ØKONOMIRAPPORT PR. AUGUST 2019

Transkript

1 ØKONOMIRAPPORT PR. AUGUST 2019 RÅDMANNEN 30. AUGUST 2019

2 Økonomirapport per juli 2019 Innhold 1. Sammendrag/hovedpunkter Status budsjett Lønn og sykelønnsrefusjoner Status for programområdene... 6 Programområde 01 Barnehage... 7 Programområde 02 Oppvekst... 7 Programområde 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester... 8 Programområde 12 Grunnskole Sentrale poster Skatt og rammetilskudd Andre sentrale inntekter Finansposter Side 2

3 1. Sammendrag/hovedpunkter I det etterfølgende gis en kortfattet vurdering av økonomisk status per utgangen av juli Drammen bykasses reviderte driftsbudsjett for 2019 viser et negativt netto driftsresultat på 13,1 millioner kroner, etter at bystyret ved behandlingen av 1. tertialrapport vedtok å bruke 78,8 millioner kroner fra disposisjonsfondet. Bykassens regnskapsresultat per juli i år viser et positivt avvik på 26 millioner kroner i forhold til periodebudsjettet. Som det fremkommer nedenfor kan det ligge an til betydelige merinntekter fra skatt i år. Samtidig forventes et merforbruk innenfor programområde 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester. Rådmannen vil komme tilbake med oppdatert årsprognose i 2. tertialrapport. Hovedpunktene fra økonomianalysen er følgende: o Skatteinntektene til og med juli der er 20,8 millioner kroner høyere enn budsjettert. Skatteveksten i Drammen er 3,4 prosent, som er 0,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 3,8 prosent. Regjeringen oppjusterte i revidert nasjonalbudsjett 2019 (RNB) årets anslag for kommunenes skatteinntekter med 1,35 milliarder kroner, tilsvarende en vekst på 1,2 prosent. Bystyret vedtok ved behandlingen av 1. tertialrapport å nedjustere kommunens skatteanslag med 7,7 millioner kroner, slik at veksten er i samsvar med det nasjonale anslaget. Skatteveksten hittil i år er betydelig høyere enn anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Finansministeren har i et nylig intervju med Dagens Næringsliv opplyst at kommunesektorens skatteinntekter vil bli 5 millioner kroner høyere enn forutsatt i RNB. For Drammen kan dette bety en merinntekt i størrelse 50 millioner kroner i år. Rådmannen vil vurdere skatteanslaget nærmere i 2. tertialrapport. o Rammetilskuddet er per mai 12,5 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. Dette skyldes i sin helhet høyere inntektsutjevning enn forutsatt for perioden januar mai, og må ses i sammenheng med at kommunen i denne perioden har hatt en svakere skatteutvikling enn landsgjennomsnittet. Som følge av de endringer som er forutsatt i både lokalt og nasjonalt skatteanslag i 1. tertialrapport ble inntektsutjevningen oppjustert med 7,7 millioner kroner. Årsprognosen opprettholdes foreløpig i samsvar med dette. o Inntekter fra integreringstilskudd er ved behandlingen av 1. tertialrapport oppjustert med 2,5 millioner kroner. Inntektene per juli er 1,5 millioner kroner lavere enn periodisert budsjett. Selv om årets bosetting er ligger noe etter budsjett, opprettholdes årsprognosen som forutsatt i 1. tertialrapport. o Inntekter fra særtilskudd for enslige mindreårige flyktninger viser per juli en merinntekt på 0,2 millioner kroner. Ved behandlingen av 1. tertialrapport ble inntektsanslaget oppjustert med 3,8 millioner kroner, på grunnlag av bystyrets bosettingsvedtak og oppdatert beregningsgrunnlag fra IMDi. Årsprognosen opprettholdes i samsvar med dette. o Ved utgangen av mai har programområdene et samlet merforbruk på 15,1 millioner kroner. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,7 prosent målt i forhold til periodisert budsjett. Side 3

4 De største utfordringene per juli finner man innenfor programområdene 01 Barnehage og 05 Helse, sosial- og omsorgstjenester som viser merforbruk på henholdsvis 2,9 og 24,5 millioner kroner. Programområde 02 Oppvekst og 12 Grunnskole viser mindreforbruk på henholdsvis 3,5 og 9,6 millioner kroner. For de øvrige programområdene er det per juli forholdsvis marginale avvik i forhold til periodisert budsjett. Rådmannen forventer at programområde 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester vil gå mot et merforbruk i 2019, og vil komme tilbake til ny årsprognose i 2. tertialrapport. For de øvrige programområene forventes resultater i samsvar med budsjett. Lønnsutgiftene, sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger, viser per juli en netto merkostnad på 24,0 millioner kroner for bykassen samlet. Dette er en forverring på 3,4 millioner kroner siden rapporteringen per mai. o Til tross for en stigende kurve ligger rentenivået fortsatt innenfor de budsjetterte forutsetningene. Norges Bank økte styringsrenten med ytterligere 25 basispunkter den 22. juni. Det knytter seg fortsatt usikkerhet til renteutviklingen og Norges Banks signaler om ytterligere heving av styringsrenten. Kommunens likviditet er fortsatt tilfredsstillende. Samlet sett vurderes finansbudsjettet foreløpig å være under kontroll, og anslås å gi en besparelse i størrelse 5 7 millioner kroner på årsbasis. o Det er til og med juli utbetalt 123,8 millioner kroner i startlån. Dette er 44,4 millioner kroner mindre enn i samme periode i fjor. Dette innebærer at det står til rest 176,2 millioner kroner av årets bevilgede låneramme på 300 millioner kroner. I tillegg gjenstår om lag 72 millioner kroner i ubrukte lånemidler fra Kommunen har tidligere i år tatt opp nytt lån på 200 millioner kroner i Husbanken. Rådmannen varslet i 1. tertialrapport at man ville vurdere nærmere om det er behov for å ta opp resterende 100 millioner kroner av årets låneramme. Frist for tilbakemelding til Husbanken er 1. september. Siden det per juli er totalt 148 millioner kroner til disposisjon i årets fem siste måneder, foreslår rådmannen i samråd med Boligtjenesten at det ikke tas opp ytterligere lån i år. Side 4

5 Tabell 1. Drammen bykasse hovedoversikt driftsregnskap per juli 2019 Regnskap hittil i fjor Regnskap hittil i år Budsjett hittil i år Avvik i kr Forbruk i % Budsjett 2019 Regnskap 2018 Beløp i millioner kroner PROGRAMOMRÅDENE 2 007, , ,3-15,1 100,7 % 3 882, ,3 P01 Barnehage 300,6 333,4 330,5-2,9 100,9 % 577,0 571,3 P02 Oppvekst 150,4 164,1 167,6 3,5 97,9 % 326,8 317,2 P03 Samfunnssikkerhet 28,9 28,3 28,5 0,2 99,4 % 51,3 47,6 P04 Byutvikling 28,3 26,4 27,0 0,7 97,5 % 34,6 39,5 P05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester 775,2 839,1 814,6-24,5 103,0 % 1 451, ,2 P06 Kultur 92,0 96,7 96,6-0,1 100,1 % 164,3 155,9 P07 Ledelse, organisering og styring 122,9 109,9 109,0-0,9 100,9 % 244,6 230,6 P08 Kompetanse, omdømmebygging og næring 4,7 3,4 3,4-0,0 100,0 % 10,8 9,6 P09 Idrett, park og natur 51,7 57,7 57,6-0,1 100,1 % 90,2 89,4 P10 Politisk styring 13,4 21,6 21,2-0,4 102,0 % 28,2 22,8 P11 Vei 35,7 34,0 33,8-0,2 100,5 % 68,6 79,4 P12 Grunnskoleundervisning 426,0 446,7 456,3 9,6 97,9 % 874,5 841,5 P13 Introduksjonstjenester 31,0 28,6 28,9 0,2 99,2 % 56,8 67,0 P14 Vann og avløp -53,5-48,7-48,9-0,1 100,3 % -96,9-86,9 SENTRALE INNTEKTER , , ,7 32,0 98,7 % , ,3 Skatt på inntekt og formue , , ,8 20,8 98,3 % , ,1 Rammetilskudd , , ,3 12,5 99,0 % , ,5 Integreringstilskudd (netto) -65,0-52,2-53,7-1,5 102,8 % -104,4-133,7 Vertskommunetilskudd asylmottak -0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0-0,4 Kompensasjonstilskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -16,2-15,9 Særtilskudd enslige mindreårige -25,0-22,1-21,9 0,2 99,2 % -38,3-45,6 FINANSIELLE POSTER 60,1 52,3 56,3 4,1 92,8 % 131,2 106,7 Renteutgifter 39,9 41,3 40,0-1,3 103,3 % 107,3 97,5 Avdragsutgifter til lånefondet 38,3 39,1 39,7 0,7 98,3 % 119,2 114,9 Renteinntekter -18,1-28,1-23,4 4,7 79,7 % -45,5-43,5 Resultat lånefond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -49,8-62,2 OVERFØRING TIL/FRA KOMMUNALE BEDRIFTER -105,2-117,4-117,6-0,2 100,2 % -197,8-177,0 Drammen Eiendom KF -24,8-27,9-27,9 0,0 100,0 % -84,446-75,5 Glitre Energi AS -57,3-71,9-72,1-0,2 100,3 % -72,100-14,5 Lindum AS -23,1-17,6-17,6 0,0 100,0 % -17,600-57,347 FELLESUTGIFTER/UFORDELT -3,9-8,4-6,8 1,6 76,6 % 151,6-64,6 Politiske utvalg (kommunereform) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 6,700 6,682 Refusjon feriepenger sykelønn -3,9-4,1-3,3 0,8 76,6 % -6,195-7,0 Årets premieavvik 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -106, ,8 Årets amortisering 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 130, ,2 Premieavsetning pensjon 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -2,100 0,0 Lønnsreserve 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 58,596 0,0 Reguleringspremie 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 91,286 0,0 Bruk av premiefond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -20,868-25,0 Øvrige ufordelte utgifter 0,0-4,3-3,5 0,8 0,0 % 0,000-9,6 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 1,1 1,4 5,1 3,6 28,5 % 0,0 21,3 Nye Drammen 8,8 8,5-0,3 103,3 % 0,0 20,3 Interkommunale samarbeid (KL 27 og 28) 1,1-7,3-3,4 3,9-14,1 % 0,0 1,0 AVSKRIVNINGER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 Avskrivninger 211,5 0,0 188,5 188,5 0,0 % 188,5 211,9 Motpost avskrivninger -211,5 0,0-188,5-188,5 200,0 % -188,5-211,9 NETTO DRIFTSRESULTAT FØR Å.O.D. -518,5-479,4-453,4 26,0 94,3 % 13,1-154,5 ÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER 0,0 0,0 0,0-0,0 4372,5 % -13,1 50,2 Avsetninger til disposisjonsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 104,4 166,7 Avsetninger til bundne fond 0,0 0,0 0,0-0,0 0,0 % 0,0 34,4 Overføring til investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 85,6 106,6 Bruk av tidligere års regn.messige mindreforbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -104,4-110,2 Bruk av disposisjonsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -91,7-71,6 Bruk av bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0-66,6 Avsetning/bruk VA-fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -7,1-9,1 ÅRETS RESULTAT -518,5-479,4-453,4 26,0 0,0-104,4 Side 5

6 2. Status budsjett 2019 Det er ikke foretatt nye budsjettekniske justeringer ut over de endringer som ble vedtatt ved bystyrets behandling av 1. tertialrapport i juni i år. Bystyrets vedtak innebærer blant annet en samlet økning av programområdenes rammer med 108,3 millioner kroner. Av dette utgjør 54,1 millioner kroner tilbakeføring av programområdenes mindreforbruk i Det er er per juli ennå ikke korrigert for virkningene av årets lønnsoppgjør mot den sentrale lønnsreserven. 3. Lønn og sykelønnsrefusjoner Revidert budsjett for lønn inkl. sosiale kostnader er på millioner kroner i Per juli er de akkumulerte lønnsutgiftene på millioner kroner, som er 42,8 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. Lønnsutgiftene til og med juli er 5,5 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Regulert budsjett for refusjon sykelønn og fødselspenger er på 80,5 millioner kroner i Per juli er refusjoner i forbindelse med sykdom og fødselspenger på 65,7 millioner kroner, som er 18,8 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. Refusjon sykelønn og fødselspenger er per juli 2,8 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Lønn og sykelønnsrefusjoner sett i sammenheng viser per utgangen av juli en netto merutgift på 24,0 millioner kroner i forhold til periodebudsjettet, fordelt som følger: Brutto lønnsutgifter Refusjons sykelønn Refusjon fødselspenger 42,8 millioner kroner i merforbruk 9,4 millioner kroner i merinntekt 9,4 millioner kroner i merinntekt 4. Status for programområdene Ved utgangen av juli har programområdene et samlet merforbruk på 15,1 millioner kroner. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,7 prosent målt i forhold til periodisert budsjett. Målt i forhold til revidert årsbudsjett for 2019 er forbruksprosenten på 55,2 prosent når 7/12 (58,3 prosent) av året er passert. Bystyret vedtok ved behandlingen av 1. tertialrapport å tilføre programområdene 108,3 millioner kroner, inklusiv tilbakeføring av netto mindreforbruk i 2018 med 54,1 millioner kroner. De største utfordringene per juli finner man innenfor programområdene 01 Barnehage og 05 Helse, sosial- og omsorgstjenester som viser merforbruk påhenholdsvis 2,9 og 24,5 millioner kroner. Det er spesielt utviklingen innenfor programområde 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester som er bekymringsfull. Programområde 02 Oppvekst og 12 Grunnskole viser mindreforbruk på henholdsvis 3,5 og 9,6 millioner kroner. For de øvrige programområdene er det per juli forholdsvis marginale avvik i forhold til periodisert budsjett. Side 6

7 Rådmannen vurderer det som sannsynlig at programområde 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester vil gå mot et merforbruk i år, men avventer å legge fram ny årsprognose til 2. tertialrapport. Det legges til grunn at de øvrige programområdene etter styrkingen ved behandlingen av 1. tertialrapport vil styre mot balanse på årsbasis. Det er i det etterfølgende gitt en nærmere omtale av utvalgte programområder. Programområde 01 Barnehage Programområdet viser per juli et merforbruk på 2,9 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Merforbruket kan i hovedsak knyttes til driften av de kommunale barnehagene og spesialpedagogiske tiltak. De kommunale barnehagene har per juli et merforbruk på 4,6 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Per juli viser spesialpedagogiske tiltak et merfobruk på 3,7 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Foreløpige tall for august viser imidlertid at antall brukere er på tilnærmet samme nivå som i august i fjor. Barnetallsutvikling Antall barn i kommunale og private barnehager (heltidsplasser) er redusert med 15 siden rapporteringen per mai i år. Det er en nedgang på 20 barn i de kommunale barnehagene og en økning på 5 barn i de private barnehagene. I forhold til juli 2018 er antall barn redusert tilsvarende 28 heltidsplasser. Tabell 2. Heltidsplasser i barnehage per juli 2019 Alder Kommunale Private Totalt juli 19 Juli 18 Endring 0-2 år år Sum Programområdet er ved behandlingen av 1. tertialrapport tilført 8,6 millioner kroner fra mindreforbruket i Til tross for denne tilførselen vurderes budsjettsituasjonen som stram. Det knytter seg spenning til blant annet barnetallsutviklingen fra august og utviklingen innenfor spesialpedagogiske tiltak. Det legges foreløpig til grunn at programområdet vil komme ut i balanse i 2019, men situasjonen vil bli nærmere vurdert i 2. tertialrapport. Programområde 02 Oppvekst Resultatet for juli viser et positivt avvik for programområdet på 3,5 millioner kroner, etter tilbakeføring av mindreforbruket fra 2018 med tilsvarende 7,8 millioner kroner ved behandlingen av 1.tertialrapport. Med unntak av barneverntjenesten rapporterer samtlige tjenesteområder per juli regnskapsmessig mindreforbruk. Barneverntjenesten hadde et stort antall plasserte barn mot slutten av 2018, og har hatt nye plasseringer hittil i Barneverntjenesten har i løpet av første halvår avviklet en del Side 7

8 plasseringer i statlige tiltak og ser per juli ut til å holde budsjettet når det gjelder kostnader til plasserte barn. Nye plasseringer vil kunne påvirke prognosen. Når Avlasterdommen med tilhørende forskrift og særavtale kom, var det uklart om også besøkshjem etter 4-12, dvs. avlastning for fosterhjem, skulle inkluderes. Det har nå kommet en uttalelse fra departementet som tydeliggjør at også disse skal anses som arbeidstakere og dermed kommer inn under særavtalen. Dette medfører at barneverntjenesten må etterbetale til disse besøkshjemmene for hele perioden d.d. Etterbetaling totalt for alle besøkshjemmene er beregnet til cirka 2,5 millioner kroner for 2019, og varig merutgift som følge av dommen anslås til cirka 2 millioner kroner per år. Bufetat vurderer imidlertid nå nye refusjonssatser for besøkshjem som vil kunne redusere merbelastningen noe. Avklaring her forventes å komme i løpet av september eller tidlig i oktober. Kostnadene ved Avlasterdommen er ikke belastet i regnskapet pr juli, men forventes inndekket innenfor rammen i Bekkevollen barne- og avlastningsbolig har en økende gruppe med autister som er langt mer bemanningskrevende enn den brukergruppen man hadde for bare to år siden. Dette vil kunne ha betydning for økonomien på tjenesteområdet, og bør signaliseres inn mot budsjettering i ny kommune. Som følge av vakanser hittil i år innenfor Helsetjenester for barn og unge samt Tjenester for funksjonshemmede brukere, forventes programområdet fortsatt å styre mot et årsresultat i balanse. Programområde 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester Programområdet viser et merforbruk pr juli på 24,5 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Programområdet ble ved behandlingen av 1. tertialrapport styrket med 32,3 millioner kroner - inkludert 5,4 millioner kroner i tilbakeføring av mindreforbruk Hjemmetjenestene fortsetter å øke i antall brukere og vedtakstimer. I perioden januar til juli i år er det i gjennomsnitt 9 prosent flere mottakere av hjemmesykepleie enn ved samme periode i fjor. Vedtakstimene ligger 19 prosent over samme periode i fjor. Kostnadsnivået på disse tjenestene ligger 11,6 millioner kroner over fjoråret. Etter tilførsel av midler i 1. tertialrapport har Helsehuset igangsatt tiltak og er i henhold til plan for å drifte i balanse. Virksomheten drifter også en felles nattjeneste for hjemmesykepleien, og denne tjenesten har en kostnadsøkning som kan sees i sammenheng med økningen ellers på hjemmesykepleie. Behovet for kjøpte tjenester har økt i Hovedårsaken er følgeeffekter av ordningen med kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og rus som ble innført fra 1. januar i år. Dette har medført økte nettokostnader som foreløpig er beregnet til cirka 15 millioner kroner i år. Det er grunn til å forvente et merforbruk på programområdet i Rådmannen følger opp situasjonen med tiltak og vil komme med en nærmere vurdering i 2.tertialrapport. Side 8

9 Programområde 12 Grunnskole Programområdet viser per juli et mindreforbruk på 9,6 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett.mindreforbruket skyldes i en viss grad manglende periodisering av budsjettet. Det er gjennomgående god og stram styring i skolene. Også de sentrale budsjettpostene vurderes å være under god kontroll. Programområdet vurderes således å være under god økonomisk kontroll, og det forventes at man på årsbasis vil få et resultat som er innenfor budsjett. 5. Sentrale poster 5.1 Skatt og rammetilskudd Inntekts- og formuesskatt Som følge av betydelig høyere skatteinngang mot slutten av 2018 enn forutsatt ved utarbeidelsen av økonomiplan krevde kommunens skatteanslag i utgangspunktet en vekst på 1,5 prosent målt mot faktisk skatteinngang i fjor. Tilsvarende krevde vekstforutsetningen på landsbasis kun en vekst på 0,4 prosent. Som omtalt i 1. tertialrapport har regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett 2019 oppjustert veksten i kommunenes skatteinntekter fra 0,4 til 1,2 prosent tilsvarende en inntektsøkning på om lag 1,35 milliarder kroner. Bystyret vedtok ved behandlingen av 1. tertialrapport å tilpasse kommunens skatteanslag til det justerte nasjonale vekstanslaget. Dette innebærer at skatteanslaget ble nedjustert fra 1,5 til 1,2 prosent vekst tilsvarende en reduksjon på 7,2 millioner kroner. Drammens skatteinngang i juni ble om lag 0,9 millioner kroner lavere enn i samme måned i fjor. Dermed følges trenden vi har sett tidligere år med svakere skatteinngang i fjor de månedene uten faste forfall. Drammens skatteinngang i juli med forfall 3. termin forskuddstrekk ble på 237,5 millioner kroner. Dette er 2,9 prosent mer enn i samme måned i fjor, og 4,2 millioner kroner mer enn budsjettert. Akkumulert skattevekst per utgangen av juli er etter dette på 3,4 prosent. Den nasjonale skatteveksten til og med juli er på 3,8 prosent. Dette innebærer forskjellen mellom kommunens og den nasjonale skatteveksten har krympet fra 1 prosentpoeng til 0,4 prosentpoeng siden utgangen av april. Selv om den akkumulerte skatteveksten er svakt avtagende ligger Drammens skatteinntekter til og med juli 20,8 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. I forhold til skatteinntektene i perioden august desember i 2018 tåler kommunen en nedgang på om lag 2 prosent i skatteinngangen resten av året for å nå den reviderte budsjettveksten på 1,2 prosent i Drammen kommune har til og med juli en skatteinntekt per innbygger på 95,6 prosent. Dette er en klar bedring fra 93,8 prosent per april, men er fortsatt under budsjettforutsetningen (revidert budsjett) på 97,0 prosent. Side 9

10 Tabell 3. Skatteutviklingen i 2019 Vedtatt budsjett 1) RNB/ 1. tertial ) Figur 1. Akkumulert skattevekst per måned Jan Feb Mar April Mai Juni Juli Regnskap Drm. kommune 1,5 % 1,2 % 4,5 % 4,1 % 3,5 % 3,0 % 3,6 % 3,5 % 3,4 % Regnskap landsbasis 0,4 % 1,2 % 5,0 % 5,1 % 4,5 % 4,4 % 4,2 % 4,0 % 3,8 % 1) Forutsatt skatteinngang i 2019 målt i forhold til faktisk skatteinngang i ) Nye skattevekstanslag, basert på RNB 2019 (nasjonalt) og 1. tertialrapport ,0 % Skatteutviklingen i 2019 Akkumulert vekst i forhold til budsjett Endring prosent 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % Drammen budsjett 2019 (vekst 1,2%) Regnskap Drm. kommune Regnskap landsbasis 1,0 % 0,0 % Landsbasis budsjett 2019 (1,2% vekst) Jan Feb Mar April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov Des Som det fremgår av figuren ovenfor er den akkumulerte skatteveksten som forutsatt avtagende. Det har imidlertid vært usikkerhet knyttet til utviklingen i 2. halvår. I et intervju med Dagens Næringsliv tidligere denne uken varsler imidlertid finansminsiteren at kommunesesektorens skatteinntekter i år vil bli 5 milliarder kroner høyere enn forventet. Korrigert for fylkeskommunenes andel kan dette innebære en merinntekt for kommunene på 4,25 milliardere kroner tilsvarende en oppjustering av vekstanslaget fra 1,2 til 3,8 prosent. Forutsatt tilsvarende vekst i Drammen kommunes skatteinntekter vil dette bety en merinntekt i størrelse 50 millioner kroner i år. Rådmannen vil foreta en nærmere vurdering av årets skatteanslag i 2. tertialrapport. Rammetilskudd Rammetilskuddet ble ved behandlingen av 1. tertialrapport oppjustert med totalt 9,3 millioner kroner. Av dette var 7,7 millioner kroner oppjustert anslag for inntektsutjevningen, basert på skatteforutsetningene lokalt og nasjonalt som ble lagt til grunn i 1. tertialrapport. I tillegg ble kommunen ved behandlingen av RNB 2019 tilført 1,6 millioner kroner som kompensasjon for høyere sosialhjelpsutgifter etter omleggingen av AAP-ordningen. Rammetilskuddet er per juli 12,5 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. Dette skyldes i sin helhet høyere inntektsutjevning enn forutsatt for perioden januar mai, og må ses i sammenheng med at kommunen i denne perioden har hatt en svakere skatteutvikling enn Side 10

11 landsgjennomsnittet. Drammen har i perioden januar mai skatt per innbygger på 95,1 prosent av landsgjennomsnittet, som er klart lavere enn budsjettforutsetningen på 97,0 prosent. Årsprognosen opprettholdes foreløpig i samsvar med revidert budsjett Andre sentrale inntekter Integreringstilskudd Inntekter fra integreringstilskudd er per juli 1,5 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at tilskudd for år 1 som følge av senere bosetting enn forutsatt er 3,4 milioner kroner lavere enn periodisert budsjett. Ved behandlingen av 1. tertialrapport ble inntektene fra integreringstilskudd oppjustert med 2,5 millioner kroner som følge av høyere inntekter enn forutsatt fra tilskudd år 2-5. Per utgangen av juli er inntektene fra tilskudd år 2-5 om lag 1,9 millioner kroner høyere enn periodebudsjettet. Rådmannen opprettholder i denne omgang årsprognosen som budsjettert, men vil vurdere utviklingen nærmere i 2. tertialrapport. På grunnlag av IMDis anmodning har bystyret vedtatt å bosette 65 personer i år hvorav 9 plasser er forbeholdt enslige mindreårige flyktninger. Det er per utgangen av juli bosatt 29 personer herav 6 enslige mindreårige flyktninger. Dette innebærer at man i løpet av årets sju første måneder har bosatt 44,6 prosent av vedtatt kvote for Tabell 4. Bosatte flyktninger per juli 2019 Antall bosatt pr Målsetting (vedtak) 2019 Andel av målsetting Voksne og barn i familie ,1 % Enslige mindreårige ,7 % Sum bosatte ,6 % Familiegjenforening 0 Sum bosatt inkl. familiegjenforening 29 Særtilskudd enslige mindreårige flyktninger Basert på oppdatert bergningsgrunnlag fra IMDi og bystyrets vedtak om bosetting av flere enslige mindreårige flyktninger, ble inntekten fra særtilskuddet oppjustert med 3,8 millioner kroner ved behandlingen av 1. tertialrapport. Inntektene fra særtilskuddet for enslige mindreårige flyktninger viser per juli en merinntekt på 0,2 millioner kroner. Årsprognosen opprettholdes i samsvar med revidert budsjett. 5.3 Finansposter I budsjett for 2019 er det innarbeidet en renteforutsetning med utgangspunkt i Norges Banks renteprognose. For 2019 er det forutsatt et gjennomsnitt for 3 måneders NIBOR på 1,44 prosent og et gjennomsnittlig marginpåslag på kommunens innlån på 60 punkter. Samlet utgjør dette en forventet innlånsrente for 2019 på 2,04 prosent for lån med lang løpetid. Side 11

12 Norges Bank økte styringsrenten fra 0,75 til 1,0 prosent i rentemøtet 21. mars, og med ytterligere 0,25 prosent til 1,25 prosent på rentemøtet i juni. Begge renteøkningene var varslet på forhånd og dermed langt på vei neddiskontert av markedet. Rentekurven for 3 måneders NIBOR har så langt i 2019 vist en stigende utvikling, med et snitt for juli på 1,57 prosent. Dette er noe høyere enn renteforutsetningene i budsjettet. Imidlertid har kredittpåslaget for markedsbaserte innlån vært noe lavere enn budsjettert, hvilket til dels demper effekten av renteoppgangen i perioden. Det går fortsatt godt for norsk økonomi og Norges Bank har som en av svært få sentralbanker hevet styringsrenten og varslet at renten skal heves ytterligere. Samtidig har de lange markedsrentene falt sterkt, blant annet som følge av usikkerhet knyttet til handelskrigen mellom Kina og USA og utviklingen i amerikansk økonomi. Flere av de store markedsaktørene har derfor begynt å tvile på om Norges Bank vil gjennomføre den varslede renteøkningen på rentemøtet i september. Lånefondet har per utgangen av juli refinansiert sertifikatlån for til sammen 620 millioner kroner til betingelser godt under renteforutsetningen i budsjettet. Videre refinansierte lånefondet i april et fastrente obligasjonslån på 400 millioner kroner. Lånet er videreført med fast rente 2,16 prosent frem til april Som en følge av at de lange markedsrentene over sommeren har sunket til historisk lave nivåer og nå kun ligger marginalt høyere en renten for kortsiktige innlån, valgte rådmannen dessuten å konvertere et sertifikatlån på 387 millioner kroner med forfall i august til et tiårslån med fast rente 2,0 prosent. Til tross for usikkerhet knyttet til den generelle renteutviklingen i markedet, vurderes finansområdet samlet å være under betryggende kontroll, og antas per juli å kunne gi et mindreforbruk for året i størrelsesorden 5 7 millioner kroner på årsbasis Likviditet Kommunens likviditet er fortsatt god. Fra og med andre halvår 2017 er totalt 200 millioner kroner av kommunens overskuddslikviditet plassert i likvide pengemarkedsfond med lav risiko. Plasseringene inngår i likviditetsoversikten nedenfor. Figur 2. Likviditetsutvikling (inklusiv plassering i pengemarkedsfond) Mill kroner Likviditet Gjennomsnittlig saldo Side 12

13 Status startlån Drammen kommune har søkt Husbanken om 300 millioner kroner til startlån for 2019 og har fått innvilget dette. Av innvilget beløp er 200 millioner kroner utbetalt fra Husbanken til Drammen kommune i løpet av våren. Utbetaling av startlån har så langt vært lavere enn i samme periode i fjor. Hittil i år er det utbetalt lån for 123,8 millioner kroner, mot 168,2 millioner kroner i samme periode i Det betyr at det ved utgangen av juli er omlag 176 millioner kroner igjen av årets innvilgede låneramme på 300 millioner kroner. I tillegg gjenstår omlag 72 millioner kroner i ubrukte lånemidler fra I samråd med Boligtjenesten vurderer rådmannen at det ikke vil være behov for å ta opp de resterende 100 millioner kroner av årets låneramme i Husbanken. Tabell 5. Status startlån Status per juli Utbetalte startlån 168,2 millioner kroner 123,8 millioner kroner Forhåndsgodkjent og 58,5 millioner kroner 50,4 millioner kroner innvilget startlån Antall søknader hittil i år Ubehandlede søknader Lån på restanseliste Lån til inkasso 9 13 Paul Røland kommunaldirektør økonomi og næring Roar Paulsen økonomisjef Side 13