Regnskapsrapport etter 1. tertial 2017

Transkript

1 Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Carl-Jakob Midttun Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Regnskapsrapport etter 1. tertial 2017 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapporten for 1. tertial 2017 til orientering 2. Kommunestyret vedtar følgende endringer av driftsbudsjettet knyttet til energi for 2017 (tall i millioner kroner): Økt utgift/ redusert inntekt Økt inntekt/ Redusert utgift Eiendomsservice 8,78 Helse og velferd 1,50 Oppvekst 6,60 Rådmann 0,68 Sum 8,78 8, Kommunestyret vedtar følgende endring av investeringsbudsjettet for 2017 (tall i millioner kroner): Økt utgift/ redusert inntekt Økt inntekt/ Redusert utgift Hommelvik ungdomsskole 10,50 Svebergmarka 3. etappe 5,00 Mindre investeringer 2,16 VAR prosjekter 26,20 Avdrag på lån 17,60 Tidligere års udekket i invest.regnskapet 49,00 Bruk av lånemidler 43,00 Kompensasjon for merverdiavgift 2,76 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 8,60 Andre inntekter 3,70 Sum 84,26 84,26 4. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å fordele de vedtatte budsjettendringene på drifts- og investeringsområdene.

2 Saksdokumenter (ikke vedlagt): Budsjett 2017 Økonomireglementet Regnskapsrapport etter 1. tertial 2017 I henhold til Malvik kommunes økonomireglement legger rådmannen frem regnskapsrapporten etter 1. tertial til politisk behandling. Formålet med regnskapsrapporten og gjennomgangen er å gi et bilde på den økonomiske situasjonen og anslått utvikling for hele budsjettåret. Dette danner et utgangspunkt for å vurdere behov for å iverksette eventuelle tiltak og å foreslå nødvendige budsjettrevisjoner. I den foreliggende rapporten har rådmannen tydeliggjort sammenhengen mellom vedtatt budsjett og en prognose for resultat ved årets slutt. Med bakgrunn i regnskapsutviklingen til og med 1. tertial i år er rådmannens vurdering at den underliggende driftsaktiviteten samlet sett er innenfor vedtatt budsjett. På investeringsområdet er det behov for noen rebevilgninger, hovedsakelig som følge av tidsavvik på enkelte prosjekter. I tillegg foreslås det endringer i en del av finansieringspostene. Drift Tabell 1 Hovedoversikt drift, tall i millioner kroner (inntekt med negativt fortegn) Vedtatt budsjett 2017 Prognose årsavvik Sum frie disponible inntekter -749,1-1,0 Netto finansinntekter/utgifter 59,3 0 Netto avsetninger 0 Til fordeling rammeområder -689,8-1,0 Rammeområder: Folkevalgte 7,8 0 Rådmann 60,8-1,5 Eiendomsservice 54,9-3,4 Oppvekst 307,5 0,8 Helse og velferd 231,7 4,5 Tekniske tjenester 21,4-1,6 Kirkelig fellesråd 5,9 0 Felles 0 0 Sum rammeområder 689,8-1,2 Merforbruk / mindreforbruk -2,2

3 Prognosen per utgangen av 1. tertial tilsier at det på usikkert grunnlag kan anslås et mindreforbruk på noe over to millioner kroner for Prognosen inkluderer budsjettjusteringene som ble vedtatt av kommunestyret i sak 24/2017. Endringer som følge av revidert nasjonalbudsjett 2017 Regjeringen la 11. mai fram Revidert nasjonalbudsjett 2017, Prop 129 S ( ). De viktigste endringene her er at anslaget for lønnsveksten i 2017 ble redusert fra 2,7 prosent til 2,4 prosent. Dette bidrar til å redusere kommunenes kostnader. Lavere lønnsvekst fører til lavere vekst i kommunenes skatteinntekter. Anslaget på kommunenes skatteinntekter er redusert med 707 millioner kroner. 132 millioner kroner av nedjusteringen skyldes endringer i skatteopplegget, som vil bli kompensert gjennom økning av rammetilskuddet. For Malviks del antas disse endringene i sum å gi om lag uendrede inntekter i 2017 sammenliknet med vedtatt budsjett. Sum frie inntekter Skatt og rammetilskudd Skatteinngangen har vært bra i de fire første månedene av 2017, og prognosen for året tilsier en skatteinngang på om lag 5 millioner kroner over budsjettet. Men ettersom Malvik kommune har en skatteinngang per innbygger som er under landsgjennomsnittet, mottar kommunen inntektsutjevning som en del av rammetilskuddet. Når skatteinngangen er god mottar kommunen mindre i inntektsutjevning. Størrelsen på inntektsutjevningen er avhengig av den samlede skatteinngangen for kommunene. I dette anslaget er det forutsatt at skatteinngangen for kommunene er som forutsatt i revidert statsbudsjett. Med denne forutsetningen blir skatt inklusive skatteutjevning noe høyere enn budsjettert. Samtidig antas rammetilskuddet å bli noe lavere enn budsjettert som følge av lavere befolkningsvekst i 2016 enn lagt til grunn for budsjettet. Samlet sett antas derfor skatt og rammetilskudd å bli om lag som budsjettert. Eiendomsskatt Eiendomsskatten ble oppjustert til 31,5 millioner kroner etter kommunestyrets vedtak i sak 24/2017. Prognosen tilsier at regnskapet vil bli på linje med budsjettet. Andre statlige tilskudd Flyktningeinntekter antas å bli noe høyere enn budsjettert. Foreløpig anslås økningen å bli minst 1 million kroner høyere enn budsjettert. Dette må sees opp mot noe merforbruk for introduksjonsstønad, jf. omtale nedenfor. Netto finansinntekter/utgifter Ved inngangen til 2017 var lånegjelden noe lavere enn lagt til grunn for budsjett En av årsakene til det er at kommunestyret vedtok å redusere bruk av lån ved behandlingen av 2. tertialrapporten for 2016 som følge av forsinkelser og ubrukte lånemidler fra tidligere år. Det kan derfor isolert sett forventes at finansutgiftene kan bli noe lavere enn budsjettert i år. Samtidig kan det bli behov for å øke låneopptaket noe i Dette på bakgrunn av gjennomgangen av investeringsbudsjettet som er omtalt senere i denne rapporten. Rådmannen legger derfor ikke til grunn lavere kapitalutgifter i 2017, men setter årsprognosen likt med budsjettet.

4 Netto avsetninger Det er ikke budsjettert med avsetninger i 2017, og prognosen settes lik dette. Rammeområder Prognosene som er utarbeidet nedenfor baseres seg på regnskapsinformasjon etter fire måneders drift. Det er forholdsvis tidlig på året, og prognosene vil være beheftet med betydelig usikkerhet. For å balansere det samlede budsjettet har rådmannen satt krav om at enkelte av rammeområdene skal gå med et mindreforbruk. Dette gjelder eiendomsservice, tekniske tjenester og rådmannen. Oppvekst Kommunestyret vedtok i april et innsparingskrav for oppvekstområdet på 4 millioner kroner. Det arbeides aktivt med å tilpasse budsjettene til dette kravet, men foreløpig ser det ut som om man kan få et merforbruk på om lag 0,8 millioner kroner. Dette har stort sett sammenheng med økt antall gjesteelever i andre kommuner og utfordringer innenfor barnevernet. Helse og velferd Prognosene tilsier et merforbruk på om lag 4,5 millioner kroner. Noe av dette er knyttet til flyktninger og introduksjonstilskudd. Den anslåtte merinntekten på 1 million kroner for integreringstilskudd bør derfor sees opp mot disse merutgiftene. Resten av ubalansen har i stor grad sammenheng med mindreinntekt for langtidsopphold. Det anslås at disse kan bli 2,2 millioner lavere enn budsjettert. Avviket har trolig sammenheng med at 2017 er det første hele driftsåret for sykehjemmet, og at inntektene ble noe optimistisk anslått. Videre er det noen merutgifter knyttet til den nye transportavtalen. Det er også utfordringer for innleiekostnader knyttet til høyt sykefravær ved en enhet. Imidlertid vil det komme en merinntekt på refusjon for ressurskrevende tjenester for I regnskapet for 2016 ble det anslått et beløp. Det er nå klart hvilket beløp kommunen vil få for 2016, og dette er noe høyere enn det som ble ført i regnskapet for Differansen vil bli inntektsført i 2017, og gir en merinntekt på 3,8 millioner kroner. Tekniske tjenester Området antas å få et mindreforbruk på 1,6 millioner kroner. Eiendomsservice Området antas å få et mindreforbruk på 3,4 millioner kroner. Folkevalgte Området antas å gå i balanse. Rådmannen Lønnsreserven er budsjettert under rådmannen. Det er oppnådd enighet om lønnsveksten i kommunesektoren. Enigheten tilsier en gjennomsnittlig lønnsvekst i kommunesektoren på 2,4 prosent. Dette er noe mindre enn lagt til grunn for budsjettet 2017, og vil gi en besparelse. Kirkelig fellesråd Området forventes å gå i balanse.

5 Fellesformål Området forventes å gå i balanse. Investeringer Tabell 2 Hovedoversikt investeringer 2A og 2B Årsbudsjett Årsprognose Avvik Sandfjæra barnehage 1,2 1,2 Hommelvik ungdomsskole 137,5 147,5 10,5 Vikhammer ungdomsskole 3,6 3,6 Vegbelysning, oppgradering til LED-lys 2,5 2,5 Veg Sveberg Hommelvik 1,9 1,9 Svebergmarka 3. etappe 19,4 24,4 5,0 Datautstyr 5,6 5,6 Mindre investeringer 25,1 27,3 2,2 Vann, avløp selvkost 71,6 45,4-26,3 Sum investeringer i anleggsmidler 268,4 259,9 8,5 Utlån og forskutteringer 50,0 50,0 0 Avdrag på lån 17,7 35,3 17,6 Dekning av tidligere års udekket inv.regnskap 49,0 49,0 Årets finansieringsbehov 336,1 394,2 58,1 Bruk av lånemidler -240,5-283,5-43,0 Salg av anleggsmidler -35,9-35,9 Kompensasjon for merverdiavgift -39,5-42,3-2,8 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -20,2-28,8-8,6 Andre inntekter -3,7-3,7 Sum finansiering -336,1-394,2-58,1 Investeringer i anleggsmidler Samlet sett ligger investeringer i anleggsmidler i rute i forhold til årets budsjett. Men innenfor enkelte områder er det varslet om et merforbruk som følge av manglende bevilgninger i Dette er prosjekter som har fått bevilgninger i 2016, men som av ulike årsaker ikke ha blitt ferdigstilt i Det er derfor behov for å rebevilge disse beløpene i Dette vil ikke gi kommunen økte kostnader, ettersom bruk av lån ble tilsvarende lavere i 2016.

6 Større prosjekter I andre tertialrapport 2016 ble det rapportert om flere prosjekter som var forsinket. Dette gjelder Hommelvik ungdomsskole hvor det er behov for å rebevilge 10,5 millioner kroner i Kostnadsrammen for Hommelvik ungdomsskole er uendret. Også Svebergmarka fikk nedjustert sin bevilgning i 2016 med fire millioner kroner som følge av forsinkelse. Det er dermed behov for å rebevilge fire millioner kroner i I tillegg har det oppstått merkostnader på 1 million kroner som følge av behov for masseutskiftning. Samlet sett er de behov for å bevilge 5 millioner kroner til dette prosjektet, der 1 million kroner går til å øke kostnadsrammen. Det forventes at kommunens investeringsutgifter for utvikling av Svebergmarka skal minimum dekkes med fremtidige salgsinntekter. Mindre prosjekter Innenfor porteføljen med mindre investeringer er det noen justeringer knyttet til endret framdrift på Ytre Malvik samfunnshus og Saksvik barnehage. Totalt må det rebevilges 1,16 millioner kroner til mindre investeringer. Det er gjennomført forprosjekt av veganlegg Dalabakken. Tidligere ble totalkostnaden for prosjektet estimert til 3,5 millioner kroner. Etter prosjekteringen har dette økt til 4,5 millioner kroner. For å gjennomføre prosjektet må derfor rammen økes med 1 million kroner i VAR-investeringer På VAR-området er det to prosjekter som vil få forsinket framdrift i Dette gjelder renseanleggene på Karlstadbakken og Hommelvik. I tillegg er det budsjettert med 13,75 millioner kroner i merverdiavgift, men innenfor vann, avløp og renovasjon (VAR) vil kommunen få refundert alle utgifter til merverdiavgift. Denne budsjettposten kan dermed tas ut. Årets finansieringsbehov I tillegg til finansiering av investeringer i anleggsmidler må kommunen finansiere midler som skal lånes ut videre som startlån og avdrag knyttet til dette. Videreutlån av startlån er som budsjettert. Avdrag på lån Her budsjetteres avdrag til Husbanken for de startlånene Malvik kommune har tatt opp og videreutlånt som startlån. De ordinære avdragene forventes å bli noe over 11 millioner kroner. En del startlån blir innfridd ekstraordinært av kommunens låntakere, og disse blir innbetalt som ekstraordinære avdrag til Husbanken. Hittil i år er det mottatt om lag 14 millioner kroner som vil bli innbetalt til Husbanken. I prognosen antas det at de ekstraordinære avdragene vil økes med ytterligere 10 millioner kroner resten av året. Totalt sett vil avdrag på kommunens utlån bli over 35 millioner kroner, noe som er betydelig mer enn budsjettert. Dekning av tidligere års udekket investeringsregnskap Tidligere års manglende finansiering skal i henhold til regnskapsforskriften 9 innarbeides i budsjettet året etterpå. Regnskapet for 2016 viste at Malvik kommune hadde vel 49 millioner kroner i manglende finansiering av investeringsregnskapet i Kommunen hadde god likviditet i 2016, slik at dette har blitt dekket gjennom bruk av likviditeten. For 2017 må dette finansieres på annen måte, og rådmannen foreslår økt bruk av lån.

7 Finansiering Kompensasjon for merverdiavgift Det beregnes økt momskompensasjon som følge av forslag til økte bevilgninger i anleggsmidler. Reduserte investeringer i VAR-området påvirker ikke dette, ettersom dette området ikke mottar momskompensasjon. Mottatte avdrag på utlån Her budsjetteres avdrag fra de som har mottatt startlån fra Malvik kommune. I prognosen legges det til grunn at ekstraordinære avdrag økes med 10 millioner kroner utover det kommunen allerede har mottatt. Samlet mottatte avdrag estimeres dermed til knappe 29 millioner kroner. Dette må sees opp mot posten «avdrag på lån» i investeringsregnskapet. Andre inntekter Dette gjelder spillemidler som er inntektsført i 2017, men som ikke er budsjettert. Bruk av lånemidler Samlet sett vil det være behov for å øke lånerammen med 43 millioner kroner i Hovedparten av dette er knyttet til dekning av fjorårets underfinansiering i investeringsregnskapet. Utvikling i sykefravær Figur 1 Utvikling i sykefravær på rammeområder 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Malvik kommune mnd mnd 2017 Rådmann og støtte* Eiendomsservice Oppvekst *** Helse og velferd Teknisk ,1 % 8,2 % 12,0 % 8,8 % 10,5 % 3,4 % ,9 % 11,2 % 8,4 % 8,0 % 11,3 % 3,1 % ,9 % 6,4 % 12,6 % 7,2 % 12,8 % 5,2 % 4 mnd ,2 % 8,3 % 13,3 % 9,0 % 13,1 % 6,3 % 4 mnd ,5 % 10,4 % 11,7 % 7,8 % 13,6 % 3,3 % Sykefraværet i første tertial 2016 var på 10,2 % og sammenlignbar periode i 2017 viser et sykefravær på 9,5%. Det er positivt å registrere en nedgang i sykefraværet, men det presiseres at tidsperioden er kort og at man må påregne svingninger. Statistikken viser at det er korttidsfraværet som har en nedgang.

8 Oppsummering og konklusjon Driftsbudsjettet Som det fremkommer av gjennomgangen over anslår rådmannen at det kan legges til grunn noe avvik innenfor rammeområdene i forhold til vedtatt budsjett. Sett i lys at prognosene på virksomhetsområdenivå etter kun 4 måneders drift er beheftet med betydelig usikkerhet, vil ikke rådmannen foreslå å revidere budsjettene nå. Dette må også ses i sammenheng med at det samlede driftsopplegget anslås å balansere. Rådmannen ønsker likevel foreslå en «teknisk» budsjettkorreksjon knyttet til energibudsjettene (strømutgifter). Konkret ønsker rådmannen å samle strømbudsjettet under eiendomsservice. Bakgrunnen for dette er at dette er en utgift på linje med andre driftsutgifter relatert til selve driften av formålsbyggene. En samling av energikostnadene vil gi en mer effektiv håndtering, både administrativt og teknisk, av kommunens energiforbruk. Budsjetter for å dekke kostnadene ved energi relatert til tekniske tjenester, eksempelvis gatelys, vil fortsatt ligge på dette virksomhetsområdet. Tabell 3 under oppsummerer rådmannens forslag til en budsjettkorrigering Tabell 3 Forslag til budsjettkorrigering av energikostnader (tall i millioner kroner) Økt utgift/ redusert inntekt Økt inntekt/ Redusert utgift Eiendomsservice 8,78 Helse og velferd 1,50 Oppvekst 6,60 Rådmann 0,68 Sum 8,78 8,78 Investeringsbudsjett Det er behov for en del endringer i investeringsbudsjettet for å redusere avvik, jf. tabell 2. Dette knytter seg primært til tidsavvik på prosjekter og manglende finansiering av investeringsregnskapet i For å finansiere dette foreslås økt bruk av lån med 43 millioner kroner i Dette må sees i sammen heng med at bruk av lån ble betydelig lavere i 2016, som følge av vedtaket kommunestyret gjorde i 2. tertialrapport for Samlet sett vil lånegjelden knyttet til investeringer fremdeles være lavere enn lagt til grunn for budsjettet for 2017.