NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET

Transkript

1 NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET NUMMER 8, 16. NOVEMBER 2011 INNHOLD 2 INFORMASJON 3 CAMPUS ÅS FØR OG ETTER 4 DE NYE BYGNINGENE TAR FORM OG FÅR INNHOLD 8 ET FLOTT PROSJEKT 9 HVORDAN SMITTEVERN VIRKER INN PÅ BYGGEPROGRAMMET 9 VEIEN MOT FELLES ADMINISTRASJON INFORMASJON OM FUSJONSPROSESSEN LEGGES UT SUKSESSIVT PÅ: UTGIVER: SEKRETARIATET REDAKSJON: BIRGITTE BYE, NVH, FINN-HUGO MARKUSSEN, SEKRETARIATET, OG KAI EINAR TILLEY, UMB GRAFISK DESIGNER: STEFFEN KØRNER LUDVIGSEN

2 INFORMASJON ALLMØTE AVHOLDT PÅ ADAMSTUA 14. november ble skisseprosjektet presentert på allmøte for Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet. ALLMØTE PÅ CAMPUS ÅS 23. november vil skisseprosjektet bli presentert på allmøte for UMB og andre interesserte på Campus Ås. Møtet holdes på UMB i Arabidopsis klokken VINTERENS STYREMØTER Tirsdag 29. november 2011 (på UMB) Sakslisten er ennå ikke sendt ut, men disse sakene vil etter alt og dømme bli tatt opp: Styring, ledelse og faglig organisering av det nye universitetet. Arbeidsgruppe for felles administrasjon av det nye universitetet. Fellesstyrets handlingsplan for Tirsdag 31. januar 2012 (på NVH) Tirsdag 13. mars 2012 (i Sandnes) FOR YTTERLIGERE INFORMASJON: Knut Moksnes, sekretariatsleder: knut.moksnes@nvh.no Telefon: Mobil: Norges veterinærhøgskole Postboks 8146 dep Oslo

3 CAMPUS ÅS FØR OG ETTER Bildet og illustrasjonen er tatt fra vest mot øst. De store endringene kommer nord og vest for Fougnerhaugen (med andre ord til venstre og nedenfor skogteigen i høyre del av bildet). Husdyrinstituttbygningen (nederst til høyre) blir stående igjen. Bygningen som i dag er grisehuset inn mot Nordskogen (nederst til venstre) blir også stående. I tillegg til veterinærfasilitetene er det nye bioenergisentralen lagt inn i illustrasjonen (bygningen med pipe). 3

4 DE NYE BYGNINGENE TAR FORM OG FÅR INNHOLD 4 Bygningene er plassert mer inn i terrenget og fellesbygget trukket til siden. Det gir et åpnere parkdrag fra Veterinærinstituttets kontorblokk i nord til Urbygningen i sør, noe som forsterker Urbygningens rolle som universitetets sentrum. Statsbygg leverte 1. november et bearbeidet skisseprosjekt til Kunnskapsdepartementet. Byggeprosjektet har nå vært gjennom flere runder. Underveis har det skjedd en modning både i prosjekteringsgruppen og hos brukerne, og løsningene er meget gjennomarbeidet. Resultatet gir et godt utgangspunkt for å gå videre med forprosjektet. PLASSERING AV UNIVERSITETETS VETERINÆRFAG, KLINIKKEN OG VETERINÆRINSTITUTTET På skissen over bygningsvolumene ser man tre adskilte enheter fra sør til nord, altså sett fra Urbygningen (se artikkelen foran). Smådyrklinikken og hesteklinikken ligger nærmest Urbygningen mens Veterinærinstituttet ligger lengst unna, mot skogen i nord. Mellom klinikkene og Veterinærinstituttet ligger bygningene til det nye universitetets veterinærfag. Se illustrasjon 1 hvor inndelingen av de nye bygningene er fargekodet. HÅNDTERING AV DYR Bortsett fra smådyrklinikken, er arealene for håndtering av dyr lagt i basen (sokkeletasjene). Basen består av to plan og ligger i skrånende terreng. Mot øst ligger hele basen under bakken mens den ligger over bakken mot vest. Med unntak av smådyrklinikken, ligger alle arealene for klinikker og forsøksdyr i basen. Se illustrasjon 2 som viser plassering av dyregruppene. Smådyrklinikken er plassert over hesteklinikken. Litt av arealene for produksjonsdyr ligger under laboratorieblokken til universitetets veterinærfag mens brorparten ligger i fortsettelsen bak laboratoriene. Arealene for forsøksdyr ligger under laboratorieblokken til veterinærfagene. Arealene for obduksjon og disseksjon ligger også i basen. De er plassert mellom laboratorieblokkene til Veterinærinstituttet og universitetet (se panelet merket «morfologi»).. Mottakene for dyr og kadavere skjer gjennom innelukkete gårdsplasser som ligger inne i bygningsbasen. SAMBRUK AV AREALER MELLOM DET NYE UNIVERSITETET OG VETERINÆRINSTITUTTET Løsningene i skisseprosjektet innebærer at det nye universitetet og Veterinærinstituttet vil dele på bruken av noen de av arealene som har med håndtering av dyr å gjøre. For eksempel vil begge institusjonene bruke noen av arealene for obduksjon og disseksjon hvor både undersøkelser og undervisning skal foregå. Kadaver- og gjødselshåndtering blir også felles. Ut over dette vil det nye universitetet og Veterinærinstituttet ha en felles medieproduksjon. KUNNSKAPSTREET Mye av undervisningen vil foregå i til dels luftige omgivelser i undervisnings- og kontorblokken til det nye universitetet. Arkitektene har kalt blokken Kunnskapstreet (illustrasjon 3). Kjernen i bygget blir utformet som et trekroneliknende arrangement av balkonger og overhengende rom som etter sigende skal være inspirert av Eika på Kjerringjordet. Arkitektene legger opp til ustrakt bruk av glass i denne delen av bygget, noe som vil gi et attraktivt adkomstområde til veterinærfagene.

5 Illustrasjon 1. Hovedfunksjonene i den nye bebyggelsen. Bygget med høy pipe er den nye bioenergisentralen. FELLESBYGG Innplassering av funksjoner i fellesbygget er den delen av prosjektet som er kommet kortest. Bygget vil inneholde arealer for studentvelferd, undervisning, bibliotek og kantine. Se illustrasjon 1. VEIENE Skisseprosjektet har plassert tilførselsveiene. Adkomst til heste- og smådyrklinikkene og generell varelevering blir fra sørvest, der hvor innkjøringen til Senter for husdyrforsøk ligger i dag. Dyre- og kadavertransporten til Veterinærinstituttet kommer langs en egen innkjørsel fra nordvest, i nærheten av der hvor dagens grisehus ligger. 5 SENTER FOR HUSDYRFORSØK Senter for husdyrforsøk (SHF) må flytte som en konsekvens av at det skal være en smittesone rundt Campus Ås-anlegget på 1 kilometer, og på grunn av tomtevalget som delvis overlapper dagens SHF. Nytt SHF må derfor være ferdig før tomten for det store prosjektet kan klargjøres for byggestart. Byggingen av nytt SHF kan dermed komme til å starte allerede i For mer informasjon om SHF-prosjektet, se nyhetsbrev nr. 6, 30. juni 2011.

6 Illustrasjon 2 6

7 VEIEN VIDERE Når Kunnskapsdepartementet har vurdert skisseprosjektet, får Statsbygg i oppdrag å starte forprosjektet. KD vil sannsynligvis måtte legge frem saken i regjeringen før endelig konklusjon kan trekkes. Beslutningen om forprosjektet vil etter alt å dømme komme i månedsskiftet november desember. Oppgaven i forprosjektet er å konkretisere og detaljere løsningene fra skisseprosjektet. I skisseprosjektet ble hele romprogrammet lagt ut slik man var sikker på at konseptet var innenfor arealrammen, men konkretiseringen av de enkelte rom gjenstår og må gjøres i forprosjektet. Eksempelvis dreier dette seg om fordeling av arealer mellom undervisningsrom, kontorplasser, fellesområder og laboratorier. Her vil brukernes innspill i den videre prosessen bli viktige. Kostnadsrammen for gjennomføring av prosjektet vil bli beregnet på bakgrunn av forprosjektet. Kostnadsrammen skal behandles i Stortinget. Før det kan skje, vil Finansdepartementet sørge for å få kvalitetssikret forprosjektet i en KS2-prosess. Fellesstyrets rolle er å representere brukerne inn mot prosjekteringsgruppen, Statsbygg og Kunnskapsdepartementet. Fellesstyrets mandat sier at det har ansvar for «beslutninger på strategisk nivå knyttet til samlokalisering, bygg, infrastruktur og tekniske tjenester». Illustrasjon 3. Interiør fra undervisnings- og kontorblokka. 7

8 ET FLOTT PROSJEKT Rektor Yngvild Wasteson på Norges veterinærhøgskole mener at skisseprosjektet har kommet frem til en logisk og gjennomtenkt arrondering av faglige arealer. Det er i det store og hele et fantastisk flott prosjekt, sier Wasteson. Jeg er veldig klar over at ikke alle løsninger er på plass, fortsetter hun, og understreker at dette skal det jobbes videre med i forprosjektet. NYBYGGENE OG URBYGNINGEN I SAMSPILL UMB ser store muligheter i den nye bebyggelsen på campus som skisseprosjektet legger opp til. Fellesbygget er på plass og kan gis et innhold som styrker integreringen av de to institusjonene og symboliserer med sin beliggenhet mellom gammel og ny bebyggelsen at vi skal skape et nytt universitet med røtter i både NVH og UMB, sier rektor Hans Fredrik Hoen ved UMB. Den veterinærmedisinske utdanning og forskning, har et prekært behov for nye og moderne fasiliteter og det er derfor viktig vi nå kommer videre med neste fase som er forprosjektet. De siste endringene i skisseprosjektet gir oss en mer fleksibel bygningsmasse som vil gjøre det nye universitetet i stand til å utvikle seg i tråd med fremtidige endringer og muligheter, både innen forskning og undervisning. Sammen med rehabiliteringen og utviklingen av Urbygningen vil nybyggene gi campus Ås et fullverdig studiesenter, slik at det nye universitetet kan tilby gode arbeidsforhold for studenter og ansatte, avslutter rektor Hoen. BYGNINGER FOR SAMFUNNSOPPDRAG De to rektorene og styreleder Finn Bergesen jr fastslår i et brev til Statsbygg 22. oktober at skisseprosjektet har vært utviklet i nært samarbeid med og er forankret hos brukerne. Videre skriver de at skisseprosjektet vektlegger de behov som det nye universitetet har for en fleksibel tilrettelagt veterinærmedisinsk bygningsmasse. En utbygging i tråd med skisseprosjektet vil gi det nye universitetet et nødvendig grunnlag for å løse sitt samfunnsoppdrag. Med forbehold om enkelte justeringer som må bli tatt hensyn til i forprosjektet, har Veterinærinstituttet tro på de får et godt fungerende nyanlegg, skriver Jorun Jarp, konstituert administrerende direktør, i et brev til Statsbygg 28. oktober. Der vil vi kunne utføre samfunnsoppdraget på en god måte med arbeidsplasser som de ansatte vil trives i, skriver hun. Samtidig er ledelsen i Veterinærinstituttet av den oppfatning at ytterligere arealreduksjoner ikke vil kunne gjøres uten endring av samfunnsoppdraget. 8

9 9 HVORDAN SMITTEVERN VIRKER INN PÅ BYGGEPROGRAMMET Tirsdag 8. november ble det holdt et to timers seminar i Kunnskapsdepartementet om ivaretakelse av smittevern på Campus Ås. Seminaret var i regi av Statsbygg og målgruppen var Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Finansdepartementet. I seminaret deltok også styreleder og sekretariatsleder for fellesstyret for det nye universitetet, samt ledelsene og de smitteansvarlige ved de tre institusjonene Norges veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet og Universitet for miljø og biovitenskap. Statsbygg innledet seminaret med fokus på et komplekst prosjekt hvor smittevern er en viktig premiss. En god håndtering av smittevern er kostbart. Med utgangspunkt i dette er det viktig å få belyst hvordan smittevern virker inn på byggeprogrammet og hvilke hovedprinsipper som er lagt for prosjektet. Samfunnsoppdraget for det nye universitetet og for Veterinærinstituttet og hvilke globale utfordringer vi står overfor i fremtiden ble presentert. De hovedendringer som har kommet til i lovverk og akkrediteringskrav i årene fra ble trukket frem. Prosjektet ble deretter presentert på et overordnet nivå og satt inn i en helhetsplan for Campus Ås med henhold til eksisterende UMB campus, tomtevalg og smitteproblematikk på campus. Prosjektets krav og forutsetninger med henhold til ivaretakelse av smittevern ble gjennomgått. Prosjektets visjoner for smittevern skal blant annet bygge opp om en sikker og kontrollert ivaretakelse av smittestoffer som kan smitte dyr og mennesker. Relevante smittestoffer og smittestoffenes håndtering i fire forskriftsmessige inneslutningsnivå ble gjennomgått og hvilke bygningsmessige utfordringer som er i den forbindelse. Relevante internasjonale og nasjonale referanseprosjekter ble presentert. Avslutningsvis ble prosjektets arealmessige konsekvenser vedrørende smittetekniske forhold presentert. VEIEN MOT FELLES ADMINISTRASJON Den 8. og 9. november ble det holdt seminar for administrative ledere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges veterinærhøgskole på Sem gjestegård. De to administrasjonene er godt i gang med å skaffe seg oversikt over oppgaver og utfordringer som må løses i forberedelse av fusjonen Seminaret startet med et foredrag av Per Anders Nordengen, prest, forfatter og foreleser på heltid, med tittelen «Når forandring ikke fryder». I sitt foredrag var han opptatt av det uformelle i en fusjonsprosess. Som han sa, endring kan føre til enten krise/ tap eller vekst. Når forandringens vind blåser, går noen i skjul mens andre går ut for å bygge vindmøller. AMBISJONER Etter Nordengen snakket direktørene Siri Løksa og Birger Kruse om sine forventninger til fusjonen. Løksa ønsker en mest mulig fremtidsrettede administrasjon, og Kruse en målrettet fagledelse og en vilje til å skape noe. Begge med klare ambisjoner til fusjonen. PROSJEKTPLAN Utover dagen ble det gruppearbeid og presentasjon av prosjektplan «Operativ administrasjon 2014». Andre dag ble omstillingsavtalen presentert av personalsjef på NVH, Torborg Storaas, så snakket tjenestemannsorganisasjonene på henholdsvis UMB og NVH om sine forventinger og deretter ble hele seminaret avsluttet med gruppearbeid.