Budsjett 2018 Økonomiplan

Transkript

1 Budsjett 2018 Økonomiplan

2 Budsjett prosess

3 Årshjul økonomi

4 Politisk involvering i budsjett og økonomiplan Budsjettforutsetninger 2018 KST 20. juni Bakgrunnsmateriale budsjettsamling 20. september Politisk budsjettsamling september Statsbudsjett oktober Orientering til kommunestyret (statsbudsjettet) 17. oktober Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 7. november Vedtak i formannskapet 28. november Vedtak i kommunestyret 12. desember Spørsmål-svar politikere: frist: 21.november

5 Sentralt budsjett underlag skap/sider/budsjett_regnskap.aspx

6 Status

7 ,7-10,7-14,8-15,8-15,0-15,5-25,1-29,4-41,0-45,1-44,7 Snitt : 29,7 mill. kr Omstilling I løpet av 2017 har drifta omstilt for vel 200 mill. kr siden 2011 Omstillingstakten var størst i perioden med i snitt 40 mill. kr pr år I kommende økonomiplanperiode reduseres omstillingen med vel 60 prosent sammenlignet med de 4 siste årene Tilbake til samme omstillingstakt som i perioden Omstilling Status Mål 2021 Omstillingssum (mill. kr) Snitt i prosent pr. år 1,2 3,0 2,2 1,2 1,8

8 Årsverk Mill. kroner Redusert tjenestenivå 1 073, , , , Årsverk Lønnsutgifter (i 2016 kr)

9 Høyere ressursbruk i forhold til sammenlignbare kommuner men på riktig vei

10 Kommunebarometeret Endring Vekt fra i fjor Totalplassering Grunnskole 20,0 % Pleie og omsorg 20,0 % Barnevern 10,0 % Barnehage 10,0 % Helse 7,5 % Sosialtjeneste 7,5 % Kultur 2,0 % Økonomi 10,0 % Kostnadsnivå 5,0 % Miljø og ressurser 2,5 % Saksbehandling 2,5 % Vann, avløp og renovasjon 2,5 % Plasseringene i denne tabellen er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2017-barometeret. Plasseringene vil derfor AVVIKE fra ble Plasseringene rapportert for i denne ett eller tabellen flere er år oppdatert siden. På med den nøkkeltallene annen side som er tidsserien brukt i 2017-barometeret. så sammenliknbar Plasseringene som det er vil mulig derfor å AVVIKE få den. fra det som ble rapportert for ett eller flere år siden. På den annen side er tidsserien så sammenliknbar som det er mulig å få den.

11 Utfordringer og handlingsregler

12 Hovedtrender

13 Rana kommune utvikling Selv om det er optimisme i Rana er vekstkraften svak målt i befolkning og sysselsetting. Vi sakker akterut i forhold til de største bykommunene. Lavere vekst i befolkningen enn landet forøvrig. Vi blir flere eldre fødselsoverskuddet synker. Flyplass og sykehus er de «nye motorene» som kan bidra til utvikling, økt attraktivitet og vekstkraft. Sikre Campus Helgeland gode utviklingsvilkår. «Hvordan skape attraktivitet og vekstkraft?

14 «Polarsirkelbyen Mo i Rana smeltedigel av muligheter?

15 Utfordring og mulighetsbilde Hvordan skal vi prioritere og samarbeide for å skape videre vekst og sikre at kommunen fremstår som attraktiv for innbyggere, tilflyttere, næringsliv og besøkende? Hvordan skal vi styrke verdier som identitet, tilhørighet, stolthet og felleskap? Hvordan skal vi sikre en bærekraftig utvikling som sikrer fremtidige generasjoner?

16 Utfordringer fremover Forventes nasjonalt skifte i økonomien Strammere budsjettopplegg overfor kommunene Økt krav til tilpassede tjenester og effektiv drift Kraftrelaterte inntekter og eiendomsskatt

17 Utfordringsbildet Rana kommune Andre kommuner leverer velferdstjenester til lavere kostnad. Rana kommune har over tid utsatt strukturelle tiltak. Etterslep på vedlikehold av realkapital på nærmere 2 mrd. kr. Har levd på forskudd med inntektsføring av premieavvik. For lite fokus på helhetlig styring og resultat. Har ikke utnyttet potensialet godt nok ved bruk av IKT teknologi for å oppnå effektivisering. Høy investeringstakt gir økt lånebelastning. Setter kommunens økonomiske bærekraft under press.

18 Langsiktighet Investeringer og gjeldsgrad ut over økonomiplanperioden Håndtere driftskonsekvensene av investeringer Vedlikeholde realkapitalen Tilpasse tjenestene til demografiske endringer Unngå å utsette pensjonsutgiftene Redusere avhengighet av usikre finansinntekter

19 Kommunal økonomisk bærekraft Forskningssamarbeid med NORD Universitet Brukes i budsjett og planleggingsarbeid. Første gang høsten I 2017 jobbes det med en KØB-indeks Universitetet har deltatt som observatør i budsjettprosessene. Det gjennomføres intervju med administrativ og politisk ledelse i Rana. Prosjektet er i en fase der det er naturlig å utvide forskningen til andre kommuner. NORD Universitet vil i løpet av 2017/2018 gjennomføre en spørreundersøkelse for alle kommunene i Norge. Prosjektet har i 2017 vært presentert i seminarene, KOMØK 2017 på Gardemoen og Kommunalbankens seminarer i Steinkjer, Drammen og Jessheim.

20 Handlingsregler Netto driftsresultat Disposisjonsfond Netto lånegjeld Målt i prosent av brutto driftsinntekter Pensjon

21 Demografi

22 Demografi - historikk Netto utenlandsk flytting Netto innenlandsk flytting Fødselsoverskudd Folkemengde

23 Demografi år 6-15 år år år Alder Endring år % 6-15 år % år % år % år % % Sum %

24 ,46 Aldersbæreevnen 90 år og over Aldersbæreevnen 611 2, , ,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 -

25 Statsbudsjett 2018

26 Statsbudsjettet Landet Vekst i frie inntekter til kommunesektoren 3,8 mrd. kr - Merkostnader til demografi -2,2 mrd. kr - Merkostnader til pensjon -0,4 mrd. kr - Satsninger innenfor veksten i frie inntekter -0,8 mrd. kr = Økt handlingsrom uten effektiviseringskrav 0,4 mrd. kr + Effektiviseringskrav på 0,5 prosent 1) 1,2 mrd. kr Økt handlingsrom med effektiviseringskrav på 0,5 prosent 1,6 mrd. kr 1) Beregningsgrunnlaget er den delen av de frie inntektene utenom eiendomsskatt som går til å dekke driftsutgiftene. Driftsutgifter utgjør om lag 70 pst. av samlede utgifter og beregningsgrunnlaget for effektivitetskravet er derfor 70 pst. av de frie inntektene utenom eiendomsskatt. Kilder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet.

27 Statsbudsjettet 2018 Rana kommune Opptrappingsplan rusfeltet: Tidlig innsats i barnehage og skole: Forebyggende tiltak for barn, unge og familier: Pedagogisk norm økt bemanning barnehage: 1,5 mill. kr 1,0 mill. kr 1,0 mill. kr 1,9 mill. kr Økt innslagspunkt ressurskrevende tjenester: -1,85 mill. kr Foreldrebetaling i barnehage øker med 110 kroner ut over ordinær prisstigning, fra til kroner (6,6 prosent) Økt merverdiavgiftssats fra 10 prosent til 12 prosent. Vedrører i hovedsak transport/reise, overnatting og kino

28 Utgiftsutjevning 2018

29 Mill. kroner Utgiftsutjevning 2018 Utgiftsutjevning Antall Rana Antall innbyggere totalt / - utjevning 2018 Endring fra ,1 Utgiftsutjevning Rana 0-15 åringer år år og eldre Psykisk utviklingshemmede ,1-23,9

30 Budsjett og økonomiplan

31 Budsjett og økonomiplan Det viktigste styringsdokumentet kommunen har. For å sikre en god budsjettprosess og et godt resultat: Tilstrekkelig med tid Alternative muligheter fremlagt Endringsforslag er tilstrekkelig utredet Folk må ville hverandre vel Bør være bred politisk enighet om de store valgene

32 Fakta om budsjett og økonomiplan Økonomiske tall i mill. kroner Brutto driftsinntekter Omstillingsbehov Driftsrammer tjenesteproduksjon Antall faste årsverk Netto driftsresultat (NDR) -64,8-63,8 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 3,1 % 3,0 % Disposisjonsfond (akkumulert) Investeringer (akkumulerte tall) Gjeldsgrad 82 % 91,3 % Fondsutvikling

33 Bærekraftindikator Investeringsvolumet gir ubalanse i forhold til regelen om økonomisk bærekraft Mål Avvik mål 2021 Netto driftsresultat 2,0 % 6,2 % 3,0 % 1,0 % Disposisjonsfond 8,0 % 11,7 % 9,5 % 1,5 % Netto lånegjeld 75,0 % 69,1 % 91,3 % -16,3 %

34 Eiendomsskatt

35 Eiendomsskatt Gjeldende Eiendomsskatt bolig ved ulike promiller og bunnfradrag skattevedtak Bunnfradrag Promille Skatteproveny Skatteproveny Skatteproveny Skatteproveny Skatteproveny Skatteproveny Skatteproveny Skatteproveny Skatteproveny Skatteproveny Skatteproveny Skatteproveny i mill. kr i mill. kr i mill. kr i mill. kr i mill. kr i mill. kr i mill. kr i mill. kr i mill. kr i mill. kr i mill. kr i mill. kr 2,0 31,59 30,57 29,55 27,52 25,48 23,45 21,41 19,38 17,34 15,31 13,27 11,23 Skatt pr boenhet ,5 39,49 38,22 36,94 34,40 31,85 29,31 26,77 24,22 21,68 19,13 16,59 14,04 Skatt pr boenhet ,0 47,39 45,86 44,33 41,28 38,22 35,17 32,12 29,06 26,01 22,96 19,90 16,85 Skatt pr boenhet ,5 55,28 53,50 51,72 48,16 44,60 41,03 37,47 33,91 30,35 26,78 23,22 19,66 Skatt pr boenhet ,0 63,18 61,14 59,11 55,04 50,97 46,90 42,82 38,75 34,68 30,61 26,54 22,47 Skatt pr boenhet ,5 71,08 68,79 66,50 61,92 57,34 52,76 48,18 43,60 39,02 34,44 29,86 25,28 Skatt pr boenhet ,0 94,77 91,72 88,66 82,56 76,45 70,34 64,24 58,13 52,02 45,92 39,81 33,70 Skatt pr boenhet ,5 86,87 84,07 81,27 75,68 70,08 64,48 58,88 53,29 47,69 42,09 36,49 30,89 Skatt pr boenhet ,0 94,77 91,72 88,66 82,56 76,45 70,34 64,24 58,13 52,02 45,92 39,81 33,70 Skatt pr boenhet ,5 102,67 99,36 96,05 89,44 82,82 76,20 69,59 62,97 56,36 49,74 43,13 36,51 Skatt pr boenhet ,0 110,57 107,00 103,44 96,32 89,19 82,07 74,94 67,82 60,69 53,57 46,44 39,32 Skatt pr boenhet

36 Statsbudsjettet eiendomsskatt Kapitaliseringsrenten Inntektstap på - 16,7 mill. kr fra 2016 til 2018 Endringer i verdsettingsreglene på verker og bruk Mulig inntektstap på 10 mill. kr etter full innfasing i 2023 Samlet potensielt inntektstap Følgevirkninger: Når endringene er trådd i kraft (2023), vil Rana kommune i verste fall få et årlig potensielt inntektstap på 62 mill. kr. Endring i skatteleggingen Økningen fra ett år til et annet begrenses til 1 promille Økning av grunnrenteskattesatsen

37 Mill. kroner Usikre finansinntekter (2018 kroner) 198,9 13,0 73,2 163,4 9,7 52,0 67,0 Utbytte Konsesjonskraftinntekter Eiendomsskatt 172,9 10,3 157,7 10,0 59, ,7 101,7 95,7 88,

38 Investeringer

39 Investeringer ( ) Snitt : 337 mill. kr Snitt : 185 mill. kr

40 Investeringer Brutto investeringer: mill. kr Låneopptak: 619 mill. kr Herav selvfinansierende lån: 284,5 mill. kr Egenkapital: 511 mill. kr Overført fra drift: 179,9 mill. kr Fondsbruk: 331,4 mill. kr Inntekter: (tilskudd, mva. komp. mv.) 220 mill. kr Økt driftskonsekvens i 2021 jf. handlingsregel: 15,7 mill. kr (renter og avdrag)

41 Brutto investeringer: mill. kr Skolebygg: 345,0 mill. kr Infrastruktur: 366,4 mill. kr Herav flyplass 263 mill. kr Investeringer Omsorgsboliger: 48,0 mill. kr Vann- og avløp: 278,5 mill. kr Øvrige bygg: 126,3 mill. kr Ranahallen, samlokalisering Mjølan, legevakt, kulturhus Øvrige investeringer: 79,7 mill. kr Småinvesteringer, egenkapitalinnskudd KLP, serverrom 2 Tilskudd kirkelig fellesråd: 77,4 mill. kr Kjøle- og seremonirom, krematorium og utvidelse av kirkegårder i Utskarpen, Røssvoll og på Gruben

42 1000 kroner Utvikling investeringsfond Totalt Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond

43 Kroner Lånegjeld Netto lånegjeld pr. innbygger

44 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Gjeldsgrad Gjeldsgrad totalt Selvfinansierende lån 56,7 % 69,1 % 32,4 % 25,5 % 91,3 % 45,3 %

45 1000 kroner Rente- og avdragsbelastning Rente- og avdragsutvikling Forventet rentenivå Renteøkning +0,6 % årlig 119,8 144,8 137, ,0 115,

46 Mill. kroner Fondsutvikling Disposisjonsfond Bundne driftsfond Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond

47 Investeringer % 100% 80% Gjeldsgrad 2021: 91,3 % 30,9 % 654,3 mill. kr 105,9 % 60% 2016: 69,1 % 40% 20% 0% Prognose gjeldsgrad Mål gjeldsgrad Gjeldsgrad

48 Drift

49 Fokus på tjenesteleveranse og kvalitet Samhandling, sammenheng og langsiktighet i tjenestene Gode og effektive tjenester Helthetlig utvikling og leveranse Endringskultur Brukerperspektiv og medvirkning Tidlig innsats Samfunnsutvikling

50 Nye driftsprioriteringer i økonomiplanen Årlige bevilginger Digitalisering 5 mill. kr Styrking vedlikehold 15 mill. kr Vitensenter 3,5 mill. kr Flerbrukshaller 3,9 mill. kr Lærlinger 4 mill. kr Klart språk prosjekt 0,5 mill. kr Arkiv 2 mill. kr Helgeland museum 0,4 mill. kr Fjernvarme Moheia 0,5 mill. kr I tillegg satsninger i Statsbudsjettet

51 Årlige rammetilpasninger tjenester

52 Rammereduksjoner Avdeling Budsjett 2017 Reduksjon 2018 Reduksjon 2019 Reduksjon 2020 Reduksjon 2021 Reduksjon i % Støttetjenester ,0 % Skoleavdelingen ,1 % PPT Barnehageavdelingen ,2 % Helse og sosialavdelingen ,1 % NAV kommune ,2 % Omsorgsavdelingen ,3 % Kulturavdelingen ,9 % Teknisk avdeling ,0 % Kirkelig fellesråd ,8 % Netto ,6 %

53 Fremtidige velferdstjenester utfordres av usikre finansinntekter Budsjett og økonomiplan legger grunnlaget for å levere gode velferdstjenester til innbyggerne Rana kommune har robust økonomi, men utfordres av usikre inntektsrammer Kommunen har kontroll over det den selv kan styre, men liten påvirkningskraft på endringer påført utenfra. Kan få betydelige konsekvenser for kommunens tjenester og handlefrihet på sikt

54 Har Rana kommune finanspolitikere? Det er rådmannens plikt å ha en helhetlig tilnærming Hvilken rolle inntar Ranapolitikerne? Sektororientert? Helhetsorientert?