Orientering om Ås kommunes vedtak av reguleringsplan for Campus Ås

Transkript

1 US-SAK NR: 80/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: Orientering om Ås kommunes vedtak av reguleringsplan for Campus Ås Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg, kartutsnitt Forslag til vedtak: Universitetsstyret tar saken til orientering. Ås, 14. august 2012 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør

2 2 a) Saksfremlegg Bakgrunn Denne saken legges fram dels med sikte på å orientere universitetsstyret om Ås kommunes vedtak om reguleringsplan for campus og dels med sikte på å få styrets innspill til universitetsdirektørens forslag til hvordan kommunens vedtak skal følges opp. Gjennom prosessen med samlokaliseringsprosjektet, der det nå foreligger et forprosjekt til høring hos brukerne (jf. US-sak 79/2012) har Statsbygg, som byggherre for prosjektet, også fått utarbeidet en reguleringsplan for hele Campus Ås. Den nye reguleringsplanen gir et avklart utbyggingspotensial for alle deler av campus, og er slik sett et godt redskap for videre utvikling av universitetsområdet. Uavklarte forhold og problemområder I arbeidet med reguleringsplanen har det kommet fram flere problemstillinger der berørte parter og sektormyndigheter har hatt avvikende synspunkter. De viktigste områdene har vært: Trafikksituasjonen i Meierikrysset, der dels Ås kommune og dels Akershus fylkeskommune / Statens vegvesen har fremmet behov for trafikksikringstiltak. Dette går spesielt ut på å sikre forholdene for kryssende gang- og sykkeltrafikk (studentbyen Pentagon ligger syd for fv. 152 og trafikken til/fra går gjennom Meierikrysset). Løsning for bussholdeplass ved nåværende hovedatkomst. Alle parter har vært enige om at den mest trafikksikre løsningen vil være å etablere en ensidig holdeplass nord for fv. 152, slik at gående slipper å krysse fv. 152 (i og med at all trafikk i praksis skal til / fra Campus). Utfordringen har vært å finne en løsning som både tilfredsstiller fredningen av parken og som gir tilstrekkelig manøvreringsareal for bussene. Akershus fylkeskommune / Statens vegvesen krever en løsning som legger beslag på mer av fredet parkareal enn det Riksantikvaren kan akseptere. Statsbygg har som byggherre ikke ønsket å legge opp til en prosess der fv. 152 flyttes sydover for å ivareta både Riksantikvaren og Akershus fylkeskommune / Statens vegvesen sine krav. Parkeringsdekningen på campus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har krevd en langt lavere parkeringsdekning enn det byggherre og brukere har ønsket. I løpet av prosessen fram mot kommunestyrets behandling og endelige vedtak av reguleringsplanen mente man å ha kommet fram til løsninger av den første og siste av disse tre områdene. Man ble enige med fylkesmannen om en akseptabel parkeringsdekning og man ble enige med Akershus fylkeskommune / Statens vegvesen om omfanget av strakstiltak for trafikksikring i Meierikrysset. Løsning for bussholdeplass ble av forslagsstiller (Statsbygg) fremmet i strid med Riksantikvarens syn. Kommunestyrets behandling Reguleringsplanen er tidligere behandlet av ulike organer i Åa kommune hovedutvalg for teknikk og miljø, kommuneplanutvalget og kommunestyret.

3 3 Utkast til reguleringsplanen ble besluttet lagt ut til offentlig ettersyn gjennom vedtak i hovedutvalget for teknikk og miljø den 10. november Hovedutvalget vedtok i forbindelse med utleggingen til offentlig ettersyn at før planen legges frem for endelig vedtak «bør en trafikksikker løsning for fotgjengere og syklister i tilknytning til Meierkrysset utredes nærmere». Det ble ikke fattet andre vedtak angående de tre ovenfor nevnte problemområdene. Under offentlig ettersyn kom Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus med innsigelser til planutkastet ang hhv. løsning for busslomme og parkeringsdekning. Dette var forhold som kommunen i sin behandling så langt ikke hadde hatt merknader til. Som en følge av dialogen med kommunen og statlige sektormyndigheter i etterkant av offentlig ettersyn, ble planutkastet endret i tråd med den enighet man hadde kommet fram til før 2. gangs behandling i hovedutvalget for teknikk og miljø og kommunestyrets sluttbehandling. I sitt saksframlegg for kommunestyret viser rådmannen til at det har vært gjennomført et omfattende utredningsarbeid for å avklare behovene for tiltak i Meierikrysset, jf. hovedutvalgets vedtak ved framlegging til offentlig ettersyn. I sin vurdering sier rådmannen bl.a. følgende om dette: «Rådmannen er av den oppfatningen at det har vært god og konstruktiv dialog med involverte parter og at den løsningen man har kommet frem til ivaretar kommunens interesser tilfredsstillende. Trafikksikkerheten for de myke trafikantene ivaretas gjennom strakstiltak. Ved at de langsiktige tiltakene tas som en egen prosess i etterkant av planvedtak, vil man få en grundigere og mer helhetlig vurdering. Det er usikkert om undergang er en hensiktsmessig løsning for Meierikrysset og dette bør være en vurdering når de langsiktige løsningene for krysset skal utredes videre.» I saksframlegget kommer rådmannen også inn på lokalisering av parkeringsplasser, spesielt om man bør kreve at det legges til rette for at parkeringsplasser legges inn i bygningene som parkeringskjeller.. Dette er et tema der kommunen i tidligere vedtak om planen ikke har gitt noen føringer, men som kommunens administrasjon likevel var opptatt av. Rådmannen fremmet derfor i saken et forslag om at parkering skal integreres i bygninger: «Overflateparkering er et uheldig arealbeslag og bilparkering bør i størst mulig grad integreres i bygninger. Dette er ikke ivaretatt i planen med begrunnelse fra forslagsstiller om at det ikke er økonomisk rom for å ha en bestemmelse om at parkering skal legges i bygg eller under bakken. Rådmannen er av den oppfatning at dette generelt alltid bør vurderes ved nybygg og realiseres dersom det er praktisk og økonomisk forsvarlig. Rådmannen foreslår derfor at følgende avsnitt vedtas lagt inn 4.8 i planbestemmelsene: Ved oppføring av nye bygg innenfor planområdet, skal parkering være integrert i bygget, der dette er mulig.» Under kommunestyrets behandling av reguleringsplanen ble følgende vedtak fattet ang. de ovenfor berørte punkter: 1. Det skal etableres en tosidig løsning for buss, dvs. i praksis vedtok man at dagens løsning skal beholdes. 2. Parkeringsdekningen settes til 0,45 plasser per årsverk ansatt i 2018, dvs. i tråd med den enighet som brukere, byggherre og sektormyndighet kom fram til. 3. For Meierikrysset fulgte kommunestyret ikke rådmannens innstilling, men vedtok følgende: «Det skal bygges en planfri løsning for gående og syklende under FV 152 i eller i umiddelbar nærhet av Meierikrysset. Løsningen skal være tilfredsstillende for både Campus og Campus Øst. Planløsningen skal være

4 4 bygget før det gis brukstillatelse på bygg over 1000 m2 innenfor planområdet. Reguleringskartet endres tilsvarende.» 4. For lokalisering av parkeringsplasser vedtok kommunestyret å følge rådmannens innstilling: «Ved oppføring av nye bygg innenfor planområdet, skal parkering være integrert i bygget, der dette er mulig. Universitetsdirektørens vurdering Det er kommunestyret som ihht. plan- og bygningsloven er tillagt myndighet til å ta beslutninger om reguleringsplaner, og alle offentlige og private aktører må rette seg etter de vedtak som fattes. For alle de fire områdene som er omtalt i saksframlegget har kommunestyrets vedtak konsekvenser for UMBs studenter og ansatte. I tillegg vil det det kunne få konsekvenser for utviklingen av universitetet og randsonevirksomheten. Konsekvensene er dels av kostnadsmessig karakter, dels dreier dette seg om sikkerheten til ansatte og studenter og dels vil vedtaket kunne få konsekvenser for mulighetene for å utvikle campus. Dagens løsning for bussholdeplass (1) er etter universitetsdirektørens oppfatning problematisk. Alle berørte er enige om at en tosidig løsning ikke er gunstig pga. trafikksikkerhet. En mulig løsning som etter universitetsdirektørens mening bør vurderes er om man kan ivareta disse hensynene og gi rom for en ensidig holdeplass ved å flytte fv. 152 noe sydover i det aktuelle området. Den vedtatte parkeringsdekningen (2) er halvparten av dagens dekning på campus. Erfaringsmessig er det rimelig gode muligheter for å finne parkeringsplass i sommerhalvåret, mens det til tider kan oppstå kapasitetsproblemer når det er snø. En parkeringsdekning på 0,7 må også vurderes som relativt høy, selv om universitetet er lokalisert lite gunstig i forhold til kollektivtransport. Det kan sies å være en utfordring for et miljøuniversitet med en så høy dekning. Det vil likevel være dramatisk med en halvering av dekningsgraden. Universitetsdirektøren mener derfor at det vil være nødvendig å vurder tiltak i god tid før 2018 for å redusere bilbruken. Det vises her for øvrig til universitetets miljøhandlingsplan (US-sak 27/2012), der det er lagt inn som mål at «flest mulig ansatte og studenter skal benytte kollektivtransport eller gå/sykle til Campus» (klimapåvirkning, tiltak 3) Kommunestyrets vedtak angående Meierikrysset (3) oppleves av universitetsdirektøren som problematisk av to grunner. For det første har man i praksis pålagt den første framtidige byggherre for bygning på over kvadratmeter et ansvar for å gjennomføre en reguleringsprosess (den løsningen som kommunestyret har vedtatt er ikke regulert) med ukjent tidshorisont, der flere nasjonale interesser berøres: herunder trafikksikkerhet, universell utforming, jordvern og kulturminnevern. Det vil være utfordrende i det hele tatt å kunne etablere den løsningen som kommunestyret har vedtatt i og med at hensynet til universell utforming vil kreve lange ramper, noe som med sikkerhet vil berøre både dyrket jord syd for fv. 152 og kulturminnevern nord for veien. Meierimuseet ligger rett inntil rundkjøringen og Damgården med hageanlegg er vurdert som viktige kulturminner med frednings- /vernestatus. Statsbygg har derfor varslet om at de i løpet av kort tid ønsker en workshop bestående av berørte parter og kommunen for å vurdere mulighetene for å etterkomme kommunestyrets vedtak. I tillegg medfører kommunestyrets vedtak om Meierikrysset betydelige ekstrakostnader for potensielle utbyggere på campus. Universitetsdirektøren støtter Statsbyggs initiativ til workshop, og vil avvente nærmere handling til etter dette.

5 5 Gjennom vedtaket av Helhetsplan for campus Ås , våren 2010, fattet universitetsstyret også et vedtak om strategi for lokalisering av parkeringsplasser (4) på campus. I dag er det mange og til dels små parkeringsplasser spredt rundt på campus, innimellom bygningsmassen. I Helhetsplanen legges det opp til at man samler parkeringen på færre og større plasser i utkanten av campus. Ved siden av at dette er begrunnet i at man i minst mulig grad ønsker biler inne i fredet parkområde, har dette bl.a. også sammenheng med målsettingen om at flest mulig skal benytte kollektivtransport. Kommunestyrets vedtak om parkering i kjellere bryter derfor med Helhetsplanens grep. UMBs syn var kjent for kommunens administrasjon da rådmannens innspill til lokaliseringsløsning ble utformet. Ved siden av å være betydelig kostnadsdrivende, er kommunestyrets vedtak miljømessig problematisk. Rådmannens argumentasjon knytter seg til at overflateparkering gir uheldig arealbeslag. Dette er i og for seg riktig, dersom det er mangel på arealer i et utbyggingsområde, men slik er ikke nødvendigvis situasjonen på campus. I tillegg gir parkeringskjellere betydelig økt CO2-utslipp, på grunn av at det medgår ekstra betong til bygging av ellers unødvendige kjellerarealer. Det vises her også til miljøhandlingsplanens mål om at «UMB skal redusere sin klimapåvirkning mest mulig» (klimapåvirkning, tiltak 2). Kommunestyrets vedtak om parkering i kjellere i nye bygg vil antakelig ikke berøre samlokaliseringsprosjektet, i og med at Statsbygg har redegjort for at dette både kostnadsmessig og løsningsmessig ikke vil være mulig å få til. Universitetsdirektøren vurderer med bakgrunn i dette at kommunestyret her har pålagt UMB og potensielle andre utbyggere på campus en løsning som både er unødvendig, fordyrende og miljømessig problematisk. Med bakgrunn i dette ønsker universitetsdirektøren å kontakte kommunen med sikte på å vurdere en endring av dette vedtaket. Oppsummert ser universitetsdirektøren et behov for at Ås kommunes vedtak av reguleringsplan for campus følges opp på to måter: 1. En intern prosess for å vurdere behovet for tiltak for å begrense bilbruk. Ulike typer tiltak må vurderes, herunder f.eks. om parkering skal avgiftsbelegges (en mulighet kan være årsavgift på parkeringsoblat), om man skal støtte månedskort for kollektivreiser, om det skal etableres busstilbud i regi av UMB, osv. 2. En ekstern prosess mot Ås kommune for å drøfte konsekvensene av kommunestyrets vedtak, herunder også muligheter for å endre vedtakene. Dialogen med kommunen bør koordineres med Statsbygg, både mht. løsning for bussholdeplass og for Meierikrysset. Et sentralt mål bør være å få endret vedtakene i tråd med innvendingene som det er redegjort for ovenfor.

6 6 b) Vedlegg, kartutsnitt, reguleringsplan for campus Ås

7 2