Til medlemmer av fellesstyret Oslo, 16. april Innkalling

Transkript

1 Til medlemmer av fellesstyret Oslo, 16. april 2012 Innkalling Det innkalles til møte tirsdag 24. april 2012, kl for Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole (NVH) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Styremøtet finner sted på Norges veterinærhøgskole. Forslag til saksliste: FS-21/12 Godkjenning av innkalling og saksliste FS-22/12 Godkjenning av protokoll fra styremøte 13. mars 2012 FS-23/12 Orienteringssaker fra styreleder fra sekretariatet fra rektorene fra OPAD-prosjektet FS-24/12 Referat fra IDF-møte deles ut på møtet FS-25/12 Byggeprosjektet orientering ved Statsbygg FS-26/12 Visjon for det nye universitetet FS-27/12 Navn på det nye universitetet FS-28/12 Organisering av det nye universitetet FS-29/12 Akvariefunksjonene status saltvannsakvarier FS-30/12 Fellesstyrets reviderte handlingsplan FS-31/12 Eventuelt Forslag til detaljert dagsorden følger på neste side. Eventuelt forfall til møtet sendes Med vennlig hilsen Finn Bergesen jr. (sign.) styreleder Knut Moksnes (sign) sekretariatsleder

2 Forslag til dagsorden/tidsplan styremøte 24. april :30- FS-21/12 Godkjenning av innkalling og saksliste (FB) FS-22/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte (FB) FS-23/12 Orienteringer FS-24/12 Referat fra IDF-møte deles ut på møtet (BK) FS-25/12 Byggeprosjektet orientering ved Statsbygg (SB) FS-26/12 Visjon for det nye universitetet (KM ) FS-27/12 Navn på det nye universitetet (FB) FS-28/12 Organisering av det nye universitetet (KM) FS-29/12 Akvariefunksjonene status saltvannsakvarier (AS ) FS-30/12 Fellesstyrets reviderte handlingsplan (PS) FS-31/12 Eventuelt -15:00

3 FS-22/12 Godkjenning av protokoll fra styremøte 13. mars 2012 Det foreligger ikke merknader til utkast til protokoll fra høringsrunden. Forslag til vedtak: Fellesstyret godkjenner vedlagt utkast til protokoll Vedlegg

4 Vedlegg FELLESSTYRET FOR NORGES VETERINÆRHØGSKOLE (NVH) OG UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) Dato: 13. mars 2012 Tid: 10: Sted: UMB Utkast til PROTOKOLL 02/12 Til stede: Styremedlemmer: Finn Bergesen jr. (leder), Agneta Bladh, Karen Johanne Baalsrud, Vincent Eijsink, Lasse Hjelle, Frida Holand, Tor Einar Horsberg, Jon Grønli Olafsen, Camilla Røsjø og Terje Wiik (vara for Turid Hegerstrøm). Forfall: Bente Hagem ingen vara kunne møte. Observatører: Hans Fredrik Hoen (UMB), Siri Løksa (UMB), Birger Kruse (NVH), Harald Færgestad (Statsbygg), Per Roar Nordby (Statsbygg) og Bjørn Næss (VI). Fra sekretariatet: Knut Moksnes, Halvor Hektoen, Terje Holsen, Finn Hugo Markussen, Jan Henrik Martinsen, Paul Stray og Karina A. Vistven. Saksliste: FS-11/12 Godkjenning av innkalling og saksliste FS-12/12 Godkjenning av protokoll fra styremøte 31. januar 2012 FS-13/12 Orienteringssaker fra styreleder fra sekretariatet fra rektorene fra OPAD-prosjektet FS-14/12 Referat fra IDF-møte deles ut på møtet FS-15/12 Byggeprosjektet orientering ved Statsbygg om status og framdrift i prosjektet FS-16/12 Status og behov for rehabilitering av eksisterende bygningsmasse FS-17/12 Mål for byggeprosjektet, Campus Ås FS-18/12 Navn på det nye universitetet FS-19/12 Budsjett for fellesstyret 2012 FS-20/12 Eventuelt

5 1. FS-11/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Fellesstyret godkjenner innkalling og saksliste. 2. FS-02/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Det forelå ikke merknader i høringsrunden fra styrets medlemmer til protokollutkastet. Omtale av behandlingen av saksliste og sak FS-06/12 og orientering fra NVH var justert i tråd med merknad fra rektor. Vedtak: Fellesstyret godkjenner vedlagt utkast til protokoll 01/12 fra fellesstyrets møte 31. januar FS-03/12 Orienteringssaker Styreleder viste til statsrådaaslands besøk ved NVH og UMB som ledd i oppfølging av prosjektet orienterte fra møte med statsråden med understreking av å holde fremdriften og at startbevilgning forutsettes være på plass for Rehabilitering av Urbygningen tas opp på hvert møte viste til at det har vært en ny krevende runde med nedjustering av areal for tilpasning til gitt ramme, - der man stort sett er i mål etter stor innsats fra de involverte. Sekretariatet viste til høy aktivitet knyttet til byggesaken orienterte om avvik fra handlingsplanen: o visjon for det nye universitetet forsinket orientering fra leder av gruppa for visjon og strategi om entusiasme i gruppa for oppgaven med vedtatt samfunnsoppdrag vurdert som et godt utgangspunkt for arbeidet. Visjon skal opp på neste styremøte og strategien til høsten o sak om organisering av infrastruktur, klinikker og sentre ses i sammenheng med OPAD er i dialog her om fordeling av oppgaver og god arbeidsform begynner i den adminisrtative enden og kommer siden med det faglige til styrebehandling o sak om samarbeid på Campus Ås arbeidsgruppen skulle levert, men ber om forlenget mandatperiode til november ( ingen innsigelser fra styret) opplyste om forskersamling på Holmsbu kommende to dager som fortsettelse av SoriaMoria-samarbeidet temaet er bioøkonomi. Instituttsektoren er med, og det er ytt betydelig økonomisk støtte fra LMD ba alle fylle ut utdelt skjema som nødvendig grunnlag for UMBs utbetaling av godtgjørelser Fra UMB Hans Fredrik Hoen viste til at ny nedjusteringsrunde hadde vært krevende for alle

6 orienterte om statsråd Aaslands besøk viste til utdelt kort om årets vårkonferanse 31. mai tema er bioøkonomi fortsatt støtte til arbeidet i Oslofjordalliansen selv om arbeidet for fusjon mellom høyskolene ikke førte fram orienterte om vellykket Åpen dag 8. mars, stor interesse for UMB-stand på utdanningsmesser og GNIST-konferanse skoleledere (vg.skoler Oslo og Akershus) viste til kommende arrangementer: med Støre, Solberg og Attac Norge 27. mars om utfordringene i økonomien/euro-krisen og tilsvarende tema i møte med Øystein Olsen, Norges Bank 18. april viste til klimapris for IMT-ansatt og utvikling av ny tekonologi for holdbarhetsindikatorer og temperaturmåling av matvarer med utgangspunkt i innovasjon på Campus Ås. Fra NVH Halvor Hektoen viste til avlevering av Rapport og planer til KD. NVH er godt fornøyd med aktiviteten, forholdene tatt i betraktning gjennomføring over 90%, publiseringspoeng opp mot toppnivå 2010 og tangert rekord på antall dr.grader prosessen med kutt i forbindelse med nedjustering av arealet har vært hard, men har sammen med PG levert på det som er KDs arealgrense, med minst mulig konsekvenser for studentproduksjon og forskning. Arealsparing 2711 m2 brutto er knyttet til bl.a. kooridorareal, bedre synergi med VI i basen, kunnskapstreet og inngangsparti. Kontorfasiliteter (landskap, en- og flermannsrom) har vært det vanskeligste spørsmålet viste til 126 påmeldte til bioøkonomiseminaret på Holmsbu soria-moriakameratene stiller sterkt, og av instituttene delta Bioforsk, NILF, Skog og landskap og Nofima. NFR er også representert Fra OPAD-prosjektet prosjektleder Malena Bakkevold tiltrådte 29. februar og har kontor ved begge institusjonene foreløpig presentert seg, sett på dokumenter og etablert kontakter prosjektgruppen konstitueres denne uka arbeidet i undergruppene (9) forlengst i gang sikker drift har vært hovefokus, utvikling og brukerne med må komme nå og internasjonalisering og endring er sentrale fokusområder prosjektet møter referansegruppa april/mai OPAD-prosjektet rapporterer om arbeidet i tilknytning til fellesstyrets møter. Vedtak: Fellesstyret tar orienteringene til etterretning. 4. FS-14/12 Referat fra IDF-møte Skriftlig utkast til referat fra IDF-møtet 9. mars ble delt ut. Siri Løksa gjennomgikk behandlingen av de enkelte sakene, som fulgte saksliste til fellesstyrets møte. I byggesaken ble spesielt kontorfasilitetene etter nedjusteringen betonet, samt forutsetninger om bedring av kollektivtransporttilbud og krav til parkeringsdekning ut fra kommende pendlerbehov. Vedtak: Fellesstyret tar referat og protokoll fra IDF-møte til orientering.

7 5. FS-15/12 Byggeprosjektet status og framdrift i prosjektet Statsbygg ved Per Roar Nordby orientert om utviklingen i byggeprosjektet siden forrige styremøte (samlokaliseringsprosjektet, SHF og forhold knyttet til reguleringsbestemmelser) og gav god tilbakemelding på samarbeidet PG/brukergruppene i arbeidet med arealkutt. Belastningen på brukergruppene vil bli vesentlig mindre framover, i hovedsak knyttet til kvalitetssikring og detaljavklaringer. Brukemøter er gjennomført for SHF. Framdrift i byggeprosjektet/forprosjekt er sentralt, og i forhold til Fylkesmannen/reguleringsbestemmelser er det uenighet knyttet til dekningsgrad når det gjelder parkering. Dette vil bli berørt i PR-møte 19. mars. Vedtak: Fellesstyret tar orienteringen fra Statsbygg til etterretning. Fellesstyret understreker behovet for tilstrekkelig antall parkeringsplasser, særlig i en overgangsperiode inntil godt kollektivtilbud kan dekke forventet pendlerbehov ved det nye universitetet. 6. FS-16/12 Status og behov for rehabilitering av eksisterende bygningsmasse Det forelå notat i saken som viser et stort vedlikeholdsetterslep. I tillegg til direkte bevilgninger og avhendig, angis ulike muligheter for å utløse midler for å hente etterslepet, og styret for UMB har initiert campusplan med konkrete prioriteringer og føringer av tiltak. Fellesstyret har saken nå som en første drøfting og må ha en offensiv tilmærming, vise behov og skissere konkrete modeller for løsninger i neste runde. Selv om ansvaret ligger hos UMB, må perioden fram til 2014 være del av fellesstyrets planlegging. Vedtak: Fellesstyret viser til gjennomgangen i saksframlegget med oversikt over gjennomførte vedlikeholdsarbeider samt planer og prioriteringer for å hente inn vedlikeholdsetterslepet. Fellesstyret vil be om at den initierte campusplanen, sammen med en plan for bygningsmassen ved NVH inkludert Dal og Sandnes, legges fram for fellesstyret til endelig godkjenning i fellesstyrets møte 4. september FS-17/12 Mål for byggeprosjektet, Campus Ås På oppdrag fra KD er det i samarbeid med VI utarbeidet mål for byggeprosjektet (de nye byggene), Campus Ås. Forslag til mål framgår av vedlegget i saken og angir resultater fem år etter ferdigstillelse (2023). Målene vil bli behandlet videre i PR-møte i KD og inngå som del av KD s styringsdokument for byggeprosjektet. Styret konkluderte med å slutte seg til forslaget med et par språklige endringer og biomedisin byttet ut med veterinærmedisin i andre kulepunkt. Vedtak: Fellesstyret slutter seg til det vedlagte forslaget til mål og effektmål for byggeprosjektet, Campus Ås og oversender målene til Kunnskapsdepartementet.

8 8. FS-18/12 Navn på det nye universitetet Det forelå notat i saken som viste fellesstyrets tidligere drøftinger av navn på det nye universitetet, med oversikt over valgmuligheter og kriterier. Fellesstyret har etter dette vedtatt samfunnsoppdrag og faglig organisering som gir viktig grunnalg for å vurdere institusjonsnavn. Det var enighet om at foreslått arbeidsgruppe skulle fremme flere begrunnede forslg for fellesstyret. Vedtak: Fellesstyret nedsetter et utvalg bestående av koordineringsgruppen, to studenrepresentanter og to medlemmer fra sekretariatet som skal legge fram flere begrunnede forslag til navn på det nye universitetet til fellesstyrets møte 24.april FS-19/12 Budsjett for fellesstyret 2012 Budsjettforslaget fra sekretariatet var fremmet etter behandling i koordineringsutvalget. Det ble foretatt avstemming på enkeltposter med uenighet. Vedtak: Foreslått budsjettpost for grafisk og visuell profilering ble vedtatt mot fire stemmer Forslagets fordeling av udisponert til NVH og UMB ble vedtatt mot tre stemmer. Budsjettpostene støtte til UKA i Ås 2012 og Sommerarrangement for ansatte ble enstemmig vedtatt justert til på hver post. Øvrige budsjettposter vedtas i tråd med forslag til vedtak. 10. FS-20/12 Eventuelt Karen Johanne Baalsrud etterlyste status for arbeidet med frist 1. april for gjennomgang av instituttstrukturen innenfor de vedtatte tre fakultetene. Tilbakemelding fra UMB og NVH er at arbeidet er godt i gang. Instituttlederne på bioområdet (tre fra UMB og fire fra NVH) har hatt ett møte. Det ble rapportert om konstruktivt møte, god stemning og grundig debatt, samt behov for ett møte til. Også de to andre områdene har hatt ett møte og avvikler ett til denne uka.

9 FS-25/12 Byggeprosjektet orientering ved Statsbygg Statsbygg vil orientere fellesstyret om status for byggesaken. Forslag til vedtak: Fellesstyret tar Statsbyggs gjennomgang av status for byggesaken til orientering.

10 FS-26/12 Visjon for det nye universitetet Fellesstyret vedtok i sak FS-08/12 Arbeidsgruppe for utarbeiding av forslag til strategisk plan for det nye universitetet - mandat og sammensetning at denne arbeidsgruppen skulle utarbeide forslag til visjon for det nye universitetet, jf. vedlegg 1. Arbeidsgruppen ble bedt om å legge dette forslaget frem på møtet 13. mars, men av praktiske årsaker legges saken frem på møtet 24. april. Arbeidsgruppen legger frem tre forslag til visjon. Som det fremgår av vedlegg 2 til denne saken, er det gjennomført en "Questback"-undersøkelse blant ansatte og studenter ved NVH og UMB om hvilket av de tre forslagene som har størst oppslutning. Arbeidsgruppen står bak de tre forslagene. Strategisk planlegging forutsetter ofte en mer utfyllende og beskrivende visjon enn de tre forslagene som arbeidsgruppen står bak. Det vedtatte samfunnsoppdraget gir imidlertid en dekkende beskrivelse av det nye universitetets visjon og mål, og visjonsformuleringen må sees i sammenheng med dette. Arbeidsgruppen har derfor sett det som en fordel å ha en kort og slagordspreget visjonsformulering. Forslaget fra arbeidsgruppen inngår i arbeidet med å utarbeide en ny strategi for DnU. Etter planen skal fellesstyret få et første utkast til en slik plan på møtet 4. september i år. Det bearbeidede forslaget til strategi skal drøftes på fellesstyrets seminar 16. oktober og vedtas på møtet 17. oktober i år. Sekretariatets vurdering Sekretariatets viser til at arbeidsgruppen er godt fornøyd med de tre forslagene som er lagt fram. To forslag skiller seg ut i questbackundersøkelsen. Sekretariatet anbefaler forslag 1 Kunnskap for livet ettersom dette forslaget har mest særpreg. Det var også det forslaget som fikk flest stemmer. Forslag til vedtak: Fellesstyrets visjon for det nye universitetet er: Kunnskap for livet Knowledge for life Vedlegg: 2

11 FS-26/12 V1 Visjon for det nye universitetet - notat Vedlegg 1 I sak FS-08/12 fattet fellesstyret dette vedtaket: Fellesstyret godkjenner utkast i vedlagt notat til mandat, sammensetning og plan for prosess og framdrift for arbeidsgruppe som skal gi innspill til fellesstyret som et første utkast til strategisk plan for det nye universitetet. Arbeidsgruppen utarbeider forslag til visjon for det nye universitetet som utgangspunkt for arbeidet. Strategier og tiltak skal avspeile visjonen, ha et langsiktig tidsperspektiv ut over første styreperiode og være forankret i føringer for etableringen av og vedtatt samfunnsoppdrag for den nye institusjonen. I tråd med foreslått framdrift, vil fellesstyret gjennomgå utkast til visjon på styremøtet 13. mars, til strategisk plan 4. september og beslutte endelig på styrets møte 17. oktober Arbeidsgruppen har disse medlemmene: Mari Sundli Tveit, prorektor for utdanning, UMB (leder), Morten Sørlie, professor UMB, Atle Guttormsen, professor UMB, Frida Holand, student UMB, Mona Aleksandersen, instituttleder NVH, Nils Ivar Dolvik, seksjonsleder NVH, Marit Nesje, førsteamanuensis NVH, Stine Emilie Aurbakken, student NVH, Knut Moksnes, leder av fellesstyrets sekretariat, KD, Magnhild Aasan, sekretær for arbeidsgruppen og fellesstyrets sekretariat, KD. Arbeidsgruppen ble enig om tre forslag til visjon. Kunnskap for livet - Knowledge for life Kunnskap for framtidens utfordringer - Taking on the great challenges Vår kunnskap din framtid - Our knowledge your future Det er arrangert en Questbackundersøkelse på NVH og UMB om hvilket av disse tre forslagene som har størst oppslutning. Resultatet kommer fram i vedlegg 2. Gruppen har vært samstemte i den kreative prosessen og er godt fornøyd med de tre forslagene som skal fremmes for Fellesstyret.

12 FS-26/12 V2 Visjon for det nye universitetet spørreundersøkelse Vedlegg 2 Visjon for Det nye Universitetet stem på din favoritt Publisert fra til respondenter (1337 unike) 1. Her er de tre forslagene til visjon. Hvilken liker du best? Alternativer Prosent Verdi 1 Kunnskap for livet - Knowledge for life 31,2 % Kunnskap for framtidens utfordringer - Taking 30,0 % 401 on the great challenges 3 Vår kunnskap din framtid - Our knowledge 17,5 % 234 your future 4 Jeg liker ingen av disse - I don t like any of 21,2 % 283 them Total 1335 Gjennomsnitt 2,29 Standard avvik 1,12 Median 2,0

13 FS-27/12 Navn på det nye universitetet På møtet 13. mars vedtok fellsstyret å nedsette et navneutvalg bestående av koordineringsgruppen, to studentrepresentanter og to medlemmer fra sekretariatet. Utvalget fikk i mandat å legge fram flere begrunnede forslag til navn på det nye universitetet til fellesstyrets møte 24.april Utvalgets rapport er vedlagt (vedlegg 1). Fellesstyret har drøftet navn på det nye universitetet på møtene 25. mai 2010, 11. oktober 2010, 2. november 2010, 2. desember 2010 og 13. mars Det vises til sakene FS-15/10, FS-43/10, FS-57/10, FS-66/10 og FS-18/12. Fellesstyret har tatt utgangspunkt i disse kriteriene i tidligere drøftinger på styremøtene 2. november og 2. desember 2010: Navn som kan styrke rekruttering til det nye universitetet. Navn som kan styrke det nye universitetets rolle i samfunnsutviklingen. Navn som kan styrke det nye universitetets plass og betydning i et internasjonalt perspektiv. Navn som kan styrke ansattes og studenters oppslutning om egen institusjon. I et vedlegg til FS-18/12 ble det gitt en kort oversikt over de valgmulighetene og kriteriene som fellesstyret har lagt til grunn i den tidligere behandling og drøfting av saken. Samme oversikt er vedlagt her til orientering (vedlegg 2). Fellesstyret vedtok 8. juni 2011 samfunnsoppdraget for det nye universitetet. Samfunnsoppdraget vil være et viktig grunnlag for fellesstyrets anbefaling om navn. Vedtaket 31. januar i år om faglig organisering i tre fakulteter vil også kunne påvirke navnevalget. Etter universitets- og høyskoleloven er det Kunnskapsdepartementet som fastsetter navnet. Det gjelder også for den engelske utgaven av navnet. Fellesstyret skal gi en begrunnet anbefaling til KD. Begrunnelsen må være knyttet til regjeringens og Stortingets forutsetning om å skape et nytt universitet med et særpreget samfunnsoppdrag. Valg av et tematisk navn på det nye universitetet vil i dette perspektivet videreføre UMB og NVH s spesielle posisjoner i norsk universitets- og høyskolesektor. Valg av et geografisk navn vil kreve en annen type begrunnelse. Sekretariatet legger saken frem uten tilråding om hvilket navn som bør anbefales overfor Kunnskapsdepartementet. Rapporten fra navneutvalget gir et godt grunnlag for å utforme vedtaket i løpet av styremøtet. Forslag til vedtak: (Vedtak av navn utformes i møtet) Sekretariatet utformer en begrunnelse for navnet i tråd med navneutvalgets rapport og styrets drøfting og oversender anbefaling om navn til Kunnskapsdepartementet. Vedlegg: 2

14 FS-27/12 V1 Navn på det nye universitetet Vedlegg 1 Forslag om navn på det nye universitetet Rapport fra navneutvalget Til: Fellesstyret 14. april 2012 Bakgrunn Fellesstyret nedsatte navneutvalget Medlemmene har vært Finn Bergesen jr., Knut Moksnes, Yngvild Wasteson, Birger Kruse, Lasse Hjelle, Torfinn Belbo, Siri Margrethe Løksa, Hans Fredrik Hoen og Finn-Hugo Markussen. Utvalget har hatt to møter. Navnesaken har vært grundig utredet i flere omganger og lagt fram i en rekke saksdokumenter til fellesstyret. Utvalget viser til oppsummeringen i styresak FS-18/12. Kriterier Fellesstyret tok utgangspunkt i fire kriterier da det drøftet navnesaken på styremøtene 2. november og 2. desember Kortversjonen er at navnet skal bidra til å: 1) styrke rekrutteringen, 2) styrke universitetets rolle i samfunnsutviklingen, 3) styrke universitetets betydning internasjonalt og 4) styrke ansattes og studenters oppslutning. Av de fire, har navneutvalget lagt mest vekt på kriteriet om å styrke rollen i samfunnsutviklingen. Suksess på områdene for de tre andre kriteriene avhenger av at det nye universitetet (DnU), som et lite universitet, blir en aktør med en aktiv og synlig rolle. Tematisk eller geografisk Et tematisk navn setter DnU i samme tradisjon som for eksempel NTNU eller MIT. Navnet signaliserer at universitetet er tematisk fokusert, og det gir en forventning om at alle vitenskapsområdene i større eller mindre grad vinkler sin aktivitet inn mot det overordnede hovedtemaet. Et slikt navn kan gjøre det lettere å etablere universitetet som merkevare fordi det kommuniserer samfunnsoppdraget og indikerer sentrale veivalg til forskere, studenter og omverdenen inkludert oppdragsgivere og finansieringskilder. Et geografisk navn setter DnU i samme tradisjon som de tre gamle breddeuniversitetene, men også de nye, regionale universitetene. Navnet signaliserer at universitetet vektlegger klassiske akademiske verdier som uavhengighet, vitenskapelig kvalitet, grunnforskning og fordypning i utdanningene. Et slikt navn kan gjøre det mer krevende å markedsføre DnU i konkurranse med for eksempel UiO og det kommende, store universitetet i Oslo og Akershus (dagens HiOA). Muligheten for å ta med Norges i navnet Da Norges landbrukshøgskole i sin tid søkte om å bli universitet, anbefalte høgskolen at det nye universitetet skulle hete Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Navnet ble som kjent Universitetet for miljø- og biovitenskap. Departementet mente at å ta inn Norges kunne gi et feilaktig inntrykk av en slags nasjonal fortrinnsrett på disse fagområdene. Det er mulig at departementet fortsatt mener dette. Etableringen av et nytt, innovativt grønt universitet på Ås er imidlertid et stort nasjonalt prosjekt vedtatt av Stortinget, noe som er et godt argument for å bruke Norges i navnet denne gangen. 1

15 FS-27/12 V1 Navn på det nye universitetet Vedlegg 1 Det er videre et poeng at den veterinærmedisinske aktiviteten bidrar til å gi DnU en enda tydeligere nasjonal profil. Om Norges tas inn i navnet, blir det også en parallellitet og symmetri med søsteruniversitetet NTNU som sammen med UMB utgjør de to eneste norske universitetene med beskrivende navn. De seks andre har navn utelukkende basert på geografi. Dersom fellesstyret anbefaler et navn med Norges i seg, bør man vurdere å gi en subsidiær anbefaling for gardere seg mot at departementet fastsetter navnet helt på egenhånd. Sannsynligheten for å få ta med Norwegian i det engelske navnet, slik UMB har i dag, er større. Fire navneforslag i uprioritert rekkefølge 1) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Momenter som taler for navnet Navnet dekker de fleste fagområdene på dagens UMB og NVH. Det kommuniserer den faglige profilen, noe som kan brukes i rekruttering, forskningsfinansiering, samarbeid og oppdrag, og gjøre det lettere å etablere universitetet som merkevare. Det vil bli godt mottatt av mange ansatte og studenter på DnU. DnU får et nasjonalt ansvar for veterinærfagene, noe som kan gjøre det lettere å få departementets godkjenning til å bruke Norges. Norges i navnet reflekterer at DnU er et nasjonalt politisk prosjekt, og det gir parallellitet og symmetri med søsteruniversitetet NTNU. Momenter som taler mot navnet: Symbolikken i å beholde dagens faglige profil til tross for at veterinærene fusjoneres inn i universitetet, kan bli oppfattet negativt og lite raust av mange ansatte og studenter på DnU. Departementet har sagt nei til navnet før, noe som kan føre til at det fastsetter UMB som navn også denne gangen. 2) Universitetet for miljø-, bio- og veterinærvitenskap (UMBV) Momenter som taler for navnet UMB-navnet utvides med veterinær, noe som synliggjør fusjonen. Navnet er en sammenslåing av dagens institusjonsnavn og gir derfor ingen nye, kontroversielle signaler om faglig prioritering. Det kommuniserer den faglige profilen, noe som kan brukes i rekruttering, forskningsfinansiering, samarbeid og oppdrag, og gjøre det lettere å etablere universitetet som merkevare. Forkortelsen UMB begynner å bli godt innarbeidet, og navnet viderefører denne bokstavkombinasjonen. Momenter som taler mot navnet: Det at UMB-navnet ganske enkelt forlenges med veterinær, kan gi et feilaktig inntrykk av at dagens institusjoner i liten grad blir integrert i et nytt universitet med et særpreget samfunnsoppdrag slik forutsetningen var. Selv om det kan argumenteres for at ikke all veterinærvitenskap faller inn under biovitenskapene, er det ikke åpenbart hvorfor begge begrepene må være med samtidig. Navnet har mange ledd og egner seg dårlig til å eventuelt ta med "Norges". 2

16 FS-27/12 V1 Navn på det nye universitetet Vedlegg 1 3) Norges miljø- og livsvitenskapelige universitet (NMLU) Momenter som taler for navnet Begrepet livsvitenskap begynner å bli veletablert i Norge på samme måte som i mange andre land uten engelsk som hovedspråk. I sin fulle bredde favner det både biovitenskapene og deler av de medisinske fagene. Begrepet dekker derfor veterinærmedisin på en bedre måte enn biovitenskap gjør det. Navnet bidrar til at den store bredden av DnUs livsvitenskapelige fagområder, inkludert bioproduksjon, landskapsplanlegging og naturforvaltning, får sin opplagte plass i et begrep som får stadig større gjennomslag hos myndigheter, virkemiddelaktører og oppdragsgivere. Navnet kan bidra til å styrke DnUs posisjon i forhold til UiO som de siste årene har utnevnt seg selv som landets sterkeste aktør innenfor livsvitenskapene. Det kommuniserer den faglige profilen, noe som kan brukes i rekruttering, forskningsfinansiering, samarbeid og oppdrag, og gjøre det lettere å etablere universitetet som merkevare. Norges i navnet reflekterer at DnU er et nasjonalt politisk prosjekt, og det gir parallellitet og symmetri med søsteruniversitetet NTNU. Dersom departementet sier nei til å ta med Norges i navnet, er Universitetet for miljøog livsvitenskap (UML) et subsidiært alternativ. Momenter som taler mot navnet: Begrepet livsvitenskap kan fortsatt virke fremmed for de som ikke befatter seg med biologiske eller medisinske fag. Kritikken fra noen fagmiljøer på UMB mot navneforslaget Universitetet for livsvitenskap var sterk da fellestyret diskuterte dette høsten Selv om begrepet i dag er bedre etablert i offentligheten enn det var den gang, kan det fortsatt vekke motvilje. 4) Universitetet på Ås (UÅs, UpÅ) / Universitetet i Ås (UÅs, UiÅs) Navneutvalget ber fellesstyrets sekretariat om å kontakte Språkrådet for å få en uttalelse om hvorvidt det bør være Universitetet på Ås eller Universitetet i Ås. Momenter som taler for navnet Navnet har etablert seg som et uoffisielt navn. Det er nøytralt når det gjelder synliggjøring av fagområder. Det taler til studenter som kjenner det gode studie- og studentmiljøet på Ås. Det kobler DnU til historikken med en grønn høyere utdanningsinstitusjon på Ås. Begreper som Ås-kandidat, Ås-student, har gått på Ås og Ås-forsker er relativt kjente innen norsk akademia, næringsliv og offentlig forvaltning. Det går inn i den klassiske universitetstradisjonen med geografiske navn og signaliserer klassiske akademiske verdier. Momenter som taler mot navnet: Ås representerer landbruk. Akvakulturnæringen identifiserer seg ikke med stedsnavnet Ås, noe som blant annet skyldes at UMB har sin opprinnelse som en landbruksinstitusjon. Navnet kan oppfattes som et brudd med de politiske forventningene om å bygge et profilert og nyskapende grønt universitet på Ås gjennom å slå sammen to institusjoner som allerede er profilerte og sterke innenfor livsvitenskapene. Det kan gjøre det mer krevende å profilere/markedsføre DnU i konkurranse med for eksempel UiO, noe som kan bli kostbart administrativt. 3

17 FS-27/12 V1 Navn på det nye universitetet Vedlegg 1 Det kan gi inntrykk av at DnU er et regionalt universitet på linje med for eksempel Universitetet i Agder (UiA). Forkortelser med ordet Ås eller bokstaven Å kan fungere dårlig i en engelsk versjon av navnet. Forkortelsen UiÅ bør ikke brukes fordi den kan bli forvekslet med UiA. Bokstaven Å er uhensiktsmessig og upraktisk i digital kommunikasjon. Kan gi inntrykk av at DnU satser mer på bredde enn hva dagens UMB og NVH gjør. Navnet på engelsk Det engelske navnet på dagens UMB er Norwegian University of Life Sciences. Det engelske navnet på dagens NVH er Norwegian School of Veterinary Science. Interrimstyret for DnU anbefalte at det engelske navnet til UMB skulle videreføres også etter fusjonen. Samtidig er det slik at mange institusjoner internasjonalt som bruker betegnelsen life sciences i navnet, også er sterke innenfor miljøvitenskapene. Navneutvalget er derfor kommet til at navnet på engelsk bør være Norwegian University of Life Sciences. Dette gjelder uavhengig av hvilket navn universitetet får på norsk. Det er tradisjon internasjonalt for at den nasjonale forkortelsen brukes sammen med det engelske navnet. De engelske versjonene av navneforslagene ovenfor blir dermed: 1. Norwegian University of Life Sciences NMBU 2. Norwegian University of Life Sciences UMBV 3. Norwegian University of Life Sciences NMLU 4. Norwegian University of Life Sciences UÅs /UpÅ /UiÅs Navneutvalgets vurdering Navneutvalgets mandat har vært å legge fram flere begrunnete forslag for fellesstyret. Det ble ikke foretatt noen avstemming i utvalget, men det var overveiende enighet om at et tematisk navn har flere fordeler enn et geografisk. Begrunnelsen som sendes til Kunnskapsdepartementet bør vise til hvordan navnet bidrar til å plassere DnU i det nasjonale landskapet for høyere utdanning, forskning og primærnæringene. Den bør også vise til regjeringens og Stortingets forutsetning om å skape et nytt universitet med et særpreget samfunnsoppdrag. Sist, men ikke minst, bør den vise til byggeprosjektet og de politiske prosessene fram mot et stortingsvedtak om startbevilgning. Utvalget erkjenner at det i navneprosesser ikke er mulig å komme fram til et omforent forslag gjennom saklig og objektiv utredning. Smak og behag, symbolikk og følelser spiller også en betydelig rolle. 4

18 Vedlegg 2 FS 27/12 V2 Navn på det nye universitetet - notat Denne oppsummeringen er den samme som ble gitt i vedlegg til sak FS 18/12, 13. mars Fellesstyret drøftet navn på det nye universitetet på flere møter i Det vises til sakene FS 15/10 på møtet 25. mai 2010, FS 43/10 på møtet 11. oktober 2010, FS 57/10 på møtet 2. november 2010 og FS 66/10 på møtet 2. desember Navnesaken ble så tatt opp igjen på møtet 13. Mars Navneforslag Navnekonkurransen blant ansatte og studenter ved NVH og UMB resulterte i 170 forslag på navn, men det ble ikke utpekt en vinner. Forslagene var enten knyttet til et geografisk sted, slik som Ås, Follo eller Akershus, eller de var knyttet til en forskningsdisiplin eller et forskningstema, slik som miljø/miljøvitenskap, biovitenskap, naturvitenskap og så videre. I forlengelsen av et tematisk navn kom det også inn forslag om navn som levende og det grønne som betegnelse på det nye universitetet. I tillegg kom det også inn forslag om å kalle det nye universitetet opp etter en kjent person. Etter den brede gjennomgangen av navneforslagene som fellesstyret hadde på sitt møte 2. desember 2010 og som ble internt teleoverført på UMB og NVH, er navnespørsmålet ikke blitt inngående diskutert blant ansatte og studenter. Det kommer imidlertid jevnlig innlegg på debattsidene om forslag på navn, men disse er varianter av de tidligere forslagene. Det er en mulighet at det fortsatt kan utformes navneforslag som kan adskille seg vesentlig fra de foreliggende, og som kan få allmenn oppslutning. Men denne mulighet synes ikke å være sannsynlig. Sekretariatet la frem livsvitenskap som forslag på møtet 2. desember Forslaget om Universitetet for livsvitenskap fikk liten tilslutning blant de av de ansatte og studenter som ytret seg i saken, og heller ikke fellesstyret kunne samle seg om dette forslaget. Sekretariatet legger ikke frem forslag i denne saken. Samfunnsoppdraget som kriterium Fellesstyret har tatt utgangspunkt i disse kriteriene i tidligere drøftinger på styremøtene 2. november og 2. desember 2010: - Navn som kan styrke rekruttering til det nye universitetet. Navn som kan styrke det nye universitetets rolle i samfunnsutviklingen. Navn som kan styrke det nye universitetets plass og betydning i et internasjonalt perspektiv. Navn som kan styrke ansattes og studenters oppslutning om egen institusjon. På styremøtet 8. juni 2011 vedtok fellesstyret samfunnsoppdraget for det nye universitetet (se sak FS-42/11). Dette samfunnsoppdraget er godt mottatt både internt og eksternt. Det vil derfor være et godt utgangspunkt for å navngi det nye universitetet. Samfunnsoppdraget bygger på den generelle forpliktelse som ethvert universitet har for forskning, utdanning og formidling. Kravene til kvalitet, samfunnsrelevans og innovasjon 1

19 gjelder selvsagt uavkortet også for det nye universitetet. Det er ikke på dette punkt at det nye universitetet har sitt særpreg og samfunnsoppdrag. Samfunnsoppdraget har i tillegg til den generelle forpliktelsen et særpreg og spesielt ansvar som er formulert slik: Det nye universitetet har helt spesielle forutsetninger fordi: - forskningsinstitusjonene på Campus Ås og det nye universitetet til sammen utgjør et internasjonalt konkurransedyktig forsknings- og utdanningsmiljø innenfor biovitenskap fordi disse forskningsmiljøene skaper ny faglig synergi og nye tverrfaglige tilnærmingsmåter, - studentene deltar i et kreativt lærings- og studiemiljø med lange tradisjoner, - det nye universitetet er et internasjonalt universitet med studenter og ansatte fra nærmere 100 forskjellige nasjoner og med lang tradisjon for internasjonalt samarbeid. Det nye universitetet skal ha et spesielt ansvar for: - forskning som kan møte de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordring, fornybare energikilder, matproduksjon fra jord og fjord til bord og areal- og ressursforvaltning, - utdanning av kandidater i miljø-og biovitenskapene, veterinærmedisin og nye tverrfaglige utdanningstilbud som gir samfunnet nye muligheter til å skape en bærekraftig utvikling til beste for nåværende og kommende generasjoner, - innovasjon og verdiskaping, kunnskapsformidling og deltakelse i den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling på områdene hvor det nye universitetet er ledende. Dette særpreget og dette spesielle samfunnsoppdraget er mulig å ivareta når NVH og UMB går sammen om å skape en nytt universitet. Det ligger i oppdraget fra regjeringen om å ikke utvikle et breddeuniversitet, men videreføre den spesielle universitetsmodell som ble etablert da UMB ble godkjent som universitet i Faglig organisering som kriterium Fellesstyret vedtok på møtet 31. januar 2012 (se sak FS-05/12 Faglig organisering) at det nye universitetet skal organiseres med tre fakulteter. Disse fakultetene har disse foreløpige tematiske betegnelsene: biovitenskap miljø samfunnsvitenskap. Disse fakultetene vil dermed være viktige forutsetninger for navnevalget. På den ene side vil faglige betegnelser på tre fakulteter kunne formidle det nye universitetets faglige tyngdepunkt på en god måte. Dermed vil behovet for et overgripende tematisk navn være mindre påtrengende sammenlignet med en faglig organisering med mange, mindre enheter. På den annen side vil det nye universitetet fortsatt være et relativt lite universitet, både hva angår antall studenter, ansatte og fagdisipliner. Dette tilsier at en samlende tematisk betegnelse på hele universitetet kan være viktig. Valg mellom tematisk eller geografisk betegnelse Fellesstyret må ta stilling til om det nye universitetet skal ha et tematisk eller geografisk navn. Et tematisk navn vil være en videreføring av den nåværende betegnelsen på UMB hvor miljøog biovitenskap er samlende betegnelse på universitetets faglige bredde og avgrensning. 2

20 Det andre universitetet i Norge med tematisk betegnelse er NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet. Disse to universitetene har engelske betegnelser som viser det tematiske tyngdepunkt: UMB kalles The Norwegian University of Life sciences, mens NTNU kalles The Norwegian University of Sciences and Technology. Veien frem til avgjørelse Valg av navn på det nye universitetet vil ikke ha oppslutning fra alle ansatte og studenter. Det må imidlertid treffes et valg i løpet av våren 2012 dersom det nye universitetet skal kunne legge et solid grunnlag for profilering og markedsføring av sin virksomhet. Vedtaket om faglig organisering i tre fakulteter som har ansvaret for områdene biovitenskap miljø samfunn, kan redusere behovet for en tematisk samlende betegnelse for det nye universitetet. Disse tre fakultetene og de underliggende institutter og schools, kan bli profilert på en måte som gjør at en geografisk betegnelse på det nye universitetet er en mulighet. Sekretariatet har vurdert om det bør innhentes hjelp fra eksterne konsulenter for å finne frem til nye betegnelser på universitetet. Sekretariatet mener imidlertid at det ikke er realistisk å regne med at et eksternt konsulentfirma kan utforme et geografisk eller tematisk navn som vil være så radikalt annerledes sammenlignet med de som er foreslått siden samorganiseringen ble vedtatt 8. april

21 FS-28/12 Organisering av det nye universitetet Fellesstyret vedtok på møtet 31. januar 2012 hovedrammene for faglig organisering av utdannings- og forskningsvirksomheten fra I sak FS-05/12 Faglig organisering av det nye universitetet fattet fellesstyret dette vedtaket: Det nye universitetets faglige innsats skal være basert på universitetets særskilte samfunnsoppdrag og konsentrert om bioproduksjon, miljø og samfunnsutvikling. Den faglige organiseringen skal være et viktig virkemiddel for å nå de ambisiøse målene som samfunnsoppdraget har formulert. Det nye universitetet skal organiseres i tre fakulteter der det åpnes for tre styringsnivåer. Arbeidstitlene for de tre fakultetene er: Fakultet for biovitenskap Fakultet for miljøvitenskap Fakultet for samfunnsvitenskap Tilleggsdokumentet med tilføyelse inngår som integrert del av vedtaket om faglig organisering av det nye universitetet, og vedlegges protokollen. Tilleggsdokumentet gir nærmere omtale av blant annet fakultetenes og instituttenes rolle og oppgaver. Fellesstyret forutsetter her at de nye instituttene skal ha effektiv administrasjon og ledelse for å ivaret sitt ansvar med stor grad av indre selvstyre. Dette tilleggsdokumentet er gjengitt i det vedlagte saksfremlegget til denne saken. Fellesstyret har anmodet instituttlederne ved NVH og UMB om å utarbeide et felles forslag til organisering av institutter under de tre fakultetene. Instituttledernes forslag følger som vedlegg til saksfremlegget. Det er enighet om den faglige inndelingen under de tre fakultetene. Det samlete antall institutter er redusert fra de nåværende 12 til 10. Instituttlederne forutsetter at de nye instituttene har samme fullmakter og ansvar som de nåværende institutter har på UMB. Dette innebærer at hvert institutt er egen budsjettenhet med tilhørende administrasjon. Det er vanskelig å se hvordan det kan oppnås effektiv administrasjonen med så mange enheter. En løsning kan være å overføre felles oppgaver til de nye fakultetene. Forslag til vedtak: Fellesstyret ber om at det til neste møte er utarbeidet et forslag som viser hvordan de administrative funksjonene kan forbedres og effektiviseres på instituttnivå og på fakultetsnivå. Vedlegg: 2

22 FS-28/12 V1 Organisering av det nye universitetet notat Vedlegg 1 Innledning Fellesstyret vedtok i sak FS-05/12 Faglig organisering av det nye universitetet å anmode instituttlederne ved NVH og UMB om å komme med forslag til hvordan instituttene skal organiseres under de vedtatte fakultetene for biovitenskap, miljøvitenskap og samfunnsvitenskap. Instituttledernes forslag følger som vedlegg 2 i saken. Fellesstyret skal etter planen ta stilling til instituttstrukturen på sitt møte 19. juni Fellesstyret inviteres på møtet 24. april til en første drøfting av ny instituttstruktur innenfor rammen av de vedtatte tre fakultetene. Fellesstyrets føringer Vedtaket om faglig organisering i sak FS-05/12 har et tilleggsdokument som en integrert del. Dette dokumentet har denne ordlyden: Overordnet økonomistyring, HR funksjon, HMS rådgivning og informasjonsvirksomhet legges til universitetsadministrasjonen. Denne listen er ikke uttømmende. Funksjonene konkretiseres gjennom prosjektet OPAD 2014 som ledes av Siri Løksa og Birger Kruse. Stabspersoner kan plasseres ved fakultet eller institutt etter behov, men de er underlagt den overordnede ledelse. Overordnet økonomistyring legges til universitetsstyret (fellesadministrasjonen) som også foretar allokering av midler mellom fakultetene og instituttene. Fakultetene har nødvendig administrasjon tilpasset oppgavene, og funksjonene konsentreres om koordinering, utvikling og fellessatsing mellom instituttene. Det vil si at fakultetets budsjett er til egenadministrasjon, og et beløp til koordinering, utvikling og fellessatsing. Fellesstyret innplasserer instituttene i fakulteter. Dagens institutter ved NVH og UMB innenfor hvert fakultet samarbeider om en hensiktsmessig instituttstruktur for DnU. Det er ønskelig å redusere antall institutter. Instituttene fremmer forslag til fellesstyret innen 1. april 2012 om instituttstruktur. Det oppfordres til et aktivt engasjement. Yngvild Wasteson, Hans Fredrik Hoen og Finn Bergesen jr. utgjør en konsultasjonsgruppe som trekkes inn etter behov. Det legges opp til institutter med stor grad av indre selvstyre. Instituttene har rett, men ikke plikt til å etablere instituttstyrer. Instituttene fremmer budsjettforslag til rektor. Budsjettforslagene fremmes gjennom fakultetene. Dekanene og universitetsdirektør inngår i rektors ledergruppe, sammen med prorektor. Nærmere konkretisering av denne modellen vedtas av fellesstyret etter innspill fra instituttene og etter at prosjekt OPAD 2014 har avgitt sin innstilling. I kortform kan fellesstyrets vedtak oppsummeres på denne måten: 1. Det nye universitetet skal ha tre fakulteter. 1

23 2. Fakultetene skal ha egne styrer og tilsatte dekaner, jfr vedtak i sak FS-06/ Fakultetene skal konsentrere seg om koordinering, utvikling og fellessatsing mellom instituttene. 4. Instituttene som skal organiseres innenfor hvert av fakultetene skal ha stor grad av indre selvstyre. De velger selv om de skal ha egne styrer. 5. Det er ønskelig å redusere antall institutter fra de nåværende 8 på UMB og 4 på NVH. 6. Instituttene er egne resultatenheter og fremmer budsjettforslag til universitetsstyret via fakultetet. Universitetsstyret vil ha et samlet ansvar for ressurstildeling til hvert enkelt institutt, mens fakultetene vil ha en koordinerende rolle. Modellen som fellesstyret har valgt, har instituttene som "drivkraft". Instituttene må ha myndighet, ressurser og kompetanse til å ivareta ansvaret for utdanning og forskning på sine områder. De skal ivareta sitt ansvar med stor grad av indre selvstyre. En slik rolle innebærer at instituttene må ha tilstrekkelig med administrativ ledelse, kompetanse og ressurser for å kunne ivareta budsjett- og personaloppgaver. Instituttadministrasjonen må også ivareta andre oppgaver som følger av delegerte fullmakter fra styret. Fakultetene i denne modellen vil ikke ha administrative fellesfunksjoner, men konsentrere seg og faglig samordning og utvikling.det vil derfor være viktig at hvert institutt har en ressursramme som sikrer alle de nødvendige administrative og tekniske støttefunksjoner. Som resultatenheter er det forventet at de nye instituttene har samme ramme som de nåværende institutter ved UMB. En alternativ modell er den som brukes ved de andre universitetene. Der har fakultetene ansvar for både faglige og de administrative fellesfunksjoner. En slik modell gjør det mulig å opprette en rekke institutter under samme fakultet. Instituttledernes forslag Instituttledernes forslag viser at det er stor faglig enighet om hvilke fagmiljøer som skal organiseres under fakultetene. De tre fakultetene for biovitenskap, miljøvitenskap og samfunnsvitenskap (som er de foreløpige arbeidstitlene) vil være rammen for det videre arbeidet med å fastsette instituttstrukturen. Som det fremgår av forslaget, vil antall institutter bli redusert fra de nåværende 12 til 10 institutter. Fire av disse er foreslått under det biovitenskapelige fakultetet, mens miljøvitenskapelig og samfunnsvitenskapelige fakultet får hver tre institutter. Reduksjoner er oppnådd ved at instituttlederne foreslår å slå sammen NVHs nåværende fire institutter til ett, som er kalt veterinærhøyskolen. UMBs nåværende 8 institutter foreslås utvidet til 9 ved at nåværende Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) deles. Instituttlederne er samstemte i den faglige begrunnelsen for forslaget. I redegjørelsen for forslaget er det vist til muligheter for å utvikle samarbeid på eksisterende og nye fagområder. Sekretariatets vurdering Forslaget til ny instituttstruktur er et godt utgangspunkt for fellesstyrets vurdering og vedtak om faglig organisering. Den samstemthet som er oppnådd, er et godt grunnlag for fakultetenes faglige utvikling. 2

24 Det er ikke foretatt en samlet vurdering av om forslaget vil innebære behov for nye ressurser til instituttenes virksomhet. Fellesstyrets ønske om å redusere antallet institutter, bygger på en forutsetning om at disse instituttene skulle være resultatenheter med blant annet robuste faggrupper og effektiv administrasjon. Det er derfor viktig å få avklart hvilke ressurskonsekvenser instituttledernes forslag innebærer. Fakultetene skal spille en viktig rolle i den faglige utviklingen. Instituttlederne vil være viktige deltakere i utformingen av de nye fakultetene. 3

25

26

27

28 NOTAT TIL KOPI FELLESSTYRET UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP HANDELSHØYSKOLEN VED UMB, INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING OG NORAGRIC FRA EVA FALLETH, GRY SYNNEVÅG OG RAGNAR ØYGARD VÅR REF DATO Instituttstrukturen på Fakultet for samfunnsvitenskap Instituttlederne for de instituttene som skal inngå i fakultetet er bedt av Fellesstyret om å fremme forslag til instituttstruktur for fakultetet. Vi vil foreslå at fakultetet bør bestå av tre institutter: Handelshøyskolen ved UMB (UMB School of Economics and Business) Institutt for landskapsplanlegging (ILP) (Department of Landscape Architecture and Spatial Planning) Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric (Department of International Environment and Development Studies - Noragric) Institutt for landskapsplanlegging (ILP) Instituttet bør plasseres i dette fakultetet ettersom ILP er et institutt der fagene er rettet mot mennesker og samfunn gjennom design, planlegging og forvaltning av arealer, eiendommer og miljø og samfunnet. Fagfeltet er tverrfaglig sammensatt, og ansatte har fagbakgrunn i arkitektur/landskapsarkitektur, geografi, jus, ingeniørfag, økonomi, planlegging, eiendomsfag, sosiologi og økologi. Forskningen ved ILP bygger i hovedsak på samfunnsfag og humanisme, og i begrenset grad naturvitenskap. De ansatte ved ILP har i allmøte klart uttrykt ønske om å tilhøre dette fakultetet. Fellesstyret har uttrykt et ønske om færre institutter. Vi ser imidlertid lite grunnlag for sammenslåing av de tre instituttene som inngår i dette fakultetet. De tre instituttene har mange felles faglige interesser som gjør det naturlig å plassere dem i samme fakultet, men de er likevel såpass ulike i sin faglige og tematiske orientering, at det vil være uhensiktsmessig å slå sammen hele eller deler av instituttene. De er også såpass store hver for seg at det er svært begrensede stordriftsfordeler å hente ved sammenslåing. Noen relevante tall for å angi størrelse: Antall årsverk, tilsatte Antall studentårsverk Antall studieprogram (2011)(DBH) (2011) Handelshøyskolen Bachelor: 2 Master: 4 ILP Bachelor: 1 5-årig master: 3 2-årig master: 1 Noragric Bachelor: 1 Master: 3

29 Handelshøyskolen ved UMB Formelt navn er i dag Institutt for økonomi og ressursforvaltning (IØR). Universitetsstyret vedtok imidlertid i juni 2010 å bruke navnet Handelshøyskolen ved UMB i markedsføringen av økonomistudiene. Det var et vellykket grep, og har gitt såpass positive reaksjoner fra omgivelsene at det ville være lite ønskelig å gi opp dette navnet. Men det doble navnet (IØR og Handelshøyskolen) skaper misforståelser og forklaringsproblemer. De kan unngås ved at instituttet også formelt heter Handelshøyskolen ved UMB. Av endringer og erfaringer siden 2010 som også tilsier navneendringer, vil vi trekke fram følgende: Etter etablering av Handelshøgskolen i Tromsø ved UiT og Handelshøyskolen ved UMB, har både Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder etablert handelshøyskoler. Fra før fantes Norges handelshøyskole (NHH), Handelshøyskolen BI og Handelshøgskolen i Bodø (nå et fakultet under Universitetet i Nordland). Ved UiA, UiS og UiT er handelshøyskolen organisert som et institutt under et fakultet. Etableringen av Handelshøyskolen ved UMB førte til en markert økning i søkningen til UMBs økonomistudier fra 2010 til Søkningen til Bachelor i økonomi og administrasjon økte eksempelvis med 64%, fra 119 til 195 primærsøkere. Det er nå UMBs største utdanningsprogram. Til Master i økonomi og administrasjon økte antall kvalifiserte 1. prioritetssøkere med 68%, fra 141 til 238. For de andre studieprogrammene var det mindre økning. Handelshøgskolenavnet har skapt klart større interesse for, og oppmerksomhet om, UMBs utdanning og forskning innen økonomi fra studiesøkende, jobbsøkere og samfunnet for øvrig. Det har også bidratt til at handelshøyskolen kunne delta i en internasjonal rangering av handelshøyskoler etter hvor godt de integrerer miljø-, etikk og samfunnsansvar i sin utdanning og forskning 1. UMBs handelshøyskole ble der rangert som nr 79 i verden. Noragric, Department of International Environment and Development Studies Noragric er et tverrfaglig og engelskspråklig institutt, akademisk ansvarlig for forskning og utdanning innen internasjonale miljø- og utviklingsstudier. Instituttet er også ansvarlig for koordineringen av UMB s institusjons samarbeid med universiteter i Sør og for forvaltningen av UMB s rammeavtale med NORAD. Noragric har høy anseelse både nasjonalt og internasjonalt, og er en merkevare for UMB. Instituttet har stor studentsøkning til de engelskspråklige studieprogrammene, ett Bachelor og to Master program innen internasjonale miljø- og utviklingsstudier, og ett Master program i internasjonale relasjoner i samarbeid med NUPI. Noragric har stor internasjonal kontaktflate, og forskningen er spesielt rettet mot land i Sør. Forskningen knytter samfunnsfagene opp til teknologi, miljø- og internasjonal utviklingsproblematikk. Noragric's særegne og tverrfaglige profil krever tilnærming til mange fagmiljøer ved UMB. Instituttet har et budsjett basert på høy ekstern inntjening. Eva Falleth (sign.) Gry Synnevåg (sign.) Ragnar Øygard (sign.) 1 2