NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET

Transkript

1 NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET NUMMER 2, 16. DESEMBER 2010 INNHOLD 2 INFORMASJON 3 HVA SKAL «BABYEN» HETE? 5 ARBEIDSGRUPPE FOR FAGLIG ORGANISERING 7 SAMFUNNSOPPDRAG FOR DET NYE UNIVERSITETET UTGIVER: SEKRATARIATET GRAFISK DESIGN: STEFFEN KØRNER LUDVIGSEN

2 INFORMASJON Protokollen fra styremøtet 2. desember ligger ute på Neste styremøte er 25. januar på Norges veterinærhøgskole Neste workshop forskning, laboratorier og undervisning, er 25. januar. Ledergruppen har skiftet navn til koordineringsgruppen og består av: Finn Bergesen jr., Yngvild Wasteson, rektor NVH Hans Fredrik Hoen, rektor UMB Knut Moksnes, sekretariatsleder Ytterligere medlemmer i sekreteriatet for fellesstyret som desverre ikke var med i oversikten i forrige nyhetsbrev: Anne Lucie Poulsen, NVH Terje Holsen, UMB FOR YTTERLIGERE INFORMASJON: Knut Moksnes, sekretariatsleder: knut.moksnes@nvh.no Telefon: Mobil: Norges veterinørhøgskole Postboks 8146 Dep Oslo 2

3 HVA SKAL «BABYEN» HETE? 3 Til styremøte 2. desember var det utarbeidet et forslag til navn på det nye universitetet; Universitetet for livsvitenskap. Forslaget skapte engasjement først og fremst hos ansatte på UMB. Det ble opprettet en facebook side som heter Nei til universitetet for livsvitenskap. Saken fikk flere oppslag i media. På grunn av dette engasjementet ble det vedtatt at når denne saken ble behandlet av styret, så skulle diskusjonen videooverføres på nettet. Instituttleder for Handelshøyskolen UMB, Ole Gjølberg, leste opp et opprop på styremøtet. Mange av fagfolkene som ikke identifiserer seg med livsvitenskap opplevde navneforslaget som sterkt demotiverende, sa han. Forslaget oppfattes som en nedprioritering av viktige fagfelt ved universitetet. UMB ønsker å fremstå med et allsidig og flerfaglig undervisningsog forskningsuniversitetet der teknologi, økonomi, samfunnsvitenskap, tradisjonelle naturvitenskaper og bioteknologi lever i et fruktbart fellesskap. Dette har vært, og bør fortsatt være vår styrke. Styret besluttet å arbeide videre med denne saken. INTERVJU MED FINN BERGESEN JR. Du sa på styremøtet at det er positivt med engasjement, men nå trenger vi forslag til løsninger og ikke bare nedskyting av forslag. Hvordan tenker du at dere skal arbeide videre med forslag til navn på det nye universitetet? Indikerer et geografisk navn på et universitet noe om bredde og et tematisk navn noe om en faglig profil? Hvilke tanker har du om det? Man kunne også se for seg å oppkalle universitetet etter en person som har betydd mye for miljø- og naturvitenskap i Norge og som er kjent også utenfor landets grenser, slik som for eksempel det nye Aalto-universitetet i Finland har gjort. Finnes det en slik person? Navnet på det nye universitetet skapte som forventet stort engasjement. Det skapte både sterk motstand i kretser som følte at deres fagområde ble holdt utenfor, men også støtte fra mange hold. Paradoksalt nok kom mye av støtten etter styremøtet. Navnet, livsvitenskap, er nytt og derfor i seg selv krevende å forholde seg til. Mange universiteter og miljøer har søkt å presisere det. Det at det er nytt er ikke i seg selv et argument mot. Det at noen føler at det er ekskluderende er selvsagt et argument. Skal man bruke et tematisk navn er det krevende å få alle aktiviteter inn under navnet. UMB har det problemet i dag. Det samme har NTNU. Breddeuniversiteter bruker som oftest geografiske navn, mens det kanskje er vanligst å bruke tematisk navn på mer spesialiserte universiteter. Det nye universitetet er ikke et breddeuniversitet i vanlig forstand. Noen steder har man også valgt å kalle universitetet opp etter en «framifrå» person. Det finnes også universiteter som har fått navn som hverken er geografisk, tematisk eller fokusert på person. Det er viktig å søke å komme frem til et navn som flest mulig kan akseptere. Det vil nok ikke være mulig å finne et navn som

4 ikke vekker motstand noe sted, dessverre. Da saken ble behandlet på styremøtet 2. desember var det flest styremedlemmer som uttalte seg til fordel for et tematisk navn, men flere av dem understreket også at det kunne være vanskelig. Styret utelukket ikke noen alternativer. Selv om det ikke ble sagt noe om det på møtet, skal det således ikke utelukkes navneforslag som hverken er tematisk eller geografisk. Jeg opplevdde ikke at noen styremedlemmer hadde fastlåste posisjoner. Dessverre kom det heller ikke frem noe alternativt forslag. Vi har hatt en navnekonkurranse som ikke ga noe konkluderende svar, men mange på UMB hadde Universitetet på Ås som forslag. Vi skal nå se på hvorledes vi skal arbeide videre med samfunnsoppdrag, visjon, kjerneverdier og navn. Jeg håper på kreativitet og engasjement! Det hadde vært spennende om noen kunne komme opp med navn som ikke har vært luftet tidligere. I navnesaken, som i mange andre utfordrende saker som skal diskuteres på plass før et nytt universitet er oppe og går, vil det være bra for prosessen om man kunne tenke utenfor boksen. Veldig ofte blir jeg møtt med at UMB mener, eller NVH mener. Det er viktig som grunnlag for prosessen. Men hva mener det nye universitetet? Det er viktigst for meg. Jeg håper at fellesstyret kan klare å mobilisere flere for DnUs sak. Ikke for at vi skal skal samle støttemedlemmer for enkeltsaker, men for å mobilisere for helheten. Når det er sagt oppfatter jeg at det er mange som arbeider for helheten. Det er mange måter å lede prosessen mot et nytt universitet på. Vi kan velge å demonstrere styrke, og beslutte oss gjennom flertallsvedtak. Den sterkeste vinner, og vi skaper en taper. Hvis taperen blir den samme hver gang blir situasjonen uholdbar. En slik fremgangsmåte vil fjerne miljøene på UMB og NVH fra hverandre, og være lite konstruktiv med hensyn til å bygge et fellesskap. Jeg har mer tro på at vi arbeider for å bygge gjensidig tillit, og forsøke å arbeide oss frem ved konsensus. Vi har fattet mange viktige og i utgangspunktet kontroversielle vedtak i fellesstyret, uten at vi har hatt en avstemming. Det tar av og til noe lenger tid, men det bygger tankene sammen. Det innebærer at vi må Foto: Knut Bry Jeg ønsker alle en fredfull jul, og alt godt i det nye året, sier styreleder, Finn Bergersen jr. være åpne for innspill, hvilket vi er, foreta kursjusteringer, hvilket vi gjør, og akseptere at tillitsbygging er en tidkrevende aktivitet. Tillit bygges millimeter for millimeter, og ødes meter for meter. Ubetenksomhet og usaklighet bidrar ofte til meteren. Så, kjære studenter og ansatte ved UMB og NVH, la oss sammen demonstrere at vi skal bygge et nytt spennende universitet, og at vi skal overraske positivt. 4

5 ARBEIDSGRUPPE FOR FAGLIG ORGANISERING AV DNU Arbeidsgruppen for faglig organisering av det nye universitetet hadde heldagsmøter 17. november på UMB og 18. november på NVH. De to institusjonene fikk en dag hver til å presentere seg for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal ta utgangspunkt i føringer fra tidligere dokumenter og vedtak og foreslå faglige organisering av det nye universitetet. En av føringene er at universitetet skal organiseres i fakulteter og ha to beslutningsnivåer. Arbeidsgruppen skal foreslå hvilke fakultet universitetet skal ha og hvilke fagområder som skal legges til hvert fakultet. Mandatet er omfattende. Gruppen skal blant annet foreslå prinsipper hvordan oppgaver som for eksempel budsjett- og resultatansvar skal fordeles mellom universitetsstyret og fakultetsnivået. En annen oppgave er å beskrive modeller for fakultetenes «indre liv», herunder mulig inndeling i institutter, seksjoner, faggrupper eller avdelinger. Et overordnet mål er at rapporten fra gruppa skal foreslå hvordan det nye universitetet kan synliggjøre sin faglige profil i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og stimulere til et fruktbart samarbeid mellom fagområder. Fellesstyret besluttet 2. desember 2010 å slå sammen denne gruppen med arbeidsgruppen for styring og ledelse. Mandatet må følgelig endres noe, men det var allerede betydelig overlapp i mandatene til de to gruppene. Sluttrapporten skal være ferdig innen 15. juni Arbeidsgruppen kommer til å organisere åpne høringsmøter for studenter og ansatte, og utkast til rapport vil bli sendt på høring i organisasjonene. 5

6 Medlemmer i arbeidsgruppen: Knut Fægri, DEKAN VED MAT.NAT.-FAKULTETET, UNIVERSITETET I OSLO (LEDER) Birger Kruse, ADMINISTRERENDE DIREKTØR NVH (NESTLEDER) Arvid Uggla, PROFESSOR, SVERIGES LANDBRUKSUNIVERSITET Mona Aleksandersen, INSTITUTTLEDER, NVH, INST. FOR BASALFAG OG AKVAMEDISIN Tore Sivertsen, PROFESSOR, NVH, INST. FOR PRODUKSJONSDYRMEDISIN Per Einar Granum, PROFESSOR, NVH, INST. FOR MATTRYGGHET OG INFEKSJONSBIOLOGI Ronny Reite, KONTORSJEF, NVH, INST. FOR SPORTS- OG FAMILIEDYRMEDISIN Michael Tranulis, PROFESSOR, NVH, INST. FOR BASALFAG OG AKVAMEDISIN Frida Aksnes, STUDENT, NVH Ruth Haug, PROFESSOR, PROREKTOR FOR FORSKNING, UMB Ole Gjølberg, PROFESSOR, UMB, INST. FOR ØKONOMI- OG RESSURSFORVALTNING Torstein Steine, INSTITUTTLEDER, UMB, INST. FOR HUSDYR- OG AKVAKULTURVITENSKAP Arild Veidahl, ADMINISTRASJONSSJEF, UMB, INST. FOR NATURFORVALTNING Birger Svihus, PROFESSOR, UMB, INST. FOR HUSDYR- OG AKVAKULTURVITENSKAP Edith F. Akerø, STUDENT, UMB (NILS-ENER LUNDSBAKKEN FRA ) Elizabeth de Jong, SENIORRÅDGIVER, UMB, PERSONAL- OG ORGANISASJONSAVDELINGEN Finn-Hugo Markussen, SENIORRÅDGIVER, KUNNSKAPSDEPARTEMENTET (OBSERVATØR) Hans Gran, AVDELINGSLEDER, NVH, ADMINISTRASJONEN (OBSERVATØR) Ågot Aakra, SENIORRÅDGIVER, UMB, FORSKNINGSAVDELINGEN (SEKRETÆR) Knut Fægri, leder av arbeidsgruppen faglig organisering. Mandatet til arbeidsgruppen ligger på nettsidene under hovedområde faglig organisering. 6

7 SAMFUNNSOPPDAG UT PÅ HØRING På møtet 2. desember drøftet fellesstyret et utkast til samfunnsoppdrag for det nye universitetet som var forfattet av rektorene på henholdsvis NVH og UMB, Yngvild Wasteson og Hans Fredrik Hoen. Rektorene hadde tatt utgangspunkt i de store globale utfordringene med klimaendringer, matsikkerhet, fattigdomsbekjempelse, spredning av sykdommer, bevaring av biologisk mangfold og biologisk produktivitet og overgang til fornybare energibærere. Rektorene framhevet også blant annet verdien og betydningen av kontakt med dyr og ren natur for menneskers livskvalitet. Med utgangspunkt i problemstillinger som dette foreslo rektorene at kjernen av samfunnsoppdraget for det nye universitetet skal være å bidra til å utvikle en bærekraftig matproduksjon, en helhetlig areal- og ressursutnyttelse og et godt opplevelsessamfunn som skal gi god helse for mennesker, dyr og miljø i en global sammenheng. Fellesstyret drøftet rektorenes forslag og ba sekretariatet utarbeide et høringsutkast som kan sendes til sentrale aktører i forvaltning, næringsliv og forskning som er viktige samarbeidspartnere og oppdragsgivere for det nye universitetet. inkludert akvakultur. Departementet mente at samlokalisering vil styrke strategisk grunnforsking og anvendt forsking på produksjonsdyr. I tillegg får en òg muligheten til en helhetsbetraktning av matvaretrygghet og mattrygghet i hele matkjeden fra produsent til forbruker. Lokalisering til Ås vil videre styrke muligheten for mer forebyggende innsats innen dyrehelse. Stortinget sluttet seg til vurderingene til departementet. Stortinget sluttet seg til vurderingene fra departementet. Interrimstyret formulerte seg slik rapporten til Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010: «Det nye universitetet har utgangspunkt i biovitenskapene med tyngdepunkt innenfor bioproduksjon, veterinærmedisin, matvitenskap, samt miljø og bærekraftig utvikling. ( ). Det nye universitetet viderefører ansvaret for den bredere porteføljen av forskning og utdanning som de to institusjonene i dag driver, herunder økonomiske, teknologiske, samfunnsvitenskapelige og estetiske fagområder. Disse fagområdene bidrar i dag med kunnskap og kompetanse som er etterspurt i samfunnet, og de skal sikres gode utviklingsmuligheter også i det nye universitetet. 7 BAKGRUNN Universitets- og høyskoleloven åpner for at departementet kan gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar for forskning eller undervisning på bestemte fagområder. NVH fremhever i dag veterinær- og biomedisin i sitt samfunnsoppdrag, mens UMB fremhever biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling. Departementet har allerede gitt føringer for samfunnsoppdraget til det nye universitetet. I stortingsproposisjonen om opprettelsen av det nye universitetet fremhevet departementet at samlokalisering og fusjon gav en sjanse til å bygge en helt ny forsknings- og utdanningsinstitusjon med vekt på bioproduksjon og matvitenskap,