DRAMMEN BYKASSE Økonomirapport pr

Transkript

1 DRAMMEN BYKASSE Økonomirapport pr Rådmannen i Drammen 9. april 2010

2 1. Sammendrag/hovedpunkter Drammen bykasses økonomirapport pr. februar 2010 viser at kommunens budsjettsituasjon preges av enkelte foruroligende forhold. Usikkerheten er først og fremst knyttet til skatteutviklingen, som kan bli vesentlig svakere enn budsjettforutsetningen. Rådmannen vil i tillegg peke på usikkerhet knyttet til forhold som renteutviklingen, utbytteforutsetningene, årets lønnsoppgjør og pensjonskostnader. Det registreres likevel som positivt at den interne økonomistyringen i virksomhetene i hovedsak synes å være god, selv om det også innenfor enkelte programområder er uløste budsjettutfordringer. Kommunens økonomi vil bli grundig vurdert i forbindelse med 1. tertialrapport 2010, og rådmannen vil signalisere at kan bli nødvendig med innsparingstiltak utover kravet på 15 mill. kr som allerede er innarbeidet i årets budsjett. Hovedpunkter fra økonomianalysen er oppsummert nedenfor: Skatteinngangen i årets to første måneder ligger vesentlig lavere enn budsjettert. Samme tendens gjør seg også gjeldende på landsbasis. Det knytter seg stor usikkerhet til årets skatteanslag, og en nedjustering antas å bli nødvendig. For programområdene er det pr. februar et samlet mindreforbruk på 8,0 mill kr. Det er så langt ikke registrert større negative avvik innenfor noen av programområdene. Som det fremgår av omtalen i pkt. 4 er det imidlertid usikre forutsetninger innenfor enkelte av områdene. Lønnsutgiftene sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger viser pr. februar et positivt avvik på 6,8 mill. kr. Momsrefusjon fra investeringsregnskapet ligger pr. februar noe lavere enn budsjettert. Høyt investeringsvolum kombinert med forholdsvis store ubrukte bevilgninger fra 2009 tilsier likevel at inntektene på årsbasis forventes å bli i samsvar med budsjett. Flere av de kommunale foretakene har opparbeidet regnskapsmessig underskudd og negativ egenkapital i 2008 og Hvis ikke foretakene selv evner å dekke underskuddene, plikter bykassen å gjøre dette senest 2 år etter at underskuddet har oppstått. 2 Status budsjett 2010 Opprinelig budsjett er lest inn i Agresso i samsvar med de rammer bystyret vedtok ved behandlingen av årsbudsjett 2010 den 23. november i fjor. I etterkant av dette er det foretatt diverse tekniske budsjettjusteringer som påvirker programområdenes rammer. Det vil bli redegjort nærmere for disse justeringene i 1. tertialrapport Av forhold det er korrigert for kan bl.a. nevnes: Tilpasning av virksomhetenes budsjettrammer til justerte pensjonspremiesatser i Som følge av redusert premie i Drammen kommunale Pensjonskasse og KLP er det trukket ut 13,0 mill. kr fra virksomhetens budsjetter, mens det er tilført 3,9 mill. kr som følge av økt premie i Statens Pensjonskasse. Dette innebærer at det netto er Side 2

3 trukket inn 9,1 mill. kr fra virksomhetene, som er saldert mot sentral inntektsforutsetning. Endrede satser i KLP og SPK er i utgangspunktet ikke tatt hensyn til i årets budsjett, og gir en netto underdekning på 3,6 mill. kr i forhold til budsjettert inndragning. Rådmannen vil komme tilbake til dette i 1. tertialrapport 2010, og vil se dette i sammenheng med nye prognoser for netto pensjonskostnad og premieavvik. Virksomhetens budsjettrammer er justert i forhold til nye, og mer kostnadsriktige renholdsutgifter, basert på oppsett fra Drammen Eiendom KF. Tilpasningen innebærer justeringer mellom programområdene. Tilbakeføring av ubrukte øremerkede bevilgninger i 2009 med totalt 26,7 mill. kr. Av det vedtatte effektiviseringskravet på 15,0 mill. kr, er 11,8 mill. kr fordelt og innarbeidet i virksomhetenes budsjettrammer for Resterende beløp på 3,2 mill. kr er foreløpig lagt sentralt i programområdene, i påvente av innspill fra Drammen Eiendom KF basert på anmodning om effektiviseringstiltak i størrelse ca. 3 mill. kr samt anslag for merinntekter som følge av innføringen av fakturagebyr. På grunnlag av føringer i økonomiplan er budsjettansvarene for idrett, Drammenhallen, Marienlyst stadion, og Natur og landbruk flyttet fra programområde 06 Kultur til programansvar 11 Samferdsel og fellesareal. 3. Utviklingen innenfor lønn og lønnsrefusjoner Regulert budsjett for lønn inkl. sosiale kostnader er på 1657,2 mill. kr i Pr. februar er de akkumulerte lønnsutgiftene 3,3 mill. kr lavere enn budsjettert. Regulert budsjett for refusjon sykelønn og fødselspenger er på 70,7 mill. kr i 2010, hvilket tilsvarer en andel på 6,1% av de budsjetterte faste lønnskostnadene. Pr. februar er inntektene fra refusjon sykelønn 3,2 mill. kr høyere enn budsjettert. Pr. utgangen av februar er det et positivt akkumulert avvik på til sammen 6,4 mill. kr, fordelt på følgende måte: Lønn: positivt avvik på 3,3 mill. kr Sykepenger: positivt avvik på 1,7 mill. kr Fødselspenger positivt avvik på 1,4 mill. kr Figuren på neste side viser månedlig utvikling i lønn og lønnsrefusjoner, samt det akkumulerte avviket for lønn og lønnsrefusjoner sett under ett (gul linje avleses mot høyre loddrette akse): Side 3

4 Lønn og sykelønnsrefusjon pr. februar 2010 Utvikling lønn og lønnsrefusjoner 2010 mill. kr Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des R lønn B lønn B ref 6,0 6,0 5,9 5,9 5,9 6,0 6,3 5,7 5,7 5,7 5,8 5,8 R ref. 8,6 6,6 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Akk. Netto avvik 8,7 6,4 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 TOTALER: B 2010: 1657,2 B ref : 70,7 HITTIL: B 2010: 279,7 R 2010: 276,6 B ref: 12,0 R ref: 15,2 Tabellen nedenfor viser akkumulerte avvik pr. programområde når vi ser lønn og lønnsrefusjoner under ett. Netto avvik lønn og lønnsrefusjoner pr. programområde pr P Programområde (tall i 1000 kr) Avvik lønn Avvik lønnsre f. Netto avvik lønn og refusjoner 01 Barnehage -70,7 0,0-70,7 02 Oppvekst -82,6 475,9 393,3 03 Samfunnssikkerhet 0,0 0,0 0,0 04 Byutvikling 475,5 87,3 562,8 05 Helse 391,9 83,3 475,2 06 Kultur -198,2 50,5-147,8 07 Ledelse, organisering og styring 590,4 538, ,6 09 Pleie og omsorg 1 042,7 421, ,5 10 Politisk styring 370,5 0,0 370,5 11 Samferdsel og fellesarealer 321,2 15,1 336,3 12 Grunnskoleopplæring -785, ,9 565,8 13 Sosiale tjenester 1 936,3 179, ,0 14 Vann og avløp 210,4 6,2 216,6 15 Fellesutgifter/ufordelt 0,0 0,0 0,0 20 Ufordelte poster ,1 0, ,1 Ne tto 3 176, , ,0 Det er så langt ingen større netto merforbruk innenfor programområdene. De største netto mindreforbrukene så langt finner vi innenfor programområdene 07 LOS (1,1 mill. kr), 09 Pleie og omsorg (1,5 mill. kr) og Sosiale tjenester (2,1 mill. kr). Side 4

5 4. Regnskapsstatus for programområdene pr Hovedoversikten, vedlegg 1, viser en oversikt over avvikene pr programområde. For programområdene 1-14 samlet viser regnskapsstatus pr. februar et mindreforbruk på 8,0 mill. kr i fht. periodisert budsjett. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 98,1%. Det er foretatt en analyse av regnskapstallene for samtlige programområder pr. utgangen av februar. Nedenfor gis en kortfattet vurdering av den økonomiske situasjonen for de av programområdene hvor det enten foreligger større avvik, eller andre økonomiske forhold som krever omtale. 01 Barnehage Programområdet viser pr. februar et mindreforbruk på 0,1 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Budsjettsituasjonen vurderes likevel som vanskelig. En foreløpig vurdering av programområdet indikerer et tilleggsbehov på inntil 5,0 mill. kr i år. Rådmannen vil komme nærmere tilbake til dette i 1. tertialrapport Oppvekst Programområdet viser pr. februar et regnskap i balanse med periodisert budsjett. Lønn og refusjon sykelønn viser et positivt avvik på 0,4 mill. Dette er relatert til barneboligen, tiltaksgruppe og oppvekstteamet, og vil bli brukt til å dekke vikarkostnader. Virksomheten har fremdeles stor fokus på barnevern og habilitering, og kommer tilbake i 1. tertial 2010 med prognoser og status. 09 Pleie og omsorg Programområdet viser pr. februar et mindreforbruk på 3,8 mill. kr i forhold til periodisert budsjett, tilsvarende en forbruksprosent på 97,1%. Prognosene for året indikerer likevel en risiko for et merforbruk på ca 1 % av nettobudsjettet. Begrunnelsen for årsprognosen har sammenheng med innstramming i ordningen for ressurskrevende tjenester (2-3 mill. kr), og økte matpriser på (3-4 mill. kr) kjøp fra Drammen Kjøkken KF. Det arbeides kontinuerlig mot budsjettbalanse på området. 10 Politisk styring Programområdet viser pr. februar et merforbruk på 0,1 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. En gjennomgang av budsjettet viser at programområdet har utfordringer, bl.a. i forhold til kontingenter. Programområdet ser ut til å gå mot et merforbruk på anslagsvis 2 mill. kr i år. Rådmannen vil foreta en nærmere vurdering av programområdet i forbindelse med 1. tertialrapport Samferdsel og fellesarealer Programområdet viser pr. februar et merforbruk på 0,4 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Det er usikkerhet knyttet til årsprognosen, og det er under utarbeidelse et notat til rådmann for å synliggjøre den økonomiske situasjonen innenfor vedlikehold av kommunale veier. 12 Grunnskole Programområdet har pr. februar et mindreforbruk på 0,5 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. De totale lønnsutgiftene sett i sammenheng med sykelønnsrefusjonene viser positivt avvik på 0,6 mill. Ingen store avvik på driftsutgifter og andre inntekter. Side 5

6 SFO viser pr februar 0,4 mill. kr høyere oppholdsbetaling enn periodisert budsjett. Det er 1454 barn i SFO (omregnet til 1079 hele plasser). Dette er 100 færre barn enn i samme periode i fjor. Det forventes at programområdet vil holde tildelt budsjettramme ved årets slutt. 13 Sosiale tjenester Programområdet viser pr. februar et regnskap i balanse med periodisert budsjett. Sosialhjelpsutgiftene ligger pr. februar noe høyere enn for tilsvarende periode i Dette tilsvarer en økning på ca. 7 %, men viser likevel et lite mindreforbruk i forhold til budsjett. NAV åpnet driften i begynnelsen av februar og det vil fremover holdes fokus på utviklingen der. 14 Vann og avløp Programområdet viser pr. februar et mindreforbruk på 0,5 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Den svært kalde vinteren har imidlertid ført til flere vannlekkasjer enn normalt. Det forventes også å kunne oppstå en del lekkasjer når telen tiner. Omfanget av kostnadsøkningen er foreløpig usikker. Rådmannen vil komme tilbake til problemstillingen i forbindelse med 1. tertialrapport Sentrale poster 5.1 Skatt, rammetilskudd og andre sentrale statstilskudd Skatt og rammetilskudd På grunnlag av forutsetningene i statsbudsjettet for 2010 ble det i vedtatt årsbudsjett lagt til grunn en en skattevekst 6,9% i år. Som følge av svakere skatteinngang enn forutsatt i 2009 kreves imidlertid en vekst på hele 9,9% for å nå budsjettanslaget. På landsbasis var det forutsatt en vekst på 5,9%, men også dette vekstanslaget må økes til 6,4%, når det tas hensyn til faktisk regnskap i Som tabellen nedenfor viser har skatteingangen hittil i år ligget betydelig under vekstforutsetningen i budsjettet. Drammen kommune har pr. utgangen av februar d.å. fått inn 2,7% mer skatt enn i samme periode i fjor. På landsbasis er den akkumulerte veksten på 3,1%. Regnskapet viser hittil i år en mindreinntekt på 9,5 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Skattesvikten vil delvis bli kompensert gjennom gunstigere inntektsutjevning enn forutsatt. Skatteutviklingen prosentvis vekst fra 2009 til 2010 Vedtatt budsjett 1) Jan Feb Drammen kommune 9,9 % 2,4 % 2,7 % Nasjonalt nivå 6,4 % 6,8 % 3,1 % 1) Forutsatt skatteinngang i 2010 målt i forhold til faktisk skatteinngang i 2009 Rådmannen vil allerede nå påpeke at det knytter seg stor usikkerhet til skatteanslagets realisme. Imidlertid er det først når skattetallene for mars foreligger at man ser virkningene av årets skatteforutsetninger og fordelingstall. Det legges derfor opp til en grundig vurdering av Side 6

7 årets skatteanslag i forbindelse med 1. tertialrapport 2010, og det må i denne forbindelse også vurderes hvor mye skatteanslaget eventuelt skal nedjusteres. Øvrige sentrale statstilskudd Integreringstilskuddet Pr. utgangen av februar er integreringstilskuddet inntektsført med 1,7 mill. kr, tilnærmet i samsvar med periodisert budsjett. På årsbasis utgjør budsjettert integreringstilskudd 58,1 mill. kr, mens inntektene i 2009 ble på 55,7 mill. kr. Det forventes en ekstrainntekt på ca. 4 mill. kr i år, i forbindelse med oppdatering mot flyktningregisteret. Årsprognosen vurderes etter dette som realistisk. Den første store terminutbetalingen fra IMDI vil først komme i mars. Kompensasjonstilskudd fra Husbanken Kompensasjonstilskuddene fra Husbanken kommer stort sett til utbetaling mot slutten av året. Tilskuddene blir beregnet på grunnlag av Husbankens gjennomsnittlige p.t.-rente i Rentenivået hittil i år indikerer en mulig mindreinntekt i forhold til budsjett. 5.2 Kompensasjon merverdiavgift Det er fom. budsjettåret 2010 innført nye regler for regnskapsføring av momsrefusjon fra investeringsregnskapet. Dette innebærer at minimum 20% av årets inntekter skal overføres til investeringsregnskapet. For 2010 er det budsjettert med 21,9 mill. kr i momsrefusjon fra bykassens investeringsregnskap. Av dette beløpet er 20% (4,4 mill. kr) forutsatt overført til investeringsregnskapet i forbindelse med årsoppgjøret for Når det gjelder momsrefusjon fra Drammen Eiendom KF s investeringsregnskap er det budsjettmessig tatt hensyn til at kun 80% av anslåtte inntekter på 45,6 overføres til bykassen. Totalt er det i bykassens budsjett for ,5 mill. kr i refusjon av investeringsmoms. Pr. utgangen av februar er det inntektsført investeringsmoms med til sammen 7,1 mill. kr, fordelt med 2,9 mill. kr fra bykassen og 4,3 mill. kr fra Drammen Eiendom KF. Dette er noe mindre enn periodisert budsjett. Høyt investeringsvolum og forholdsvis store ubrukte bevilgninger fra 2009 vil imidlertid sikre stor kommunal anleggsaktivitet i år. Rådmannen vurderer derfor årsprognosen som realistisk. 5.3 Regnskapsunderskudd i kommunale foretak Flere av de kommunale foretakene har gått regnskapsmessig underskudd og opparbeidet negativ egenkapital i løpet av 2008 og Dette gjelder Drammen Drift KF, Drammen Kjøkken KF og Drammensbadet KF. Etter gjeldende regnskapsforskrift vil bykassen være ansvarlig for å dekke underksuddet/oppnå positiv egenkapital senest 2 år etter at underskuddet har oppstått, dersom ikke foretakene selv evner å gjøre dette. Det er grunn til å anta at bykassen delvis må bidra til underskuddsdekningen, og disse forholdene vil bli nærmere vurdert i 1. tertialrapport Finansielle poster Renteutviklingen hittil i år viser en svak økning i de korte rentene, der 3 måneders NIBOR ved årsskiftet var på 2,17 %, mens den ved utgangen av februar var steget til 2,28%. Side 7

8 Styringsrenten ble holdt uendret på 1,75% på rentemøtet 24. mars. Det forventes 2-3 rentehevinger til i løpet Renterapporten indikerer at styringsrenten kan ende rundt 2,50% ved årsskiftet. Markedet forventer ut fra dette en moderat stigning i rentene i løpet av året. Dette er det tatt høyde for i budsjettet, som har lagt til grunn en gjennomsnittlig budsjettrente på 2,50%. Renteinntekter og renteutgifter i bykassen er så langt i tråd med budsjettet. Som følge av kommunens svekkede likviditet knytter det seg imidlertid usikkerhet til renteutgifter ved økt bruk av trekkrettigheter. Det er i løpet av perioden foretatt en refinansiering av sertifikatlån på 400 mill. kroner. Kupongrente på dette lånet som forfaller om ett år, ble på 3,0%, mens det innløste lånet var på 3,60%. I tillegg er det tatt opp nytt lån på 200 mill. kroner med flytende rente på 2,31%. Osmund Kaldheim Rådmann Roar Paulsen Økonomisjef Vedlegg: 1. Hovedoversikt Drammen bykasses driftsregnskap pr Samletabell for inntekter og utgifter pr Side 8

9 Vedlegg 1 Side 9

10 Vedlegg 2 Tall i 1000 kroner Hittil i år Årsbeløp Forbruk Rest til Forbruk Månedsrapport pr Regn i fjor Regn i år Bud i år Avvik i kr i % Regn i fjor Bud i år disp i % Fast lønn (010) Vikarer (020) Ekstrahjelp (030) Overtid (040) Annen lønn og godtgjørelse ( Arb.giveravg. og pensjon ( ) Lønn inkl. sos. utg Driftsutgifter Drift og vedlikehold bygninger Internkjøp (290) Varer/tj som erst komm. egenprod. ( Overføringsutgifter ( ) Finansutgifter (500) Reserverte bevilgn/avsetn (000, Betalt mva Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Refusjon sykelønn (710) Refusjon fødselspenger (17102) Ref. sykelønn Oppholdsbetaling (600) Salgs- og gebyrinntekter ( ) Internsalg (790) Refusjonsinntekter (700, ) Overføringsinntekter (800) Finansinntekter og fin.transaksj. ( Kompensasjon mva Andre inntekter Sum driftsinntekter Netto