Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg notat til fellesstyrets sekretariat ang. bygningsmessig kapasitet på campus

Transkript

1 US-SAK NR: 60/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: 2013/1133 Bygningsmessig kapasitet på campus Ås Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg notat til fellesstyrets sekretariat ang. bygningsmessig kapasitet på campus Forslag til vedtak: Universitetsstyret tar saken til orientering. Ås, 4. juni 2013 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

2 2 a) Saksfremlegg Universitetsdirektøren har i samråd med leder for fellesstyrets sekretariat fått utarbeidet et notat som beskriver bygningsmessig kapasitet på campus Ås. Notatet tar spesielt opp behovene for arealer som følge av studentvekst innenfor fagområder som dekkes av UMB. I notatet gis det et estimat for dette arealbehovet, inkludert en beskrivelse av hvordan behovene kan dekkes. Universitetsdirektørens anbefaling I US-sakene 47/2013 og 57/2013 er universitetsstyret presentert for to konkrete saker angående bygningsmessig kapasitet og arealutvikling på campus Ås, hhv. oppstart av et prosjekt for areal- og funksjonsprogrammer og et ev. Kjøp av Jordforskbygningen og Jordmottaket. Notatet om bygningsmessig kapasitet på campus Ås, som er vedlagt denne saken, er ment som en mer overordnet orientering til fellesstyret om tilgengelig kapasitet, behov og mulige grep for å løse disse. Universitetsdirektøren ønsker at universitetsstyret er orientert om notatet og anbefaler at det tas til orientering. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

3 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

4 Bygningsmessig kapasitet på campus Ås Bakgrunn UMB har doblet studenttallet i perioden Antallet studenter ved NMBU, eksklusiv veterinærmedisinske fag, vil fortsette å vokse fram til samlokaliseringen er ferdigstilt i Veksten kan forklares på flere måter, dels er dette en følge av «yngrebølgen» og generell økt søkning til høyere utdanning i perioden, dels har UMB etablert nye utdanningstilbud innen strategisk viktige satsingsområder, dels har universitetsstatus fom 2005 ført til økt tilstrømning av studenter og dels er det tildelt nye fullfinansierte studieplasser fra Kunnskapsdepartementet i perioden. En analyse foretatt av Studieavdelingen ved UMB, viser en fortsatt vekst i studenttallet, bl.a. som følge av allerede tildelte nye studieplasser, selv om opptaksrammene ikke økes. Innen utvalgte nasjonale satsingsområder som teknologi, realfag, lærerutdanning, juss og helsefag kan det også forventes nye fullfinansierte studieplasser. Samlet har UMB vurdert en vekst i studentmassen eksklusiv veterinærfagene, fra dagens ca registrerte studenter, til ca studenter i Allerede med dagens studenttall er det arealknapphet. Det er et særlig behov for et nytt stort auditorium på ca. 450 plasser, samt ulike typer mer uformelle undervisningsarealer (f.eks. kollokvierom). Dette henger også sammen med endrede pedagogiske metoder. I tillegg vil den antatte økningen i studenttallet medføre et ytterligere arealbehov, i en tidligere analyse estimert til netto kvadratmeter. Brutto beregnet arealbehov kan, med en B/N-faktor på 1,6 estimeres til kvadratmeter. Ut over generell studentvekst kan det identifiseres flere konkrete arealbehov: Samlet lokalisering av Institutt for landskapsplanlegging (er i dag lokalisert i flere og til dels midlertidige bygninger) kvm brutto er i midlertidige lokaler Behov som følge av at dagens Institutt for plante- og miljøvitenskap skal splittes Behov som følge av studentveksten innen teknologiske fag (siv.ing.) Behov som følge av etablering av NMBU og flyttingen av veterinærmedisinske funksjoner Bygningsmessig kapasitet dagens bygningsmasse ved UMB (NMBU) Ledige arealer Med to unntak er kapasiteten i UMBs eksisterende bygningsmasse fylt: Jordfagbygningen, 3. etg. står tom i påvente av rehabilitering (ca. 750 kvm brutto) Eksisterende varmesentral (fom høsten 2013 pga. nytt fjernvarmeanlegg, grunnflate ca. 400 kvm med stor takhøyde som gir muligheter for økt bruksareal) Begge bygninger har betydelige kostnader til rehabilitering før de kan tas i bruk. 1

5 Mulige tiltak for økt arealeffektivitet Med unntak av Bioteknologibygningen (ca kvadratmeter brutto), som ble tatt i bruk i 2001, har veksten i antall ansatte og studenter skjedd innen eksisterende bygningsmasse, dvs. en betydelig arealeffektivisering. De viktigste grepene har vært mer effektiv timeplanlegging av undervisningen, samt ombygginger og mer effektiv bruk av kontorarealer. Potensialer for ytterligere arealeffektivisering kan være å vurdere effekter av: Utvidet brukstid for arealer til organisert undervisning. Vil ev. redusere behovet for arealutvidelser. I dag er bruken primært konsentrert til normal arbeidstid. Flerbruk / sambruk av spesialfunksjoner som hver for seg har relativt lav bruksintensitet. Vil ev. fristille arealer som kan bygges om til ny bruk. Kostnadene til dette kan være like store som ved nybygg, men vil kunne gi lavere samlede driftskostnader. Andre organisasjonsformer for forskningsarealer, f.eks. samling av like typer arealer i færre men større enheter og etablering av egne driftsenheter for disse (jf. organiseringen av Senter for husdyrforsøk og Senter for klimaregulert planteforskning). Dette vil ev. kunne gi en mer effektiv arealutnyttelse og fristille arealer på samme måte som i punktet ovenfor. Bygningsmessig kapasitet prosjekter i regi av Statsbygg I samlokaliseringsprosjektet og SHF-prosjektet er det ikke lagt inn arealer som kan avhjelpe økningen i studenttallet på andre områder enn veterinærmedisinsk utdanning. Rehabilitering av Urbygningen vil gi en kapasitetsutvidelse på netto ca kvadratmeter i etasjer som i dag er stengt. I etterkant av forprosjektet for samlokaliseringsprosjektet, vurderer man om det er nødvendig å rive Verkstedbygningen for å få en egnet løsning på utomhusarealet i området ved ny hovedatkomst. Bygningen er på brutto ca kvadratmeter og rommer i dag store deler av UMBs drifts- og serviceavdeling (DSA). En lokalisering av DSA-funksjonene i KA-bygningen er vurdert som hensiktsmessig. Dette vil i tilfelle bety at dagens aktivitet i denne bygningen må flytte (Institutt for landskapsplanlegging) kvadratmeter brutto. Bygningsmessig kapasitet andre muligheter NMBUs arealkapasitet på campus kan økes på tre måter: Ta i bruk eksisterende bygninger som per i dag ikke eies eller brukes av UMB/NMBU Nye bygninger Ytterligere tiltak for å øke effektiviteten i arealbruken Eksisterende bygninger som per i dag ikke eies eller brukes av UMB/NMBU Det er i dag 5 bygninger på campus som er eid av andre: Osloveien 1, leietaker NOFIMA eid og drevet av Matforsk eiendom AS Sagabygget, leietakere Bioforsk, ITAS AS og UMB, samt enkelte mindre leietakere eid av Sagabygget eiendom AS (SIVA er majoritetsaksjonær og drifter bygningen). Leiekontrakter går primært ut i oktober UMB/NMBU har forkjøpsrett ved ev. salg. 2

6 Jordforskbygningen og Jordmottaket, leietakere Bioforsk og UMB eid og drevet av Stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser. Leiekontrakter går ut ca. sommeren UMB/NMBU har forkjøpsrett ved ev. salg. NISK-bygget, leietaker Norsk institutt for skog & landskap. Planteforskbygningen, leietaker Bioforsk. Det er per i dag ingen ledige arealer i disse bygningene. Imidlertid har SIVA, på vegne av Landbruksog matdepartementet, laget skisseprosjekt for et nytt innovasjonsbygg på campus Ås. I tillegg til lokaler for et innovasjonssenter og utleiearealer for gründerbedrifter, er det tanken at dette bygget skal romme arealer for Bioforsk og Norsk institutt for skog & landskap. Nytt innovasjonsbygg vil fristille arealer i Sagabygget, Jordforskbygningen, Jordmottaket og NISKbygningen. Samlet frigitt areal vil i tilfelle kunne bli drøyt kvadratmeter brutto, fordelt på: ca kvadratmeter i Sagabygget ca kvadratmeter i Jordforskbygningen/Jordmottaket ca kvadratmeter i NISK-bygningen To av bygningene nevnt ovenfor Sagabygget og Jordforskbygningen er lokalisert svært sentralt i grensesnittet mellom eksisterende og nytt campus (samlokaliseringsprosjektet). Slik sett er disse bygningene strategisk viktige for NMBU. Begge disse bygningene er, eller vil kunne bli, til salgs. UMB har fått en konkret henvendelse om mulig erverv/bruk av forkjøpsrett for Jordforskbygningen. For Sagabygget har majoritetsaksjonæren (SIVA) signalisert et betinget ønske om salg (dersom det etableres nytt innovasjonsbygg på campus). Det er vanskelig å se at NMBU kan være tjent med at disse to sentrale bygningene skal selges til eksterne, og gjennom dette bli ordinære utleiebygg. Det er to hovedgrunner til dette: a) Det er lav risiko knyttet til slikt erverv, da det forventes stor etterspørsel etter egnete kontorlokaler i forbindelse med byggearbeidene (samlokaliseringsprosjektet) b) NMBUs egne behov for økte arealer Kjøp av Jordforskbygningen og Jordmottaket bør avklares med Kunnskapsdepartementet. Dette gjelder både selve ervervet og tenkbare løsninger for betaling. UMB har her vurdert ulike løsninger innenfor egne budsjettrammer. Landbruks- og matdepartementet har signalisert en interesse for å avhende NISK-bygningen til universitetet dersom det blir etablert en innovasjonsbygning. NISK-bygningen står på festetomt med UMB som grunneier. Festekontrakten er utgått. Nye bygninger Reguleringsplanen for campus Ås fra 2012 gir et betydelig potensiale for ny bygningsmasse. Det er lagt til rette for ny utbygging på alle delområder (sentralområdet, vest, nord, øst). Utbyggingskapasiteten (sett bort fra veterinærmedisinske bygg) er størst på campus øst. 3

7 Mulige løsninger Uten innovasjonsbygg Dersom dagens arealdisponeringer på campus videreføres, dvs. at bygninger fortsatt brukes som i dag, er det tilgjengelig ca kvadratmeter netto (3.600 kvadratmeter brutto med estimert B/Nfaktor på 1,6) nye arealer, fordelt på 3 bygninger (Urbygningen, Varmesentralen og Jordfagbygningen). Dersom NMBU erverver Jordforskbygningen og Jordmottaket og selv tar i bruk arealer i de to bygningene som i dag er leid ut til Bioforsk, vil dette gi et ytterligere tilskudd på ca kvadratmeter brutto. Med de forutsetninger som er lagt til grunn i dette notatet, vil det i tilfelle forutsetningene ovenfor være behov for ytterligere arealer i størrelsesorden ca kvadratmeter brutto. Det bør undersøkes hvor mye av dette som kan dekkes gjennom ulike typer arealeffektiviseringstiltak, og hvor mye som ev. må dekkes gjennom ny bygningsmasse. Dersom Verkstedbygningen rives og DSA lokaliseres i KA-bygningen, må ytterligere kvadratmeter brutto dekkes gjennom ny bygningsmasse. Med nytt innovasjonsbygg Gitt at det etableres et innovasjonsbygg på campus, og at eksisterende tomme lokaler tas i bruk av NMBU, kan Sagabygget og NISK-bygget i tillegg dekke ca kvadratmeter brutto av behovet. Både Sagabygget og NISK-bygget vil kreve noe tilpassing, men er i bedre vedlikeholdsmessig stand enn NISK-bygningen. Denne bygningen har behov for en større modernisering. B/N-faktoren i denne bygningsmassen er antakelig høyere enn i et nybygg, dvs. at brutto arealbehov er større. Antatt nybyggbehov vil derfor være anslagsvis kvadratmeter brutto. Dersom Verkstedbygningen rives vil behovet økes med ytterligere ca kvadratmeter brutto. Framdrift kostnader - finansiering NMBU har mulighet til å dekke bygningsmessige behov gjennom bevilgning fra Stortinget, gjennom egne rammer eller gjennom avhending av eiendom. Inntektene til universitetet vil øke som følge av økt antall studenter, og ihht. fellesstyrets vedtak vil 40 % av disse inntektene gå til universitetet sentralt. Uten innovasjonsbygg En slik løsning tilsier at det må etableres ny bygningsmasse tilsvarende ca kvadratmeter brutto. En estimert kostnad på kroner/kvm, gir en investering på om lag 480 millioner kroner. Dette vil NMBU vanskelig kunne reise over eget budsjett og neppe gjennom avhending. Med innovasjonsbygg Et innovasjonsbygg kan tidligst være klart til innflytting i løpet av I utbyggingsperioden for samlokaliseringsprosjektet vil Jordforskbygningen og Sagabygget være svært utsatt for byggestøy, trafikkpåvirkning, mv. Bygningene ligger tett opptil byggeplassen. Det betyr at de er dårlig egnet til ordinær aktivitet før etter at samlokaliseringsprosjektet er ferdigstilt. 4

8 Skisse til løsning: Urbygningen rehabiliteres Jordfagbygningen rehabiliteres NISK-bygningen erverves og rehabiliteres Jordforskbygningen, Jordmottaket og Sagabygget erverves og tilpasses til ny bruk Det etableres nødvendig ny bygningsmasse på campus øst En slik løsning vil kreve at: NMBU forhandler mulige løsninger på leie-/eiendomsspørsmål med aktuelle nåværende eiere av Jordforskbygningen, Sagabygget og NISK-bygget NMBU utreder mulige finansieringsmodeller for nybygg på campus øst En slik kapasitetsutvidelse kan finansieres ved: Disponering innenfor rammebevilgningen Avhending av annen eiendom Ekstern finansiering Framdrift - nødvendige avklaringer For å komme videre i denne prosessen er det behov for flere avklaringer. En del av disse har innbyrdes avhengigheter. De overordnede sammenhengene gjelder: A. Avklaringer vedrørende NMBU og Statsbyggs byggeprosjekter B. Avklaringer vedrørende andre eiendomsaktører på campus Ås Avklaringer vedrørende punkt A har fram til nå vært håndtert av NVH, UMB og Fellesstyret gjennom et løpende samarbeid med Statsbygg. Dette har sikret forankring og nødvendige innbyrdes avklaringer og prioriteringer. Fellesstyret har vedtatt ny organisasjonsstruktur for NMBU, og videre avklaringer med Statsbygg må sikres gjennom en gradvis implementering av denne strukturen. Avklaringer vedrørende punkt B har fram til nå vært av driftsmessig karakter, knyttet til eksisterende avtaler. Disse er inngått med UMB (i sin tid NLH), og har vært løpende håndtert av UMB. Nå nærmer man seg byggestart for Statsbyggs prosjekter. Det er kommet konkrete forespørsler til UMB/NMBU om kjøp av eiendom. Følgende problemstillinger må avklares med UMB (US) og NMBU (Fellesstyret): 1. Kapasitetsutvidelse gjennom erverv av bygninger på campus Ås Jordforskbygningen og Jordmottaket Sagabygget NISK-bygningen 2. Kapasitetsutvidelse gjennom arealeffektivisering i UMB/NMBUs eksisterende bygningsmasse på campus Ås Detaljert analyse av arealbehov som følge av studentvekst og endringer i arealbruk mv. 5

9 Organisatoriske grep forøkt arealeffektivitet herunder også driftskonsepter for ulike typer arealer (eks laboratorier til undervisning og forskning) Ev. økt arealeffektivitet gjennom utvidet brukstid 3. Strategier for finansiering Rammefinansiering Avhending Eksternfinansiering Punktene ovenfor vil kreve dialog og avklaring med Kunnskapsdepartementet og dels med Landbruks- og matdepartementet. Det vil også være nødvendig med et nært samarbeid med fakulteter, institutter, studentdemokratiet, fagforeninger, mv. for nødvendige avklaringer. 6

10 Jordforskbygningen Sagabygget Jordmottalet Innovasjonsbygg NISK-bygningen Samlokaliseringsprosjektet KA-bygningen Verkstedbygningen Fellesbygget Urbygningen Varmesentralen