DRAMMEN BYKASSE ØKONOMIRAPPORT PR

Transkript

1 DRAMMEN BYKASSE ØKONOMIRAPPORT PR Rådmannen i Drammen 15. juli 2016

2 1. Sammendrag/hovedpunkter I det etterfølgende gis en kortfattet vurdering av økonomisk status per utgangen av mai d.å. Selv om budsjettet per mai ikke er justert for de endringer bystyret vedtok under behandlingen av 1. tertialrapport 2016, er vurderingene/årsprognosene i denne rapporten basert på de reviderte budsjettforutsetningene bystyret vedtok. Med unntak av uventet høy skatteinngang i mai er det ikke større endringer i det økonomiske bildet i forhold til rapporteringen per 1. tertial. Det registreres fortsatt økonomiske utfordringer innenfor enkelte av programområdene. Drammen bykasses regnskapsstatus per mai i år viser et positivt avvik i forhold til periodebudsjettet på 30 millioner kroner (netto driftsresultat). Rådmannen har imidlertid i denne omgang valgt å opprettholde årsprognosen i samsvar med de forutsetninger som ble lagt til grunn ved behandlingen av 1. tertialrapport. Dette innebærer et forventet netto driftsresultat på 74,9 millioner kroner for Hovedpunktene fra økonomianalysen er følgende: På grunnlag av skatteutviklingen til og med april ble årets skatteanslag oppjustert med 7,4 millioner kroner i 1. tertialrapport. Også det nasjonale skatteanslaget ble oppjustert i revidert nasjonalbudsjett. Skatteinngangen i mai ble overraskende høy, både lokalt og nasjonalt, med en vekst på 12,3 prosent i Drammen og 15,0 prosent nasjonalt i forhold til samme måned i fjor. Den kraftige veksten forklares i hovedsak med betydelige innbetalinger av tilleggsforskudd for skatteåret 2015 innen fristen 31. mai i år. Økning av skattesatsen på aksjeutbytte og aksjegevinster fra 1. januar 2016 er trolig den viktigste forklaringen på de høye innbetalingene. En annen forklaring er at nedgang i rentenivå i kombinasjon med lavere skattesats gir redusert rentefradrag og dermed økt behov for å innbetale tilleggsforskudd. En tredje forklaring er at forfallsdatoen for tilleggsforskudd, i motsetning til i 2015, i år falt på en hverdag. Det er derfor spesielle forhold som har gitt sterk økning i skatteinngangen i mai, og det er ikke grunnlag for å anta en økning i samme takt fremover. Akkumulert vekst i skatteinngangen per utgangen av mai er på henholdsvis 8,4 prosent i Drammen og 9,0 prosent på landsbasis. I forhold til periodisert budsjett før justering per 1. tertial, viser skatteinngangen en merinntekt på 23,9 millioner kroner. Selv om den akkumulerte veksten må forventes å avta utover året, er det sannsynlig at årets skatteinngang vil bli noe høyere enn de reviderte budsjettanslagene legger opp til. Rådmannen velger imidlertid i denne omgang å opprettholde skatteanslaget fra 1. tertialrapport, og vil vurdere utviklingen nærmere i forbindelse med 2. tertialrapport. Rammetilskuddet viser per mai en merinntekt på 2,5 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Merinntekten kan i sin helhet tilskrives inntektsutjevningen for perioden januar mars. Rammetilskuddet ble ved behandlingen av 1. tertialrapport oppjustert med 3,1 millioner kroner knyttet til forventet økt inntektsutjevning. Side 2

3 Inntekter fra integreringstilskudd mv. ligger 4,2 millioner kroner høyere enn budsjett per utgangen av mai. Merinntektene skyldes i hovedsak integreringstilskuddet for år 2-5. Inntektene fra integreringstilskudd ble oppjustert med 7 millioner kroner ved behandlingen av 1. tertialrapport, og rådmannen opprettholder årsprognosen i samsvar med dette. For programområdene er det per mai et samlet merforbruk på 8,8 millioner kroner, tilsvarende 100,6 prosent i forhold til periodisert budsjett. Ved utgangen av mai vurderes de fleste programområdene å ha økonomisk kontroll, men det registreres fortsatt utfordringer innenfor programområdene 01 Barnehage, 02 Oppvekst og 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester. Det jobbes med å tilpasse utgiftssnivået til budsjettrammene, og rådmannen legger foreløpig til grunn at programområdene vil styre mot balanse ved årsslutt. Lønnsutgiftene sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger viser per mai en netto merutgift på 4,3 millioner kroner. Programområde 05 Helse og omsorg har et merforbruk på lønn og sykelønnsrefusjon på 10,3 millioner kroner. De øvrige programområdene viser kun marginale merforbruk eller positive avvik. Rentenivået holder seg fortsatt lavt, men økte marginpåslag i Kommunalbanken og KLP spiser i stor grad opp rentegevinsten. Samlet sett vurderes finansbudsjettet å være under kontroll. Side 3

4 Tabell 1. Drammen bykasse hovedoversikt driftsregnskap pr. 31. mai 2016 Millioner kroner Regnskap hittil i fjor Regnskap hittil i år Budsjett hittil i år Avvik i kr Forbruk i % Budsjett 2016 Årsprog 2016* Regnskap 2015 PROGRAMOMRÅDENE 1310,2 1398,7 1389,9-8,8 100,6 % 3292,1 0, ,5 P01 Barnehage 193,5 219,9 220,1 0,2 99,9 % 507,7 0,0 491,2 P02 Oppvekst 105,0 119,6 117,1-2,5 102,1 % 251,4 0,0 251,8 P03 Samfunnssikkerhet 19,1 19,4 19,4-0,0 100,0 % 46,7 0,0 44,0 P04 Byutvikling 18,2 16,1 15,8-0,3 102,0 % 16,9 0,0 24,0 P05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester 462,2 554,5 537,8-16,7 103,1 % 1248,6 0, ,2 P06 Kultur 58,9 68,9 69,0 0,1 99,9 % 142,0 0,0 138,5 P07 Ledelse, organisering og styring 70,9 74,5 74,9 0,3 99,5 % 192,3 0,0 185,9 P08 Kompetanse, omdømmebygging og næring 3,9 6,4 6,3-0,0 100,3 % 9,0 0,0 8,7 P09 Idrett, park og natur 19,8 30,5 30,0-0,5 101,5 % 71,3 0,0 69,1 P10 Politisk styring 9,2 10,0 10,0 0,0 99,7 % 23,1 0,0 23,2 P11 Vei 27,6 19,8 19,5-0,3 101,7 % 58,6 0,0 56,6 P12 Grunnskoleundervisning 283,9 305,5 315,7 10,2 96,8 % 750,6 0,0 743,2 P13 Introduksjonstjenester 98,9 15,2 16,0 0,8 95,1 % 67,8 0,0 249,6 P14 Vann og avløp -60,9-61,5-61,6-0,1 99,9 % -93,9 0,0-91,7 SENTRALE INNTEKTER -1555, ,7-1669,2 30,5 101,8 % -3488,3 0, ,0 Skatt på inntekt og formue -798,1-893,1-869,3 23,9 102,7 % -1805,4 0, ,0 Rammetilskudd -723,1-763,3-760,7 2,5 100,3 % -1532,0 0, ,4 Integreringstilskudd (netto) -34,0-42,1-38,0 4,2 111,0 % -129,2 0,0-123,4 Vertskommunetilskudd asylmottak 0,0-0,7-0,8-0,1 89,4 % -1,8 0,0-1,9 Kompensasjonstilskudd -0,5-0,4-0,4-0,0 99,3 % -19,9 0,0-21,4 FINANSIELLE POSTER 43,1 63,9 63,9-0,0 100,0 % 128,9 0,0 80,6 Renteutgifter 26,3 32,2 32,7 0,5 98,4 % 94,8 0,0 91,7 Avdragsutgifter til lånefondet 22,2 37,0 36,4-0,6 101,6 % 109,2 0,0 70,0 Renteinntekter -5,4-5,2-5,2 0,1 101,0 % -75,1 0,0-33,1 Resultat lånefond 0,0-0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0-47,9 OVERFØRING TIL/FRA KOMMUNALE BEDRIFTER -15,2-16,5-16,5 0,0 100,0 % -127,9 0,0-126,5 Drammen Eiendom KF -15,2-16,5-16,5 0,0 100,0 % -49,4 0,0-48,1 Energiselskapet Buskerud AS 0,0-0,0 0,0 0,0 % -50,0 0,0-47,5 Lindum AS 0,0-0,0 0,0 0,0 % -11,0 0,0-11,6 Drammen Parkering KF 0,0-0,0 0,0 0,0 % -16,0 0,0-15,0 Drammen Kjøkken KF 0,0-0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0-2,2 Drammen Kino as 0,0-0,0 0,0 0,0 % -1,5 0,0-2,2 Drammen Drift KF 0,0-0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 Motorveifinans 0,0-0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 FELLESUTGIFTER/UFORDELT 6,0 18,9 25,2 8,3-31,6 % 120,2 0,0-79,7 Interkommunalt samarbeid 5,3 29,3 27,5 0,0 0,0 % 0,0 0,0-7,4 Budsjettforutsetning fellesposter 0,0-10,5-3,0 7,5 351,0 % -6,0 0,0-5,5 Årets premieavvik 0,0-0,0 0,0 0,0 % -119,0 0,0-93,0 Årets amortisering 0,0-0,0 0,0 0,0 % 83,6 0,0 71,0 Premieavsetning pensjon 0,0-0,0 0,0 0,0 % 7,3 0,0 0,0 Lønnsreserve 0,0-0,0 0,0 0,0 % 46,1 0,0 0,0 Sikringstilskudd 0,7-0,7 0,7 0,0 % 0,7 0,0 1,1 Reguleringspremie 0,0 - -0,0-0,0 0,0 % 107,6 0,0 1,1 Diverse pensjon 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 0,0 Bruk av premiefond 0,0-0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0-48,4 Rentegarantipremie 0,0-0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 1,5 AVSKRIVNINGER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 0,0 Avskrivninger 0,0-0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 181,6 Motpost avskrivninger 0,0-0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0-181,6 NETTO DRIFTSRESULTAT FØR Å.O.D. -211,5-234,6-206,6 30,0 113,6 % -74,9 0,0-203,2 Side 4

5 Millioner kroner Regnskap hittil i fjor Regnskap hittil i år Budsjett hittil i år Avvik i kr Forbruk i % Budsjett 2016 Årsprog 2016* Regnskap 2015 NETTO DRIFTSRESULTAT FØR Å.O.D. -211,5-234,6-206,6 30,0 113,6 % -74,9 0,0-203,2 ÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 74,9 0,0 42,4 + Tidligere års resultat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0-79,0 + Avsetninger til disposisjonsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 4,1 0,0 107,4 + Avsetning til bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 40,0 + Avsetninger til VA fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 4,1 0,0 5,7 + Overføring til investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 98,0 0,0 54,8 - Bruk av disposisjonsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -4,5 0,0-49,6 - Bruk av bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -25,9 0,0-36,8 - Bruk av VA-fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -0,8 0,0 0,0 ÅRETS RESULTAT -211,5-234,6-206,6 30,0 113,6 % 0,0 0,0-160,8 *) Årsprognose vurdert på grunnlag av revidert budsjett etter behandling av 1. tertialrapport Status budsjett 2016 Det er ikke foretatt nye budsjettekniske justeringer ut over de forhold som er omtalt i 1. tertialrapport Justeringer som ble vedtatt ved bystyrets behandling av 1. tertialrapport innarbeides i budsjettet fra og med juni i år. 3. Utviklingen innenfor lønn og lønnsrefusjoner Regulert budsjett for lønn inkl. sosiale kostnader er på 2 464,6 millioner kroner i Per mai er de akkumulerte lønnsutgiftene på 1 107,6 millioner kroner, som er 13,5 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. Lønnsutgiftene tom. mai er 3,7 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Regulert budsjett for refusjon sykelønn og fødselspenger er på 77,2 millioner kroner i Per mai er refusjoner i forbindelse med sykdom og fødselspenger på 43,9 millioner kroner, som er 9,2 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. At merinntektene er så vidt høye skyldes gjenomgående nøktern budsjettering av refusjon sykelønn. Selv om refusjon sykelønn og fødselspenger ligger over budsjett er inntektene per mai 9,4 millioner kroner lavere enn i samme periode i fjor. Fra 1. januar i år gikk Drammen kommune over til nytt lønns- og personalsystem (Agresso HR), og dette innebærer blant annet at inntektsføring av refusjon sykelønn blir noe forskjøvet i forhold til tidligere system. Dette gir en annen periodisering av inntektene gjennom året, men skal ikke gi større utslag på årsbasis sammenliknet med tidligere ordning. Lønn og sykelønnsrefusjoner sett i sammenheng viser per utgangen av mai en netto merutgift på 4,3 millioner kroner, fordelt på følgende måte: Brutto lønnsutgifter: Refusjons sykelønn: Refusjon fødselspenger 13,5 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 5,6 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 3,6 mill. kr høyere enn periodebudsjettet Side 5

6 Millioner kroner Drammen bykasse - rapport pr Figur 1. Lønn og sykelønnsrefusjon 2016 Utvikling lønn og refusjoner Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett refusjoner Regnskap lønn Budsjett lønn Regnskap refusjoner Akkumulert netto avvik 6,8 0,9 0,0-2,5-4,2 8,0 6,0 4,0 2, ,0-4,0-6,0 Total 2016 Bud lønn: 2464,6 Bud ref: 77,2 Hittil 2016 Bud lønn: 1094,2 Regn lønn: 1107,6 Bud ref: 34,7 Regn ref: 43,9 Tabellen nedenfor viser akkumulerte avvik per programområde, når vi ser lønn og lønnsrefusjoner under ett. Tabell 2. Netto avvik lønn og lønnsrefusjoner per programområde per mai 2016 Avvik lønn Avvik refusjoner Programområde (tall i 1000) P01 - Barnehage P02 - Oppvekst P03 - Brannvern 0 0 P04 - Byutvikling P05 - Helse og omsorg P06 - Kultur P07 - Ledelse, organisering og styring P08 - Miljø, kompetanse og næring 0 0 P09 - Idrett, park og natur P10 - Politisk styring P11 - Samferdsel og fellesarealer -7 0 P12 - Grunnskoleopplæring P13 - Sosiale tjenester P14 - Vann og avløp P20 - Interkommunalt samarbeid Sum programområdene Netto avvik lønn og refusjoner Som det fremgår av tabellen ovenfor har programområde 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester et negativt avvik på 10,3 millioner kroner når lønnsutgifter og sykelønnsrefusjoner ses i sammenheng. I tillegg viser programområde 10 Politisk styring et netto merforbruk på 1,0 million kroner. Det største netto mindreforbruket er det programområde 12 Grunnskole som har med 5,2 millioner kroner. Side 6

7 5. Regnskapsstatus for programområdene pr. mai 2016 Programområdene viser et samlet merforbruk på 8,8 millioner kroner per utgangen av mai. Målt i forhold til revidert årsbudsjett for 2016 er forbruksprosenten på 42,5 prosent når 5/12 (42 prosent) av året er passert. Regnskapsstatus per mai viser at det fortsatt er en viss usikkerhet knyttet til budsjettsituasjonen innenfor programområdene 01 Barnehage, 02 Oppvekst og05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester. For øvrige programområder vurderes økonomien å være under kontroll. Det understrekes at avvikene i regnskapsrapporten per mai fremkommer før budsjettene er korrigert for vedtatte tilførsler i 1. tertialrapport i Rådmannen forventer at programområdene styrer mot balanse på årsbasis. Det er i det etterfølgende gitt en kortfattet vurdering av budsjettsituasjonen innenfor de nevnte programområder. 01 Barnehage Programområdet viser per mai et mindreforbruk på 0,2 millioner kroner i forhold til peridosiert budsjett. De kommunale barnehagene melder balanse ved årets slutt. Det er også forventet at Kompetansesenteret og Forvaltningskontoret holder seg innenfor tildelt budsjettramme. Det har påløpt omlag 8,4 millioner kroner til gratis barnehage til og med mai. Tilskuddet fra IMDi for hele 2016 er 2,6 millioner kroner. Totalkostnaden til gratis barnehage i 2016 er beregnet til 17,6 millioner kroner. Antall barn med heltidsplass totalt har økt med 26 siden forrige rapportering. Sammenlignet med mai 2015 er det 32 færre barn med heltidsplass. Nedgangen har skjedd i de kommunale barnehagene (-36), mens det er en marginal økning i de private barnehagene (+4). Tabell 3. Antall heltidsplasser i barnehage Heltidsplasser barnehage Endring siden Kommunale barnehager mai. 15 apr. 16 mai. 16 mai. 15 apr. 16 jan. 16 Små barn Store barn Sum Private barnehager mai. 15 apr. 16 mai. 16 mai. 15 apr. 16 jan. 16 Små barn Store barn Sum Sum heltidsplasser totalt Det er en økning i antall timer og vedtak til spesialpedagogiske tiltak siden forrige rapportering. Prognose for hvis samme antall vedtak som i mai videreføres for resten av året - viser at det kan bli flere timer og flere vedtak sammenlignet med Kostnader knyttet til spesialpedagogiske timer antas å bli 6-8 millioner kroner høyere enn budsjettert. Side 7

8 Tabell 4. Spesialpedagogiske tiltak i barnehage Spesialpedagogikk i barnehage apr. 16 mai. 16 Endring Prognose 2016 Snitt 2015 Avvik 15/16 Timer pr måned Antall vedtak Det registreres god økonomisk styring i de kommunale barnehagene. Barnetallet ligger forholdsvis stabilt, men vil følges nøye utover året. Dersom barnetallet holder seg på om lag samme nivå som i 2015, legger rådmannen til grunn at økte utgifter til gratis barnehage og spesialpedagogiske tiltak dekkes innenfor programområdets ramme. Inntil videre opprettholdes forventning om at programområdet oppnår budsjettmessig balanse per årets utgang. 02 Oppvekst Programområdet viser per mai et merforbruk på 2,5 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. etter belastning for periodens andel av ufordelt budsjett med totalt 2,9 millioner kroner (januar -mai). Resultatmessig viser programområdet en forverring på 0,5 millioner kroner fra forrige rapportering per april. Merforbruket skyldes at utgiftsnivået hittil i år generelt er for høyt i forhold til tildelt ramme. April og mai har vært måneder med svært stor aktivitet i barneverntjenesten, med høyt antall meldinger og undersøkelser. Også antall akuttvurderinger har vært høyt. Selv om akuttvurderinger søkes løst på lavest mulig nivå, for eksempel gjennom ulike hjelpetiltak i hjemmet og nettverksplasseringer, har det vært et større behov for kjøp av hjelpetiltak fra Bufetat, og flere barn har blitt plassert i fosterhjem, beredskapshjem og på institusjon. Tabell 5. Nøkkeltall for barnevern per mai 2016 Grunntall Gjsnitt 2015 Jan Feb Mars April Mai Nye meldinger Nye undersøkelser Antall hjelpetiltak (ikke plasserte barn over og under 18 år) Tabell 6. Barn med opphold utenfor hjemmet Plasseringer Gjsnitt 2015 Jan Feb Mars April Mai etter paragraf Frivillige Hvorav over 18 år Varige Akuttplasseringer (uavklarte) Totalt antall plasseringer 4, Side 8

9 Per utgangen av mai er det bosatt 3 enslige mindreårige flyktninger. Detaljene rundt bosetting av de resterende 17 i annet halvår er ikke endelig kjent, men det forutsettes at virksomheten utarbeider en plan som sikrere at bosettingsmålet på totalt 20 ungdommer i 2016 nås. Det er blant annet jobbet med vilkårene knyttet til at inntil 5 ungdommer bosettes via folkehøyskole i august. Tabell 7. Status enslige mindreårige flyktninger per mai 2016 Enslige mindreårige flyktninger (EMF) Bosatt hittil i år (målsetting: 20) Antall EMF totalt Antall > 20 år, mottar råd og veiledningstiltak Antall < 20 år på institusjon, dekkes ikke av refusjonsordningen Antall < 20 år, dekkes av refusjonsordningen Herav bosatt i bofellesskap Herav bosatt i fosterhjem Herav bosatt i vertsfamilier Herav bosatt i egen bolig med oppfølging Styrking av tidlig forebyggende arbeid i alle avdelinger og en høy grad av egenproduksjon av tiltakstjenester i barnevernet videreføres. Til tross for positive endringer i tjenesteproduksjonen og bedre kostnadskontroll i virksomheten, er ikke programområdets samlede drift i balanse. Virksomheten fortsetter arbeidet med tiltak for å bringe driften i balanse, og rådmannen vil følge utviklingen nøye fram mot 2. tertialrapport. 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester Programområdet viser per mai et merforbruk på 16,7 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. I forhold til forrige rapportering per april er dette en økning i merforbruket på 1,2 millioner kroner. Som nærmere omtalt i 1. tertialrappport er merforbruket påvirket av engangseffekter knyttet til strøm- og lisensutgifter med om lag 2 millioner kroner samt periodiseringsmessig forkyvning av refusjons sykelønn med om lag 6 millioner kroner. Sistenevnte har sammenheng med overgangen til nytt HR-system fra 1. januar, og forventes utjevnet i løpet av året. Enkelte virksomheter melder om utfordringer knyttet til økte utgifter, blant annet behov kjøp av flere eksterne plasser og økt forbruk av hjemmetjenester. Side 9

10 Utgiftene til sosialhjelp er per utgangen av mai om lag 3,9 millioner kroner høyere enn budsjettert. Det vært en økning i antall klienter med sosialhjelp som viktigste inntektskilde på 8,3 prosent fra mai 2015 (782) til mai 2016 (853) - inkludert KVP og Jobbsjansen. Som påpekt i 1. tertialrapport er det utfordringer knyttet til programområdets økonomi. Enkeltvirksomheter følges opp tettere, og det er satt i verk korrigerende tiltak for de virksomheter det gjelder. Det er fortsatt for tidlig å vurdere effekten av de enkelte tiltak, og årsprognosen er derfor usikker. Rådmannen velger imidlertid foreløpig å opprettholde forventningen om at programområdet går i balanse for Rådmannen har fokus på driftssituasjonen, og vil følge utviklingen nøye fram mot 2. tertialrapport. Side 10

11 Jan Feb Mar April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov Des Endring prosent Drammen bykasse - rapport pr Sentrale poster 5.1 Skatt, rammetilskudd og andre sentrale statstilskudd På grunnlag av skatteutviklingen til og med april ble årets skatteanslag oppjustert med 0,4 prosentpoeng tilsvarende 7,4 millioner kroner i 1. tertialrapport. Anslått skattevekst i 2016 for Drammen kommune er etter dette 6,2 prosent. Også det nasjonale skatteanslaget ble oppjustert med 0,4 prosentpoeng i revidert nasjonalbudsjett, og antatt skattevekst utgjør etter dette 6,4 prosent. Skatteinngangen i mai ble overraskende høy, både lokalt og nasjonalt, med en vekst på 12,3 prosent i Drammen og 15,0 prosent nasjonalt i forhold til samme måned i fjor. Den kraftige veksten forklares i hovedsak med betydelige innbetalinger av tilleggsforskudd for skatteåret 2015 innen fristen 31. mai i år. Økning av skattesatsen på aksjeutbytte og aksjegevinster fra 1. januar 2016 er trolig den viktigste forklaringen på de høye innbetalingene. En annen forklaring er at nedgang i rentenivå i kombinasjon med lavere skattesats gir redusert rentefradrag, og dermed økt behov for å innbetale tilleggsforskudd. En tredje forklaring er at forfallsdatoen for tilleggsforskudd, i motsetning til i 2015, i år falt på en hverdag. Det er derfor spesielle forhold som har gitt sterk økning i skatteinngangen i mai, og det er ikke grunnlag for å anta en økning i samme takt fremover. Tabell 8. Skatteutviklingen i 2016 Vedtatt budsjett 1) Rev. budsjett Jan Feb Mar April Mai Drammen kommune 5,8 % 6,2 % 4,2 % 4,1 % 5,9 % 5,9 % 8,4 % Nasjonalt nivå 6,0 % 6,4 % 3,3 % 3,2 % 5,4 % 5,3 % 9,0 % 1) Forutsatt skatteinngang i 2016 målt i forhold til faktisk skatteinngang i ) Nye skattevekstanslag, basert på RNB 2016 (nasjonalt) og revidert årsbudsjett pr. 1. tertial 2016 Figur 2. Akkumulert skatteutvikling pr. mai ,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Skatteutviklingen i 2016 Akkumulert vekst pr. måned Budsjett 2016 Drammen Drammen kommune Nasjonalt nivå Nasjonal vekst (RNB-2016) Side 11

12 Som det fremgår av tabellen ovenfor er akkumulert skattevekst per utgangen av mai på henholdsvis 8,4 prosent i Drammen og 9,0 prosent på landsbasis. I forhold til periodisert budsjett før justering per 1. tertial, viser skatteinngangen en merinntekt på 23,9 millioner kroner. Selv om den akkumulerte veksten må forventes å avta utover året, er det sannsynlig at årets skatteinngang vil bli noe høyere enn de reviderte budsjettanslagene legger opp til. Rådmannen velger imidlertid i denne omgang å opprettholde skatteanslaget fra 1. tertialrapport, og vil vurdere utviklingen nærmere i forbindelse med 2. tertialrapport. Rammetilskudd Rammetilskuddet viser per mai en merinntekt på 2,5 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Merinntekten kan i sin helhet tilskrives inntektsutjevningen for perioden januar mars. Rammetilskuddet viser per mai en merinntekt på 2,5 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Merinntekten kan i sin helhet tilskrives inntektsutjevningen for perioden januar mars. I denne perioden hadde Drammen kommune en skatteinntekt per innbygger på 95,9 prosent av landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet ble ved behandlingen av 1. tertialrapport oppjustert med 3,1 millioner kroner knyttet til forventet økt inntektsutjevning. Nivået på årets inntektsutjevning vurderes nærmere i tilknytning til skatteanslaget i forbindelse med 2. tertialrapport. Integreringstilskudd flyktninger og asylsøkere Per utgangen av mai er integreringstilskuddet inntektsført med 42,1 millioner kroner. Dette er 4,2 millioner koner mer enn i periodisert budsjett, og 8,1 millioner kroner mer enn i samme periode i fjor. Det er per utgangen av mai bosatt 98 personer, herav 3 enslige mindreårige. Dette indikerer at bosettingen er i god rute når 42 prosent av året er gått. I tillegg har 10 personer kommet på familiegjenforening per utgangen av mai. Tabell 9. Bosatte flyktinger per mai 2016 Antall bosatt pr Målsetting (vedtak) 2016 *) Inkluderer 12 personer bosatt i desember fjor utover vedtatt kvote på 170 personer i 2015 Inntektene fra integreringstilskudd mv. ble oppjustert med 7,0 millioner kroner ved behandlingen av 1. tertialrapport. Oppjusteringen var i stor grad knyttet til forventede merinntekter fra integreringstilskuddet for tilskudd år 2-5. Merinntektene per mai fremkommer før justering av budsjettet, og rådmannen opprettholder derfor årsprognose i samsvar med det justerte budsjettet. Andel av målsetting Voksne og barn i familie * ,3 % Enslige mindreårige ,0 % Sum bosatte ,6 % Familiegjenforening 10 Sum bosatt inkl. familiegjenforening Refusjon feriepenger av sykelønn Refusjon feriepenger av sykelønn inntektsføres på sentralt ansvar under «Budsjettforutsetning fellesposter» i hovedoversikten. Per mai viser denne posten inntekter på 10,5 millioner kroner, mens årsbudsjettet er på 6,1 millioner kroner. Merinntektene antas å ha sammenheng med endret føringspraksis (periodisering) i forbindelse med overgangen til nytt HR-system, Side 12

13 som kan gi en positiv engangseffekt i år. Rådmannen vil avklare dette nærmere fram mot 2. tertialrapport. 5.4 Finansielle poster Den budsjetterte renteforutsetningen for 2016 er basert på en gjennomsnittlig forventet Nibor på 1,25 prosent med marginpåslag på 0,55 prosent. Dette gir en budsjettrente på 1,8 prosent på lån med kortsiktige vilkår. Drammen kommune baserer sine renteforutsetninger på utviklingen i styringsrenten og renten på 3 til 6 måneders Nibor. Renteforutsetningen er også basert på forventninger om utviklingen i bankenes og markedets marginpåslag. Norges Banks styringsrente ble på rentemøtet 17. mars satt ned fra 0,75 til 0,50 prosent. På siste rentemøte 23. juni besluttet Norges Bank å opprettholde uendret styringsrente. Nibor har gradvis sunket så langt i 2016, men har ligget forholdsvis stabilt rundt 1 prosent i april og mai. Snittrenten for årets fem første måneder er 1,05 prosent, med siste notering 31.mai på 0,97 prosent. Kommunalbanken og KLP har i løpet av våren økt marginpåslaget på Niborbaserte lån til 70 punkter. Marginene på sertifikatene i markedet har vært lave på 10 til 20 basispunkter. Drammen kommune søker å optimalisere fordelingen mellom Kommunalbankens flytende lån og bruk av markedet. Den budsjetterte renteforutsetningen for 2016 er basert på en gjennomsnittlig forventet Nibor på 1,25 prosent med marginpåslag på 0,55 prosent. Dette gir en budsjettrente på 1,8 prosent på lån med kortsiktige vilkår. Lånefondet har per utgangen av mai tatt opp ett nytt lån på 150 millioner kroner. Dette ble gjort i mars som et 3 måneders sertifikat i Nordea med kupongrente på 1,15 prosent. Kortsiktige låneavtaler som er rentejustert i så langt i 2016 ligger innenfor men tett opp til budsjettforutsetningene og finansområdet rapporterer et resultat som er i tråd med budsjett. Kommunens likviditet har vært positiv så langt i 2016 og trekkrettighet har ikke blitt benyttet. Likviditeten overvåkes løpende i forhold til når det er hensiktsmessig å gjøre nye låneopptak. Status startlån/formidlingslån Per utgangen av mai har kommunen utbetalt 126,9 millioner i Startlån. I tillegg foreligger forhåndsgodkjenninger og konkrete tilsagn på til sammen 110,5 millioner kroner. Det er hittil i år mottatt 351 søknader, hvorav86 ikke var behandlet per utgangen av mai. Per utgangen av mai har kommunen totalt 616,7 millioner kroner i utlån av Startlån. Drammen kommunes låneramme for Startlån i 2016 ble vedtatt utvidet fra 175 til 300 millioner kroner ved behandlingen av 1. tertialrapport. Husbanken har tidligere i år gitt tilsagn om en låneramme på inntil 200 millioner. 70 prosent av beløpet - tilsvarende 140 millioner - er allerede utbetalt, mens resterende tildeling skjer i september. Husbanken har gitt signaler om at en utvidelse av lånerammen til inntil 300 millioner kroner kan påregnes å bli akseptert. Side 13

14 Trond Julin kommunaldirektør økonomi og næring Roar Paulsen økonomisjef Side 14