Langtidsbudsjett med vurdering av instituttenes handlingsrom

Transkript

1 S 9/2014 Langtidsbudsjett med vurdering av instituttenes handlingsrom Fakultet for samfunnsvitenskap Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør og dekan Saksbehandler: Torgeir Pedersen/Eva Falleth Arkiv nr: 15/00481 Forslag til vedtak: Langtidsbudsjettet til fakultetets institutt og vurdering av institutenes handlinsgrom tas til etterretning. Dato 10. februar 2010 Eva Falleth Dekan

2 2 Saksframlegg Formål Alle enheter ved NMBU er pålagt å utarbeide langtidsbudsjett hvert år. Krav om langsiktig budsjettering kommer delvis som en konsekvens av de bestemmelser Kunnskapsdepartementet har satt i sin økonomiinstruks til alle universitet og høyskoler. Videre følger kravet som en konsekvens av det behov institutt-, faktultets- og universitetstyret har til å påse at enhetene driver i økonomisk balanse over tid. Foruten drift i balanse er formålet også å ha en årlig dialog med enhetene om handlingsrommet til å utvikle aktiviteter som er i henhold til den strategi NMBU og enhetene har valgt. Særlig fokus i de fremlagte budsjetter for instituttene er utviklinga i stillingsstrukturen ved den faste staben, utvikling i inntekter fra eksterne finansieringskilder og oversikt over fremtidige forpliktelser. prinsipp og prosess Økonomistyringa ved NMBU følger prinsippene om rammebudsjettering. enhetene er ansvarlige for å oppnå fastsatte resultatmål innenfor budsjettrammene. Det benyttes nettobudsjettering ved tildeling av ordinære rammer. Dette betyr at midlene er å betrakte som inntekter for budsjettenhetene og blir gitt som nettoramme. Enhetenes foreløpige økonomiske rammer for 2015 ble vedtatt av US 6. november (sak 134/2014), og ligger til grunn for langtidsbudsjetteringa. Langtidsbudsjettene vil bli inkludert i enhetenes årsplaner. Når årsplanene skal godkjennes av rektor, vil det bli lagt vekt på at årsplanen er lagt innenfor realistiske økonomiske forutsetninger, og at den økonomiske ramma overholdes. enhetene må ved utgangen av 2015, med grunnlag i realistiske budsjettforutsetninger, minst ha dekning for sine forpliktelser knyttet til rekrutteringsstillinger og særskilte tildelinger (eksempelvis utstyr), eller kunne påvise fremtidig dekning. Det forutsettes at budsjettenhetene i planperioden iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at enhetens økonomi ved utgangen av 2015 tilfredsstiller kravet til godkjenning over, og at tiltakene og effekten av disse dokumenteres i årsplanen. Den økonomiske rammen for framskrivingen av økonomien for 2016 og 2017 er i utgangspunktet at budsjettramma for 2015 ligger flatt. Hele langtidsbudsjettet er i 2015-kroner med en budsjettert lønnsvekst på 2 prosent i Dekanens langtidsbudsjett Universitetsstyret har tildelt dekanen 1,55 mill. kroner til finansiering av dekanens lønn, driftskostnader og egne tiltak i I tillegg har dekanen blitt tildelt 2 mill. kroner i satsningsmidler. Det antas i langtidsbudsjettet at dekanens tildeling forblir minst på dette nivået, og at dekanens kostnadsnivå ikke overskrider tildelt beløp.

3 3 Handelshøgskolens (HHs)langtidsbudsjett HH Regnskap 2013 Prognose (alle tall i tusen kroner) Resultat Overskudd OA Midler overført fra foregående år Sum (utgående balanse) Herav bundet til fremtidige forpliktelser Herav frie midler HHs regnskapsresultat for 2014 i form av økninga av bevilgningsfinansierte midler (BFV) endte på 267. Økonomien var i balanse ved inngangen til Instituttet planlegger å tære på sine frie midler i I løpet av 2016 og 2017 vil resultatet være tilnærma null, og HH vil ved utgangen av 2017 være i økonomisk balanse. Det er i langtidsbudsjettet lagt til grunn at rammetildelinga ekskludert stipendiattildelinger og øremerka tildelinger øker med 2,1 mill. fra 2015 til Antallet fast vitenskapelig ansatte er budsjettert til å øke med 4,5 årsverk fra 2014 til HH forutsetter økt tildeling til bevilgningsfinansierte rekrutteringsstillinger med 0,6 mill. kroner fra 2014 til Samtidig reduseres antallet rekrutteringsstillinger med 2,1 årsverk. Instituttet har begrenset bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA), og budsjetterer med uendra BOA-omsetning. ILPs langtidsbudsjett ILP Regnskap 2013 Prognose (alle tall i tusen kroner) Resultat Overskudd OA Midler overført fra foregående år Sum (utgående balanse) Herav bundet til fremtidige forpliktelser Herav frie midler ILPs regnskapsresultat for 2014 i form av økning av bevilgningsfinansierte midler (BFV) endte på 980. Økonomien var bunnsolid ved inngangen til Instituttet planlegger å tære på sine frie midler hvert år i langtidsperioden, men vil fremdeles ha 8,8 mill. kroner i frie midler ved utgangen av ILP budsjetterer med å opprettholde samme omfang av undervisning. ILP har begrenset bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA), men budsjetterer med en økning. Lønnskostnadene er forventet å stige betraktelig i langtidsperioden som følge av økt bemanning av vitenskapelig ansatte med 8,9 årsverk fra 2014 til 2017.

4 4 Noragrics langtidsbudsjett NOR Regnskap 2013 Prognose (alle tall i tusen kroner) Resultat Overskudd OA Midler overført fra foregående år Sum (utgående balanse) Herav bundet til fremtidige forpliktelser Herav frie midler Noragrics regnskapsresultat for 2014 i form av økninga av bevilgningsfinansierte midler (BFV) endte på 789. Det var en liten økonomisk ubalanse ved utgangen av 2014 som instituttet budsjetterer med å rette opp allerede i Økonomisk balanse opprettholdes ut langtidsperioden, selv om det tæres på frie midler både i 2016 og Antallet fast vitenskapelig ansatte er budsjettert å øke med 2,1 årsverk fra 2014 til 2017, og teknisk/administrative årsverk øker med 0,8. Noragric har hatt stort omfang av bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA), men budsjetterer med en liten reduksjon i BOA-omsetning i langtidsperioden. Bemanning bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) ved fakultetets institutt 14,0 12,0 Endring antall årsverk BFV fra ,7 10,0 8,0 6,0 7,6 7,5 5,0 6,2 4,0 2,0 0,0 1,7 2,1 1,1 0,6 HH ILP Noragric Bak tallene til HH ligger ei økning for fast vitenskapelige stillinger med 4,5 årsverk og en reduksjon i rekrutteringsstillinger som gir samlet økning på 2,2 stillinger fra 2015 til For ILP er det en reduksjon i rekrutteringsstillinger på 2,5 årsverk og ei økning i fast vitenskapelig ansatte med 8,9 årsverk. Noragric budsjetterer med ei økning på 2,1 årsverk for fast vitenskapelig ansatte og 0,8 for teknisk/administrative årsverk, samt ei økning for rekrutteringsstillinger med 3,2 årsverk.

5 5 Lønnskostnad BFV ved fakultetets institutt 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Endring lønnskostnad fra 2014 i mill. NOK 2,0 2,1 2,2 8,6 12,3 10,1 HH ILP Noragric ,1 4,2 4,0 Lønnsøkninga for fast ansatte er høyere enn 2,2 mill. for HH, da reduksjonen i rekrutteringsstillinger også reduserer total lønnskostnad. Lønnsøkninga ved ILP reflekterer økninga i fast vitenskapelig ansatte i langtidsperioden. For Noragrics del vil lønnsøkninga knytta til fast ansatte være mellom 2 og 2,5 mill. kroner da økt antall rekrutteringsstillinger står for øvrig lønnsvekst. Omsetning bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA) ved fakultetets institutt Omsetning BOA i mill. NOK HH ILP Noragric

6 6 Noragric står for den største delen av BOA-omsetninga på fakultetet. Instituttet budsjetterer med en omsetningsnedgang på ca. 5 mill. kroner, men en nedgang i kostnadsrefusjoner i form av dekning av lønn og overhead justert for egeninnsats, på 2,3 mill. kroner fra 10,9 til 8,6 i langtidsperioden. HH budsjetterer med stabil BOA-omsetning, og stabile kostnadsrefusjoner fra BOA til BFV på i underkant av 4 mill. kroner. ILP budsjetterer med økende BOA-omsetning fra 9 til 13 mill. kroner, og økende kostnadsrefusjoner fra BOA til BFV med 3,1 mill. kroner fra 2,2 mill. til 5,3. Økonomidirektørens vurdering av langdtidsbudsjettene Økonomidirektøren vurderer risikoen til HH sin økonomi som noe økende i langtidsperioden med tanke på at instituttet planlegger å øke bemanninga av fast ansatte med i overkant av fire årsverk. Instituttet har budsjettert med økt rammetildeling i 2016 og Gitt stabil bidrag- og oppdragsomsetning og stabile refusjoner fra BFV til bidrags- og oppdragfinete inntekter, er HH avhengig av økning i tildeling for å opprettholde økonomisk balanse. Økonomidirektøren vurderer risikoen knytta til ILPs økonomiske situasjon i langtidsperioden som liten. Instituttet vil øke bemanninga av fast vitenskapelig ansatte i langtidsperioden. I langtidsperioden vil det være uproblematisk, men instituttet må også ta hensyn til de langsiktige forpliktelsene ut over treårsperioden som inntreffer ved nyansettelser. ILP budsjetterer med økt bidrag og oppdragsfinansiert omsetning, og det kan gjøre instituttet mindre avhengig av studieproduksjonen. Økonomidirektøren vurderer risikoen til Noragric sin økonomi som noe økende i langtidsperioden med tanke på at instituttet planlegger å øke bemanninga av fast ansatte med ca. 2 årsverk. I tillegg budsjetterer instituttet med reduksjon i refusjoner fra BOA til BFV på 2,3 mill. kroner som henger sammen med en forventet reduksjon i bidrag- og oppdragsfinansiert omsetning. Dekanens vurdering av økonomiske rammebetingelser ved instituttene Dekanen deler økonomidirektørens vurderinger og foreslår at fakultetsstyret tar langtidsbudsjettet til etterretning. Dekanen vil likevel påpeke at erfaringsmessig har langtidsbudsjettene ved universitetet ofte konservative vurderinger av økte inntekter. Dette er økte inntekter som følge av økt kapasitet til å akkvisisere og gjennomføre eksterne prosjekter, og økt bemanning som gir produktivitetsvekst. Gjennomgangen av langstidsplanen viser at HH og Noragric har stram økonomi, men at ILP har økonomisk handlingssrom. Det er imidlertid viktig å påpeke at ILP tærer på frie midler gjennom mange ansettelser i hele perioden. Dekanen vurderer likevel ILPs bemanningsplan som forsvarlig. For alle instittutene vil nye ansettelser bidra til produktivitetsøkning. Ettersom det ved fakultete ikke er planer om økt undervisning på dagens bidragsfinanserte virkemidler (BFV) vil økt kapasitet bidra til å øke

7 7 forskningsaktivitet, inkludert bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter (BOA) og etter- og videreutdanning. Dekanen forutsetter i sine vurderinger at økt bemanning vil gjenspeiles i økt produktivitet og utvikling av kvalitet i forskning og utdanning. Dekanen vil overholde sitt budsjett og planen for bruk av strategimidler behandles i egen sak på dette møtet. I FS sak 31/2014 om Faglige satsinger ba fakultetsstyret dekanen om en vurdering av fakultetets økonomiske rammebetingelser for å nå oppsatte mål som utgangspunkt for strategiske satsinger. Det skulle legges vekt på studiekvalitet. I sak 8/2015 Årsplan for fakultetet er NMBUs årsplan 2015 vedlagt. Tabell 5 i dette vedlegget gir en oversikt over universitetsstyrets tildeling av budsjettmidler til instituttene. Det er en økning i tildeling av midler som følge av økt resultatuttelling. Tabellen viser en % -økning til ILP på 10,8 %. Økningen er knyttet til økte inntekter fra undervisning i folkehelse som ble overført til ILP i 2013, økt grunnbevilgning som følge av 15 tildelte studieplasser i eiendom fra 2011 og rammejustering på knyttet til kompensasjon for kunstnerisk arbeid tildelt fast fra Noragric hadde en økning på 14, 6 % grunnet budsjettmessig omlegging fra fritak fra overhead til en tilsvarende økning i basis på 1,3 millioner. Noragric fremover vil være underlagt samme overhead-ordning som resten av NMBU, samt tildeling av 20 nye fullfinansierte studieplasser fra Norgaric og HH har i tillegg fått tildelt et stipend hver i sin grunnbevilgning. HH har fått tildelt 10 fullfinansierte studieplasser i økonomi og administrasjon fra 2013 som bidratt til budsjettøkning.

8 8 modellen for NMBU viderefører departementets budsjettfordelingsmodell ned til instituttnivå. Basis i modellen er imidlertid historisk satt. I budsjettet for 2015 utgjør grunnbevilgningen av hele tildelingen til instituttene, inkludert forskning og undervisning: ILP: 46 % basisbevilgning HH: 48 % basisbevilgning Noragric: 51% basisbevilgning Alle institutter ved NMBU: 64 % basisbevilgning Basisbevilgning til instituttene ved dette fakultet er det laveste ved NMB, og vesentlig lavere enn Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell for studieplasser der basis skal utgjøre 60 % og undervisningsresultater 40 %. Basis påvirker kapasitet til faglig aktivitet, spesielt forskning. Mye av ressursene ved fakultetet går til undervisning. Tabellen under viser studentårsverk per faglig ansatt i perioden for instituttene, fakultetet, UMB/NMBU og universitetene i Norge Institutt Handelshøyskolen 15,8 15,7 13,8 15,4 13,9 15,4 Noragric 10 9,3 10,5 10,3 10,5 10,8 Institutt for landskapsplanlegging 11, ,9 14,1 11,8 10,8 Fakultet for samfunnsvitenskap 12,2 11,9 12,8 13,4 12,1 12,7 Sum UMB/NMBU 6 6,7 7,3 7,6 7,9 6,8 Alle universiteter 8,2 8,1 8,5 8,6 8,8 8,8 Det er ulikheter mellom fag i forholdet mellom studenter per faglig ansatte ved NMBU og i sektoren. Det er derfor aktuelt å sammenligne fagområder ved NMBU med mest mulig tilsvarende fagfelt ved andre universiteter og høgskoler. Det er viktig å fremheve at ingen av disse fagmiljøene er helt sammenlignbare. Handelshøyskolen hadde i ,4 studenter per faglig årsverk. Økonomisk institutt ved UiO hadde 8,2, Norges Handelshøgskole (NHH) hadde 13,4, Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU hadde 18,0 og Institutt for økonomi ved UiA hadde 31, og 24,5 i 2013 studenter per fagårsverk. Det er store ulikheter i studenter per årsverk mellom økonomiske miljøer, noe som trolig henger sammen med både ulik fagprofil og historisk bakgrunn. Handelshøgskolen NMBU har høyere undervisningsomfang enn viktige økonomiske fagmiljøer ved UiO og NHH, men lavere enn ved NTNU og UiA. HH planlegger en forsiktig vekst av ansatte, men vil også ha en økning i antall studenter som følge av nye studieplasser fra Det forventes ikke store endringer i dette forholdstallet ved HH på tross av flere studieplasser til master i øknomi og administrasjon.

9 9 Institutt for landskapsplanlegging hadde i ,8 studenter per faglig årsverk. Arkitekthøgskolen i Oslo og Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU hadde begge 7,2 studenter per fagårsverk i ILP er en mest lik fagprofil med NTNU. ILP har vesentlig flere studenter per fagårsverk enn NTNU og AHO. Det forvenets at forholdstallet vil synke noe som følge av flere nye stillinger, samtidig vil antall studenter øke noe som følge av tildeling av nye studieplasser fra Noragric hadde 10,8 studenter per fagårsverk i Det er vanskelig å finne sammenlignbare miljøer med Noragric som følge av tverrfagligheten ved instituttet. Norgaric har innslag av geografi og kan sammenlignes derfor med slike fagmiljø. Institutt for Geografi ved NTNU hadde 12,3 studenter og Institutt for samfunnsgeografi og sosiologi ved UiO hadde 14,8 studenter per fagårsverk. Norgaric har dermed færre studenter per fagårsverk sammelignet med geografiske miljøer. Norgaric har imidlerid trolig en vesentlig større ekstern prosjektportefølje enn andre geografimiljøer. Det forventes en svak nedgang i forholdstallet som følge av økning antall ansatte på tross av studentvekst som følge av nye studieplasser ved mastergradene ved instituttet. Samlet sett ligger instituttene likt eller høyere i studenter per fagårsverk enn andre fagmiljøer i sektoren. Begrensede ressurser har konsekvenser for undervisning og forskning, både når det gjelder løpende aktivitet, utvikling og strategiske tiltak. Dekanen forventer at forholdet mellom studenter og ansatte reduserers i løpet av perioden. Det er ikke rom for en vesentlig justering ved HH og Norgagric uten mer strukturelle grep.

10 10