SAKSFRAMLEGG. Ark: L35 &23 Arkivsaksnr.: 14/364 l.nr. 15/11491 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Ark: L35 &23 Arkivsaksnr.: 14/364 l.nr. 15/11491 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Rådhuset Saksbehandler: Line Bøe Sak: KOMMUNEREFORMEN - STATUS OG RE OPPNEVNING AV FORHANDLINGSUTVALG Innstilling til vedtak: 1. Det nedsatte forhandlingsutvalget i sak 27/15 reoppnevnes og består i tillegg til ordfører av.. og. Rådmennene bistår forhandlingsutvalget. En representant for de hovedtillitsvalgte i hver kommune inviteres til forhandlingsutvalget som observatør med talerett. Forhandlingsutvalget får fullmakt til å nedsette arbeidsgrupper med mandat. 2. For øvrig tar kommunestyret redegjørelsen om kommunereformprosessen så langt til orientering. Vedlegg: Se linker i saken. Utrykte vedlegg finnes på ipad under mappen «Kommunereformen» under hovedmappen «politiske saksdokumenter». Innledning: Innledningsvis vises det til at kommunestyret har behandlet den pågående landsomfattende prosessen om fremtidig kommunestruktur en rekke ganger: Kommunestyret sak 48/14 Kommunestyret sak 61/14 Kommunestyret sak 19/15 Kommunestyret sak 22/15 Kommunestyret sak 27/15 Spesielt saksframlegget til saken som ble behandlet av kommunestyret i møte d.å. sak 27/15 ga en omfattende beskrivelse av de vesentligste forhold knyttet til hele sakskomplekset. HER Så langt har forhandlingsutvalget i Søndre Land hatt 2 møter med Gjøvik og Totenkommunene, 18. august og 22. september. Samt 2 møter med Nordre Land, 25. august og 6. oktober. Med det utgangspunkt at det er kommunestyret for perioden som skal behandle denne saken videre, vil det i dette saksframlegget (i kortform) bli gjentatt noen av de faktabaserte avsnitt/opplysninger som ble gitt i saksframlegget til saken i juni måned. Bakgrunn: Søndre Land kommune side 1

2 Landet Allerede i 1946 satte Schei-komiteen i gang arbeidet med å redusere antallet kommuner. I 1958 var det 744 kommuner. (Da var allerede 429 sognekommuner nedlagt i 1950.) Fram til 1967 forsvant 290 av kommunene inn i større enheter. På 70-tallet ble det omkamp i regi av Samarbeidsrådet for tvangssammensluttede kommuner og 10 av kommunene ble igjen delt. Senere har komiteer, med vekslende hell, arbeidet for å få ned antallet kommuner. I dag har vi 428 kommuner. Gjøvikregionen/Oppland I Gjøvikregionen har kommuneinndelingen utviklet seg slik: Oppland hadde 20 kommuner i herav 1 bykommune (Lillehammer). Delingsprosessene startet i 1840 årene da bl.a. Land i 1847 ble delt i Nordre og Søndre Land. I 1860 årene kom nye kommuneinndelinger ved at Gjøvik i 1861 ble egen bykommune ved utskillelse fra Vardal. På begynnelsen av 1900 tallet ble kommune ytterligere oppdelt. I 1908 Ble Kolbu og Eina skilt ut fra Vestre Toten, og i 1910 ble Snertingdal skilt ut fra Biri. I 1914 ble Fluberg skilt ut fra Søndre Land og Torpa fra Nordre Land. Resultatet av Schei-komiteens arbeid på begynnelsen av 1960-tallet i vår region ble at i Land ble Fluberg delt mellom Søndre og Nordre Land, mens Torpa ble en del av Nordre Land (1962). I Gjøvik/Toten ble i 1964 kommunene Biri, Snertingdal, Vardal slått sammen med Gjøvik, og på Toten ble Eina tillagt Vestre Toten og Kolbu til Østre Toten. Oppland har i dag 26 kommuner. Hovedpunkter i de sentrale politiske føringer Her tas kort med noen av hovedpunktene fra regjeringens opplegg for kommunereformen. I saksframlegget fra juni måned er dette beskrevet inngående og det vises til dette. Kommuneproposisjonen for 2015 som regjeringen la fram 14. mai 2014, inneholdt en meldingsdel om kommunereformen. Saken ble behandlet i Stortinget Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Fra behandlingen siteres: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig prosess for lokalsamfunnet. Målene med reformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Søndre Land kommune side 2

3 Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. To ulike tilnærminger Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: 1. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar Dersom kommuner fatter vedtak om sammenslåing vinter/tidlig våren 2015, vil departementet forsøke å imøtekomme dette ved å fremme kongelig resolusjon sommeren En slik sammenslåing vil kunne tre i kraft 1. januar I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Det er den siste tilnærmingen pkt. 2 som er aktuell for kommunene i Gjøvikregionen. Økonomi En gjennomgang av hele inntektssystemet skal ses i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden og har varslet en gjennomgang i kommuneproposisjonen for Denne legges fram i mai Søndre Land kommune side 3

4 Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. I kommuneproposisjonen for 2016 er dette omtalt og utdypet. Nærmere informasjon om innholdet kan fås ved å klikke HER Bakgrunnsinformasjon forøvrig Fra Kommunal og moderniseringsdept., KS og andre er det laget en rekke utredninger/rapporter o.l. knyttet til reformarbeidet. Her nevnes noen: Rapport fra Asplan Viak og Telemarksforskning «Å bygge en kommune» fra Rapporten kan leses i sin helhet ved å klikke HER Delrapport I og II fra det regjeringsoppnevnte ekspertutvalg o Rapport del I kan leses ved å klikke HER o Rapport del II kan leses ved å klikke HER. Stortingets behandling av oppgavemeldingen - Stortingets kommunal- og forvaltningskomité avga 2. juni d.å. sin innstilling. Denne kan leses i sin helhet ved å klikke HER Debatthefte fra juni 2015 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om Lokaldemokrati og kommunereform. Denne kan leses i sin helhet ved å klikke HER Lokalt demokrati og kommunalt selvstyre rapport fra KS fra mars Denne kan leses i sin helhet ved å klikke HER Av generell informasjon for øvrig har Kommunal- og moderniseringsdepartementet laget webportalene kommunereform.no og nykommune.no. Status i Gjøvikregionen Generelt De faktaopplysninger som fremkommer i tilgjengelige offentlige statistikker og andre utredninger viser med all tydelighet, i forhold til både næringsutvikling og befolkningsutvikling, at status i Gjøvikregionen er slik at vi sammen med resten av Innlandet har store utviklingsmessige utfordringer. Mangel på vekst i nye arbeidsplasser og næringsutvikling, både offentlig og privat, vil føre til at det ikke vil bli mulig å nå de forskjellige mål som er satt bl.a. i kommuneplanene. Det vises bl.a. til kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i sak 47/14 og mål og strateginotatet i sak 31/15. Søndre Land kommune side 4

5 Kort om prosessen så langt i Gjøvikregionen I utredningen/saksframlegget fra juni måned er det gitt et bredt sammendrag av denne. I denne saken tas med oppsummeringen som Telemarksforskning har gjort om de SWOTanalysene (vurdere styrker, svakheter, muligheter og trusler) som er gjort i de enkelte kommuner. I felles formannskapsmøtet d.å. presenterte Telemarksforskning denne - kort oppsummering: Tjenester og myndighetsutøvelse Styrker Svakheter Muligheter Trusler God kompetanse/gode Økonomi Mer spesialisert kompetanse Lokalisering av tjenester fagmiljøer Effektiv Kapasitet Større fagmiljøer Avstander tap av tjenesteproduksjon God oversikt, lokalkunnskap og nærhet til brukerne Små og sårbare fagmiljøer knyttet til spesialisert tjenester Lettere rekruttering lokalkunnskap Utfordringer med harmonisering av tjenester Korte beslutningsveier Rekruttering Avhengighet av enkeltpersoner Manglende distanse på noen områder Bedre ressursutnyttelse/mer effektive tjenester, Mer lik saksbehandling og skjønnsutøvelse - mindre habilitetsutfordringer Dårligere brukertilpasning Mer faglige skott/mindre samarbeid på tvers av fagområder Demokrati Styrker Svakheter Muligheter Trusler God organisering Rekruttering Bedre rammevilkår Færre politikere, for politisk arbeid Nærhet mellom politikere og innbyggere Lite økonomisk handlingsrom Frikjøpsordninger Økt avstand Profesjonelt sekretariat Manglende distanse på enkeltsaker Dagsmøter Mer makt til administrasjon og mindre politisk styring Søndre Land kommune side 5

6 Vitalisering av lokalpolitikken Svakere rekruttering Samfunnsutvikling Styrker Svakheter Muligheter Trusler Gjøvik: visjoner, planverk, handlekraft, helhetssyn endrings- og omstillingsevne - landbrukssatsing, satsing på kultur og idrett Kompetanse Arealutvikling Konflikter/uenighet om framtidig utvikling De øvrige: nærhet, samarbeid, lokalkunnskap, fleksibilitet, effektiv saksbehandling, tverrfaglig samarbeid, lojalitet og engasjement knyttet til egen kommune og frivillig innsats Arealplanlegging og suboptimalsering innen egen kommune Samferdsel og infrastruktur Lange avstander Ressurser - små og sårbare fagmiljøer Helhetlig planlegging på tvers av kommunegrensene Samferdsel Økt attraktivitet for tilflytting/bosetting Bedre konkurranse med andre regioner Frykt for sentralisering og manglende hensyn til utvikling av hele den nye kommunen Prosessen så langt i Søndre Land Inkludert vedtaket d.å. - sak 27/15 - har det vært 5 vedtak i kommunestyret som gjelder den pågående kommunestrukturprosessen det vises til oversikten i «utrykte vedlegg» foran. Som nevnt foran ble det i saken som ble fremmet for kommunestyrene i juni d.å. gitt en bred fremstilling av de mest sentrale forhold knyttet til reformarbeidet bl.a. om tidligere prosesser, bakgrunn for de politiske føringer for reformarbeidet, oversikt over sentrale utviklingstrekk i Søndre Land kommune side 6

7 Søndre Land og Gjøvikregionen, nødvendig utredninger fram mot juni 2016 og anbefalinger om den videre prosess. Vedtakene i kommunestyrene juni måned 2016: Søndre Land 1. Søndre Land kommune ønsker å utrede følgende alternativer mht. kommunesammenslåing: a) Utrede kommunesammenslåing med Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten kommuner. I tillegg ønsker Søndre Land kommune å invitere Nordre Land kommune til å delta i utredningen. b) Utredede sammenslåing med Nordre Land kommune. c) Utrede fordeler og ulemper ved å bestå som egen kommune. 2. Det settes ned et forhandlingsutvalg bestående av ordfører og to kommunestyremedlemmer fra hver av de fire kommunene. Rådmennene bistår forhandlingsutvalget. Til å representere Søndre Land kommune i forhandlingsutvalget oppnevner kommunestyret varaordfører Rune Selj og formannskapsmedlem Erik Bjørnsveen som de to kommunestyremedlemmene. 3. Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å legge fram en sak til behandling i første kommunestyremøte etter ferien med følgende innhold: a. Del 1 av en intensjonsavtale som er mål og visjoner for en ny kommune. b. Forslag til beskrivelse av aktuelle avklarings- og utredningstemaer. c. Tidsplan for videre framdrift slik at et nytt kommunestyre kan fatte vedtak innen 1. juli e. Avklaringer av ressursbehov i prosessen Gjøvik 1. Gjøvik kommune ønsker å fortsette kommunereformprosessen og utrede kommunesammenslåing med Østre Toten kommune og Vestre Toten kommune. 2. Gjøvik kommune ønsker at utredningen også omfatter Søndre Land kommune under forutsetning av at både Søndre Land, Østre Toten og Vestre Toten kommune ønsker dette. 3. Det settes ned et forhandlingsutvalg bestående av ordfører og to kommunestyrerepresentanter fra hver av kommunene. Forhandlingsutvalget fra Gjøvik kommune består av Svein Håvar Korshavn og Torvild Sveen i tillegg til ordfører. Rådmennene bistår forhandlingsutvalget. 4. Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å legge fram en sak til behandling i første kommunestyremøte etter ferien med følgende innhold: a. Del 1 av en intensjonsavtale som er mål og visjoner for en ny kommune. b. Forslag til beskrivelse av aktuelle avklarings- og utredningstemaer. c. Tidsplan for videre framdrift slik at et nytt kommunestyre kan fatte vedtak innen 1. juli d. Avklaringer av ressursbehov i prosessen. Søndre Land kommune side 7

8 Østre Toten 1. Østre Toten kommune ønsker primært å fortsette kommunereformprosessen og utrede kommunesammenslåing med Gjøvik kommune og Vestre Toten kommune. 2. Det settes ned et forhandlingsutvalg bestående av ordfører og to kommunestyrerepresentanter fra hver av kommunene. Forhandlingsutvalget fra Østre Toten kommune består av ordfører Hans Seierstad, varaordfører Kai Magne Rødningsby og Guri Bråthen. Rådmennene bistår forhandlingsutvalget. 3. Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å legge fram en sak til behandling i første kommunestyremøte etter ferien med følgende innhold: a. Del I av en intensjonsavtale som er mål og visjoner for en ny kommune. b. Forslag til beskrivelse av aktuelle avklarings- og utredningstemaer. c. Tidsplan for videre framdrift slik at et nytt kommunestyre kan fatte vedtak innen 1. juli d. Avklaringer av ressursbehov i prosessen. 4. Østre Toten kommune sier ja til at Søndre Land kommune deltar i den videre prosessen Vestre Toten 1. Vestre Toten kommune ønsker å fortsette kommunereformprosessen og utrede kommunesammenslåing med Gjøvik kommune og Østre Toten kommune. 2. Det settes ned et forhandlingsutvalg bestående av ordfører, varaordfører og to representanter fra opposisjonen fra Vestre Toten kommune. Rådmennene bistår forhandlingsutvalget. Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å legge fram en sak til behandling i første kommunestyremøte etter ferien med følgende innhold: a. «Del 1» av en intensjonsavtale som er mål og visjoner for en ny kommune. b. Forslag til beskrivelse av aktuelle avklarings- og utredningstemaer. c. Tidsplan for videre framdrift slik at et nytt kommunestyre kan fatte vedtak innen 1. juli d. Avklaringer av ressursbehov i prosessen. 3. Vestre Toten kommune sier ja til at Søndre Land kommune deltar i den videre prosessen Nordre Land 1. Nordre Land kommunestyre inviterer Etnedal kommune til felles utredning av en kommunesammenslåing med behandling av saken våren 2016, slik at sammenslåing får virkning fra Nordre Land kommunestyre inviterer Søndre Land kommune til felles utredning av en kommunesammenslåing med behandling av saken våren 2016, slik at sammenslåing får virkning fra Det nedsettes et forhandlingsutvalg bestående av a. Liv Solveig Alfstad (AP) b. Svein Rønningsveen (AP) c. Bernt Øistad (SP) d. Tove Haug (H) Søndre Land kommune side 8

9 til å forhandle med kommunene nevnt i pkt. 1 og 2 om videre prosess og om en intensjonsavtale. 4. Forhandlingsutvalget legger i første fase fram et forslag for kommunestyret til godkjenning 22. september 2015 på detaljert framdriftsplan og forslag til styring og organisering av utredningsprosessen. 5. Hvis kommunestyret anbefaler en kommunesammenslåing, gjennomføres en rådgivende folkeavstemming før kommunestyrets endelige behandling av kommunesammenslåingen. 6. Det settes ned en arbeidsgruppe som skal vurdere den politiske organiseringen og innholdet i delegeringsreglementet. Gruppa legger fram eventuelle forslag til endringer for det nye kommunestyret innen 1. mars 2016, med tanke på gjennomføring fra Gruppa består av formannskapet, supplert med en representant fra hvert parti som er valgt inn i kommunestyret, men som ikke sitter i formannskapet. Rådmannen eller den han utpeker er sekretær for gruppa. Oppsummering av vedtakene Som det fremgår har Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik i prinsippet likelydende vedtak i forhold til videre prosess og hvilke kommuner det skal utredes mulige sammenslåinger med. Vedtakene er entydige i forhold til at disse 3 kommunene skal utrede en mulig sammenslåing. I tillegg til disse 3 kommunene har kommunestyrene også konkret vedtatt at Søndre Land kan delta i en videre prosess med sikte på en sammenslåing med Totenkommunene og Gjøvik. Søndre Land har i sitt vedtak i tillegg til et alternativ mot Gjøvik/Toten også vedtatt å utrede en mulig sammenslåing med Nordre Land, samt å utrede følgende av å bestå som egen kommune. Nordre Land har vedtatt utredninger mot Etnedal og Søndre Land, kommunen ønsker ikke å delta i utredningsarbeidet mot Gjøvik/Vestre Toten/ Østre Toten/Søndre Land. Status etter vedtakene i juni måned Alternativ Gjøvik/Toten Det har vært avholdt 2 møter i forhandlingsutvalgene i Vestre Toten rådhus: Møte 17. august Møte 22. september KS-konsulent har vært engasjert til å lede møtene for en best mulig prosessuell gjennomføring knyttet til de viktigste temaer for det videre arbeidet. Oppsummering fra møtene I det første møtet var det først og fremst en generell drøfting av status i forhold til vedtakene som er gjort samt drøfting av innhold i en intensjonsavtale, herunder innhold i visjon og hovedmålsetting for en mulig ny kommune. Fra møtet ble det i oppsummeringen konkret forutsatt at det skulle fremmes en felles sak til kommunestyrene i oktober/november som skal inneholde: Søndre Land kommune side 9

10 mandatet for oppdraget representasjon i forhandlingsutvalg og arbeidsutvalg framdriftsplan innhold intensjonsavtale drøfte trenger vi et framtidsbilde (utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv)? Innbakes i så fall i framdriftsplanen. Innbyggerdialog - plan for hver kommune eller samordne felles kommunikasjonstiltak i alle kommunene? I det nedenstående gås de konkrete punktene gjennom, slik de framkom i møtet. Oppdraget til forhandlingsutvalget Forhandlingsutvalget skal utarbeide forslag til en intensjonsavtale som skal legges fram for kommunestyrene for behandling i februar Representasjon i forhandlingsutvalg og arbeidsutvalg Kommunestyrene oppnevner tre deltakere i forhandlingsutvalget på samme måte som i juni Rådmannen bistår forhandlingsutvalget. En representant for de hovedtillitsvalgte i hver kommune inviteres til forhandlingsutvalget som observatør med talerett. Forhandlingsutvalget får fullmakt til å nedsette arbeidsgrupper med mandat. Innhold i intensjonsavtalen Intensjonsavtalen skal inneholde følgende temaer: Kommunenavn Kommunevåpen Administrasjonssenter Visjon og mål for ny kommune Prinsipper for sammenslåingsprosessen Organisering av lokaldemokrati Struktur og kvalitet på tjenestetilbud Samlede ressurser. Penger på bok, investeringer, skatter og avgifter, tilstand bygg og anlegg Samfunnsutvikling. Demografi, klima, miljø, samferdsel, arealplanlegging, næringsutvikling mm. Arbeidsgiverpolitikk Forhandlingsutvalget får fullmakt til å endre innholdet i intensjonsavtalen. Under vises et eksempel på utredningsarbeidet innenfor temaet lokaldemokrati fra prosessen på Hadeland. Søndre Land kommune side 10

11 Innbyggerdialog Så langt i prosessen har flere av kommunene gjennomført opinionsundersøkelse om kommunesammenslåing. Dette ble gjort tidlig prosessen før det er gjort relevante utredninger eller det foreligger noen politiske føringer og anbefalinger på hva som bør gjøres. Det er gjennom prosessen og dialogen med innbyggerne det skal gis et best mulig grunnlag for at innbyggerne til slutt skal gi sitt ja eller nei til spørsmålet om kommunesammenslåing. Erfaringer fra de prosesser som er gjennomført, bl.a. på Hadeland, tilsier at innbyggerdialog og innbyggermedvirkning kanskje er noe av det viktigste som må fokuseres i en slik prosess. Nærmere om opplegget for dette må avklares, bl.a. om kommunene skal ha felles opplegg for dette i den videre prosess. Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å utarbeide et forslag til innbyggerdialog og innbyggermedvirkning som legges fram for kommunestyrene. Spørsmålet om kommunen skal avholde rådgivende folkeavstemning avgjøres av den enkelte kommune i forbindelse med kommunestyrets behandling av intensjonsavtalen i februar Framdriftsplan Forhandlingsutvalget kom i sitt møte fram til følgende framdriftsplan: Søndre Land kommune side 11

12 Bør det utarbeides et framtidsbilde? Det er viktig at beslutningen om kommunestruktur ses i et langsiktig perspektiv. Et framtidsbilde vil kunne bidra til å skape en felles forståelse for utfordringer og muligheter som kommunene og regionen står overfor. Uten et framtidsbilde vil det med stor sannsynlighet bli lagt mest vekt på dagens situasjon. Å utarbeide et framtidsbilde vil være krevende med den tiden som er til rådighet og tatt i betraktning de øvrige utredningene som skal gjennomføres. Om dette i det hele tatt er praktisk gjennomførbart er en vurdering som forhandlingsutvalget bør gjøre i sitt første møte, og dersom dette er mulig bør det utvikles parallelt med intensjonsavtalen. Alternativ Nordre Land: Så langt har forhandlingsutvalget i Søndre Land hatt 2 møter med Gjøvik og Totenkommunene, 18. august og 22. september. Samt 2 møter med Nordre Land, 25. august og 6. oktober. Utvalget har selv ledet møtene. Oppsummering fra møtene I det første møtet var det først og fremst en generell drøfting av brede og dybde på eventuelle utredninger, fremdriften i arbeidet og ressursbruk. Det var enighet om at de politiske representantene skulle lage et utkast til mål og visjoner for en ny kommune, og at administrasjonen i kommunene skulle lage en enkel utredning av temaene økonomi og tjenesteproduksjon. I møte 6.10 ble følgende temaer drøftet: innspillet til mål og visjoner. utredningen med fokus på økonomi og tjenester. Utredningen vil sammen med en fremdriftsplan presenteres for kommunestyrene i november. forankringen av prosessen og hærfører/ledertrøye-rollen. bør folkemøter holdes i januar. Spørsmålet ble ikke avklart. Søndre Land kommune side 12

13 skal det avholdes folkeavstemning uavhengig av hva som blir kommunestyrenes konklusjon vedr. intensjonsavtalen. Spørsmålet ble ikke avklart. er det å utarbeides fremtidsbilder et nyttig verktøy i prosessen. Spørsmålet ble ikke avklart. Vurdering: Rådmannen viser innledningsvis til sin egenvurdering i saksframlegget til kommunestyrets møte i juni måned. Med dette som grunnlag er hovedspørsmålet som skal besvares: Hvordan løser vi fremtidens utfordringer knyttet til næringsliv, generell samfunnsutvikling, arbeidsplasser, demografi/bosetting, kommunale tjenester, myndighetsutøvelse og lokaldemokratiet? Og de to svaralternativene er: Enten: Eller: Kommunene løser utfordringene best ved å opprettholde dagens struktur og videreutvikle det regionale samarbeidet som er etablert på sentrale politikkområder og i tjenesteproduksjonen. Utfordringene løses best ved at kommunen slår seg sammen med en eller flere nabokommuner. For Søndre Land kan SWOT-analysene leses som at kommunen i et lengre perspektiv vil ha store utfordringer med å løse sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Spesielt i forhold til demografiutfordringene, tjenesteproduksjonen og myndighetsutøvelsen. Demografiutviklingen, næringslivsutviklingen og arbeidsplassutviklingen er en del av kommunens rolle som samfunnsutvikler. Alle politiske utredninger og signaler knyttet til disse temaene er klare på at det er forventet at kommunene må spille en viktigere rolle som samfunnsutvikler fremover. I dag har kommunen knapt med nødvendige ressurser til å drive dette arbeidet. Det erfarer vi blant annet når det oppstår muligheter til å trekke til oss større næringsaktører. Kommunen har også begrenset gjennomslagskraft når det gjelder utvikling av offentlig infrastruktur. Kompetanse blir stadig viktigere for å lykkes som utviklingsaktør og erfaringer tilsier at større kommuner, med større og mindre sårbare fagmiljøer, vil ha bedre muligheter for å trekke til seg og holde på kompetent arbeidskraft. Nødvendig distanse i myndighetsutøvelsen er også naturlig lettere å få til i en større kommune enn det vi har i dag. Dersom det fra statlig hold legges opp til større grad av oppgaveoverføring til kommunene, kan vi komme i en situasjon der Søndre Land er for liten til å påta seg disse. I ytterste konsekvens kan det bety at innbyggere i Søndre Land får et mer begrenset tjenestetilbud, enn de som bor i større kommuner. Søndre Land kommune side 13

14 På bakgrunn av dette mener rådmannen at kommunen på kort sikt trolig vil kunne greie seg brukbart som egen kommune. På lengre sikt vil kommunen derimot være best rustet til å møte framtidens utfordringer ved og slår seg sammen med en eller flere kommuner i Gjøvikregionen. Etter møtene som har vært avholdt i august, september og oktober er rådmannen i tvil om det er tilstrekkelig vilje og entusiasme knyttet til en kommunereformprosess både i Søndre Land og i de andre kommunene i regionen. Dersom denne politiske prosessen skal lykkes, må den løftes fram av politikere som har tro på nødvendigheten av strukturendringer. Det er gjennom faktagrunnlag fra utredninger, politiske prosesser og dialog med innbyggerne at grunnlaget for endringer i kommunestrukturen blir lagt. Prosessen på Hadeland viste at utredningsarbeidet er svært omfattende og vil kreve stor innsats fra politikere, administrasjon og tillitsvalgte. Dersom det er liten politisk tro på at en vil nå fram med arbeidet, bør det vurderes om det er riktig å bruke så mye ressurser som et slikt utredningsarbeid krever. For Søndre Land vil det være ekstra ressurskrevende og vanskelig, i og med at vi forhandler med to parter. Det bør derfor avklares hvilken part kommunen ønsker å gå videre med senest når intensjonsavtalene behandles i februar. Rådmannen mener at det må være en forutsetning for å sette i gang et omfattende utredningsarbeid at prosessen ledes og drives fram av polisk vilje og ønske om endringer av strukturen. Dersom dette ønsket ikke er til stede må framtidens utfordringer møtes på andre måter. All erfaring tilsier at utvikling og løsning av utfordringer må skje gjennom endringer av det bestående, dette gjelder både i samfunnsutviklingen, tjenesteproduksjonen og i myndighetsutøvelsen. Det er en politisk oppgave å bestemme om det er kommunestrukturen eller andre virkemidler som skal brukes for å løse de oppgaver kommunene skal løse de neste årene. Regjeringen og stortingsflertallet har ment at endringer av kommunestrukturen er et nødvendig grep for å møte framtiden. Skulle kommunene i Gjøvikregionen ikke ønske å endre strukturen, så har kommunene her lenge søkt samarbeid gjennom interkommunale løsninger der dette har vært fornuftig. Å utvikle dette videre på flere områder vil da være et alternativ. Det er forskjellige erfaringer fra dette, men en overordnet utfordring som er pekt på i forholdet til behov for en strukturendring av kommunene, er at interkommunale løsninger gir store demokratiske utfordringer knyttet til både folkevalgtes rolle og innsyn fra innbyggerne. Det kan hevdes at det er i utredningsarbeidet at svarene skal gis i forhold til fordeler og ulemper med kommunesammenslåing. Det kan være riktig, men det politiske utgangspunkt for å gå inn i en slik prosess bør likevel være at dette arbeidet kan danne grunnlag for nødvendige endringer. Rådmannen tar utgangspunkt i at innbyggerne skal høres i spørsmålet om sammenslåing før sommeren i Skal innbyggerne gis et best mulig grunnlag til å mene noe om dette, må Søndre Land kommune side 14

15 utredningene gjøres på best mulig måte. Erfaringer fra kommunereformprosesser i andre kommuner og sakens kompleksitet og viktighet, tilsier at det må påregnes å bruke relativt betydelige midler og tidsressurser til utredningsarbeidet. Kommunene må være villige til å prioritere dette arbeidet i sine organisasjoner, både administrativt og politisk. Fylkesmannen var på KS sin høstkonferanse klar på at om kommuner som velger å bestå som egen kommune må belyse og beskrives hvordan de skal løse de langsiktige utfordringene ved dette. I kommunereformprosessen er fylkesmannens oppdrag å vurdere kommunereformprosessene i fylket. I dette arbeidet tar fylkesmannen utgangpunkt i kommunens utfordringer sett opp mot robusthet og mulig sårbarhet. Fylkesmannen mener blant annet at kommunen må: ha en ledelse som er «tett på» og har høye standarder og forventninger til tjenestene ha tydelig dialog mellom administrasjon og politikere sikre folk og kunnskap nok - og tilstrekkelig økonomi - på alle områder sikre kvalitet på tjenestene og profesjonalitet i all saksbehandling Oppsummering Rådmannen mener at Søndre Land kommune bør slå seg sammen med noen av sine nabokommuner for å møte framtidens utfordringer. Spesielt vil dette kunne gi en bedre og mer helhetlig samfunnsutvikling i regionen, noe som er viktig for Søndre Land. Det vil også styrke kommunens evne til å levere tjenester og drive forvaltning. Regionens strategiske posisjon er også av stor betydning, ettersom Lillehammer, Hamar og Ringsaker er konkurrenter om statlige og fylkeskommunale ressurser, og om den framtidige befolkningsvekst og næringsvekst. Dersom en kommune i Gjøvikregionen kunne bli den suverent største innlandskommunen, vil vi få en større strategisk tyngde og større vekstkraft. Det vil kreve betydelige ressurser for å gjennomføre de prosesser og utredninger som er nødvendige. Skal dette arbeidet ha nødvendig kvalitet og legitimitet må det gjennomføres ut fra et politisk ønske om at en endring av kommunestrukturen er nødvendig for å møte framtidens utfordringer. Kommunestyret har i sak 27/15 vedtatt at det skal settes i gang et utredningsarbeid og det to alternative kommunesammenslåinger skal utredes; en med Gjøvik kommune, Østre Toten kommune og Vestre Toten kommune og en med Nordre Land kommune. Rådmannen anbefaler at dette arbeidet gjennomføres. Det å bestå som egen kommune anses som en konsekvens og utredes ikke særskilt. Hvilke kommune(r) det er ønske om å gå videre med bør senest avklares i februar. I denne omgang fremmes det denne saken foreløpig med re oppnevning av forhandlingsutvalget. Videre oppfølging av vedtaket i sak 27/15 vil bli fremmet i kommunestyrets møte i november. For øvrig inviteres kommunestyret til å ta redegjørelsen til orientering. Søndre Land kommune side 15

16 Arne Skogsbakken Rådmann Line Bøe saksbehandler dato: Søndre Land kommune side 16