Drammen bykasse Økonomirapport pr. 31. mai 2011

Transkript

1 Drammen bykasse 2011 Økonomirapport pr. 31. mai 2011 Rådmannen i Drammen 1. juli 2011

2 1. Sammendrag/hovedpunkter Bykassens økonomiske status pr. utgangen av mai bekrefter i hovedsak det bildet som lå til grunn for 1. tertialrapport Som påpekt i tertialrapporten er det stort fokus på å holde årets budsjettrammer og gjennomføre de forutsatte tilpasningstiltakene. Hovedpunkter fra økonomianalysen er oppsummert nedenfor: Til tross for oppjusteringen av skatteanslaget ved behandlingen av 1. tertialrapport ligger skatteinngangen i årets fem første måneder høyere enn budsjettert, og ligger også høyere enn den nasjonale skatteveksten i samme periode. Det knytter seg likevel usikkerhet til skatteinntektenes utvikling i 2. halvår, og rådmannen vil komme tilbake til dette i 2. tertialrapport. For programområdene er det pr. mai et samlet merforbruk på 5,5 mill kr i forhold til periodisert budsjett. Det er budsjettmessige utfordringer innenfor flere av programområdene, spesielt gjelder dette 01 Barnehager, 02 Oppvekst, 09 Pleie og omsorg, 11 Samferdsel og fellesarealer og 13 Sosiale tjeenster. Oppdaterte årsprognoser viser at det for programområdene samlet anslås et merforbruk i størrelse mill. kr i Behovet for budsjettjusteringer vil bli nærmere vurdert ved fremleggelsen av 2. tertialrapport Lønnsutgiftene sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger viser pr. mai et positivt avvik på 6,4 mill. kr. Momsrefusjon fra investeringsregnskapet ligger pr. mai fortsatt noe lavere enn budsjettert. På grunnlag av forventet høyere investeringsaktivitet i 2. halvår, opprettholdes foreløpig inntektsprognosen på årsbasis. 2 Status budsjett 2011 Siden fremleggelsen av 1. tertialrapport 2011 er årets budsjett justert for følgende forhold: Vedtatte justeringer ved behandlingen av 1. tertialrapport 2011 Programområdene (virksomhetene) er tilført totalt ca.18 mill. kr fra den sentrale lønnsreserven, til dekning av årets lønnsoppgjør innenfor kapittel 4. Etter dette gjenstår 8,1 mill. kr på lønnsreserven, som bl.a skal dekke utgiftene som følger av lønnsforhandlingene innenfor kapitlene 3 og Utviklingen innenfor lønn og lønnsrefusjoner Regulert budsjett for lønn inkl. sosiale kostnader er på mill. kr i Pr. mai er de akkumulerte lønnsutgiftene på 879 mill. kr, som er 6,2 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Regulert budsjett for refusjon sykelønn og fødselspenger er på 89,2 mill. kr i 2011, hvilket tilsvarer en andel på 6,2% av de budsjetterte faste lønnskostnadene. Pr. mai er inntektene fra refusjon sykelønn på 50,6 mill. kr, som er 12,6 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Side 2

3 Lønn og sykelønnsrefusjoner viser pr. utgangen av mai et positivt akkumulert avvik på til sammen 6,4 mill. kr, fordelt på følgende måte: Lønn: negativt avvik på 6,2 mill. kr Sykepenger: positivt avvik på 7,5 mill. kr Fødselspenger positivt avvik på 5,1 mill. kr Figuren nedenfor viser månedlig utvikling i lønn og lønnsrefusjoner, samt det akkumulerte avviket for lønn og lønnsrefusjoner sett under ett (gul linje avleses mot høyre loddrette akse): Lønn og sykelønnsrefusjon pr. mai 2011 Utvikling lønn og lønnsrefusjoner 2011 mill. kr Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des R lønn B lønn B ref 8,0 7,5 7,8 7,4 7,4 7,6 7,2 7,8 7,1 7,1 7,1 7,3 R ref. 10,2 10,0 11,2 8,9 10,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Akk. Netto avvik 10,5 5,3 7,5 9,8 6,4 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 TOTALER: B 2011: 2025,2 B ref : 89,2 HITTIL: B 2011:873,2 R 2011:879,4 B ref: 38,0 R ref:50,6 Tabellen nedenfor viser akkumulerte avvik pr. programområde når vi ser lønn og lønnsrefusjoner under ett. De største netto merforbruk hittil i år fremkommer innenfor programområdene 02 Oppvekst med 1,0 mill. kr og 12 Grunnskole med 1,8 mill. kr. Størst netto mindreforbruk er det innenfor programområde 01 Barnehager med hele 6,4 mill. kr. Side 3

4 Netto avvik lønn og lønnsrefusjoner pr. programområde pr. mai 2011 P Programområde Avvik lønn Avvik (tall i 1000 kr) lønnsref. Netto avvik lønn og refusjoner 01 Barnehage 5 869,8 549, ,7 02 Oppvekst , , ,0 03 Samfunnssikkerhet 0,0 0,0 0,0 04 Byutvikling 115,8 99,8 215,6 05 Helse -790,4 541,1-249,3 06 Kultur 437,8 423,2 861,0 07 Ledelse, organisering og styring 61,7 686,7 748,5 09 Pleie og omsorg , ,7-645,0 10 Politisk styring 483,8 0,0 483,8 11 Samferdsel og fellesarealer 388,8 210,8 599,6 12 Grunnskoleopplæring , , ,1 13 Sosiale tjenester , ,1-175,5 14 Vann og avløp 411,4 97,5 508,9 15 Fellesutgifter/ufordelt 0,0 0,0 0,0 20 Ufordelte poster -92,9 512,8 419,9 Netto , , ,2 4. Regnskapsstatus for programområdene pr Hovedoversikten som er vedlagt denne rapporten, viser status for programområdene 1-14 pr. utgangen av mai d.å. For programområdene samlet viser regnskapsstatus et merforbruk på 5,5 mill. kr i fht. periodisert budsjett. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,5%. Det er foretatt en analyse av regnskapstallene for samtlige programområder pr. utgangen av mai. Oppdaterte prognoser basert på status innenfor de enkelte programområder, viser et samlet merforbruk i overkant av 28 mill. kr på årsbasis. Rådmannen vil følge opp denne situasjonen i forbindelse med 2. tertialrapport Nedenfor gis en kortfattet vurdering av den økonomiske situasjonen for de av programområdene hvor det enten foreligger større avvik, eller andre økonomiske forhold som krever omtale. 01 Barnehage Programområdet viser pr. mai et mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett på 2,4 mill. kr. Driften av de kommunale barnehagene forventes fortsatt å holde seg innenfor tildelt budsjett ved årets utgang. Det er imidlertid utfordringer knyttet til høyere lønnsvekst og større aktivitetsvekst enn forutsatt. Som varslet i 1. tertialrapport anslås aktivitetsveksten å gi et merforbruk på ca. 3 mill. kr på årsbasis. I tillegg har Kunnskapsdepartementet (KD) varslet endring i forskrift om likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Endringen medfører at påslaget på 4 prosent for administrative kostnader ved utregning av tilskuddssatsene til private barnehager skal beregnes av driftskostnadene før fratrekk av foreldrebetalingen. KD har beregnet at tilskuddssatsene som følge av dette vil bli om lag kr høyere pr heltidsplass. Endringen gjøres gjeldende fra og med 1. august i år, og basert på KD s estimat vil dette gi en merkostnad for Drammen kommune på ca. 1 mill. kr. Det kan ike påregnes Side 4

5 kompensasjon for denne forskriftsendringen, og prognosen for programområdet tilsier etter dette et merforbruk på 4,0 mill. kr på årsbasis. 02 Oppvekst Programområdet viser pr. mai et merforbruk på 4,8 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Som påpekt i 1. tertialrapport er programområdets netto driftsbudsjett i 2011 om lag 10,3 mill. kr lavere enn avlagt regnskap for I tillegg øker antall brukere både innen habilitering og barnevern. Rådmannen opprettholder prognosen fra 1. tertialrapport, som peker i retning av et merforbruk på 16 mill. kr på årsbasis. 05 Helse Programområdet viser pr. mai et forbruk i samsvar med periodisert budsjett. Ved behandlingen av 1. tertialrapport er programområdet tilført 2,1 mill. kr fra mindreforbruket i På bakgrunn av dette anslås at programområdet på årsbasis vil gå mot et mindreforbruk i størrelse 3 mill. kr i Pleie og omsorg Programområdet viser pr. mai et merforbruk på 4,6 mill. kr i forhold til periodebudsjett. I 1. tertialrapport ble lagt til grunn en årsprognose i balanse. Erfaringene så langt viser imidlertid at de kan bli vanskelig å oppnå full årseffekt av tilpasningskravet på 17,6 mill. kr i årets budsjett. Årsprognosen er usikker, men på grunnlag av utviklingen hittil i år varsles et mulig merforbruk i størrelse 5 mill. kr. Som omtalt i 1. tertialrapport vurderes en sammenslåing av programområdene 05 Helse og 09 Pleie og omsorg fra 1. januar 2012, bl.a. på bakgrunn av ny kommunal helse- og omsorgslov og samhandlingsreformen. Med dette utgangspunkt vil det allerede inneværende år være naturlig og se de to programområdene i sammenheng. Ut fra de foreliggende prognoser anslås foreløpig et merforbruk i størrelse 2 mill. kr når de to programområdene ses samlet. 11 Samferdsel og fellesarealer Programområdet viser pr. mai et merforbruk på 2,3 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Dette skyldes i hovedsak økte kostnader til vinterdrift, samt at det har blitt økte kostnader til energi, nettleie og gatevarme. Som varslet i 1. tertialrapport viser årsprognosen at programområdet ligger an til et merforbruk på 3,4 mill. kr ved utgangen av året. 13 Sosiale tjenester Programområdet viser pr. mai et mindreforbruk på 0,2 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Introduksjonssenteret har et prognostisert merforbruk for året på 2,9 mill. Dette ble også rapportert i 1. Tertialrapport, og gjelder lavere inntekter i språkopplæringen enn forutsatt i budsjettet. Senter for rusforebygging vil motta ca 0,8 mill i tilskudd til KTP, koordinerende tillitspersonforsøket, i Årets fordeling av midler til kommunalt rusarbeid er klart, og Drammen kommune er innvilget 5,97 mill. kr, med fradrag av overførte midler. Tilsagnsbrev er ikke mottatt. Etablering rusakutt - oppussing, inventar og utstyr, viser et negativt avvik på 0,56 mill kr. Avviket skyldes behovet for mer omfattende oppussing, oppgradering og Side 5

6 tilleggsoppgaver. Økte kostnader dekkes av forrige års resultat på 0,6 mill. som overføres fra driftsbudsjettet. Årsprognosen er et forbruk i samsvar med tildelt budsjett. Nav har et positivt resultat pr. mai. Sosialhjelpsutgiftene pr mai 2011 er 1,6% lavere enn for tilsvarende periode i Antall klienter med utbetaling hittil i år er 1360, og for tilsvarende periode i 2010 var det 1336 (en økning på ca 1,7 %). Dette betyr at den gjennomsnittlige utbetalingen pr klient er lavere hittil i år enn på samme tid i fjor, og kan skyldes flere deltakere i Kvalifiseringsprogrammet. 5. Sentrale poster 5.1 Skatt, rammetilskudd og andre sentrale statstilskudd Skatt og rammetilskudd Ved behandlingen av 1. tertialrapport vedtok bystyret å oppjustere Drammen kommunes skatteanslag for 2011med 36,2 mill. kr. Skatteanslaget er etter dette basert på en nedgang på 4,4%, som er 1%-poeng bedre enn det nasjonale anslaget i RNB på 5,4%. Skatteutviklingen hittil i år fremgår av tabellen nedenfor. Skatteinngangen i januar og februar omfatter i hovedsak 6. termin forskuddstrekk for Den positive skatteveksten man hadde i siste del av 2010 er således videreført i årets to første måneder. Veksten i de to første månedene er imidlertid betydelig bedre enn forutsatt, og det registreres også at nedgangen i skatteinngangen i perioden mars-mai er mindre enn forventet. Akkumulert skatteinngang i årets fem første måneder ligger 0,7% høyere enn på samme tid i fjor, og i forhold til periodisert budsjett ligger inntektene 23,0 mill. kr høyere enn budsjettert. Som tabellen viser ligger den nasjonale skatteveksten pr. utgangen av mai 1,3% lavere enn på samme tid i fjor. Dette innebærer at Drammen kommunes skatteinngang ligger 2%-poeng høyere enn landsgjennomsnittet hittil i år. Skatteutviklingen prosentvis endring fra 2010 til 2011 Vedtatt budsjett 1) Revidert budsjett 2) Jan Feb Mars April 3) Drammen kommune -6,8 % -4,4 % 14,8 % 14,5 % 2,4 % 3,3 % 0,7 % Nasjonalt nivå -6,2 % -5,4 % 8,4 % 8,6 % -0,1 % 0,2 % -1,3 % 1) Forutsatt skatteinngang i 2011 målt i forhold til faktisk skatteinngang i ) Nye skattevekstanslag, basert på RNB 2011 (nasjonalt) og rådmannens forslag til revidert budsjett ) Det er korrigert for at april og mai-tallene for 2010 på grunn av FLT-feil lå ca. 40 mill. kr for høyt Mai 3) Side 6

7 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % Jan Feb Mars April Mai Skatteutviklingen i 2011 Akkumulert vekst pr. måned Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov Des Drammen kommune Nasjonalt nivå Rammetilskuddet ligger så langt noe lavere enn periodisert budsjett. Dette skyldes høyere trekk enn forutsatt gjennom den løpende inntektsutjevningen, og må ses i sammenheng med merinntektene fra skatt. Det må påregnes at de kommende skatteterminene vil gi inntekter som ligger klart lavere enn i tilsvarende perioder i fjor. Skatteutviklingen hittil i år er likevel så positiv at det til tross for oppjusteringen i 1. tertialrapport kan ligge an til ytterligere merinntekter i år. Rådmannen velger inntil videre å opprettholde gjeldende prognose. Det er bl.a. usikkerhet knyttet til ligningsoppgjøret og endelige fordelingstall for 2010, som kan slå negativt ut i årets siste måneder. Integreringstilskudd flyktninger og asylsøkere Pr. utgangen av mai er integreringstilskuddet inntektsført med 16,7 mill. kr. Dette er 1,9 mill. kr lavere enn periodisert budsjett, og inntektene ligger også noe lavere enn i samme periode i fjor. Årsbudsjettet er på 67,1 mill. kr, og rådmannen foreslår i denne omgang å opprettholde anslaget. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til inntektsutviklingen, og rådmannen vil følge denne nøye frem mot 2. tertialrapport. 5.2 Kompensasjon merverdiavgift Momskompensasjon fra investeringsregnskapene for Drammen bykasse og Drammen Eiendom KF er budsjettert med 44,8 mill. kr i Til sammenlikning ble det inntektsført 73,5 mill. kr i Det må imidlertid tas hensyn til at Drammen Eiendom KF i som kun overfører 60% av momsrefusjonsinntektene til bykassen, mens resterende 40% inngår som finansiering i foretakets investeringsregnskap. For bykassen er det i budsjettet forutsatt at 40% av inntekstført beløp overføres til investeringsregnskapet. Pr. utgangen av mai er det inntektsført investeringsmoms med til sammen 13,0 mill. kr, fordelt med 6,6 mill. kr i bykassen og 6,4 mill. kr fra Drammen Eiendom KF. Dette er 3,6 mill. kr lavere enn periodebudsjettet. Anleggsaktiviteten hittil i år har vært forholdsvis lav, og spesielt Drammen Eiendom KF har flere investeringsprosjekter innenfor både skole og pleie og omsorg hvor det vil påløpe betydelig større anleggskostnader utover i året. Rådmannen legger derfor til grunn at årsbudsjettet synes å være realistisk. Side 7

8 5.3 Finansielle poster Renteutviklingen pr. utgangen av mai er i samsvar de renteprognoser som ligger til grunn for budsjettet. Norges bank holdt styringsrenten uendret på 2,25% på rentemøtet 22. juni i år, men rentebanen for utvikling i styringsrenten viser en brattere stigning enn tidligere, med en utgang i 2011 på ca. 3,0%. Markedsrenten (3mnd. Nibor) har i løpet av mai og juni utviklet seg relativt sakte oppover med ca. 0,2 prosent-poeng, og ligger nå rundt 2,90%. Drammen kommunes finansbudsjett er basert på en gjennomsnittlig flytende rente (markedsrente) på 3,0%, og slik markedet så langt har har utviklet seg forventes det pr. i dag ikke større avvik fra denne renteprognosen. Renteutvikling 1/ / / / / mnd NIBOR 2,25 % 2,39 % 2,64 % 2,65 % 2,69 % 2,89 % Budsjett rente 2,50 % 2,50 % 2,50 % 2,50 % 3,00 % 3,00 % Gj.snitt vektet flytende rente Lånefondet 2,37 % 2,55 % 2,61 % 2,78 % 2,90 % 3,00 % Gj.snitt vektet fast rente Lånefondet 4,76 % 4,80 % 4,81 % 5,05 % 5,10 % 5,10 % Samlet vektet gj.snitt rente Lånefondet 3,40 % 3,42 % 3,45 % 3,65 % 3,63 % 3,70 % Lånefond har pr 31.mai en samlet lånegjeld på 3,8 mrd. kroner. Nytt lån på 200 mill. kr er tatt opp 29. juni i år, til en nominell rente på 2,82%. Dette er et 3 års sertifikatlån som rulleres til markedsvilkår hver tredje måned, med Nibor minus 10 basispunkter. Mill. kr Andel Rente Rente Rente Delsum flytende rente ,5 % 2,78 % 2,90 % 3,00 % Delsum fast rente ,5 % 5,05 % 5,10 % 5,10 % Sum lånegjeld % 3,65 % 3,63 % 3,70 % Finansbudsjettet for 2011 vurderes så langt å være i samsvar med budsjetterte forutsetninger, og forventes å komme ut i balanse på årsbasis. Osmund Kaldheim Rådmann Roar Paulsen Økonomisjef Vedlegg: Hovedoversikt Drammen bykasses driftsregnskap pr Side 8

9 Vedlegg Drammen bykasse hovedoversikt driftsregnskap pr Side 9

10

11 Grafisk Utforming: Grafisk Senter Drammen Kommune - Foto: Birgitte Simensen Berg Rådmannen Engene 1, 3008 Drammen - Telefon E-post: kommunepost@drammen.kommune.no