Til medlemmer av fellesstyret Oslo, 1. juni Innkalling

Transkript

1 Til medlemmer av fellesstyret Oslo, 1. juni 2011 Innkalling Det innkalles til møte onsdag 8. juni 2011 kl for Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole (NVH) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Styremøtet finner sted på Sem gjestegård i Asker. (Dagen før styremøtet avholdes nordisk seminar samme sted. Seminaret starter med lunsj kl jf. vedlagt program.) Forslag til saksliste: FS-36/11 Godkjenning av innkalling og saksliste FS-37/11 Godkjenning av protokoll fra styremøte 12. april 2011 FS-38/11 Orienteringssaker fra styreleder fra sekretariatsleder fra rektorene FS-39/11 Referat fra IDF-møte deles ut på møtet FS-40/11 Samfunnsoppdraget FS-41/11 Dimensjonering FS-42/11 Byggesaken fellesstyrets rolle, oppgaver og ansvar FS-43/11 Byggesaken skisseprosjektet FS-44/11 Byggesaken arealdisponering til faglige synergier FS-45/11 Eventuelt Forslag til detaljert dagsorden følger på neste side. Eventuelt forfall til møtet sendes knut.moksnes@kd.dep.no. Med vennlig hilsen Finn Bergesen jr. (sign.) styreleder Knut Moksnes (sign) sekretariatsleder

2 Forslag til dagsorden/tidsplan styremøte 8. juni :30- FS-36/11 Godkjenning av innkalling og saksliste (FB) FS-37/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte (FB) FS-38/11 Orienteringer (FB) FS-39/11 Referat fra IDF-møte deles ut på møtet (JOAa) FS-40/11 Samfunnsoppdraget (PS) FS-41/11 Dimensjonering (PS) FS-42/11 Byggesaken fellesstyrets rolle, oppgaver og ansvar (KD) FS-43/11 Byggesaken skisseprosjektet (SB) FS-44/11 Byggesaken arealdisponering til faglige synergier (FB) FS-45/11 Eventuelt -12:00 - lunsj

3 FS-37/11 Godkjenning av protokoll fra styremøte 12. april 2011 Vedlagt er utkast til protokoll fra 11. styremøte til endelig godkjenning, slik det ble sendt ut med merknadsfrist 2. mai. Det er ikke kommet merknader til utkastet. Forslag til vedtak: Fellesstyret godkjenner vedlagt utkast til protokoll fra fellesstyrets møte 12. april Vedlegg

4 FELLESSTYRET FOR NORGES VETERINÆRHØGSKOLE (NVH) OG UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) Dato: 12. april 2011 Tid: 10: Sted: UMB Utkast til PROTOKOLL 04/11 Til stede: Styremedlemmer: Finn Bergesen jr. (leder), Karen Johanne Baalsrud, Vincent Eijsink, Turid Hegerstrøm, Jon Grønli Olafsen, David Persson, Camilla Røsjø, Frida Holand og Anne Storset. Frafall: Tor Einar Horsberg Anne Storset møtte Agneta Bladh og Geir Isaksen ingen vara hadde anledning til å møte Observatører: Hans Fredrik Hoen (UMB), Yngvild Wasteson (NVH), Jan Olav Aasbø, (UMB), Birger Kruse (NVH), Per Roar Nordby (Statsbygg), Harald Færgestad (Statsbygg) og Bjørn Næss (VI). Fra sekretariatet: Knut Moksnes, Halvor Hektoen, Finn Hugo Markussen, Jan Henrik Martinsen, Anne Lucie Poulsen, Andreas Stokseth og Karina A. Vistven. Saksliste: FS-27/11 Godkjenning av innkalling og saksliste FS-28/11 Godkjenning av protokoll fra styremøte 1. mars 2011 FS-29/11 Orienteringssaker fra styreleder fra sekretariatsleder: info-søk, arbeidsgrupper, rapporter fra rektorene FS-30/11 Referat fra IDF-møte deles ut på møtet FS-31/11 Handlingsplanen FS-32/11 Overgang fra skisseprosjekt til forprosjekt FS-33/11 Arbeidsgruppe for campussamarbeid mandat og sammensetning FS-34/11 Fellesutvalg med Ås kommune, Akershus fylkeskommune, Studentsamskipnaden i Ås og Campus-instituttene FS-35/11 Eventuelt 1

5 1. FS-27/11 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Fellesstyret godkjenner innkalling og saksliste. 2. FS-28/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Det forelå ikke merknader fra høringsrunden. Vedtak: Fellesstyret godkjenner vedlagt utkast til protokoll fra fellesstyrets møte 1. mars FS-29/11 Orienteringssaker Styreleder orienterte om positivt møte i Kunnskapsdepartementet, der bl.a. behov for midler både til nybygg og renovering ble tatt opp. Departementet vil fordele SAK-midler i nær framtid. viste til orientering på UMB s styreseminar om fellesstyrets arbeid. Sekretariatet viste til at sak om samfunnsoppdraget skal gå en intern runde på UMB og behandles på fellesstyrets møte 8. juni. orienterte om at arbeidsgruppen for faglig organisering og styring og ledelse leverer noe forsinket. Endelig rapport kommer 20. juni. viste til uttalelse fra SHF-styret som støtter SHF-rapporten. orienterte om nordisk seminar på Sem gjestegård 7. juni tilknytning til neste styremøte 8. juni, -et lunsj-til lunsj-møte med deltakelse fra SLU og universitetene i Helsinki, København og Århus med innlegg om faglig organisering og samarbeid. (ergo ikke junimøte i Tromsø som tidligere planlagt). gav en presentasjon av som bl.a. inneholder all informasjon om interimsstyrets og fellesstyrets arbeid og alle viktige lenker i tilknytning til fusjonsarbeidet. redegjorde for de årlige Soria Moria-samlingene (tre til nå), med formål å skape en møteplass for forskere fra NVH, UMB og VI for å se på mulige samarbeidsområder. Det vurderes samarbeid framover med instituttene på Ås. Det er bevilget 7,8 mill tilsammen, halvparten fra NFR. Det vil bli fremmet ny søknad til NFR for å lage møteplasserer innen fristen 15. april. Det er satt igang evaluering av tiltaket. orienterte fra arbeidet i akvariegruppen, som vil være sak i neste styremøte. Det arbeides i forhold til en felles plan for forskninginfrastruktur, det er etablert brukergruppe i samarbeid med SB og avholdt møte med NIVA om bruk av Solbergstrand. Samarbeid med andre institusjoner vurderes når det gjelder driftsproblematikk og eventuell felles søknad til NFR knyttet til storskalainfrastruktur. Rektor Hans Fredrik Hoen viste til brev fra LMD til SIVA om innovasjonssenter. Brevet videresendes til fellesstyrets sekretariat med utgangspunkt om at alle relevante aktører må involveres. orienterte om arbeidet med forprosjektet til Bioklima-prosjektet som del av NFR s infrastrukturprogram. Frist er januar viste til nyttige diskusjoner av DnU-spørsmål på UMB s styreseminar 31. mars. redegjorde for klarsignal fra KD til å utrede salg av Sem gjestegård. viste til økning i UMB s forskningsproduksjon. Side 2 av 4

6 Rektor Yngvild Wasteson viste til at rektorene i møtet med KD bad om drahjelp i forhold til Soria Moriaprosessen og deltakelse fra øvrige departementers institutter. orienterte om arbeid med etablering av Råd for samarbeid med arbeidslivet, revidert kommunikasjonsstrategi og etablering av etiske retninglinjer. opplyste om ny europeisk evaluering av veterinærutdanningen i 2014, nyttige erfaringer fra Life-fakultet ved København universitet med ny hesteklinikk og hospital for smådyr og NVH s all time high når det gjelder vitenskapelig publisering. Vedtak: Fellesstyret tar orienteringene til etterretning. 4. FS-30/11 Referat fra IDF-møte Referat fra IDF-møte 6. april 2011 ble delt ut, og Birger Kruse orienterte om behandling av sakene, bl.a. i sak 34/11 om vurdering av transportforhold og samskipnadens representasjon i foreslått utvalg. Inngått omstillingsavtale med KD ble delt ut med henvisning til spesiell oppmerksomhet på praktisering i forhold til organisasjonenes protokolltilførsel. Vedtak: Fellesstyret tar referat fra IDF-møte 6. april til orientering. 5. FS-31/11 Handlingsplanen Handlingsplanen er et arbeidsverktøy for styret og fungerer som informasjon om arbeidet til ansatte og studenter. Det inngår som del av Prosjekt Rubicon, jf. sak FS-44/10 om fellesstyrets styringsdokument. Rett timing av sakene er viktig. Vedtak: Handlingsplanen for 2011 godkjennes. 6. FS-32/11 Overgang fra skisseprosjekt til forprosjekt SB redegjorde i møtet for status og videre arbeid. Det forelå notat med fellesstyrets vurderinger som vedlegg 1 i saken. Prosjektrådet i KD behandler skisseprosjektet i møte 13. april. Styreleder fikk ved gjennomgangen av saken styrets fullmakt til her å ikke akseptere noe som kan forsinke, men holde på framdriftsplanen, samt å kunne flagge at fellesstyret er innstilt på å foreta de nødvendige prioriteringer når grunnlaget for dette foreligger. Vedtak: Fellesstyret slutter seg til uttalelsene i vedlegg 1. Det er viktig å få nødvendig fremdrift i beslutning om et forprosjekt, slik at ikke byggesaken blir forsinket. FS vil sterkt fraråde at det blir en utsettelse av oppstart på forprosjektet som kan lede til at oppstartbevilgningen til nybygget ikke kommer i statsbudjettet for FS er innstilt på å gå i en dialog med Statsbygg for å bidra til at arealbehovet blir tilpasset rammene i oppdragsbrevet fra KD. FS vil be Statsbygg om å legge frem økonomiske premisser for et slikt arbeid. FS vil videre be om at det utarbeides økonomiske kalkyler som vil gi FS grunnlag for å vurdere kostnadene ved bygging og drift ved ulike alternativer. 7. FS-33/11 Arbeidsgruppe for campussamarbeid mandat og sammensetning Det forelå notat i saken. Vedtak: Fellesstyret godkjenner mandat og sammensetning av arbeidsgruppa. Side 3 av 4

7 Forskningsdirektør Janneche Utne Skaare, Veterinærinstituttet, oppnevnes som leder i arbeidsgruppa. 8. FS-34/11 Fellesutvalg med Ås kommune, Akershus fylkeskommune, Studentsamskipnaden i Ås og Campusinstituttene. Det forelå notat i saken. På bakgrunn av styret gjennomgang justeres mandatet i omtale av fou-ambisjoner/ås kommune, og utvalgets sammensetningen justeres for studentrepresentasjon ved samskipnadens direktør, prorektor fra NVH erstattes av annen aktuell kandidat og Veterinærinstituttet omtales i siste strekpunkt side to i vedlegget. Fellesstyret kommuniserer med instituttene om utpeking av felles kandidat, og NVH gir tilbakemelding om erstatter for prorektor. Vedtak: Fellesstyret godkjenner mandat, sammensetning og fremdriftsplan for et strategisk samarbeidsutvalg med Ås kommune, Akershus fylkeskommune, Studentsamskipnaden i Ås, Veterinærinstituttet og forskningsinstituttene på Ås med de justeringer som fremkom i møtet. 9. FS-35/11 Eventuelt Det ble fremmet én sak: Jan Olav Aasbø fungerer inntil videre som universitetsdirektør ved UMB. Vedtak: Fellesstyret tar informasjonen til oreintering. Side 4 av 4

8 FS-40/11 Samfunnsoppdraget Forslag til samfunnsoppdrag for det nye universitetet har utgangspunkt i begrunnelsen regjeringen ga for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB i St.prp. nr 30 ( ). Sommeren 2010 ble det utlyst en konkurranse på NVH og UMB om navn og samfunnsoppdrag. Det er avholdt en rekke allmøter og fellesmøter om forslag til samfunnsoppdrag høsten 2010 og i første halvdel av Styrene ved NVH og UMB har utarbeidet forslag til samfunnsoppdrag på grunnlag av interne høringsrunder. Sekretariatet har utarbeidet et forslag som følger som vedlegg. Forslag til vedtak: Fellesstyret godkjenner sekretariatets forslag til samfunnsoppdrag med de endringer som fremkom på møtet. Vedlegg

9 1 Vedlegg FS-40/11 V1 Samfunnsoppdrag Tidligere behandling av samfunnsoppdraget i fellesstyret Sommeren 2010 utlyste fellesstyret en navnekonkurranse med utgangspunkt i et forslag til samfunnsoppdrag som er utarbeidet av rektorene Yngvild Wasteson, NVH, og Hans Fredrik Hoen, UMB. De to rektorene foreslo at det følgende samfunnsoppdraget skulle legges til grunn for det nye universitetets virksomhet: Samfunnsoppdraget for det nye universitetet Det nye universitetet skal gjennom forskning, utdanning og formidling være en konstruktiv og kritisk kunnskapsprodusent og samfunnsaktør. Globale klimaendringer, sikring av en bærekraftig mat- og vannforsyning, fattigdomsbekjempelse, økt risiko for spredning av sykdommer, bevaring av biologisk mangfold og biologisk produktivitet og overgang til fornybare energibærere er alle sentrale utfordringer for det 21. århundre. Dette må møtes gjennom utvikling av ny kunnskap. En estimert befolkningsvekst på 30 % fra 2010 til 2050 forsterker utfordringene og skjerper kravene til god forvaltning av arealressursene. Matproduksjonen må baseres på et balansert forhold mellom produksjon av vegetabilske og animalske matvarer, og en større andel av matproduksjonen må sannsynligvis foregå i havet. En økt utnyttelse av havets matressurser vil innebære mange biologiske og teknologiske utfordringer, med konsekvenser for den økologiske balansen. Den økende etterspørselen etter animalsk protein som følger den globale levestandardsveksten tilsier en kraftig økning i antall matproduserende dyr. Nye og effektive produksjonssystemer må ivareta helse og velferd for disse dyrene. En slik endring i verdens matproduksjon vil, sammen med økt etterspørsel etter energi, ha konsekvenser for klimaet. Utvikling av nye teknologiske og samfunnsmessige løsninger må samtidig kombineres med en politikkutvikling som gir økt verdiskaping og bedre og mer likeverdig fordeling av ressurser og goder. Vår tid har mulighet for å vektlegge andre verdier enn det tradisjonelle industrisamfunnet. Slike verdier omfatter blant annet å ha kontakt med dyr og vise respekt for dyrs egenverdi, anerkjenne sports- og familiedyr som viktig for menneskers psykiske og fysiske helse, å kunne bo i gode omgivelser og ha tilgang til, og opplevelse av, ren natur, godt miljø og en variert kultur. Med utgangspunkt i disse problemstillingene skal det nye universitetet bidra til å utvikle en bærekraftig matproduksjon, en helhetlig areal- og ressursutnyttelse og et godt opplevelsessamfunn som skal gi god helse for mennesker, dyr og miljø i en global sammenheng. Det nye universitetet skal: Drive forskning på høyt internasjonalt nivå og på enkelte områder være en internasjonal spydspiss Utdanne kompetente, reflekterte og attraktive kandidater for det nasjonale og internasjonale samfunnet Drive en aktiv formidlingsvirksomhet som skaper nysgjerrighet og forståelse Sekretariatet la på møtet 2. desember 2010 frem forslag til samfunnsoppdrag og navn. Fellesstyret tok ikke stilling til forslagene, men ønsket å innhente råd fra både eksterne og interne brukere av det nye universitetet. Styreleder fikk på det ekstraordinære styremøtet 8. februar dette året tilsutning til å arrangere høringsmøter på UMB og NVH den 1. mars. Målsettingen med høringsmøtene var å gi fellesstyret et godt grunnlag for å utforme samfunnsoppdraget og komme frem til anbefaling om navn på den nye institusjonen.

10 2 På styremøtet 8. mars i år ble fellesstyret orientert om at samfunnsoppdraget og valg av navn skulle behandles hver for seg. Fellesstyrets handlingsplan for 2011 forutsetter at samfunnsoppdraget legges til grunn for navnevalg, og at navn blir vedtatt høsten Sekretariatet utformet et nytt forslag til samfunnsoppdrag på grunnlag av fellesstyrets drøftinger og høringsmøtene. Styrene ved NVH og UMB har levert forslag til samfunnsoppdrag. Disse følger som vedlegg til dette saksfremlegget. Betydningen av samfunnsoppdraget Det nye universitetet skal ha et samfunnsoppdrag som gir det en forankring som selvstendig, kritisk og akademisk institusjon som har samme plikter og rettigheter som de øvrige universitetene i Norge. Samorganiseringen av NVH og UMB har universitetsmodellen som utgangspunkt, og samfunnsoppdraget skal synliggjøre at det nye universitetet er en integrert del av den norske universitetsverden. Da Stortinget vedtok opprettelsen av det nye universitetet, var begrunnelsen at det skulle skapes et særpreget universitet med et eksplisitt samfunnsoppdrag. Lokaliseringa til Ås og samorganisering med UMB vil innebere ei styrking av eit relativt lite universitet og ein sjanse til å byggje ein heilt ny forsknings- og utdanningsinstitusjon med vekt på bioproduksjon og matvitskap, inkludert akvakultur (se St.prp. nr 30 ( )). Samfunnsoppdraget skal redegjøre for det spesielle ansvar som det nye universitetet har fått, og utgangspunktet for denne delen er regjeringens begrunnelse for både å samorganisere og å samlokalisere NVH og UMB. Selv om flyttingen av veterinærmiljøene på Adamstuen til Ås ble beregnet til å være dyrere enn en løsning i Oslo, ble det lagt vekt på mulighetene for ny faglig synergi og faglig utvikling ved en samlokalisering og samorganisering. Det er denne begrunnelsen som må synliggjøres i samfunnsoppdraget. Det er viktig for en institusjon å fremheve det spesielle og særegne ved institusjonen. Det nye universitetet vil ha en rekke særtrekk som hentes fra NVH og UMB. Det nye universitetet vil være enestående i norsk sammenheng ved å være det største og dominerende veterinærmedisinske miljøet. Det vil sammen med de andre forskningsinstitusjonene på Campus Ås være det største og tyngste biovitenskapelige forsknings- og utdanningsmiljøet i Norge som allerede er kjent under navnet det grønne universitet. Og det vil være et universitet som er kjent for sitt dynamiske og spesielle læringsmiljø hvor studentene har utviklet sin egen karakteristiske kultur. Samfunnsoppdragets tre deler skal til sammen gi et bilde av det nye universitetet fellestrekk med de andre universitetene, og de distinktive trekkene som dette universitetet har et spesielt ansvar for eller er alene om å ta ansvaret for. Oppbyggingen av samfunnsoppdraget Sekretariatet har strukturert forslaget til samfunnsoppdrag i tre deler: - Det som er felles for det nye universitetet og de andre universitetene i Norge. Denne delen, som er hjemlet i Universitets- og høgskolelovens 1-3, pålegger universitetet å tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, bidra til forskningsformidling, innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning, tilby etter- og videreutdanning og delta i den internasjonale forskningsfronten. - Det som er spesielt for det nye universitetet. Denne delen gjelder det særlige ansvaret det enkelte universitet har. For det nye universitetet er det spesielle ansvaret formulert blant annet av regjeringen i St.prp. nr 30 om samorganisering og samlokalisering av

11 3 NVH og UMB. Regjeringen legger vekt på at alle universiteter skal ha noen særskilte, definerte ansvarsområder. - Den tredje delen gjelder det unike særpreg som en institusjon har. For det nye universitetet kan det her tenkes tradisjonen NVH og UMB har i norsk høyere utdanning og forskning, det grønne universitet, det nye Campus Ås som vil være Norges største forskningsmiljø innen miljø- og biovitenskap, mattrygghet og veterinærmedisin, og det enestående student- og læringsmiljø som har utviklet seg gjennom 150 år. Samfunnsoppdraget er ikke identisk med en strategisk plan eller en visjon. Det skal heller ikke være en beskrivelse som kan benyttes som et direkte virkemiddel i rekruttering av nye studenter, skaffe flere eksterne oppdragsgivere og lignende. Utformingen av et samfunnsoppdrag har som formål å beskrive det nye universitetets faglige bærekonstruksjon. Det nye universitetet vil henvende seg til en rekke målgrupper. Det er ikke mulig, og heller ikke hensiktsmessig, å utforme ett enkelt dokument som skal nå de ulike målgruppene på en entusiastisk og overbevisende måte. Det nye universitetet må i markedsføring, formidling og samfunnskontakt benytte ulike måter å presentere virksomheten på. Når samfunnsoppdraget er vedtatt, vil dette være grunnlaget for fellesstyrets arbeid med formulering av visjoner for utdannings- og forskningsvirksomheten, strategiske mål og virkemidler for å nå målene, og presentasjon overfor studiesøkende ungdom av studietilbud og læringsmiljøet. Revidert forslag til samfunnsoppdrag Forslagene fra styrene ved NVH og UMB, som er gjengitt i vedlegg til dette saksfremlegget, viser at det er enighet om oppbyggingen av samfunnsoppdraget og hovedelementene i dette. Sekretariatet ser det som en fordel av samfunnsoppdragets tre deler ikke er overlappende, men er konsentrert om det generelle, det spesielle og det unike. Sekretariatets reviderte forslag er dette: Det nye universitetet skal: - være en kritisk, konstruktiv og fremtidsrettet utdannings- og forskningsinstitusjon som samarbeider med universiteter og andre forskningsinstitusjoner over hele verden for å utvikle ny kunnskap. - utdanne kandidater som er kompetente og reflekterte, som har internasjonalt perspektiv i utdanningen og som blir attraktive medarbeidere i det nasjonale og internasjonale samfunnet, - ha ansvaret for forskning på høyt internasjonalt nivå, og på utvalgte områder ha forskergrupper som er blant de ledende i verden. Det nye universitetet skal ha et spesielt ansvar for: - forskning som kan møte de store globale miljøspørsmålene om bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordring, fornybare energikilder, matproduksjon fra jord og fjord til bord og areal- og ressursforvaltning,

12 4 - utdanning av kandidater i miljø-og biovitenskapene, veterinærmedisin og nye tverrfaglige utdanningstilbud som gir samfunnet nye muligheter til å skape en bærekraftig utvikling til beste for nåværende og kommende generasjoner, - innovasjon og verdiskaping, kunnskapsformidling og deltakelse i den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling på områdene hvor det nye universitetet er ledende. Det nye universitetet har helt spesielle forutsetninger fordi: - forskningsinstitusjonene på Campus Ås og det nye universitetet til sammen utgjør et internasjonalt konkurransedyktig forsknings- og utdanningsmiljø innenfor biovitenskap, og fordi disse forskningsmiljøene skaper ny faglig synergi og nye tverrfaglige tilnærmingsmåter, - studentene deltar i et kreativt lærings- og studiemiljø med lange tradisjoner, - det nye universitetet er et internasjonalt universitet med studenter og ansatte fra nærmere 100 forskjellige nasjoner og med lang tradisjon for internasjonalt samarbeid. Samfunnsoppdraget er et viktig bidrag til å øke oppslutningen om det nye universitetet. Dette er spesielt viktig i arbeidet med å få Stortingets tilslutning til forslag om nye bygg for veterinærmedisinsk utdanning og forskning. Et profilert samfunnsoppdrag er selvsagt ikke alene om å sikre oppslutning, men er ett av mange elementer som gir det nye universitetet identitet og særpreg.

13 5 Vedlegg NVHs forslag til samfunnsoppdrag Det nye universitetet skal: Utøve forskning på høyt internasjonalt nivå og på utvalgte områder være en internasjonal spydspiss. Utdanne kompetente, reflekterte og attraktive kandidater for det nasjonale og internasjonale samfunnet. Drive en aktiv formidlingsvirksomhet som skaper nysgjerrighet og forståelse. Det nye universitetet skal være et verdikjedeorientert universitet med bred basis i biologi og biologisk produksjon. Det skal spesielt ha ansvaret for utdanning, forskning og kunnskapsutvikling som bidrar til: bærekraftig matproduksjon og vannforsyning, samt en helhetlig areal- og ressursutnyttelse. tverrfaglige løsninger knyttet til globale klimautfordringer, fattigdomsbekjempelse, økt risiko for spredning av sykdommer, bevaring av biologisk mangfold og biologisk produktivitet og overgang til fornybare energibærere. godt livsmiljø for mennesker og dyr som gir god folkehelse, god dyrehelse og dyrevelferd Det nye universitetet skal kjennetegnes ved: Sterke fagdisipliner som gir mulighet for tverrfaglige grupper med høy faglig integrasjon, dynamikk og kreativitet Verdier som viser respekt for menneskers og dyrs egenverdi og omgivelser som gir tilgang til og opplevelser av ren natur, godt miljø og en variert kultur. Høringsuttalelse til det nye universitetets samfunnsoppdrag fra Universitetsstyret UMB Universitetsstyret slutter seg til sekretariatets forslag om oppbygging og siktemål med samfunnsoppdraget. Inndelingen i tre deler (generelle oppgaver, spesielle (fag)oppgaver og særpreg), gjør at teksten blir bedre strukturert og oversiktlig. Universitetsstyret vil imidlertid påpeke at samfunnsoppdraget må formuleres i et langsiktig perspektiv. Formuleringene må derfor være av overordnet karakter og fremheve ufravikelige kvaliteter ved det nye universitetet. UMB anbefaler derfor at samfunnsoppdragets tematiske vinklinger tones ned og bakes inn i strategiske planer for å unngå begrensninger i forhold til fremtidig faglig utvikling. UMB har følgende forslag til samfunnsoppdrag:

14 6 Det nye universitetet skal: o utføre forskning på høyt internasjonalt nivå og være blant den internasjonale eliten på noen områder o utdanne kompetente, reflekterte og attraktive kandidater for det nasjonale og internasjonale samfunnet o inspirere og kommunisere gjennom formidling og dialog o bidra til innovasjon, verdiskaping og fornyelse Det nye universitetet skal ha et spesielt faglig ansvar for områdene biovitenskap, miljø, bærekraftig utvikling og veterinærmedisin. Innenfor disse områdene skal det nye universitetet utvikle ny kunnskap om bærekraftig matproduksjon, areal og ressursutnyttelse og løsninger på klimautfordringene. Det nye universitetet skal være særpreget ved: o uavhengighet og en vitenskapelig kritisk holdning som ivaretar etiske prinsipper o høy faglig integritet, dynamikk og nytenking o tverrfaglige, handlingsorienterte studier og relevans i forskning o fruktbart samspill mellom disiplin, profesjon og tema o åpenhet, god ledelse og godt arbeidsmiljø o godt læringsmiljø og aktivt studentmiljø o være en attraktiv partner for næringsliv, forvaltning og samfunnet forøvrig

15 1 FS-41/11 Dimensjonering Det foreslås at fellesstyret tar initiativ til å få utarbeidet en samlet oversikt over økning i antall studenter, behov for lærekrefter, arealbehov og budsjettmessige og administrative konsekvenser knyttet til utviklingen av denne virksomheten. En slik samlet vurdering vil være et viktig redskap for planlegging av virksomheten ved det nye universitetet. Det foreslås at NVH og UMB i fellesskap utarbeider denne oversikten. Forslag til vedtak: Fellesstyret ber NVH og UMB om å utarbeide en samlet oversikt over ressursbehovet for utdanningsvirksomheten ved det nye universitetet frem til Vedlegg

16 1 Vedlegg FS-41/11 V1 Dimensjonering av det nye universitetet frem til 2018 Dimensjonering frem til 2018 De kommende årene vil veksten i antall unge trolig medføre en relativ forskyvning mellom sentrum og distriktene til fordel for de sentrale og befolkningsrike områdene. Mobiliteten blant unge har vært stabil over tid, og dette vil trolig føre til økte søkertall til studier i de største byene, der ungdommen bor. Særlig vil antallet unge voksne i Oslo, Akershus og Bergen øke. Dette vil på sikt gi en ubalanse mellom regionene med hensyn til tilgang av høyt utdannet arbeidskraft. For det nye universitetet vil situasjonen i 2018 være forskjellig fra den NVH og UMB har i Dette skyldes blant annet tildelingen av nye, fullfinansierte studieplasser, økt opptak på en del av UMBs studieprogram, forventet tildeling av nye studieplasser i veterinærmedisin i 2018, forventet tildeling av nye studieplasser på regjeringens satsingsområder og en generell økning i etterspørselen etter utdanningsplasser på det sentrale østlandsområde. Regjeringen har opprettet nye studieplasser fra høsten Regjeringen har dermed opprettet nesten nye studieplasser i perioden 2009 til Fordelingen av studieplasser tar hensyn til følgende faktorer: - Rekrutteringsgrunnlaget: studentenes etterspørsel er et viktig prinsipp i tildelingen av studieplasser. - Institusjonenes mulighet til å øke opptakskapasiteten. - Samfunnet behov for kvalifiserte medarbeidere på strategisk viktige områder. Det er disse tre faktorene som i all hovedsak benyttes i fordelingen av de nye studieplassene. Høsten 2011 oppretter Kunnskapsdepartementet disse nye studieplassene: - Lærerutdanning: 375 studieplasser - Helse- og sosialfag: 200 studieplasser - Realfag og teknologi: 280 studieplasser - Rettsvitenskap: 190 studieplasser - Strategiske studieplasser: studieplasser Med strategiske studieplasser menes det plasser som universitetene og høyskolene skal benytte i tråd med egne strategier, for å spisse fagprofilen og for å følge opp regionale eller nasjonale behov. UMB har fått og regner med å få nye fullfinansierte studieplasser innenfor regjeringens satsingsområder. Dette vil ha konsekvenser for dimensjoneringen av det nye universitetet. Dimensjoneringen av utdanningsvirksomheten ved UMB og NVH i 2011 Fung. universitetsdirektør Jan Olav Aasbø, UMB, vil gi en kort presentasjon av hvordan studieplasser finansieres av Kunnskapsdepartementet, og hvordan rammestyringen av et universitet fungerer når det gjelder å opprette nye studieplasser.

17 2 Det blir gitt en oversikt over antall studenter fordelt på de ulike studieprogrammene ved de to institusjonene. Denne oversikten vil vise både de nye fullfinansierte studieplassene som KD har tildelt de senere årene, og de studieplassene universitetsstyret/høgskolestyret har opprettet innenfor ordinær budsjettramme. Posjektdirektør Terje Holsen vil gi en statusoversikt over arealsituasjonen ved UMB og hvordan det nye universitetet kan øke areal for undervisningsformål innenfor eksisterende bygningsmasse. Presentasjonene holdes muntlig. Arbeidsgruppe for dimensjonering frem til 2018: bakgrunn og mandat Strategisk planlegging av det nye universitetets virksomhet fra 2014 til 2018 må bygge på en nøktern vurdering av mulighetene for dimensjonering av aktivitetene. En slik samlet vurdering, som omfatter studentantall, lærekrefter, arealbehov og finansieringsmuligheter gir mulighet for både å foreta løpende justeringer av virksomheten, og å utarbeide scenarioer som kan gi ny retning for utdanning og forskning. Fellesstyret må ha en oversikt over hvordan studentveksten vil skje og på hvilke områder som vil være spesielt etterspurt. Denne oversikten må ha tre hoveddeler: 1. Økningen av antall fra 2011 til 2018: Dette er en fremskrivning av studenttallene basert på de nye studieplassene som allerede er tildelt og på normal utvidelse av studieplasser innenfor rammen av årlig budsjett. 2. Prognoser for vekst frem til 2018: Vil det nye universitetet få tilført nye, fullfinansierte studieplasser gjennom regjeringens ekstraordinære tildelinger av studieplasser? Er det sannsynlig at det blir økt etterspørsel på områder hvor det nye universitetet kan ha kapasitet i form av lærekrefter, areal og driftsmidle? 3. Scenarioer for det nye universitetets utdanningsvirksomhet i 2018: Hvilke valgmuligheter har fellesstyret og det nye styret for DnU til å omprioritere? Dette er en samlet, strategisk vurdering av mulighetene det nye universitet har for å profilere seg som utdanningsinstitusjon. Det foreslås at fellesstyret anmoder NVH og UMB om å nedsette en arbeidsgruppe som har dette mandatet: Arbeidsgruppen skal utarbeide et forslag til hvordan det nye universitetet må dimensjoneres i perioden fra 2011 til Forslaget må gi en samlet oversikt som omfatter: - Utvikling i studenttall fordelt på studieprogram, basert på fremskrivning av situasjonen i 2011 og de implikasjoner denne har for årene frem til Behov for nye stillinger frem til 2018 fordelt på studieprogram for å kunne tilby undervisning på samme nivå som i Forventet inntekt frem til 2018 som følge av de nye studieplassene og forventete studiepoeng. - Forventet behov for økt areal for undervisningsvirksomhet - Administrative og budsjettmessige konsekvenser, herunder konsekvenser for hybelsituasjon, studentvelferd og læringsmiljøet.

18 3 Fellesstyret bør forutsette at de to institusjonene bestemmer hvordan arbeidet skal utføres og hvem som skal delta. Av hensyn til fellesstyrets arbeid med ny strategi for det nye universitetet, vil det være nødvendig at oversikten over dimensjoneringen frem til 2018 kan foreligge innen mandag 21. november. Oversikten vil være en del av grunnlagsmateriale som skal benyttes av et strategiutvalg som skal oppnevnes på fellesstyrets møte 29. november i år.

19 1 FS-42/11 Byggesaken fellesstyrets rolle, oppgaver og ansvar I fellesstyrets videre arbeid med byggesaken er det viktig med en felles forståelse av fordeling av roller, oppgaver og ansvar mellom de ulike aktørene som vil være engansjert i den omfattende byggeprosessen. Kunnskapsdepartementet vil presentere sine forutsetninger for fellesstyrets arbeid. Det er ikke utarbeidet saksdokument, men departementets presentasjon vil følge som vedlegg til referat i saken. Forslag til vedtak: Fellesstyret tar Kunnskapsdepartementets orientering til etterretning.

20 FS-43/11 Skisseprosjektet Foreløpig skisseprosjekt har vært til uttalelse hos brukerne, ref. FS-32/11. Statsbygg vil redegjøre for de endringer som er innarbeidet i prosjektet fra foreløpig skisseprosjekt og fram til grunnlaget for endelig skisseprosjekt pr Videre vil Statsbygg redegjøre for framdriftsplanen i forprosjektet og fellesstyrets involvering i prosessen. Forslag til vedtak: Fellesstyret tar Statsbyggs orientering om arbeidet med ferdigstillelse av skisseprosjektet og oppstart av forprosjektet til etterretning.

21 FS-44/11 Byggesaken arealdisponering til faglige synergier Statsbygg har bedt om innspill til disponering av 1000 m2 av 5% en til faglige synergier. Institusjonene er bedt om å komme med forslag til slik disponering. Etter innspill fra rektorene ved NVH og UMB har sekretariatet utarbeidet notat som vedlegg i saken med anbefalinger om arealbruk i tråd med føringene om faglige synergier. Forslag til vedtak: Fellesstyret viser til notat i saken og slutter seg til anbefalingen om å disponere den resterende andelen av 5 % en, som ikke inngår i Fellesbygget til videreutvikling av framragende forskningsmiljøer innen akvakultur/akvamedisin, matvitenskap/mattrygghet og dyrevelferd. En slik anvendelse av 5 % en vil også bidra til å realisere DnUs mål om å være en internasjonal spydspiss innen utvalgte fagområder. Vedlegg

22 Vedlegg FS-44/11 V1 Arealdisponering til faglige synergier Spesielle muligheter for synergier innen akvakultur/akvamedisin, matvitenskap/mattrygghet og dyrevelferd ved DnU Den internasjonale matforsyningssituasjonen, med store utfordringer knyttet til matsikkerhet og mattrygghet, krever kunnskapsutvikling koplet med et sterkt internasjonalt engasjement. I et slikt perspektiv er det naturlig at alle land bør ha som strategi å utnytte sine naturgitte forutsetninger for matproduksjon, og også i Norge må nasjonal matproduksjon være et fundament for egen matsikkerhet (ref. Landbruksministeren på Veterinærfagdagene ). Mat og areal vil være to viktige stikkord for undervisning og forskning på Det nye Universitetet (DnU) på Campus Ås. DnU vil få et unikt kompetansemiljø som kan bidra til å utvikle en kostnadseffektiv og bærekraftig matproduksjon på land og i havet, både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Styrken i den faglige bredden i miljøet ved DnU gjør at spørsmål kan adresseres i et jord og fjord til bord -perspektiv. Det finnes allerede flere forskningssamarbeid innen matproduksjon i et helkjedeperspektiv mellom fagmiljøene NVH og UMB, og det er viktig å gi disse miljøene ytterligere vekstmuligheter innenfor DnUs rammer. Gjennom samlokalisering og samorganisering rundt felles laboratoriearealer som også inneholder avansert forskningsinfrastruktur vil disse miljøene kunne utvikle seg til framragende og ledende fagmiljøer, med et mål om å skape den nye kunnskapen samfunnet trenger som grunnlag for en forsvarlig matproduksjon. Slike forskningsmiljøer skal drive undervisning og forskning av høy internasjonal kvalitet, og skal ha som ambisjon å etablere sentre for framragende forskning og sentre for forskningsdrevet innovasjon, koordinere EU-prosjekter og være attraktive partnere for internasjonalt samarbeid. Det er derfor ønskelig at den resterende andelen av 5 % en, som ikke inngår i Fellesbygget, settes av til videreutvikling av framragende forskningsmiljøer innen akvakultur/akvamedisin, matvitenskap/mattrygghet og dyrevelferd. En slik anvendelse av 5 % en vil også bidra til å realisere DnUs mål om å være en internasjonal spydspiss innen utvalgte fagområder. Akvakultur/Akvamedisin NVH og UMB har, sammen med NOFIMA Marin, siden 2002 hatt ansvar for ett av Norges senter for framragende forskning; Aquaculture Protein Centre (APC). I løpet av disse årene er det bygget opp omfattende kompetanse og skapt ny og viktig kunnskap om optimal bruk av protein fra ulike kilder i fôr til oppdrettsfisk. Det er nødvendig å finne alternative kilder til tradisjonelt fiskeprotein i fôret til oppdrettsfisken for å sikre en bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen, noe som blant annet er utfordring fordi laksen ikke uten videre tåler at fiskeprotein erstattes med vegetabilsk protein. Ved å samlokalisere fagmiljøene som i dag finnes ved NVH og på UMB kan man få til en enda tettere integrering mellom fagområder som patologi, immunologi, mikrobiologi, ernæring, fysiologi og teknologi. I dette miljøet vil det utvikles basal kunnskap om laksens fysiologi og ny forståelse om ernæringsbetingede

23 sykdomsmekanismer, kunnskap som også har overføringsverdi til humanmedisin og forståelse av tilsvarende sykdomskompleks hos mennesker. Matvitenskap/mattrygghet NVH og UMB har, sammen med NOFIMA Mat og Veterinærinstituttet, fått tildelt en stor bevilgning fra forskningsrådets midler som er avsatt til avansert forskningsinfrastruktur. Midlene skal brukes til å etablere et Matpilotanlegg. Infrastrukturen vil være unik både i norsk og europeisk sammenheng, den blir et tverrfaglig møtested mellom fagkunnskap og forskningsresultater for utprøving av råvarer, resepter, prosesser, emballasje og prinsipper for trygg og effektiv produksjon. Pilotanlegget vil gi mulighet til industrinær forskning av noe mer anvendt karakter, men det DnU ser gjennom samlokalisering av de beste matmiljøene ved dagens NVH og UMB store muligheter til også å utføre forskning av mer basal og grunnleggende karakter, i tett samspill med forskningen som pågår i matpiloten. På denne måten vil DnU kunne drive forskning i hele verdikjeden; fra nyskapende grunnforskning som kan flytte noen grenser til mer anvendt forskning og innovasjon. Dyrevelferd God dyrehelse er koplet til god dyrevelferd, og Lov om dyrevelferd legger vekt på prinsippet om at dyr har egenverdi. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sier han er opptatt av at våre produksjonsdyr, kjæledyr og sportsdyr skal trives, og ha det godt, - ut over det å være fri for klinisk sjukdom og synlige sår. Utviklingen innen husdyrproduksjonen går i retning av besetninger med flere og flere dyr. Slike nye og effektive produksjonssystemer må ivareta helse og velferd for disse dyrene, og det er et klart ansvar for DnU å utvikle kunnskap og forståelse som objektivt grunnlag for vurdering av dyrevelferd. Det er viktig at dyras premisser legges til grunn når dyrevelferden skal vurderes. Ved å samlokalisere fagmiljøer med medisinsk kompetanse om fysiologiske og patologiske prosesser med fagmiljøer med kompetanse om atferd, husdyrproduksjon, økonomi og samfunnsfag kan det skapes et unikt og framragende dyrevelferdsmiljø på DnU, et miljø som også kan bidra til å videreføre Norges gode omdømme på dette feltet. Videre arbeid Sekretariatet vil komme tilbake med konkretisering av forslag om samlokalisering, samarbeid og samorganisering. Det vurderes å være et betydelig potensiale for synergier. Dette vil bli avklart i forbindelse med prosessen om faglig organisering, Soria Moria-prosessen og i dialog mellom UMB og NVH.