Norges Bank Investment Management Årsrapport Statens pensjonsfond Utland Norges Banks valutareserver Statens petroleumsforsikringsfond

Transkript

1 06 Norges Bank Investment Management Årsrapport 2006 Statens pensjonsfond Utland Norges Banks valutareserver Statens petroleumsforsikringsfond

2 Styringsmodell og organisering Norges Bank Investment Management årsrapport 2006 Nøkkeltall Forord: De første 10 årene Beretningsdel 1 Hovedtall Markedsutviklingen i Fondsrapportering Statens pensjonsfond Utland Norges Banks valutareserver Statens petroleumsforsikringsfond Eierskap og etikk Utøvelse av eierskap Uttrekk av selskaper Organisering og regnskap Ansatte i NBIM Lønns- og insentivstystem Regnskapsrapportering Uttalelse fra Norges Banks revisjon Beholdningslister Finnes på Norges Banks internettsider ( Temadel Erfaringer med den interne aksjeforvaltningen Satsningsområder for eierskapsutøvelsen: selskapsstyring, barn og miljø Stemmegivning hvorfor og hvordan? Tidligere publiserte artikler Artiklene finnes på Norges Banks internettsider under Kapitalforvaltning

3 Statens pensjonsfond Utland. Nøkkeltall 2006 Markedsverdi i norske kroner per Totalporteføljen 1783,7 mrd. Aksjeporteføljen 725,9 mrd. Renteporteføljen 1057,8 mrd. Overføringer fra Finansdepartementet i ,3 mrd. kroner Avkastning 2006 målt i internasjonal valuta Totalt 7,9 % Aksjeporteføljen 17,0 % Renteporteføljen 1,9 % 1399 Milliarder kroner Brutto meravkastning i forhold til referanseporteføljen 0,15 prosentpoeng Tilførsel Avkastning i valuta Virkning av kronekurs Kapital Samlet kapital under forvaltning. Nøkkeltall 2006 Statens pensjonsfond Utland Norges Banks reserver investeringsporteføljen Statens petroleumsforsikringsfond Markedsverdi (mrd. kroner) 1783,7 224,5 15, * Avkastning 2006 i valutakurven (%) 7,9 7,3 2,2 Meravkastning (prosentpoeng) 0,15 0,13 0, Forsikringsfondet Investeringsporteføljen Pensjonsfondet * Inkluderer verdien av valutareservenes petrobufferportefølje, som var 23,7 milliarder kroner per

4 Norges Bank Investment Management årsrapport 2006 De første 10 årene I mai 1996 foretok Finansdepartementet det første innskuddet på kontoen til det som da het Statens petroleumsfond. Fra nær 2 milliarder kroner den gangen er fondet økt til 1784 milliarder. Fondet skiftet navn til Statens pensjonsfond Utland ved inngangen til 2006, men den overordnede funksjon og investeringsstrategi er videreført. Ti år er kort tid til å vurdere den langsiktige strategien for forvaltningen av pensjonsfondet. I årene 1997 til 2006 var den nominelle gjennomsnittlige avkastningen 6,5 prosent, og realavkastning etter forvaltningskostnader nær 4,6 prosent. Rundt 40 prosent av porteføljen har siden 1998 bestått av internasjonale aksjer, mens 60 prosent har vært plassert i obligasjoner. Aksjer har bidratt klart mest til avkastningen til tross for at kursfallet fra 2000 til inn i 2003 var det kraftigste i de globale aksjemarkedene siden mellomkrigstiden. Norges Bank anbefalte i fjor Finansdepartementet å øke andelen aksjer i den strategiske referanseporteføljen. Samtidig med at pensjonsfondet startet aksjeinvesteringene i 1998, opprettet Norges Bank et eget område, Norges Bank Investment Management (NBIM). Foruten den operative forvaltningen av fondet for Finansdepartementet forvalter NBIM også mesteparten av bankens valutareserver samt Statens petroleumsforsikringsfond for Olje- og energidepartementet. I denne årsrapporten presenterer vi for første gang de samlede resultatene i NBIMs forvaltning. Ved siste årsskifte var samlet kapital under forvaltning 2047 milliarder kroner. Forvaltningen i 2006 var preget av god avkastning på pensjonsfondet og bankens valutareserver. Det skyldes videre oppgang i de internasjonale aksjemarkedene. For det fjerde året på rad steg kursene i det globale aksjemarkedet med et tosifret tall siste året rundt 17 prosent. Obligasjonsmarkedene viste en svak utvikling med nær 2 prosent i markedsavkastning. Finansdepartementet har definert en referanseportefølje for pensjonsfondet som resultatene i Norges Banks forvaltning måles mot. Referanseporteføljen består av svært mange internasjonale aksjer og obligasjoner. Ved valget av denne bestemmer departementet også brorparten av forventet avkastning og risiko i forvaltningen. NBIM har bidratt til å øke pensjonsfondets avkastning med 0,48 prosentpoeng i årlig gjennomsnitt utover avkastningen på referanseporteføljen. Dette tilsvarer 28,9 milliarder kroner samlet. Den aktive forvaltningen har ikke økt fondets absolutte markedsrisiko. Det har vært meravkastning i hvert av de ni årene. Meravkastningen i 2006 ble 0,15 basispunkter. Etter at Finansdepartementet i siste del av 2004 fastsatte nye etiske retningslinjer for forvaltningen av pensjonsfondet, har Norges Bank trappet opp arbeidet med å ivareta eierrettighetene i de bedrifter og markeder der vi er investert. I et eget kapittel og to temaartikler gjøres det nærmere rede for aktivitetene i 2006 og planer og prioriteringer for arbeidet videre. Kapitalforvaltning er blitt en svært viktig del av Norges Banks virksomhet. Hovedstyret oppdaterte siste år strategien for den videre utviklingen av NBIM. Ambisjonen er å være blant verdens beste forvaltningsbedrifter. Målet er å skape betydelige verdier ved aktiv forvaltning av porteføljene. Tilflyt av nye midler og løpende forvaltning skal drives effektivt og betryggende. Utøvelsen av eierskap skal sikre finansielle verdier og bidra til høye etiske normer i selskapene. Det skal fortsatt gjøres store investeringer i utviklingen av organisasjon, kompetanse og effektive informasjonssystemer. Tillit er svært viktig i forvaltningen av så betydelige beløp for fremtidige generasjoner. Norges Bank legger stor vekt på at forvaltningen skjer med høy integritet og betryggende kostnadskontroll. Det var i 2006 som i alle tidligere år ingen vesentlige brudd på retningslinjene satt for de porteføljene vi forvalter. Åpen og fullstendig informasjon er en av forutsetningene for høy tillit. Med denne årsrapporten, som er avgitt av hovedstyret i Norges Bank, ønsker vi å legge frem materiale som gir et godt grunnlag til å vurdere det arbeidet Norges Bank gjør innen internasjonal kapitalforvaltning. Svein Gjedrem sentralbanksjef Knut N. Kjær direktør Norges Bank Investment Management

5

6 Norges Bank Investment Management årsrapport Hovedtall 2006 Statens pensjonsfond Utland Statens pensjonsfond Utland er en videreføring av Statens petroleumsfond som ble opprettet i Formålet med Statens pensjonsfond Utland er å understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Finansdepartementet har delegert den operative forvaltningen av fondet til Norges Bank. Den operative forvaltningen utføres av Norges Bank Investment Management (NBIM), som er et eget virksomhetsområde i Norges Bank. Hovedtall for 2006 I 2006 var avkastningen av Statens pensjonsfond Utland 7,9 prosent målt i internasjonal valuta. Avkastningen av aksjeporteføljen var 17,0 prosent og avkastningen av porteføljen av rentebærende instrumenter 1,9 prosent. Målt i norske kroner var fondets avkastning 5,9 prosent. Forskjellen mellom avkastning målt i internasjonal valuta og avkastning målt i norske kroner er kursutviklingen på norske kroner, som ikke har noen betydning for fondets langsiktige internasjonale kjøpekraft. Norges Bank oppnådde en meravkastning på 0,15 prosentpoeng sett i forhold til den referanseporteføljen som Finansdepartementet har fastsatt. Det var særlig den interne aksje- og renteforvaltningen som bidro til meravkastningen. Den eksterne aksjeforvaltningen bidro til å trekke ned resultatet i Dette var det niende året på rad med meravkastning. Ved utgangen av 2006 var fondets markedsverdi 1784 milliarder kroner. Det var en økning på 384 milliarder fra inngangen til året. Fondet fikk tilført midler for 288 milliarder kroner fra Finansdepartementet, og avkastningen på investeringene bidro med en verdiøkning på 124 milliarder kroner. Verdien av de valutaene fondet er investert i, falt i forhold til norske kroner, noe som førte til en reduksjon av fondets kroneverdi med 28 milliarder kroner. Avkastningen i perioden Avkastningen av Statens pensjonsfond Utland er vist i tabell 1-1. Siden 1997 har den gjennomsnittlige årlige nominelle avkastningen vært 6,49 prosent, målt i internasjonal valuta. Avkastningen har vært positiv i åtte og negativ i to av disse årene. I 1997 var fondet kun investert i rentebærende statspapirer, mens porteføljen siden 1998 har bestått av både aksjer og rentebærende verdipapirer. I årene har den gjennomsnittlige nominelle årlige avkastningen på rente- og aksjeporteføljen vært henholdsvis 5,37 prosent, og 7,02 prosent. Realavkastningen er nominell avkastning fratrukket prisstigning. For hele fondet har den årlige realavkastningen siden 1997 vært 4,67 prosent. Forvaltningskostnadene har i gjennomsnitt vært 0,09 prosent av forvaltningskapitalen. Siden 1997 er dermed årlig netto realavkastning fratrukket forvaltningskostnader 4,58 prosent. Figur 1-1 viser utviklingen i gjennomsnittlig årlig netto realavkastning for den Tabell 1-1: Årlig nominell og reell avkastning målt i fondets valutakurv Prosent Nominell avkastning Aksjeporteføljen 12,85 34,81 5,82 14,58 24,39 22,84 13,00 22,49 17,04 7,02 * - Renteporteføljen 9,07 9,31 0,99 8,41 5,04 9,90 5,26 6,10 3,82 1,93 5,37 * - Totalporteføljen 9,07 9,26 12,44 2,49 2,47 4,74 12,59 8,94 11,09 7,92 6,49 Prisstigning ** 1,75 0,92 1,28 2,02 1,17 1,91 1,57 2,37 2,33 2,14 1,75 Reell avkastning 7,19 8,26 11,02 0,46 3,59 6,53 10,85 6,41 8,57 5,65 4,67 Forvaltningskostnader *** 0,04 0,06 0,09 0,11 0,07 0,09 0,10 0,11 0,11 0,10 0,09 Netto realavkastning 7,15 8,20 10,93 0,35 3,66 6,62 10,75 6,30 8,46 5,55 4,58 * ** Veid gjennomsnitt av konsumprisveksten i de landene som i vedkommende år inngår i fondets referanseportefølje. *** Kostnadene inkluderer honorarer til eksterne forvaltere for oppnådd meravkastning. 10,0 8,0 Netto realavkastning på faktisk portefølje Netto realavkastning på referanseporteføljen Renteforvaltningen Aksjeforvaltningen 6,0 10 4,0 0 2, , Figur 1-1: Gjennomsnittlig årlig netto realavkastning for Statens pensjonsfond Utland fra Prosent Figur 1-2: Årlig avkastning i aksje- og renteporteføljene målt i Pensjonsfondets valutakurv Prosent

7 faktiske porteføljen og for referanseporteføljen. Forskjellen mellom disse to kurvene uttrykker meravkastningen i Norges Banks forvaltning. Prosentvis årlig avkastning siden 1998 for aksje- og renteporteføljene målt i fondets internasjonale valutakurv fremgår av figur 1-2. I seks av disse ni årene har det vært positiv avkastning på aksjeporteføljen, mens det har vært positiv avkastning på renteinvesteringene i alle år med unntak av Fondets akkumulerte avkastning i perioden 1. januar 1998 til utgangen av 2006 var 336 milliarder kroner. Det er vist ved det skraverte feltet i figur milliarder eller 66 prosent av den akkumulerte avkastningen kommer fra aksjeplasseringene som har stått for rundt 40 prosent av porteføljen. Den røde linjen i figuren viser utviklingen i akkumulert avkasting av aksjeinvesteringene. I perioden august 2001 til november 2004 var det negativ akkumulert avkastning fra aksjeforvaltningen. Det er den sterke kursutviklingen i aksjemarkedene de siste fire årene som har bidratt til avkastningen. Markedsverdien på aksjebeholdningen ved utgangen av året var 32 prosent høyere enn den gjennomsnittlige kjøpskursen. Den blå linjen i figuren viser at avkastningen på renteinvesteringene har hatt en langt mer stabil utvikling. Akkumulert avkastning av renteinvesteringene var 114 milliarder kroner ved utgangen av året. Markedsverdien på renteporteføljen ved utgangen av året var 15 prosent høyere enn den gjennomsnittlige kjøpskursen. Meravkastning hvert kvartal fra og med 1998 er vist i figur 1-4. Norges Bank har oppnådd meravkastning i 26 av 36 kvartaler siden fondet første gang plasserte midler i aksjer. Siden 1998 har akkumulert avkastning på referanseporteføljen vært 65,1 prosent, mens den faktiske avkastningen har vært 72,0 prosent (jf. figur 1-4). Akkumulert brutto meravkastning har vært på til sammen 6,9 prosentpoeng, som i beløp tilsvarer 28,9 milliarder kroner. Den gjennomsnittlige årlige meravkastningen siden 1998 har vært 0,48 prosent. Norges Banks valutareserver Valutareservene skal kunne brukes til intervensjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet. Reservene er delt inn i en pengemarkedsportefølje og en investeringsportefølje. I tillegg inngår det en petrobufferportefølje som skal samle opp de løpende kjøpene av valuta til Statens pensjonsfond Utland. I Norges Bank forvaltes investeringsporteføljen og petrobufferporteføljen av NBIM, mens pengemarkedsporteføljen på rundt 6,5 milliarder kroner forvaltes av Norges Bank Pengepolitikk (PPO). Hovedtall for 2006 I 2006 var avkastningen av investeringsporteføljen 7,3 prosent målt i internasjonal valuta. Avkastningen av aksjeporteføljen var 17,0 prosent og avkastningen av renteporteføljen 1,8 prosent. Målt i norske kroner var porteføljens avkastning 5,2 prosent. Forskjellen mellom avkastning målt i internasjonal valuta og avkastning målt i norske kroner er kursutviklingen på norske kroner, som ikke har noen betyning for porteføljens langsiktige internasjonale kjøpekraft. NBIM oppnådde en meravkastning på 0,13 prosentpoeng sett i forhold til den referanseporteføljen som Norges Banks hovedstyre har fastsatt. Det var særlig den interne renteforvaltningen som bidro til meravkastningen. Aksjeforvaltningen bidro til å trekke ned resultatet i Ved utgangen av 2006 var porteføljens markedsverdi 225 milliarder kroner. Det var en økning på 13 milliarder fra inngangen til året. Porteføljen fikk tilført midler for 2 milliarder, og avkastningen av investeringene bidro med en verdiøkning på 15,5 milliarder kroner, mens en sterkere kronekurs reduserte verdien målt i kroner med 4,5 milliarder kroner. Avkastningen i perioden Den prosentvise avkastningen av investeringsporteføljen fra og med 1998 er vist i tabell 1-2. Til og med 2000 var hele porteføljen investert i rentebærende statspapirer. Fra 2001 har porteføljen inneholdt aksjer, og i 2006 ble aksjeandelen økt fra 30 til 40 prosent. Fra 2002 inneholder porteføljen også ikkestatsgaranterte rentebærende verdipapirer. Siden 1998 har porteføljen hatt en gjennomsnittlig årlig nominell avkastning på 5,95 prosent målt i internasjonal valuta. I de seks årene det har vært aksjer i porteføljen, har aksjeporteføljen hatt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 2,98 prosent. Renteporteføljen har i samme periode hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 5,31 prosent. Siden 1998 har årlig brutto realavkastning vært 4,10 prosent. Forvaltnings Totalt Aksjer Obligasjoner Meravkastning Faktisk avkastning Referanseavkastning ,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,2 0,4 Figur 1-3: Akkumulert avkastning av Pensjonsfondet Milliarder kroner Figur 1-4: Pensjonsfondet. Indeks for akkumulert faktisk avkastning og referanseavkastning (venstre akse), og kvartalsvis meravkastning i prosentpoeng (høyre akse)

8 Norges Bank Investment Management årsrapport 2006 Tabell 1-2: Årlig nominell og reell avkastning målt i investeringsporteføljens valutakurv Prosent Gj.snitt Nominell avkastning - Aksjeporteføljen NA NA NA 14,80 26,36 20,48 11,85 20,53 17,02 2,98 * - Renteporteføljen 9,78 1,14 8,49 5,11 10,14 4,51 6,15 4,12 1,83 5,31 * - Totalporteføljen 9,78 1,14 8,49 2,44 2,17 8,28 7,75 9,08 7,30 5,95 Prisstigning ** 0,94 1,35 2,11 1,33 2,03 1,51 2,41 2,37 1,99 1,78 Brutto realavkastning 8,76 2,45 6,24 1,10 0,15 6,67 5,22 6,55 5,21 4,10 Forvaltningskostnader *** 0,06 0,06 0,07 0,07 0,07 0,06 0,06 0,06 0,06 0,06 Netto realavkastning 8,70 2,52 6,18 1,03 0,08 6,60 5,16 6,49 5,15 4,04 * ** Veid gjennomsnitt av konsumprisveksten i de land som i vedkommende år inngår i referanseporteføljen. *** Kostnadene inkluderer honorarer til eksterne forvaltere for oppnådd meravkastning. kostnadene har i gjennomsnitt vært 0,06 prosent av forvaltningskapitalen. Årlig netto realavkastning siden 1998 har vært 4,04 prosent. Fondets akkumulerte avkastning i perioden 1. januar 1998 til utgangen av 2006 var 73 milliarder kroner. Det er vist ved det skraverte feltet i figur milliarder eller 32 prosent av den akkumulerte avkastningen kommer fra aksjeplasseringene. Den røde linjen i figuren viser utviklingen i akkumulert avkasting av aksjeinvesteringene. Fra januar 2001 til april 2005 var det negativ akkumulert avkastning av aksjeinvesteringene. Den blå linjen i figuren viser at avkastningen av renteinvesteringene har hatt en langt mer stabil utvikling. Akkumulert avkastning av renteinvesteringene var 50 milliarder kroner ved utgangen av året. Det tilsvarer 68 prosent av den samlede akkumulerte avkastningen i perioden. Fra 1998 har investeringsporteføljens brutto meravkastning vært positiv i 27 av 36 kvartaler (jf. figur 1-6). Siden 1998 har akkumulert avkastning av referanseporteføljen vært 65,5 prosent, mens den faktiske avkastningen har vært 68,3 prosent. Akkumulert brutto meravkastning målt i valutakurven har vært på til sammen 2,8 prosentpoeng, som tilsvarer 2,1 milliarder kroner. Petrobufferporteføljen Petrobufferporteføljen er en del av Norges Banks valutareserver. Formålet med porteføljen er å sørge for en hensiktsmessig tilførsel av nye midler til Statens pensjonsfond Utland. Porteføljen bygges opp løpende gjennom valutaoverføringer til Norges Bank fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og de valutakjøp Norges Bank selv foretar i markedene for å dekke Pensjonsfondets valutabehov. Det er ikke fastsatt noen særskilt referanseportefølje for petrobufferporteføljen. Med unntak for desember måned overføres det normalt midler til Pensjonsfondet hver måned. Avkastningen på petrobufferporteføljen i 2006 var 1,9 prosent målt i norske kroner. Markedsverdien ved utgangen av året var millioner kroner. Statens petroleumsforsikringsfond Statens petroleumsforsikringsfond skal være en reserve for utbetalinger til dekning av skader og ansvar som rammer staten i egenskap av å være direkte økonomisk deltaker i petroleumsvirksomheten. Etter loven om Statens petroleumsforsikringsfond har Norges Bank ansvar for den operative forvaltningen. Mandatet for forvaltningen er presisert i forskrift og skriftlige retningslinjer fra Olje- og energidepartementet. Det er dessuten inngått en forvaltningsavtale som ytterligere regulerer forholdet mellom departementet som oppdragsgiver og Norges Bank som operativ forvalter. Retningslinjer og forvaltningsavtale er tilgjengelig på Norges Banks nettsted. Hovedtall for 2006 I 2006 var avkastningen av Statens petro Totalt Aksjer Obligasjoner Meravkastning Faktisk avkastning Referanseavkastning ,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 Figur 1-5: Akkumulert avkastning av investeringsporteføljen Milliarder kroner Figur 1-6: Investeringsporteføljen. Indeks for akkumulert faktisk avkastning og referanseavkastning ( = 100, venstre akse), og kvartalsvis brutto meravkastning i prosentpoeng (høyre akse)

9 leumsforsikringsfond 2,2 prosent målt i internasjonal valuta. Målt i norske kroner var porteføljens avkastning 1,3 prosent. Forskjellen mellom avkastning målt i internasjonal valuta og avkastning målt i norske kroner er kursutviklingen på norske kroner, som ikke har noen betydning for porteføljens langsiktige internasjonale kjøpekraft. Norges Bank oppnådde en meravkastning på 0,03 prosentpoeng sett i forhold til referanseporteføljen som Olje- og energidepartementet har fastsatt. Fondet investeres kun i renteinstrumenter, og hele fondet forvaltes internt etter en indekseringsstrategi. Ved utgangen av 2006 var fondets markedsverdi 15,2 milliarder kroner, noe som var en økning på 1 milliard i løpet av året. Det var premieinnbetalinger fra staten på 1,2 milliarder kroner, og skadeutbetalingene var på 462 millioner kroner. Samlet meravkastning 2,8 milliarder kroner i 2006 Forvaltningen i NBIM måles løpende mot referanseporteføljer fastsatt av oppdragsgiverne. Et viktig mål for forvaltningen er over tid å oppnå noe høyere avkastning på de faktiske porteføljene enn på referanseporteføljene. I 2006 var det meravkastning i forvaltningen av både Statens pensjonsfond Utland, investeringsporteføljen og Statens petroleumsforsikringsfond. Meravkastningen var i alt på 2,8 milliarder kroner i den samlede forvaltningen. 1) Tabell 1-3: Avkastning målt i NOK og risiko per Annualisert Avkastning/meravkastning * Pensjonsfondet 5,89 7,94 4,07 5,92 Referanseportefølje 5,74 7,36 3,57 5,44 Meravkastning 0,15 0,58 0,50 0,48 Investeringsporteføljen 5,18 6,62 4,33 5,69 Referanseportefølje 5,05 6,43 4,04 5,49 Meravkastning 0,13 0,19 0,29 0,20 Forsikringsfondet 1,34 2,59 4,34 3,45 Referanseportefølje 1,31 2,47 4,21 3,37 Meravkastning 0,03 0,13 0,13 0,08 Standardavvik ** Pensjonsfondet 8,95 8,37 9,29 8,52 Investeringsporteføljen 8,98 8,07 8,06 7,15 Forsikringsfondet 8,15 7,31 7,23 6,52 Relativ volatilitet *** Pensjonsfondet 0,37 0,34 0,31 0,38 Investeringsporteføljen 0,14 0,15 0,17 0,23 Forsikringsfondet 0,04 0,06 0,07 0,15 Informasjonsrate (IR) **** Pensjonsfondet 0,39 1,60 1,58 1,22 Investeringsporteføljen 0,85 1,15 1,65 0,82 Forsikringsfondet 0,64 1,98 1,79 0,50 * Ved beregning av avkastning på faktisk portefølje og referanseportefølje er det brukt månedlige avkastningstall som er kjedet sammen ved bruk av geometrisk metode. Tallene er i prosent og annualiserte. Meravkastningen er beregnet ved bruk av aritmetisk metode. ** Standardavviket er et mål på svingningene i avkastningen/meravkastningen i en periode. Hvert månedlige avkastnings-/ meravkastningstall sammenlignes med gjennomsnittet for perioden. Jo høyere standardavvik, desto større svingninger i forhold til gjennomsnittet og høyere risiko. *** Begrepet relativ volatilitet er forklart i kapittel **** IR er et mål på risikojustert avkastning og er en indikator på dyktighet i kapitalforvaltning. IR beregnes som forholdstallet mellom meravkastningen og den faktiske relative markedsrisikoen som porteføljen har hatt. IR viser hvor høy meravkastning man har fått igjen for hver risikoenhet. Figur 1-7 viser akkumulert meravkastning siden etableringen av NBIM januar Det samlede bidraget i perioden er 31,1 milliarder kroner. Det fordeler seg med 28,9 milliarder i Statens pensjonsfond Utland, 2,1 milliarder i investeringsporteføljen og 0,1 milliard kroner i Statens petroleumsforsikringsfond. Tabell 1-3 gir en oversikt over avkastning og risiko siden for de porteføljene som NBIM forvalter. 1) Det er ikke kompensert for NBIMs kostnader ved innfasing av nye midler og ved porteføljetilpasninger bestemt av oppdragsgiverne. For 2006 er kostnadene beregnet til 651 millioner kroner. 32,5 27,5 22,5 Statens petroleumsforsikringsfond Investeringsporteføljen Statens pensjonsfond Utland 17,5 12,5 7,5 2,5 2, Figur 1-7: Akkumulert brutto meravkastning fra Milliarder kroner

10 2 Markedsutviklingen i 2006

11 Den makroøkonomiske utviklingen Den økonomiske veksten i verdensøkonomien var fortsatt høy i 2006, selv om det mot slutten av året kom indikasjoner på at de siste tre årenes høykonjunktur var i ferd med å avta. Veksttakten i den amerikanske økonomien falt, mens aktivitetsnivået i Japan og særlig i euroområdet tok seg opp. Veksten jevnet seg dermed ut mellom de store regionene. Den inneværende oppgangskonjunkturen har vært den sterkeste på flere tiår, med økende produksjon og fallende arbeidsledighet i de fleste industriland. Kapasitetsutnyttelsen har økt, noe som tradisjonelt har bidratt til å presse opp priser og lønninger. De fleste industrilandene har ulike varianter av inflasjonsmål for pengepolitikken, og sentralbankene i de største økonomiene hevet signalrentene i USA som har ledet an i oppgangskonjunkturen, avsluttet perioden med rentehevinger i midten av året, mens andre sentrale land fortsatte tilstramningen gjennom året. Det er mye som tyder på at de kortsiktige rentene når toppen på et lavere nivå enn ved tidligere konjunkturoppganger. Ett særtrekk ved denne oppgangsperioden er at prisstigningen har holdt seg relativ lav. Det kan dels ha sammenheng med høy tillit til sentralbankenes politikk og lave inflasjonsforventninger, men den voksende globaliseringen har også hatt betydning. Økt import fra lavkostland har bidratt til å holde innenlandsk prisvekst nede, og lønnsveksten er blitt dempet gjennom risikoen for utflagging av arbeidsplasser til land med lavere kostnadsnivå. Disse faktorene har bidratt til å dempe lønnsveksten. Imidlertid har prisene steget betydelig innen visse sektorer i økonomien. Det gjelder særlig sektorer i tilknytning til råvarer, eiendom og transporttjenester. Etter flere år med sterk økonomisk oppgang kom det i 2006 signaler om avtakende vekst i USA. Den lavere veksten i USA hadde særlig sammenheng med at de siste årenes oppgang i boligmarkedet avtok. Nybygging og omsetning av boliger falt markert, og prisstigningen flatet ut. Nedgangen i boligmarkedet er delvis motvirket av økte investeringer og høyere sysselsetting i bedriftene. Stigende aksjekurser og reduserte energipriser mot slutten av året bidro til å øke husholdningenes formue og disponible realinntekt. Det private forbruket som har vært den viktigste vekstfaktoren i amerikansk økonomi de seneste årene, er stimulert av lavere oljepriser og nedgang i de langsiktige rentene. Lavere rentenivå har gitt husholdningene mulighet til å frigjøre egenkapital gjennom refinansiering av boliglån. Etter å ha satt opp styringsrenten 17 ganger siden juni 2004 har den amerikanske sentralbanken holdt styringsrenten uendret på 5,25 prosent siden juni Sentralbanken har i sine rentebegrunnelser gradvis signalisert at veksten er i ferd med å avta og dermed også inflasjonspresset. Den økonomiske veksten innenfor euroområdet tiltok i 2006, og oppgangen var den sterkeste siden Eksport av varer og tjenester har vært den viktigste drivkraften, men private investeringer og privat konsum har også bidratt. I Tyskland ble momsen hevet fra 16 til 19 prosent 1. januar 2007, noe som kan ha bidratt til veksten i forbruket mot slutten av God lønnsomhet i bedriftene og lave renter har bidratt til vekst i investeringene. Sysselsettingen har økt, og arbeidsledigheten har falt til det laveste nivået siden Lønnsveksten har vært moderat, og med nedgang i energiprisene falt inflasjonen under 2 prosent mot slutten av året. Den europeiske sentralbanken (ECB) hevet styringsrenten fem ganger i løpet av året til et nivå på 3,50 prosent ved utgangen av I Storbritannia holdt veksten i industriproduksjonen seg oppe, mens det var tegn til en noe svakere vekst i detaljhandelen de siste månedene av året. Boligprisene steg fortsatt, mens omsetningen av boliger flatet noe ut. Det har vært en betydelig innvandring til Storbritannia fra de nye EU-landene, noe som har bidratt til å holde lønnsveksten nede. Inflasjonstakten har ligget på i overkant av 2 prosent, og den britiske sentralbanken hevet styringsrenten til 5 prosent i løpet av året. Japan hadde en positiv økonomisk utvikling i Det var god vekst i BNP, og arbeidsledigheten var fallende. Presstendenser begynte å gjøre seg gjeldende i økonomien. Det ble større knapphet på kvalifisert arbeidskraft, og det var spredte tegn til lønns- og prisvekst. Boligprisene begynte å stige igjen etter over ti år med prisfall. Etter en lang periode med et rentenivå nær null, hevet sentralbanken målet for utlånsrenten til 0,25 prosent i juli. Den viktigste drivkraften bak den økonomiske veksten i Japan har tradisjonelt vært eksporten, i første rekke til nærområdene i Asia. For eksempel står USD GBP EURO JPY USA Asia/Oseania Europa 0 des -05 jan -06 feb -06 mar -06 apr -06 mai -06 jun -06 jul -06 aug -06 sep -06 okt -06 nov -06 des des -05 jan -06 feb -06 mar -06 apr -06 mai -06 jun -06 jul -06 aug -06 sep -06 okt -06 nov -06 des -06 Figur 2-1: Utviklingen i de viktigste rentemarkedene i Rentene på tiårs statspapirer. Prosent per år Kilde: Morgan Markets Figur 2-2: Verdiutviklingen på Lehman Global Aggregates statspapirindekser i hovedmarkedene i 2006 ( = 100) Kilde: Lehman Brothers

12 Norges Bank Investment Management årsrapport Kina for 15 prosent av Japans eksport, en dobling i løpet av fem år. Mange av bedriftene i Japan opererer tett på kapasitetsgrensen. Kinas globale økonomiske betydning blir større og større år for år, og veksten i BNP var på over 10 prosent i Fortsatt oppgang i investeringene og økning i nettoeksporten var de viktigste faktorene bak oppgangen. Kinas viktigste vekstdriver de siste årene har likevel vært åpningen mot resten av verden, noe som har lagt grunnlaget for Kinas videre industrialisering. For å dempe faren for overoppheting gjennomførte myndighetene innstrammingstitak på flere områder. Tilgangen på tomter i noen områder er blitt begrenset, kravet til egenkapital i investeringsprosjekter er økt, og styringsrenten og primærreservekravene er hevet. Også i India er veksten høy. Det skyldes i første rekke vekst i tjenestesektoren, som utgjør i overkant av 50 prosent av produksjonen. Jordbruket sysselsetter over halvparten av arbeidsstyrken, og har hatt en langt mer moderat utvikling. Innen tjenesteproduksjonen er det tegn til et strammere arbeidsmarked for kvalifisert arbeidskraft, noe som kan legge en demper på veksten på kort sikt. Tabell 2-1: Avkastningen på FTSEs verdensindeks for aksjer i 2006, målt mot amerikanske dollar, norske kroner og i internasjonal valutakurv. Prosent USD NOK Valutakurv * Olje og gass 21,51 11,74 13,87 - av dette utvinning og raffinering av olje og gass 22,60 12,74 14,90 Råvarer 32,54 21,88 24,21 Generell industri 20,58 10,88 13,00 Forbruksvarer 23,09 13,18 15,35 Helsetjenester 10,75 1,83 3,78 - av dette farmasi og bioteknologi 12,96 3,87 5,85 Forbrukstjenester 16,64 7,25 9,31 - av dette detaljhandel 7,11 1,51 0,37 - av dette medier 25,40 15,31 17,52 Telekommunikasjon 35,09 24,22 26,60 - av dette fast linje -telekommunikasjon 36,34 25,37 27,77 Energi og vannforsyning 37,85 26,76 29,18 Finansielle tjenester 25,46 15,37 17,57 - av dette banker 25,39 15,30 17,51 - av dette forsikring 18,48 8,95 11,04 - av dette øvrige finansielle tjenester 23,07 13,17 15,33 Informasjonsteknologi 11,89 2,88 4,85 - av dette programvare og tjenester 14,13 4,95 6,96 - av dette maskinvare og IT-utstyr 10,70 1,79 3,74 Totalt ** 22,06 12,24 14,39 * Valutakurven har samme sammensetning som referansporteføljen til Statens pensjonsfond Utland. ** Sammensetningen av Pensjonsfondets referanseportefølje er forskjellig fra FTSEs verdensindeks, og avkastningen vil dermed være forskjellig. 2.2 Utviklingen i rentemarkedene I 2006 steg rentene på statsobligasjoner med ti års løpetid med mellom 0,6 og 0,7 prosentpoeng i euroområdet og Storbritannia, med 0,3 prosentpoeng i USA og med 0,2 prosentpoeng i Japan. Figur 2-1 viser at nivået på tiårsrentene var stigende i første halvår og fallende i andre halvår av Rentenedgangen i andre halvår hadde sammenheng med reduserte inflasjonsforventninger og at sentralbanken i USA avsluttet perioden med rentehevinger. Lavere tiårsrenter i USA førte til at avkastningskurven ble brattere, ved at renteforskjellen mellom kortsiktige og langsiktige renter ble større. Figur 2-2 viser utviklingen i verdien på Lehman Global Aggregates statsobligasjonsindekser i I USA var avkastningen i 2006 på 3,1 prosent, i Europa på 0,3 prosent og i Asia på 2,1 prosent des -02 mar -03 jun -03 sep -03 des -03 mar -04 jun -04 sep -04 des -04 mar -05 jun -05 sep -05 des -05 mar -06 jun -06 sep -06 Figur 2-3: Differansen mellom renten på kreditt * - og statspapirer (kredittspreaden) i USA de siste fire årene. Basispunkter * Selskapspapirer med kredittvurdering AAA fra Standard&Poor s. Kilde: Lehman Brothers Figur 2-4: Avkastning i rentemarkedene målt i internasjonal valutakurv. * Prosent per år * Valutakurven har samme sammensetning som referanseporteføljen til Statens pensjonsfond Utland.

13 des -05 jan -06 Fremvoksende markeder feb -06 mar -06 apr -06 mai -06 jun -06 Figur 2-5: Verdiutviklingen på FTSEs aksjeindekser i hovedmarkedene i 2006 ( = 100) Kilde: FTSE jul -06 aug -06 Renteforskjellen mellom kreditt- og statsobligasjoner har ikke endret seg vesentlig i 2006 totalt. Forskjellen økte i forbindelse med kursnedgangen i aksjemarkedene i mai og juni. I andre halvår var det en gradvis reduksjon av renteforskjellen til et nivå noe under nivået ved inngangen til året. De siste tre årene har renteforskjellen variert mellom 80 og 100 basispunkter, som i historisk sammenheng er meget lavt (jf. figur 2-3). Figur 2-4 viser avkastningen i rentemarkedene hvert år siden I denne perioden var avkastningen i gjennomsnitt 8,5 prosent per år. Avkastningen i 2006 var 1,7 prosent, og bare i 1994 og i 1999 var avkastningen lavere. Tidlig i 1980-årene var det uvanlig høye inflasjonsrater og rentenivåer. De seneste årene har vært preget av lav inflasjon og lave renter, noe som forklarer at den nominelle avkastningen på rentepapirer har vært lavere de siste årene enn hva som var tilfelle tidlig i perioden. Europa sep -06 Japan okt -06 USA nov -06 des des -98 jun -99 Totalt uten TMT TMT Totalt des -99 jun -00 des -00 jun -01 des -01 jun -02 des -02 jun -03 des -03 jun -04 des -04 jun -05 des -05 jun -06 des -06 Figur 2-6: FTSE global aksjeindeks Totalt og sektorene teknologi, medier og telekommunikasjon (TMT) ( = 100) Kilde: FTSE 2.3 Utviklingen i aksjemarkedene Kursoppgangen i de globale aksjemarkedene som startet våren 2003, fortsatte gjennom Avkastningen på en aksjeportefølje med samme sammensetning som referanseindeksen til Statens pensjonsfond Utland ble 17,1 prosent i 2006 mot 20,3 prosent i Oppgangen var særlig sterk i Europa og i USA, der kursene steg med henholdsvis 20,5 og 15,7 prosent. I Japan var kursoppgangen 6,6 prosent. En indeks bestående av 24 fremvoksende aksjemarkeder hadde en oppgang på 29,9 prosent i For de fleste markedene var kursutviklingen særlig sterk i andre halvår etter kursfallet i mai/juni (jf. figur 2-5). Tabell 2-1 viser at det i 2006 var positiv utvikling i alle hovedsektorer. Energi- og vannforsyning, telekommunikasjon og råvarer hadde den sterkeste utviklingen, mens det var en svakere utvikling for helsetjenester og informasjonsteknologi. Figur 2-6 illustrerer den betydningen sektorene teknologi, medier og telekommunikasjon (TMT-sektorene) har hatt for aksjeindeksene de siste syv årene. Disse sektorene hadde sterk kursstigning fra 1999 og frem til forsommeren Deretter falt aksjekursene i TMTsektorene sterkere. De siste tre årene har aksjekursene i TMT-sektorene har hatt en utvikling som er noe svakere enn de øvrige sektorene i FTSEs verdensindeks. Figur 2-7 viser avkastningen i aksjemarkedet hvert år siden I denne perioden har avkastningen i gjennomsnitt vært 14,6 prosent per år. Avkastningen i 2006 var 17,1 prosent og dermed høyere enn gjennomsnittet Figur 2-7: Avkastning i aksjemarkedene Målt i prosent mot internasjonal valutakurv * * Valutakurven har samme sammensetning som referanseporteføljen til Statens pensjonsfond Utland.

14 3 Fondsrapportering 1 3

15 Statens pensjonsfond Utland Mandat Statens pensjonsfond Utland er en videreføring av Statens petroleumsfond som ble opprettet av Stortinget i Det første innskuddet på 2 milliarder kroner ble gjort i Navnet ble endret fra 1. januar Samtidig forandret Finansdepartementet retningslinjene for forvaltningen av fondet. De viktigste endringene var økt maksimal eierandel i aksjeselskaper til 5 prosent (tidligere 3 prosent), opphevelse av minimum kredittvurdering for selskapsobligasjoner (tidligere krav om minimum BBB investment grade ) og at råvarebaserte kontrakter og fondsandeler ble tillatt for investeringer. I revidert nasjonalbudsjett 2006 offentliggjorde departementet beslutningen om å endre regionvektene for fondets plasseringer. Referanseporteføljen for aksjer fikk etter dette en sammensetning med 15 prosent i Asia/ Oseania, 50 prosent i Europa og 35 prosent i Amerika/Afrika. Referanseporteføljen for obligasjoner fikk en sammensetning med 5 prosent i Asia/ Oseania, 60 prosent i Europa og 35 Fondets investeringer (land og valutaer som inngår i referanseporteføljen per , er kursivert): Aksjer notert på en regulert markedsplass i følgende land: Europa: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kypros, Luxemburg, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Amerika: Brasil, Canada, Chile, Mexico og USA. Asia og Oseania: Australia, Filippinene, Hong Kong, India, Indonesia, Israel, Japan, Kina, Malaysia, New Zealand, Singapore, Sør-Korea, Taiwan og Thailand. Afrika: Sør-Afrika. Renteinvesteringer utstedt i en valuta til følgende land: Europa: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kypros, Luxemburg, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Amerika: Canada, Mexico og USA. Asia og Oseania: Australia, Hong Kong, Japan, New Zealand, Singapore og Sør-Korea. Afrika: Sør-Afrika. Sammensetningen av referanseporteføljen Fondets referanseportefølje gjenspeiler Finansdepartementets nøytrale investeringsstrategi. De to aktivaklassene aksjer og renter representeres i referanseporteføljen ved indekser i de ulike landene og valutaene. Indeksene er i sin tur satt sammen av enkeltaksjer og enkeltobligasjoner på en måte som gjør at indeksene skal reflektere verdiutviklingen i hhv. aksjemarkedet og rentemarkedet. Referanseporteføljen er et viktig utgangspunkt for å styre risikoen i den operative forvaltningen og for å vurdere resultatene av Norges Banks forvaltning. Den strategiske referanseporteføljen for Statens pensjonsfond Utland er satt sammen av FTSEs aksjeindekser for store og mellomstore selskaper i 27 land og av Lehman Global Aggregates renteindekser i valutaene til 21 land (se egen ramme med faktisk referanseportefølje). Aksjer utgjør 40 prosent av den strategiske referanseporteføljen for fondet, mens rentebærende instrumenter utgjør 60 prosent. Innenfor aksjedelen av referansen utgjør aksjer notert på børser i Asia/Oseania 15 prosent, Europa 50 prosent og Amerika/Afrika 35 prosent. Innenfor rentedelen er andelene 5 prosent i Asia/Oseania, 60 prosent i Europa og 35 prosent i Amerika. Aktivaklasse- og regionvektene endres fortløpende som følge av endringer i markedsprisene på papirene som inngår i referanseporteføljen. Til og med 2001 ble vektene i referanseporteføljen alltid brakt tilbake til det strategiske utgangspunktet i forbindelse med kvartalsvise tilførsler av nye midler til fondet. Fra januar 2002 endret Finansdepartementet retningslinjene slik at tilførsler av nye midler skjer månedlig. De månedlige tilførslene skal brukes til å bringe aktivaklasse- og regionvektene så langt tilbake mot de opprinnelige vektene som mulig, men ikke slik at det blir nødvendig å selge noe fra den eksisterende porteføljen. Dermed kan det også etter tilførsel av nye midler bli noe forskjell mellom den strategiske referanseporteføljen beskrevet ovenfor, og den faktiske referanseporteføljen. Den siste er det løpende grunnlaget for risikostyringen og resultatmålingen i fondet. Dersom den faktiske referanseporteføljen over tid ligger for langt fra den strategiske referanseporteføljen, utløses full rebalansering. Det ble ikke gjennomført slik rebalansering i 2006.

16 Norges Bank Investment Management årsrapport Dokumentasjon på Internett Norges Banks nettsted (www. norges-bank.no) inneholder loven om Statens pensjonsfond, Finansdepartementets forskrift og utfyllende bestemmelser og retningslinjer departementet har gitt. Nettstedet inneholder dessuten alle rapporter som er publisert om forvaltningen av fondet, og dessuten bakgrunnstoff om fondets strategi og om organiseringen av kapitalforvaltningen i Norges Bank. prosent i Amerika. Innfasingen av nye regionvekter skjedde over tid og ble avsluttet i tredje kvartal Finansdepartementet fastsatte i november 2004 etiske retningslinjer for fondets investeringer. Det etiske grunnlaget skal fremmes gjennom tre virkemidler: eierskapsutøvelse for å fremme langsiktig finansiell avkastning, negativ filtrering og uttrekk av selskaper for å unngå å medvirke til uakseptable brudd på grunnleggende etiske normer. Norges Bank har ansvaret for eierskapsutøvelsen, i samsvar med departementets retningslinjer. Hovedstyret i Norges Bank har vedtatt prinsipper for denne eierskapsutøvelsen. Kapittel 4.1 i rapporten inneholder en omtale av eierskapsutøvelsen. Regjeringen har oppnevnt et etikkråd som skal gi tilrådning til Finansdepartementet om negativ filtrering og uttrekk av selskaper. Departementet fatter endelig vedtak om uttrekk av selskaper og gir instruks til Norges Bank. Kapittel 4.2 gir en samlet oversikt over selskaper som er utelukket fra investeringsuniverset ved utgangen av Finansdepartementet har delegert den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond Utland til Norges Bank. Mandatet for forvaltningen er presisert i forskrift og skriftlige retningslinjer fra departementet. Det er dessuten inngått Tabell 3-1: Referanseportefølje per 31. desember I prosent Land for aksjereferansen Valuta for rentereferansen Strategisk referanseportefølje en forvaltningsavtale som ytterligere regulerer forholdet mellom Finansdepartementet som oppdragsgiver og Norges Bank som operativ forvalter. Retningslinjer og forvaltningsavtale finnes på Norges Banks nettsted ( Norges Bank skal etter forskriften søke å oppnå høyest mulig avkastning gitt de begrensninger som følger av forskriften. Bankens strategi for å oppnå Aksjer Faktisk referanseportefølje Strategisk referanseportefølje Renteinstrumenter Faktisk referanseportefølje Vekt aktivaklasser 40,0 40,6 60,0 59,4 Belgia 0,8 Finland 0,9 Frankrike 8,2 Hellas 0,5 Irland 0,6 Italia 3,3 Nederland 2,7 Portugal 0,3 Spania 3,4 Tyskland 5,6 Østerrike 0,4 Euro-området 26,5 48,1 Storbritannia 16,8 9,8 Danmark 0,6 0,9 Sveits 4,9 0,5 Sverige 2,0 1,1 Sum Europa 50,0 50,8 60,0 60,5 USA 30,4 32,6 Brasil 0,7 Canada 1,9 2,0 Mexico 0,5 Sør-Afrika 0,6 Sum Amerika / Afrika 35,0 34,1 35,0 34,6 Australia 2,3 0,2 Hong Kong 1,3 Japan 8,7 4,4 New Zealand 0,1 0,1 Singapore 0,4 0,2 Sør-Korea 1,4 Taiwan 1,1 Sum Asia / Oseania 15,0 15,1 5,0 4,9 meravkastning er presentert i tidligere årsberetninger. Se særlig beretningene for 1999 og Finansdepartementet holdes orientert om forvaltningen gjennom kvartals- og årsrapporter, som også offentliggjøres. Finansdepartementet har spesifisert land og valutaer som inngår i fondets referanseportefølje. Referanseporteføljen består av konkrete aksjer og rentebærende verdipapirer og gjenspeiler oppdragsgi-

17 16 Tabell 3-2: Fondets markedsverdi i Millioner kroner Aksjeporteføljen Renteporteføljen Totalporteføljen verens investeringsstrategi for Pensjonsfondet. Den er et viktig utgangspunkt for å styre risikoen i den operative forvaltningen og for å vurdere resultatene av Norges Banks forvaltning. Sammensetningen av referanseporteføljen og hvordan denne endres, er beskrevet i separat ramme. Vektene i den faktiske referanseporteføljen per 31. desember 2006 er vist i tabell 3-1. Vektene i rentereferansen gjelder den valuta verdipapirene lyder på. Det er derfor ikke oppgitt andeler for hvert land innenfor euroområdet. Tabell 3-3: Overføringer til Statens Pensjonsfond Utland i Milliarder kroner Til aksjeporteføljen Til renteporteføljen Totalt til fondet Januar 31,1 31,1 Februar 31,1 31,1 Mars 20,2 20,2 April 21,4 21,4 Mai 24,2 24,2 Juni 8,7 15,3 23,9 Juli 12,7 11,4 24,1 August 24,0 24,0 September 4,0 27,3 31,4 Oktober 30,3 30,3 November 2,9 23,7 26,6 Desember Sum for ,5 235,8 288, Hovedtall for avkastningen i 2006 Markedsverdien av Statens pensjonsfond Utland var 1 783,7 milliarder kroner ved utgangen av Det var en økning på 384,6 milliarder kroner fra inngangen av året. Fondet fikk tilført midler for 288,3 milliarder kroner fra Finansdepartementet, og avkastningen på investeringene økte verdien med 124,1 milliarder kroner. Verdien av de valutaene fondet er investert i, falt i forhold til norske kroner, noe som bidro til en reduksjon av fondet med 27,8 milliarder kroner. Endringer i kronekursen har imidlertid ikke betydning for fondets internasjonale kjøpekraft. Tabell 3-2 viser størrelsen på aksje- og renteporteføljene ved utgangen av hvert kvartal i Finansdepartementet tilførte i løpet av året 288,3 milliarder kroner til fondets kronekonto, og motverdien av det ble samtidig tilført fondets portefølje av internasjonale verdipapirer. Fordelingen av tilførselen mellom de to delporteføljene tar sikte på å opprettholde aksje- og renteandeler på 40 og 60 prosent i fondet (jf. omtale av rebalanseringsregimet i kapittel 3.1.1). Det fører til at fondet normalt kjøper mer av aktivaklassen som har hatt den svakeste verdiutviklingen. Tabell 3-3 viser at over 80 prosent av tilførselen i 2006 ble investert i rentemarkedene, men at det også ble investert betydelige beløp i aksjemarkedene. I 2006 var fondets avkastning 7,9 Tabell 3-4: Avkastningen av fondet for hvert kvartal og for året I prosent Avkastning målt i referanseporteføljens valutakurv Avkastning målt i norske kroner Faktisk portefølje Referanseportefølje Faktisk portefølje Referanseportefølje Meravkastning 1. kvartal 2,24 2,04 0,25 0,06 0,20 2. kvartal 1,55 1,45 3,30 3,20 0,10 3. kvartal 3,94 4,09 8,30 8,46-0,16 Oktober 1,49 1,47 2,56 2,54 0,02 November 0,93 0,79 2,89 3,02 0,14 Desember 0,70 0,66 1,27 1,23 0,03 4. kvartal 3,15 2,95 0,86 0,66 0,20 Året ,92 7,76 5,89 5,74 0,15

18 Norges Bank Investment Management årsrapport Tilførsler til Pensjonsfondet Finansdepartementet tilførte midler til Statens pensjonsfond Utland første gang i mai 1996 etter at statsregnskapet for 1995 viste et overskudd på 2 milliarder kroner. Deretter har det vært overskudd på statsregnskapet hvert år. Finansdepartementet har tilført midler til fondet i samsvar med anslag for hvor stort årets overskudd ville bli. Når det endelige statsregnskapet er klart noen måneder inn i det påfølgende året, blir neste års tilførsler til fondet justert gjennom å korrigere for avviket mellom det som ble tilført i løpet av året, og endelige avsetninger til fondet. Avsetningen i statsregnskapet har variert fra om lag 26 milliarder kroner i 1999 til mer enn 257 milliarder i I 2006 var faktisk tilførsel 288 milliarder kroner, noe som er den høyeste årlige tilførselen til fondet. Samlet for årene er fondet tilført 1443 milliarder kroner. Høyre kolonne i tabellen viser andelen av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten som er blitt værende igjen i fondet. I årene 2000 og 2001 ble nesten hele kontantstrømmen værende igjen i fondet, mens i årene var denne andelen på omlag 2/3 av kontantstrømmene. I 2005 og 2006 økte andelen til 80 prosent. Regnskapsår Faktisk tilførsel i løpet av året * Endelig avsetning i statsregnskapet Andel av statens oljeinntekter som blir værende igjen i fondet. Prosent ** Sum * Fratrukket forvaltningsgodtgjøring til Norges Bank ** Foreløpig anslag basert på ny saldering av statsbudsjettet 2006 prosent målt i den valutakurven som tilsvarer sammensetningen av referanseporteføljen. I absolutt beløp var avkastningen målt i valutakurven 124,1 milliarder kroner. Med unntak av andre kvartal da det var en kraftig kursnedgang i de internasjonale aksjemarkedene, var avkastningen positiv i alle kvartalene i 2006 (jf. tabell 3-4). Særlig i andre halvår var det høy avkastning av fondet. Siste kolonne i tabell 3-4 viser differansen mellom faktisk avkastning og avkastningen på referanseporteføljen. Det var mindreavkastning i andre og tredje kvartal, mens det var meravkastning i første og fjerde kvartal. For året sett under ett var meravkastningen på 0,15 prosentpoeng. Dette tilsvarer om lag 2,5 milliarder kroner. Det er vanlig å vurdere meravkastning i kapitalforvaltning over en lengre tidshorisont enn ett år. Linjen i figur 3-1 viser utviklingen i tre års rullerende meravkastning de siste tre årene. Ved utgangen av 2006 var annualisert meravkastning basert på tall fra de siste tre årene 0,58 prosentpoeng. Det var særlig den interne aksjeforvaltningen som bidro til meravkastningen i Den eksterne aksjeforvaltningen hadde i motsetning til 2005 et svakt år, noe som medførte at avkastningen på aksjeinvesteringene samlet ble noe lavere enn avkastningen på referanseporteføljen. Både den eksterne, og særlig den interne renteforvaltningen, bidro positivt til meravkastningen i 2006 (jf. tabell 3-5). Samlet sett var meravkastningen i den interne forvaltningen høyere i 2006 enn i ,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,1 0,2 Månedlig meravkastning Tre års rullerende meravkastning jan -04 mar -04 mai -04 jul -04 sep -04 nov -04 jan -05 mar -05 mai -05 jul -05 sep -05 nov -05 jan -06 mar -06 mai -06 jul -06 sep -06 nov -06 Figur 3-1: Månedlig (høyre akse) og annualisert akkumulert meravkastning (venstre akse) de siste 36 måneder. Prosent 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,1 0, Eksterne mandater Interne mandater Fordeling i 2005 Figur 3-2: Enkeltmandaters bidrag til meravkastningen i Millioner kroner

19 18 Tabell 3-5: Bidragene til brutto meravkastning i Prosentpoeng Ekstern forvaltning Figur 3-2 viser hvert enkelt internt forvaltede og eksternt forvaltede mandats bidrag målt i kroner til meravkastningen i De orange stolpene viser eksternt forvaltede mandater, mens de blå stolpene viser internt forvaltede. Det var en stor overvekt av eksternt forvaltede mandater som bidro negativt til meravkastningen i Linjen i figuren viser fordelingen Intern forvaltning Totalt Meravkastning innen hver aktivaklasse Aksjeforvaltningen 0,32 0,31 0,01 0,05 Renteforvaltningen 0,03 0,13 0,16 0,24 Samlet 0,29 0,44 0,15 Tabell 3-6: Bidragene til brutto meravkastning etter fratrekk av driftskostnader i Prosentpoeng Ekstern forvaltning Intern forvaltning Totalt Meravkastning innen hver aktivaklasse Aksjeforvaltningen 0,37 0,29 0,08 0,20 Renteforvaltningen 0,02 0,11 0,13 0,22 Samlet 0,35 0,40 0,05 Tabell 3-7: Annualisert bidrag til brutto meravkastning Prosentpoeng Ekstern forvaltning Intern forvaltning Totalt Meravkastning innen hver aktivaklasse Aksjeforvaltningen 0,18 0,20 0,38 0,95 Renteforvaltningen 0,04 0,16 0,20 0,32 Samlet 0,22 0,36 0,58 Tabell 3-8: Bidragene til brutto meravkastning etter fratrekk av driftskostnader Prosentpoeng Ekstern forvaltning Intern forvaltning Totalt Meravkastning innen hver aktivaklasse Aksjeforvaltningen 0,13 0,18 0,31 0,78 Renteforvaltningen 0,03 0,14 0,17 0,28 Samlet 0,16 0,32 0,48 Tabell 3-9: Informasjonsraten Ekstern forvaltning Intern forvaltning Totalt Aksjeforvaltningen 0,48 1,44 1,08 Renteforvaltningen 1,69 2,58 2,77 Samlet 0,61 2,55 1,60 av enkeltmandaters bidrag til meravkastningen i Fordelingen i 2005 var klart mer gunstig, med flere mandater med høy meravkastning og færre med store negative bidrag. Tabell 3-6 viser meravkastningsbidragene etter fratrekk av driftskostnader for Samlede driftskostnader for forvaltningen av fondet var 1526 millioner kroner eller 9,8 basispunkter av gjennomsnittlig forvaltet beløp i 2006 (se nærmere omtale i kapittel 3.1.7). Meravkastningen etter fratrekk for påløpte driftskostnader er på om lag 1,0 milliard kroner. I løpet av de siste tre årene har den annualiserte meravkastningen vært 0,58 prosent (jf. tabell 3-7). Aksjeforvaltningen samlet har bidratt med om lag 66 prosent av meravkastningen. Den interne aksje- og renteforvaltningen har bidratt klart mer enn den eksterne forvaltningen. Transaksjonskostnader Norges Bank estimerer transaksjonskostnader ved innfasing av nye midler til fondet og ved endringer i referanseporteføljen besluttet av Finansdepartementet. Nye midler blir overført til fondet i form av kontanter. Når midlene blir investert i verdipapirer (aksjer og obligasjoner), vil man pådra seg både direkte og indirekte kostnader. I tråd med vanlig markedspraksis er det fra og med 2005 valgt en modell der direkte og indirekte transaksjonskostnader beregnes hver for seg (jf. egen temaartikkel i årsberetningen for 2004). Indirekte transaksjonskostnader består av tre hovedkomponenter: likviditetskostnader, markedspåvirkninger og alternativkostnader. Norges Banks modell beregner transaksjonskostnadene i renteporteføljen ved hele forskjellen mellom kjøps- og salgskurser. Indirekte transaksjonskostnader i aksjeporteføljen estimeres ved StockFactsPro. Markedspåvirkning i rentemarkedet er en funksjon av sektor, markedsforhold, transaksjonsstørrelse, størrelse på utstedt lån og likviditeten til utstederen. I de fleste tilfeller kan bidragene fra disse variablene neglisjeres.

20 Norges Bank Investment Management årsrapport Tabell 3-10: Estimert netto verdiskaping ved aktiv forvaltning. Prosentpoeng Brutto meravkastning 0,15 + Transaksjonskostnader ved indeksering 0,04 + Andre transaksjonskostnader 0,04 - Ekstra kostnader ved aktiv forvaltning 0,07 - Utlånsinntekter ved indeksforvaltning 0,04 = Verdiskaping ved aktiv forvaltning 0,12 Tabell 3-8 viser meravkastningsbidragene etter fratrekk av påløpte driftskostnader for treårsperioden Samlede driftskostnader for forvaltningen av fondet i denne perioden var 3748 millioner kroner eller 10,3 basispunkter av gjennomsnittlig forvaltet beløp i perioden. Informasjonsraten beregnes som forholdet mellom meravkastning og markedsrisiko. Den viser hvor høy meravkastning som er oppnådd, sett i forhold til risikoen som er brukt. Tabell 3-9 viser informasjonsraten, eller risikojustert meravkastning, for de ulike resultatområdene i perioden Brutto meravkastning er sammenlignbar med meravkastningen andre forvaltere rapporterer. Den gir imidlertid ikke uttrykk for Norges Banks netto bidrag til forvaltningsresultatet. Fondet kunne ha vært forvaltet passivt, med en portefølje som hele tiden var svært lik referanseporteføljen. Norges Bank har i stedet valgt å drive aktiv forvaltning. Det gir høyere kostnader, men også høyere forventet avkastning. Verdiskapingen ved aktiv forvaltning er et estimat for hvilket netto bidrag dette valget har gitt til fondets avkastning i Estimert netto verdiskaping ved aktiv forvaltning er vist i tabell Utgangspunktet er fondets brutto meravkastning. Ved passiv indeksering påløper transaksjonskostnader når innholdet av verdipapirer i referanseporteføljen endres. Normale transaksjonskostnader for å vedlikeholde indekseringen hvert år er estimert til om lag 0,04 prosent av totalporteføljen. Ved beregning av brutto meravkastning er det dessuten ikke tatt hensyn til kostnader knyttet til innfasing av nye midler i markedene, tilpasning av den faktiske porteføljen når Finansdepartementet ekskluderer selskaper fra investeringsuniverset, og ved andre endringer i referanseporteføljen. Metodegrunnlaget for beregning av slike kostnader er beskrevet i en egen temaartikkel i årsberetningen for 2004 og i en egen ramme i dette kapittelet. For 2006 har Norges Bank estimert kostnadene ved innfasing av nye midler til om lag 497 millioner kroner. Det var 0,17 prosent av overføringsbeløpet på 288 milliarder kroner og 0,03 prosent av fondets gjennomsnittlige markedsverdi. Kostnadene til nedsalg i forbindelse med utelukkelse av selskaper har Norges Bank estimert til om lag 10 millioner kroner i Det tilsvarer 0,001 prosent av fondets markedsverdi. Nedsalget er i disse beregningene forutsatt å skje over en periode på 60 dager, som samsvarer med de prosedyrene Finansdepartementet har fastsatt for utelukkelse av selskaper. Finansdepartementet besluttet i 2006 å endre regionvektene i referanseporteføljen for både aksje- og renteforvaltningen. Norges Bank har estimert kostnadene ved å tilpasse porteføljene til 121 millioner kroner. Det fordeler seg med 69 millioner kroner for aksjeforvaltningen og 52 millioner kroner for renteforvaltningen. Ved passiv indeksering av porteføljen ville fondet hatt et minimum av driftskostnader i forvaltningen. For fondet er normale forvaltningskostnader ved indeksering anslått til 0,03 prosent av to- Utlån av verdipapirer Norges Bank har inngått avtaler om utlån av verdipapirer. Det er et ledd i vanlig porteføljeforvaltning. Formålet med slike avtaler er å oppnå ekstra avkastning på verdipapirer som ligger deponert i Norges Banks depotinstitusjoner. Verdipapirer lånes ut mot en avgift til internasjonale banker og finansforetak. Som sikkerhet for slike utlån mottar Norges Bank kontanter eller rentebærende verdipapirer med høy kredittverdighet. Sikkerhet i form av kontanter reinvesteres med lav kredittrisiko etter nærmere avtalte retningslinjer. Norges Bank har inngått en utlånsavtale for aksjer og rentepapirer med J.P. Morgan Chase Bank og to utlånsavtaler for rentepapirer med State Street Bank & Trust og Dresdner Bank AG. Alle disse avtalene har bestemmelser som sikrer Norges Banks interesser dersom låntakeren av verdipapirene ikke kan levere dem tilbake, og dersom den sikkerheten som er stilt for utlånet, ikke er tilstrekkelig til å dekke tapene. Tabell 3-11: Norges Banks bidrag til fondets avkastning Prosentpoeng Total Meravkastning 0,20 1,25 0,28 0,15 0,25 0,59 0,53 1,10 0,15 0,48 Verdiskaping ved aktiv forvaltning 0,19 1,18 0,20 0,11 0,21 0,54 0,49 1,05 0,12 0,45