MØTEINNKALLING TILLEGSSAKSLISTE 5/16 14/364 KOMMUNEREFORMEN - BEHANDLING AV FORSLAG TIL INTENSJONSAVTALER. Hov, den

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 17:00-00:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. TILLEGSSAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 5/16 14/364 KOMMUNEREFORMEN - BEHANDLING AV FORSLAG TIL INTENSJONSAVTALER Hov, den Terje Odden Ordfører Knut Viset Kontorsjef Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 KOMMUNEREFORMEN - BEHANDLING AV FORSLAG TIL INTENSJONSAVTALER Saksbehandler: Line Bøe Arkiv: L35 &23 Arkivsaksnr.: 14/364 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/15 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 13/16 Behandling: Rådmannen redegjorde for saken. Berit Aasen fremmet følgende forslag vedr. avstemmingsrekkefølgen i kommunestyret: 1. Fortsette som egen kommune 2. Fortsette arbeidet med kommunesammenslåing a) Alt. 1 Nordre Land b) Alt. 2 Gjøvikregionen Under voteringen fikk rådmannens innstilling 5 stemmer og ble vedtatt. Vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens vurdering, slik den framgår av saksframlegget, av behandlingsmåten i kommunestyret 15. februar 2016 av forslagene til intensjonsavtaler i forbindelse med kommunereformen. Side 2 av 12

3 Vedlegg (finnes under møtemappen på ipad og på kommunens hjemmeside): Intensjonsavtale for sammenslåing av kommunene Søndre Land, Vestre Toten, Østre Toten og Gjøvik til «Vestoppland kommune», , utarbeidet av forhandlingsutvalget. Prosessdokument for «Vestoppland kommune», utarbeidet av forhandlingsutvalget. Delutredningene som er foretatt i prosessen er å finne på hjemmesiden til reformprosjektet under menypunktet referater. Intensjonsavtale for sammenslutning av kommunene Nordre Land og Søndre Land , utarbeidet av forhandlingsutvalget. Analysedokument økonomi og tjenester , Nordre Land og Søndre Land kommuner. Prosessdokument kommunereform , Nordre og Søndre Land kommuner. Bakgrunn: I forbindelse med fremleggelsen av kommuneproposisjonen for mai la regjeringen fram en egen meldingsdel om kommunereformen. Saken ble behandlet i Stortinget Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Fra behandlingen siteres: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig prosess for lokalsamfunnet. Målene med reformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Side 3 av 12

4 Tidligere behandlinger Gjennom en rekke vedtak i 2014 og 2015 har de enkelte kommunestyrene behandlet forskjellige spørsmål knyttet til denne prosessen - i Søndre Land siste gang i møte sak 67/15. Vedtak: 1. Søndre Land kommune ønsker å fortsette kommunereformprosessen i tråd med vedtak i kommunestyret sak 27/15 og kommunestyret sak 65/ Forhandlingsutvalget fra kommunene gis i oppdrag å utarbeide forslag til en intensjonsavtale som skal legges fram for kommunestyrene for behandling i februar Intensjonsavtalen skal inneholde følgende temaer: Kommunenavn, kommunevåpen og administrasjonssenter Visjon og mål for ny kommune Prinsipper for sammenslåingsprosessen Organisering av lokaldemokrati Struktur og kvalitet på tjenestetilbud Samlede ressurser. Penger på bok, investeringer, skatter og avgifter, tilstand bygg og anlegg Samfunnsutvikling. Demografi, klima, miljø, samferdsel, arealplanlegging, næringsutvikling mm. Arbeidsgiverpolitikk Forhandlingsutvalget får fullmakt til å endre innholdet i intensjonsavtalen. 4. Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å utarbeide et forslag til innbyggerdialog og innbyggermedvirkning som legges fram for kommunestyrene samtidig med intensjonsavtalen. Spørsmålet om kommunene skal avholde rådgivende folkeavstemning avgjøres av den enkelte kommune i forbindelse med kommunestyrets behandling av intensjonsavtalen i februar Forhandlingsutvalget gis fullmakt til å avgjøre om det skal utarbeides et framtidsbilde parallelt med at det utarbeides en intensjonsavtale. 6. Søndre Land kommune slutter seg til framdriftsplanen som det forrige forhandlingsutvalget kom fram til i sitt møte 22.09, og som er gjengitt i saken. Hele saksframlegget kan leses ved å trykke HER Side 4 av 12

5 Prosessen etter vedtaket i november 2015 Framdriftsplan. Følgende framdriftsplan er i h.t. sak 67/15 lagt til grunn for arbeidet: 1. Oktober 2015: Vedtak av mandatsak med framdriftsplan 2. Oktober 2015 januar 2016: Møter i forhandlingsutvalg utvikle intensjonsavtaler. Arbeidsgrupper utreder. 3. Eget kommunereformmøte i november i kommunene 4. Februar Fellesmøte for alle kommunestyrene. Forslag til intensjonsavtale foreligger. 5. Februar. Vedtak i kommunestyrene. 6. Mars - april. Innbyggerdialog 7. Mai. Innbyggerhøring eller folkeavstemming 8. Juni. Kommunestyrene vedtar/vedtar ikke ny kommunestruktur Prosessen har - med unntak av pkt. 3 blitt gjennomført etter planen. Forslag til intensjonsavtaler ble underskrevet 3. februar. Kommunestyrene samles til felles møter 9. og 11. februar og i løpet av uke 7 og 8 skal de enkelte kommunestyrer ta stilling til intensjonsavtalene. Side 5 av 12

6 Prosessen med Vestre Toten, Østre Toten, Gjøvik og Søndre Land. De oppnevnte forhandlingsutvalg inkl. rådmennene fra de enkelte kommuner har fungert som styringsgruppe. Styringsgruppen har avholdt 6 møter. Ordfører Bjørn Iddberg ble valgt til leder av gruppa. Nedsatte arbeidsgrupper: Prinsipper for sammenslåingsprosessen herunder «Visjon og mål». Politisk sammensatt - leder Guri Bråthen, Østre Toten Organisering av lokaldemokrati. Politisk sammensatt - leder Elin Solberg, Vestre Toten. Innbyggerdialog. Administrativt og politisk sammensatt leder Tom Torkehagen, Gjøvik Framtidsbilde. Administrativt og politisk sammensatt leder Terje Odden, Søndre Land I tillegg til disse er følgende grupper er oppnevnt administrativt av rådmennene: Samlede ressurser - leder Odd-Arnvid Bollingmo Vestre Toten Samfunnsutvikling leder Bjørn Bollum Østre Toten Arbeidsgiverpolitikk leder Elin G. Limoseth - Gjøvik Struktur og kvalitet på tjenestetilbud med følgende undergrupper Pleie og omsorg leder leder Randi Marta Berg, Søndre Land Helsetjenester leder Randi Marta Berg, Søndre Land Familie inkl. barnevern/ungdom - leder Agnes Katrine Rognlid Hagaseth, Østre Toten NAV leder Reidun Karlsen, Gjøvik Barnehager leder Gunn Roterud, Vestre Toten Tekniske tjenester leder Bodil Kristin Evenstad, Vestre Toten kommune Side 6 av 12

7 Kultur leder Grethe Steensen, Østre Toten Skole og PPT- leder Liv Marion Olsgaard, Gjøvik Administrative tjenester leder Knut Viset, Søndre Land Hovedtillitsvalgte har deltatt i styringsgruppas møter og i arbeidsgruppe for arbeidsgiverpolitikk. Rapportene fra de enkelte arbeidsgrupper kan leses ved å trykke HER. Prosessdokumentet. Med bakgrunn i rapportene er det laget et resyme av de viktigste forhold som fremkommer kalt prosessdokument. Dokumenter er ment å være et verktøy i den videre behandling av intensjonsavtalen. Dokumentet kan leses ved å trykke HER Nærmere om intensjonsavtalen Kommunestyrenes oppdrag til forhandlingsutvalget var: «å utarbeide forslag til en intensjonsavtale som skal legges fram for kommunestyrene for behandling i februar 2016.» Foreliggende forslag er resultat av et omfattende arbeid gjennomført i tidsrommet (som var første møte i styringsgruppa) og fram til siste møte Med bakgrunn i oppdraget fra kommunestyrene har det vært en klar målsetting å oppnå enighet om et omforent utkast til en intensjonsavtale.det er ikke framkommet dissenser i forhold til innholdet i avtalen. Innholdet/temaene i foreliggende forslag til intensjonsavtale er i samsvar med det som er formulert i mandatets pkt. 4. Tidsrammene har gjort at ikke alle spørsmål og problemstillinger er undergitt like inngående drøftinger og vurderinger og det har heller ikke vært mulig å bruke eksterne miljøer til å utrede enkeltspørsmål. Arbeidsformen har gjort at utredningene bygger på lokal kunnskap og aktuelle utredninger/saksdokumenter som foreligger fra de 2 årene denne prosessen har foregått. Det kan i denne sammenheng konkret vises til de SWOT analysene (vurdering av styrker/svakheter/muligheter/utfordringer) som ble foretatt våren 2015 i de enkelte kommuner. Disse viser fordeler og ulemper knyttet til de forskjellige roller kommunene skal utøve: Tjenesteproduksjon Myndighetsutøvelse Samfunnsutvikling Demokrati Side 7 av 12

8 Analysene i de enkelte kommuner ble vurdert av Telemarksforskning. Resultatet ble presentert på et felles formannskapsmøte for kommunen Hovedkonklusjonene viser at ulempene med en ny kommune vil kunne knyttes til: Større geografisk avstand innen kommunen(både for innbyggere, ansatte og politikere), Konsentrasjon av kommunale tjenester, dårligere lokalkunnskap hos saksbehandlerne, samt lavere engasjement og politisk involvering fra innbyggerne Av positive forhold som fremkommer er spesielt pekt på: muligheter for sterkere fagmiljøer som sikrer rekruttering og god kompetanse bedre kvalitet og mangfold på tjenestetilbudet bedre arealutnyttelse til bolig- og næringsformål muligheter til å prioritere næringsarbeid, godt jordvern større påvirkningskraft overfor sentrale og regionale myndigheter. den nye kommunen vil bli en større og mer ressurssterk kommune med bedre økonomisk soliditet, og dermed være bedre rustet til å håndtere nye og større oppgaver. Hele analysen kan leses HER Prosessen med Nordre Land og Søndre Land. Forhandlingsutvalgene i Nordre Land og Søndre Land kommuner har hatt to møter og i fellesskap gjennomført et utredningsarbeid (en del enklere enn i Gjøvik, Toten, Søndre prosessen) og jobbet fram et omforent utkast til intensjonsavtale. Tidsrammene har også her gjort at ikke alle spørsmål og problemstillinger er undergitt like inngående drøftinger og vurderinger og det har heller ikke vært mulig å bruke eksterne miljøer til å utrede enkeltspørsmål. Arbeidsformen har gjort at utredningene bygger på lokal kunnskap og aktuelle utredninger/saksdokumenter som foreligger fra de 2 årene prosessen har foregått. Utredningen sier litt om viktige samfunnsforhold, kommunenes økonomi og tjenestekvalitet. Hele utredningen kan leses ved å trykke HER I intensjonsavtalen fremkommer det at den nye kommunen skal hete «Land kommune» og kommunesenteret skal være Dokka. Ingen skoler, eldresentra eller barnehager skal legges ned eller sentraliseres som følge av at det lages en ny større kommune, men spesialiserte funksjoner kan slås sammen. Begge rådhus skal ha aktiviteter og kommunale bygg skal benyttes på en hensiktsmessig måte. Ingen ansatte skal sies opp som følge av kommunereformen og den nye kommunen skal være i fremste rekke innen tjenesteutvikling og inovasjon. Videre påpeker avtalen at frivillighet er en grunnpilar i den nye kommunen og lokalt engasjement og frivillig arbeid skal stimuleres. Side 8 av 12

9 Intensjonsavtalen kan leses ved å trykke HER Prosessdokumentet har vært et verktøy for forhandlingsutvalget og kan lese ved å trykke HER. Innbyggerdialog og innbyggermedvirkning Folkeavstemming I intensjonsavtalen «Vestoppland kommune» er det foreslått at en evntuell rådgivende folkeavstemming skal avholdes i kommunene på en felles dag 30.mai I intensjonsavtalen «Land kommune» foreslås en rådgivende folkeavstemming i april/mai Det er forutsatt at de enkelte kommunestyrer skal ta stilling til dette spørsmålet i forbindelse med behandlingen av denne saken. I inndelingsloven (Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser av ) er innbyggerhøring omtalt i 10. «Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møter eller på annan måte.» Bestemmelsen innebærer at kommunene for det første ikke er juridisk forpliktet til å høre innbyggerne når det gjelder forslag til grenseendring, og for det andre står svært fritt når det gjelder hvordan en høring eventuelt skal gjennomføres. Samtidig peker lovteksten på at det er kommunestyrets ansvar å foreta en vurdering av om og i tilfelle hvordan en slik høring skal gjennomføres. Det er ikke gitt spesifikke regler knyttet til formaliteter ved gjennomføringen av en slik avstemming. I de kommuner som har gjennomført/planlegger å gjennomføre en folkeavstemming er det valglovens regler som brukes etter nærmere vurderinger og tilpassinger. Hvis man legger til grunn valglovens bestemmelser skal/bør bl.a. følgende spørsmål avgjøres av kommunestyret: At det skal være folkeavstemning Spørsmålet det skal stemmes over Valgdag(er) Oppnevning av valgstyre Stemmerett Forhåndsstemmegivning/brevavstemning Dersom det vedtas at det skal gjennomføres en rådgivende folkeavstemming må det i egen sak, i løpet av mars måned, tas stilling til selve gjennomføringen. Side 9 av 12

10 Innbyggerundersøkelse I en innbyggerundersøkelse (også kalt spørreundersøkelse eller opinionsundersøkelse) er det et representativt utvalg av befolkningen som inviteres til å besvare spørsmål, som regel ved hjelp av telefonintervju. Det finnes heller ingen lovgivning som regulerer hvordan kommunene kan gjennomføre en innbyggerundersøkelse som høring i henhold til inndelingslovens 10. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har inngått en rammeavtale med Opinion AS for gjennomføring av innbyggerundersøkelser i forbindelse med reformen. Hovedutfordringen knyttet til å bruke en innbyggerundersøkelse som alternativ til folkeavstemming er å finne en balanse mellom et representativt utvalg av befolkningen og et håndterbart utvalg av befolkningen, og å sikre legitimitet for det utvalget som er gjort. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i sin veileder om medvirkning og innbyggerdialog lagt vekt på at ulike høringsmetode kan ha ulike effekter på beslutningsprosessene. Valg av høringsmetode må derfor vurderes utfra hvilke krav som det er naturlig å stille til en høringsprosess. Dette dreier om hvorvidt den aktuelle høringsmåten bidrar til: å frembringe representativ informasjon å skape dialog at innbyggernes standpunkter bygger på kunnskap og innsikt å gi informasjon om styrken i innbyggernes standpunkter og hvilke argumenter som er utslagsgivende Noen vil hevde at resultater av en innbyggerundersøkelse kan oppleves å ha mindre legitimitet enn resultatene av en folkeavstemming. Avhengig av opplegget rundt en slik undersøkelse er det slik at man gjennom en innbyggerundersøkelse vil kunne sitte med langt bredere kunnskap om hva befolkningen mener, enn gjennom en folkeavstemming hvor valgdeltakelsen er lav. Etter eventuelt vedtak om en intensjonsavtale er det svært viktig at det settes i gang en omfattende dialog med innbyggerne. Det legges opp til en felles informasjonsstrategi og felles tiltak i kommunene bl.a. en kvalitativ og vektet innbyggerundersøkelse med forberedte spørsmål, samt en rekke tiltak rettet mot ungdom. Nordre og Søndre Land kommuner gjennomførte i april 2015 en innbyggerundersøkelse om temaet kommunereform. En presentasjon av undersøkelsen kan lese HER. Fellesnemd Ved sammenslåing av kommuner skal det etter «Lov om fastsetjing og endring av kommuneog fylkesgrenser av » 26 opprettes en fellesnemnd til å samordne og ta seg av forberedelser til sammenslåingen. Dette blir en svært sentral nemd med en rekke oppgaver i Side 10 av 12

11 forberedelsesfasen, bl.a. arbeidet med årsbudsjett og økonomiplanen for det første året etter sammenslåingen. I denne prosessen er det pekt på en rekke forhold som nemda må ta stilling til; spørsmål omkring fremtidig politisk struktur, ansettelsesgarantier i en ny kommune og lokalisering av tjenestetilbud. Arbeidsoppgaver og fullmakter for nemnda skal fastsettes i eget reglement som må vedtas i alle kommunestyrene. Blir det i juni 2016 vedtak om sammenslåing mellom to eller flere kommuner må det så tidlig som mulig høsten 2016 fremmes egen sak om oppnevning av fellesnemd og mandat for denne. Vurdering Til tross for den korte tiden som har vært til disposisjon, opplever rådmannen at det har vært gjort en grundig og god jobb i begge prosesser både i «Land-sporet» og i «Vestopplandsporet». Det er ikke til å legge skjul på at det har vært krevende å utrede i to retninger samtidig, og rådmannen finner grunn til å gi ros til dem som har deltatt fra Søndre Land kommunes side; både politikere, tillitsvalgte og representanter fra administrasjonen. Et vesentlig utgangspunkt for regjeringens kommunereform er et faglig tungt arbeid utført av det såkalte Ekspertutvalget ledet av professor Signy Vabo ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Utvalgets vurderinger og konklusjoner har senere blitt imøtegått av andre fagfolk. Dette viser at det knapt er mulig å utrede seg fram til hva som er en hensiktsmessig kommunestruktur. Det handler ikke først og fremst om situasjonen om 1, 5 eller 10 år. Vurderingene vi gjør må ta utgangspunkt i hvordan vi ser for oss virkeligheten minst år fram i tid. Rådmannen opplever at mye av diskusjonen, også i fagmiljøer, har et for kortsiktig perspektiv. Beslutninger om framtidas kommunestruktur vil i større og mindre grad få innvirkning for alle. Det er likevel ingen tvil om at det er de yngre og de kommende generasjonene som vil bli mest berørt. I tråd med det som er skrevet over, opplever rådmannen at deler av debatten så langt i for liten grad har tatt inn over seg ungdommens behov og ønsker. Uansett utfall av den pågående prosessen, tror rådmannen vi vil være tjent med i enda større grad å legge til rette for at ungdommens stemmer kan bli hørt og vektlagt i diskusjoner om utformingen av framtidas lokalsamfunn. Som nasjon har vi opplevd en nærmest sammenhengende oppgangskonjunktur siden andre verdenskrig. Dette skyldes både hell og dyktighet. Vi kan likevel ikke ta for gitt at denne situasjonen vil vedvare. Det skyldes bl.a.: «Oljesmøringen» av norsk økonomi som allerede er i ferd med å avta. Alderssammensetningen i befolkningen med stadig flere eldre og stadig færre i yrkesaktiv alder. Samtidig opplever vi en utvikling, ikke minst når det gjelder teknologi, der knapt noen evner å se mer enn kun få år fram i tid. For eksempel må vi regne med at mange av de jobbene vi skal leve av i framtida ikke er oppfunnet ennå. Å trekke veksler på tidligere tiders erfaringer, og å se på dagens styrker og svakheter, er nyttig i vurderinger om framtida, men det er ikke tilstrekkelig. Minst like viktig er hva vi måtte tro om utviklingen framover og hvilke ambisjoner vi har om å prege den. Side 11 av 12

12 Situasjonen i Søndre Land kommune vil selvsagt også bli påvirket av den nasjonale utviklingen. I tillegg til utfordringen når det gjelder alderssammensetning, har vi her i kommunen en bekymringsfull befolkningsutvikling. Riktignok har innbyggertallet økt litt de aller siste årene, men dette har sin årsak i at beboere i statlige mottak er folkeregisterført her i kommunen. Samtidig har vi en utfordring knyttet til utfasing av vertskommuneansvaret og tilhørende statlige overføringer. Selv om kommunen de senere årene allerede har gjennomført et betydelig omstillingsarbeid, vil denne utfasingen stille oss overfor større omstillingsutfordringer enn vi noen gang tidligere har opplevd. Det er fullt mulig og legitimt å argumentere for at Søndre Land kommune best vil evne å møte framtida som egen kommune. Vi har gode resultater å vise til når det gjeler evne til omstilling, og kommunen gir gode tjenester til innbyggerne. Med bakteppet som er gjengitt ovenfor, og med utgangspunkt i utredningsarbeidet som er gjort, er det likevel rådmannens tro at vi best vil evne å ivareta innbyggerne, og utvikle lokalsamfunnet, som del av en større enhet. Søndre Land kommune har en krevende struktur med tilknytningspunkter mot andre kommuner i flere retninger. Derfor er det også naturlig at det er ulike synspunkter på hvilke kommuner det eventuelt vil være riktig å slå seg sammen med. Land som område, og «landing» som identitet, oppleves som naturlig og viktig for mange i Søndre Land. Det taler tungt for at en eventuell ny kommune bør omfatte både Nordre og Søndre Land kommuner. Godt over halvparten av de yrkesaktive som pendler ut av Søndre Land kommune jobber i Gjøvik og på Toten. Også på andre områder som handel og videregående skole er det en stor andel fra Søndre Land som søker til dette området. Uavhengig av kommunestruktur vil selvsagt disse mulighetene være der også i framtida. Som en del av en større kommune som omfatter Gjøvik og Toten, vil vi imidlertid i Søndre Land sannsynligvis få større muligheter til å påvirke utviklingen i et område som betyr så mye for oss som bor her. En ny Land kommune vil ha ca innbyggere. Etter dagens målestokk vil ikke det være noen liten kommune. Det bildet kan komme til å endre seg dersom kommunekartet generelt endrer seg vesentlig. Bl.a. handler dette om muligheten for å få gjennomslag overfor fylkeskommunale og statlige myndigheter og muligheten for å være konkurransedyktig for næringsliv, kompetansearbeidskraft og andre. Ideelt sett tror rådmannen Søndre Land kommune på lang sikt hadde vært best tjent med å være en del av en ny kommune som består av alle kommuner i dagens Gjøvikregion, også Nordre Land. Når dette per i dag ikke framstår som en mulighet, er det rådmannens vurdering at vi har mest å hente som en del av en ny Vestoppland kommune. Prosessen de 4 kommunene i mellom har vært preget av raushet og vilje til å ta hensyn til Søndre Lands situasjon. Derfor frykter ikke rådmannen at vi vil «utarmes». Tvert i mot tror rådmannen mulighetene for utvikling og vekst vil være større enn om vi blir stående alene. I samråd med forhandlingsutvalget, legges saken fram for behandling i kommunestyre uten innstilling. Side 12 av 12