Eksternfinansiert husleiebasert utbygging. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg - ingen

Transkript

1 US-SAK NR: 190/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: 10/1840 Eksternfinansiert husleiebasert utbygging Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg - ingen Forslag til vedtak: Universitetsstyret ser positivt på mulighetene for å få etablert et innovasjonsbygg på campus. De muligheter dette prosjektet og ev. andre eksternfinansierte husleiebaserte utbygginger kan gi rom for ønsket utvikling av UMB. Universitetsdirektøren gis fullmakt til å arbeide videre med aktuelle prosjekter. Konkrete prosjekter vil vurderes av Universitetsstyret etter at disse er lagt fram med nødvendig beslutningsgrunnlag. Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør

2 2 a) Saksfremlegg Fellesstyret for det nye universitetet har ihht. sitt mandat ansvaret for alle vedtak knyttet til eiendomsmessige forhold på vegne av det nye universitetet. Gjennom å handle på vegne av det nye universitetet, binder også Fellesstyret NVH og UMB med sine vedtak. Motsatt har ikke NVH og UMB anledning til å binde seg opp til eiendomsmessige avtaler med eksterne aktører ut over den horisonten man med rimelighet må forvente at selve samorganiseringen av de to institusjonene skjer innenfor. NVH og UMB har derfor en plikt til å bringe saker om eiendomsforvaltning der man binder det nye universitetet inn til Fellesstyret for avklaring. Innen universitets- og høgskolesektoren i Norge praktiseres i dag tre ulike modeller for eierskap til bygningsmassen: 1. Institusjonene eier og drifter egen bygningsmasse 2. Institusjonene leier av Statsbygg 3. Institusjonene leier av andre (private eller offentlige) aktører Det er i hovedsak de gamle universitetene og vitenskapelige høgskolene som eier og drifter egen bygningsmasse. Dette er dermed hovedstrukturen for UMB. Yngre institusjoner, herunder de regionale høgskolene (og universitetene i Stavanger og Agder) leier i hovedsak byggene av Statsbygg. Enkelte institusjoner leier hele eller deler av sin bygningsmasse fra kommersielle private eiendomsselskaper, eller fra aktører som også samarbeider faglig med institusjonene. UMB har per i dag leieavtaler med eksterne aktører for mindre deler av sin virksomhet, og betaler husleie for disse arealene. Tradisjonell utbygging av nye fasiliteter for universitetet har enten skjedd gjennom midler avsatt i egen rammebevilgning (små prosjekter) eller gjennom særskilte bevilgninger vedtatt av Stortinget (større prosjekter nye bygninger eller rehabilitering). Når Stortinget bevilger midler gis Statsbygg ansvaret som byggherre. Etter at byggingen er ferdig vil byggene overdras vederlagsfritt til universitetet, som får ansvaret for drift i egen regi. Samorganiseringen av UMB og NVH og flytting av veterinærmedisinske funksjoner fra Adamstuen til Ås er basert på at Stortinget skal finansiere kostnadene. De senere årene har aktiviteten ved UMB blitt betydelig utvidet med nye funksjoner og en vesentlig økning i antall studenter og ansatte. Aktivitetsnivået må forventes ytterligere utvidet, ut over samorganiseringen med NVH, bl.a. som følge av nye fullfinansierte studieplasser over statsbudsjettet, samarbeid i Oslofjordalliansen og nye forskningssatsinger. Dagens arealrammer er presset. Det finnes visse muligheter for arealeffektivisering innen rammene av dagens bygningsmasse, men det er vanskelig å se at den utvidede aktiviteten skal kunne skje uten at man utvider arealrammene til universitetet. UMB fikk i 2001 nytt bioteknologibygg og i 2008 ble Sørhellinga rehabilitert. Begge disse utbyggingene skjedde på grunnlag av Stortingsbevilgninger. Urbygningen er ferdig prosjektert og venter på bevilgning fra Stortinget. I Statsbudsjettet for 2011 er Statsbygg bedt om å lage forprosjekt for rehabilitering av Tunbygningene. På grunn av den kommende store bevilgningen til flyttingen fra Adamstuen til Ås, og de utbyggings- og rehabiliteringsbehovene som den samlede UH-sektoren har, er det vanskelig å se hvordan UMB / det nye universitetet skal kunne få bevilget ytterligere midler fra Stortinget.

3 3 UMB har en del eiendommer som kan tenkes utviklet og solgt for å gi rom for både rehabilitering og ivaretakelse / vedlikeholdsetterslepet og ev. nye bygninger. Disse mulighetene er imidlertid begrensede, og det vil til dels ta en del tid å utvikle aktuelle prosjekter for salg. Det må derfor antas at arealbehov ved UMB ut over dette må løses gjennom eksternfinansiert husleiebasert utbygging. Dette innebærer at universitetet søker samarbeid med eksterne aktører for å løse arealbehovene. Konsekvensen av at man går inn i slike prosjekter vil på den ene siden være at man gir rom for funksjoner og aktivitet ut over det man med rimelighet kan forvente at finansieres gjennom Stortingsbeslutninger. På den andre siden binder man i slike tilfeller universitetet til løpende driftsutgifter (husleie) for de aktivitetene som legges til slike eksternfinansierte bygninger. UMB har konkret to relativt akutte arealbehov som kan tenkes løst gjennom eksternfinansierte samarbeidsprosjekter. Dels er det behov for nye og utvidede arealer for å dekke økt aktivitetsnivå innen teknologifagene (IMT), og dels er det nødvendig å finne lokaler for samlokalisering av ILP. Også andre institutter og fagmiljøer har behov, men disse vil foreløpig bli forsøkt løst internt. Det er de siste par årene vært en prosess sammen med SIVA, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap for å se på muligheter for å etablere et nytt innovasjonsbygg på campus. Prosessen er nå kommet så langt at man kan forvente en beslutning om ev. utbygging i regi av SIVA tidlig i Et slikt innovasjonsbygg er, dersom det kan lokaliseres på campus øst, tenkt å romme en samlokalisering av Norsk institutt for skog og landskap og den delen av Bioforsk som per i dag er lokalisert i Sagabygget og Jordforskbygget. Et innovasjonsbygg vil i tillegg kunne romme UMB-funksjoner, for eksempel nødvendige arealer for IMT og ev. også ILP. Sagabygget og Jordforskbygget eies ikke av UMB, men ligger på festetomter eid av universitetet. Dersom innovasjonsbygget realiseres vil disse byggene fristilles. Dette gir ytterligere muligheter for UMB, for eksempel til å lokalisere aktuelle funksjoner tett opp mot ny bygningsmasse for de veterinærmedisinske funksjoner. Eksternfinansierte prosjekter vil kunne gi rom for funksjoner og aktivitet ut over det man med rimelighet kan forvente at finansieres gjennom Stortingsbeslutninger. Nye leide arealer kan også gi rom for å sanere gamle arealer som kan være kostbare å rehabilitere. På grunn av bevilgnings- og regnskapsstrukturen er det ikke mulig for universitetet å avskrive slike investeringer, som dermed må kostnadsføres i sin helhet når de skjer. På den andre siden binder man i slike tilfeller UMB og det nye universitetet til løpende driftsutgifter (husleie) for de aktivitetene som legges til slike eksternfinansierte bygninger. Leiekostnadene må finansieres over driften. Det kan være en utfordring å finne dekning for leiekostnadene når budsjettene er såpass sterkt bundet opp slik de er i dag. Fullmakten til å inngå leieavtaler er regulert i det årlige tildelingsbrevet til institusjonene. Det er en forutsetning for bruk av fullmakten at kostnadene dekkes innenfor uendret bevilgningsnivå for hele avtaleperioden. Leieavtaler med varighet ut over 10 år må forelegges departementet. Det samme gjelder avtale om leie av spesialbygg fra privat utleier.

4 4 Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren viser til saksframlegget og mener at det er nødvendig for UMB å vurdere muligheter for eksternfinansiert husleiebasert utbygging. Uten dette er det vanskelig å se hvordan universitetet skal kunne skaffe rom for aktiviteten. Universitetsdirektøren mener derfor at det er viktig å arbeide videre med et nytt innovasjonsbygg. I tillegg bør man løpende vurdere andre mulige samarbeidsprosjekter.

5 2