Drammen bykasse Økonomirapport pr

Transkript

1 Drammen bykasse 2011 Økonomirapport pr Rådmannen i Drammen 16. september 2011

2 1. Sammendrag/hovedpunkter Bykassens økonomiske status pr. utgangen av juli bekrefter i hovedsak det bildet som lå til grunn for 1. tertialrapport 2011, men viser noe større budsjettmessige utfordringer enn tidligere rapportert. Som påpekt i tertialrapporten er det stort fokus på å holde årets budsjettrammer og gjennomføre de forutsatte tilpasningstiltakene. Rådmannen vil komme tilbake til dette i 2. tertialrapport. Hovedpunkter fra økonomianalysen er oppsummert nedenfor: Til tross for oppjusteringen av skatteanslaget ved behandlingen av 1. tertialrapport ligger skatteinngangen i årets sju første måneder høyere enn budsjettert, og ligger også høyere enn den nasjonale skatteveksten i samme periode. Det knytter seg likevel usikkerhet til skatteinntektenes utvikling i 2. halvår, og rådmannen vil komme tilbake til dette i 2. tertialrapport. For programområdene er det pr. juli et samlet merforbruk på 7,9 mill kr i forhold til periodisert budsjett. Det er budsjettmessige utfordringer innenfor flere av programområdene, spesielt gjelder dette 01 Barnehager, 02 Oppvekst, 09 Pleie og omsorg, 11 Samferdsel og fellesarealer og 13 Sosiale tjenester. Oppdaterte årsprognoser viser at det for programområdene samlet anslås et merforbruk i overkant av 38 mill. kr i Behovet for budsjettjusteringer vil bli nærmere vurdert ved fremleggelsen av 2. tertialrapport Lønnsutgiftene sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger viser pr. juli et positivt avvik på 12,2 mill. kr. Momsrefusjon fra investeringsregnskapet ligger pr. juli fortsatt noe lavere enn budsjettert. Årsprognosen er usikker, men på grunnlag av forventet høyere investeringsaktivitet i 2. halvår, opprettholdes foreløpig inntektsprognosen på årsbasis. Årsprognosen for bykassen totalt viser et merforbruk på ca. 13 mill. kr. Det er da tatt hensyn til at årets utbytte fra Energiselskapet Buskerud AS på 65 mill. kr er 25 mill. kr høyere enn budsjettert. 2 Status budsjett 2011 Siden forrige rapportering pr. utgangen av mai d.å. er årets budsjett justert for følgende forhold: Programområdene (virksomhetene) er tilført totalt ca.5 mill. kr fra den sentrale lønnsreserven, i hovedsak til dekning av årets lønnsoppgjør innenfor kapitlene 3 og 5. Etter dette gjenstår 3,2 mill. kr på lønnsreserven. 3. Utviklingen innenfor lønn og lønnsrefusjoner Regulert budsjett for lønn inkl. sosiale kostnader er på mill. kr i Pr. juli er de akkumulerte lønnsutgiftene på mill. kr, som er 3,8 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Side 2

3 Regulert budsjett for refusjon sykelønn og fødselspenger er på 89,7 mill. kr i 2011, hvilket tilsvarer en andel på 6,2% av de budsjetterte faste lønnskostnadene. Pr. juli er inntektene fra refusjon sykelønn på 70,0 mill. kr, som er 16,0 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Lønn og sykelønnsrefusjoner viser pr. utgangen av juli et positivt akkumulert avvik på til sammen 12,2 mill. kr, fordelt på følgende måte: Lønn: negativt avvik på 3,8 mill. kr Sykepenger: positivt avvik på 9,0 mill. kr Fødselspenger positivt avvik på 7,0 mill. kr Figuren nedenfor viser månedlig utvikling i lønn og lønnsrefusjoner, samt det akkumulerte avviket for lønn og lønnsrefusjoner sett under ett (gul linje avleses mot høyre loddrette akse): Lønn og sykelønnsrefusjon pr. juli 2011 Utvikling lønn og lønnsrefusjoner 2011 mill. kr Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des R lønn B lønn B ref 8,0 7,5 7,9 7,4 7,4 7,7 8,0 7,2 7,1 7,0 7,1 7,3 R ref. 10,2 10,0 11,2 8,9 10,3 7,5 11,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Akk. Netto avvik 10,5 5,2 7,4 10,0 6,6 13,8 12,2 16,0 14,0 12,0 10,0 TOTALER: B 2011: 2036,3 B ref : 89,7 8,0 HITTIL: B 2011:1082,4 6,0 R 2011:1086,2 4,0 2,0 B ref: 53,9 R ref: 70,0 0,0 Tabellen nedenfor viser akkumulerte avvik pr. programområde når vi ser lønn og lønnsrefusjoner under ett. Med unntak av programområde 09 Pleie og omsorg som viser et netto merforbruk på 9,4 mill. kr, er det ingen større negative avvik i netto lønnsutgifter pr. utgangen av juli. Det største mindreforbruket finner vi innenfor programområde 01 Barnehager med 7,6 mill. kr, men dette må ses i forhold til budsjettert effektiviseringskrav på ca. 4 mill. kr innenfor programområdet. Andre større mindreforbruk finner vi innenfor programområdene 07 LOS (2,4 mill. kr) og 12 Grunnskole (4,9 mill. kr). Side 3

4 Netto avvik lønn og lønnsrefusjoner pr. programområde pr. juli 2011 P Programområde Avvik lønn Avvik Netto avvik (tall i 1000 kr) lønnsref. lønn og refusjoner 01 Barnehage 6 716,1 923, ,9 02 Oppvekst , ,5 337,9 03 Samfunnssikkerhet 0,0 0,0 0,0 04 Byutvikling 633,4 408, ,4 05 Helse ,4 739,3-833,1 06 Kultur 1 032,3 600, ,3 07 Ledelse, organisering og styring 1 404, , ,3 09 Pleie og omsorg , , ,5 10 Politisk styring 199,9 0,0 199,9 11 Samferdsel og fellesarealer 543,5 262,3 805,8 12 Grunnskoleopplæring 1 681, , ,1 13 Sosiale tjenester , ,7 310,0 14 Vann og avløp 648,4 137,3 785,6 15 Fellesutgifter/ufordelt 0,0 0,0 0,0 20 Ufordelte poster 1 539,2 765, ,5 Netto , , ,2 4. Regnskapsstatus for programområdene pr Hovedoversikten som er vedlagt denne rapporten, viser status for programområdene 1-14 pr. utgangen av juli d.å. For programområdene samlet viser regnskapsstatus et merforbruk på 7,9 mill. kr i fht. periodisert budsjett. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,5%. Det er foretatt en analyse av regnskapstallene for samtlige programområder pr. utgangen av juli. Oppdaterte prognoser basert på status innenfor de enkelte programområder, antyder et samlet merforbruk i overkant av 38 mill. kr på årsbasis. Dette er en forverring på ca. 5 mill. kr i forhold til mai-rapporteringen. Rådmannen vil følge opp denne situasjonen i forbindelse med 2. tertialrapport Nedenfor gis en kortfattet vurdering av den økonomiske situasjonen for de av programområdene hvor det enten foreligger større avvik, eller andre økonomiske forhold som krever omtale. 01 Barnehage Programområdet viser pr juli et mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett på 6,2 mill. kr. Mindreforbruket kan i hovedsak tilskrives driften av de kommunale barnehagene. Økt aktivitet i høsthalvåret gjør at driften av de kommunale barnehagene forventes å gå i balanse ved årets utgang. Som varslet i 1. tertialrapport anslås aktivitetsveksten å gi et merforbruk på ca. 3 mill. kr på årsbasis. I tillegg har Kunnskapsdepartementet (KD) varslet endring i forskrift om likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Endringen medfører at påslaget på 4 prosent for administrative kostnader ved utregning av tilskuddssatsene til private barnehager skal beregnes av driftskostnadene før fratrekk av foreldrebetalingen. Endelige beregninger viser at dette har gitt Drammen kommune en merkostnad på 1,9 mill. kr. Det vil ikke bli gitt kompensasjon fra staten for denne forskriftsendringen Side 4

5 Ut fra de nevnte forhold tilsier prognosen for programområdet et merforbruk på ca. 5 mill. kr. på årsbasis. 02 Oppvekst Programområdet viser pr. juli et merforbruk på 8,4 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Som påpekt i 1. tertialrapport er programområdets netto driftsbudsjett i 2011 om lag 10,3 mill. kr lavere enn avlagt regnskap for I tillegg øker antall brukere både innen habilitering og barnevern. Rådmannen opprettholder prognosen fra 1. tertialrapport, som peker i retning av et merforbruk på 16 mill. kr på årsbasis. 04 Byutvikling Programområdet viser pr juli et mindreforbruk på 1,3 mill kr i forhold til periodisert budsjett. Dette relaterer seg i hovedsak til gebyrinntekter byggesak. Prognosene for 2011 viser at gebyrinntektene for byggesaksbehandling vil kunne øke med mellom 4 og 5 mill kr i år, og dermed nå det nye inntektskravet i Prognosen for programområdet tilsier balanse ved årets utgang. 05 Helse Programområdet viser pr. juli et mindreforbruk på 0,9 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Ved behandlingen av 1. tertialrapport ble programområdet tilført 2,1 mill. kr fra mindreforbruk i I budsjettrammen er det tatt høyde for vekst i utgifter til samarbeidsavtalene med bl.a. Vestre Viken, men i påvente av avklaringer fra staten knyttet til samhandlingsreformen, har avtalene blitt prolongert i Disse elementene sett i sammenheng med stillingsvakanser og ubrukte midler fra 2010, tilsier et forventet positivt årsresultat på om lag 3 mill. kr. 09 Pleie og omsorg Programområdet viser pr. juli et merforbruk på 12,3 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Ved forrige rapportering pr. utgangen av mai viste årsprognosen et merforbruk på ca. 5 mill. kr. Erfaringene så langt viser at det blir vanskelig å oppnå full årseffekt av tilpasningskravet på 17,6 mill. kr i årets budsjett, selv om det forventes økt resultateffekt utover i året. I tillegg er det siden forrige prognose registrert økende brukervekst innenfor programområdet, bl.a. gjelder dette brukerstyrt personlig assistanse (BPA), fritid med bistand og ressurskrevende tjenester (delårseffekt gjør at det ikke utløser tilskudd for ressurskrevende tjenester inneværende år). Til tross for at det arbeides med stram styring og god økonomisk kontroll, anslås ut fra de ovenfor omtalte forhold at programområdet for 2011 kan gå mot et merforbruk på anslagsvis 13 mill. kr. Rådmannen vil understreke at det er usikkerhet knyttet til prognosen, og vil komme nærmere tilbake til situasjonen i 2. tertialrapport. 11 Samferdsel og fellesarealer Programområdet viser pr. juli et merforbruk på 2,1 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Dette skyldes i hovedsak økte kostnader til vinterdrift. Det har også blitt økte kostnader til energi, nettleie og gatevarme, i tillegg til et inndekningskrav på 0,7 mill, kr fra merforbruket i Årsprognosen viser at programområdet ligger an til et merforbruk på 4,3 mill. kr ved utgangen av året. Side 5

6 12 Grunnskole Programområdet viser pr. juli et mindreforbruk på 5,9 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Dette kan i stor grad henføres til mindreforbruk på lønn og merinntekter fra refusjon sykelønn. Økonomistyringen innenfor programområdet vurderes i hovedsak å være under god kontroll, og det forventes at programområdet vil komme ut i balanse på årsbasis. 13 Sosiale tjenester Programområdet viser pr. juli et merforbruk på 1,6 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Introduksjonssenteret har et merforbruk pr. juli på 1,9 mill. og et prognostisert merforbruk for året på 2,9 mill. Dette ble også rapportert i 1. Tertialrapport, og gjelder lavere inntekter i språkopplæringen enn forutsatt i budsjettet. Senter for rusforebygging og Nav er pr juli tilnærmet i balanse, og har begge en årsprognose der de forventer å gå i balanse. Sentralt ansvar har pr juli et mindreforbruk på 0,3 mill som skyldes et budsjettmessig periodiseringsavvik. For programområdet samlet forventes et merforbruk på ca. 3 mill. kr på årsbasis. 14 Vann og avløp Programområdet viser pr juli et merforbruk på 0,1 mill kr i forhold til periodisert budsjett. Installering av vannmålere er et ledd i en mer langsiktig, kostnadseffektiv og bærekraftig husholdering av regionens drikkevannressurser. Abonnentene som går over til vannmåler vil i gjennomsnitt få redusert sitt fakturerte vannforbruk. Dette anslås å kunne redusere kommunens gebyrinntekter med ca 2 mill kr. Det forventes også et mindreforbruk på lønn på ca 0,7 mill kr. Rådmannen legger for øvrig til grunn at utgiftssiden søkes tilpasset i forhold til reduserte inntekter, slik at programområdet kommer ut i balanse på årsbasis. I selvkostberegningene for VA-området legges til grunn en kalkulatorisk rente basert på 3 års statsobligasjoner. Rentenivået for 3 års statsobligasjoner har vært fallende, og snittet for august er 1,9%. Hvis denne utviklingen vedvarer kan gjennomsnittsrenten for 2011 bli opp i mot 1%-poeng lavere enn kalkyleforutsetningen, noe som kan føre til lavere bruk av VA-fond enn budsjettforutsetningen på 18,2 mill. kr. Rådmannen vil komme tilbake til dette i 2. tertialrapport. 5. Sentrale poster 5.1 Skatt, rammetilskudd og andre sentrale statstilskudd Skatt og rammetilskudd Ved behandlingen av 1. tertialrapport vedtok bystyret å oppjustere Drammen kommunes skatteanslag for 2011med 36,2 mill. kr. Skatteanslaget er etter dette basert på en nedgang på 4,4%, som er 1%-poeng bedre enn det nasjonale anslaget i RNB på 5,4%. Skatteutviklingen hittil i år fremgår av tabellen nedenfor. Skatteinngangen i januar og februar omfatter i hovedsak 6. termin forskuddstrekk for Den positive skatteveksten man hadde i siste del av 2010 er således videreført i årets to første måneder. Veksten i de to første månedene er imidlertid betydelig bedre enn forutsatt, og det registreres også at nedgangen i Side 6

7 skatteinngangen i perioden mars-juli er mindre enn forventet. Akkumulert skatteinngang i årets sju første måneder ligger 1,7% lavere enn på samme tid i fjor, og i forhold til periodisert budsjett ligger inntektene 14,2 mill. kr høyere enn budsjettert. Som tabellen viser ligger den nasjonale skatteveksten pr. utgangen av juli 2,5% lavere enn på samme tid i fjor. Dette innebærer at Drammen kommunes skatteinngang ligger 0,8%-poeng høyere enn landsgjennomsnittet hittil i år. Det registreres imidlertid at forskjellen mellom kommunens og den nasjonale skatteutviklingen har vært avtagende de seneste månedene. Skatteutviklingen prosentvis endring fra 2010 til 2011 Vedtatt budsjett 1) Revidert budsjett 2) Jan Feb Mars April 3) Mai 3) Juni Juli Drammen kommune -6,8 % -4,4 % 14,8 % 14,5 % 2,4 % 3,3 % 0,7 % -0,3 % -1,7 % Nasjonalt nivå -6,2 % -5,4 % 8,4 % 8,6 % -0,1 % 0,2 % -1,3 % -1,6 % -2,5 % 1) Forutsatt skatteinngang i 2011 målt i forhold til faktisk skatteinngang i ) Nye skattevekstanslag, basert på RNB 2011 (nasjonalt) og rådmannens forslag til revidert budsjett ) Det er korrigert for at april og mai-tallene for 2010 på grunn av FLT-feil lå ca. 40 mill. kr for høyt 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % Jan Feb Mars April 3) Mai 3) Skatteutviklingen i 2011 Akkumulert vekst pr. måned Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov Des Drammen kommune Nasjonalt nivå Rammetilskuddet ligger så langt noe lavere enn periodisert budsjett. Dette skyldes høyere trekk enn forutsatt gjennom den løpende inntektsutjevningen, og må ses i sammenheng med merinntektene fra skatt. Det må påregnes at de kommende skatteterminene vil gi inntekter som ligger klart lavere enn i tilsvarende perioder i fjor. Skatteutviklingen hittil i år er likevel så positiv at det til tross for oppjusteringen i 1. tertialrapport kan ligge an til ytterligere merinntekter i år. Rådmannen velger inntil videre å opprettholde gjeldende prognose. Det er bl.a. usikkerhet knyttet til ligningsoppgjøret og endelige fordelingstall for 2010, som kan slå negativt ut i årets siste måneder. Integreringstilskudd flyktninger og asylsøkere Pr. utgangen av juli er integreringstilskuddet inntektsført med 28,0 mill. kr. Dette er 3,8 mill. kr lavere enn periodisert budsjett, og inntektene ligger også klart lavere enn i samme periode i fjor. Årsbudsjettet er på 67,1 mill. kr, og rådmannen foreslår i denne omgang å opprettholde Side 7

8 anslaget. Inntektsutviklingen gir imidlertid grunn til bekymring, og rådmannen vil følge denne nøye frem mot 2. tertialrapport. 5.2 Kompensasjon merverdiavgift Momskompensasjon fra investeringsregnskapene for Drammen bykasse og Drammen Eiendom KF er budsjettert med 44,8 mill. kr i Til sammenlikning ble det inntektsført 73,5 mill. kr i Det må imidlertid tas hensyn til at Drammen Eiendom KF i som kun overfører 60% av momsrefusjonsinntektene til bykassen, mens resterende 40% inngår som finansiering i foretakets investeringsregnskap. For bykassen er det i budsjettet forutsatt at 40% av inntekstført beløp overføres til investeringsregnskapet. Pr. utgangen av juli er det inntektsført investeringsmoms med til sammen 21,6 mill. kr, fordelt med 13,2 mill. kr i bykassen og 8,4 mill. kr fra Drammen Eiendom KF. Dette er 1,3 mill. kr lavere enn periodebudsjettet. Anleggsaktiviteten hittil i år har vært forholdsvis lav, og spesielt Drammen Eiendom KF har flere investeringsprosjekter innenfor både skole og pleie og omsorg hvor det vil påløpe betydelig større anleggskostnader utover i året. Rådmannen velger foreløpig å opprettholde årsporgnosen, men vil foreta en nærmere vurdering av situasjonen i 2. tertialrapport. 5.3 Finansielle poster Renteutviklingen hittil i år er i samsvar de renteprognoser som ligger til grunn for budsjettet. Markedsrenten (3mnd. Nibor) har i løpet av de tre siste månedene steget med 5,95- prosentpoeng, og er pr på 3,09%. Samtidig har rentekurven flatet ut, noe som betyr at markedet forventer at renten vil holde seg lavt i et 5-7 års perspektiv. Budsjettforutsetningene baserer seg på en gjennomsnittlig flytende rente (markedsrente) på 3,0%, og vår portefølje med flytende rentebetingelser har en gjennomsnittlig rente pr 31.juli på 2,82%. Renteutvikling 1/ / / / mnd NIBOR *) 2,25 % 2,64 % 2,53 % 2,54 % 2,77 % Budsjett rente 2,50 % 2,50 % 2,50 % 3,00 % 3,00 % Gj.snitt vektet flytende re 2,37 % 2,61 % 2,78 % 2,64 % 2,82 % Gj.snitt vektet fast rente 4,76 % 4,81 % 5,05 % 4,77 % 4,85 % Samlet vektet gj.snitt r 3,40 % 3,45 % 3,65 % 3,43 % 3,58 % *)Effektiv rente. Månedsgjennomsnitt av daglige data. Lånefond har pr 31.juli en samlet lånegjeld på 4,0 mrd. kroner. 37,2% av låneporteføljen er rentesikret. Pr. 27.juni ble det tatt opp et nytt lån på 200 mill. kroner, til en gunstig rente på 2,86 % effektiv rente. Dette er et 3 års sertifikatlån som rulleres til markedsvilkår hver tredje måned, med første termin med Nibor minus 10 basispunkter. Mill. kr Andel Rente Rente Rente Delsum flytende rente ,8 % 2,78 % 2,90 % 2,82 % Delsum fast rente ,2 % 5,05 % 5,10 % 4,85 % Sum lånegjeld % 3,65 % 3,63 % 3,58 % Bykassens finansutgifter er i samsvar med budsjett pr. juli, og det forventes et resultat på årsbasis innenfor de budsjetterte forutsetninger. Det vil bli foretatt en grundig analyse av finansbudsjettet i tilknytning til 2. tertialrapport. Side 8

9 Osmund Kaldheim Rådmann Roar Paulsen Økonomisjef Vedlegg: Hovedoversikt Drammen bykasses driftsregnskap pr Side 9

10 Vedlegg Drammen bykasse hovedoversikt driftsregnskap pr Side 10

11 Grafisk Utforming: Grafisk Senter Drammen Kommune - Foto: Birgitte Simensen Berg Rådmannen Engene 1, 3008 Drammen - Telefon E-post: kommunepost@drammen.kommune.no