Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole

Transkript

1 Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole

2 1 Innledning Mandat Arbeidsgruppas medlemmer og arbeidsform Kort omtale av fusjoner Hvilke fakultet skal det nye universitetet ha, og hvilke fagområder skal være i hvilket fakultet (fakultetenes fagområder, antall og størrelse) Hvordan synliggjøre fakultetenes fagområder? Overordna føringer Føringer for vurdering av antall fakulteter Forslag til fakultetsorganisering Diskusjon om organisasjonsnivåer Hvordan skal forskning og undervisning organiseres og ledes? Hvordan kan forsknings- og utdanningsfunksjonene til sentrene videreføres i en fakultetsorganisering? Hvordan kan samarbeidet med forvaltningsinstitusjonene best ivaretas i en fakultetsorganisering

3 1 Innledning UMB satte høsten ned en prosjektgruppe som skulle vurdere UMBs rolle i organiseringen av det nye universitetet på Ås. Dette var et internt arbeid ved UMB, men med 2 observatører fra NVH. Prosjektgruppa leverte sin innstilling 13. april Ledergruppen i Fellesstyret så på den utredning som et nyttig grunnlag for det arbeidet Fellesstyret skal gjøre i forbindelse med å vedta organisering av det nye universitetet. I tillegg var det et ønske om at NVH gjennomførte et lignende arbeid med organisering. De to rapportene skal danne grunnlag for en felles arbeidsgruppe som skal komme med forslag til faglig organisering. Dette dokumentet er utarbeidet av en arbeidsgruppe ved NVH. Arbeidsgruppen har ikke vurdert tidspunkt for fusjonen fordi denne organiseringen ikke er avhengig av når regjeringen vedtar samorganiseringen. 1.1 Mandat Rektor har gitt Arbeidsgruppa det samme mandat som UMBs prosjektgruppe: Hvilke fakultet skal det nye universitetet ha, og hvilke fagområder skal være i hvilket fakultet (fakultetenes fagområder, antall og størrelse). Hvordan synliggjøre fakultetenes fagområder? Antall nivå i den interne faglige organiseringen Antall nivå i den interne administrative organiseringen Hvordan skal forskning og undervisning organiseres og ledes? Hvordan kan forsknings- og utdanningsfunksjonene til sentrene (SHF, SKP, hospital, SEVU) videreføres i en fakultetsorganisering? Hvordan kan samarbeidet med forvaltningsinstitusjonene best ivaretas i en fakultetsorganisering? 1.2 Arbeidsgruppas medlemmer og arbeidsform Arbeidsgruppa har bestått av: Instituttleder Mona Aleksandersen Instituttleder Gudmund Holstad Instituttleder Olav Reksen Instituttleder Kristin Thorud Sekretariatsleder Hans Gran (sekretær) Arbeidsgruppa har hatt kort tid på seg, og arbeidet gjennom møter og utveksling av synspunkter på ulike utkast til rapport. Gruppen har lagt fram rapporten for Styret på styremøtet 20. mai, men kun gjort mindre språklige endringer etter møtet. 1.3 Kort omtale av fusjoner Endringsprosesser og særlig så store endringer som fusjoner her skaper enkelte psykologiske reaksjoner som er verdt å nevne i denne rapporten. En god del av argumentasjonene grunnes i disse naturlige reaksjonene, og arbeidsgruppa finner det naturlig å nevne disse her. 3

4 Frykt for at fagidentiteten blir borte (til stede blant annet på NVH) Frykt for at man mister kontrollen for at de andre er større (vil være frykt hos de fleste) Frykt for endringer generelt For å motvirke denne motstanden mot fusjon, er det viktig å formulere gode målsetninger og visjoner med fusjonen. Det er viktig å finne en god og samlende visjon. Dette arbeidet har Fellesstyret startet, og det er positivt. NVH og UMB kan i fellesskap skape ypperlige og nyskapende forskningsmiljøer som også kan gi gode undervisningstilbud. 2 Hvilke fakultet skal det nye universitetet ha, og hvilke fagområder skal være i hvilket fakultet (fakultetenes fagområder, antall og størrelse) Hvordan synliggjøre fakultetenes fagområder? Universitets- og høgskoleloven 9-1 sier: Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. Styret kan ikke alene sørge for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet. Dette må delegeres, og ved universitetene er det vanlig at fakultetene har denne rollen. 2.1 Overordna føringer NVH og UMB var allerede i svarbrev til Kunnskapsdepartementet datert 30. mai 2008 enige om: at det nye universitetet bør ha fakulteter som utgangspunkt for organiseringen av den faglige virksomheten Dette synet viderefører Interimsstyret i sluttrapporten sin: (kapittel 5.8, s. 22) Det nye universitetet skal ha fakulteter som organisatorisk ramme for sin faglige virksomhet på nivå II Arbeidsgruppen har likevel hatt en egen vurdering på om dette er formålstjenelig, og er enig i prinsippet. Det at det etableres fakulteter på nivå II gir øverste ledelsen bedre mulighet for å kunne lede virksomheten enn om det hadde vært institutter/sentre som rapporterer til rektor/direktør. Fakultetene kan også virke samlende for de fagmiljøene som naturlig hører inn under et fakultet. Fakultetene av en størrelse fra rundt 300 ansatte vil også være robust til å kunne ha det meste av de administrative støttefunksjonene. I likhet med alle norske Universiteter (unntatt UMB pt) er det naturlig også å organisere det nye Universitetet etter en fakultetsmodell. 2.2 Føringer for vurdering av antall fakulteter Når det etableres fakulteter så vil oppgavene delegeres fra Styret. Enkelte av oppgavene blir flyttet fra sentralt nivå, og noen oppgaver blir overtatt fra det som instituttene har ved NVH og UMB i dag. Uansett hvor i organisasjonen oppgavene legges så er det krav om at den 4

5 faglige virksomheten holder høy faglig kvalitet, og at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder. Størrelse Fakultetene bør, i forhold til interne maktforhold og de oppgaver de får, ikke være for ulik i størrelse. Faglige føringer Fakultetene bør ettersom de skal ha ansvar for den faglige virksomheten, inndeles etter fagområder. Ved det nye universitetet vil de fleste fagområder ha noe felles faglige grensesnitt. Det vil kunne være noen problemer med å få delt opp helt naturlig. Arbeidsgruppen har ikke i detalj satt seg inn i alle fagområdene ved UMB og de historiske årsakene til hvorfor enkelte fagområder er plassert på ulike institutt. (for eksempel er det statistikere både på IKBM og IMT, og ressursøkonomi både på INA og IØR) Organisering på nivå 3 vil ikke diskuteres nå, og arbeidsgruppen ser dette som det første viktige arbeidet som fakultetene får. 2.3 Forslag til fakultetsorganisering Arbeidsgruppen ser på det med å organisere fakultetene etter faglige kriterier, og ca. jevnstore fakulteter (ut fra ansatte) som viktige forutsetninger, og har satt opp tre alternativer: Det er noen fagtema som vil være felles for det nye universitetene (noe som også de første diskusjonene). Det er disse temaene: Mat, miljø og klima. Arbeidsgruppen ser på disse tema som tverrfaglige tema som kan gå inn i en matriseorganisering. Det er vanskelig å samle alle miljø som forsker på mat eller miljø i et fakultet. Derfor kan tverrfakultære satsninger på disse tema være fornuftig. Med en slik mulig organisering kan også universitetet kunne reagere raskere hvis det dukker opp andre tverrfaglige problemstillinger. Arbeidsgruppen har ikke brukt mye tid på å formulere navn på fakultetene. Fagområdene må enten synliggjøres i navn på fakultet, eller på nivået under fakultetet. Fagmiljøene må involveres i navngivingen. Vi har hentet antall ansatte fra DBH. Antallet ansatte er svært usikkert, dels fordi noen av nåværende institutter blir delt, og for NVH sin del hvor mye av administrasjonen skal være på fakultet og hvor mye skal i Sentraladministrasjonen. Antallet på 410 fra NVH er ikke utslag i antallet ansatte ved NVH i dag, men antallet ved NVH minus antallet i administrasjonen. Alternativ 1 Fakultet Veterinær- og husdyrfakultet (NVH, IHA og deler av IKBM) Fakultet for miljø- og landbruksvitenskap (IPM, INA og store deler av IKBM) Fakultet for økonomi- og samfunnsvitenskap (IØR, ILP og Noragric) Fakultet for teknologi og lærerutdanning (IMT og deler av IKBM (statistikk? og Ca. antall ansatte

6 teknologi?)) Fordel: Ønsket fra regjering og storting om synergi mellom veterinærmiljøet og fagområdene ved UMB blir ivaretatt gjennom samorganisering. Kan få godt samarbeid i forskning og ved etablering av nye utdanninger. Fakultetene er oppbygd naturlig i forhold til fagområder. Ulemper: Det ene fakultetet blir nesten dobbelt så stort som det nest største. Kan bli for dominerende. Også de andre fakultetene er svært ulik størrelse, og de minste blir kanskje for små. Et av instituttene (IKBM) deles i tre. Alternativ 2 Fakultet Veterinær- og husdyrfakultet (NVH, IHA og deler av IKBM) Fakultet for miljø- og landbruksvitenskap (IPM, INA og store deler av IKBM) Fakultet for teknologi-, økonomi og samfunnsvitenskap (IMT, IØR, ILP, Noragric, og deler av IKBM (statistikk? Og teknologi?)) Ca. antall ansatte Fordel: Ønsket fra regjering og storting om synergi mellom veterinærmiljøet og fagområdene ved UMB blir ivaretatt gjennom samorganisering. Kan få godt samarbeid i forskning og ved etablering av nye utdanninger. Fakultetene blir store og robuste. Ulemper: Det ene fakultetet blir nesten dobbelt så stort som det nest største. Kan bli for dominerende. Alternativ 3 Fakultet Ca. antall ansatte Veterinærfakultetet (NVH) 410 Fakultet for miljø- og landbruksvitenskap 480 (IHA, største delen av IKBM, INA, og IPM) Fakultet for teknologi-, økonomi og 280 samfunnsvitenskap (IMT, IØR, ILP, Noragric, og deler av IKBM (statistikk? Og teknologi?)) Fordel: 6

7 Tre relativt jevnstore fakultet Fakultetene blir store og robuste Dette alternativet forutsetter ikke at IHA skal samlokaliseres med NVH, og gir en rimeligere løsning. Ulemper: Det å skape synergier mellom NVH og fagmiljøer ved nåværende IHA/IKBM må løses på annen måte enn ved fakultetsorganisering. Kan bli vanskeligere å etablere tverrfaglig utdanning og forskning Arbeidsgruppen ser på organisering i tre fakulteter som naturlig. Arbeidsgruppen anbefaler i utgangspunktet alternativ 2. Ved en matriseorganisering kan man vurdere om de delene av IKBM som var ønsket lagt inn under veterinær- og husdyrfakultetet kan gå inn i fakultet for miljø- og landbruksvitenskap. Men det vil det bli tid til å diskutere i felles arbeidsgrupper mellom NVH og UMB. 3 Diskusjon om organisasjonsnivåer Arbeidsgruppen har registrert at det diskuteres mye om antallet nivå og fordeler/ulemper med mange eller få nivå. Det er ikke alltid like lett å se hvilke typer nivå som diskuteres. Arbeidsgruppen har derfor valgt å omtale mandatets spørsmål om antall nivå i den interne administrative organiseringen og i den interne faglige organiseringen sammen i dette kapittelet. I tillegg vil vi kommentere ytterligere ett begrep styringsnivå. Styringsnivå defineres som et nivå som har et besluttende organ, for eksempel universitetsstyre, fakultetsstyre, instituttstyre. NVH har i motsetning til UMB bare et styringsnivå. NVHs styre. Ordningen med instituttråd/styrer ble fjernet ved etableringen av de fire instituttene og ansettelser av instituttledere i NVH har bare gode erfaringer med dette. Når det etableres Fakulteter vil det være naturlig at det etableres et fakultetsråd, men beslutningsmyndigheten bør ikke delegeres lenger ned enn dit. Arbeidsgruppen vil ikke diskutere hvor mange administrative og faglige nivåer som må etableres. Det vil kunne variere veldig på hvilke oppgaver og støttefunksjoner det gjelder. I Interimsstyrets sluttrapport sies det følgende (s. 18): Interimsstyret ser at det vil være hensiktsmessig å legge visse lederfunksjoner og administrative oppgaver (for eksempel knyttet til forskningsvirksomhet og studietilbud) til et lavere nivå (nivå III/ instituttnivå ), men mener det vil være hensiktsmessig å avklare funksjonsfordelingen mellom nivå I(institusjonsnivå) og nivå II(fakultetsnivå) samt inndelingen i fakulteter før en tar stilling til organisering på lavere nivå Arbeidsgruppen støtter dette. 4 Hvordan skal forskning og undervisning organiseres og ledes? Universitetsstyre har ansvaret for at forskningen og undervisningen holder høy kvalitet, og følger de strategiene som styret har. Dette vil i det daglige være overlatt til øverste ledelsen 7

8 (rektor og direktør). Rektoratet bør etableres på en slik måte som gjøres på UMB i dag. En prorektor med ansvar for utdanning og en prorektor med ansvar for forskning. Arbeidsgruppen ser for seg følgende anbefaling for foskningen: Fakultetene vil få ansvar for at de målene Universitetsstyret setter blir oppfylt. Det bør ansettes en prodekan for forskning ved hvert fakultet. Det vil være naturlig at det finnes et forskningsutvalg ved fakultetene. Fakultetene får ansvar for å organisere forskergruppene på en måte som fremmer forskning av høy internasjonal kvalitet. Fakultetene skal ha ansvar for drift og anskaffelse av normalt vitenskapelig utstyr. Drift av forsøksdyranlegg (for små og store landdyr og marine arter) bør vurderes å videreføres i Senter for husdyrforsøk. På hvilket nivå dette skal legges må utredes nærmere. Det vil være mange fagområder ved de fleste fakulteter som har behov for dyr i forskningen sin. Rektoratet/universitetsledelsen etablerer en styringsgruppe sammen med prodekanene for forskning. Sentraladministrasjonen bistår forskerne med prosjektstøtte fra starten av søknadsprosess til sluttrapporten sendes. Arbeidsgruppen vil anbefale følgende i forhold til utdanningen: Det er naturlig med en sentral studieadministrativ avdeling som har ansvar for opptak av studenter, for kvalitetssikringen og for internasjonal utveksling. Fakultetene får ansvar for studieprogrammene og for studieveiledning. Fakultetene får også ansvar for at det etableres etter- og videreutdanningstilbud. En del oppgaver må diskuteres om skal ligge på sentralt eller fakultetsnivå, og det må fellesstyret legge inn i den prosjektgruppen som ser på administrativ oppbygging. Klinikkdriften er en sentral forutsetning for å kunne gi god utdanning for både veterinær- og dyrepleierstudenter, og må ligge på et nivå under det fakultet som får ansvar for de studiene. Rektoratet/universitetsledelsen etablerer en styringsgruppe sammen med prodekanene for undervisning. 5 Hvordan kan forsknings- og utdanningsfunksjonene til sentrene videreføres i en fakultetsorganisering? De sentrene som er nevnt i mandatet fra UMB er av ymse typer. Arbeidsgruppen ser vel ikke at forsknings- og utdanningsfunksjonene ved sentrene vil bli endret ved at vedtaket om fakultetsorganisering blir iverksatt. Hospital = klinikkene er ikke et senter i det hele tatt. NVH driver klinikkene som en del av undervisningen. NVH arbeider nå med å finne ut hvordan klinikkene skal organiseres og driftes for å kunne møte den forventete nedgangen i pasienttilfang ved flyttingen til Ås. Diskusjonen av hvilket nivå den skal organiseres må vete til man har fått besluttet fakultetsorganiseringen. Senter for husdyrforsøk; Vil kunne legges inn under et felles fakultet for NVH og IHA. SEVU har vel ikke noen forsknings- og utdanningsfunksjon, men er vel et administrativt støtteapparat for å bistå fagmiljøene. 8

9 6 Hvordan kan samarbeidet med forvaltningsinstitusjonene best ivaretas i en fakultetsorganisering Arbeidsgruppen kan ikke se at forholdet mellom universitetet og instituttsektoren er avhengig av hvilke fakulteter som blir etablert. Det er de sentrale ledelsene som må etablere gode intensjonsavtaler om forskning, forskerutdanninger og utdanning. Fakultetene har på sine områder ansvar for å etablere de kontaktene som gir best kvalitet på forskning og utdanning. Dette forholdet er mest avhengig av tillit mellom partene, og så gode avtaler som gir kjøreregler for de problemene som vil dukke opp. 9