1. For budsjett 2011 fastesettes følgende foreløpige budsjettrammer: (1000 kroner)

Transkript

1 US-SAK NR: 108/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: STABSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR:2010/984 Budsjett og årsplan Opplegg og overordnete rammer Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg Forslag til vedtak: 1. For budsjett fastesettes følgende foreløpige budsjettrammer: (1000 kroner) Nettoramme 2010 Foreløpig Netto-ramme %-vis endring Budsjettenhet/budsjettformål Institutt for landskapsplanlegging ,3 % Institutt for naturforvaltning ,3 % Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ,6 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ,3 % Institutt for plante- og miljøvitenskap ,3 % Institutt for matematiske realfag og teknologi ,9 % Institutt for økonomi og ressursforvaltning ,1 % Noragric ,9 % Sum instituttene ,7 % Senter for etter- og videreutdanning ,0 % Senter for husdyrforsøk ,0 % Senter for klimaregulert planteforskning ,0 % Sum sentre ,0 % Drifts- og serviceavdelingen ,0 % IT- og serviceavdelingen ,0 % Universitetsbiblioteket ,2 % Hovedadministrasjonen ,0 % Sum sentraladministrasjonen ,1 % Sum stedvis ,8 % 2. Det innarbeides en nedbetaling på likviditetslån med 5 mill kroner i. 3. Styret tar redegjørelsen om prosess og tidsplan for årsplanarbeidet for til etterretning Ås, 8. juni 2010 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør

2 2 Oppsummering økonomisituasjon Basert på budsjettenhetenes rapporter for 1. tertial ligger også 2010 an til et overforbruk på tildelte midler fra KD. Overforbruket vil dempes i forhold til Økonomiavdelingens prognose på overforbruk i 2010 ligger på 7 mill kroner. For 2009 konkluderte universitetsstyret med at ubrukte midler burde ikke ligge lavere enn ca 5 % av tildelte midler fra KD, dvs ca 30 mil kroner. Ubrukte midler for 2009 var 32 mill kroner. Gitt økonomiavdelingens prognose vil ubrukte midler i 2010 reduseres til 25 mill kroner, og man er under den minstegrense universitetsstyret har satt. Derfor må det kjøres et stramt budsjettopplegg i med vekt på streng kostnadsstyring og fokus på inntektssiden, herunder bidraget fra den eksternt finansierte virksomheten (overskudd, 01- lønnsdekning og overhead). Det bør innarbeides en ytterligere nedbetaling av likviditetslånet i for å motvirke overforbruket i Det bør innarbeides en nedbetaling på 5 mill kroner (likviditetslånet reduseres fra 15 til 10 mill kroner). UMB forventer en økt tildeling fra KD i på ca 14 mill kroner. Universitetsdirektøren foreslår at halvparten av midlene fordeles mellom instituttene gjennom budsjettmodellen, mens de øvrige midlene avsettes til engangsutgifter. Øvrige budsjettenheter får videreført sin ramme fra Inntekter i Forventet uttelling i KDs finansieringssystem i UMB kan forvente en økt tildeling fra KD i basert på oppnådde resultater i 2009 på 14,1 mill kroner. Veksten fordeler seg med 10,4 mill kroner på utdanningskomponenten og 3,7 mill kroner på forskningskomponenten. Økningen i tildeling er høyst uventet, og skyldes at KD har lagt om beregningsgrunnlaget for EU-indikatoren, som inngår i forskningskomponenten, fra omsatte EUmidler til innbetalte EU-midler. I 2009 hadde UMB en omsetning innenfor EU-midler på 4,3 mill kroner, mens innbetalte EU-midler var 10,1 mill kroner. EU-indikatoren i KDs finansieringssystem er et incentiv med sterk vekt, og det økte beregningsgrunnlaget fører til at UMBs uttelling øker med vel 11 mill kroner. Universitetsdirektøren legger til grunn for budsjettarbeidet for at deler av denne veksten må håndteres som engangsinntekt. Da UMB hadde ekstraordinær innbetaling av EU-midler i 2009 er det sannsynlig at innbetalingen fra EU vil falle ned mot normalnivået i 2010 (4-6 mill kroner). Dermed vil den tunge vekten til EU-indikatoren slå til med omvendt virkning i 2012-budsjettet og føre til en større reduksjon i tildeling. Derfor må en større del av midlene i gå til engangsutgifter (vitenskapelig utstyr, forskningsfasiliteter, utbedring av læresaler og andre studentrelaterte tiltak, nedbetaling av likviditetslån, annet). Universitetsdirektøren legger til grunn en 50/50-fordeling av budsjettøkningen ved å tilføre instituttene direkte gjennom budsjettmodellen 7,1 mill kroner, mens 7 mill kroner avsettes til engangsutgifter. Øvrige eksterne inntekter i Til grunn for budsjettrammene for legges: 1. Vi håper det tilføres ytterligere SAK-midler i, men legger som forutsetning i budsjettet at UMB ikke tildeles slike midler. 2. KD følger opp med midler til nye studieplasser i tråd med forutsetningene fra 2009

3 3 3. Refusjon av lønn ( 01-lønn ) og overhead på eksterne prosjekter ligger på minst samme nivå som i Det er en klar forventning til at 01-lønnsdekning og overhead skal øke. Instituttene kan forbedre sin økonomiske situasjon i gjennom en ytterligere utnytting av finansgrunnlaget dette gir. Inndragning av midler i Universitetsdirektøren legger til grunn at det ikke gjennomføres inndragning av midler til omfordeling i. Kostnadsbildet i Tariffoppgjøret er nylig gjennomført innenfor en ramme på 3,3 %. Dette er noe lavere enn forventet i statsbudsjettet, og vil ventelig føre til at presset på budsjettene blir noe mer dempet både i 2010 og i. Foreløpige budsjettrammer for Basert på forutsetningene over legges det til grunn følgende budsjettrammer for budsjettarbeidet for (beløp i 1000 kroner i 2010-kroner): (1000 kroner) A B C D E A+B+C+D+E G Nettoramme 2010 Endringer pga. fin.systemet Tilført 7,1 mill til instituttene Videreføring av nye studieplasser Foreløpig Netto-ramme %-vis endring Budsjettenhet/budsjettformål Korreksjoner Institutt for landskapsplanlegging ,3 % Institutt for naturforvaltning ,3 % Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ,6 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ,3 % Institutt for plante- og miljøvitenskap ,3 % Institutt for matematiske realfag og teknologi ,9 % Institutt for økonomi og ressursforvaltning ,1 % Noragric ,9 % Sum instituttene ,7 % Senter for etter- og videreutdanning ,0 % Senter for husdyrforsøk ,0 % Senter for klimaregulert planteforskning ,0 % Sum sentre ,0 % Drifts- og serviceavdelingen ,0 % IT- og serviceavdelingen ,0 % Universitetsbiblioteket ,2 % Hovedadministrasjonen ,0 % Sum sentraladministrasjonen ,1 % Sum stedvis ,8 % *) Korreksjonene omfatter følgende: a. Opp-/nedtrapinger av strategibevilgningen i budsjettmodellen i henhold til beskrivelse i vedlegg 3 årsplan 2010 og: i. Videreføring av bioenergisatsningen i henhold til US-sak 160/2007 på 2,55 mill kroner ii. Videreføring av 3,0 mill kroner til utstyr iii. Videreføring av 1,5 mill kroner til støtte til utenlandsopphold iv. Nedtrapping av helsesatsningen i henhold til US-sak 110/2005 som frigjør 1,5 mill kroner

4 4 v. Nedtrapping med 50 % av strategibevilgning på 1,3 mill kroner til IKBM gitt i budsjettet for 2010 b. Universitetsbibliotekets momskompensasjon for elektroniske tidsskrifter kr 150 Etter dette er det disponibelt 2,690 mill kroner i strategikomponenten i budsjettmodellen for. Prosess for årsplanarbeidet I år står vi foran overgang til nytt styre som skal styre årsplanen i mål. Allikevel er det viktig at det sittende styret på dette stadiet setter årsplanarbeidet i gang for på denne måten å opprettholde kontinuitet. Universitetsdirektøren ser for seg følgende behandling av årsplanen i US: Juni: Overordnete rammer for Oktober: 1. gangs behandling av årsplanen med bakgrunn i framlagt statsbudsjett November: Sluttbehandling av årsplanen med grunnlag i styrets tilbakemeldinger i oktober Det nye styret vil ha et seminar i slutten av august. Det er naturlig at styret der tar tak i årsplanprosessen og gir ytterligere styringssignaler i den grad US mener det er behov for det. Gjennom US-behandlingen i juni etableres en forbindelse over til nytt styre ved at det avgående styret viser hvilke konkrete utfordringer og mulige løsninger man står overfor innenfor et operativt årsperspektiv. Prosess overfor budsjettenhetene UMB har til nå praktisert en top-downprosess hvor US gir rammer og resultatmål, mens budsjettenhetene med bakgrunn i styrets vedtatte årsplan innen utarbeider lokal årsplan innefor rammene av styrets årsplan. Universitetsdirektøren har ønske om å forsøke en annen prosess ved utarbeidingen av årsplanen for hvor man trekker budsjettenhetene med på et tidligere stadium i årsplanarbeidet (en kombinert top-down og bottom-upprosess) gjennom et mer dialogbasert opplegg hvor budsjettenhetene leverer et 1. utkast til årsplan ca 1. oktober. Bakgrunnen for dette er: Styret blir underveis (dvs i oktober) kjent med budsjettenhetenes situasjon, evne og vurdering av økonomi, resultatmål og risiko for før endelige signaler om sluttbehandling av årsplanen gis. UMBs resultatmål for blir i sterkere grad summen av resultatmålene til produksjonsenhetene. UMBs resultatmål blir i sterkere grad forankret gjennom eierforholdet budsjettenhetene har gjennom sin medvirkning. Implementeringen av Strategi fordrer at det skal utvikles resultatmål for 11 områder som til dels går på tvers av instituttene. Det er behov for en koordinering og samordning av dette, og det bør foregå tidlig i årsplanarbeidet. Kan gi bedre kommunikasjon mellom budsjettenhetene og sentralnivået, og trekke instituttlederne inn på en mer konstruktiv måte (dvs å komme tidlig inn) i årsplanarbeidet.

5 5 Risikovurderinger I årsplanen for 2010 la man til grunn følgende gjennomgående risikovurdering: Bygninger og infrastruktur Risiko for at manglende vedlikehold av UMBs bygningsmasse og nødvendig fornying av infrastruktur ikke holder en akseptabel standard for virksomheten. Økonomi Risiko for at instituttenes økonomi blir så presset at det hindrer faglig fornying. Studentrekruttering Risiko for dårlig søkning til større deler av UMBs studieprogram. Forskningsfasiliteter og vitenskapelig utstyr Risiko for at UMB ikke klarer å tilby gode nok forskningsfasiliteter og oppdatert vitenskapelig utstyr. UMB/NVH-fusjonen Risiko for at uklar ledelsesstruktur mellom interimsstyret (felles styre for NVH-fusjonen) og UMBs ledelse, samt organisering av det nye universitetet, vil føre til redusert produksjon. Universitetsdirektøren er av den oppfatning at risikobildet er noenlunde konstant fra 2010 til. Det forutsettes derfor at de gjennomgående risikoene for 2010 også gjelder for. Universitetsdirektøren legger derfor til grunn at det ikke gjennomføres en full risikoanalyse for. Det legges også vekt på at KD har gitt god tilbakemelding på UMBs risikovurderinger og prosessen som ligger til grunn for risikovurderingene. For -årsplanen gjennomføres risikoanalyse i nemndene. Ny disposisjon for budsjettenhetenes årsplaner For å tydeliggjøre årsplanprosessen som oppfølging og implementering av Strategi vil det bli utarbeidet ny disposisjon for budsjettenhetenes årsplaner. Det vil bli lagt vekt på å utvikle et helhetlig system som følger både de 11 områdene fra Strategi og styringsparameterne fra KD som UMB årlig skal rapportere på i Rapport og planer. Langtidsbudsjettering For å ivareta et mellomlangsiktig planperspektiv blir årsplanen 3-årig (-13). De økonomiske rammer i denne sak gis for, og ligger som utgangspunkt konstant i Rammene kan imidlertid etter avtale med universitetsdirektøren avtales å økes/reduseres på bakgrunn av forventet produksjonsutvikling. Resultatmål fastsettes for -13.

6 2