Høring: Innstilling fra arbeidsgruppen for faglig organisering, styring og ledelse av det nye universitetet

Transkript

1 Til: Styret Dato: Fra: Adm. direktør Styresak: S-27/11 Møtedato: 19. mai 2011 Saksbehandler: Birger Kruse/Hans Gran Ref.: 2011/192 Høring: Innstilling fra arbeidsgruppen for faglig organisering, styring og ledelse av det nye universitetet Fellesstyret oppnevnte høsten 2010 en arbeidsgruppe som skulle komme med forslag til hvilke fakultet det nye universitetet skal ha og hvilke fagområder som skal legges til de respektive fakultet. Arbeidsgruppen skulle også komme med hovedprinsipper for arbeidsfordeling mellom de ulike nivåene. Arbeidsgruppen fikk i tillegg inn i mandatet å komme med forslag til styringsmodell, og modeller for styring og ledelse på de ulike nivåene ved det nye universitetet.(det vises til arbeidsgruppens rapport kap. 9 for hele mandatet.) Arbeidsgruppen sendte et foreløpig høringsutkast ut til høring i slutten av april. NVH sendte rapporten ut på en intern høring som hadde en meget kort frist for at styret skal kunne behandle rapporten. Ved fristens utløp har vi fått tre høringsuttalelser. Tjenestemannsorganisasjonene skal diskutere saken i forbindelse med IDF-møte 13. mai. I tillegg har ledergruppen i administrasjonen diskutert rapportutkastet. Arbeidsgruppen skal behandle høringssvarene, og utarbeide en endelig rapport. Fellesstyret skal så behandle saken. Det legges opp til grundig behandling i fellesstyret høsten Styret vil få innstillingen fra Fellesstyrets sekretariat til uttalelse når dette foreligger. NVHs ledelse vil at styret nå skal vurdere høringsutkastet. Det er særlig følgende punkter som er viktige: Modell for fakultetsorganisering Styringsmodell (enhetlig eller funksjonsdelt ledelse, valgt eller ansatt rektor) Modell for ledelse/administrasjon Overgangsperioden mellom fusjonstidspunkt og samlokalisering Forslag til vedtak: Styret slutter seg til forslag om høringsuttalelse med de kommentarer som framkom i møtet. 1

2 Oslo, 12. mai 2011 HG/BK Forslag til høringsutkast faglig organisering, styring og ledelse av det nye universitetet Overordna kommentarer NVH mener at det arbeidet som arbeidsgruppa har begynt på og som Fellesstyret skal føre videre til vedtak vil være avgjørende for hvor godt det nye universitetet vil bli. Det er dessverre ikke blitt vedtatt overordna visjon og samfunnsoppdrag for det nye universitetet enda. Dette ville sannsynligvis ha gjort arbeidet litt lettere i gruppen. NVH mener at det er viktig at det nye universitetet er ferdig organisert ved fusjonstidspunktet. Dermed kan arbeidet i to-campusperioden konsentrere seg om flytteprosessen og samorganisering. Det vil også redusere lengden på den tiden de ansatte er usikre på fusjonen. Ansatte ved NVH har vært usikker på sin framtidige plassering i det nye universitetet i flere år allerede, og man har håpet at det arbeidet Fellesstyret skal foreta viser de ansatte hvor i organisasjonen de skal være. NVH er derfor prinsipielt imot at viktige beslutninger om organisering av det nye universitetet utsettes til etter fusjonen. Kommentarer til dagens situasjon NVH vil ikke kommentere dagens situasjon utover å peke på at det nok er til dels store forskjeller på hvordan institusjonene organiseres på. Utfordringer og problemstillinger NVH syns at det er brukt mye tekst på utfordringer og problem med det nye universitetet i rapportutkastet. Det er viktig å påpeke mulighetene for å ta ut synergier. Selv om undervisningen på de etablere studietilbudene kanskje ikke kan gi større synergier så vil etablering av nye kurstilbud i skjæringspunktet mellom de fagene NVH og UMB gi spennende kurstilbud både på bachelor, men spesielt på master og Phd-utdanninger. Spesialiserte etter- og videreutdanning for for eksempel Mattilsynet vil være en stor mulighet. I tillegg vil felles forskningsinfrastruktur med de andre institusjonene på Campus Ås sannsynligvis tilføre forskningsmiljøene tyngde til å gjennomføre utstyrskrevende forskning. Utfordringen vil ligge i fagområdene som er mest fremmede for life sciences. NVH forstår disse fagmiljøenes ønske om å være sikret videre utvikling. Det nye universitetet vil få en krevende oppgave å både spisse sin forskning innen life-sciences og også gå i spiss på områder som ikke dekkes der. Institutt for landskapsplanlegging (ILP) nyttiggjør seg naturvitenskapelig kunnskap i undervisningen, og det naturbaserte fagkunnskapen ved universitetet har store muligheter for å gi økonomene et særpreg i forhold til konkurransen fra de andre institusjonene. Selv om det er utfordringer, velger NVH å se på muligheten for å videreutvikle både forskning og utdanning som veldig store. Faglig organisering Rapporten viser klart at det er på dette området uenigheten har vært størst i arbeidsgruppen. Og det er uheldig at ikke arbeidsgruppens medlemmer har kommet fram til felles modell. NVH ser en stor mulighet i å danne store og robuste fakulteter som vil få ansvar for å samkjøre undervisningsprogrammer og forskningen. Vi tror at det er mye å hente på at fakultetene får ansvar for den faglige utviklingen. Robuste fakulteter vil kunne være selvgående. Det vil da frigjøre tid for den øverste ledelsen til å ta ansvaret for strategisk utvikling og kontakten med samarbeidspartner i inn- og utland for å bidra til samlet 1

3 overordnet faglig utvikling av hele institusjonen. NVH mener at dette gir en klar arbeidsdeling samt at det kan gi en bedre utnyttelse av ressursene. Kriterier for faglig organisering De oppsatte kriteriene vurdert i forhold til formålet med fakulteter virker fornuftige. NVH stiller spørsmål om det siste kriteriet: Sikre muligheten for medbestemmelse og medvirkning for ansatte og studenter, er et kriterium. Dnu er forpliktet via både lover og avtaleverk å sikre medbestemmelse for ansatte og studenter. Se for eksempel Universitetslovens 9-2 (4) og Hovedavtalen i Staten. NVH mener at studentenes rettigheter til medbestemmelse er sikret gjennom universitetslovens 4-4, nr. 1: Studentene skal ha minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet. Der dette ikke utgjør mer enn ett medlem, skal studentene ha rett til å møte med ytterligere en student med tale- og forslagsrett. Mulige modeller for organisering NVH er av den oppfatning at en tre-fakultetsmodell vil være den beste modellen for det nye universitetet. Det gir en mulighet for å slå sammen NVH med for eksempel instituttene IHA og IKBM. Dette vil gi mulighet for å få synergi både innen forskning, og mulighet for å utvikle nye studietilbud. Da vil fusjonen bli noe annet enn å flytte NVH ut til Ås. En tre fakultetsorganisering vil også gi store og robuste enheter som vil kunne være store nok til å være drivkrefter innen forskningen og utviklingen av studietilbud. Tre fakulteter gir mulighet for å ha kompetente selvgående administrasjoner på fakultetsnivå. Tre fakulteter vil gi den sentrale ledelsen bedre arbeidsvilkår, og kan bruke tiden på utvikle strategier, og jobbe med utadrettet virksomhet. Med mange små fakulteter risikerer man at mye tid og fokus i sentral administrasjon og ledelse gå til å koordinere alle enhetene og mindre på strategisk utvikling. En modell med fem fakulteter kan NVH subsidiert støtte. Antallet er fortsatt overkommelig. Enhetene vil bli noe mindre, og det vil antakelig være urealistisk å få et fakultet bestående av NVH+ IHA/IKBM. Det er en svakhet ved den modellen. Modellen med over seks fakulteter og diverse sentre, er en modell NVH ikke vil støtte. Kontrollspennet for den øverste ledelsen blir for stort. Da vil mye av ressursene gå med til intern ansvarsfordeling og intern kontroll. Den sentrale ledelsen og administrasjonen vil måtte bruke mye tid på å koordinere aktiviteten. Det virker som om man i realiteten har døpt om de nåværende instituttene til fakulteter. Plassering av sentre og klinikker NVH støtter forslaget om at forskningssentre ikke legges direkte under nivå 1. Her kan det tenkes gode løsninger i å legge sentrene under nivå 2 med fakultetet som ansvarlig og legge det under nivå 3 med institutter som ansvarlig. Klinikkvirksomheten vil det fakultetet som rommer veterinærmedisin få ansvar for. Om organiseringen vil ligge under nivå 2 eller 3 får bli en diskusjon senere. Klinikkene organiseres i dag med instituttlederne som ansvarlige. Senter for etter- og videreutdanning bør ligge i sentral administrasjonen. Men selvfølgelig er fagmiljøene ansvarlig for kurstilbudene. Dannelse av skoler NVH er skeptisk til å etablere skoler, selv om Veterinærhøgskolen er et veletablert navn med godt omdømme. UMB og det nye universitetet vil være et lite universitet som kanskje i stedet 2

4 for å etablere skoler skulle jobbe for å få etablert seg som en enhet, og jobbet for å få etablert seg med et godt omdømme. Men det kan være gode grunner for å se på hvordan økonomiutdanningen, og for eksempel Noragric skal bevare det gode merkenavnet sitt. Annet Det er vært mye diskusjon rundt at det er umulig å organisere universitetet i tre fakulteter uten å ha et ekstra styringsnivå på instituttene, men dette fungerer utmerket ved NVH hvor det ikke er instituttstyrer. Vi antar at det ikke vil være noe problem med å gjennomføre dette på det nye universitetet. Det må legges til rette slik at informasjon og medbestemmelse blir gjennomført. Spesielle forhold ved noen institutt kan gjøre det aktuelt å opprette instituttråd til støtte for instituttledelsen, eller for å sikre gode forbindelser med for eksempel næringsliv og forvaltning. Styring og ledelse på institusjonsnivå Enhetlig vs. funksjonsdelt ledelse på institusjonsnivå Rapporten har behandlet prinsipielle spørsmål litt overflatisk. Det finnes klare ulemper og fordeler med begge de to styringsmodellene som universitetsloven beskriver. I normalmodellen finnes noen uheldige sider med at rektor både er øverste faglig leder, og i tillegg styreleder. Rektor må i prinsippet som styreleder føre tilsyn med den daglige ledelsen som rektor og direktør gjennomfører. Samtidig har mange gode erfaringer med at adm. direktør og rektor må dele på ledelsen. Det vil ofte være snakk om personkjemi og gode samarbeidsrelasjoner. En enhetlig ledelse som ansatt rektor medfører vil klargjøre ansvaret bedre enn dagens funksjonsdelte ledelse. Det vil da føre til at styrelederen er ekstern og oppnevnes av departementet Valgt vs. tilsatt rektor NVH ser de fordelene som valgt rektorat gir i forhold til legitimitet, og det tillitsvotum som at man blir valgt gir rektoratet. Det har blitt anført at antallet fakulteter kan ha påvirkning på om man skal gå for valgt eller ansatt rektor. En ansettelsesprosess kan gjøres inkluderende med å involvere en del ansatte, men du kan aldri involvere organisasjonen på samme måte som ved valg. En ansatt rektor kan bli rekruttert utenfra og vil da i Det nye universitetet på Ås kunne bli en mer samlende rektor som kan bli oppfattet mer nøytralt enn om en valgt rektor kommer fra en av fusjonspartnerne. Styresammensetning NVH støtter høringsnotatet. NVH har erfaring med at nåværende styresammensetning fungerer veldig bra, både i forhold til antall og de ulike gruppenes styrkeforhold. Velger man å ansette rektor vil universitetsloven ta høyde for dette, og NVH ser ikke noen problemer i styresammensetningen av den grunn. Faste utvalg under Dnus styre NVH ser det som naturlig at det etableres strategiske rådgivende utvalg for rektorat/styre. Ett for forskning og ett for studie. Arbeidsgruppen sier bastant at det skal være to utvalg. NVH ser at det kan være aktuelt for styret å etablere andre utvalg, for eksempel phd. Utvalg, og et internasjonalt utvalg som NVH har i dag NVH vil påpeke at utvalgene vil kunne bli veldig store med mange fakulteter. 3

5 Styring og ledelse på fakultetsnivå Enhetlig vs. funksjonsdelt ledelse på fakultetsnivå NVH er enig om at det er fornuftig med enhetlig ledelse på fakultetsnivå. Valgt vs. tilsatt dekan NVH mener at hvis ønsket om få store fakulteter vil være fornuftig at dekanene velges. Skulle man velge å etablere en mengde små fakulteter bør man tilsette dekanene på samme måte som man gjør i dag med instituttlederne. Men det vil være uheldig dobbeltrolle hvis man får en situasjon med ansatt dekan, og denne dekanen skal være styreleder av fakultetsstyret. Arbeidsgruppen må vurdere dette når man konkluderer på valgt eller tilsatt dekan. Fakultetsstyresammensetning Arbeidsgruppen foreslår ni medlemmer i fakultetsstyret. NVH er ikke direkte imot det, men med tre fakulteter kan man se på om ikke det kan være 11 medlemmer i stedet. Da vil det være større behov for representasjon i styret. Da kan mulig sammensetning være: Dekan (styreleder) To (tre) faste vitenskapelige En midlertidig vitenskapelig To studenter To T/A-tilsatte Tre (to) eksterne Her kan man tenke seg at fakultetenes egenart kanavgjøre sammensetningen. Er det et fakultet med veldig mange studenter kan for eksempel de få tre representanter. Annet Styring og ledelse på nivå 3 og lavere NVH enige i at Instituttledere ansettes, og at seksjonsledere utpekes. Administrasjon Høringsnotatet beskriver to ulike modeller. Valg av organisatorisk oppbygging av administrasjonen er avhenger av størrelsen på fakultetene og på hvilke styringsmodell som velges. NVH vil derfor ikke konkludere mellom modellene på dette tidspunktet. Videre er det viktig at DnU organiseres på en slik måte at også de administrative fagmiljøene blir sterke og attraktive slik at god kompetanse tiltrekkes og kan utvikles. Det er en lang rekke svært spesialiserte oppgaver som administrasjonen skal utføre. At også dette arbeidet skal gjennomføres med samme krav til kvalitet som undervisningen og forskningen er en selvfølge. Universitetene og høyskolesektoren blir stadig oftere gjenstand for ulike tilsyn fra offentlige organer. NVH vil nevne Riksrevisjonen, Arbeidstilsynet, Helsetilsynet og Datatilsynet som organer som skal føre tilsyn med at universitetene følger lover og forskrifter. For NVH er også forholdet til internasjonale akkrediteringsorganer viktig. For at helheten på DnU skal bli bra er det avgjørende at det legges til rette for god kommunikasjon med åpne linjer mellom fakultetene og administrasjonen. I utgangspunktet synes de to fremlagte forslagene til modeller for organisering av administrasjonen som svært lite bearbeidede forslag. Modell A og B står oppført som om de skulle være to modellalternativer til løsing av de samme oppgavene, mens omtalen av de to ikke inneholder likt tjenestetilbud. Nærmere utredning av spørsmålet er bare på dette grunnlag 4

6 derfor påkrevd, en utredning som også må vurdere de to forslagene opp mot hverandre og tilkjennegi hva man mener kan være en mulig gevinst. NVH ser det som svært viktig at en mer omfattende utredning av alternativer til administrative modeller blir gjort gjenstand for ny høring når utkastene foreligger. Perioden fra samorganisering ( ) til samlokalisering NVH forutsetter som nevnt at fusjonerer man så er det med en forpliktelse til å gjøre dette fullt ut. En overgangsperiode der omkampene og usikkerheten skal råde er ikke hensiktsmessig. De fire årene i overgangsperiodene må brukes til å bygge det nye universitetet. Faglig organisering Her bør man gå inn for å få etablert fakultetsorganiseringen fra fusjonstidspunktet. Administrative funksjoner Fusjonen forutsetter at det nye universitetet har én administrasjon. Noen tjenester må tilbys på begge campus fordi det vil være full faglig aktivitet helt fram til samlokalisering. NVH forutsetter at dette arbeidet planlegges i detalj i regi av Fellesstyret. Styring og ledelse NVH mener at i den viktige første perioden stilles krav om at rektorparene skal inneholde representant fra NVH og UMB. Dette for å sikre at tilliten er stor begge steder. Dette gjelder ved valg av rektorat. Konkluderes det med ansettelser i disse funksjonene vil ikke dette kravet gjelde. Da må ansettelsesorganet vurdere denne sammensetningen. I utgangspunktet ønsker ikke NVH å ha krav om at NVH og UMB er adskilte stemmekretser. Men er prosessen fortsatt preget av mistillit og beskjeden vilje til å samarbeide, vil dette kanskje være nødvendig i overgangsperioden. Da må man se på styresammensetningen på nytt, og kanskje foreslå et styre med flere medlemmer i denne overgangsperioden. Mulig synergi i denne perioden Synergi på å etablere en felles administrasjon er viktig. Felles doktorgradskurs vil også være nyttig. NVH er enig om at den viktigste synergien kommer etter at NVH er flyttet ut. Andre kommentarer til dokumentet NVH har ikke spesielle kommentarer til dokumentet som ikke er tatt inn under de ulike punktene over. Kommentarer til prosessen for øvrig. NVH vil peke på at i alle andre fusjonsprosessene i sektoren er frivillige prosesser. Der partene uavhengig av størrelse blitt enige om og uttrykker at fusjonen skal bestå av likeverdige parter. NVH vil også peke på at fusjonstidspunktet vil komme veldig fort. Arbeidet med å etablere en felles kultur og en felles verdi- og ledelsesplattform må starte opp raskt. 5

7 6