RULLERING AV KOMMUNEPLANEN

Transkript

1 RULLERING AV KOMMUNEPLANEN PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret

2 INNHOLDBETEGNELSE 1. KOMMUNEPLANEN 2 2. BAKGRUNN OG FORMÅL MED RULLERINGEN 2 3. FORUTSETNINGER FOR RULLERINGEN 3 4. KOMMUNENS FOKUSOMRÅDE: UTVIKLING OG VEKST 4 5. LOVGRUNNLAG 9 6. ORGANISERING AV ARBEIDET OG MEDVIRKNING ØKONOMI 13 1

3 1. KOMMUNEPLANEN Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Den skal gi rammer for virksomhetens planer og tiltak, og planer for bruk av vern av arealer i kommunen. Kommuneplanen legges til grunn for planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen. Kommuneplanen består av en samfunnsdel med handlingsdel (tekstdel) og arealdel (plankart) med tilhørende rettslig bindende bestemmelser for arealbruken. Samfunnsdelen: - Fastsetter og beskriver visjon, langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. - Er et politisk og administrativ styringsdokument - Beskriver langsiktige strategier og mål og sammenhengende tiltak og konsekvenser - Danner grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen Handlingsdelen: - Er kommunens økonomiplan, som konkretiserer hvordan samfunnsdelen gjennomføres de kommende fire budsjettårene. Handlingsdelen rulleres hvert år. Arealdelen: - Er et kart som viser hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av kommunens arealer i 12-årsperioden (juridisk bindende) - Viser hvor i kommunen utbygging kan skje og hvilke arealer som skal brukes til landbruk, natur eller friluftsliv. Kommunedelplan: - Er en plan for bestemte områder, tema eller sektorer. Kommunen står fritt til å velge hva det er hensiktsmessig å lage plan for. For eksempel kan det være behov for mer detaljering av arealbruken i deler av kommunen, slik som i kommunedelplan for sentrum. Eventuelle behov for kommunedelplaner tas med i kommuneplanen. 2. BAKGRUNN OG FORMÅL MED RULLERINGEN Gjeldende kommuneplan for Vegårshei ble vedtatt av kommunestyret Minst en gang i valgperiode skal kommunestyret vurdere om gjeldende kommuneplan og deler av denne skal revideres eller om den skal videreføres slik den er. Formålet med rulleringen er å oppdatere og fornye kommuneplanen i forhold til nye føringer som er gitt fra kommunestyret. Planutvalget og administrasjonen er av den oppfatningen at kommuneplanen skal rulleres. Planutvalget er styringsgruppa i denne rulleringsprosessen og har konkludert, sammen med administrasjonen i planutvalgsmøtet den , at det ikke skal foretas en full rullering eller fornying av planen, fordi planen og strategien fortsatt er aktuelt på de fleste områder. Likevel er det noen forhold som trenger delvis oppdatering i planen: - statistiske data om kommunen i dag er endret de siste seks årene - Flere tiltak i kommuneplanen er gjennomført og kan tas bort, eller er ikke aktuelle - På grunn av endrede prioriteringer og vedtak de siste årene, kan noen mål og tiltak endres eller tilføyes - Arealdelen vurderes endret 2

4 3. FORUTSETNINGER FOR RULLERINGEN Endringer i kommuneplanen avklares i planendringsprosessen og vedtas ikke nå ved oppstart av planarbeid. Det er likevel noen signaler og forutsetninger som ligger til grunn, både når det gjelder innhold og prosess, for dette planprogrammet: Forutsetninger ang. prosessen Det gjennomføres ikke en full rullering av kommuneplanen for Vegårshei i inneværende kommunestyreperiode, men noen deler og forhold trenger revisjon eller oppdatering. Kommuneplanen skal i løpet av 2012 og med kommunestyrebehandling senest innen utgangen av 2. kvartal 2013 gjennomgås og revideres. Planutvalget er styringsgruppa i denne prosessen. Kommunestyret vedtar planprogrammet og kommuneplanen. I høringsperioden arrangeres et folkemøte (eller lignende) hvor folk kan gi innspill og reagere på planutkastet. Videre engasjement av innbyggere og/eller andre parter organiseres etter behov. Forutsetninger ang. innholdet samfunnsdelen Revidering (samfunnsdelen) er med utgangspunkt i de føringer som er gitt i: o Kommunal planstrategi o Overordnede styringskort 2013 o Enhetenes styringskort 2013 o Økonomiplanen og budsjettet (handlingsplan) o Politisk vedtatte planer siden 2006 og evt. tilknyttende tiltak Øvrige overordnede temaer som diskuteres i rulleringsprosessen er blant annet: o Er kommunens kjerneverdier fortsatt aktuelle? o Utfordringer på pleie og omsorg o o Konsekvenser av befolkningsvekst Spredt boligbygging versus tettstedutvikling i sentrumsområdene: Hvor ligger fokus? I hvilke grad er kommunen pådriver i hva? Forutsetninger ang. innholdet arealdelen / bestemmelser For arealdelen er det følgende elementer som skal tas med i planarbeidet: o Oppdatering av kart, som følge av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, er gitt siden 2006 (byggetiltak og reguleringsplaner) o Lage ROS-temakart o Stormyrlia naturreservat må legges inn som et verneområde Ellers tar vi med følgende utvalgte problemstillinger/vurderinger i planarbeidet: o Vurdering og oppdatering av arealdelen i forhold til spredt boligbygging i LNFområder (grunneiere bes om innspill) o Vurdering og oppdatering av arealdelen i forhold til fritidsbebyggelse (grunneiere bes om innspill) o Reguleringsplan for Ubergsmoen må rulleres innen 2015: vurdering av planområde Ubergsmoen på kart. o Leting etter muligheter for nye næringsområder og legge dette inn på kart o Diskusjonstema i planarbeidet: Hvordan forholder vi oss til krav om vann og avløp ved hyttebebyggelse på Vegårshei? (kan tas opp i bestemmelser). Også med tanke på vannkvalitet i Vegår i forhold til økning antall hytter som bruker vassdraget som drikkevannskilde / avløp. o Diskusjonstema: vann og avløp i sentrumsområder: kapasitet versus behov i Myra og Ubergsmoen: hva vil vi, hva krever vi og hva prioriterer vi? 3

5 o o o Diskusjonstema: I hvilke tilfeller kreves det plankrav (reguleringsplan versus spredt boligbygging). Og hvordan vil og kan vi sikre at spredt boligbygging blir spredt i framtida? Diskusjonstema: Hvordan forholder Vegårshei seg til byggetiltak i strandsonen (100 m. byggeforbudstone)? Diskusjonstema: hvordan legger kommunen til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid? 4. KOMMUNENS FOKUSOMRÅDE: UTVIKLING OG VEKST Vegårsheis kommunes visjon er å være: Et levende og inkluderende lokalsamfunn Vegårshei kommunes kjerneverdier er: - Gjensidig tillit og respekt er utgangspunkt for all samhandling - Ansvar for enkeltmennesket og et inkluderende fellesskap - Dialog er grunnlaget for beslutninger - Kunnskap er nøkkelen til gode løsninger - Trivsel og glede er utgangspunkt for vekst og utvikling. Ett av hovedmålene i kommuneplan er befolkningsvekst. 1. januar 2005 hadde kommunen 1854 innbyggere. Hovedmålet var å ha 1950 innbyggere innen Folketallet i kommunen har økt raskere enn forventet, slik at kommunen allerede har 1976 innbyggere pr.1. oktober Dersom befolkningsveksten fortsetter som i dag, har Vegårshei 2000 innbyggere innen Det tilsvarer en befolkningsvekst på litt over 8 % i løpet av 10 år. Ett av hovedmålene for kommunen vil også i fremtiden være befolkningsvekst og utvikling. Dette er positiv for samfunnet, samtidig som det vil kreve mye av kommunen. Noen av de største og viktigste utfordringene og oppgavene henger sammen med befolkningsvekst og utvikling. I rullering av kommuneplanen legges det opp til å ta hensyn til disse faktorene, og beskrives i dette kapitelet. 4

6 Tettstedsutvikling i Myra og på Ubergsmoen I Vegårshei viser de siste årene en positiv befolkningsutvikling, og antall boliger som bygges er stigende. Denne trenden ønsker kommunen å fortsette. Hvis vi ser på statistikken hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), viser den at antall seniorer / eldre i aldergruppen år vokser betydelig fram mot Samtidig er, og blir, aldersgruppene år og år de største gruppene i Vegårshei. En stor del av disse aldersgruppene er i barnefamilier. Utbygging i og rundt sentrum (i Myra og på Ubergsmoen) prioriteres. I sentrumsområdene er det behov for flere boenheter i forskjellige segmenter til forskjellige befolkningsgrupper; leiligheter og mindre boenheter til de yngre innbyggere, startere på boligmarked, eldre og mindre husholdninger (1 eller 2 personer). Det vil også være behov for frittliggende boliger og boligtomter utenfor sentrumsområdene samt noen enheter med kombinert formål; bolig og næring. I Myra ble denne strategien satt i gang allerede for noen år siden ved å lage en kommunedelplan og reguleringsplan for sentrum. Samtidig ble boligfeltet Mauråsen utbygd med 44 tomter. Flere nye boliger er nå ferdige, noen er under oppføring og flere attraktive tomter er fortsatt ledige. I reguleringsplan for sentrum er det tilrettelagt for flere næringstomter til butikker og kontorer i Myra. Utover det som er allerede planlagt, finnes det sannsynligvis flere områder i og rundt Myra som kan være attraktive boligområder i framtida. I rulleringsprosessen skal disse områdene vurderes i sammenheng med flere utviklingsbehov og muligheter i og rundt Myra. På Ubergsmoen har det vært en del utvikling i de siste 20 årene. Det er utviklet flere kommunale boligfelt (Monane, Grasåslia og Tangheia), som nesten alle er fullt utbygd. På næringsnivå har Ubergsmoen mye potensiale, men det har vært noe turbulent de senere år. Det har i mange år ligget som en forutsetning å planlegge et industriområde i Fidalen. Dette på grunn av mangel på industritomter i Vegårshei og det at Fidalen har en sentral beliggenhet i forhold til E18. Planarbeid med dette foregår nå. 5

7 Ubergsmoen er et område med stort potensial, men det mangler en helhetlig strategi. Det finnes en delvis utdatert og gammel reguleringsplan for Ubergsmoen. I denne rulleringsprosessen, er konsentrasjonen rundt ønsket hoved utvikling på Ubergmoen. Først en vurdering av om det finnes flere mulige boligområder på Ubergsmoen, og deretter å få en helhetlig strategi i området, for å styrke framtidige utviklinger og for å unngå mulige konflikter, som følge av mulige ulike funksjoner og arealbruk som finnes. - Hvordan blir planavgrensning til en reguleringsplan Ubergsmoen - Hvilke hovedutviklinger ønsker vi i og rundt Ubergsmoen, som gir føringer til en ny reguleringsplan, som lages innen 2015, for Ubergsmoen - Ser vi mulige framtidige boligområder på Ubergsmoen og Myra som kan tas med? - Hva er kapasitet versus behov i Myra og Ubergsmoen ang. vann og avløp. Hva vil vi, hva krever vi og hva prioriterer vi? Utbygging i sentrumsområdene stiller krav til økt kapasitet av vann- og avløpssystem. Utvikling av bolig- og fritidsbebyggelse utenfor sentrumsområder og langs vann og vassdrag Tettstedsutvikling og flere boliger i sentrum skaper muligheter for å frigjøre noen boliger og gårder som ligger spredt og utenfor sentrumsområdene. Ikke alle ønsker å bo i tettstedene. Det finnes mange fine steder å bo i kretsene utenfor sentrumsområdene. I nåværende kommuneplan, og i tidligere plan for spredt boligbygging, ble det allerede lagt til rette for mange boligtomter i LNF-områder i kretsene. Dette skal også gjennomføres og oppdateres i kommende kommuneplan. Selv om kommunen prioriterer tettstedsutvikling i og rundt sentrumsområdene, vil vi også at folk skal kunne bo landlig og spredt i bygda vår, og at det finnes et tilstrekkelig tilbud på (private) tomter utenfor sentrumsområdet. Samtidig får grunneiere mulighet for å tilby noen tomter til boligformål. I de siste årene har det blitt bygd flere boliger i LNF-områdene utenfor sentrumsområdene. Det har vist seg at særlig strekninger langs Sør- og Nordfjorden til Vegårvassdraget (mellom Sunde og Killand) har økt i popularitet blant folk som vil bo utenfor sentrum. Men også andre steder langs vann er populære. I rulleringsprosessen bør det vurderes om det er ønskelig å stimulere/tilrettelegge for at folk kan bo (spredt) i disse områdene. Dette uten at man planlegger store boligområder utenfor sentrumsområder. Når det gjelder fritidsbebyggelse, og planlagte områder for hyttefelter, på Vegårshei, finnes det flere områder som allerede er lagt inn i nåværende kommuneplan fra Disse områdene oppdateres ved behov og når det er ønskelig. Ellers vil det bli vurdert hvilke reserver som finnes på Vegårshei når det gjelder ubebygde hyttetomter. Grunneiere kan komme med innspill til nye områder. Fylkesmannen anbefaler imidlertid å være restriktive med å legge ut nye hyttefelt, og at kommunen foretar en grundig vurdering av evt. nye foreslåtte hyttefelter. - Vurdering og oppdatering av arealdelen i forhold til eksisterende og evt. nye området til spredt boligbygging i LNF-områder og fritidsbebyggelse (hyttefelt) ) - I hvilke tilfeller kreves det plankrav (reguleringsplan versus spredt boligbygging). Og hvordan vil og kan vi sikre at spredt boligbygging blir spredt i framtida? - Diskusjonstema: Hvordan forholder Vegårshei seg til byggetiltak i strandsonen (100 m. byggeforbudstone)? I hvilke tilfeller eller områder er det ønskelig å tillate en annen byggegrense. 6

8 Næringsutvikling Kommunen har de senere år hatt stort fokus på næringsutvikling, og har et nært samarbeid med det lokale næringslivet og knyttet gode relasjoner til fylket og næringsinteresser utenfor kommunen. Kommunen har sekretærfunksjonen i lokal næringsforening. Næringslivet i kommunen er variert og mange bedrifter og næringsdrivende er avhengig av god kommunikasjon både fysisk og digitalt. Dette har forbedret seg i de siste årene: vegnettet både mot Tvedestrand og mot Akland har blitt utbedret og mobildekning og bredbånd har blitt bedre i hele kommunen. I arbeidet med delkommuneplan og reguleringsplan for sentrum, ble det lagt ut noen næringstomter med formål kontor, butikk i Myra. Det som mangler fortsatt flere industritomter. Selv om det legges til rette for industri på Ubergsmoen (Fidalen), er det et behov for flere tomter til (lettere) industri i nærheten av Myra. - I denne prosessen leter vi etter flere nærings- og industriarealer på Vegårshei, og da stort sett i kort avstand til Myra. Som en del av dette, letes det også etter muligheter for framtidig masseuttak på Vegårshei. - Hvilke konsekvenser har tilrettelegging for flere industritomter for samfunnet, annen næringsvirksomhet, osv? Kultur og fritid Vegårshei har et rikt kultur- og fritidsliv. Ett av målene som fortsatt gjelder, er at kommunen vil fremme fysisk aktivitet gjennom hele livet for alle. I den forbindelse ble det for fire år siden bygd en flerbrukshall, og en kunstgressbane blir anlagt i år. Det som er aktuelt nå, i forbindelse med rullering av kommuneplanen, er ønsker om et hoppanlegg på Molandsdalen. Det bør derfor tas hensyn til et eventuelt hoppanlegg i kommuneplanens arealdel, som sikrer at arealet ikke blir brukt til et andre formål. Naturresurser og landbruk Kommunens landskap domineres av skogkledde heier og vann og vassdrag. I dette landskapet er innsjøen Vegår med sine natur- og friluftsverdier spesiell. I bygda er det aktivt skogbruk, mange hytter og jakt og fiske er viktige elementer. Antall hytter på Vegårshei øker hvert år. Særlig ved vassdragene rundt Vegår er attraktive. Rulleringen må prioritere å ha fokus på vannkvaliteten sett i sammenheng med økning av antall hytter langs vannet. Det finnes ingen landbruksplan på Vegårshei. Både Fylkesmannens landbruksavdelingen og landbrukskontoret på Vegårshei har angitt at det er behov for utarbeidelse av en landbruksplan. Skogbruket er avhengig av en velfungerende infrastruktur, og kommunen har en utfordring i å opprettholde et tilfredsstillende kommunalt veinett. Utbedring av eksisterende flaskehalser for tungtransporten vil styrke skognæringen og annen næringsvirksomhet i kommunen, og landbruksavdelingen mener det hadde vært naturlig å løfte frem denne utfordringen i samfunnsdelen av kommuneplanen. - Hvordan forholder vi oss til krav om vann og avløp ved hyttebebyggelse på Vegårshei? (kan tas opp i bestemmelser). Også med tanke på vannkvalitet i Vegår i forhold til økning antall hytter som bruker vassdraget som drikkevannskilde / avløp. - Hvilke flaskehalser finnes det for tungtransport, som ved utbedring kan styrke skognæringen og annen næringsvirksomhet i kommunen? 7

9 Identitet og omdømme Kommunen har gjennom flere år opparbeidet seg et godt omdømme, og har hatt et stort antall positive medieomtaler. Kommunen vil fortsette med omdømmebygging gjennom å vise fram og markedsføre det positive kommunen har å tilby. Kommunen har hatt et bevist fokus på dette i mange år. Transport, samferdsel og kommunikasjon Vekst og utvikling i folketallet og næring, betyr også at det kreves et godt transportnett og gode kommunikasjonsmuligheter. Arbeidet med å forbedre mobil- og nett dekning i kommunen foregår, og flere forbedringer har blitt oppnådd i de siste årene, selv om det fortsatt gjenstår noe. Det som må prioriteres de kommende årene, er krav om utbygging og forbedring av kommunens VA-anlegg i de tettstedene før videre utvikling kan realiseres. Vannkapasiteten på Ubergsmoen er ikke tilstrekkelig i forhold til et nytt industriområde og i forhold til evt. nye boligområder. I Myra er det stort sett avløpssystemet som trenger oppgradering før videre utbygging av boligfelter / næringstomter kan finne sted. Hvilke flaskehalser finnes det for tungtransport som ved utbedring kan styrke skognæringen og annen næringsvirksomhet i kommunen? Klima og Beredskap Klimaendringer kan føre til flere ekstremværhendelser. I 2012 hadde Vegårshei tilsyn fra Fylkesmannens beredskapsavdelingen, hvor det blant annet ble konkludert med mangler på overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Dette må utarbeides i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen. Et ROS-kart som viser de mest sannsynlige risikoer i kommunen, innarbeides i kommuneplanens arealdel (eller som temakart). - Hvor finnes det de største risikoer på Vegårshei og hva skal det til å verne kommunen til disse sannsynlige hendelsene. Folkehelse Ny lov om folkehelsearbeid trådde i kraft Ansvaret for folkehelsearbeidet er nå lagt til kommunens politiske og administrative ledelse som sådan, ikke som tidligere til helsetjenestene. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid i alle sektorer. Kommunen innarbeider folkehelse som tema i arbeidet med kommuneplanrulleringen. I dette arbeidet tas det med representanter fra helse, omsorg og sosialtjenesten og det blir et temamøte om dette emnet hvor parter og innbyggere engasjeres. - Hvordan legger kommunen til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid? 8

10 Oppvekst Vegårshei har en grunnskole med litt under 300 elever og 4 barnehager. Hovedmål fra nåværende kommuneplan er fortsatt aktuell for de kommende årene: Vegårshei kommune vil tilby gode oppvekstmuligheter for barn og unge. - hvilke delmål og tiltak kreves det for å møte hovedmålet fram til Ikke minst med hensyn til forventet og ønsket befolkningsvekst. Herunder økning i barnetallet. 5. LOVGRUNNLAG Lov om planlegging og byggesaksbehandling (LOV ) regulerer kommunens ansvar, plikter og krav i forbindelse med planarbeid. Kapittel 11 i denne loven handler om planarbeid med kommuneplanen. Loven fremmer bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven bidrar til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver, og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Kommuneplan (lovens kap. 11) er en samlet overordnet kommunal plan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Krav om planprogram For endring av kommuneplanen gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. I forhold til et planprogram betyr dette at det skal utarbeides et planprogram etter reglene i 4-1 i lov om planlegging og byggesaksbehandling. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn (i minst seks uker) senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret eller de kan delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Krav om konsekvensutredning Krav til konsekvensutredning (KU) og risiko og sårbarhetsanalyse-analyse (ROS-analyse) følger av PBL 4-2 og 4-3, sivilbeskyttelsesloven 14 samt forskrift om konsekvensutredning. Kravene til konsekvensutredning gjelder for kommuneplanens arealdel. Kravene er satt for å sikre at alle konsekvenser ved et tiltak er belyst før beslutning fattes. For å sikre at politikerne får presentert et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag, og for at innbyggerne i kommunen og andre berørte skal få informasjon om hvilke vurderinger kommunen har gjort før forslaget ble fremmet. Ettersom planprogrammet er ganske åpent og lite konkret om noen temaer som kan ha potensielle konflikter i forhold til nasjonale eller regionale interesser, skal Fylkesmannen og evt. andre myndigheter bes om medvirkning og råd i videre planprosessen før og når planutkastet foreligger. På den måten kan disse myndighetene påpeke eventuelle potensielle konflikter som de er satt til å ivareta. 9

11 Behandling av planforslag og vedtak av kommuneplan Gjennom lovens fremgår krav til høring av planforslag. Planforslag må legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker. Kommunestyret selv vedtar kommuneplanen. Kommunestyrets vedtak om kommuneplan kan ikke påklages. Planutvalg I denne planprosessen er planutvalget styringsgruppa. De møter og diskuterer med administrasjonen om framdrift og temaer og har ansvar å diskutere eventuelle dilemma med partimedlemmene deres. De forskjellige vedtak (planprogram, planforslag, endelig planvedtak) fattes av kommunestyret. Vesentlige føringer og rammer for rullering av kommuneplanen Revidering er med utgangspunkt i de føringer som er gitt i: o Kommunal planstrategi o Overordnede styringskort 2013 o Enhetenes styringskort 2013 o Økonomiplanen og budsjettet (handlingsplan) o Vesentlige plan og politisk vedtak siden 2006 og evt. tilknyttende tiltak. o Forutsetninger gitt i dette planprogrammet og avklart med kommunestyret o Resultatet av rulleringsprosessen med kommuneplanen Og ellers. o o o Ulike lovkrav; blant annet kommuneloven, lov om planlegging og byggesaksbehandling Nasjonale og regionale føringer: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Regionalplan Agder Rikspolitiske retningslinjer slik som: Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging Næringslivets og lokalsamfunnets interesser 10

12 6. ORGANISERING AV ARBEIDET OG MEDVIRKNING Oppdragsgiver Styringsgruppe Prosjektansvarlig Prosjektleder Arbeidsgruppe Ansvar for kart Ekstern kompetanse Kommunestyret Planutvalget Rådmannen (Ole Petter Skjævestad) Rådgiver plan (Chantal van der Linden) Kjernegruppe er: Rådgiver plan: Chantal van der Linden Rådmann: Ole Petter Skjævestad Rådgiver næring/miljø: Liv Strand Oppmålingsingeniør: Agnar Tore Vaaje Byggesaksbehandler: Tore Smeland Skogbrukssjefen: Tommy Vestøl Ellers blir enhetene, barnerepresentanter, ungdomsråd, eldreråd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne engasjert i planarbeidet. Oppmålingsingeniør (Agnar Tore Vaaje, Chantal van der Linden) Etter behov: forutsetning er å bruke mest mulig egne ressurser. Politisk engasjement Kommunestyret har det politiske ansvaret for kommuneplanen. 28. august 2012 ble dette planprogrammet behandlet av kommunestyret, og ble samtidig et temamøte for kommunestyret i forkant av planprosessen. Øvrige politiske diskusjoner og temamøter blir i størst mulig grad gjennomført i planutvalget, som er styringsgruppe i denne prosessen, og som tar opp eventuelle politiske diskusjoner med sine politiske partier. Ved behov kan det settes opp ekstra møter med planutvalget eller kommunestyret. Administrativt har rådmannen ledelsen av planarbeidet. Det legges opp til små administrative og ad-hoc grupper knyttet til ulike temaer. Rådmann og rådgiver plan vil koordinere det administrative arbeidet. Medvirkning Kapittel 5 i plan- og bygningsloven inneholder skjerpede og høye krav til medvirkning for å sikre at kommuneplanen blir en plan som møter innbyggernes forventninger og behov. Derfor skal kommunen aktivt innhente synspunkter fra grupper eller personer som har vanskelig for å delta på egen hånd. For eksempel: - Medvirkning fra barn og unge, gjennom ungdomsråd, barnas representant, barnehagerådgiver, elevråd, skolen, barnehager, og flere (frivillige) organisasjoner som jobber med barn (ungdomsklubber, idrettslag, Guds Menighet m.m.) - Eldre, gjennom eldreråd, Vegårshei Bo- og omsorgssenter, (frivillige) organisasjoner som jobber med eller inngår eldre 11

13 Ettersom planprogrammet er ganske åpent og lite konkret om noen temaer som kan ha potensielle konflikter i forhold til nasjonale eller regionale interesser, skal Fylkesmannen og andre myndigheter bes om medvirkning og råd i videre planprosessen før og når planutkastet foreligger. På den måten kan disse myndighetene påpeke eventuelle potensielle konflikter som de er satt til å ivareta. Utover vanlig høringsperiode og presentasjon av planforslaget til befolkningen, organiseres det to eller tre åpne temamøter i planprosessen. Alle relevante dokumenter tilknyttet planprosessen legges inn på kommunens hjemmeside og er tilgjengelige for alle. Dokumentene finnes på ved å velge UTVIKLING & PROSJEKTER og RULLERING KOMMUNEPLAN i øverste meny. Først og fremst brukes det egne ressurser i planarbeidet Tidsplan Rullering Kommuneplan Vegårshei Aktivitet Tidspunkt 1 Administrativt arbeid med planprogram og internt Juli og august 2012 oppstart med planarbeid 2 Utsending av forslag til planprogram til kommunestyret. 15. august Samt saksframlegg med konkrete spørsmål for kommunestyremøte 28. august 3 Politisk behandling av planprogram i kommunestyret. 28. august 2012 Temamøte 4 Evt. endring av planprogram Før 7. september 5 Planprogram sendes ut på høring, samtidig annonseres 10. september 24. oktober oppstart av planarbeidet 6 Bearbeiding av endringer etter høringsperioden og Slutten av november 2012 levering av dokumentene til kommunestyret 7 Kommunestyret vedtar planprogrammet 11. desember Temamøter med flere parter og innbyggere Desember, januar, februar 9 Planforslag Kommuneplan utarbeides Fram til slutten av februar Vedtak om utlegging av planforslag 11. mars Offentlig høring i 6 uker, med evt. folkemøte Mars april 12 Kommunestyret vedtar revidert kommuneplan, evt. ny høring 21. mai Evt. met utløpsmulighet til Trykking av kommuneplanen (til alle innbyggere m.m.) Sommer

14 7. ØKONOMI Beskrivelse Folkemøter / arbeidsgrupper Laging av kommuneplanen (design oppsett) Trykk av kommuneplanen 2100 st. ROS-kurs i forbindelse med GIS/LINE kurs 2 pers. Egen innsats ansatte Vegårshei kommune Uforutsette / andre kostnader Total Kostnader (inkl. MVA) kr kr kr kr kr kr. pluss egen innsats (eks. MVA) Disse kostnadene er estimatet under forutsetning av at det ikke trengs flere utredninger eller konsulentarbeid i planprosessen. (Likevel er det ikke utenkelig at det dukker opp flere utredningsspørsmål eller andre behov for utgifter i planprosessen tilknyttet til ulike temaer. Da må vi finne en løsning for det senere i planprosessen sammen med rådmannen). Det er ikke utenkelig at det kan bli behov for flere utredningsspørsmål tilknyttet ulike temaer i planprosessen, som kan utløse ytterligere utgifter. Slike utfordringer må løses i samråd med rådmannen underveis i prosessen. 13