Gatebruksplan for Sandnes sentrum

Transkript

1 MODIG ROMSLIG SUNN Utvalg for byutvikling sak 98/10 vedlegg 1 Sandnes - i sentrum for framtiden Gatebruksplan for Sandnes sentrum Juni 2010

2 FORORD Bakgrunnen for utarbeidelsen av Gatebruksplan for Sandnes sentrum er bystyrets vedtak av 16.oktober 2007 om at analyser av forhold som angår transport, parkering, gatebruk, samt konsekvenser av fremtidige tiltak innefor og utenfor planområdet, skulle prioriteres som en direkte oppfølging av kommundelplan for sentrum Planen er en prinsipplan på overordnet nivå - et verktøy for fremtidig byutvikling som skal inngå som en del av revideringen av kommunedelplan for sentrum. En gjennomføring av gatebruksplanen sammen med kommundelplan for sentrum og lokaliseringsstrategien vil bidra til en helhetlig og bærekraftig byutvikling av en levende og attraktiv by. Byplan Sandnes, 28. mai 2010 Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni 2010 ii

3 SAMMENDRAG Bakgrunn Gatebruksplanen er en politisk bestilling som skal følge opp arbeidet med kommunedelplan for sentrum, som er et dybdeområde i gjeldende kommuneplan Bystyret ber om analyse av forhold som angår transport, parkering og gatebruk innenfor planområdet, og konsekvenser av fremtidige tiltak innenfor og utenfor planområdet for sentrum. Gatebruksplanen er en prinsipplan på overordnet nivå som avklarer hvilke funksjon gatene i Sandnes skal ha, og fastlegge hovedprinsipper for trafikksystem og gatebruk i Sandnes sentrum. De trafikale problemstillingene knyttes samtidig til en helhetlig byutvikling og et miljø- og klimaperspektiv. Prinsipplanen er en rammeplan for videre detaljplanlegging og gir rammer for tiltaksplaner for gatebruken i sentrum. Gatebruksplanen skal inngå i revidering av kommunedelplan for sentrum. Sentrum er byens viktigste møtested for mennesker, næringsliv, handels- og kulturliv. Gjennom en satsing på sentrum ønsker kommunen å videreutvikle og styrke Sandnes sin rolle som regionalt kraftsentrum og attraktivt regionalt sentrum. Gatebruksplanens mål er å legge til rette for byutvikling og sentrumsutvikling i tråd med visjoner og målsetninger i kommunedelplan for sentrum. Prinsipper for gatebruk Dagens gatebruk fremstår som rotete og uoversiktlig, og det er konflikt i fremkommeligheten mellom de ulike trafikkgruppene. Det er behov for å avklare hvilke funksjoner og prioriteringer gatene i sentrum skal ha. Vurderingene presentert i gatebruksplanen følger opp hovedprinsippene for en god by å leve i : Tilgjengelighet til sentrum for alle trafikanter. Nærhet til kommunikasjon, viktige funksjoner og grøntområder. Alle er fotgjengere i byen, uansett valg av reisemiddel til sentrum. - Legge til rette slik at det er naturlig å gå mellom viktige målpunkt Folk går og oppholder seg der de føler seg invitert. 7 forskjellige tema er vurdert gjennom planen, med delmål for hvert tema. Ut i fra delmålene og problemstillingene blir det presentert skissert temakart som sammenfatter prioriteringene som foreslås. Følgende tema er vurdert i planen: Bymiljø/byrom Fotgjengere Syklister Kollektiv Veger og vegnett Varelevering Parkering Bil og bilister er representert i 3 tema veger og vegnett, parkering og fotgjengere (tilgjengelighet til og fra parkeringsanlegg). Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni 2010 iii

4 Planens hovedgrep Gatebruksplanens hovedgrep er: 1. Prioritering av kollektivtrafikken inn til og gjennom sentrum kollektivfelt i Oalsgate, Gravarsveien, Hoveveien og Skippergata. Kollektivtraseer i St Olavs gate (mellom Oalsgate og Ole Bulls gate) og Ole Bulls gate (mellom St Olavs gate og Gravarsveien). 2. Nye offentlige tilgjengelig parkeringsanlegg korttids parkering under Ruten og i Vågsgata og langtids p-anlegg på innfartsveier til sentrum. 3. Utvikling av tverrgatene til Langgata, og sentrale byrom på Ruten, Olav Vs plass og Vågen. Planen vil bidra til: God tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. Et nettverk av gode, trygge og sammenhengende forbindelser i form av gater, byrom og grønnstruktur. Ryddige og oversiktlige forhold mellom hovedveiene og adkomstveiene i sentrum. Redusert trafikk gjennom sentrum. Bedre fremkommelighet for kollektiv- og sykkeltrafikken gjennom sentrum. Figur 1 (over) vises foreslått transportsystem i Sandnes sentrum, etter vurderinger basert på hovedprinsippene og mål i gatebruksplanen for en helhetlig byutvikling. Anbefaling til oppfølgende arbeid Ut fra analysen og arbeidet med gatebruksplanen har det vært klart at det er behov for oppfølgende arbeid i form av ulike utredninger, prosjekter og veiledere. Vi anbefaler nærmere vurderinger av følgende områder vist på Figur 2: Ruten området Ole Bulls gate området Gangforbindelse fra Ruten, gjennom Vågsgaten 33 og kulturhuskvartelet, fram til Videregående skole. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni 2010 iv

5 Figur 2: Områder for oppfølgende arbeid I tillegg anbefaler planen: Strategi for varelevering i sentrum Revidering av parkeringspolitikk og parkeringsvedtekter i Sandnes kommune med utdypende utredning av fremtidig parkeringstilbud i sentrum. Konklusjon En gjennomføring av gatebruksplanen sammen med kommunedelplan for sentrum og lokaliseringsstrategien vil gi mulighet for en bærekraftig byutvikling av en levende og raskt voksende by. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni 2010 v

6 Figur 1: Foreslått transportsystemet, Sandnes sentrum

7 INNHOLD FORORD... II SAMMENDRAG... III INNHOLD INNLEDNING BAKGRUNN GEOGRAFISK AVGRENSNING STATUS FOR GATEBRUKSPLANEN ORGANISERING AV ARBEIDET BYUTVIKLING OG GATEBRUK VISJONER OG MÅL FØRINGER FRA ANDRE PLANER HVEM ER BYEN VIKTIG FOR HVEM BRUKER BYEN OG HVORDAN HVORDAN KAN VI FÅ DET TIL? PRINSIPPER FOR GATEBRUK BYMILJØ/BYROM FOTGJENGERE SYKLISTER KOLLEKTIV VEGER OG VEGNETT VARELEVERING PARKERING KONSEKVENSER AV VURDERINGER ANBEFALING TIL OPPFØLGENDE ARBEID RUTEN OMRÅDET KOLLEKTIVKNUTEPUNKTET OLE BULLS GATE OMRÅDET VARELEVERING STRATEGI FOR SENTRUM PARKERINGSTILBUD SANDNES SENTRUM... 43

8 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Gatebruksplanen er en politisk bestilling som skal følge opp arbeidet med kommunedelplan for sentrum, som igjen er et dybdeområde i gjeldende kommuneplan Bystyret ber om analyse av forhold som angår transport, parkering og gatebruk innenfor planområdet, og konsekvenser av fremtidige tiltak innenfor og utenfor planområdet for sentrum. Gatebruksplanen må forstås i et samspill mellom Sandnes kommune sine mål, visjoner, forpliktelser og endringer i omverdenen. Gjennom en satsing på sentrum ønsker kommunen å videreutvikle og styrke Sandnes sin rolle som regionalt kraftsentrum og attraktivt regionalt sentrum. En gjennomføring av gatebruksplanen sammen med kommunedelplan for sentrum og lokaliseringsstrategien vil gi mulighet for en bærekraftig byutvikling av en levende og raskt voksende by. 1.2 Geografisk avgrensning Figur 3: Avgrensning, Gatebruksplan for Sandnes sentrum Kommunedelplan for sentrum definerer hva som regnes som Sandnes sentrum. Denne avgrensningen vil også gjelde for gatebruksplanen, men med noen endringer. Kryss og veilenker som er viktige for trafikken i og gjennom sentrum og hvor gatebruksplanens anbefalinger kan gi konsekvenser utenfor sentrumsområdet er også tatt med i vurderingene. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

9 1.3 Status for gatebruksplanen Gatebruksplanen er en prinsipplan på overordnet nivå som avklarer hvilke funksjon gatene i Sandnes skal ha, og fastlegge hovedprinsipper for trafikksystem og gatebruk i Sandnes sentrum. De trafikale problemstillingene knyttes samtidig til en helhetlig byutvikling og et miljø- og klimaperspektiv. Prinsipplanen er en rammeplan for videre detaljplanlegging og gir rammer for tiltaksplaner for gatebruken i sentrum. Gatebruksplanen skal inngå i revidering av kommunedelplan for sentrum. 1.4 Organisering av arbeidet Arbeidet med gatebruksplanen ble ledet av en styringsgruppe bestående av: Jan A. Bekkeheien byplansjef (leder) (til ) Mette Paavola byplansjef (leder) (fra ) Odd Arne Vagle kommunalteknisk sjef Marco Zanussi planrådgiver Rådmannens stab Ingjerd Bratterud park- og idrettsjef Eleanor Clark prosjektleder (sekretær) Arbeidet ble utført av en arbeidsgruppe bestående av: Svein Erik Røed byplan, arealplanseksjonen Eleanor Clark byplan, transportplanseksjonen (prosjektleder) Anne Sviland byplan, transportplanseksjonen Hilde Uberg park- og idrett Sven Tysdal kommunalteknikk Siri Jacobsen trainee på byplan Marita Folkvord Statens Vegvesen Referansegruppe bestående av representanter fra: Sandnes Sentrum AS Sandnes politistasjon Ungdomsrådet, Barn og unges representant Sandnes parkering Kolumbus Arbeidsgruppen Konsulentfirmaet Asplan Viak har vært engasjert for å bistå i arbeidet. Konsulenten hadde en rolle som rådgiver i prosjektet og deltok på møtene i arbeidsgruppen og referansegruppen. Asplan Viak bidro med en grovutgave av innholdet i rapporten. Planen tar utgangspunkt i en kartlegging av dagens situasjon og problemstillinger. Planen ble utarbeidet av arbeidsgruppen med innspill fra et tverrfaglig kompetansemiljø i kommunens administrasjon. En workshop og et diskusjonsforum var også holdt for å få innspill fra referansegruppen. Planen foreslår tiltak og endringer i gatebruk i sentrum ut fra mål og visjoner for gatebruksplanen og problemstillinger for ulike brukergrupper. Planen sier noe om effekter og konsekvenser ut fra de valg som gjøres. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

10 2 BYUTVIKLING OG GATEBRUK 2.1 Visjoner og mål Gatebruksplanen bygger på visjon, hovedmål og hovedtema fra sentrumsplanen. Visjon: Sandnes i sentrum for fremtiden: Modig, Romslig og Sunn Hovedmålet for sentrum: Sandnes sentrum skal være et levende og attraktivt regionalt senter, med kompetansekrevende virksomheter, undervisning, handel, boliger og kultur og med gode rammer for menneskelig fellesskap og innovasjon. Mål i gatebruksplanen Sentrum er byens viktigste møtested for mennesker, næringsliv, handels- og kulturliv. Gatebruksplanens mål er å legge til rette for byutvikling og sentrumsutvikling i tråd med visjoner og målsetninger i kommunedelplan for sentrum. Viktige mål er: 1. Sentrum skal gi plass til et vidt spekter av handel, kultur, offentlig- og privat service. 2. Sandnes sentrum skal ivareta rollen som kommunens viktigste lokaliseringssted for arbeidsintensive arbeidsplasser. 3. Sandnes sentrum skal opprettholdes og videreutvikles som kommunens viktigste møtepunkt og tilby opplevelse for hele regionens befolkning. 4. Sandnes sentrum skal sikres god tilgjengelighet, ryddige og helhetlige trafikkforhold for alle trafikantgrupper. Spesielt skal gang/sykkel- og kollektivtrafikk prioriteres. 5. I sentrum skal alle offentlig tilgjengelige arealer og tilbud tilrettelegges slik at alle kan mestre egne liv uten hjelp. 6. Sandnes sentrum utvikles til et trygt sted. Viktige tema for gatebruksplanen for å nå målene er: Binde byen sammen: Sikre gode hovedadkomster til sentrum og fungerende forbindelser mellom de ulike delene og funksjonene i sentrum. Sammenhengende nettverk for de ulike transportformene er viktig. Sikre kontakten med sjøen. Begrenset areal: Arealet i gatene er begrenset. Det er dermed nødvendig å prioritere mellom fremkommelighet til fotgjengere, byrom for opphold, fremkommelighet for syklister, kollektiv og biler. Det må prioriteres i den enkelte gata, og mellom forskjellige gater kan det være ulike prioriteringer. Sosial arena: Et levende og attraktivt sentrum er i stor grad knyttet til fotgjengernes vilkår. Først når en går av bussen eller forlater bilen er en virkelig i byen. Derfor er tilrettelegging for allmennhetens bruk og fotgjengernes fremkommelighet spesielt viktig for utviklingen av byens liv. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

11 2.2 Føringer fra andre planer Figur 4: Føringer fra andre planer Gatebruksplanen er ikke utelukkende en trafikkplan, men trafikale problemstillinger skal knyttes til en helhetlig byutvikling og et miljø- og klimaperspektiv. Konkrete mål og tiltak fra viktige planer gir føringer for arbeidet med gatebruksplanen og er kort oppsummert under. Kommuneplan Dybdeområde sunn by: Sandnes vil være et bærekraftig samfunn - Sunn byplanlegging med fokus på den positive effekten miljø og omgivelser har trivsel og helse Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Fysisk aktivitet og aktiv livsstil, gjennom bevisst politikk, god planlegging og god tilrettelegging som bidrar til en aktiv og sunn befolkning. - Tilrettelegge sentrum for myke trafikanter. Videreutvikle Sandnes som friluftskommunen og sykkelbyen Dybdeområde næring og kultur: Sandnes vil være en foretrukket forretningsadresse: - Bidra til et velfungerende kollektivsystem - God byforming skal være et virkemiddel og tilrettelegge for møteplasser/aktiviteter som gir gode effekter for næringsliv og utvikling. - Sykkelpromotering Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

12 Dybdeområde arealforvaltning: Et av hovedgrepene som ligger til grunn for kommuneplanens arealdel er: - Det satses på kollektivtransport, gang- og sykkelforbindelser (ved styrking av sentrum som kollektivknutepunkt og styrking av korridorer for kollektivtrafikk) Mål: Sandnes vil være et bærekraftig bysamfunn gjennom utbyggings- og transportpolitikk Dybdeområde sentrum: Sandnes vil være et levende og attraktivt regionalt senter, med kompetansekrevende virksomheter, undervisning, handel og kultur - Byrom og grøntstruktur - Tilgjengelighet - Sentrums funksjoner og områder Kommuneplan planprogram for Kommunedelplan for sentrum Planen for sentrumsområdet har til hensikt å ivareta helhetsperspektivet for utvuklingen av sentrumsområdet og bidra positivt til å styrke byens identitet og omdømme. Sentrumsutviklingen må ha fokus på å tilrettelegge for økt trivsel og opplevelsen av trygghet og fysisk tilrettelegging som en forutsetning for god livskvalitet. Allmennhetens tilgang til offentlige parkeringsanlegg ansees som ett av premissene for å kunne utvikle sentrumsområdet til et attraktivt regionalt senter på Nord- Jæren. For muligheten til utvikling av sentrumskjernen og den eldre delen spesielt, er det av betydning at planleggingen av P-anlegget under Ruten og tilliggende kvartal får en avklaring. Miljøplan for Sandnes Miljøvennlig byutvikling er en strategi i miljøplanen og med fokus på miljøvennlig struktur. Det må legges til rette for en samferdselspolitikk som ivaretar de overordnede målsettingene om å senke behovet for transport generelt og privatbilisme spesielt. Det betyr at kollektivtrafikken styrkes på bekostning av privatbiltransport og at det tilrettelegges og stimuleres til økt gang- og sykkeltrafikk. Sykkelbyen Sandnes, resultatmål: Øke sykkelbruken i Sandnes (flere syklede kilometer og antall syklister) Sykkel som transportmiddel skal i planlegging og tilrettelegging likestilles med privatbil og kollektivtransport. Framtidens byer Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Programmets varighet er fra I avtalen mellom staten, KS og Sandnes kommune er målsettingen å redusere klimagassutslippene med 20 % innen Delmålet for arbeidet er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på helse, opplevelse, sikkerhet, bomiljø og næringsutvikling. Handlingsprogrammet Handlingsprogrammet definerer fire hovedsatsingsområder. Innenfor areal og transport defineres det to tiltaksområder med relevans for gatebruksplanen: 1) Arealbruk: Aktiv lokaliseringspolitikk og konsentrert utbygging innebærer optimalisert plassering av funksjoner ift hverandre (rett virksomhet på rett sted), og Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

13 høy utnyttelse av eksisterende utbygde sentrumsnærer arealer (redusere antall km per reise). 2) Infrastruktur: Tiltak for økt kollektiv-, gang og sykkelandel gir redusert utslipp per km. Transportsektoren står i dag for ca 2/3 av klimautslippene i kommunen. Bærekraftig byfornying av sentrumsområder og satsing på miljøvennlig transport er derfor viktige virkemidler i arbeidet med å redusere klimautslippene. Handlingsprogrammet inneholder tiltak som gatebruksplanen må innarbeide: Etablere en kollektiv infrastruktur som kan gi et robust og forutsigbart kollektivtilbud mellom sentrumsområder og sentrale bosteds- og arbeidsplassområder og som kan operere uavhengig av biltrafikk. Utvikle sykkelveinettet med høy og enhetlig standard, redusere antall konflikter på eksisterende nett og etablere nye traseer for kortere reiselengde og reisetid til sentrale arbeidsplassområder. Samlokalisering av parkeringsanlegg til bolig/næring og kollektivknutepunkt for likestilling av reisemidlene. Parkeringsdekning for bil i et område skal være restriktiv for å stimulere til kollektiv-, gang og sykkelreiser. Parkeringsdekningen må imidlertid tilpasses tilgjengeligheten til området med øvrig miljøvennlige reisemidler og være samordnet i regionen. Makskrav for bilparkering vurderes ved høy tilgjengelighet med øvrige reisemidler. Bedre byer å bo i Delmålet for Framtidens byer om å gjøre byene bedre å bo i blir ikke fulgt opp i handlingsprogrammet. Dette er også en viktig del av avtalen som de 13 største byene i Norge har forpliktet seg til. Framtidens byer nettverket arbeider for å utvikle gode byer som handels-, virksomhets-, bolig- og aktivitetsområde. Gatebruksplanen sine mål skal bidra til at Sandnes kommune følger opp denne delen av avtalen. Rullering av fylkesdelplan (FDP) for langsiktig byutvikling på Jæren (2008) - planprogram Hovedutfordringer knyttet til Samordnet areal- og transportutvikling som kan relateres til Sandnes sentrum er: Det etableres uhindret fremkommelighet for kollektivtrafikken i klart definerte hovedtraseer som muliggjør konkurransedyktige reisetider. Regional samordnet parkeringspolitikk brukes som effektivt virkemiddel for å medvirke til en dreining i reisemiddelfordelingen mot større andeler kollektivreisende og sykkelbruk. Felles retningslinjer for parkering bør relateres til områders kollektivtilgjengelighet. Det legges til rette for en arealbruk rundt definerte kollektivknutepunkt som effektivt bygger opp under kollektivtrafikkens kundegrunnlag Revidert bybanekonsept integreres i planen. Det etableres god fremkommelighet for transportsykling i et definert, sammenhengende, regionalt gang- og sykkelveinett. At det innenfor planens tidshorisont skjer en reduksjon av klimagassutslippene fra transportsektoren gjennom redusert behov for transportarbeid(lokalisering) og prioritering av infrastrukturinvesteringene i transportsektoren til prosjekt som bidrar til å begrense biltrafikken. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

14 KVU for Transportarbeidet på Jæren (2009) Absolutte krav fram mot 2040: - Kollektivandel til/fra Sandnes sentrum skal økes til over 20 prosent. - Sykkelandelen til/fra Sandnes sentrum skal økes. Fra utkast: Lokaliseringsstrategi for Sandnes Sentrum (2010) Følgende mål foreslås lagt til grunn for utvikling av sentrum og for lokaliseringsstrategien: Hovedmål: Sandnes skal styrkes som regionalt kraftsentrum. Sentrum skal styrkes som reisemål og rekreasjonsområde. Sentrum skal utvikles som en av kjernene i regionens arbeidsplasstilbud. Delmål: Sentrums estetiske kvaliteter skal bevares og styrkes. Sentrum skal ha riktig funksjon på rett sted. Lokaliseringsstrategi for sentrum skal danne grunnlag for gatebruksplanen. Gatebruksplanen skal utformes med tanke for å støtte sentrums funksjonstruktur. Nye offentlige funksjoner og nye næringsvirksomheter skal lokaliseres slik at de understøtter sentrums lokaliseringsstrategi og gatebruksplanen. 2.3 Hvem er byen viktig for hvem bruker byen og hvordan Gatebruksplanens mål er å legge til rette for en helhetlig by- og sentrumsutvikling. Sentrum er byens viktigste møtested for mennesker, næringsliv, handels- og kulturliv. Det er de unge som skal forme framtiden. Kommunen er ung og befolkningen enda yngre. Nesten tre fjerdedeler (73 %) av rundt innbyggere er under 50 år, og 30 % er under 20 år. Holdningsundersøkelse, Framtidens byer: Hva bør kommunen prioritere i følge innbyggerne? I mars 2010 la TNS Gallup frem en holdningsundersøkelse for Framtidens byer. Undersøkelsen viser at befolkningen i de 13 største byene i Norge ønsker seg kommuner som jobber aktivt for at de skal kunne leve mer klimavennlig. Innbyggere i Framtidens byer ble spurt om hvilke tiltak de mener kommunen bør prioritere. Innbyggerne i Sandnes synes det er aller viktigst å: bygge ut kollektivtransport gi plass til grønne lunger for lek og rekreasjon tilrettelegge for et levende og attraktivt sentrum Innbyggerne i Sandnes er relativt misfornøyde med kommunens innsats i dag på tiltakene som er nevnt over. Framtidsverksted med ungdomsrådet I forbindelse med revisjon av kommuneplanen ble det gjennomført et verksted med representanter fra ungdomsrådet og noen fritidsklubber. Her jobbet ungdommene med Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

15 Sandnes sin identitet i dag og i framtiden. Hva er det som gjør Sandnes til Sandnes? Hvordan er Sandnes i dag og hvordan vil du at Sandnes skal være i framtiden? Punkter som ungdommen var opptatt av som angår gatebruksplanen: Park på Ruten. Sandvedparken er viktig. Ønsker en enda grønnere by med trær, gress, blomster, farger og benker. Parkering under bakken Mulighet for ulike aktiviteter, gjerne i forbindelse med grønne områder Langgata, essensen av Sandnes Sykkelby, sykkel er en viktig del av byen Bybane Legge til rette for å kunne arrangere festivaler Sitater fra Aftenbladets jubileumsbilag 2010 ( ) Hva ville sjuåringene gjort hvis de fikk bestemme? Ann Helen Aambakk, 19 år, Trones: Det er for mye trafikk i sentrum. I Langgata krysser bilene, og veiene gjennom sentrum sørger for at det blir bråkete og utrivelig Få bort bilene i sentrum, rydd og puss opp byen, gjør den attraktiv og levende Jan Rune Holdhus 3 på bånn: 1. Parkeringshuset på Ruten. Det er bare stygt. 2. Byplanleggingen. Sentrum kunne vært mye mer levende, men alle skal jo bo utenfor sentrum i Sandnes. 3. Den svarte veggen på Amfi Vågen. Ser ut som asfalt. En spasertur under jernbanen på Ruten kan tørke bort smilet på selv den blideste humorist. jeg lurer bare på hvorfor ting ikke kan lages litt finere i Sandnes. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

16 Mennesker skaper en levende by. Vurderingene presentert i Gatebruksplanen følger opp hovedprinsippene for en god by å leve i : Tilgjengelighet til sentrum for alle trafikanter. Alle er fotgjengere i byen, uansett valg av reisemiddel til sentrum. Folk går og oppholder seg der de føler seg invitert. Mennesker tiltrekkes av hverandre. Nærhet til kommunikasjon, viktige funksjoner og grøntområder - Legge til rette slik at det er naturlig å gå mellom viktige målpunkt - Et finmasket nettverk med knutepunkt og møteplasser, og der målpunktene er en del av gang- og sykkelnettet er avgjørende. Gjennom gatebruksplanen kan vi utvikle en levende, attraktivt og bærekraftig by å bo i. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

17 3 HVORDAN KAN VI FÅ DET TIL? Prinsipper for gatebruk Sentrum er byens viktigste møtested for mennesker, næringsliv, handels- og kulturliv. Gatebruksplanens mål er å legge til rette for byutvikling og sentrumsutvikling i tråd med visjoner og målsetninger i kommundelplan for sentrum. Dagens gatebruk fremstår som rotete og uoversiktlig, og det er konflikt i fremkommeligheten mellom de ulike trafikkgruppene. Det er behov for å avklare hvilke funksjoner og prioriteringer gatene i sentrum skal ha. Ut i fra en analyse av dagens situasjon, identifiserer planen konflikter og mangler som utfyller problemstillingene i matrisen fra prosjektbeskrivelsen. Analysen tar utgangspunkt i matrisen Tabell 1 fra prosjektbeskrivelsen som viser tema/brukergrupper og aktuelle problemstillinger som skal vurderes opp mot målene for gatebruksplanen. Universell utforming skal vektlegges for alle temaene. Tema/brukergruppe Aktuell beskrivelse av problemstillinger Bymiljø/byrom Knytte sammen Langgata Vågen Manglende åpne rom og sammenhengende grøntstruktur Få møteplasser Kulturmiljø Dårlig kvalitet på byrom Fotgjengere Lokalisering av krysningspunkt Manglende forbindelser Estetikk Trafikksikkerhet Trygghet Ruten konflikter med busser Syklister Manglende forbindelser og effektive koblinger mot overordnet hovedrutenett for sykkel i og utenfor sentrum Trafikksikkerhet Sykkelparkering Kollektiv Fremkommelighet Forsinkelser Ruten som knutepunkt Veger og vegnett Tungtrafikk Trafikk belastning Dårlig utnyttelse av veikapasitet Støy Forurensning Varelevering Langgata konflikter med fotgjenger Konflikt med andre trafikantgrupper Lastebiltrafikk gjennom sentrum Parkering Rotete Lokalisering Transportarbeid Tabell 1: Aktuelle problemstillinger i Sandnes sentrum i dag (fra prosjektbeskrivelsen og mål s4) Mål 1,2,3 1,3 3,6 3,4,5,6 4 4, , ,3,4, ,5 Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

18 For hvert tema som vurderes er det satt opp delmål med bakgrunn fra målene i sentrumsplanen og gatebruksplanen. Ut i fra delmålene og problemstillingene blir det presentert skissert temakart som sammenfatter prioriteringene som foreslås for de ulike brukergruppene og tema. Temakartene gir hovedprinsippene i gatebruksplanen på et overordnet nivå. I vurderingen av enkelte forslagene, har det vært nødvendig å vurdere konsekvenser på et mer detaljert nivå. Gatebruksplanen er en overordnet plan, og før den kan gjennomføres vil det være behov for en detaljering av de ulike elementene i planen. Forslagene og prioriteringene som foreslås må i etterkant følges opp med mer detaljerte handlingsplaner for gjennomføring. 3.1 BYMILJØ/BYROM Delmål: I Sandnes sentrum skal det være et nettverk av gode, trygge og sammenhengende forbindelser i form av gater, byrom og grøntstruktur. Dagens problemstillinger: Knytte sammen Langgata Vågen Manglende åpne rom og sammenhengende grøntstruktur Få møteplasser Kulturmiljø Knytte sammen steder for kulturaktivitet med spesiell vekt på forbindelsen Sandnes kulturhus KINOKINO - Vitenfabrikken Dårlig kvalitet på byrom For å oppnå et helhetsperspektiv må plassering av forskjellige funksjoner i områdene vurderes i forhold til miljøfølsomhet (fysiske omgivelser) og ønsket aktivitet. Ved opparbeiding av steder tilrettelegges bymiljøet for aktivitet, møteplasser og samhandling. Grøntstrukturen slik den er skissert i gjeldende sentrumsplan gir gode føringer for utvikling av et attraktivt sentrum. Åpningen av Storåna inkludert parkdrag og en større tilgang til Vågen og fjorden er alle grep som vil kunne gi Sandnes et mer attraktivt og oppholdsvennlig sentrum. Gatebruksplanen skal justere eksisterende grøntstrukturen med forskjellige arealkategorier samt konkretisering av tilbudet for fotgjenger gangdrager og områder. Forbindelseslinjer kan styrkes med bruk av visuelle grep, blant annet med beplantning. Samspillet mellom bymiljø/byrom og tilbud for fotgjengere er vist på Figur 5 med foreslått grønnstrukturen og gangforbindelser i Sandnes sentrum. Definisjoner og kvaliteter Kvaliteter i byrom og bymiljø kan defineres som elementer som skaper eller representerer attraksjoner. Dette er kvaliteter som områdene enten allerede inneholder, og som er viktige å bevare og videreutvikle, eller de bør tilføres dette innholdet for å oppnå planlagt status. Eksempelvis skal grøntstrukturens forskjellige arealkategorier ha et visst innhold for å oppnå eller bevare status som del av byens grøntstruktur. Byrom må tilrettelegges for aktivitet i form av møteplasser og steder for samhandling. Byrommets utforming er viktig for valg avsteder for opphold. Attraktiv i denne sammenheng defineres som stedets urbanitet, som er et uttrykk for bymessighet som dekker forskjellige tema innen byutvikling ifht trivsel, sikkerhet, kulturtilbud, aktivitet, variert tilbud mht handel og opplevelse. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

19 Grønnstruktur Byområder med en parkmessig opparbeiding. Det grønne innslaget skal dominere på golv og i volum. Utvikles spesielt med tanke på byøkologisk effekt, og på grønn rekreasjon i bykjernen. Viktige byrom Gjenkjennes som stimleområder hvor alle aldersgrupper er representert og brukergruppene er sammensatt. Sambruk og et vidt spekter av tilbud i byrommene skal sikre mangfoldet. Tydelig prioritering av gående. Eventuell motorisert ferdsel/sykling kanaliseres til traseer ved enkel markering. Plassdannende bygninger med offentlige og publikumsvennlige funksjoner i gateplan. Fasader som henvender seg mot gateplanet og tilfører ønsket kvalitet til byrommet. Høy estetisk kvalitet på valg av materialer, møblering og bruk av visuelle elementer som utsmykking osv. Vegetasjon med stort volum og god effekt prioriteres, lokalisert der det er best forutsetning for en god utvikling. Gategulv uten terskler. Tydelige møbleringssoner. Varierte oppholdssoner, hovedsakelig i solfylte deler av byrommet, men også i skyggesoner. Ut i fra prinsippene over har vi vurdert følgende struktur for sentrum. Figur 5 viser anbefalt grønnstruktur med gangforbindelser (Se tema fotgjenger ). Figur 5: Forslag til grønnstruktur og gangforbindelser, Sandnes sentrum. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

20 Forslag til grønnstruktur: Øglændsparken, Kirkeparken, parken i Storgata og Sykehusparken Ruten, Indre Havn området, Elveplassen, foran eksisterende politihus Storåna, Sandvedparken, Skeianeparken og Sandnes gravelund. Følgende forslag til byrom vil, i tillegg til foreslått gangsystemet, danne sammenhengende fotgjenger tilbud i sentrum med høy kvalitet. Langgata og sidegater Sentrale byrom: Olav Vs plass og Vågen området St Olavs gate, mellom Ole Bulls gate og ny undergangen under jernbanen. Øglændsparken, Kirkeparken, Elveplassen Ruten (dagens parkeringplass) Storåna parken mellom Vågsgjerdveien og Vågen/fjorden. Langgatas gateløp fungerer i dag som et viktig byrom. Det er viktig å knytte gode forbindelser mellom Langgata og byparkene (Kirkeparken og Øglændsparken) mot vest, samt mot Ruten og resten av østsiden av jernbanen. Kvartalene på begge sider av Langgata har muligheter for gjennomgang gjennom kvartalene, i tillegg til tverrgatene. Samtidig er det viktig med gode arealer for myke trafikanter i alle de andre sentrale bygatene i det indre vågsområdet. Dette kan vi oppnå med foreslått grønnstruktur og viktige byrom. Utviklingen av Ruten og Olav Vs plass til byens mest sentrale, og største, byrom vil gi viktige møteplasser og attraktive byrom som mangles i sentrum i dag. I tillegg vil de ligge sentralt i en sammenhengende grønt- og gangstruktur. 3.2 FOTGJENGERE Delmål: Gangtransport skal fremmes i sentrumsområdet. Fotgjengerens tilfredshet skal økes. Det skal være enkelt og trygt å finne fram som fotgjenger. Barrierer skal bygges ned. Dagens problemstillinger: Lokalisering av krysningspunkt Manglende forbindelser Estetikk Trafikksikkerhet Trygghet Ruten konflikter med busser Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

21 Et levende og attraktivt sentrum er i stor grad knyttet til fotgjengernes vilkår. Vi er alle fotgjengere i byen uansett valg av reisemiddel til sentrum. Derfor er tilrettelegging for fotgjengernes fremkommelighet spesielt viktig for byutvikling. Figur 6 viser tilgjengelighet med gange til Ruten 500m gangavstand. I dag er det bedre tilgjengelighet vest for jernbanen enn øst. Dette er på grunn av bedre tilbud for fotgjengere i denne delen av byen. Vurderinger fra gatebruksplanen skal foreslå økt tilgjengelighet for byen øst fra jernbanen. Figur 6: Tilgjengelighet med gange til Ruten i meter dagens situasjon (2010) Definisjoner og kvaliteter Det er viktig å definere kvaliteter for forskjellige gangelementer vist på Figur 7. Dette er kvaliteter som gangdragene enten allerede har, eller som bør tilføres for å oppnå planlagt status. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

22 Figur 7: Forslag til gangforbindelser, Sandnes sentrum. Hovedgangdrag Gjenkjennes som gateløp tilrettelagt med tanke på klart definerte soner for de ulike grupper trafikkanter, der syklister og gående er tydelig prioritert. Egne definerte baner for kjøretøy/bane og sykkel/gående. Brede fortau etableres på solsiden av gateløpet. Fasader skal henvende seg mot gateplanet og tilføre god kvalitet til gateløpet. Forhold mellom gatebredde og byggehøyde er viktig og må ses i sammenheng med gatefunksjon. Gateløp med estetisk kvalitet på materialbruk og møblering. Benker plasseres med tanke på eldre og universell utforming, for øvrig bør møblering med tanke på lengre opphold ikke prioriteres. Trær etableres med tanke på mulighet for god kroneutvikling. Trerekker kan vurderes der gatene er brede, for øvrig prioriteres gatekryss andre gatetorg for trebeplantning. En bred beplantningsrabatt anbefales fremfor flere smale. Område for fotgjengere Gjenkjennes som gateløp der de gående prioriteres på bekostning av syklister, og der biltrafikk er tilnærmet fraværende. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

23 På gateplan skal bygninger ha offentlige og publikumsvennlige funksjoner. Fasader skal ikke dekkes til på gate nivå, men tydelig henvende seg mot gateplanet og tilføre god kvalitet og mangfoldig tilbud til byrommet. Gateløp med estetisk kvalitet på valg av materialer, møblering og bruk av visuelle elementer som utsmykking osv. Tydelige møbleringssoner med tanke på universell utforming. Møbleringen skal innby til opphold. Varierte oppholdssoner, hovedsakelig i solfylte deler gateløpet, men også i skyggesoner. Snittet gjennom gateløpet etableres uten terskler mellom trafikksoner, trafikkgruppene blandes og en tydelig prioritering av de gående. Sykling tillatt på gåendes premisser. Eventuell motorisert ferdsel kanaliseres til traseer ved enkel markering. Gate med større innslag av grønt enn hovedgangdrag. Trær etableres med tanke på mulighet for god kroneutvikling. Trerekker kan vurderes der gatene er brede, for øvrig prioriteres gatekryss andre gatetorg for trebeplantning. En bred beplantningsrabatt anbefales fremfor flere smale. Tur/rekreasjon: Gjenkjennes som gateløp der de gående prioriteres på bekostning av syklister, og der biltrafikk er fraværende. Sykling tillatt på gåendes premisser. Opplevelsesområder for tur og rekreasjon i nær- og sentrumsmiljø. Møbleringen skal innby til opphold, og omgivelsene har tydelig rekreasjonsverdi. Varierte oppholdssoner, hovedsakelig i solfylte deler gateløpet, men også i skyggesoner. Større innslag av grønt enn hovedgangdragene eller områder for fotgjenger. Trær etableres med tanke på mulighet for god kroneutvikling. Trerekker kan vurderes der gatene er brede. Bygninger med begrenset høyde. Gode solforhold skal prioriteres. Bredest mulig tverrsnitt. Følgende forslag til gangsystemet vil, i tillegg til foreslått byrom og grønstrukturen, danne en sammenhengende og tilrettelagt kvalitetstilbud for fotgjengere i sentrum. Nye forbindelser: Direkte gangforbindelse fra Ruten, gjennom Vågsgaten 33 fram til videregående skolen. Direkte gangforbindelse fra St Olavs gate gjennom Iva Aasens gate, over Elvegata og gjennom kjøpesenteret fram til Holbergsgata. Ny oppgradert forbindelse i Ole Bulls gate fra St Olavs gate fram til Gravarsveien. Utvikling av områder for fotgjengere: Sidegater til Langgata: Erlings Skjalgsonsgate, Flintergate, Kirkegate, Industrigata, O.Kyrresgata. Langgata, mellom Torggata og O.Kyrresgate. Olav Vs plass og rundt Vågen, med videre forbindelse østover Ole Bulls gate blir en spesielt viktig gangforbindelse mellom Ruten og den videregående skolen, men også til Storåna og gangforbindelsen videre mot Gravarsveien og Austrått. Samtidig er det viktig med gode arealer for myke trafikanter i alle de andre sentrale bygatene i det indre vågsområdet. Ikke minst er det viktig å få til gode forbindelser som sikrer lesbare forbindelser mellom øst- og vestsiden av jernbanen. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

24 I Elvegata, St Olavs gate og Ole Bulls gate vil tilpasning mellom de ulike transportformene (gange, sykkel, kollektiv og bil) bli en avveining. I de andre kjørbare gatene, Gjesdalveien og Storgata, vil en innsnevring/begrensning av tilgjengelighet for kjøretøy til fordel for arealer for gående og syklende virke dempende på kjørefart og gjennomkjøring (sildring). Det er her viktig å prioritere gode betingelser for myke trafikanter. Utformingen av disse bygatene bør vektlegge for byliv framfor trafikk. Grep som kan styrke myke trafikanter kan for eksempel gå på fortausbredder, møblering, beplanting, materialvalg, universell utforming, sykkeltilpasning og flytting av gateparkering til sentrale parkeringshus/kjellere. Med etablering av nye P-hus, blant annet under Ruten og i Vågsgaten, er det mulig å fjerne en del gateparkering uten at det går på bekostning av parkeringsdekningen for sentrum. I tillegg vil det med et slikt grep ligge bedre til rette for å styre hvor man vil ha kjøretrafikk i sentrum. (Se tema parkering ) Tilbudet vil øke tilgjengeligheten for fotgjengere og medvirker til økt aktivitet i sentrum. Dagens barrierer for fotgjengere St Olavs gate, jernbanen, Ruten området og Elvegata skal bygges ned pga flere høykvalitet gangforbindelser og endret prioritering for fotgjengere i kryss. Ruten I dag er Ruten et konfliktfullt område for fotgjenger, syklister og kollektivtrafikk. Foreslåtte endringer i gatebruksplanen gjør det nødvendig å se på sammenheng mellom flere forskjellige tilbud og behov. Det er viktig at utvikling av dette området vurderes nærmere. Se tema kollektiv og Kapittel 5 anbefaling til oppfølgende arbeid for foreslått vurderinger for Ruten området. 3.3 SYKLISTER Delmål: Å tilrettelegge for økt sykkelbruk gjennom å bedre syklistenes trygghet, komfort, sikkerhet og fremkommelighet. Sykkelrutenett skal utformes slik at syklistene får et høyverdig, sikkert og sammenhengendetilbud. Dagens problemstillinger: Manglende forbindelser og effektive koblinger mot overordnet hovedrutenett for sykkel i og utenfor sentrum Trafikksikkerhet Sykkelparkering I følge den nasjonale RVU 2005 er en gjennomsnittlig reise med sykkel 3,2 kilometer, og varer i 16 minutt. Reisevaneundersøkelsene for Sandnes (1998 og 2005) viser at 24,3% sentrumsrettede reisene i undersøkelsen var mellom 1 og 2km lang, med nesten like mange (23,8%) mellom 2 og 4 km. Andelen som velger sykkel som reisemiddel er størst ved avstander opp til 2 kilometer. Ved lengre reiser synker andelen sykkel betydelig. Totalt er 4,3% sentrumsrettede reiser med sykkel. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

25 Fra analyse med ATP modellen er det hele 47,8 % av innbyggerne i Sandnes kommune som har en tilgjengelighet til Ruten med 10 minutters sykling. Analysen viser et stort overføringspotensial fra bil til sykkel som reisemiddel på reiser til og fra Sandnes sentrum. For å virkeliggjøre potensialet for sykling til og fra sentrum må vi nå delmål for syklister. Sykkelnett gjennom sentrum Figur 8 viser anbefalt sykkelnett i Sandnes sentrum. Kombinasjonen av hovedruter og bydelsruter gir en bredt og sammenhengendetilbud til alle syklister. Hovedrute Generelt er det viktig at hovedrutene er synlige, forutsigbare og uten systemskifter. Sykkelfelt er hovedsakelig benyttet som sykkeltilbud. Vi forutsetter en videreføring av denne løsningen. Dagens hovedruter følger hovedsakelig det overordnede veinettet. Det er fornuftig å beholde denne strategien i forhold til lesbarhet og effektiv framføring for syklende. For vante transportsyklister vil sykling i sykkelfelt ikke representere en barriere. Hovedsykkelruter skal oppgraderes: Oalsgate Hoveveien Gravarsveien Skippergata Ole Bulls gate (ny øst-vest forbindelse) Elvegata Bydelsrute For å oppnå flere syklende er det viktig å ivareta syklister som ikke føler seg komfortable ved å sykle i felt ved hovedveger med mye trafikk. Her kan syklister benytte bydelsrutenettet. Kryssutforming tilpasset syklister, lave fartsgrenser og gateparkeringsopprydning er tiltak som styrker forholdene for syklende. Andre ruter I tillegg til hovedsykkelnettet og bydelsruter har vi 2 nasjonale sykkelruter gjennom Sandnes sentrum Nasjonal sykkelrute 2 og Nordsjøruta. Vi anbefaler noe små endringer til nasjonale ruter ifm oppgradering av sykkeltilbudet gjennom sentrum. Åpningen av Storåna med parkdrag til Sandvedparken vil erfaringsvis få en andel syklende. Denne traseen vil være spesielt attraktiv for syklende som vektlegger opplevelse og følelse av trygghet. Konflikt mellom syklende og gående kan bli en utfordring. Sandvedparken er først og fremst for gående, men også et tilbud for syklende på gåendes premisser. Kryssløsninger Rundkjøringer er en vanskelig kryssløsning for syklende. Rundkjøringene i kryss som Høylandsgata/Elveplassen, Elvegata/Gjesdalveien, Høylandsgata/ Gravarsveien og Elevgata/Vågsgjerdveien bør gjennomgås for å se om noen av dem bør/kan reguleres annerledes. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

26 Figur 8: Forslag til oppdatert Sykkelnett, Sandnes sentrum Sykkelparkering Sandnes sentrum mangler en del sykkelparkering. Dagens tilbud er i stor grad rettet mot Ruten. Midtre og nordre del av Langgaten har lite sykkelplasser samt med en del reisemålpunkter i sentrum. Den ideelle sykkelparkering ligger: så tett ved reisemålet som mulig. så nær som mulig syklistens rute til målet. I enden av hver tur er det behov for å parkere sykkelen og sikker sykkelparkering er viktig for valg av sykkel fremfor bil på korte turer. Mange lar være å sykle fordi de er redde for at sykkelen skal bli stjålet. Det er fornuftig å tilby forskjellige typer anlegg rundt sentrum, avhengig av målpunktet. Type Formål Behov Korttidsparkering Parkering i forbindelse med innkjøp eller servise. Minimums standard stativer som er lette å anvende, plassering tett ved målet og så vidt mulig underveis til målet. Tyverisikring ved å låse sykkelen til Langtidsparkering Dagparkering Parkering i forbindelse med innkjøp, servise, restauranter, kultur. (Tryggere parkering) Parkering ved stasjoner, arbeidsplasser og skoler. (Pendling) stativet. Overdekning ønskelig. Sentralt plassering ifm sentrumsaktiviteter. Tyverisikring ved å låse sykkelen til stativet eller avlåst rom/overvåket. Overdekning. Låsbare skap for sykkelutstyr osv. Plassering tett ved målet. Mulighet for tyverisikring, for eksempel ved at parkering foregår i et avlåst rom eller at den er overvåket. Overdekning. Tabell 2: Type, formål og behov for sykkelparkering (basert på veilederen sykkelparkering, SVV) Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

27 Etablering av flere sikre sykkelanlegg til flere målpunkter tilsvarende de som er etablert på Ruten anbefales. Figur 9 viser forslag til sykkelparkering i sentrum. Figur 9: Forslag til sykkelparkering, Sandnes sentrum Forslag til nye steder for korttidssykkelparkering i Sandnes sentrum: Flere små anlegg i forhold til Langgata Ved inngangspartier til større sentra (Vågen33, Maxi etc) Ved inngangspartier til offentligbygg (Tinghuset, Rådhuset, politistasjon) Ved inngangspartier til kulturinstitusjoner (KinoKino, Kulturhus/bibliotek, Vitenfabrikken) Nye steder for langtidsparkering: Vitenfabrikken Ruten i tillegg til dagens tilbud for dagparkering, muligens i ny p-anlegg. Sandnes Indre Havn ifm tjenester, restauranter, kafeer med mer. Ny parkeringsanlegg Gravarsveien/Havnegata området. I tillegg anbefaler vi et tilbud for dagparkering, slik det finnes på Ruten i dag, på Sandnes jernbanestasjonen (tidligere Brueland). I fremtiden bør det også vurderes for å legge ut et kart på internett (ifm sykkelkartet) som viser sykkelparkeringstilbudet i sentrum. Skilting og veivisning både med hensyn til rute/rutevalg og sykkelparkering bør også vurderes. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

28 3.4 KOLLEKTIV Delmål: Hovedvegnettet for kollektivtrafikken skal utformes med prioritet for kollektivtrafikken. Kollektivtrafikken skal gis bedret fremkommelighet i og gjennom sentrum. Dagens problemstillinger: Fremkommelighet Forsinkelser Ruten som knutepunkt Reisevaneundersøkelsene for Sandnes (1998 og 2005) viser at 8,5% sentrumsrettede reiser er med buss og mindre enn 2% med tog. Buss har rundt 10 % av turen mellom 2 og 20 km. Tog har flest reiser over 10 km med 10% av alle reiser over 20km. Dagens kollektivnett i Sandnes sentrum er rettet mot Ruten sentrums kollektivknutepunkt for buss og jernbane. I dag er kollektivprioritering i sentrum begrenset til kollektivfelt i Hanaveien mellom Skippergata og Havnegata og trafikklysprioritering i Oalsgate (mellom Bjørnstjerne Bjørnsens gate og St Olavs gate). På øvrige vegnettet står bussen i de samme køene som biltrafikken både inn til og gjennom sentrum. Fremkommelighet For å forbedre fremkommelighet og redusere forsinkelser er det viktig å prioritere kollektivtrafikken gjennom sentrum. Resultatet kan bli å øke attraktiviteten og pålitelighet av kollektiv (buss og bybane) som reisemiddel. Framtidig bybanetrasé gjennom Sandnes sentrum er via Oalsgate, St Olavs gate, Ole Bulls gate og videre til Gravarsveien og Sandnes Øst. For et effektivt system må bybanen kjøre i egen trasé og ha signalregulert prioritering i kryss. Busser kan også kjøre i samme traseer og få lik prioritering gjennom sentrum. Nødvendige endringer for et helhetlig prioritert kollektivsystem: St. Olavs gate stenges for gjennomgangstrafikk mellom Oalsgate og Ole Bulls gate, og styrkes som kollektivtrasé og sykkelrute. Ole Bulls gate forbeholdes kollektivtrafikk fra St. Olavs gate til Gravarsveien (også gang og sykkel). Gravarsveien utvikles med kollektivfelt i begge retninger. Hoveveien utvikles med kollektivfelt. Skippergata utvikles med kollektivfelt. Oalsgate utvikles med kollektivfelt. I tillegg, vil følgende forslag til endringer i gatebruk i sentrum påvirke fremtidig kollektivsystemet: Olav V s plass og Vågsgaten tas bort som kollektivtraseer av hensyn til utvikling av viktige byrom. (se temakart: bymiljø/byrom). Busstraseer i Havnegata og Vågsgjerdveien skal flytte til, og samles i Ole Bulls gate med muligheten for effektiv prioritering. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

29 Rendyrking av St. Olavs gate som kollektivtrasé (med et godt sykkeltilbud) vil bedre framkommeligheten for bussene. Av samme hensyn er den foreslåtte forbindelse fra Ruten til Gravarsveien særdeles viktig å etablere. Sentrum mangler fremdeles slik prioritering i nord-sør retningen. På grunn av byutforming blir det umulig for å få et kollektivfelt i Roald Amundsens gate. Men forkjørsregulering og opprydding av gateparkering i Roald Amundsens gate kan øke bussfremkommeligheten. Kryss er også en kilde til forsinkelse. Forsinkelsene foreslås redusert ved aktiv kollektivprioritering i lyskryssene langs kollektivtraseer. Dette er særlig viktig på bybane trasé. Figur 10 viser anbefalt kollektivsystemet i Sandnes sentrum. Figur 10: Forslag til Kollektivnett, Sandnes sentrum Ruten som knutepunkt Rutebilstasjonen Ruten er sentrums kollektivknutepunkt. Nærheten mellom togstasjonen, bussterminalen, parkeringsanlegg (for både biler og sykler), taxi, turistbusser, kiss&ride og fremtidig bybane gjør det mulig å etablere effektive og lesbare omstigningspunkt mellom ulike transportmidler. Denne nærheten mellom transportformer er en styrke ved organiseringen av trafikken i sentrum. Foreslåtte endringer i kollektivnettet gjennom sentrum gjør det nødvendig å se på sammenheng mellom flere forskjellige tilbud og behov. Figur 11 viser tema som bør vurderes nærmere for Ruten området. Det er viktig at dette området videreutvikles som knutepunkt, og følgende tema bør tas hensyn til. Se Kapittel 5 anbefaling til oppfølgende arbeid for foreslått vurderinger for Ruten området. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

30 Lokalisering av bussholdeplasser Jernbanestasjon Bybanestopp Fremkommelighet for fotgjenger Interchange buss/bybane/tog Trafikksikkerhet fotgjenger, syklister og kollektivtrafikken Drift av busser ruteregulering, ryddige adkomst til Ruten mm Lesbarhet Informasjons systemer Taxi-holdeplasser Kiss&ride Turistbusser Sykkelparkering (kort og langtid) Universell utforming adkomst til jernbanen og interchange Figur 11: Problemstillinger og innhold Ruten området Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

31 3.5 VEGER OG VEGNETT Delmål: Å tilrettelegge for en hensiktsmessig avvikling av den nødvendige trafikken til de best egnede gatene. Å redusere den totale trafikkmengden gjennom sentrum. Biltilgjengelighet vil bli opprettholdt men fremkommeligheten for gjennomkjøringstrafikken blir redusert. Dagens problemstillinger: Tungtrafikk Trafikkbelastning Dårlig utnyttelse av veikapasiteten Støy Forurensning I dag er trafikkbelastningen først og fremst knyttet til hovedvegnettet (Oalsgate, Jærveien, Elvegata, Austråttbakken, Gravarsveien). I tillegg sildrer en del gjennomgangstrafikk gjennom Gjesdalveien/Solaveien, St. Olavs gate, Storgata og Eidsvollgata. En del hovedgrep i gatebruksplanen vil ha konsekvenser for fremtidig trafikksysteme i sentrum. Tabell 3 oppsummerer trafikal konsekvenser av relevante hovedgrepene. Hovedgrep Omlegging Elvegata inntil Jernbaneveien Prioritering kollektivtrafikk St Olavs gate, mellom Oalsgate og Ole Bulls gate Kollektivfelt Oalsgate Sentral byrom, Olav Vs plass Utvikling av tverrgatene til Langgata pluss utvidelsen av gågate til Gamletorget Kollektivtrasé Ole Bulls gate mellom St Olavs gate og Gravarsveien Trafikalkonsekvenser Elvegata stenges for gjennomkjøring Tabell 3: Trafikalkonsekvenser av hovedgrep i gatebruksplanen St Olavs gate stenges for biltrafikk Begrenset sving i kryss Gjesdalveien x St Olavs gate Begrenset sving i kryss Oalsgate x St Olavs gate Stenging av Jærveien Begrenset adkomst til Oalsgate fra Storgata høyre av, høyre på Endret trafikkmønster Oalsgate x St Olavs gate kryss Olav Vs plass stenges for biltrafikk gjennom St Olavs gate og Elvegata Omlegging av busstrasé inntil St Olavs gate Tverrgatene stenger for biltrafikk fortsett mulig adkomst for varelevering. Langgata stengt for biltrafikk mellom O.Kyrresgata og Torggata. Ole Bulls gate stenges for biltrafikk Trafikksignaler i kryss Ole Bulls gate x Elvegata Figur 12 viser foreslått endringer i trafikksystemet for sentrum. I tillegg til hovedgrepene over, skal kryss Gjesdalveien x Gravarsveien stenges for gjennomkjøring. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

32 Figur 12: Foreslått endringer i trafikksystemet for sentrum Dessverre har det ikke vært mulig å bruke CONTRAM trafikkmodellen for analysen av endringer med trafikksystemet i sentrum. Dette pga for stor forskjell mellom TASS modellen (kilden for matriser) og virkelige trafikktellinger i sentrum. I stedet har manuell analyse, basert på trafikktellinger og erfaring, blitt gjennomfort. Under ligger en kort oppsummering av konsekvensene av endringene. Kjøremønsteret Kommunedelplan for sentrum anbefalte enveisregulering av trafikken i en ring rundt Langgata (St Olavs gate, Torggata, Storgata og Solaveien/Gjesdalveien). Med foreslått endringer til trafikksystemet i sentrum blir det ikke mulig. Kollektivtraseen i St Olavs gate mellom Oalsgate og Ole Bulls gate medfører stenging av gate for biltrafikk. Sandnes Sentrum AS har også foreslått (mai 2010) et indre ring system i sentrum vist i rød i Figur 13. Indreringvei Figur 13: Foreslått indreringvei, Sandnes Sentrum AS Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

33 Indre ring er foreslått med nord-syd akser i hehldsvis Storgata og Elvegata, og øst-vest akser i Oalsgate og ny tverrforbindelse mellom en forlengelse av Storgata og ned via St Olavs gate til Jernbaneveien/Elvegata. Løsningen forutsetter en ny veiforbindelse mellom Langgata og Storgata. Om dette er realistisk og lar seg løser er ikke avklart. Foreslått løsning medfører at trafikken under jernbanen, nord for Ruten, vil øke og gir et konfliktpunkt i kryss med Jernbaneveien. Med begrenset adkomst til Oalsgate fra Storgata (pga høyre av, høyre på restriksjonen) får man en uønskelig økning i trafikken gjennom Elvegata, og sentrale byrom ved Olav Vs plass og kulturhuset. Videre konsekvensere av hovedgrepene er oppsummert under. Omlegging Elvegata inntil Jernbaneveien Trafikken nord - sør fra Strandgaten skal ledes via Jernbaneveien. Mindre lesbar for kjørende men kan komme til å virke trafikkdempende på gjennomgangstrafikken. Trafikk fordeling mellom St Olavs gate, Eidsvollgata ogpostveien avhengig av andre endringer på veinettet, men bør utredes nærmere. Kollektivprioritering i St. Olavs gate og sannsynligvis etablering av høyre av og på i Oalsgate fra Storgata (ifm kollektivfelt i Oalsgate) vil redusere trafikkmengden vest for jernbanenog gi bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i St. Olavs gate i rushtiden. Utforming av kryss Jernbaneveien x Langgata bør utredes nærmere og ses i sammenheng med adkomst til ny parkeringsanlegg under Ruten. Prioritering kollektivtrafikk St Olavs gate, mellom Oalsgate og Ole Bulls gate Endret trafikkmønstre i kryss: Gjesdalveien x St Olavs gate, Oalsgate x St Olavs gate, Ole Bulls gate x St Olavs gate. Økt trafikken på hovedveinett Høylandsgate, Elvegata/Elveplassen, Oalsgate. Trafikkfordeling mellom Postveien/Eidsvollgata og Elvegata bør utredes nærmere. Mindre trafikk og transportarbeid i Langgata området. Fordel for fotgjengere og handelsopplevelsen. Bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i St Olavs gate. Kollektivfelt Oalsgate Oalsgate skal utvide med midtstilt kollektivfelt, sykkelfelt og gangfelt. Stenging av Jærveien skal øke trafikken gjennom kryss Oalsgate x St Olavs gate. Samtidig skal tilgjengelighet for fotgjengere og syklister i Jærveien forbedres. Kryss Storgata x Oalsgate blir mest sannsynlig høyre av og høyre på, men kanskje også mulighet for biler å kjøre rett fram. Mindre gjennomkjøring i Storgata men økt trafikk i Gjesdalveien. Fordeling mellom Elvegata og Postveien bør utredes nærmere. Bedre framkommelighet for kollektiv- og biltrafikken i Oalsgate, samt syklister og fotgjengere. Sentral byrom Olav Vs plass Olav Vs plass stengt for biltrafikken ifm etablering av kultursaksen og viktige byrom i sentrum, med prioritering for myke trafikanter. Biltrafikken fordelt på hovedvegnett mellom Elvegata/Jernbaneveien og Oalsgate/Elvegata. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

34 Kollektivtrafikken (busser) kjører via St Olavs gate og Ole Bulls gate. Utvikling av tverrgatene til Langgata pluss utvidelsen av gågate til Gamletorget Flytting av gateparkering til sentrale korttids p-anlegg reduserer letetrafikken gjennom St Olavs gate. Mindre transportarbeid gjennom Langgata området. Økt fremkommelighet for fotgjengere. Kollektivtrasé i Ole Bulls gate mellom St Olavs gate og Gravarsveien Prioritering av kollektivtrafikken i hoved kollektivakse i sentrum og forbedret tilbud for fotgjengere og syklister. Bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken, syklister og fotgjengere særlig i kryss Ole Bulls gate x Elvegata. Fjerner konflikter mellom busser og biltrafikk i dagens busstrasé gjennom Elvegata og Vågsgjerdveien. Adkomst til p-anlegg Amfi og boligbebyggelser i området må vurderes nærmere. Ut i fra analysen med foreslåtte endringer i trafikksystemet skal mer trafikk kjøre hovedvegene, men mindre i Langgata området, spesielt St Olavs gate. Elvegata bør i framtiden beholdes som en hovedtrasé for kjørende. En fordel med å generere trafikken gjennom Elvegata er at den ikke kommer i direkte konflikt med kollektivtrafikken. En ulempe er blandingen av hovedrute for sykkel med høy ÅDT i Elvegata. Fartsreduksjon til 30 km/t kan virke dempende på konfliktnivået utenom rushtiden. I rushtiden vil farten som regel ligge lavere som følge av køer. Av hensyn til trafikksikkerhet for gående bør det vurderes om fartsgrensen i Elvegata skal settes ned. Kapasiteten for gaten i forhold til trafikkvekst og potensielle avbøtende tiltak bør også utredes nærmere. I sum vil kollektivfremmende tiltak legge begrensninger på fremkommelighet for kjøring gjennom Sandnes sentrum. Dette vil i tilfelle representere en positiv og på mange måter nødvendig effekt i forhold til målene i ordføreravtalen og intensjonen i Framtidens byer. Etablerer man i tillegg parkeringshus knyttet til innfartsårene vil trafikkbelastningen for sentrum dreies i en mer positiv retning sett i forhold til bymiljøet. Figur 14 viser foreslått transportsystemet for sentrum. Med utvidelsen av E39 til 4-felt mellom Sandved og Hove, kan gjennomkjøringstrafikken i sentrum redusere. I tillegg kan en bru over Gandsfjord etablere et ringveisystem rundt sentrum og videre redusere gjennomkjøring. 3 av de 5 innfartsårene til sentrum blir utviklet med kollektivfelt og tilsvarende tilbud for fotgjengere og syklister: Skippergata/Gravarsveien, Oalsgate, Hoveveien. Kollektivtrafikken skal prioriteres gjennom sentrum med ny kollektivtrasé i St Olavs gata og Ole Bulls gate. Etablering av langtid parkeringsanlegg i ytterkanten av sentrum vil redusere biltrafikken til sentrumskjern. Flytting av en del gateparkering til nye korttidsanlegg vil redusere letetrafikken i sidegatene og gjennom sentrum. I fremtiden får sentrum ryddige og oversiktlige forhold mellom hovedveiene og adkomstveiene, med mindre trafikk gjennom sentrum. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

35 Figur 14: Foreslått transportsystem, Sandnes sentrum 3.6 VARELEVERING Delmål: Det skal være tilfredsstillende mulighet for varelevering. Varelevering skal skje på byens premisser og ikke være til unødig ulempe for bruken av gatene og fortauene. Dagens problemstillinger: Langgata konflikter med fotgjenger Konflikt med andre trafikantgrupper Lastebiltrafikk gjennom sentrum Av hensyn til brukerne av sentrum vil det være hensiktsmessig å strukturere vareleveringen noen steder i sentrum. Langgata I dag er det varelevering fram til klokken 13 i Langgaten. Samtidig er Langgata mest brukt av besøkende til byen mellom klokken 11 og 15. Leveringstid fram til klokken 13 betyr i praksis at det vil foregå varelevering gjennom hele kjernetiden for handel i gaten. For ryddig vareleveringen i gågaten bør man: Vurdere klare kjøremønstre Se på muligheten for å enveisregulere denne trafikken, slik at ikke ulike varebiler stanger mot hverandre og skaper uryddige situasjoner og unødig rygging. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

36 Begrense vareleveringstiden slik at den i minst mulig grad foregår i handletiden, til hinder for fotgjengerne. Av hensyn til alle brukegruppene anbefaler vi at vareleveringen i Langgaten begrenses til mellom stengetid og klokken 11 neste dag. Dette praktiseres for eksempel i gågatenettet i Stavanger sentrum. Et annet alternativ er å vurdere muligheten for å benytte sidegatene til Langgaten for levering. En fordel med denne løsningen er at Langgaten blir trafikkfri. Ulempen er potensielt lang avstand til butikkene og uryddige snu- eller ryggeforhold. Trafikksikkerhetsmessig kan denne løsningen derfor være dårlig. 3.7 PARKERING Delmål: Parkeringstilbudet i sentrum må tilgodeses de behov som har betydning for å opprettholde og utvikle et levende sentrum. Parkeringstilbudet skal utvikles slik at det stimuleres til overføring av reiser til arbeids- og studiesteder fra biltransport til andre transportmidler (kollektiv, sykkel, gang). Parkeringsplasser for langtidsparkering skal lokaliseres slik at de ikke belaster veinettet inne i sentrum unødvendig. Dagens problemstillinger: Uoversiktlig Tilfeldig lokalisering Ekstra transportarbeid Dagens parkerings tilbud I dag finner det over 5400 parkeringsplasser i Sandnes sentrum (MC og sykkel holdt utenfor). Av disse er 4200 knyttet til parkeringsanlegg, hvorav 3400 er offentlig tilgjengelige (de resterende 800 er utleid). Over 52% (1800) av offentlig tilgjengelige plasser ligger i private parkeringsanlegg og 48% (1600) i kommunale parkeringsanlegg. Kantsteinsparkering utgjør nesten 1200, hvorav 90 er korttidsplasser (under 2 timer) og 500 gratis. Korttidsplasser ligger hovedsakelig i sidegatene til Langgata, men også i Vågsgata, Holbergsgata og St Olavs gate. Det finnes også kantsteinparkering i boligområdet vest for Langgata og i Jernbaneveien og Vågsgata nord for Olav Vs plass. Totalt sett er ca 50% (2300) av parkeringsplasser avgiftsbelagte og 50% (2300) gratis plasser. I 2000 var det ca 4270 parkeringsplasser i sentrum hvorav ca 1800 i kommunale og resten i private anlegg, fordelt på 1755 avgiftsbelagte og 2515 gratis plasser. Parkeringspolitikk, Sandnes Parkering er et virkemiddel for å nå mål kommunen har fastsatt. Parkeringspolitiske mål knyttes til: Tilgjengelighet Framkommelighet Trafikksikkerhet Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

37 Miljø langs vei/gate Kundevennlighet Parkeringsordning og tilbud skal bidra til vitalisering av handel, service og kultur, og stimulere til økt bosetting og trivsel i sentrum, ved regulering av eksisterende parkeringsplasser og etablering av ny parkeringsplasser/anlegg. Parkeringstilbudet skal utvikles slik at det stimuleres til overføring av reiser til arbeids- og studiestudier fra individuell til kollektiv, gang eller sykler. Når det gjelde parkering skal følgende grupper prioriteres i sentrum: Alle typer besøkende Forflytningshemmede Næringsdrivendes servicekjøretøyer (unntatt egenparkering) Varedistribusjon Syklister Sentralt plasserte offentlig parkeringsplasser i sentrum bør primært forbeholdes korttidsparkering. Langtidsparkering bør overføres til plasser som ligger mer perifert. Vurderinger Vi anbefaler at antallet langtidsplasser i størst mulig grad legges til P-hus som ligger på innfartsveger inn til sentrum. I tillegg kommer større anlegg for korttidsparkering på Ruten og Vågsgata. Figur 15 viser plassering av nye parkeringsanlegg med anbefalte innmatingsretninger. Tabellen 4 oppsummeres lokalisering, størrelse og type anlegg. Figur 15: Foreslått nye parkeringsanlegg med anbefalte innmatingsretninger Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

38 Kart Sted Type anlegg Størrelse Adkomst P1 Sandnes Indre Havn Langtid Etter anbefaling av behov Fra Nord: via Strandgata/Elvegata P2 Ruten Korttid Opptil 650 Fra Nord: via Jernbaneveien (evt. Vågsgata) P3 Vågsgata 16 Korttid Opptil 400 Fra Sør/Vest?: via Vågsgata P4 Jærtunet (kvartalet Korttid Opptil 100 Fra Sør: via Jærveien Storgata/Oalsgate/Jærveien) P5 Maxi ny offentlig tilgjengelig Langtid 200+ Fra Sør: via Austråttbakken parkeringsanlegg P6 Oalsgate/Postveien Langtid 200+ Fra Vest: via Oalsgate P7 Vågenområdet ved Havnegata Langtid 200+ Fra Nord/Øst: via Hanaveien P8 Brueland Langtid 200+ Fra Sør: via Hoveveien P9 St Olavs gate/jærveien Korttid 100+ Fra Sør: via St Olavs gate Tabell 4: Foreslått nye parkeringsanlegg, Sandnes sentrum, med type anlegg og størrelse (offentlig tilgjengelig plasser) For sentrumsmiljøet er det viktig at parkeringsanleggene knytter seg til hovedvegnettet på en slik måte at de genererer minst mulig trafikk gjennom gatene i sentrum. Til fordel kan trafikkbelastningen gjennom sentrum i rushtiden redusere. Her får vi også muligheten til å styre trafikken inn til sentrum fra innfartsårer. Tilgjengelighet Det er viktig at parkeringsanleggene i randen av sentrum knyttes til gode gangforbindelser. Figur 16 viser foreslått nye parkeringsanlegg i forhold til gang tilgjengelighet til Ruten. Figur 16: Foreslått nye parkeringsanlegg og tilgjengelighet med gange til Ruten (dagens situasjon) Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

39 Figuren viser tilgjengeligheten med dagens tilbud for fotgjengere. Utvidelsen av hovedgangdag og områder for fotgjengere vil øke tilgjengelighet for fotgjengere generelt, men spesielt til området øst for Elvegata. Figuren viser også tilgjengelighet til sentrum fra korttidsparkeringsanlegg på Ruten og Vågsgata. Sentrum vest for jernbanen (St Olavs gate, Langgata, Storgata) er spesielt tilgjengelig med kort avstand og, i fremtiden, bra gangforbindelser til sentrale korttid p-anlegg. Figur 17 viser lokalisering av nye parkeringsanlegg i forhold til foreslått gangforbindelser i sentrum. Figur 17: Tilgjengelighet til nye parkeringsanlegg med foreslått gangforbindelser Miljø langs vei/gate Med følgende hovedgrep i gatebruksplanen blir det nødvendig å flytte noe gateparkering og parkeringsplasser til sentrale parkeringsanlegg: Utvikling av tverrgatene til Langgata Omlegging av Elvegata inntil Jernbaneveien Prioritering av kollektivtrafikk i St Olavs gate, mellom Oalsgate og Ole Bulls gate Totalt sett skal 70 kantsteinsparkeringsplasser flyttes, med 58 plasser fra anlegg. 33 kantsteinsplasser ifm utvikling av tverrgatene øst for Langgata. Med senere utvikling av tverrgatene vest for Langgata kan 45 kantsteinsplasser flyttes. Kantsteinsparkering opptar gategrunn som med fordel kan omdisponeres til bedre fortausarealer, sykkeltilbud, møblering, beplantning eller for å skape ny aktivitet. Med utbygging av nye korttids p-anlegg på Ruten og Vågsgata 16 kan det blir omtrent 1050 offentlig tilgjengelige korttidsparkeringsplasser i sentrum en økning av ca. 300 plasser fra dagens 750 plasser. Derfor skal de nye sentrale p-anlegg gi 150 nye parkeringsplasser, til tross for flytting av parkeringsplasser fra Langgata/St Olavs gate området. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

40 For handelen i sentrum vil det også være fornuftig å tilby noe korttidsparkering på gatenivå. Rundt Langgata området blir det mest aktuelt i Storgata og Eidsvollgata m.fl. Figur 18 viser fremtidig parkering tilbud for Sandnes sentrum med stort p-anlegg og gateparkering i Langgata området. Figur 18: Fremtidig parkering tilbud for Sandnes sentrum hoved p-anlegg og gateparkering Langgata området Endringer i dagens gateparkering må vurderes sammen med muligheten for å få til sentrale parkeringsanlegg for betjening av de aktuelle områdene. På denne måten kan vi sikre at det er en fornuftig balanse mellom behov for parkering og attraktive alternative parkeringstilbud. Forslag til parkeringsanlegg i gatebruksplanen er en viktig forutsetning for ønsket byutvikling og for betjening av biltrafikk i og gjennom sentrum. Det er viktig at egnede lokaliseringer ikke bygges ned/bortfaller og gjør det vanskelig å etablere tilstrekkelig og effektiv parkering. Parkeringstilbud i sentrum bør vurderes nærmere og legge til grunn prinsippene og mål fra parkeringspolitkk og gatebruksplanen. Se kapittel 5 Anbefaling til oppfølgende arbeid. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

41 4 KONSEKVENSER AV VURDERINGER I et samfunn som er i stadig omforming, har det vært viktig å utarbeide en plan som er så fleksibel at den kan fungere ved mindre transformasjoner. Planen er utarbeidet med langsiktige mål for den funksjonalitet som kreves for sentrum i et tidsperspektiv på ca år. Visse mindre endringer kan gjøres uten at det endrer de overordnede prinsippene i planen. Gatebruksplanens hovedgrep er: 1. Prioritering av kollektivtrafikken inn til og gjennom sentrum kollektivfelt i Oalsgate, Gravarsveien, Hoveveien og Skippergata. Kollektivtraseer i St Olavs gate (mellom Oalsgate og Ole Bulls gate) og Ole Bulls gate (mellom St Olavs gate og Gravarsveien). 2. Nye offentlige tilgjengelig parkeringsanlegg korttids parkering under Ruten og i Vågsgata og langtids p-anlegg på innfartsveier til sentrum. 3. Utvikling av tverrgatene til Langgata, og sentrale byrom på Ruten, Olav Vs plass og Vågen. Planen vil bidra til: God tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. Et nettverk av gode, trygge og sammenhengende forbindelser i form av gater, byrom og grønnstruktur. Ryddige og oversiktlige forhold mellom hovedveiene og adkomstveiene i sentrum. Redusert trafikk gjennom sentrum. Bedre fremkommelighet for kollektiv- og sykkeltrafikken gjennom sentrum. Gjennomført i sin helhet vil planen gi mulighet for utviklingen av et levende, attraktivt og bærekraftig sentrum med økt tilgjengelighet for alle. Tabell 4 oppsummerer foreslåtte tiltak/vurderinger fra gatebruksplanen, med en kort beskrivelse av konsekvenser og tidsperspektiv kort, mellom eller langtid. Tabellen viser ikke rekkefølge på tiltak, men bare en oppsummering av hovedgrepene foreslått i gatebruksplanen. Tiltakene og konsekvensene vurderes også opp mot de 6 målene i gatebruksplanen. Det vil si hvilke mål vi oppnår med de ulike tiltakene. Mål i gatebruksplanen 1. Sentrum skal gi plass til et vidt spekter av handel, kultur, offentlig- og privat service. 2. Sandnes sentrum skal ivareta rollen som kommunens viktigste lokaliseringssted for arbeidsintensive arbeidsplasser. 3. Sandnes sentrum skal opprettholdes og videreutvikles som kommunens viktigste møtepunkt og tilby opplevelse for hele regionens befolkning. 4. Sandnes sentrum skal sikres god tilgjengelighet, ryddige og helhetlige trafikkforhold for alle trafikantgrupper. Spesielt skal gang/sykkel- og kollektivtrafikk prioriteres. 5. I sentrum skal alle offentlig tilgjengelige arealer og tilbud tilrettelegges slik at alle kan mestre egne liv uten hjelp. 6. Sandnes sentrum utvikles til et trygt sted. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

42 Tiltak Konsekvenser Tids perspektiv Kollektivfelt Hoveveien Prioritering kollektiv i Hoveveien Kort Sykkelfelt Utvikling av tverrgatene til Langgata Tverrgatene stenger for biltrafikk fortsett mulig adkomst for varelevering. Forbedre tilbud for fotgjenger mellom Langgata og området øst for jernbanen Fjerne gateparkering i tverrgatene øst for Langgata: E.Skjalgsonsgate, Flintergata, Kirkegata. Evt i tverrgatene vest for Langgata. Kort Mellom Måloppnåelse 2,4 1,3,4,5,6 Kollektivfelt Gravarsveien Ny parkeringsanlegg under Ruten Kollektivtrasé Ole Bulls gate mellom St Olavs gate og Gravarsveien Kollektivfelt Oalsgate Prioritering kollektivtrafikk St Olavs gate, mellom Oalsgate og Ole Bulls gate Omlegging Elvegata inntil Jernbaneveien Sentral byrom Olav Vs plass Nye langtids offentlig tilgjengelig parkeringsanlegg på innfartsveier Prioritering kollektiv i Gravarsveien Sykkelfelt Fjerne gateparkering i Vågsgata og Jernbaneveien pga adkomst Kollektiv prioritering gjennom sentrum Forbedret sykkel og gang tilbud i Ole Bulls gate Ole Bulls gate stenges for biltrafikk Trafikksignaler i kryss Ole Bulls gate x Elvegata Stenging av Jærveien Begrenset adkomst til Oalsgate fra Storgata Prioritering kollektiv i Oalsgate Sykkelfelt Prioritering for buss (omsider bybane) St Olavs gate stenges for biltrafikk Begrenset sving i kryss Gjesdalveien x St Olavs gate Fjerne gateparkering i St Olavs gate og parkeringsplasser med adkomst fra St Olavs gate Ingen bil adkomst til E.Skjalgsonsgate og Flintergata øst for Langgata Forbedret sykkeltilbud i St Olavs gate Elvegata stenges for gjennomkjøring Fjerne gateparkering i Jernbaneveien Olav Vs plass stenges for biltrafikk gjennom St Olavs gate og Elvegata Omlegging av busstrasé inntil St Olavs gate Sandnes Indre Havn området Jærtunet Maxi området Oalsgate/Postveien Vågenområdet v/havnegata St Olavs gate/jærveien Brueland Tids perspektiv: Kort opptil 5 år, Mellom 5-10 år, Lang år Tabell 4: Foreslått tiltak fra Gatebruksplanen Kort - Mellom Kort - Mellom Kort - Mellom Mellom Mellom 2,4 1,2,3,4 2,3,4,5,6 2,4 1,2,3,4,6 Mellom - 1,2,4 Lang Mellom - Lang 1,2,3,4,5,6 Mellom - Lang 1,2,4,6 Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

43 I Figur 19 vises foreslått transportsystemet i Sandnes sentrum, etter vurderinger basert på hovedprinsippene og mål i gatebruksplanen for en helhetlig byutvikling. Figur 19: Foreslått transportsystem, Sandnes sentrum Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

44 I tillegg kan man se samspillet mellom fremtidig gang og sykkel tilbud i Figur 20. Figur 20: Fremtidig sykkel og gangforbindelser Figur 21 og 22 viser noen forslag til løsninger i Ole Bulls gate og St Olavs gate. I praksis kan minimumsløsning for sykkel i kollektivgaten St Olavs gate aksepteres pga lav trafikkmengde sammenlignet med dagens situasjon. Skissene er basert på forslag per i dag, men videre arbeid vil vurdere om dette er den beste løsninger. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

45 Forslag til løsning i Ole Bulls gate: Figur 21: Tverrsnitt av Ole Bulls gate i kvartalet mellom Elvegata og Vågsgata, sett mot vest. Uteservering, kinoreklame, skilting og lignende plasseres i møbleringsfeltet ytterst mot sykkelfeltene. Et hinderfritt fortausareal i minimum 2 meters bredde beholdes langs bygningsveggene. (kilde: Asplan Viak) Forslag til løsning i St. Olavs gate: Figur 22: Tverrsnitt av St. Olavs gate i kvartalet mellom Gjesdalveien og Oalsgate, sett mot sør.smalt tverrsnitt gir minimumsløsninger både for gående (fortausbredde på 2 meter) og syklende (feltbredde på 1,25 meter). Sykkelfeltbredden kan aksepteres dersom gaten forbeholdes for kollektivtrafikk. Liten trafikkmengde vil da gjøre det lettere å foreta forbikjøringer. (kilde: Asplan Viak) Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

46 5 ANBEFALING TIL OPPFØLGENDE ARBEID Ut fra analysen og arbeidet med gatebruksplanen har det vært klart at det er behov for oppfølgende arbeid i form av ulike utredninger, prosjekter og veiledere. Vi anbefaler nærmere vurderinger av følgende områder vist på Figur 23: Ruten området Ole Bulls gate området Gangforbindelse fra Ruten, gjennom Vågsgaten 33 og kulturhuskvartelet, fram til Videregående skole Figur 23: Områder for oppfølgende arbeid I tillegg anbefaler planen: Strategi for varelevering i sentrum Revidering av parkeringspolitikk og parkeringsvedtekter i Sandnes kommune med utdypende utredning av fremtidig parkeringstilbud i sentrum. 5.1 Ruten området kollektivknutepunktet Rutebilstasjonen Ruten er sentrums kollektivknutepunkt. Nærheten mellom togstasjonen, bussterminalen, parkeringsanlegg (for både biler og sykler), taxi, turistbusser, kiss&ride og fremtidig bybane gjør det mulig å etablere effektive og lesbare omstigningspunkt mellom Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

47 ulike transportmidler. Denne nærheten mellom transportformer er en styrke ved organiseringen av trafikken i sentrum. Foreslåtte endringer i kollektivnettet gjennom sentrum gjør det nødvendig å se på sammenheng mellom flere forskjellige tilbud og behov. Figur 24 viser tema og funksjoner som bør vurderes nærmere for Ruten området. Det er viktig at dette området videreutvikles som knutepunkt, og følgende tema bør tas hensyn til: Lokalisering av bussholdeplasser Jernbanestasjon Bybanestopp Fremkommelighet for fotgjenger Interchange buss/bybane/tog Trafikksikkerhet fotgjenger, syklister og kollektivtrafikken Drift av busser ruteregulering, ryddige adkomst til Ruten mm Lesbarhet Informasjons systemer Taxi-holdeplasser Kiss&ride Turistbusser Sykkelparkering (kort og langtid) Universell utforming adkomst til jernbanen og interchange Figur 24: Problemstillinger og innhold Ruten området Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

48 5.2 Ole Bulls gate området Gatebruksplanen foreslår Ole Bulls gate som kollektivtrasé (buss og fremtidig bybane) mellom St Olavs gate og Gravarsveien. Planen foreslår hovedsykkelrute gjennom Ole Bulls gate (Gravarsveien til Elvegata) og bydelsrute videre til St Olavs gate. Tilbudet for fotgjengere skal også forbedres. Visjonen for området (vist i Figur 25) inkluderer også åpning av Storåna og opprettelse av et grønt og tilgjengelig parkdrag for å skape en byidentitet og et offentlig miljø med høy kvalitet. Samtidig skal gaten forsterkes som viktig attraktivt byrom. Det er viktig å ha en helhetlig plan for dette området for å finne en balanse mellom grønnstrukturen og tilbudet for kollektiv, fotgjengere, syklister med mer. Løsningen må vurderes nærmere og bør ta hensyn til følgende hovedgrep og prinsipper. Storåna/park og kollektivtrasé må ikke oppfattes som ulemper for transformasjon av området. De kan hjelpe til å skape identitet, verdi og kvalitet til Sentrum Øst. For å sikre tilgjengelighet er 2 høykvalitet holdeplasser foreslått dvs: Ruten (for Langgata/St. Olavsgata, Jernbanen, hoteller, Amfi vest) og en i Senter Øst (Kulturområdet, Videregåendeskole, Vågen, Amfi øst, Maxi) langs Ole Bullsgata. Begge holdeplasser blir brukt av både busser og fremtidig bybanen. Holdeplassene vil ha sidestilt plattformer (spesielt i sentrums områder) for bruk av busser og fremtidig bybanen. Første fasen av bybanen vil ha en terminus på holdeplassen i Senter Øst. En viktig gang og sykkel forbindelsen fra Austrått krysses Gravarsveien. Det er ønskelig å koble denne på en effektiv måte til: - Ole Bulls gate, transport funksjoner og byrom. - Kollektivholdeplasser - Ny videregåendeskolen. Oppfølging: Helhetlig planlegging av området rundt østredelen av Ole Bulls gate. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

49 Figur 25: Problemstillinger for oppfølgingsarbeid, Ole Bulls gate området 5.3 Strategi for varelevering i sentrum Vareleveringen bør løses i samspill mellom næringen (handelsstanden og LUKS), skiltmyndigheten og politiet. Det er viktig at en løsning for varelevering i Sandnes sentrum vurderes nærmere med følgende oppfølgings tema: Dialog med logistikk selskaper Hva er mulig? Hvilke krav har de? Felles søppelhenting. Hva skjer i Stavanger, Kristiansand? Struktur for vareleveringslommer i sentrum. Samarbeid mellom kommune, næringsliv, skiltmyndigheten og politiet. Oppfølging: Strategi for varelevering i Sandnes sentrum sett i sammenheng med Lokaliseringsstrategien. 5.4 Parkeringstilbud Sandnes sentrum Det er fortsatt et behov for en vurdering av lokalisering, størrelse og tidspunkt for etablering av de ulike parkeringsanlegg. Parkeringstilbudet må også ses i forhold til målsetting redusert bilbruk, derfor bør ikke lokalisering av parkeringstilbudet gi konkurransefordeler til kollektivtrafikken. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni

50 Avgiften er et av de viktigste reguleringsinstrumenter for parkering i sentrum. Avgiftens størrelse kan benyttes for å oppnå ønsket type parkering og gjennomsnittlig varighet. Bruk av progressive og differensierte takster kan gi et mer brukervennlig og effektivt tilbud både for brukene og parkeringsdriften og bør også vurderes nærmere. Oppfølging: Revidering av parkeringspolitkk og parkeringsvedtekter i Sandnes kommune med utdypende utredning av fremtidig parkeringstilbud i sentrum. Gatebruksplan for Sandnes sentrum , juni