FS 16/10 Fellesstyrets beslutninger i forhold til samlokaliseringsprosjektet

Transkript

1 1 FS 16/10 Fellesstyrets beslutninger i forhold til samlokaliseringsprosjektet På fellesstyrets styremøte 27. april 2010, jf. sak FS-8/10, gjorde Statsbygg rede for avklaringsbehov fra fellesstyret og frister i forhold til byggeprosessen. En rekke frister krever rask avklaring fra fellesstyret. Anne Lucie Poulsen (NVH) og Terje Holsen (UMB) har i samarbeid med Statsbygg, utarbeidet bakgrunnsnotat, som belyser de problemstillinger fellesstyret står ovenfor. Forslag til vedtak: I Innst. S. nr. 176 ( ), jf. St.prp. nr. 30 ( ) ble det vedtatt at Norges veterinærhøgskole skal lokaliseres på Ås og samorganiseres med Universitetet for miljø- og biovitenskap når nye bygg for Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet er ferdigstilt. Storting og Regjering har også lagt vekt på å skape et nytt integrert universitet. Fellesstyret viser til sitt mandat i oppnevningsbrev av 24. mars 2010, hvor det fremgår at fellesstyret skal fatte beslutninger om blant annet mål og strategier for det nye universitetets samlede virksomhet, og utviklingsplan og øvrige beslutninger knyttet til samlokalisering, bygg, infrastruktur og tekniske tjenester. Fellesstyret legger til grunn at det vil påløpe kostnader som Stortinget ikke tok stilling til, og som kommer som konsekvens av beslutningen om samlokalisering og fellesstyrets mandat Fellesstyret vil be ledergruppen i samråd med KD og Statsbygg, om å komme tilbake med et forslag til hvorledes Stortingets og Regjeringens beslutninger kan realiseres med hensyn på bygninger og finansiering, og vil i den forbindelse vise til vedlagte notat i sak FS-16/10. 1

2 2 1 Bakgrunn Stortinget vedtok 7. april 2008 at Norges veterinærhøgskole skal lokaliseres på Ås og samorganiseres med Universitetet for miljø- og biovitenskap når nye bygg for Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet er ferdigstilt. Det er en forutsetning for dette vedtaket at også Veterinærinstituttet skal lokaliseres på Ås, sammen med det nye universitetet. Stortingsvedtaket innebærer overordnet sett to hoveddeler som må samordnes: 1. Flytting av NVH og etablering av et nytt, fusjonert universitet på Ås 2. Flytting og samlokalisering av Veterinærinstituttet med de øvrige institusjonene på Ås. Denne saksframstillingen for fellesstyret redegjør først og fremst for spørsmål som angår det nye universitetet. Forhold vedrørende bygging av nye fasiliteter for Veterinærinstituttet blir kun berørt i den grad det også angår utbyggingen for det nye universitetet. Stortinget vedtok at samorganiseringen av NVH og UMB i et nytt universitet skulle ledes av et interimsstyre. Kunnskapsdepartementet (KD) oppnevnte interimsstyret høsten Ved funksjonsperiodens opphør 1. mars 2010 leverte interimsstyret en sluttrapport til KD. Fra samme dato ledes samorganiseringen av fellesstyret. I dokumentet herunder tas utgangspunkt i beslutninger som interimsstyret har fattet. For å gi Statsbygg nødvendig styringsinformasjon, er det nødvendig for fellesstyret å vurdere konsekvensene av interimsstyrets vedtak og å konkretisere disse beslutningene, og der dette er nødvendig, å prioritere mellom dem. 1.1 Faglige begrunnelser for flytting og samlokalisering Prosessen med samlokaliseringsprosjektet har så langt vært en krevende prosess, noe også interimsstyret ga uttrykk for i sitt vedtak om tomtevalg (S-56/09). To etablerte institusjoner, begge med lang historie og hver sin kultur, skal samlokaliseres og samorganiseres. Stortingets vedtak er begrunnet i flere forarbeider og i en proposisjon fra Regjeringen 1. Det kan konstateres at de to institusjonene ikke alltid vektlegger de ulike hensyn og begrunnelser for vedtaket i disse forarbeidene på sammen måte. I to sammenhenger har imidlertid NVH og UMB gitt en felles fortolking av hva man ønsker å oppnå. I det etterfølgende er det valgt å gjengi den enigheten som NVH og UMB har uttrykt om faglige begrunnelser for samlokaliseringsprosjektet gjennom disse to dokumentene. Våren 2008 ble det oversendt et brev fra NVH, UMB og VI til Kunnskapsdepartementet med et notat som inneholder innspill til løsninger for faglige målsettinger knyttet til samlokalisering og samorganisering 2 : Institusjonene har lagt disse føringene til grunn for sin anbefaling om den videre fusjons- og byggeprosess: 1 St.prp. nr. 30 ( ). 2 Brev datert 30. mai Kunnskapsdepartementet hadde bedt partene om å starte dette arbeidet i et brev til institusjonene datert 30. januar

3 3 - Det skal utvikles et integrert nytt universitet som ivaretar begge institusjoners eksisterende fagmiljøer og utviklingsbehov - Det legges vekt på at det arbeides for utbygging av et moderne fremtidsrettet veterinærmedisinsk utdannings- og forskningsmiljø som del av den nye institusjonen - Det skal arbeides med styrking av biomedisin i tråd med internasjonal utvikling - Det skal legges til rette for å utvikle både nye og etablerte tverrvitenskapelige fagområder - VI skal fortsette som en egen institusjon, men samlokalisert med det nye universitetet - NVHs avdeling på Sandnes skal videreutvikles i samarbeid med VI, Sandnes og UMB dette får betydning for hva slags dyrefasiliteter, mv. som skal ha plass på Campus Ås - Samarbeidet mellom det nye universitetet/vi og fiskerimiljøene i Bergen og Tromsø videreutvikles - Man skal ivareta de spesialiserte fagenes egenart og behov, samtidig som man skal bidra til at fagmiljøer som naturlig bør ses i sammenheng, lokaliseres på en slik måte at det legges til rette for samarbeid og utvikling av større og mer robuste forskningsmiljøer - De bygningsmessige behov som oppstår som følge av Stortingets vedtak forutsettes i hovedsak dekket gjennom nybygg med utgangspunkt i fremtidige veterinærmedisinske behov. Det må samtidig vurderes hvordan eksisterende bygningsmasse og fasiliteter på hele campus Ås kan utnyttes best mulig - Man skal vurdere sambruksmuligheter, synergieffekter og rombehov knyttet til nye faglige konstellasjoner - Veterinærutdanningen skal videreføres som et helhetlig profesjonsstudium med en årlig utdanningskapasitet på 90 studenter - Det må også tas utgangspunkt i blant annet Statsbyggs funksjonsanalyse fra 2005 og bl.a. legges vekt på å oppnå gode hygieniske rutiner og logistikk for smittefarlig materiale. Det må korrigeres for faglig utvikling og nye oppgaver for VI fra funksjonsanalysen ble utarbeidet og frem til byggestart. Framtidige funksjoner og behov skal være utgangspunktet for endelig byggeprogram. Målet er å utvikle en moderne og fremtidsrettet campus med fleksibel bygningsmasse og med stor vekt på veterinærfaglige aktiviteter. - Det må innhentes informasjon og foretas analyser av hvilke erfaringer europeiske og andre internasjonale universiteter har gjort på området life sciences I den videre prosessen med analyser av arealbruk og byggebehov er det nødvendig med konkrete vurderinger av hvordan de ulike forutsetningene skal avveies i forhold til hverandre. Dette er en oppgave for interimsstyret. Interimsstyrets sluttrapport inneholder i kap. 1.5 en beskrivelse av bakgrunnen for dette styrets arbeid. Her redegjøres det for de faglige begrunnelsene bak Stortingets vedtak: Regjeringen la i St.prp. nr. 30 ( ) fram forslag om å slå sammen NVH og UMB, i hovedsak begrunnet ut fra faglige vurderinger: Lokalisering til Ås og samorganisering med UMB vil innebere ei styrking av eit relativt lite universitet og ein sjanse til å byggje ein heilt ny forsknings- og utdanningsinstitusjon med vekt på bioproduksjon og matvitskap, inkludert akvakultur. Videre la regjeringen vekt på: leggje grunnlaget for ei vidareutvikling av samarbeidet mellom UMB og NVH og gi meir robuste fagmiljø ved begge institusjonar. Regjeringen la vekt på følgende prioriteringer ved vurderingen av lokalisering: Samlokaliseringa vil styrkje strategisk grunnforsking og anvendt forsking på produksjonsdyr. I tillegg får ein og mogelegheit til ei heilskapsbetraktning av matvaretryggleik i heile matkjeda fra produsent til forbruker. Lokalisering til Ås vil vidare styrkje moglegheitane for meir førebyggande innsats innan dyrehelse. 3

4 4 I innstillingen fra Kirke,- utdannings- og forskningskomiteen (Innst.S. nr. 176 ( ) s. 5) heter det: Flertallet forutsetter at både UMB og NVH går inn i prosessen med samorganisering på en konstruktiv måte og som to likeverdige parter. De to institusjonene skal utvikle et nytt integrert universitet som ivaretar begge institusjonenes eksisterende fagmiljøer og utviklingsbehov, og som legger til rette for å utvikle både nye og etablerte tverrvitenskapelige fagområder. Det legges til grunn at veterinærutdanningen videreføres som en helhetlig profesjonsutdanning Stortinget og regjeringen har lagt stor vekt på at det nye universitetet skulle samlokaliseres med VI for å unngå å splitte det veterinærmedisinske fagmiljøet. Et annet viktig hensyn var ønsket om et tett og forpliktende samarbeid med resten av Campus Ås, og med det veterinærmedisinske fagmiljø i Sandnes. Samarbeidet med andre universiteter ble også fremhevet. Stortinget la spesiell vekt på fortsatt tett samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO) om biomedisin og med fiskerimiljøene ved Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Tromsø (UiT). Stortinget fattet følgende vedtak 7. april 2008: I Stortinget samtykker i at Norges veterinærhøgskole blir lokalisert på Ås og organisert sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap når nye bygg for Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet er ferdigstilt. II Samorganiseringen av Norges veterinærhøyskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap skal ledes av et interimsstyre med tillit og legitimitet i alle de etablerte fagmiljøene. Interimsstyret bør komme på plass så snart som mulig, og senest 1. januar Stortinget la til grunn at også eksisterende bygningsmasse måtte vurderes. KD fulgte dette opp i sitt oppdragsbrev av 18. desember KD legger her vekt på at fagmiljøer som naturlig bør sees i sammenheng, lokaliseres på en slik måte at det legges grunnlag for samarbeid og utvikling av sterkere fagmiljøer, samtidig som de spesialiserte fagenes egenart og behov må ivaretas på en god måte. 1.2 Fellesstyrets mandat ang. byggeprosessen Fellesstyret arbeider etter et mandat gitt av KD. Fellesstyret skal bl.a. treffe beslutninger om 3 : Utviklingsplan og øvrige beslutninger knyttet til samlokalisering, bygg, infrastruktur og tekniske tjenester. Samtidig med at først interimsstyret og nå fellesstyret har fått et mandat knyttet til samorganisering og samlokalisering, har KD gitt oppgaven med planlegging og prosjektering 4 av byggeprosjektet til Statsbygg. Fellesstyret skal lede og ta beslutninger om byggeprosessen på vegne av det nye universitetet som bruker av eiendom, infrastruktur og bygninger, og spille dette inn til Statsbygg. 3 Brev fra KD, datert 21. desember 2009, om styret for videre planlegging av samorganisering mellom NVH og UMB. I brevet redegjøres for sammensetning, mandat, funksjonsperiode og rapporteringsvei for fellesstyret. 4 Jf. brev fra KD til Statsbygg, datert 1/ og 18/

5 5 1.3 Statsbyggs mandat ang. byggeprosessen Statsbyggs mandat er i utviklingsplanen redegjort for på følgende måte 5 : Oppdragsbrevet inneholder følgende føringer for det videre arbeidet (nummerert i henhold til kronologi i oppdragsbrevet, her presisert av Statsbygg og bruker sammen): 1. Det legges vekt på å oppnå et faglig, bygningsmessig og arealmessig samspill med instituttene som i dag er på Ås. 2. Profesjonsutdanningen ved Veterinærhøgskolen skal økes til opptak av 90 studenter pr. år (fra 70 i dag). Dette har konsekvens for dimensjonering av fellesfunksjoner, undervisningsarealer og antall ansatte. Forøvrig dimensjoneres det etter studenttall for 2008 (dbh oktober 2008) både for UMB og NVH. Evt økning utover dette vil kreve interimsstyrets avklaring med departementet. 3. For Veterinærinstituttet gjelder at dagens arealer blir erstattet med nye som ivaretar behovet ut fra samfunnsoppdraget. Fremtidige behov skal baseres på en arealgjennomgang der også muligheter for synergi og kostnadseffektive løsninger mellom institusjonene inkluderes. Det skal legges til rette for at Veterinærinstituttet kan videreføres som selvstendig institusjon, og at VI kan videreutvikle sin kompetanse og sin viktige oppgaveportefølje på Ås. 4. Statsbygg skal bistå Interimsstyret med å utvikle en funksjonsanalyse som identifiserer mulige synergieffekter mellom fagmiljøene. Planleggingen skal spesielt ivareta behovene for veterinærmedisinsk utdanning og forskning. Fagmiljøer som naturlig bør ses i sammenheng, lokaliseres på en slik måte at det legges til rette for samarbeid og utvikling av større og mer robuste miljøer, samtidig som det må legges vekt på å ivareta de spesialiserte fagenes egenart og behov. Dette kan ikke løses uten et betydelig bidrag fra nybygg. Ut fra analysen må det vurderes hvordan funksjonene kan innpasses i eksisterende bygningsmasse og hvilke funksjoner som må plasseres i egne bygg. 5. Det skal utarbeides konkrete romprogram og forslag til nybygg og ombygninger av eksisterende bygningsmasse. 6. Statsbygg må vurdere mulig utbyggingspotensial innenfor gjeldende reguleringsbestemmelser. Dersom dette ikke skulle være mulig, bes Statsbygg om å avklare mulighetene for endringer i de gjeldende arealdisponeringsplaner/reguleringsplaner. 7. Det forberedende arbeidet som Interimsstyret, Veterinærinstituttet og departementene vil utføre, vil legge grunnlaget for videre konkretisering av byggetiltakene. 8. Interimsstyret skal vurdere muligheten for en trinnvis flytting, forutsatt at det foreligger en helhetsplan før byggingen av enkeltbygg starter Deler av Veterinærinstituttet og veterinærmedisinske funksjoner stiller spesielle krav til sikkerhet pga smittefare og må skilles fra andre funksjoner på campus. 5 Jf. Utviklingsplanen, versjon 4, ss. 11 og Høsten 2008 ble det avklart mellom Statsbygg, NVH og statsråden for KD at en trinnvis flytting ikke er aktuelt (jf notat til Statsbygg fra NVH den ). 5

6 6 10. De spesielle krav som må stilles til et klinikkbygg med dyrestall og funksjoner som innebærer smittefare krever utredning, funksjonelt og plasseringsmessig. 11. Det skal utarbeides en fremdriftsplan med rapporteringstidspunkter overfor departementet. Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å prosjektere nødvendige bygg for å implementere Stortingets vedtak om samlokalisering av NVH og VI på Ås. KD har i sitt oppdragsbrev til Statsbygg forutsatt at planleggingen skal spesielt ivareta behovene for veterinærmedisinsk utdanning og forskning. Statsbygg benevner dette som samlokaliseringsprosjektet. Begrepet samlokaliseringsprosjektet vil bli benyttet om byggeprosjektet fremover i dette dokumentet. Som et første ledd i planlegging og prosjektering har Statsbygg ved hjelp av innleid arkitektfaglig bistand fra Narud Stokke Wiig, utarbeidet en utviklingsplan for prosjektet. Utviklingsplanen er grundig diskutert av interimsstyret og institusjonene har vært involvert i utarbeidelsen. Interimsstyret har, med unntak av å anbefale tomtevalg, ikke gitt en samlet tilbakemelding på utviklingsplanen. NVH og UMB ga separate tilbakemeldinger før Statsbyggs oversendelse av planen til KD. 2 Fellesstyrets oppdrag Samlokaliseringsprosjektet kan oppsummert sies å bestå av tre hovedområder: 1. Flytting av NVH til Ås - tidsmessige fasiliteter for veterinærmedisinsk utdanning og forskning 2. Følgekostnader som en konsekvens av tomtevalget 3. Utvikling av et integrert nytt universitet, blant annet for å styrke strategisk prioriterte forskningsområder på tvers av dagens NVH og UMB. Den videre behandlingen av de bygningsmessige avklaringene er sortert i forhold til denne rekkefølgen, jf. punkt nedenfor (punkt 3 ovenfor omtales i punkt 2.3 og 2.4). 2.1 Flytting av NVH til Ås - tidsmessige fasiliteter for veterinærmedisinsk utdanning og forskning NVH har i lang tid hatt behov for nytt klinikk- og patologibygg. Dette er nødvendig for å kunne dekke krav til smittehåndtering, etisk praksis, undervisningskapasitet, tekniske løsninger og arbeidsmiljø. Utvidet studiekapasitet til et opptak av 90 veterinærstudenter årlig krever også utvidet kapasitet på andre områder. Behovene for nye og utvidede veterinærmedisinske fasiliteter er derfor den sentrale begrunnelsen for samlokaliseringsprosjektet uten dette behovet ville ikke Stortinget fattet sitt vedtak. Med grunnlag i St. prp. Nr. 1 ( ) fikk Statsbygg i oppdrag 7 å konsekvensutrede framtidig lokalisering av NVH, med basis i to lokaliseringsalternativer; fortsatt lokalisering på Adamstua og flytting til Ås. Statsbygg fikk hjelp til dette arbeidet av Rambøll/Torstein 7 Brev fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Statsbygg, datert 16/

7 7 Ramberg AS, som avga sin rapport i mars I september samme år kom en bearbeidet versjon, redigert iht. Finansdepartementets rammeavtale for kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) 9. Selv om det allerede i dette oppdragsbrevet og i revidert nasjonalbudsjett for 2005 er vist til at en flytting til Ås kan ses i sammenheng med en samorganisering av NVH og UMB, er ikke de analyser som ble foretatt i 2005 basert på en organisatorisk sammenslåing av de to institusjonene: Driftsfordeler med større enheter mht. forskningsfasiliteter og driftsfunksjoner er ikke vurdert i denne rapporten. Her ligger det et potensial til reduksjon av driftskostnader utredningene er i hovedsak basert på veterinærmedisinske faglige behov. I store trekk tok man da utgangspunkt i NVH`s arealer på Adamstua, og oppskalerte disse fra et studenttall på opptak av 56 veterinærstudenter pr. år til et framtidig opptak 90 veterinærstudenter pr. år. Utredningen av NVH`s bygningsmessige behov, uavhengig av framtidig lokalisering, bygger i stor grad på rapporten Norges veterinærhøgskole Funksjonsbeskrivelse, utarbeidet av Hospitalitet AS i november 2004 på oppdrag av NVH. Det beregnede arealbehovet på kvadratmeter brutto for NVH og VI samlet, framkommer i de to rapportene fra Rambøll/Torstein Ramberg AS. Av dette utgjør ca kvadratmeter NVH`s andel 10. Kostnadsrammen for et slikt flytteprosjekt er kvalitetssikret og beskrevet i en rapport fra 11 Dovre International AS / TØI fra januar De samlete kostnadene for flytting av NVH og VI ble da beregnet til i underkant av 2,4 milliarder kroner (jf. Statsbygg tilsvarer dette 2,9 milliarder kroner i 2009 kroner). De beregnede kostnadene ved flyttingen er i hovedsak beregnet på basis av veterinærfaglige behov knyttet til utdanning og forskning. Slik Statsbygg redegjorde overfor fellestyret i sak FS-08/10, er det gjennom utviklingsplanen arbeidet videre med et funksjons- og romprogram for samlokaliseringsprosjektet. For NVH er 12 dette arealbehovet i utviklingsplanen angitt til kvadratmeter. 8 Prosjektnummer Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet utredning av lokaliseringsalternativer: Adamstuen og Ås (UMB). 9 TP / P Norges veterinærhøgskole OG Veterinærinstituttet utredning av lokaliseringsalternativer : Adamstuen og Ås (UMB). Grunnlag for kvalitetssikring av konseptvalg KS1 10 Av ca kvadratmeter beregnet brutto arealbehov for NVH i 2005-utredningene (Nybyggarealene lokalisert i hovedsak til Kjerringjordet), var nybyggingsbehovet beregnet til ca kvadratmeter mens ca kvadratmeter var knyttet til eksisterende lokaler ved UMB. Av kvadratmeter i eksisterende bygninger var ca kvadratmeter knyttet til sambruk av eksisterende arealer uten ombygging. Drøyt kvadratmeter gjelder ombygging av eksisterende arealer. 11 Norges veterinærhøgskole Kvalitetssikring av konseptvalg (KS 1), Dovre International AS og Transportøkonomisk institutt. 12 Av dette er snaut kvadratmeter brutto foreslått lokalisert i eksisterende (men ombygde) bygninger (utviklingsplanen s49). Dette ble i etterkant kommentert og foreslått redusert grunnet manglende nærhetsbehov og funksjonelle hensyn, jf, korrigert Statsbygg referat fra Arealbehovet i utviklingsplanen inkludert 7

8 8 Stortingets flyttebeslutning og KD`s oppdragsbrev til Statsbygg om samlokaliseringsprosjektet er ikke basert på et eksakt arealbehov. Det er imidlertid vist til Statsbyggs analyse fra 2005/KS1 som grunnlag for det videre arbeidet. Arealbehovet som er lagt til grunn i prosjektets romprogram vil ikke gi rom for de funksjoner der er nødvendige for å bygge tidsmessige fasiliteter for veterinærmedisinsk utdanning og forskning. Det ikke lagt noen overordnede strategiske vurderinger i forbindelse med de utfordringer NVH står overfor ved en flytting fra Oslo til Ås, ei heller ble de moderniseringsbehov som NVH har i forhold til dagens lokaler inkludert i beregningene. Mange av NVH`s undervisningslokaler er underdimensjonert i forhold til dagens krav, som for eksempel undervisningslokaler for anatomi (disseksjon), patologi og flere av klinikkfasilitetene. Dette store moderniseringsbehovet er hele utgangspunktet for utredningene om NVH og det endelige vedtaket om flytting til Ås romprogrammet er ikke tilstrekkelig fremtidsrettet i sin dokumentasjon av NVH`s rombehov på Ås. Romprogrammet fra 2005 tar som nevnt heller ikke inn over seg mange av de utfordringene NVH står overfor ved en flytting av virksomheten fra sentralt i Oslo til Ås. Dette gjelder ikke minst klinikkvirksomheten for smådyr og hest, der det spesielt på smådyrsiden vil bli en svært stor utfordring å få et pasientgrunnlag som tilfredsstiller de europeiske kravene til utdanning av veterinærer og dyrepleiere. NVH har derfor i løpet av 2008/2009 utarbeidet et kvalitetssikret Hovedfunksjonsprogram for Det nye veterinærfakultetet der alle funksjoner er dokumentert og gjennomgått. I dette nye romprogrammet er flere faglige behov tilknyttet dyrefasiliteter, som en del av undervisningen dokumentert, men ikke alt inngår i arealbehovet fra 2005 og er dermed ikke kostnadsberegnet. Fremtidens behov, spesielt med tanke på lokalisering på Ås, og dermed en større satsning på å fungere som et referansesykehus med i hovedsak rekvirerte pasienter. Dette krever en satsning på alle sentrale spesialistområder. Det vil være aktuelt for større studentgrupper å følge individuelle dyr (siden tilgangen på pasienter kan bli en begrensende faktor) så det bør være plass til studenter på alle rom. Det er spesielt behov for å løse et tilleggs arealbehov knyttet til Henvisningshospitalet og dyrefasiliteter: fasiliteter for rehabilitering av hest (11) 13 som er en del av undervisningen fasiliteter ved radiologiavdelingen til strålebehandlingsenhet og PET-skanner (11) som i dag er helt vanlig i private smådyrsavdelinger virtual Clinic med operasjonssal for billedoverført undervisning apotek Rehabilitering av hest er en funksjon med egen klinikkundervisning og spesialisering. En moderne og kunnskapsrik rehabiliteringsavdeling er lagt inn med såpas store arealer (vann tredemølle, basseng, behandlingsboks ets) for å kunne ha et så helhetlig tilbud til kundene fjernvarmeanlegg, som senere er tatt ut gjennom at dette finansiers av UMB. Dette har redusert arealbehovet med 400 kvadratmeter. 13 Nummerering i parentes i dette dokumentet viser til Statsbyggs liste over nødvendige avklaringer. 8

9 9 som mulig. Dette er et viktig bidrag for at kunder skal velge å komme til Henvisningshospitalet. Et større areal til mønstring av hest omfatter areal til ridehus, noe som ansees som en forutsetning for halthetsdiagnostikk på høyt nivå, i et land med svært varierende klimaforhold. Lokalisering på Ås og dermed en større satsning på å fungere som et referansesykehus for rekvirerte pasienter i tillegg til å være et undervisningshospital krever en satsning på alle sentrale spesialistområder. Radiologiavdelingen trenger arealer til strålebehandlingsenhet og til PET skanner. Dette utstyret er essensielt hvis NVH i framtiden skal opprettholde status innen komparativ kreftforskning. I dag bruker NVH tilsvarende funksjoner på Radiumhospitalet, men den lange avstanden fra Ås gjør dette helt umulig (typisk behandling inkluderer 18 stråleterapifraksjoner, en hver virkedag). Det tidligere anslaget inkluderte heller ikke nok plass til MR undersøkelse. Det er behov for plass til en MR enhet for stående hester da kvaliteten på dette utstyret vil være godt nok til å kunne redusere behovet for å anestesere hestene for å få en MR undersøkelse av ekstremitetene. En slik enkel form for MR undersøkelse er essensielt for alle de muskel/skjelett/ligamentskadene man har på disse atletiske dyrene. Det er en avgjørende faktor å ha et fullverdig tilbud til publikum for å få disse til å kjøre til Ås (inklusiv apotek). Hospitalet vil derved også gi store årlige driftsinntekter til det nye universitetet. Tilleggs arealbehov for dyrefasiliteter er på ca 3000 kvm nettoareal (bruttoareal ikke beregnet), hvorav ridehus utgjør omkring 1200 kvm. Interimsstyret definerte disse arealene inn under Planlegging for utvikling av NVH og UMB fra 2008 til samlokalisering på Ås er gjennomført (jf S-14/09) i utviklingsplanen; 14 Arealbehovet knyttet til disse bygningsmessige behov er det ikke tatt høyde for innen arealrammen av samlokaliseringsprosjektet. Oppsummert står fellesstyret overfor følgende alternativer mht. dyrefasiliteter: 1. Vedta at Statsbyggs videre arbeid med prosjektering fullt ut skal inkludere de påpekte areal- og funksjonsbehov for dyrefasiliteter a. Medfører et arealbehov på ca kvm nettoareal. 2. Utsette arbeidet med prosjektering for tilleggsfasiliteter for Henvisningshospitalet til etter Følgekostnader som en konsekvens av tomtevalget Samlokaliseringsprosjektet berører eksisterende bygningsmasse på campus. Senter for husdyrforsøk (SHF) må flyttes pga. smittehensyn. SHF disponerer i dag kvadratmeter av UMBs bygningsmasse. Dette er det ikke tatt høyde for i kostnadsberegningene i utviklingsplanen, versjon 4. For arealbehov vises til redegjørelsen nedenfor. 14 Campus Ås;Samlokalisering av Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet ved Universitet for miljø og biovitenskap,; Utviklingsplan, versjon 4, 16. desember 2009, s.35. 9

10 10 Valget av tomt F for samlokalisering innebærer at også Åkebakke barnehage og eksisterende fiskeanlegg og serviceavdelingen må rives/flyttes. Dette er det tatt høyde for i kostnadsberegningene i utviklingsplanen, versjon 4. Relokalisering av SHF (2) SHF ble etablert i 1994 som et samarbeidstiltak mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges veterinærhøgskole, og skal betjene begge institusjonene. Senteret finansieres gjennom grunnbevilgning fra Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges veterinærhøgskole, samt inntekter fra forsøksoppdrag og salg av produkter fra husdyrhold og planteproduksjon. Den hovedsaklige finansieringen er knyttet til grunnbevilgningen fra UMB. SHF disponerer jordbruksarealet ved UMB. Dette omfatter noe over daa egen jord, og i tillegg godt 400 daa som er innleid. Av arealet drives 400 daa etter økologiske prinsipper. De ulike instituttene disponerer i tillegg ca 600 daa i Ås-området til forsøk innen jord- og plantekultur. Ved starten av år 2009 hadde senteret ca 290 storfe, 300 sauer, 90 geiter, 300 griser, 170 avlsdyr av rev og 150 voksne mink. Fjørfe kjøpes inn til hvert enkelt forsøk. Dyrene er plassert i bygninger som har innredninger tilpasset gjennomføring av forsøk. UMB er grunneier og eier av bygninger som brukes av SHF. Senteret har intern husleieavtale med UMB. UMB har også arbeidsgiveransvaret for de ansatte ved SHF. NVH er representert i styret ved SHF. Relokalisering av SHF er en absolutt forutsetning gitt tomtevalg F. Den overordnede begrunnelsen for dette er knyttet til smittehygieniske vurderinger 15, Det er konkludert med et behov for en avstand fra hospitalfunksjoner til SHF på om lag 1 km. I tillegg er SHF i dag delvis lokalisert på tomten for samlokaliseringsprosjektet. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke gitt Statsbygg noe oppdrag om å planlegge for dette. Interimsstyret har behandlet sak om flytting av SHF (jf. S-7/10). SHF må, på grunn av at vesentlige deler av bygningsmassen ligger på tomt for samlokaliseringsprosjektet, relokaliseres innen utbyggingen av samlokaliseringsprosjektet tar til. For ikke å tape tid har NVH og UMB derfor vært enige om at UMB arbeider videre med dette prosjektet i påvente av en avklaring. UMB arbeider med dette prosjektet på to nivåer: Regulering av ny tomt for SHF Funksjonsprogram for nytt SHF, inkludert romprogram UMB har ikke økonomi til å kunne bære kostnadene med relokalisering av SHF. Arbeidet med regulering er nødvendig for å kunne få rammetillatelse for utbygging. Ås kommune har gitt tillatelse til at det arbeides med slik regulering 16 : 15 Jf. utviklingsplanen, versjon 4, kap. 9. Se spesielt diagram s Saken var oppe til behandling i formannskapet (kommuneplanutvalget) i Ås kommune 3/

11 11 1. Formannskapet som kommuneplanutvalg slutter seg til at en eventuell lokalisering av Senter for Husdyrforsøk i området ved Einarstujordet er interessant. 2. Formannskapet ber HTM om å igangsette arbeidet med utarbeidelse av et planprogram for en reguleringsplanlegging. Arbeidet må koordineres med planprogram og planarbeid for kommuneplan og etablering av NVH og VI på UMBområdet. UMB har engasjert Statsbygg for arbeidet med regulering av tomt for SHF. Dette sikrer en best mulig koordinering med samlokaliseringsprosjektet. Det er videre satt i gang et utredningsarbeid for å lage funksjons- og romprogram for nytt SHF. Dette arbeidet ledes våren 2010 av en prosjektgruppe bestående av SHFs styre, der også NVH er representert. Under denne prosjektgruppen er det utnevnt en rekke temagrupper, som utreder behovene knyttet til ulike dyreslag. Statsbygg har tatt del i dette arbeidet. Prosjektgruppen skal ferdigstille sin rapport innen 1/ Interimsstyret har vist til at fellesstyret må realitetsbehandle spørsmålet om relokalisering av SHF. En relokalisering av SHF er ikke finansiert. Interimsstyret har lagt til grunn at relokaliseringen må finansieres utenom de rammene som selve samlokaliseringsprosjektet bygger på. Fellesstyret må på bakgrunn av anbefalinger i denne rapporten vurdere og beslutte: Hvilke dyreslag man skal bygge for 17 Antallet forsøksdyr av hvert dyreslag Hvilke forsøksfasiliteter som skal bygges I dette er det også nødvendig å forholde seg til Stortingets vedtak om videre utvikling av NVHs anlegg på Sandnes. Det anbefales at funksjons- og romprogram for nytt SHF tas opp som egen sak i fellesstyret høsten 2010 (august eller september). Den overordnede beslutningen om det videre ansvaret for prosjektering for relokalisering av SHF, og hvilke forutsetninger dette ev. skal bygge på, må foretas av KD. Fellesstyret bør anbefale løsing overfor KD. Oppsummert står fellesstyret overfor følgende alternativer mht. relokalisering av SHF: 1. Arbeide for at KD aksepterer relokalisering av SHF som en følgekostnad ved samlokaliseringsprosjektet og få tilleggsbevilgninger til dette a. Medfører en økning i arealbehovet på om lag kvm 18 bruttoareal 17 Interimsstyret (S-7/10) Overordnede strategiske spørsmål knyttet til Senter for husdyrforsøk; jf notat fra rektor NVH til interimsstyrets leder, datert

12 12 2. Gjennomføre relokalisering av SHF innen rammene av samlokaliseringsprosjektet a. Medfører at man må redusere fasilitetene for veterinærmedisinsk utdanning og forskning 3. Revurdere tomtevalget. 2.3 Styrking av strategisk prioriterte forskningsområder på tvers av dagens NVH og UMB Flytting til Ås ble i 2005 beregnet som en vesentlig mer kostbar løsning i og med at man gjennom oppgraderte og nye bygg på Adamstua kunne basere store deler av virksomheten på eksisterende fasiliteter. Regjeringen og Stortinget har begrunnet flytteløsningen med at den i tillegg til å gi tidsmessige veterinærmedisinske fasiliteter, vil gi muligheter til å bygge en samlet og integrert primærnæringsrettet institusjon med fokus på mat og mattrygghet, inkludert akvakultur. Det ble også lagt vekt på mulighetene for nærmere samarbeid med andre relevante forskningsinstitusjoner på campus. Med basis i dette har Regjeringen og Stortinget med flyttevedtaket signalisert at man skal oppnå noe mer enn kun flytting av veterinærmedisinske fasiliteter til Ås. Senere har KD presisert i referat fra oppdragsmøte mellom Statsbygg, institusjonene og KD 28. august 2009: Arbeidet med romprogram må forholde seg til de rammer som er kommunisert til Stortinget og de føringer som foreligger. Det er påregnelig at større endringer i forhold det som har vært igjennom KS1-prosessen kan utløse mer omfattende prosesser og unødvendige forsinkelser. I arbeidet med å redusere arealet i romprogrammet bør institusjonene ha i minne at desto flere fellesfunksjoner og synergier det legges opp til, dess mer arealer blir det til annen faglig aktivitet. Interimsstyret arbeidet gjennom hele sin funksjonsperiode med å konkretisere satsingsområder, og vedtok en samlokalisering av NVH med Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) ved UMB for å kunne ta ut disse synergiene 19. Interimsstyret har også drøftet synergier innen matområdet 20, men har ikke anbefalt noen tettere samlokalisering enn det man får gjennom selve flyttingen til Ås. I og med at arealbehovet og kostnadene knyttet til flytting av NVH fra Adamstua til Ås i utredningene er knyttet til de veterinærmedisinske behovene, kan det isolert sett sies at det ikke er anvist en særskilt finansiering til å hente ut de faglige synergiene som Regjeringen og 21 Stortinget har lagt vekt på å oppnå. Både Regjeringens proposisjon, KUF-komiteens 18 Brutto arealbehov (foreløpig cirka-tall), beregnet med utgangspunkt i eksisterende bygninger, men med noen justeringer for antatt utvikling i dyretall. Grunnlagstallene vil bli langt sikrere gjennom arbeidsgruppens rapport 1. juli Jf. bl.a. interimsstyrets saker S-21/09 og 56/ Jf. bl.a. interimsstyrets sak S-5/ St.prp. nr. 30 ( ) Framtidig lokalisering og organisering av Noregs veterinærhøgskole. 12

13 13 innstilling 22 og KDs oppdragsbrev 23 til Statsbygg opererer med bakgrunn i dette med noe vage kostnadsrammer for samlokaliseringsprosjektet. KUF-komiteens flertall sa følgende om kostnadsrammene: Flertallet har merket seg at det er knyttet betydelig usikkerhet til kostnadsoverslagene for prosjektet. Flertallet vil påpeke at kontinuitet i prosjektet er viktig for å motvirke kostnadsmessig usikkerhet. Flertallet vil derfor understreke nødvendigheten av at Stortinget løpende holdes orientert om den budsjettmessige oppfølging av sammenslåingsprosjektet. Flertallet forventer at forslag til bindende bevilgning fremmes for Stortinget når prisen er fastsatt. Samlokalisering av NVH og IHA Interimsstyret har gått inn for å samlokalisere NVH og IHA, jf. Interimsstyrets sluttrapport, kap. 2.2 og kap Samlokalisering er begrunnet med og Interimsstyret har ment at slik samlokalisering er viktig for å kunne utvikle faglige synergier mellom NVH og UMB innen sentrale områder som Stortingets vedtak bygger på (fiske- og dyrehelse, dyrevelferd, husdyrproduksjon og matvitenskap). Det er i funksjons- og romprogrammet i utviklingsplanen ikke arbeidet med integrasjon mellom fagmiljøer ved NVH og IHA. Statsbygg er av den oppfatning at samlokalisering mellom NVH og IHA ikke er utredet i tilstrekkelig grad. Det må kunne antas synergieffekter også knyttet til sambruk av fasiliteter, arealbesparelser, mv. Interimsstyret har lagt til grunn at en samlokalisering mellom NVH og IHA ikke skal gå på bekostning av de rammer som er beregnet for samlokaliseringsprosjektet for øvrig, jf. Statsbyggs 2005-utredning/KS1. Statsbygg mener det er betydelig usikkerhet knyttet til mulighetene for å få finansiering av en slik samlokalisering. Fellesstyret må ta stilling til hvordan en samlokalisering av NVH og IHA skal gjennomføres. Interimsstyret har diskutert muligheter for såkalt utskifting, dvs. at man samlokaliserer faggrupper ved dagens NVH og UMB enten i nye bygninger eller i Husdyrfagsbygningen (jf. S-21/09). En slik samlokalisering vil i utgangspunktet ikke kreve økte arealrammer. Senere vedtak om tomtevalg har imidlertid forutsatt at samlokaliseringen skal skje gjennom økte arealrammer (beregnet til kvadratmeter brutto) for samlokaliseringsprosjektet og riving av Husdyrfagsbygningen. Oppsummert står fellesstyret overfor følgende alternativer mht. samlokalisering av NVH og IHA: 1. Interimsstyrets vedtak sak 56/09, dvs. samlokalisering av NVH og IHA i nye bygg på F-tomten 22 Innst. S. nr. 176 ( ) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om framtidig lokalisering og organisering av Norges veterinærhøgskole. 23 Brev fra KD til Statsbygg, datert 18/

14 14 a. Medfører en økning i arealbehovet på kvm 24 bruttoareal 2. Samlokalisering av NVH og IHA i nye bygg på F-tomten uten økning i areal- eller kostnadsrammen b. Medfører at man må redusere fasiliteter for veterinærmedisinsk utdanning og forskning. 3 Samlokalisering av NVH og IHA slik interimsstyret vurderte i sak S-21/09, dvs. gjennom å samlokalisere konkrete faggrupper ved NVH og IHA enten i nye bygninger eller i dagens Husdyrfagsbygning (der IHA er lokalisert i dag) c. Medfører at man kan opprettholde interimsstyrets vedtak om samlokalisering av NVH og IHA d. Medfører at man må bryte med bl.a. de nærhetsvurderinger som ligger som basis for utviklingsplanens prinsippskisse for faglig integrering innen veterinærmedisinsk utdanning og forskning e. Medfører at interimsstyrets vedtak om å rive Husdyrfagsbygningen (se kapittel 2.3 nedenfor) må reverseres f. Medfører ikke behov for å gå ut over areal- eller kostnadsrammene i utviklingsplanen, versjon 4 4. Opprettholde vedtak om samlokalisering av NVH og IHA, men vente med å gjennomføre tiltaket til det blir bevilget investeringsmidler 5. Reversering av vedtaket om samlokalisering av NVH og IHA a. Medfører at man må reversere interimsstyrets vedtak om samlokalisering av NVH og IHA b. Medfører at interimsstyrets vedtak om å rive Husdyrfagsbygningen (se kapittel 2.3 nedenfor) må reverseres. Riving av Husdyrfagsbygningen Interimsstyrets vedtak om tomtevalg (S-56/09) i valg av F-alternativet (gjeldende tomtevalg) fordrer at Husdyrfagbygningen rives og at dette er en følgekostnad som ikke var tatt med i kostnadsoverslaget fra En begrunnelse var også knyttet til et behov for mer allment å ivareta målet om synlighet (fri siktlinje) fra rv. 152 til smådyr- og hesteklinikk. Interimsstyret har ikke vært eksplisitte på kostnadene til riving av Husdyrfagsbygningen, men begrunnelsen var knyttet til funksjonelle behov for de nye anleggene i 24 Jf. utviklingsplanen, versjon 4. Det er i dette tallet ikke tatt høyde for ev. synergier som kan gi mer effektiv arealutnyttelse og igjennom dette arealreduksjoner. 14

15 15 samlokaliseringsprosjektet. Fellesstyret må ta stilling til om denne kostnaden skal belastes samlokaliseringsprosjektet. Dersom man gjennom samlokaliseringsprosjektet kommer fram til løsninger som innebærer en samlokalisering av NVH og IHA i nye bygninger, vil Husdyrfagsbygningen kunne rives uten at dette får betydning for veterinær- og husdyrfagene ved det nye universitetet. Dette under forutsetning av at man for øvrig har tilstrekkelig med arealer. Bygningen kan imidlertid være en viktig ressurs for det nye universitetet, og betydningen av dette må vurderes opp mot synlighetshensyn. Det må forventes at det nye universitetet vil få behov for utvidede arealrammer som følge av økt aktivitet i årene fram til Dersom Husdyrfagbygningen rives, må disse dekkes inn på andre måter. Oppsummert står fellesstyret overfor følgende alternativer mht Husdyrfagsbygningen: 1. Opprettholde interimsstyrets vedtak om riving a. Medfører behov for samtidig å velge alternativ 1 eller 2 i samme kapittel 2.3 ovenfor (Dersom fellesstyret velger alternativ 2 vil dette gå på bekostning av fasiliteter for veterinærmedisinsk utdanning og forskning) 2. Reversere interimsstyrets vedtak om riving av Husdyrfagsbygningen a. Medfører at fellesstyret kan velge mellom alle alternativer (kapittel 2.3) ovenfor b. Dersom fellesstyret velger alternativ 1 eller 2 (kapittel 2.3) ovenfor vil dette gi det nye universitetet verdifulle ekstraarealer 2.4 Utvikling av et integrert nytt universitet I regjerningens proposisjon, som KUF-komiteens flertall sluttet seg til, er det vist til at flytting av NVH til Ås vil kunne bidra til å styrke universitetet: Lokalisering til Ås og samorganisering med UMB vil innebere ei styrking av eit relativt lite universitet og ein sjanse til å byggje ein heilt ny forskings- og utdanningsinstitusjon med vekt på bioproduksjon og matvitskap, inkludert akvakultur. Ei samorganisering med UMB vil òg leggje grunnlaget for ei vidareutvikling av samarbeidet mellom UMB og NVH og gi meir robuste fagmiljø ved begge institusjonar. Å bli ein del av eit universitet inneber ei betydeleg styrking av NVH sitt faglege miljø og fagnivå. Regjeringa meiner det er viktig at samanslåing av UMB og NVH gir ei reell integrering i universitetet. På samme måte som for styrking av faglig prioriterte satsingsområder, kan det isolert sett sies at det ikke er anvist en særskilt finansiering av den universitetsutvikling som Regjeringen og Stortinget har lagt vekt på å oppnå. Interimsstyret arbeidet gjennom hele sin funksjonsperiode også med dette spørsmålet, og pekte bl.a. på hvordan et nytt fellesbygg 25 for det nye universitetet kunne bidra til universitetsutvikling. Et fellesbygg bør ihht. diskusjoner i interimsstyret kunne inneholde for 25 Et slikt fellessbygg er ikke ferdig utredet. 15

16 16 eksempel bibliotek, læringssenter, læreasaler og auditorier, lesesaler og grupperom. Felles kantine og kjøkken for universitetet, drevet av Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs), bør også kunne lokaliseres til et slikt fellesbygg. 3 Statsbyggs behov for avklaringer Statsbygg har redegjort for en foreløpig liste over nødvendige avklaringer og frist for disse, jf. presentasjon for ledergruppen 23/ og på fellesstyrets møte 27/ Denne listen er senere supplert med innspill fra NVH og UMB, og følger som vedlegg til dette dokumentet. I tillegg er de ulike avklaringspunktene i notatet nummerert iht. denne listen 26. Prosjekteringsgruppen for byggeprogram, skisseprosjekt og forprosjekt (og videre opsjon for detaljprosjektering etter Stortingets godkjenning (KS2) og byggebevilgning) planlegges kontrahert i mai 2010, med antatt oppstart av arbeidet i månedsskiftet mai/juni De avgjørelser som Statsbygg ber om er i all hovedsak knyttet til: Skal det planlegges for andre delprosjekter utover den planlegging som gjelder flytting av NVH til Ås ( kvm brutto), og i så fall hvilke delprosjekter 27 Prioritering i forhold til prosjektets areal- og kostnadsrammer dersom prosjektets areal- og kostnadsrammer ikke gjør det mulig å dekke alle behov må fellesstyret prioritere mellom disse For at prosjekteringsgruppen og Statsbygg skal kunne arbeide effektivt og med minst mulig utredninger av parallelle alternativer, er det nødvendig at fellesstyret gir klare føringer om prioriteringer og løsningsvalg. 4 Dagens situasjon NVH og UMB A NVH NVH er i dag lokalisert på Adamstua i Oslo, med avdelinger i Sandnes, Tromsø og Asker. Samlet bygningsareal er fordelt på: Sted Areal 26 Punkt 1 på Statsbyggs liste (visjon og mål) vil bli tatt opp som egen sak i fellesstyrets møte omtales ikke her. Listen tar ikke hensyn til rekkefølgen av prioriterte områder i prosjektet. 27 Dersom fellestyret beslutter at det skal planlegges for andre delprosjekter og samtidig beslutter at dette skal gå på bekostning av noe annet, må Fellestyret avklare hvilke faglige føringer som skal gis forrang foran andre, dersom det ikke er mulig å forene dem. 16

17 17 Adamstua arealer det ikke betales leie for Adamstua arealer det betales leie for Dal forsøksgård, Rustadveien 131, 1389 Heggedal, Asker (ikke husleie) Høyland prestegård, Kyrkjevegen 332/334, 4325 Sandnes (ikke husleie) Stakkevoldveien 23B, 9292 Tromsø (husleie) SUM Hovedtyngden av NVHs aktivitet foregår i dag på Adamstua, både mht. undervisning og forskning. Arealene i Tromsø benyttes av Seksjon for arktisk veterinær medisin (SAV). Nåværende leieavtale går ut i Det er foretatt en funksjonsanalyse og romprogram (ferdig mars 2010) for å samlokalisere SAV ved Polarmiljøsenteret, i et større fagmiljø sammen med Veterinærinstituttets avdeling i Tromsø. Arealbehov for SAV beregnet til 320 kvm netto. Seksjon for småfeforskning holder til i Sandnes. Undervisningen skal bygges ut til også å omfatte undervisning på andre arter enn småfe. Studentene oppholder seg derfor i perioder der. Iht. NVHs hovedfunksjonsprogram er det lagt opp til at på differensieringsnivå skal skje både på Ås og i Sandnes. En forutsetning for utvikling av undervisningen og annen virksomhet i Rogaland vil betinge at det bevilges tilstrekkelig økonomiske ressurser. Praksisordningen ved Høyland vil innebære en viss økning av antall stillinger med ansvar for praksisundervisning og koordinering av eksternpraksis. I og med Stortingets forutsetning om at NVHs avdeling i Sandnes skal videreutvikles, er det nødvendig for fellesstyret å ta stilling til dette og de ev. bygningsmessige konsekvensene. Høyland prestegård i Sandnes eies av Opplysningsvesenets fond. NVH arbeider for tiden med planer om å utvide hybelkapasiteten anlegget. Forprosjekt for utbyggingen ble ferdig i februar Det planlegges et felles leiebygg sammen med Mattilsynet og Veterinærinstituttet. NVH skal etablere 15 studenthybler og del av en ny felles kantine med kjøkken samt konferanserom. Utbyggingen er planlagt ferdigstilt i 2012, og vil skje i regi av Opplysningsvesenets fond. Samlet kostnadskalkyle for utbyggingen er 67 mill kr. Husleieberegning for NVH andel er 28 Arealangivelsen for NVHs arealer på Adamstua ble korrigert etter at Statsbygg gjennomførte en tilstandsanalyse med egnetshetsvurdering, jf oppdrag 10247, datert 16. desember ifm denne tilstandsanalysen ble arealene kontrollmålt. NVH har i dag et brutto areal på kvm samt innleid areal på 752 kvm. I Statsbyggs 2005-utredning (grunnlag for KS1) angis arealet til kvadratmeter. 17

18 18 foreløpig beregnet til godt 1,5 mill kr pr år. NVH skal i styremøte 20. mai behandle denne saken. Det anbefales at utviklingen av Sandnes tas opp som egen sak i fellesstyret høsten 2010 (august eller september). NVH har i dag en kennel på Dal forsøksgård i Asker. Det er her plass for 16 voksne hunder pluss valper. Dyrene blir nyttet til forskning på arvelige sjukdommer. Styret ved NVH har behandlet sak om avvikling av Dal og fattet følgende vedtak 17.juni 2004 (S-48/04): Styret slutter seg til forslaget om at virksomheten ved Dal forsøksgård nedlegges i sin nåværende form. Det legges til grunn at: Gårdsdriften avvikles og jordbruksarealene og bygningene leies ut 30 Pelsdyrfarmen avvikles og NVH vurderer å bidra til etablering av et nytt forsøksanlegg for pelsdyr på Ås Smitteenheten legges ned Hundekennelen videreføres som eneste virksomhet og legges administrativt og organisatorisk inn under SportFaMed Det ytes et grunntilskudd til driften av kennelen i tråd med forslaget i styrenotatet. Utover grunntilskuddet må brukerne dekke de øvrige kostnadene. Ut fra bruken av framtidige ressurser kan det være hensiktsmessig å flytte hundene som i dag står på Dal over til Ås. I arbeidet med funksjons- og romprogram for nytt SHF planlegges det derfor for å lokalisere hundene i tilknytning til nytt SHF. Det er kun en begrenset del av Dal forsøksgård som benyttes til kennel. Den videre bruken av anlegget må drøftes særskilt av fellesstyret. Det anbefales at dette tas opp som egen sak i fellesstyret høsten 2010 (august eller september). B UMB UMB har per i dag hovedtyngden av sine arealer og bygninger på Ås. I tillegg eier UMB Sem gård i Asker og to feltstasjoner, hhv. Kittilbu i Gausdal og Sandoren i Kongsberg. Samlet bygningsareal er iht. dbh snaut kvadratmeter. Verken Sem gård, Kittilbu eller Sandoren er imidlertid tatt med i dbh. Det samme gjelder de UMBs utleieboliger på Ås. Sted Areal Campus Ås arealer det ikke betales leie for Vedtaket er gjennomført for de tre første kulepunktene og det er kun hundekennelen som er videreført på Dal forsøksgård. 18

19 19 Campus Ås arealer det betales leie for Ås utleieboliger (anslag) Sem gård, Asker (anslag) Kittilbu (anslag) Sandoren 415 SUM (anslag) Ca UMB har i tillegg til bygningsmassen om lag daa eiendom på Ås. Av dette er snaut daa dyrket jord og ca. 600 daa park og veier. Bygningene på Sem gård i Asker leies i hovedsak ut til Sem gjestegård AS, som er et heleid datterselskap av UMB. Sem Gjestegård er et frittstående hotell som omsetter ca 20 årsverk. Virksomheten er konsentrert til kurs og konferansemarkedet samt selskaper. Det arbeides for tiden med utbyggingsplaner i regi av Sem gjestegård for å øke overnattingskapasiteten, samt forbedre hotellets kjøkkenkapasitet. Kittilbu er opprinnelig bygd som feltstasjon knyttet til undervisning og forskning innen biovitenskaplige fagområder. Anlegget brukes i dag også som bedriftshytte for ansatte. Sandoren ble opprinnelig oppført som et ledd i virksomheten ved Statens skogskole på Kongsberg. Bygningene ble overtatt av UMB da skogskolen ble nedlagt i Anlegget er lite i bruk. UMBs utleieboliger på år er leid ut iht. fastlagte kriterier til ansatte. Utleie er basert på markedspriser. Noe kapasitet er også leid ut til Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs), som framleier til studenter. I UMBs bygningsmasse på Ås inngår også Aud Max, GG-hallen og Studentsamfunnet. Aud Max (1970) og GG-hallen (1988) er begge oppført som spleiselag, og disponeres per i dag av SiÅs gjennom en driftsavtale. UMB eier en ideell andel av Studentsamfunnet i Ås. Bygninger for Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Nofima står alle på festetomter med UMB som grunneier. Tilsvarende gjelder for Sagabygget og SiÅs sine studentboliger. Norsk landbruksmuseum leier bygninger for sin virksomhet av UMB. Statsbygg utarbeidet i 2002 en tilstandsanalyse for UMBs bygningsmasse på Ås. I denne ble det vedlikeholdsmessige etterslepet vurdert til om lag 750 mill. kroner. Etterslepet er ventelig vokst vesentlig siden Rehabiliteringen av Sørhellinga, ferdig i 2008, bidro bare marginalt til å avhjelpe dette etterslepet. En antatt kommende rehabilitering av Urbygningen vil imidlertid redusere vedlikeholdsetterslepet noe. I tillegg til urbygningen er en rekke andre bygninger av en slik tilstand at det må påregnes vesentlige utgifter til vedlikehold og rehabilitering i årene som 19

20 20 kommer. Dette gjelder bl.a. Tunbygningene (Cirkus, Tivoli og Økonomibygningen), Tårnbygningen og Meieribygningen. Gjennom UMBs arbeid med masterplan for campus, fokuseres det på de lokaliseringsmessige behovene knyttet til utvikling av en velfungerende campus. Dette arbeidet vil kunne danne grunnlaget for mer samlede vurderinger av campusutviklingen. 5 Interimsstyrets tidligere vedtak og anbefalinger Interimsstyret pekte i sitt vedtak om tomtevalg (S-56/09) på at arbeidet med utviklingsplanen har vist at flyttingen av NVH og VI til Ås medfører følgekostnader som ikke var tatt med i grunnlagsmaterialet fra 2005 som Regjeringens proposisjon og Stortingets flytte- og samordningsvedtak bygger på: Relokalisering av Senter for husdyrforsøk (SHF) (2) Samlokalisering av NVH og Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) (3) Riving av Husdyrfagsbygningen (nåværende lokalisering av IHA) (13) Interimsstyret har i sin sluttinnstilling pekt på følgende viktige hensyn som må ivaretas gjennom utviklingsplanen og tomtevalg (jf. Interimsstyrets sluttinnstilling, kap. 7.2): Behov for å utvikle en velfungerende campus med fellesfunksjoner for det nye universitetet Nærhetsbehov som ligger til grunn for moderne veterinærmedisinsk forskning, utdanning og forvaltning Tilgjengelighet og synlighet for klinikk og dyrehospital, inkludert riving av enkelte bygninger Fremtidsrettede prinsipper for smittehygiene Behov for samlokalisering for å realisere faglige prioriteringer og fagutvikling på tvers av eksisterende institusjonsgrenser Utviklings- og utbyggingsmuligheter på lang sikt Interimsstyret har i sin sluttinnstilling ikke rangert og prioritert mellom disse hensynene. Som det også framgår av selve utviklingsplanen, er ikke alle disse hensynene analysert og vurdert i samme grad i utviklingsplanen. Det er arbeidet mer med vurderinger av nærhetsbehov knyttet til veterinærmedisinsk forskning og utdanning og prinsipper for smittehygiene, enn de øvrige behovene. Disse nærhetsbehovene synes ivaretatt gjennom arbeidet med utviklingsplanen. Tilsvarende er det arbeidet grundig med å vurdere prinsipper for smittehygiene. Man har så langt ikke vurdert nærhetsbehov opp mot utvikling av campus som helhet (6) og behovet for fellesfunksjoner (6) for det nye universitetet. Interimsstyret har imidlertid pekt på at det er ønskelig å utvikle slike fellesfunksjoner knyttet til bibliotek, læringssenter, undervisningsarealer, mv. I utviklingsplanen har man vurdert nærhetsbehov og behov knyttet til problemorientert læring (5). Veterinærutdanningen ved NVH er i dag til dels basert på slik undervisning, og dagens pedagogiske prinsipper på Adamstua er lagt til grunn i funksjons- og romprogrammet. Undervisnings- og studentarealer er i utviklingsplanen beskrevet iht 20