Universitetsstyret vedtar å sette i gang areal- og funksjonsprogrammer ihht. de rammer som er gitt i saksframlegget til denne saken.

Transkript

1 US-SAK NR: 47/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): KRISTIN KREUL, TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: 2013/1133 Areal- og funksjonsprogram for «UMB-delen» av NMBU Dokumenter: a) Saksframlegg Forslag til vedtak: Universitetsstyret vedtar å sette i gang areal- og funksjonsprogrammer ihht. de rammer som er gitt i saksframlegget til denne saken. Ås, 4. juni 2013 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør

2 2 a) Saksfremlegg Areal- og funksjonsprogram for «UMB-delen» av NMBU Problemstilling sakens innhold NMBU står overfor en firedelt utfordring mht. vedlikehold og utvikling av eiendom: 1. Følge Statsbyggs utbyggingsprosjekter på campus Ås: a. Rehabilitering av Urbygningen b. Relokalisering av Senter for husdyrforsøk c. Samlokaliseringsprosjektet 2. Reversere vedlikeholdsetterslepet på eksisterende bygningsmasse på campus Ås 3. Utvikle nødvendig ny bygningsmasse for å romme den veksten som kommer utenom flyttingen fra Adamstuen 4. Tilpasninger som følge av selve fusjonen mellom NVH og UMB til NMBU I denne saken redegjøres for behov knyttet til pkt. 3 og 4 ovenfor, og det foreslås å utarbeide et arealog funksjonsprogram for «UMB-delen» av NMBU. Hensikten er å gi nødvendig beslutningsgrunnlag for videre framdrift, herunder nødvendige beslutninger om kostnadsfordeling og finansieringsmodell. I og med etableringen av NMBU og fellesstyrets mandat, er det nødvendig å forelegge et slikt prosjekt for fellesstyret. Behovene Punktene 3 og 4 ovenfor medfører arealbehov som ikke uten videre kan dekkes innen rammene av dagens bygningsmasse. Et areal- og funksjonsprogram er nødvendig for å konkretisere disse behovene, som enten kan dekkes gjennom mer ombygging og rehabilitering av eksisterende arealer eller gjennom ny bygningsmasse. NMBU står overfor en utfordring under punktene 2 4 ovenfor som er kompleks. Samtidig som universitetet må rehabilitere eksisterende bygninger pga. vedlikeholdsetterslep, må man utvide for å dekke arealbehov pga. aktivitetsutvidelser og flytte funksjoner / ansatte som følge av ny organisasjonsstruktur i NMBU, herunder samordning av administrative funksjoner ved hhv. NVH og UMB og ev. endrede lokaliseringsbehov som følge av vedtatt fakultets- og instituttstruktur. Enkelte av instituttene ved UMB har i dag en arealsituasjon som ikke er akseptabel. Institutt for landskapsplanlegging (ILP) har gjennom de siste 10 årene opplevd flere flytteprosesser og midlertidige lokaliseringer. Instituttet måtte i flytte ut av Sørhellinga, pga. rehabiliteringen av bygningen, og inn i Urbygningen. Senere, i 2009, måtte instituttet delvis flytte ut av Urbygningen pga. stengingen av deler av denne bygningen. I 2013 flytter instituttet helt ut av Urbygningen og til midlertidige lokaler pga. at Urbygningen skal rehabiliteres.

3 3 I tillegg til disse flytteprosessene som følge av bygningsmessige forhold, har veksten ved ILP gjort det nødvendig å ta i bruk nye arealer i flere bygninger. Først i KA-bygningen og Planteskolen (2005) og der etter i Ormen Lange (2007). ILP har også fått overført ansvaret for ansatte og studenter innen UMBs satsingsområde på folkehelse. Instituttet er dermed spredt over flere bygninger og både ansatte og studenter har gjennom mange år hatt et lite tilfredsstillende arbeidsmiljø. Uvisshet om lokalisering, midlertidige løsninger og stadige flytteprosesser har gitt vesentlig slitasje på arbeids- og studiemiljøet ved instituttet. I 2012 hadde ILP 646 registrerte studenter og 54,8 årsverk tilsatte. Til sammenligning hadde instituttet i registrerte studenter og 30,7 årsverk tilsatte. På 10 år har altså studenttallet og årsverk ansatte ved instituttet vokst med hhv. 90 % og 78,5 %. Det er nå nødvendig å finne en snarlig løsning for en tilfredsstillende og permanent lokalisering av ILP. Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) har hatt en tilsvarende kraftig vekst som ILP, men har hele tiden holdt til i TF-kvartalet (seksjonene for geomatikk og læring/lærerutdanning flyttet til TFkvartalet i 2005 etter ombygging av fløy 3). I 2012 hadde IMT 979 registrerte studenter og 132,6 årsverk tilsatte. Til sammenligning hadde instituttet i registrerte studenter og 86,3 årsverk tilsatte. På 10 år har altså studenttallet og årsverk ansatte ved instituttet vokst med hhv. 85,4 % og 53,7 %. TF-kvartalet er nå fullt utnyttet, etter flere ombygginger og tilhørende arealeffektivisering. I tillegg er flere av fløyene i kvartalet ikke bygd for dagens bruk og er preget av midlertidige / uhensiktsmessige løsninger. Det er derfor nå nødvendig å finne snarlige løsninger for en tidsmessig og mer effektiv arealbruk i TF-kvartalet, inkludert behov som følge av veksten ved IMT, inkludert etablering av et nytt stort auditorium på campus øst. Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) har i mange år vært preget av at aktiviteten har vært splittet på mange forskjellige bygninger og lokaliseringer. Som et ledd i vedtaket om organisering av NMBU er instituttet vedtatt splittet i to nye institutter, som skal fordeles på to fakulteter. Flere av de bygningene som IPM disponerer er preget av slitasje og en dårlig tilstandsgrad, med tilhørende behov for rehabilitering. IPM har hatt en stor vekst i studenttallet de siste ti årene. I 2012 hadde IPM 480 registrerte studenter og 144,5 årsverk tilsatte. Til sammenligning hadde instituttet i registrerte studenter og 140,9 årsverk tilsatte. På 10 år har altså studenttallet vokst med 179,1 %, mens antall årsverk ansatte har stått tilnærmet stille. Både som følge av at instituttet skal deles i to, spredningen over mange lokasjoner, bygningsmassens tilstand og som følge av studentveksten, er det nødvendig å finne nye løsninger for de to nye instituttene som skal dannes gjennom fisjonen av IPM. Den sentrale administrasjonen ved UMB har i dag tilhold Cirkus / Økonomibygningen, Tårnbygningen (deler av kommunikasjonsavdelingen), TF-kvartalet og Verkstedbygningen. Det er planlagt at deler av studieavdelingen skal flytte fra Økonomibygningen til Urbygningen når denne er ferdig rehabilitert. Dette vil likevel ikke være tilstrekkelig til å romme hele NMBUs felles administrasjon etter flyttingen fra Adamstuen til Ås i Det er derfor behov for å vurdere løsninger for å dekke disse behovene.

4 4 Avgrensning Det foreslås å avgrense et prosjekt til behov under pkt. 3 ovenfor, og til de konkrete behov man har oversikt over i dag. Behovene under punkt 4 ligger om lag 5 år fram i tid, og det foreslås derfor å avvente dette punktet til senere. Behovene under punkt 2 forutsettes vurdert og dekket gjennom egne prosjekter. I tillegg til dette må man ta høyde for ev. behov som oppstår dersom relokalisering av andre deler av universitetets virksomhet viser seg formålstjenlig for å dekke de nevnte behovene. Eksisterende analyser Det foreligger en del grunnlagsmateriale som en areal- og funksjonsanalyse må ta utgangspunkt i. Dette er først og fremst: Reguleringsplan for campus Ås med reguleringsbestemmelser Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet, kompleksbeskrivelse for campus Ås Miljøplan UMB Helhetsplan for Campus Ås fra 2010 Samlokaliseringsprosjektet, forprosjekt og kommende detaljprosjekt Analyser utført som et ledd i Statsbyggs utviklingsplan for samlokaliseringsprosjektet o UMB teoretisk program 2009 o Egnethetsanalyse - Eksisterende Bygninger Campus Ås 2010 Prosjektutforming Det foreslås å etablere 4 separate men samordnete prosjekter for arealbehovene knyttet til ILP, IMT og fisjonen av IPM. Prosjektene skal ha som mandat å: Fastslå arealbehov gjennom oppdaterte funksjons- og romprogrammer (antall ansatte og studenter, ulike funksjoner som skal dekkes, krav som stilles til løsninger, osv.) Vurdere og foreslå mulig innplassering av funksjoner i eksisterende bygningsmasse, samt forslag til nødvendig ny bygningsmasse Vurdere og foreslå utbyggingsmetode, herunder utbygging i egen regi eller gjennom eksterne (bl.a. utbygging gjennom OPS-avtale) Foreslå kostnadsrammer og til kostnadsinndekking for utbygging Foreslå tidsplan for utbygging Prosjektene vil bli ledet av en prosjektleder, som rapporterer til eiendomsdirektøren. Prosjektlederen skal også ha ansvaret for å lede og samordne intern brukermedvirkning. Det foreslås opprettet en brukergruppe for hver av prosjektene. Disse brukergruppene bør bestå av representanter for ansatte og studenter, samt representanter fra drift- og serviceavdelingen (DSA) og studieavdelingen. Brukergruppenes mandat /oppgave er å være prosjektleders aktive samarbeidspartner og derigjennom kvalitetssikre prosjektet. I tillegg vil medlemmene få ansvar for å orientere / informere de som de representerer og innhente nødvendig informasjon og innspill fra disse. Medlemmene av brukergruppene må sikres nødvendig fullmakt til å representere sine enheter.

5 5 Brukergruppene vil bli sammenkalt regelmessig, men må også påregne ad hoc-innkallinger til møter samt at enkeltmedlemmer vil innkalles/ kontaktes ved fag- og områdespesifikke spørsmål. Prosjektene skal legges fram for universitetsstyret for godkjenning og videre framdrift. Konkrete enkeltprosjekter gjennomføres ihht. prioriteringer foretatt av universitetsstyret. Tidsplan Prosjektene starter opp i august 2013 og gjennomføres i løpet av 2013, med rapportering til universitetsstyret primo Kostnader Prosjektgjennomføringen vil kreve innkjøp av eksterne arkitekttjenester. Det antas en kostnad til dette på om lag 1 2 mill. kroner i For gjennomføring av de enkelte prosjektene forutsettes særskilte vedtak, enten gjennom det årlige vedtaket av langtidsplanen for vedlikehold og utvikling av bygningsmassen, gjennom avhending av eiendom eller gjennom særskilte OPS-prosjekter, el. Universitetsdirektørens anbefaling Campus vil gjennomgå betydelige omstillinger og endringer i årene som kommer, også utenom Statsbyggs prosjekter (Urbygningen, SHF-prosjektet, samlokaliseringsprosjektet). Det vil bli krevende for universitetet å finne hensiktsmessig lokalisering av de ulike funksjonene som ikke løses gjennom Statsbyggs prosjekter. Både den innsatsen som det nå legges opp til for å hente inn vedlikeholdsetterslepet, etableringen av NMBU og den økte aktiviteten ved UMB utenom samlokaliseringsprosjektets områder vil krev omstilling, flytting av funksjoner og etablering av nye lokaler. Alle de tre instituttene som det foreslås igangsatt prosjekter for har slitt med dårlige og uhensiktsmessige lokaler i flere år. Universitetsdirektøren mener det derfor er nødvendig å iverksette disse prosjektene. Universitetsdirektøren vil i forbindelse med revidert budsjett komme tilbake til inndekning av kostnadene i Kostnader til prosjektet utover 2013 forutsettes dekket gjennom den øremerkede bevilgningen til vedlikehold og utvikling av universitetets eiendommer.

6 2