursinnsats rette mot disse satsningsområdene vil på sikt kunne realisere gevinster. Sykefravær Kommunen har pr. 1. halvår 2016 et sykefravær på 9,5 %. Sett opp mot personalkostnader på 700 millioner utgjør kostnadene ved sykefravær et sted mellom millioner årlig. En reduksjon i sykefraværet ned til 5 6 prosentpoeng innebærer et gevinstpotensial på inntil 30 millioner årlig. Dette er midler som kan brukes til andre sårt tiltrengte områder. For å lykkes med dette arbeidet må oppfølgingen av sykefravær styrkes. Kvaliteten i det operative oppfølgingsarbeidet må bli bedre. Kvalitetsarbeidet Kommunen har et godt digitalt verktøy til rapportering av hendelser og avvik. Villigheten blant medarbeiderne for å rapportere er høy og dette er et godt utgangspunkt for forbedringsarbeid. Vi har etter hvert opparbeidet oss en stor informasjonsmengde som må brukes bedre. Kommunen må få på plass en bedre organisering av kvalitetsarbeidet. Pr. i dag er det ingen dedikert funksjon på plass for å ivareta helheten. Kommunen har p.t. ingen oversikt som indikerer hva mangelfull eller dårlig kvalitet koster oss. Kvalitetsbrister slår direkte inn på driftskostnadene gjennom økt tidsbruk, feil leveranser, pålegg fra tilsynsmyndigheter, dårlig omdømme, interne frustrasjoner og unødig feilretting. Mangelfull eller dårlig kvalitet kan raskt utgjøre 1-5 % av virksomhetens driftsbudsjett. Med et driftsbudsjett på 1 milliard snakker vi om verdier i spennet 10 til 50 millioner. Innkjøp fakturabehandling Kommunen kjøper varer og tjenester for om lag 460 millioner kroner årlig. Om lag 50 % av dette anses som påvirkbart. Eksempler på områder som ikke er påvirkbare er KLP, SPK, Kommunalbanken, Husbanken, Stat og fylkeskommune. Drift av IKS er til en viss grad påvirkbar. Tilskudd til private barnehager og idrettslag foreninger er andre eksempler. Gjennom fellesenheten for innkjøp har vi etablert system for e handel samt at vi har omlag 130 rammeavtaler. Hvordan vi benytter forhandlingsmakt og mulighetene som ligger i rammeavtaler er mere usikkert. Mange virksomheter i privat sektor har lykkes med å redusere innkjøpskostnader med opptil 20 % gjennom å presse leverandører samt å stramme opp interne retningslinjer hva angår innkjøp anskaffelser. Et annet viktig aspekt vil være betalingsbetingelser. I dag har vi leverandører som i praksis får forskuddsbetaling for hele året. Det vil være rimelig å anta at kommunen kan redusere anskaffelseskostnader med 5 % gitt bedre organisering, økt bruk av e- handel samt bedre oppfølging. Potensialet med dette vil være opptil 12 millioner årlig. Andelen e- faktura er for lav hva angår både inn og utgående transaksjoner. I prinsippet er utgående fakturering desentralisert og kommunen benytter seg av til dels utdaterte 58

59 arbeidsprosesser internt. Dette er funksjon som bør organiseres sentralt for å sikre underlag og rasjonelle prosesser internt. Fakturering legges organisatorisk inn under økonomifunksjonen. Porteføljestyring digitalisering Opplegg for porteføljestyring er vedtatt og vi er i full gang med å få modellen innført. Sentrale myndigheter vurderer effektiviseringspotensialet i offentlig sektor til å være opptil 20 % gjennom digitalisering. For kommunen kan dette innebære verdier for godt over 100 millioner årlig gjennom bedret produktivitet og effektivisering. Så langt har kommunen en dedikert ressurs til dette arbeidet gjennom porteføljeforvalter. Viktige innsatser og endringer av ressursbruken fra 2017 Innsatser mot sykefravær og digitalisering i dette handlingsprogrammet ble startet opp i forrige periode, og det er viktig å holde trykket oppe på igangsatte satsinger for å få full effekt av disse i hele organisasjonen. I tillegg til dette fremmer Rådmannen noen nye forslag som er spesielt rettet mot å utvikle og forbedre kommunens operasjonelle drift. For å realisere verdier som beskrevet over må organisasjonen styrkes. Det vil ikke være rimelig å forutsette at dagens organisasjon kan drive dette forbedringsarbeidet på forsvarlig vis. For å starte arbeidet med å realisere potensielle verdier som beskrevet over anbefales følgende utøkninger fra 2017: Sykefravær kvalitetsarbeid - Innkjøp fakturering Digitalisering Ute i enhetene* Sum Konsulenttjenester 1 årsverk 1årsverk 1 årsverk 3 årsverk 6 årsverk 1 MNOK * Det vil være nødvendig å avsette midler som dekker behov for variable ressursinnsatser. Forbruk vil være i form av å erstatte medarbeidere ute i enhetene som blir involvert som eks. delprosjektledere og prosjektdeltakere i kortere perioder. Kan også være opplæring i forbindelse med innfasing av nye prosesser og systemer. Utviklingsmål I et planeperspektiv er anbefalingen å veksle mellom lav og median verdi hva angår ambisjoner. Resultatforbedringer bør kunne gi effekt fra utgangen av Første år vil måtte brukes til å gjennomføre analyser, definere baseline (nullpunkt for å beregne verdi, virkninger og helårseffekter), etablere organisering og struktur samt fastsette mål for respektive enheter og fagområder. 59

60 Synliggjøring av effekter planperiode Område Alle tall i millioner Sum i perioden Sykefravær median Kvalitetsarbeid lav Innkjøp fakturering median Digitalisering lav Sum brutto ressursinnsatser investeringer* Netto effekter *3 årsverk i stab og støtte, tilsvarende ressurser ute i enhetene samt kjøp konsulenttjenester for 1 million årlig. Handlingsmål 2017 Handlingsmål felles Stab og støtte Første år vil måtte brukes til å gjennomføre analyser, definere baseline (nullpunkt for å beregne verdi, virkninger og helårseffekter), etablere organisering og struktur samt fastsette mål for respektive enheter og fagområder. Handlingsplan felles Stab og støtte 2017 Hva Ferdigdato Organisere forbedringsarbeidet rekruttere ressursene Kvartal 1 Gjennomføre analysearbeid Prioritere innsatsområder og utarbeide anbefalinger til forbedringsaktiviteter til 2018 Etablere mål og målstruktur for forbedringsarbeidet Gjennomføre prioriterte aktiviteter i digitaliseringsporteføljen Etablere ny handlingsplan for sykefraværsarbeidet Innføre ny arbeidsgiverstrategi August September Juni løpende Januar løpende Handlingsmål sykefravær kvalitetsarbeid Dette er tema som er nært knyttet til hverandre og det anbefales at kommunen har en stilling som HMS/ kvalitetsleder samtidig som sykefraværsarbeidet styrkes. Mål for sykefravær 2017 er å komme ned på et stabilt nivå under 8,5 %. Mot 1. halvår ,5 % vil dette være en resultatforbedring på 10 % pluss. 60

61 Handlingsplan sykefravær 2017 Hva Beslutte policy for sykefravær i ØTK Utarbeide ny handlingsplan for HMS og IA aktiviteter Gjennomført kompetansebyggende aktivitet jfr. samtaler knyttet opp mot ØTK policy Kartlegging for alle med nærvær lavere enn 92 % de fem siste år Gjennomføre kompetanseheving for ledere og lille AMU på tankegodset Tillit på Toten Gjennomført og kvalitetssikret at samtlige medarbeidere med gjennomgående nærvær lavere enn 92 % fem siste år har vært inne til fraværssamtale. Fastsatt tilfredsstillende opplegg for styring og kontroll samt at «sykefraværsoppfølging» er etablert som en del av den ordinære drift. Innføre Tillit på Toten i gjenværende avdelinger innen omsorg Gjennomføre nødvendige arbeidsmiljøprosesser hvor NAV Arbeidslivsenter og bedriftshelsetjenesten er prosessveileder Kurs i helsefremmende arbeidsplasser og medarbeiderskap Ferdigdato 1. januar Januar 30. januar 31. januar 31. januar 31. mars 31. mars 1. mai Løpende Løpende Handlingsplan kvalitetsarbeid 2017 Hva Definere rollene og ansvaret innen kvalitetsarbeid Organisere kvalitetsarbeidet gjennom tydelig mandat og definere arbeidsprosessene Utarbeide en plan for implementering av kvalitetsarbeidet Lage et system for oppfølging og rapportering av kvalitet Definere måleparameter Utarbeide analyse basert på avvik 2016 Forbedre dagens avvikssystem med mer spissede parametere Ferdigdato 1. januar 1. januar 1. januar 31. januar 31. januar 31. januar 30. april Gjennomføre felles kompetansebyggende aktiviteter for ledere og Løpende ansatte Oppstart kvalitetsoppfølging Mars

62 Handlingsmål Innkjøp fakturering Prosessene her er nært knyttet til digitaliseringsarbeidet. Vi mangler kompetanse som omhandler digital fakturabehandling og forbedring av transaksjonsbaserte arbeidsprosesser. Videre har vi et behov for å styrke arbeidet med gevinstanalyser og realisering. Det anbefales å tilsette en medarbeider med erfaring fra arbeid som nevnt over. Samtidig vil denne styrke arbeidet med porteføljestyring gjennom økt kapasitet i form av økonomi og budsjettkompetanse. Handlingsplan Innkjøp - fakturering 2017 Hva Definert prosjektet for Etablert kontakt med KS Anskaffelser og DIFI og regional Anskaffelsesenhet Kartlegging av innkjøpsprosessen Rapport Helsesjekk av innkjøpspolicy og -prosess Innkjøpsressurs på plass Forslag til digital innkjøpsprosess i den digitale kommune Bestemme/Etablering av den digitale innkjøpsprosessen Etablere sjekklister for innkjøpsfunksjonen og innkjøpsprosessene for - volum System-støtte og Rutiner Gjennomføre kartlegging av gevinstpotensial Bedre innkjøp Lavere transaksjonskostnader kontroll Transparents (lovmessige innkjøp) Innkjøp som en del av styring og ledelsesbegrepet Revidering av Innkjøpskapitlene i Økonomireglementet Implementere nye rutiner Etablere revidert fullmaktsstruktur Rapportering av gevinstoppnåelse og Korreksjon av rapporteringsgrunnlag for 2018 Ferdigdato Januar Januar 1.kvartal April April Juni Juni 3.kvartal 3.kvartal 3.kvartal 4. kvartal 4. kvartal 4.kvartal Intern organisering og faktureringsprosjekt ved utgående fakturering overføres til kvalitetsarbeidsprosjekter. Handlingsmål digitalisering Arbeidet er i gang, strategier for dette er vedtatt i kommunestyret og vi har fått innmeldt mange aktiviteter. Det vil være behov for å styrke kapasiteten innen prosjektledelse. Dette kan skje gjennom å mobilisere interne ressurser, kjøp av tjenester, rekruttering av ny medarbeider eller en kombinasjon av begge deler. I utgangspunktet anbefales det at avgivende enhet får tilført en ny ressurs forutsatt at intern medarbeider overføres til porteføljestyringsfunksjonen. Da porteføljestyring er under etablering, vil aktivitetene avvike fra aktivitetene i årshjul. Fra 2018 skal porteføljen vær samkjørt med årshjul. Handlingsplan digitalisering

63 Hva Utarbeide en plan for økt digitalkompetanse som gjelder ledere og ansatte Etablere regelmessige møter mellom prosjektledere, prosjekteier, systemansvarlig og systemeier. Utarbeide en plan for økt kompetanse for gevinstrealisering Oversikt over forslag til digitaliseringsprosjekter til 2018 Beslutningsgrunnlag til alle prosjektforslag Tettere oppfølging av digitaliseringsportefølje 2017 Rapportering av gevinstoppnåelse Justering/korreksjon av rapporteringsgrunnlag 2018 Ferdigdato Februar Januar Januar Mars 15. august Løpende 3. kvartal 4.kvartal Handlingsplaner øvrige områder Andre områder som det må arbeides med i 2017 er og utøke antall lærlinger i kommunen i henhold til vedtak i kommunestyret desember Fra høsten 2017 skal kommunen ha 30 lærlinger. 10 Faktor medarbeiderundersøkelse ble gjennomført februar Neste undersøkelse kommer i Det er viktig at den enkelte leder holder tak i fokusområdene mestringsorientert ledelse og rolleklarhet. Handlingsplan Hva Ferdigdato Lærlinger ferdig rekruttert april 10 Faktor følge opp det løpende arbeid løpende Klargjøre målsettinger 10 faktor 1. kvartal Tillegg vedtatt av kommunestyret: Servicetorget gjeninnfører lengre åpningstider og bemannes opp med en halv stilling ved omdisponering innenfor egen ramme. Eiendomsskatt: Merkostnad for 2017 på kr inndekkes innenfor Fellesområdet «stab og støtte», der prosjektene vist i tabell på side 56 er lagt inn med helårseffekt for totalt 6 årsverk for Det forventes at tilsetting ikke vil kunne skje fra og at det derfor er rom for å kunne ta ned den totale rammen innenfor tabellen som vist i dokumentet., Innkjøp og fakturering Det innføres mulighet for månedlig fakturering av kommunale avgifter 63

64 «Telemarksmodellen» innføres, jamfør vedtak i Vestre Toten og Gjøvik, for å sikre gode tiltak mot sosial dumping Oppfølging og opptrapping læreplasser Det prioriteres bruk av ressurser til koordinering og oppfølgning av lærlinger Internkontroll Sikre god internkontroll innenfor kommunens virksomhetsoområder. Det er viktig at kommunens mål og strategier er premissgivende i arbeidet med internkontroll. 64

65 Enheter under hovedutvalget for barn, oppvekst og opplæring Barnehagene Status og utviklingstrekk: 6 kommunale barnehager med plass til 444 enheter og 6 private barnehager med plass til 445 enheter. Samlet lokaler med godkjenning for 889 enheter. Fødselsår Alder Antall (per ) I barnehagene åringer åringer åringer åringer åringer åringer 115 pr. sept Endringer de siste 5 årene: 2011: 673 barn og 809 enheter i barnehagene. 206 barn under 3 år. 2016: 684 barn og 880 enheter. 216 barn under 3 år. Andelen av barn med full plass har økt i perioden. Lov og forskrifter: Ny forskrift om barnehagens innhold forventes å bli gjort gjeldende fra 1.august Det blir høring vinteren Kostra og kommunebarometeret: Antall barn pr. årsverk er høyere i kommunale barnehager i Østre Toten (6,5) enn i Oppland fylke (6,1) og kommune gruppe 10 (6,2). Antall oppholdstimer for barn i barnehage pr årsverk viser samme forhold, der det gjenspeiler en bemanning under middels i kommunale barnehager. Økning i driftsutgifter i 2015 (12,8) sammenlignet med 2014 (12,7) sett opp mot kommunens totale netto driftsutgifter. Østre Toten ligger høyere enn Oppland (11,5), men lavere enn kommunegruppe 10 (13,7) og landsgjennomsnitt u/oslo (14,7 ). Kommunale barnehager i Østre Toten har høyere andel pedagoger enn Oppland fylke og kommunegruppe 10. Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud (spes.ped hjelp) er høyere i Østre Toten (15) enn Oppland (13,4), men lavere enn kommunegruppe 10 (15,1) og landsgjennomsnitt u/oslo (16,4). 65

66 Utfordringer og muligheter: Barnehagene er en god arena for tidlig innsats, forebyggende arbeid og integrering. God nok grunnbemanning og god faglig kvalitet er avgjørende for å lykkes. Barnehagene i Østre Toten har visjoner for sin virksomhet som handler om å gi barna et miljø preget av glede og gode opplevelser, med utfordringer som hver enkelt kan mestre. Barnehagene er i kontakt med nesten alle barn og foreldre i Østre Toten og har mulighet for å arbeide med integrering mellom etnisk norske barn og familier, barn og familier med annen språklig og kulturell bakgrunn. Foreldreveiledning i grupper kan tilrettelegges for å innlemme foreldre til minoritetsspråklige barn, både for deres egen språkopplæring og til beste for barna. Mangel på kompetanse og tid, gjør det vanskelig å prioritere dette høyt nok. Øremerket statstilskudd er utilstrekkelig for å få til en systematisk språkstimulering. Det er et forslag i stortingsmelding 19 «Tid for lek og læring» om å legge om tilskuddsordningen for tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder gjennom å tydeliggjøre formålet og endre fordelingen av tilskuddet. Styrke hjem -barnehagesamarbeidet gjennom nye arenaer for foreldrestøtte i barnehagene. Videreføre og videreutvikle foreldreveiledning tilknyttet barnehagene. Sette fokus på innovativ utvikling av barnehagenes digitale løsninger. Innspill til nytt utviklingsprosjekt for barnehagesektoren. Arbeide videre med gevinstrealisering fra MyKid som kommunikasjonsverktøy i kommunale barnehager. Utvikle et mer strukturert samarbeid med FUB (Kommunalt foreldreutvalg for barnehagene). Barnehagene har fortsatt høyt sykefravær. Det arbeides med lederutvikling for pedagogiske leder for alle barnehager. Alle kommunale barnehager er med i «Tillitt på Toten» og samarbeider med arbeidslivsenteret. Utviklingsmål (4-års perspektiv ): 1. Grunnbemanning skal økes for å møte varslet lovfestet norm i Barnehagene skal arbeide med barns medvirkning i samsvar med FN barnekonvensjon og Lov om barnehager Hjem - barnehagesamarbeidet skal styrkes. 4. Barnehagens rolle og medvirkning i arbeidet med integrering skal styrkes. 5. Implementere verktøy og kompetanse som er oppnådd i arbeidet med BTI og Et løft for læring. Tverrfaglige samarbeid skal utvikles til å bli etablert praksis. 6. Bygge ny barnehage i Nordlia. Det vises til vedlegg om Nordlia. 66

67 Handlingsmål Implementere ny rammeplan for barnehagene fra 1.august Lage felles oppstartsrutiner for barn og foreldre med minoritetsbakgrunn. 3. Informasjon om barnehagene utgis på flere språk. 4. Læringsmiljøprosjekt i to barnehager. 5. Øke nærværet hos barnehagepersonalet i kommunale barnehager. 6. Ny barnehage i Nordlia: 1. Vedtak i kommunedelplan for Kapp/Nordlia legger føringer for tomt til ny barnehage i Nordlia. 2. Den nye barnehagen planlegges innarbeidet i budsjett og handlingsprogram for perioden Den nye barnehagen bygges og driftes som kommunal barnehage. Enhetens økonomi: Gjeldende budsjettramme 2016 Forslag til budsjett 2017 Økning fra Forklaringer: 1. Konsekvenser av lønnsoppgjøret 2016, prisstigning og økte inntekter knyttet til endret maxpris. Totalt kr. 2. Økningen i tilskuddet til private barnehager. Tilskuddet beregnes ut fra regnskapet for kommunale barnehager for Beløpet kunne vært lavere hvis barn som ble tatt inn i kommunale barnehager ved årsskiftet 2015/2016 i stedet hadde blitt tatt inn den 15. desember 2015, slik at regnskapsutgiftene kunne blitt fordelt på et høyere antall plasser. Merutgift på 1,5 mill. kr. 3. Ubenyttede stillinger. Årsaken er at de kommunale barnehagene ikke har utnyttet full kapasitet, jf. tabellen nedenfor. Innsparing på kr. 4. Gratis kjernetid for 3 åringer helårsvirkning. Kompenseres delvis av Staten via rammetilskuddet ( kr. av kr. dette vil koste). Merutgift på kr. 5. Veilederstilling i 20 % rettet mot integrering og samarbeid med foreldre. Merutgift på kr. 6. Øke grunnbemanningen. Dette er i tråd med målet om tidlig innsats under strategiene for barn og unge. I denne omgang dreier det seg om å øke mange deltidsstillinger slik at det i sum tilsvarer 2 assistentstillinger. Merutgift på 1 mill. kr. 7. Reduksjon av spesialpedagogiske tiltak i barnehagene. Innsparing på kr. Tilbakemeldinger: 67

68 1. Vurdere reduksjon av variable lønnsutgifter med sikte på en økning av grunnbemanningen innen barnehage Variable lønnsutgifter for barnehager er budsjettert med kr totalt for kommunale barnehager i Budsjettrammen har vært stabil de siste årene. Barnehagene har ca 90 årsverk totalt. Beløpet vil utgjøre en dekning på ca 5 fraværsdager pr årsverk i året på korttidsfravær (under 16 dager). Budsjettert sum på utgjør ca 516 dagsverk (Årslønn snitt ). Korttidsfraværet i 2015 var 643 dagsverk. I 2015 ble det ikke leid inn vikar for ca 127 dagsverk ved korttidsfravær. (Differansen fra budsjett og statistikk på reelt fravær fra 2015). årslønn timer pr år antall arbeidsdager pr år 235 timelønn (årslønn/1950 timer pr år) 194 timelønn inkludert feriepenger 12 % 218 totalkostnad kommune pr time (36% påslag sos.kostn.) 296 dagskostnad (timekostnad*7,5 timer) budsjett konto inkludert sos.kostnader antall dagsverk som er budsjettert 516 dagsverk fravær ihht fraværstatistikk for Hvis vi reduserer utgiftene og øker grunnbemanning med en assistentstilling, vil dette bli uhensiktsmessig bruk av ressursen da den ikke kan styres direkte mot kortidsfravær i den enkelte barnehage. Dette er i dag mulig ved at vikarer dekkes av variable lønnsutgifter. En konsekvens ved å fjerne variable lønnsutgifter er at dette vil gi lite handlingsrom for barnehagene ved sykdom når bemanning ikke styres direkte mot sykefraværet. I rådmannens budsjettforslag foreslås det å øke grunnbemanningen med 1 mill. kr uten at de variable lønnskostnadene tas ut. I tillegg kommer andre tiltak knyttet til arbeidet med å redusere sykefraværet (jf. budsjettområde stab og støtte ). 2. En helhetlig gjennomgang av barnehagedekning og framtidige behov i Østre Toten Forrige helhetlige gjennomgang skjedde i tilknytning til strategiarbeidet 2014, med grundige analyser på strategiseminaret. Konklusjonen da ble at barnehagestrukturen skulle videreføres inntil videre. Status for antall barn og hvor mange av disse som går i barnehage, er angitt innledningsvis ovenfor. SSBs prognoser for fødselstallene i Østre Toten er slike for årene framover: Etter hovedalternativet, MMMM (det vil si midlere alternativ for alle fire av følgende faktorer: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring) vil det i Østre Toten bli 68

69 født 129 i 2017, stigende til 136 for årene ). Det er kun tallene fram til 2030 som er analysert i denne forbindelse. I hovedprognosen er et i tillegg utarbeidet et alternativ kalt lav nasjonal vekst (LLML) og ett kalt høy nasjonal vekst (HHMH). Den viser tall med færrest antall fødsler på 113 for årene etter det lave alternativet. Flest fødsler blir det etter det høye alternativet, med 161 for årene Erfaringene fra de seinere årene er at barnetallet viser seg å komme ut litt over alternativ MMMM fra SSB. Med mindre kommunen endrer sin utbyggingspolitikk vesentlig, må dermed barnetallene samlet sett for kommunen forventes å bli liggende på dagens nivå i en årrekke framover. Neste problemstilling knyttet til barnehagedekning og behov gjelder struktur. Hvor mange og hvor store bør barnehagene være? Og hvor bør de ligge? BARNEHAGER 2016 Barnehage Godkjente enheter Enheter i barnehagene per oktober 2016 Enheter i barnehagene per 15. desember 2016 Kommunale ,8 435,2 Hoffsvangen Kolbu 88 81,8 81,8 Nordli 54 51,6 53,8 Oliviabakken 56 53,6 53,6 Kapp ,8 120 Vilberg Private ,1 453,2 I forhold til offentlig tilskudd Bjørnsgård 71 71,6 72,6 Bonderudbakken 70 75,6 82,4 Lena

70 Fredsvoll 52 47,5 48,8 Steinerbarnehagen 22 22,3 22,3 Eventyråsen ,1 107,1 Sum ,9 888,4 Retten til barnehageplass gjelder nå for barn som fyller 1 år innen utgangen av oktober måned. Retten ble utvidet med to måneder i juni Det pågår fortsatt en utvikling der foreldrene til flere av de aller yngste velger barnehageplass. Ordningen med kontantstøtte er også en usikkerhetsfaktor i dette bildet. Tallene ovenfor kan oppsummeres slik at kommunen har ca 30 ledige plasser for å dekke behovet for de med rett til plass pr oktober. Fra 15 desember er tilnærmet alle barnehagene fylt opp etter godkjenning for antall enheter. Fortsatt er det slik at private barnehager kan ta inn barn uten rett, og samtidig kreve refusjon for disse. For høsten 2016 gjelder det 15 barn. Det må på derfor tas høyde for at det snart kan oppstå behov for flere enn dagens godkjente enheter for å opprettholde full barnehagedekning. Det kan raskt konstateres at det ikke er rom for å legge ned barnehager uten samtidig å ta vesentlige grep for å erstatte den kapasiteten som da tas ut. I en slik situasjon har foreldrene betydelig markedsmakt. Det er ikke uten videre gitt at foreldrene velger å flytte barna til den barnehagen kommunen helst ser. Det å velge barnehage i nabokommune er også en mulighet, i den grad det er åpning for dette der. En avgjørende styringsfaktor for kommunen gjelder godkjente enheter i private barnehager med tanke på tilskudd. Det antall enheter som er angitt ovenfor, er det som kommunen maksimalt er forpliktet til å gi tilskudd for, ut fra at dette var situasjonen da kommunal rammefinansiering av barnehagesektoren ble innført. De private barnehagene kan ta inn barn ut over dette, men må i så fall gjøre dette uten å få ekstra kommunalt tilskudd. I og med at tilskuddene til de private barnehagene bygger på kommunale regnskap og antall barn i kommunale barnehager, er det et viktig poeng at kommunen har en mest mulig kostnadseffektiv struktur. Nordli barnehage er i en situasjon der problemstillingene ovenfor blir aktualisert på mange måter. I tillegg er det uansett behov for bygningsmessige tiltak for å komme opp på dagens bygningsmessige standard for barnehager. Ut fra argumentasjonen fra foreldre i dette området, vil deres primære alternativ være barnehage i Gjøvik kommune. Dette resulterer i at kommunen må dekke kostnadene for barnehageplasser i Gjøvik kommune. Dette utgjør en kostnad i størrelseorden pr i dag på 1,5-2 mill i året. Hvis så kommunen velger å bygge ny barnehage i Nordlia, er det flere forhold knyttet til dimensjoneringen. Det er for det første fortsatt usikkert hvordan det går med økt boligbygging. Før kommuneplanprosessen kommer til en avklaring, er dette et åpent spørsmål. For det andre kommer det med 70

71 rasjonalisering av den kommunale strukturen. Valg av størrelse på en ny barnehage i Nordlia vil kunne få konsekvenser for barnehagetilbudet samlet sett. Hensynet til kommunens økonomi innen barnehagesektoren må da vurderes sammen med foreldrenes ønsker om hvor barnehagetilbudet bør gis. En fornyet vurdering knyttet til Vilberg barnehage, ønsket om privat barnehage i tilknytning til Toten Montessoriskole, det at Bonderudbakken allerede har bygningsmessig godkjenning for flere plasser enn de får tilskudd for, samt andre relevante problemstillinger knyttet til barnehagestrukturen må da sees i sammenheng. Det vises også til eget vedlegg om Nordlia. Da denne typen problemstillinger ble reist for to år siden, ble som sagt konklusjonen å fortsette uten å endre struktur. Det ble heller ikke tatt stilling til spørsmålet om ny barnehage i Nordlia. Det ble da lagt fram fire alternative tomteplasseringer, hvorav flere var avhengig av revidert kommuneplan. De fire alternativene var: 1. Dagens barnehagetomt 2. Tomt ved Nordli skole 3. Tomt ved Nordlivegen, ut fra privat initiativ 4. Tomt nær Bolla Pinnsvin (dagens uteavdeling) Ut fra barnehagefaglige hensyn ble det argumentert for at alternativ 2 var det beste, dvs. lokalisering i nærheten av skolen. Den beste muligheten for å kunne se de mange problemstillinger dette reiser i sammenheng, er å knytte det til den pågående revisjonen av kommuneplanens arealdel. De løsninger som da velges for Nordlia, bør vurderes nøye med tanke på gjennomføring, herunder det som er knyttet til videre behov for å bygge ut vann- og avløpssystemet. Da vil forhåpentligvis saken knyttet til det private initiativet om å overføre Nordlia til Gjøvik kommune også ha kommet videre. 71

72 Barneverntjenesten Status og utviklingstrekk: Styrking av tjenesten gjennom to engasjementsstillinger, har ført til bedre faglig arbeid, svært lavt sykefravær og gode evalueringer i alle saker. Dette gjør at flere saker er blitt avsluttet. Det oppleves som bedre flyt i arbeidshverdagen, det er færre saker per saksbehandler og det er blitt mulig å ha to saksbehandlere i hver sak. Dette er kvalitetssikring og godt faglig arbeid i praksis. Antall meldinger har økt hvert år. År Antall meldinger til barneverntjenesten , medio september Kompleksiteten i sakene fortsetter å øke. Økende antall saker som anmeldes til politiet for mistanke om overgrep og vold har krevd enormt med ressurser og samarbeid med politiet i noen få, svært krevende saker. Dette involverer store deler av personalet, både tidsmessig og faglig sett. Trenden med at omsorgsovertakelsessaker ankes til Tingretten, fortsetter. Det er et stort press på den enkelte saksbehandler i disse periodene. Resten av sakene er blitt satt på vent i slike perioder. Innføring av elektronisk arkiv i mai 2016 har resultert i positive forbedringer i arbeidshverdagen. Det letter arbeidshverdagen og brukerundersøkelse innad i tjenesten vil trolig vise at det effektiviserer og kvalitetssikrer arbeidet. Leders oppgaver har økt de siste årene. Nestlederfunksjon er på plass, men det er ikke kapasitet i tjenesten til at nestleder kan avlaste leder med faste oppgaver. Utfordringer og muligheter: Bemanningen er styrket midlertidig i Styrkingen må opprettholdes og gjøres om til faste hjemler. Frister må overholdes. Dette er utfordrende for ledelse og ansatte med tanke på å holde jevn arbeidsbelastning. Tjenesten har styrket egne ansatte i tjenesten med videreutdanning over tid, noe som gjør at det i større grad er mulig å bruke egen kompetanse i stedet for å leie inn dyr kompetanse til å utføre tiltak. 72

73 Utviklingsmål (4-års perspektiv ): 1. Styrke tiltaksteamet i tjenesten. Utføre tilnærmet alle tiltak innad i egen tjeneste. Det være seg COS-P ut til fosterhjem og biologiske foreldre, både individuelt og i gruppe, foreldregrupper og individuell veiledning. 2. Utrede muligheten for interkommunalt samarbeid på tiltakssiden i Gjøvikregionen. 3. Utrede muligheten for interkommunalt samarbeid på akuttarbeid og utredning for barn og familier. 4. Videreføre BTI. Barneverntjenesten skal være pådrivere, sammen med andre tjenester, for å holde BTI oppe i kommunen. Benytte handlingsveilederen i drøftinger med skoler og barnehager ved bekymring. 5. Opprettholde og videreutvikle rutiner i tjenesten. Sikre medvirkning og tverrprofesjonell samhandling. Internkontroll. 6. Ha studenter i tjenesten. Dette for å klargjøre studenter til arbeidslivet, samt fra nytte av studenter i tjenesten til ulike arbeidsoppgaver som gjør dem bedre rustet til å bli gode fagpersoner. 7. Ekstern kobling mellom bærbare pc og fagprogrammet i barneverntjenesten slik at ansatte kan jobbe direkte i fagsystemet selv om de ikke er på kontoret. Dette vil redusere dagens dobbeltarbeid med å sluse halvferdige referater inn til fagsystemet. 8. Samarbeide med tjenester i kommunen som arbeider med de aller minste, helsestasjon, barnehage og PPT, for å komme tidligere inn i saker før det oppstår alvorlig skjevutvikling. Tidlig Inn. Handlingsmål 2017: 1. Styrke tiltaksteamet med to personer for å utføre mer i egen regi. 2. Styrke undersøkelsesgruppen med en stilling med vekt på tidlig innsats. 3. Filming og analyse i undersøkelsessaker for å fange opp samspill mellom foreldre og barn på et tidlig stadium. 4. Holde tidsfrister for meldingsavklaring og undersøkelse. Utarbeide planer i alle saker og evaluere tiltak jevnlig. Avslutte saker når det er oppnådd effekt. 5. Kommunen inngår et samarbeid om felles barnevernsvaktordning med Gjøvik/Gjøvikregionen. Kostnader med ordningen dekkes i hovedsak innenfor egen ramme og/eller vurderes i budsjettjusteringer for Enhetens økonomi: Gjeldende budsjettramme 2016 Forslag til budsjett 2017 Økning fra Forklaringer: 1. Konsekvenser av lønnsoppgjøret 2016, prisstigning og økte inntekter. Samlede merutgifter på kr. 73

74 2. Øke antall årsverk. Dette skal gjøre det mulig å ivareta flere oppgaver i egen regi og følge opp lederoppgavene på en bedre måte. Merutgift på i 2017, som økes ytterligere når en får helårseffekt videre i økonomiplanperioden. 3. Reduksjon i kjøp av konsulenttjenester etter hvert som flere oppgaver kan utføres i egenregi. Innsparing på 1, 5 mill. kr i 2017, som forventes å kunne økes ytterligere videre i økonomiplanperioden. 4. Økte utgifter til fosterhjem. 1,56 mill. kr. 74

75 Grunnskole Status og utviklingstrekk: KOSTRA -tall for 2015 viser at korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev ligger på kr. Tilsvarende tall for Oppland fylke er kr, for kommunegruppe kr og for landet uten Oslo kr. Vi ligger fortsatt lavt når det gjelder driftsutgifter til undervisningsmateriell i skolene: kr per elev mot kr for Oppland fylke, for kommunegruppe kr og for landet uten Oslo 1438 kr. Tallene for gruppestørrelse gir et bilde av gjennomsnittlig lærertetthet, mer enn på situasjonen knyttet til skolestruktur. Dette dreier seg om forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Om elevene gis undervisning i plenum, i klassa, i ei gruppe eller på individnivå blir samlet sammen og fordelt på alle lærere til sammen. Tallene er slik: Lærertetthet angitt som gjennomsnittlig gruppestørrelse for trinn: Østre Toten: 11,6 Kommunegruppe 10: 12,8 Oppland: 12,5 Landet uten Oslo: 13,5. Fordelingen i Østre Toten: trinn 11, trinn 11, trinn 12,0 Vi setter med andre ord inn de fleste ressurser på trinn (tidlig innsats). Dette er positivt sammenlignet med de kommuner som har større lærertetthet på mellomog/eller u-trinnet. Dette er også i tråd med regjeringens forslag til statsbudsjett. Trekker vi ut spesialundervisningen, norsk som annetspråk og tospråklig undervisning, er tallet 15,8 sammenlignet med landet uten Oslo 17,5 (1,6 i forskjell). Skolestrukturen: På oversikten over antall elever og antall klasser i nåværende struktur (pr ), ser en at ved en strukturendring til fire store barneskoler, kan en «spare inn» 9 klasser, samtidig som det vil gi en «klassesprekk» for 13 klasser (her vil en måtte beholde grunnressursen klassen har fra før). Grunnressurs til 9 klasser er ca 700` x 9) 3 Hoffsvangen/Vilberg, 5 Kapp/Nordli og 1 Stange/Totenviken. En vil med stor sannsynlighet kunne spare inn på noen styrkingstimer ved en sammenslåing av skoler. Samtidig vil det å etablere de 4 nye skolene i en slik struktur innebære betydelige investeringer i byggene for å øke kapasiteten til å ta i mot så mange flere elever. Det vises til forslag til å avsette ressurser til utredninger innenfor grunnskole. 75

76 Sykefraværet for ansatte i grunnskolen har vist en positiv utvikling de siste årene. For første halvår 2015 viste resultatet et fravær på 9,1 %. Første halvår 2016 endte på 6,6 %. Det er imidlertid en del forskjeller mellom skolene. Elevtallet.Den største endringen når det gjelder elevmassen ligger fortsatt på innflytting av flerspråklige elever, både på grunn av arbeidsinnvandring og flyktninger. Toten mottak har i dag 150 plasser. I tillegg skal det bosettes flyktninger i kommunen (Vedtak om 45 i 2016 og anmodning om 40 for 2017). I løpet av skoleåret har vi fått flere nye flerspråklige elevene inn i skolen, noe som tilsvarer 10 flere enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, sammenlignet med fjoråret. Mange har veldig liten skolegang fra før og flere er analfabeter. Når det gjelder elevtallet totalt i kommunale skoler, viser det følgende utvikling de siste 4 åra (tall fra GSI- rapporten): 2011: 1677 elever 2012: : : : 1561 Total nedgang fra 2011 er 116 elever. Antall elever som mottar spesialundervisning har siden det i 2010 lå på 10.9 %, gått ned til 9,3 % i Tallet for 2014 var imidlertid også 9,3 %, så det siste året har tallet holdt seg på samme nivå. 20 % av lærertimene går til spesialundervisning. Går en bak tallene, ser en følgende: 1. Generelle lærevansker 6954 timer 37,7 % 2. Store, sammensatte vansker (fysiske og psykiske funksjonshemminger) 5624 timer i tillegg til 950 timer barnevernspedagog og 3078 timer vernepleier 30.5 % 3. De resterende 31,8 % gis til elever med adferdsvansker, språkvansker (ikke flerspråklige elever, men elever som har en definert språkvanske), spesifikke lærevansker (dysleksi, dyskalkuli), angst/depresjon, syn/hørsel % av kommunens samlede timetall til spesialundervisning går til private skoler. En lovendring, med en spesifisering i veilederen for spesialundervisning, setter nå krav til sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning for elever som mottar logopedhjelp. Med bakgrunn i denne endringen av praksis, kan vi komme til å se en økning i antall elever med spesialundervisning for kommende år. SFO Fra 2010 til 2015 har kommunen hatt en økning fra 51,4 % til 54,6 % når det gjelder andelen av elever som går i SFO. Sammenlignet med andre: Oppland: 53,0%, Kostragruppe 10: 55,0%, Gjøvik: 70,3%, Vestre Toten: 49,6%. Andelen av barna som har 100% plass, har økt fra 10% i 2010 til 43,6 % i

77 Et tilbakevendende argument fra foreldre, for ikke å benytte SFO, er at det koster for mye. Utfordringer og muligheter: Overnattingsturer for elevene. Kompetansemålene i faget kroppsøving under området «friluftsliv», både etter 7. trinn og 10.trinn, er at elevene skal være med å planlegge og gjennomføre en overnattingstur. Hittil har u-skolene sjelden gjennomført denne type overnattingstur på grunn av de store kostnadene dette medfører. Barnetrinnet har, så lenge leirskole ble gjennomført på mellomtrinnet, dekket kompetansekravet gjennom overnatting i forbindelse med leirskoleoppholdet. Driftsmidler til undervisningsmateriell og PCer. For å få gjennomført heldagsprøver på u-trinnet, har vi de siste årene vært avhengig av at elevene har tatt med seg egen PC for at det skal bli nok maskiner til å kunne gjennomføre dette. Dette er noe som i seg selv strider mot gratisskoleprinsippet i grunnskolen, der elevene ikke skal belastes for utgifter knyttet til opplæringstilbudet. Vi ser nå en endring i hvilket utstyr elevene har hjemme. PCer er byttet ut med ipader og iphoner. Dette betyr at skolen må stille med PCer for de fleste elever fremover, noe som uansett bør være en selvfølge. Denne kostnaden må tilføres driftsbudsjettet for skolene. Skolen i Østre Toten har en stadig økning av flerspråklige elever. Disse elevene må få et godt og likeverdig opplæringstilbud når de kommer. Å få grundig norskkunnskaper og kunnskaper om norsk kultur er en forutsetning for å lykkes med integrering. Slik situasjonen er i dag, har vi ikke et fast opplegg for barn og ungdom uten norskkunnskaper som kommer til Østre Toten. Det blir funnet ulike løsninger i hvert tilfelle, noe som ikke er tilfredsstillende nå da vi etter hvert får stadig flere innvandrere både i form av flyktninger, arbeidsinnvandrere og mindreårige asylsøkere. Pr. i dag sikrer vi ikke at alle elevene som kommer får et tilfredsstillende og likt opplæringstilbud. Det er krevende å ta i mot elever som ikke kan norsk eller har dårlige norskkunnskaper. Det er tenkt ulike tilbud for småtrinnet, mellomtrinnet og u-trinnet. Det faglige innholdet i innføringstilbudet vil bl.a. bygge på de erfaringer som er gjort gjennom prosjektet Kompetanse for mangfold. Organiseringen av innføringstilbudet vil skje noe ulikt, men innholdet i tilbudet skal være likt for alle elevene som kommer. Stortinget vedtok i juni 2015 å endre opplæringsloven 10-2 slik at alle lærere må ha relevant kompetanse i fagene de skal undervise i. Loven gjelder fra Kompetansekravene som tidligere gjaldt ved tilsetting av lærere, blir nå utvidet til å gjelde alle lærere. I løpet av de neste ti årene må norsk- og matematikklærere på barnetrinnet ha minst 30 studiepoeng fordypning i faget for å undervise. På ungdomstrinnet er kravet 60 studiepoeng fordypning i faget for å undervise i norsk, matematikk eller engelsk. Kommunene må i løpet av denne 10 årsperioden videreutdanne lærerne som underviser i dag, slik at de oppfyller de gitte kompetansekravene. Gjennom en kartlegging foretatt i januar 2016, kommer det 77

78 fram at pr. i dag mangler ca 113 lærere den nødvendige kompetansen i disse fagene. Mest kritisk er det i matematikk og engelsk på barnetrinnet og norsk og matematikk på ungdomstrinnet. Dette vil kreve at vi sender langt flere lærere på videreutdanning enn det vi har gjort tidligere år. Det er også viktig å ta med i forbindelse med denne kompetansehevingen, kommer mange lærere til å få lønnsopprykk. For forrige år rykket fire lærere opp fra adjunkt til adjunkt m/tillegg, noe som i reelle kostnader tilsvarer 250`. Ved økt behov for å sende lærere på videreutdanning, vil denne kostnaden bli økende. Sikre god grunnbemanning. Lena u-skole ble i 2013 utpekt som en av flere skoler i Norge som fikk tilført ekstra lærerressurser over en fireårs periode. Bakgrunnen for utvelgelsen var liten lærertetthet og svake resultater. Skolen er nå inne i det siste av disse fire årene, noe som betyr at skolen vil få betydelig mindre ressurs i forhold til lærertetthet fra og med neste skoleår. I løpet av disse fire årene kan skolen vise til en rekke positive tiltak med påfølgende positive resultater. Skolen har brukt ressurser på å gjennomføre mattekurs for elever som trenger repetisjon eller tilpasninger på ulike nivåer. Lesesatsingen har fått ekstra stort fokus ved at flere ressurser har blitt satt inn på lesekurs, veiledning i forhold til elever med utfordringer i lesing og i tillegg har skolen hatt mulighet til å prøve ut ulike tiltak i elevgruppene for å heve læringsutbyttet. Sammenligner en resultatene på NP i lesing og regning for elevene fra 8. til 9. trinn, ser en at langt flere havner på øverste nivå og langt færre på laveste nivå på 9. trinn. Utviklingen innen grunnskolepoeng har også hatt en meget positiv utvikling. Fra å ha et snitt på 38,7 for skoleåret 11/12 og 12/13, har snittet økt til 40,3 de siste tre årene med økt lærertetthet. Det kan se ut som om den økte lærertettheten har hatt en gunstig effekt på læringsresultatet på Lena ungdomsskole. Det vil være viktig å opprettholde det nivået vi har klart å nå. God lærertetthet er derfor viktig for alle skolene våre, og det er viktig at dette sikres for å gi elevene best mulig faglig og sosialt læringsutbytte. Et løft for læring. Prosjektperioden ble avsluttet våren SEPU har utarbeidet en evalueringsrapport som bl.a. konkluderer med at mange tiltak for å bedre læringsmiljøet er iverksatt, men foreløpig ikke gitt seg utslag i bedre resultater for elevene. En svak nedgang i spesialundervisningen vises. Denne rapporten peker på at vi som kommune fortsatt må jobbe med resultatene vi har på offentlige data (Nasjonale prøver og andre kartleggingsundersøkelser) og den anbefaler en sterkere resultatorientering på alle plan, fra skoleeier, ledere og lærere. Østre Toten kommune er plukket ut av Udir til å delta på Læringsmiljøprosjektet pulje 3. Bakgrunnen for utvelgelsen er at kommunen sett under ett, har hatt litt for dårlige resultater på mobbespørsmål i elevundersøkelsen de siste årene. Stange skole og Lena u-skole er tungt inne i prosjektet med veiledere fra Læringsmiljøsenteret og deltagelse på eksterne fagsamlinger. Alle skolene skal imidlertid involveres i prosjektet. Her vil vi få muligheter til gode innspill i arbeidet vårt med å skape et godt 78

79 og trygt læringsmiljø for alle elever. Kommunen har hatt et relativt høyt antall klagesaker på vedtak etter opplæringslovas kapittel 9a om elevenes skolemiljø, de siste årene. Det vil være et mål og få ned antallet på slike klager. Handlingsplanen mot mobbing skal revideres. Kommunens mal for enkeltvedtak er endret slik at innholdet i vedtaket oppfyller kravene i loven. Utviklingsmål (4-års perspektiv ): 1. Skolene skal ha økt fokus på å få til læringsutbytte og godt læringsmiljø. 2. Ingen elever skal oppleve at de blir utsatt for mobbing eller krenkende adferd 3. Andel elever med spesialundervisning skal ned på fylkesgjennomsnittet innen Kommunen skal over fylkesgjennomsnittet når det gjelder grunnskolepoeng. 5. Skolene skal ha økt fokus på alle sider ved opplæringslovens formålsparagraf og på de relevante strategiske målene knyttet til kommuneplanen. Handlingsmål 2017: 1. Alle skoler skal revidere sin handlingsplan mot krenkende adferd og mobbing slik at denne ivaretar den utvidede handlingsplikten 2. All mistanke om og henvendelser angående krenkende adferd og mobbing skal tas på alvor og føre til handling 3. Ingen klagesaker i forhold til opplæringslovens 9A-3 om det psykososiale skolemiljøet 4. Det skal synes en positiv utvikling på leseresultatene på 3. trinn sammenlignet med samme kull året før 5. Det skal synes en positiv utvikling på nasjonale prøver lesing fra 8. til 9. trinn (utviklingen i den samme elevgruppen) 6. Leirskoletilbud Utrede og vurdere innfasing av leirskoletilbud i grunnskolen i samhandling med representanter for elever, foreldre og lærere. Dette må sees i sammenheng med utenlandstur på ungdomsskolen. 7. Enhetens økonomi: Gjeldende budsjettramme 2016 Forslag til budsjett 2017 Økning fra Forklaringer: 1. Konsekvenser av lønnsoppgjøret 2016, prisstigning og økte inntekter. Samlede merutgifter på kr. 2. Endret klassetall. En økning med ei klasse mer på henholdsvis Hoffsvangen og Kapp. En del trinn på skolene ligger på vippet til å komme over antallet for deling. Merutgift på kr. 79

80 3. Ytterligere oppgradering av PC-parken på skolene, spesielt på ungdomstrinnet for gjennomføring av heldagsprøver, men behovet for supplement og oppgradering er også stort på barnetrinnet. Merutgift på kr. 4. Videreutdanning for lærere. De nye kompetansekravene i fagene matematikk, engelsk og norsk på barne- og ungdomstrinnet, samt alle de resterende fagene på u- trinnet til kompetanse i fagene matematikk lærere hvert år. Merutgift på kr. 5. En time ekstra naturfag kom inn på mellomtrinnet f.o.m Helårseffekt i Merutgift på kr. 6. Innføringstilbud for innvandrere på barnetrinnet 2 timer pr. dag pr. uke = 10 t/u. Dette tilbudet vil gjelde på Hoffsvangen skole, der det er den klart største andelen flerspråklige elever, i kombinasjon med lokale opplegg på de øvrige skolene. Merutgift på kr. 7. Innføringstilbudet for innvandrere på u-trinnet, vil være tre dager med innføringsklasse på Lena og to dager på nærskolen. Merutgift på kr. 8. Slutt med internfakturering av den kulturelle skolesekken. Innsparing på kr (forutsettes dekket av Kultur). 9. Reduksjon av spesialundervisningen. Innsparing på kr. Dette er et måltall ut fra ambisjonene knyttet til Et løft for læring. Den ferske rapporten, utarbeidet av Høgskolen i Hedmark, peker på at PPT har vært en sentral drivkraft i en endring fra et utpreget individperspektiv i det spesialpedagogiske arbeidet til et tydelig systemperspektiv, med oppmerksomheten rettet mot helheten i kommunens utdanningsorganisering. Det er utviklet rutiner for undersøkelser ved skolene før det meldes behov for sakkyndig tilråding. Antallet vedtak har gått betydelig ned. 10. Gjennomgang av kostnadsnivået for grunnskole. Kommunen kommer ut med et høyt nivå på ulike indikatorer knyttet til ressursbruk i grunnskole, og da ikke kun på det som er knyttet til spesialundervisningen. Det er behov for å analysere årsakene til dette nærmere. Det forutsettes kjøp av ekstern bistand for å gå bak tallene i KOSTRA mv. Merutgift på kr. Innspill som ikke er innarbeidet i forslaget: 1. En overnattingsturer for ett trinn på mellomtrinnet og en overnattingstur for ett trinn på u-trinnet hvert skoleår. Dette er lovpålagt og er hittil bli ivaretatt gjennom leirskoleordningen. Kostnad på kr. 2. Fortsatt økt lærertetthet på Lena u-skole for å opprettholde dagens nivå. Dette som en videreføring av det opplegget som har vært mulig på grunn av statlig finansiering de siste årene. Kostnad på kr. 80

81 Helsestasjonstjenesten Status og utviklingstrekk: Østre Toten har stabile fødselstall, ca fødsler pr år. Jordmorstillingen ble økt senhøsten 2015 til 100 %, og vi er med denne økningen langt på vei i å nå mål i retningslinjer for barselomsorg i kommunene, med tanke på tilbud om hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. Gravide velger fritt om de ønsker oppfølging av lege eller jordmor, eller en kombinasjon i svangerskapet. De fleste gravide benytter tilbud om svangerskapskontroller hos jordmor, men fortsatt noen som kun benytter fastlegen sin. Alle som har født tilbys hjemmebesøk av jordmor etter fødsel, uavhengig av om de har hatt oppfølging av henne i svangerskapet eller ikke. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten leverer tjenester av høy kvalitet til kommunens innbyggere. 2 nye helsesøsterstillinger, som ble opprettet som engasjementstillinger i 2015, har bidratt positivt i forhold til å øke tilbudet i tjenesten, spesielt i skolehelsetjenesten. Dette gjelder bl.a i forhold til samtalegruppene i skolen. Den ene engasjementstillingen er omgjort til fast stilling. Det samme er ønskelig med den andre stillingen for fortsatt å kunne jobbe for å opprettholde tilbudene i skolen. BUP Gjøvik har meldt fra om at de ikke gir helsehjelp for lettere psykiske lidelser innen angst og depresjon, og de gir heller ikke helsehjelp for skolevegring, så fremt ikke barnet/ ungdommen samtidig har psykisk lidelse i moderat til alvorlig grad. Disse utfordringene må kommunale hjelpeapparat selv ha kompetanse til å håndtere. Utfordringer og muligheter: Nye retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjeneste er snart klare. De siste delene er nå ute på høring. Arbeidet med å planlegge drift av tilbudet i helsestasjonstjenesten med utgangspunkt i de foreløpige nye retningslinjene er i gang. Noen endringer av tilbudet må vi foreta oss hvis de blir stående som i høringsutkastet. Det gjelder bl.a antall og type konsultasjoner i helsestasjon og skolehelsetjeneste. Stadige endringer i flyktningstrømmen til Norge gjør arbeidsmengden, og dermed ressursbehovet, i helsestasjonstjenesten, knyttet til arbeid med asylsøkere og flyktninger lite forutsigbart. Antall plasser i Toten statlige mottak er nå på ny justert ned, og transittmottak for enslige mindreårige som ble opprettet 2015, er varslet nedlagt fra mars Dette betyr færre oppgaver for helsestasjonstjenesten i Fra 1. nov 2016 skal kommunen, ved helsestasjonstjenesten, tilby kvinner født 1991 eller senere som oppholder seg i kommunen HPV-vaksine. Dette er et tilbud som er gjeldende i 2 år. Usikkert per i dag hvor mange kvinner som ønsker å benytte seg av dette tilbudet. 81

82 En stadig økning av henvisninger til helsestasjonstjenestens familieteam. Både med tanke på veiledning av foreldre, men også med ønske om støttesamtaler og hjelp til barn og ungdom som sliter med ulike utfordringer i fht psykisk helse, som bl.a skolevegring. En bemanning i skolehelsetjenesten som tilsvarer anbefalt minstenorm for helsesøster, vil gi større muligheter til i samarbeid med skolen, tidlig kunne tilby støttesamtaler og oppfølging ved for eksempel begynnende skolevegring i form av høyt fravær. Utviklingsmål (4-års perspektiv ): 1. Det skal gis gode og likeverdige tjenester til alle innbyggere 2. Bidra til å utvikle det tverrprofesjonelle samarbeidet som oppfølging av BTI prosjektet 3. Etablere hensiktsmessige arenaer for styring og løpende samarbeid med videregående skole og andre eksterne samarbeidsparter i arbeidet rettet mot barn og unge, gjennom å utarbeide skriftlige samarbeidsavtaler. Handlingsmål 2017: 1. Videreføre et godt tjenestetilbud, tilpasset kravene i de nye retningslinjene for helsestasjon og skolehelsetjeneste 2. Ta sats 3. Åpen helsestasjon 4. Male- og samtalegrupper for barn som har opplevd krig og flukt 5. Videreutvikle foreldreveiledningstilbudet Enhetens økonomi: Gjeldende budsjettramme 2016 Forslag til budsjett 2017 Økning fra Forklaring: 1. Konsekvenser av lønnsoppgjøret 2016, prisstigning og økte inntekter. Samlede merutgifter på kr. Innspill som ikke er innarbeidet i forslaget: 1. Ytterligere bemanningsøkning for å komme opp på Helsedirektoratets forslag til bemanningsnorm for helsestasjonstjenesten. For Østre Toten innebærer dette 2 stillinger ut over de som er i dag. Dette tilsvarer 1, 6 mill. kroner i økte utgifter på årsbasis. 82

83 Læringssenteret Status og utviklingstrekk: Bosettingsvedtak 2016: 45 + familiegjenforente. Anmodningstallet for 2017 er 40 + familiegjenforente. Bosetting av overføringsflyktninger er krevende fht behov for tilstedeværende tolk og behov for tett oppfølging i etableringsfasen. Det tar tid før helseundersøkelser og forskjellige dokumenter som kreves for å fungere i samfunnet, er på plass. Mottaket har 150 plasser fom Det har så langt i år vært en nedgang i antall flyktninger som søker asyl i Norge. Læreplanene i grunnskole for voksne skal revideres. Læringssenteret har meldt seg som pilotskole. Samarbeider med NAV i form av trekantsamtale ca 3 mnd før introprogrammet avsluttes. Det er viktig at NAV kobles inn tidligere, for noen deltakere, som av ulike årsaker, trenger dette. Læringssenteret jobber med et forprosjekt for å arbeidsrette introprogrammet for de som trenger denne veien inn i læring av språket, jobb og deltakelse i samfunnet. Kommunen deltar i KS - EffektiviseringsNettvek for Introduksjonsordningen. Det er gjennomført helsekartlegging på noen av de bosatte flyktningene, og alle søknadene har så langt resultert i øremerkede tilskuddsmidler. Samarbeid med Karrieresenteret ang karriereveiledning og utdanningsvalg, som er gjennomført i 2016, bør videreføres. Læringssenteret skaffer fortsatt boliger til de som skal bosettes. Det har vært drøftet om dette ikke bør tillegges tildelingskontoret på lik linje som for andre innbyggere i kommunen, som har behov for bolig. Den generelle arbeidsledigheten i Norge er høy. Våre deltakere, uten formell utdanning blir fort taper i «kampen» om fast arbeid. Mange av de bosatte kan få status som lavinntektfamilier. Læringssenterets introdeltakere er / har i inneværende år vært i språkpraksis både i offentlige - (6) og private virksomheter (5). Utfordringer og muligheter: Ønskelig at karriereveileder fra Karrieresenteret i Gjøvik, har fysisk oppmøte på Læringssenteret (3 ganger per semester). Videreutvikle Læringssenteret som møteplass iht kommunenes integreringsambisjoner. Se på tidligere planer for utbedring av byggningen. Behov for oppgradering av foajeen, som bl a er spiseplass for deltakerne. Behov for å utvikle introprogrammets innhold. Det er ønskelig med ICDP kurs for alle bosatte med barn 0-18 år. Andre obligatoriske tiltak som bør inn er: Personlig økonomi og Fra å leie til å eie (egen bolig). 83

84 Tilstedeværende helsesøster som et lavterskel tilbud for våre deltakere. Forslag på volum på tilbudet ½ - 1 dag annehver uke. Kommunikasjon ut til, og benyttelse av at alle kommunale enheter har som mål å bidra til økt antall språkpraksisplasser for introdeltakerne, er utfordrende. Bruk av privat bil for flyktningkonsulentene er en utfordring. Det er behov for å kunne disponere en kommunal bil, til det meste av den kjøringen flyktningtjenesten gjør i forbindelse med forberedelse av bolig, oppfølging av de bosatte i etableringsfasen og oppfølging i hht helsekartlegging mm. Viderefører arbeidsmetode etter deltakelsen i Kompetanse for mangflod. Ut fra blant annet resultater på Norskprøven, vil Læringssenteret inneværende skoleår, jobbe med muntlige ferdigheter. Bosetting av flyktninger med lite eller ingen skolebakgrunn, er utfordrende. Tilpassing av introprogram til denne gruppen, med blant annet tilegnelse av språk på arbeidsplasser, er avhengig av at arbeidsplassene har dedikerte tilsatte, som får rammer til å delta i samarbeidet med Læringssenteret. Oppfølging av status på deltakere som avslutter introprogram. Læringssenteret rapporterer ved avslutning av programmet til NIR. Status etter tre måneder kan være endret. Kommunen bør tilrettelegging for bolig, både leie og eie, for de som bosettes. Hensiktsmessig å bygge kompetanse ift hvordan dette bør skje, og at det er en enhet som har ansvar for denne delen av integreringen. Det å eie egen bolig, vil kunne bidra til å bli integrert i nærmiljøet. Den elektroniske rapporteringen (lovpålagt) mellom fagsystem og NIR, er svært utfordrende. Dette er meldt og utfordringen ligger i NIR. Kan påvirke både deltakernes registrerte status, rapportering av timer og tilskuddsutbetaling. Det er en utfordring at kandidater for bosetting, oversendt fra IMDi, ikke kommer før langt ut i året, og at det da kommer mange på kort tid. Dette begrenser mulighetene for å følge opp hver enkelt som skal bosettes. Utviklingsmål (4-års perspektiv ): 1. Bidra til å øke andelen av bosatte flyktninger som går over i utdanning og / eller arbeid etter endt introprogram. 2. Gi tilbud om grunnskole for voksne til alle som har rett og/eller trenger opplæring i henhold til Opplæringsloven, herunder også opplæring i grunnleggende ferdigheter. 3. Prøve ut opplæring ute på arbeidsplass, for de bosatte som vurderes å ha en bedre mulighet for læring av språket gjennom å delta i praktisk arbeid. 4. Utvikle innholdet i introprogrammet for å sikre deltakerne økt mulighet til deltakelse og mestring i samfunnet. 5. Tydeliggjøre deltakernes ressurser ift tilpasset introprogram med tanke på å møte kommune

85 Handlingsmål 2017: 1. Videreføre helsekartlegging av bosatte flyktninger, som vurderes å ha behov for ekstraordinær oppfølging 2. Flyktningkonsulentene er primærperson for bosatte barn, og kontaktperson for enheter som gir tjenester til disse barna % av introdeltakerne oppnår nivå A2 (muntlig og skriftlig) ved den avsluttende Norskprøven % av introdeltakerne over i utdanning og eller arbeid etter endt introprogram. Enhetens økonomi: Gjeldende budsjettramme 2016 Forslag til budsjett 2017 Økning fra Forklaring: 1. Konsekvenser av lønnsoppgjøret 2016, prisstigning og økte inntekter. Netto påplusning med kr. 2. Helårsvirkning knyttet til økte lønnskostnader i Merutgift på 1 mill. kr. 3. Økt introstønad. Helårsvirkning. Merutgift på 3 mill. kr. 85

86 Enheter under hovedutvalget for helse, omsorg og velferd Helse, omsorg og velferdssektoren skal medvirke til at Østre Totens innbyggere opplever sikre tjenester, mestrer egne helseutfordringer og bevarer egne ressurser. Tjenestene skal være brukerorienterte, helhetlige og tilstrekkelige innenfor rammen av kommunens muligheter. Kommuneplanens satsing på folkehelse, tidlig innsats, mestring og deltakelse er en hovedstrategi for å bevare det friske og redusere helserisiko, samt utsette behov for kommunens tjenester. Tjenesteområdet legger opp til å dreie tjenestene over i et mer forebyggende perspektiv og etablere og utvikle tilbud som kan bidra til egenmestring og selvstendige og aktive innbyggere. Østre Toten kommune har en effektiv helse og omsorgstjeneste der forventet behov for pleie og omsorgstjenester ligger 21 % over landsgjennomsnittet. Tall fra 2015 viser at netto driftsutgifter til pleie og omsorgsformål per innbygger ligger godt under nivået i kommunegruppen, korrigert for behov. Oversikten viser dessuten at nivået har hatt en kontinuerlig nedgang siden Helse- og omsorgstjenestene har også svært gode resultater på kommunebarometeret Østre Toten Gjøvik Gran Stange Vestre Toten Landet uten Oslo Oppland