SAMORGANISERING OG SAMLOKALISERING FYSISKE MULIGHETER OG FAGLIGE KRAV. TERJE HOLSEN Presentasjon for NVH 20. og 23. mai 2008

Transkript

1 SAMORGANISERING OG SAMLOKALISERING FYSISKE MULIGHETER OG FAGLIGE KRAV TERJE HOLSEN Presentasjon for NVH 20. og 23. mai 2008

2 STORTINGETS FORUTSETNINGER FOR BYGG OG AREALBRUK Det skal utvikles et integrert nytt universitet som ivaretar begge institusjoners eksisterende fagmiljøer og utviklingsbehov Det skal legges til rette for å utvikle både nye og etablerte tverrvitenskapelige fagområder VI skal fortsette som en egen institusjon, men samlokalisert med det nye universitetet NVHs avdeling på Sandnes skal videreutvikles i samarbeid med UMB Dette får føringer for hva slags dyrefasiliteter, mv. som skal ha plass på campus

3 STORTINGETS FORUTSETNINGER FOR BYGG OG AREALBRUK I prosjekteringen av det nye universitetet skal det legges vekt på Å ivareta de spesialiserte fagenes egenart og behov Å bidra til at fagmiljøer som naturlig bør ses i sammenheng, lokaliseres på en slik måte at det legges til rette for samarbeid og utvikling av større og mer robuste forskningsmiljøer De bygningsmessige behovene Forutsettes i hovedsak dekket gjennom nybygg Samtidig skal det vurderes hvordan eksisterende bygningsmasse og fasiliteter på hele campus Ås kan utnyttes best mulig

4 STORTINGETS FORUTSETNINGER FOR BYGG OG AREALBRUK Vi skal vurdere sambruksmuligheter, synergieffekter og rombehov knyttet til nye faglige konstellasjoner Veterinærutdanningen skal videreføres som et helhetlig profesjonsstudium med en årlig utdanningskapasitet på 90 studenter Vi skal ta utgangspunkt i Statsbyggs funksjonsanalyse fra 2005 i arbeidet med de bygningsmessige konsekvensene Men med de endringer som følger av de faglige forutsetningene for Stortingets vedtak Det nye universitetet og VI må på utvalgte områder være tett integrerte også innen campus for å oppnå gode hygieniske rutiner og logistikk for smittefarlig materiale

5 STATSBYGGS FUNKSJONSANALYSE (2005) Bygger hovedsakelig på en ren flytting av NVH til Ås, uten samorganisering med UMB Mulige arealgevinster ved samorganisering er ikke medtatt i analysen (men vurderes som små) Har i begrenset grad vurdert Veterinærinstituttets bygningsmessige behov Baseres på relativt liten grad av sambruk av ny og eksisterende bygningsmasse KS1 omtaler kun ett alternativ Kjerringjordet, uten særlig bygningsmessig integrasjon Meldingen (etter plan- og bygningslovens daværende KU-regler) nevner i tillegg alternativet Søråsjordet, som betinger at institusjonene er geografisk adskilt Et tredje alternativ i meldingen viser lokalisering av NVH / VI inne på campus, uten særlig bygningsmessig integrasjon

6 Åkerbakke/Fognerhaugen Kjerringjordet Søråsjordet UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

7 KOMMUNEDELPLAN - CAMPUS Vurderer tre alternative lokaliseringer Kjerringjordet Frukthagen Åkerbakke/Fognerhaugen

8 A: Kjerringjordet B: Åkerbakke / Fognerhaugen C: Frukthagen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

9 NB! Det er Ås kommune som er planmyndighet, og som dermed har myndighet til å vedta hvor utbygging av ny bygningsmasse skal skje Det er derfor deres faglige vurderinger som til slutt teller i vurderingen av og valg mellom alternativer Regionale sektormyndigheter har direkte mulighet til å påvirke lokaliseringsvalg gjennom det såkalte innsigelsesinstituttet Statsbygg vil være vår sentrale part i forholdet til offentlige planmyndigheter Det er viktig med god faglig kontakt med offentlige planmyndigheter for å drøfte våre synspunkter og anbefalinger til lokalisering

10

11

12

13

14 Matforsk SHF IHA SKP Bioforsk IPM NORAGRIC ILP IKBM IØR Skog & landskap Bioforsk INA IMT

15 Statens vegvesen: - syn på vegkapasitet og kryssløsninger + ev. aktivitet på to sider av rv. 152

16 Husdyrbygningen: - Lokalisering i forhold til mulighetene for utvikling av området rundt og nord

17 Driftsbygningene: - Moderniseringsbehov, konsepter for drift, framtidig lokalisering, antall og typer besetning og bygningsmessige løsninger

18 Avstand internt på campus og mulighetene for: - Faglig integrering - Effektiv bygningsmessig drift - Fellesløsninger

19 Kulturminner og fredning: - Fognerhaugen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

20 Kulturminner og fredning: - Mulighetene for å utvikle sentralområdet UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

21 Dyrket jord / kulturlandskap: -Sektormyndighetene og kommunens syn på bygging på Kjerringjordet

22 UTFORDRINGER Planmyndigheten(e) Ås kommune Regionale sektormyndigheter (landbruk, miljøvern, kulturminne) Statens kulturhistoriske eiendommer vern Statens vegvesen Andre ønsker / interesser / behov for arealbruk på campus Husdyrbygningene Fjernvarmeanlegg / varmesentral Follo ren Campusinstituttenes samlokaliseringsbehov Mv.

23 UTFORDRINGER Desto tidligere avklaring i forhold til offentlige planmyndigheter, jo raskere vil planlegging og prosjektering gå

24 FYSISKE MULIGHETER OG FAGLIGE KRAV Fakulteter bør, så langt råd er, være samlokalisert Behovet for arealer og bygninger som følge av samorganisering og samlokalisering skal i dekkes tråd med forutsetningene for Stortingets vedtak både mht. behovet for nye bygninger og mht. vurderinger av hvordan eksisterende bygninger kan brukes Samorganisering og samlokalisering bør, så langt råd er, skje slik at man får integrerte løsninger på campus, med kortest mulig avstander mellom bygninger

25 FYSISKE MULIGHETER OG FAGLIGE KRAV Prinsipper for forsvarlig håndtering av smitte skal legges til grunn for utviklingen av campus Framtidig arealbruk og bygningsmasse bør lokaliseres slik at campus ikke strekkes mer i retning øst-vest Det sentrale campusområdet bør utvikles med fellesfunksjoner for hele det nye universitetet, behovet for ev. desentraliserte løsninger bør være underordnet de sentrale funksjonene der disse finnes

26 FYSISKE MULIGHETER OG FAGLIGE KRAV Det bør legges opp til en tidlig avklaring av de konkrete rammene for utvikling av campus med offentlige planmyndigheter Vi må finne lokaliseringsmessige løsninger som samtidig Løser spesialiserte faglige behov Legger til rette for Stortingets forutsetninger om synergi gjennom samarbeid og utvikling av større og mer robuste forskningsmiljøer Gir en kostnadseffektiv bygningsmessig drift over tid (sikrer at mest mulig av det nye universitetets midler går til faglig aktivitet)