Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Høringsuttalelse - melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett

Transkript

1 Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 08:30 OBS. Merk klokkeslettet. Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post eller telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 95/14 PS 96/14 PS 97/14 PS 98/14 PS 99/14 PS 100/14 PS 101/14 PS 102/14 PS 103/14 PS 104/14 PS 105/14 Innhold Kommunereformen Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Høringsuttalelse - melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett Gebyrgrunnlag Vann Gebyrgrunnlag Avløp Gebyrgrunnlag Renovasjon Gebyrgrunnlag Feiing Budsjettregulering Hammerfest kommune / Hammerfest eiendom KF Gebyrendringer 2015 Hammerfest havn KF Gebyrregulativ Hammerfest parkering KF Gebyrregulativ Hammerfest eiendom KF PS 106/14 Gebyr og avgiftsregulativ 2015 PS 107/14 PS 108/14 PS 109/14 PS 110/14 PS 111/14 Økonomiplan Budsjett Hammerfest parkering KF Økonomiplan Budsjett Hammerfest havn KF Økonomiplan Budsjett Hammerfest eiendom KF Økonomiplan Hammerfest kommune Godkjenning av møteprotokoll Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek, Akkarfjord forbrukerlag, Kårhamn handel, Arnulf Larsen AS i Hønseby og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Alf E. Jakobsen ordfører

2 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 95/14 Kommunestyret Vedlegg 1 Utredning om sammenslåing av Hammerfest og Kvalsund kommuner 2 Forslag utredning kommunesammenslåing fra utvalg Hammerfest kommune forslag kommunesammenslåing Møtereferat kommunereformen Saksdokumenter ikke vedlagt: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, , Sluttrapport fra ekspertutvalg kriterier for god kommunestruktur. Kommunereformen Saken gjelder Kommunestyret behandlet saken første gang Det er avholdt et møte med omkringliggende kommuner Departementet har utarbeidet rapport om kriterier for god kommunestruktur. Rådmannen anbefaler at det nedsettes en arbeidsgruppe som utreder saken videre. Det anbefales at gruppa utarbeider «kommunebilder» som legges fram på en konferanse med omkringliggende kommuner Det anbefales videre at arbeidsgruppa legger fram sin utredning, samt anbefaling for videre prosess og prosessorganisering, i kommunestyret i mars. Sakens bakgrunn og fakta Kommunestyret vedtok følgende i møte : 1. Kommunestyret i Hammerfest tar til orientering det arbeidet som regjeringen har startet i forbindelse med kommunereformen. Det vises i den forbindelse til Kommuneproposisjonen 2015 prop. 95 S ( )

3 2. Med bakgrunn i føringer i kommuneproposisjonen vedtar kommunestyret at ordføreren skal ta initiativ overfor omkringliggende kommuner for å drøfte eventuell kommunesammenslåing. 3. Etter drøftingene skal saken behandles i kommunestyre ble det avholdt møte med nabokommunene. Dette møte var kommet i stand med bakgrunn i invitasjon fra ordføreren i Hammerfest. Nordkapp, Porsanger, Måsøy, Kvalsund og Hasvik var invitert. Hasvik valgte ikke å møte. Det ble begrunnet med Hasviks deltakelse i «Øykommuneprosjektet». Konklusjonen fra møtet var at kommunene var enige om at videre samhandling skal skje. Det skal gjennomføres en «Kommunereform konferanse» hvor kommunene presenterer sine vurderinger. Konferansen skal være tirsdag Kommunene bestemmer selv hvem som skal representere kommunene. Rådmennene utarbeider program til konferansen. Det var ønskelig at andre kommuner kunne bli invitert til denne konferansen. Følgende kommuner ble nevnt Hasvik, Lebesby og Gamvik mottok kommunen brev fra Hammerfest Arbeiderparti vedrørende utredning om sammenslåing av Hammerfest og Kvalsund kommuner. Arbeiderpartiene i kommunene har drøftet saken. Følgende skisseres i dokumentene: De største utfordringene for Hammerfest er følgende: Behov for fortsatt tilrettelegging av boligtomter Mangel på industriarealer Behov for ny flyplass Opprusting av innfartsårer og gjennomkjøring utenom sentrum Revitalisering av fiskeindustrien Bevare og bygge ut sykehuset, Meget høy gjeld som kan begrense investeringsgraden De største utfordringene for Kvalsund er følgende: Behov for å demme opp mot en forgubbing av samfunnet Svakt bemannet planavdeling Behov for sterkere pådrivingsarbeid innenfor gruvedrift Delvis manglende kompetanse for nye oppgaver som pålegges kommunene Utredningen må blant annet klarlegge og baseres på følgende forhold: Økonomiske konsekvenser Hovedkontor i Hammerfest (rådhus) og eget lokalkontor i Kvalsund som er servicekontor og sekretariat for et stedsutvalg Mulig funksjonsfordeling av administrative oppgaver mellom Hammerfest og Kvalsund Ingen oppsigelser som følge av kommunesammenslutning, men mulig omplassering og naturlig avgang Beholde nåværende vedtatte skolestruktur Utredningen bør skje i tett dialog mellom politisk/administrativt nivå og ansattes organisasjoner Kommunal- og moderniseringsdepartementet la fram «Sluttrapport fra ekspertutvalg kriterier for god kommunestruktur». Nedenfor følger utvalgets konklusjoner. (Det er en omfattende rapport, så beskrivelsen er ikke av uttømmende karakter.)

4 Utvalgets mandat for delrapporten om kriterier for en god kommunestruktur var på faglig grunnlag å gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Med utgangspunkt i samfunnsmessige hensyn knyttet til tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokratisk arena formulerte utvalget følgende ti kriterier rettet mot kommunene og to mot staten: Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriterier for staten: 11. Bred oppgaveportefølje 12. Statlig rammestyring Basert på dette kriteriesettet og gitt dagens kommunale oppgaver, ga utvalget følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. De to første anbefalingene innebærer betydelige endringer i kommunestrukturen gitt dagens kommunale oppgaver. Den første anbefalingen er rettet mot små kommuner som etter utvalgets vurdering bør bli større for å oppnå tilstrekkelig kvalitet i oppgaveløsningen, spesielt når det gjelder spesialiserte tjenester (barnevern, PPT og helse). Gevinster kan også oppnås innenfor de større tjenesteområdene grunnskole og pleie og omsorg. Den andre anbefalingen, bedre samsvar mellom kommunestruktur og funksjonelle samfunnsutviklingsområder, legger til rette for mer helhetlig areal- og transportplanlegging. Med en minstestørrelse på innbyggere vil samsvaret i mange områder bli bedre. Anbefalingen gjelder imidlertid alle kommuner. Uavhengig av størrelsen bør kommunene gjøre en særskilt vurdering av om kommunegrensene utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde. Utvalget pekte i den forbindelse særlig på behovet for kommunesammenslåinger i flerkommunale byområder bestående av oppsplittede tettsteder og/eller bo- og arbeidsmarkedsregioner med stor grad av pendling mellom kommunene. Den tredje anbefalingen er dels rettet mot staten og dels mot kommunene, og er en forutsetning for at lokaldemokratiet skal bli mer slagkraftig. Gjennom at staten reduserer detaljstyringen og øker kommunenes handlefrihet vil kommunesammenslåinger kunne gi større samfunnsmessige gevinster. I delrapporten har utvalget også pekt på forhold som kan påvirke relasjonen mellom

5 representant og velger. Utvalget tilrår at det gjennomføres tiltak for å redusere noen av de effektene kommunesammenslåinger kan få for politisk deltakelse. I delrapporten viser utvalget til at kommuner med svært store avstander vil kunne få utfordringer spesielt med politisk representativitet i kommunale organ. Delrapporten peker på at en god oppgaveløsning må ses opp mot ulempene slike avstander vil gi for lokaldemokratiet. I en avveining må svakere politisk deltakelse og representativitet vurderes opp mot demokratiske ulemper knyttet til omfattende interkommunalt samarbeid. Dersom konklusjonen blir at kommunesammenslåing ikke er løsningen i disse tilfellene, er det utvalgets oppfatning at forpliktende samarbeid må inngås for å imøtekomme de kravene til oppgaveløsningen som er forutsatt i kriteriene. Samtidig med overlevering av delrapporten fikk utvalget et tilleggsmandat for arbeidet med sluttrapporten. Tilleggsmandatet omhandler overføring av oppgaver til kommunene, forutsatt større og mer robuste kommuner. Utvalget er spesielt bedt om å vurdere om det er behov for tilleggskriterier/sektorkriterier, eventuelt justering av kriteriene fra delutredningen, for å kunne overføre nye oppgaver til kommunene. Videre skal utvalget på faglig grunnlag analysere og vurdere eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene. Retningslinjene for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, som ble lagt fram av oppgavefordelingsutvalget i NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune, ligger til grunn for utvalgets valg av oppgaver. Utvalget har i sluttrapporten vurdert ti eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene: Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Habilitering og rehabilitering Hjelpemidler Barnevern Arbeidsmarkedstiltak Videregående opplæring Kollektivtransport Fylkesveger Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Kommuner med minst innbyggere kan være i stand til å overta ansvaret for nye oppgaver innenfor flere av de ti områdene utvalget har vurdert. Dette er: habiliterings og rehabiliteringstjenestene, statlige oppgaver tilknyttet fosterhjem og barneverninstitusjoner, hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor og virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Videre kan kommuner med minst innbyggere isolert sett være i stand til å overta enkelte andre oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport, forutsatt at de også utgjør funksjonelle samfunnsutviklingsområder.324 En overføring av oppgaver kun til storkommuner innebærer imidlertid oppgavedifferensiering, og reiser praktiske og prinsipielle spørsmål som diskuteres i det følgende.

6 Gjennomgangen av oppgavene viser etter utvalgets oppfatning at kriteriene fra delrapporten fungerer godt med hensyn til å vurdere ivaretakelse av oppgaver i kommuner av ulik størrelse. På den bakgrunn mener utvalget at det ikke er behov for tilleggskriterier/sektorkriterier. Utvalget har imidlertid funnet det nødvendig å presisere kriteriet funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Utvalget har ikke funnet grunnlag for noe nytt eller justert kriterium tilknyttet kommunen som demokratisk arena. Utvalget peker på at et styrket lokaldemokrati vil avhenge av at nasjonale myndigheter reduserer det totale omfanget og detaljeringen i utforming av statlige styringsvirkemidler. Behovet for rådgivning, veiledning og statlig tilsyn må antas å bli mindre når kommunene blir større. Bedre forutsetninger for å levere gode tjenester og drive samfunnsplanlegging samt styre og kontrollere egen virksomhet, vil gjøre behovet for interkommunalt samarbeid om myndighetsutøvelse og kjerneoppgaver betydelig mindre. Utvalget legger likevel til grunn at større kommuner ikke vil avskaffe alle behov for samarbeid. Utvalget oppfatter at det er en prinsipiell forskjell mellom kommuner på minimum innbyggere som inngår i samarbeid om administrative og tekniske tjenester og kommuner som er avhengig av slikt samarbeid for å drifte kjerneoppgavene. Utvalget mener at kommuner med en minstestørrelse på mellom og innbyggere vil gi større likeverdighet mellom stat og kommune, og danne grunnlag for en generell styrket tillit til lokalt folkevalgtes prioriteringer. Dette vil kunne bidra til å styrke lokaldemokratiet. Utvalget anbefalte i første delrapport at kommunestrukturen i større grad bør nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Dette ble særlig aktualisert ved administrativ oppsplitting der byområder består av flere kommuner. Den primære begrunnelsen for etablering av storkommuner i dagens flerkommunale byområder er hensynet til helhetlig areal- og transportplanlegging, men utvalget er i delrapporten også klar på at funksjonelt avgrensede kommuner gir gevinster i alle deler av landet for ivaretakelse av kommunens andre roller, og spesielt for tjenesteytingen. Funksjonelt avgrensede kommuner kan se arbeidsplasser, boliger, tjenester og transport i sammenheng. Som i delrapporten viser utvalget til at det i dag eksisterer flere gode regionale og interkommunale planer for flerkommunale byområder, men at disse ikke er fullgode erstatninger for kommunesammenslåing, fordi planene må vedtas i det enkelte kommunestyre. Med bakgrunn i diskusjonen i etterkant av delrapporten og foreliggende gjennomgang av ti eksempler på potensielt nye oppgaver til kommunene, ser utvalget behov for å tydeliggjøre kriteriet og anbefalingen om geografisk funksjonalitet. Blant oppgavene som er vurdert i rapporten har utvalget pekt på at overføring av ansvar knyttet til kollektivtransport og videregående opplæring må forutsette at kommunene er funksjonelt avgrenset. I delrapporten diskuterer utvalget ulike grader av administrativ oppsplitting som er uheldig (se kapittel 1.6). I forlengelsen av dette vil utvalget tydeliggjøre følgende: Et tettsted (slik dette er definert i SSBs tettstedsdefinisjon) bør i sin helhet ligge i én kommune. Dette inkluderer både tilfeller der tettsteder har vokst ut over sine kommunegrenser, samt der to tettsteder har vokst sammen. For mindre tettsteder kan dette kriteriet i noen tilfeller løses ved grensejustering, men i hovedsak må dette løses ved kommunesammenslåing. Det eneste unntaket fra dette kriteriet er Oslo tettsted, som kommenteres under.

7 Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune. Utvalget mener at arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r). Hva som vil være den eksakte grensen for en funksjonelt avgrenset kommune, bør avgjøres av lokale og regionale forhold. For (eventuell overføring av) tjenester som er rettet mot bestemte befolkningsgrupper (eksempelvis videregående opplæring og kollektivtransport) bør en også ta i betraktning pendlingsmønsteret til tjenestemottakerne. Oppfyllelsen enten av kriteriet ett tettsted bør i sin helhet ligge i én kommune eller kriteriet ett tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune, vil føre til nye storkommuner i flere større og mindre byområder. I tråd med første delrapport mener utvalget at størrelsen på kommunene blant annet i hovedstadsområdet må balanseres med hensyn til tjenesteproduksjon og lokaldemokrati. Hovedstadsområdet bør derfor fortsatt bestå av flere kommuner. Men også i hovedstadsområdet bør kommunene så langt som mulig utgjøre funksjonelle samfunnsutviklingsområder, slik dette er definert over. Med sammenslåinger av kommuner rundt Oslo vil det bli færre aktører i hovedstadsområdet som må samarbeide. Oslo kommune kan da samarbeide direkte med enkeltkommuner med mer likeverdig kapasitet og kompetanse om felles løsninger for hovedstadsområdet. Delrapporten peker på at dette også skaper en mer oversiktlig og enhetlig forvaltning for innbyggere, næringsliv, andre kommuner, samt statlige og regionale aktører. Utvalget har tatt utgangspunkt i relevante kriterier fra delrapporten i vurderingen av eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene. Utvalget har derfor ikke gjort en fullstendig vurdering av alle samfunnsmessige forhold knyttet til oppgavene, herunder økonomiske og administrative konsekvenser av eventuelle oppgaveendringer. Med utgangspunkt i at ulike oppgaver kan kreve ulikt innbyggertall, slik gjennomgangen av eksemplene viser, finner utvalget det nærliggende å skissere konsekvensene av tre ulike kommunemodeller. Modell 1 innebærer en videreføring av generalistkommuneprinsippet hvor alle kommuner (unntatt Oslo) har ansvaret for samme oppgaveportefølje. I tråd med utvalgets anbefalinger fra delrapporten forutsettes kommunene å ha en minstestørrelse på innbyggere. Alle kommunene inngår som i dag i et fylke/region. Modell 2 åpner for at kommuner har ulike oppgaver ut fra hvor mange innbyggere de har (oppgavedifferensiering) og overføring av flere oppgaver til storkommuner. Alle kommunene (unntatt Oslo) inngår som i dag i fylket/regionen. Modell 3 åpner også for oppgavedifferensiering og tildeling av Oslo-status til flere storkommuner, det vil si at storkommunen i tillegg til å ha regionale oppgaver også utgjør et eget fylke/region. Modell 3 innebærer at nabokommunene til storkommunen inngår i et annet fylke/region, slik tilfellet er for nabokommunene til Oslo i dag. Det er teoretisk mulig å tenke seg modeller med mer omfattende oppgavedifferensiering enn modell 2 og 3. Det kan legges inn flere terskler for innbyggertall ( trappetrinn ) hvor

8 kommunene tilføres nye oppgaver etter hvert som de overstiger et visst innbyggertall. Utvalget finner imidlertid at en slik trappetrinnsmodell vil øke kompleksiteten i forvaltningssystemet og skape en uoversiktlig situasjon for innbyggerne både som velgere og brukere av tiltak og tjenester. Utvalget har derfor ikke vurdert slike modeller nærmere. Rådmannens vurdering Kommunal- og moderniseringsdepartementets rapport «Sluttrapport fra ekspertutvalg kriterier for god kommunestruktur» gir et godt bilde av kommunereformprosessen med de utfordringer og fordeler det medfører. Rapporten bør leses noe grundigere enn det som er skissert i saksutredningen over. Det er mange elementer som ikke er belyst. På møte mellom Kvalsund, Nordkapp, Porsanger, Måsøy og Hammerfest signaliserte alle kommunene at de var interessert å drøfte saken videre. I tillegg ønsket de å invitere tre andre kommuner til «Kommuneprosess konferansen» Det bør nå nedsettes en arbeidsgruppe på 5 representanter. Rådmannen anbefaler representanter fra det politiske og det administrative hvor rådmannen kan være en representant i gruppa. Gruppa skal se på muligheter og konsekvenser ved en kommunesammenslåing med omkringliggende kommuner. Rådmannen mener at det bør legges vekt på å utrede en prosess med Kvalsund kommune. I denne fasen bør ikke utredningen være for grundig så lenge det ikke er avklart hvilke kommuner som vil gå videre i prosessen. Gruppen bør kunne lage et «kommunebilde» til konferansen av hva Hammerfest kommune ser for seg av muligheter, utfordringer og løsninger ved; Kvalsund og Hammerfest som en kommune Hammerfest og flere omkringliggende kommuner som en kommune Etter februarkonferansen forventer rådmannen at det kommer innspill på videre prosess og organisering av prosess som arbeidsgruppa kan presentere for kommunestyret i mars. Den videre prosess kan bli ressurskrevende, noe som arbeidsgruppa må ta stilling til (eks. prosjektmedarbeider). Før denne tid bør Fylkesmannen kunne informere formannskapet om kommuneprosessen så langt i Finnmark og landet for øvrig. Dette for å få nødvendige innspill. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å nedsette følgende arbeidsgruppe i forbindelse med kommunereformarbeidet i Hammerfest kommune: Gruppas mandat er å utarbeide en enkelt utredning om muligheter og utfordringer ved; Kvalsund og Hammerfest som en kommune Hammerfest og flere omkringliggende kommuner som en kommune

9 3. Arbeidsgruppa skal lage to kommunebilder som kan presenteres på «Kommunereformkonferansen» Arbeidsgruppa legger fram sin utredning, samt anbefaling for videre prosess og prosessorganisering, for kommunestyret i mars.

10 Saksbehandler: Alf E. Jakobsen Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 96/14 Kommunestyret Vedlegg 1 Høringsbrev overføring av skatteoppkrevingen 2 Brev til kommunene Høringsbrev Høringsinstanser Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen. Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Saken gjelder Skattedirektoratet har sendt på høring forslag om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten på statlig nivå. Forslaget bygger på en rapport fra Skattedirektoratet av Høringsfristen er satt til 2.mars På lista over høringsinstanser er ikke kommunene som i dag forestår for skatteinnkrevingen med og dette er ganske oppsiktsvekkende. Ordføreren velger likevel å legge fram saken for politisk behandling i kommunen da dette er en viktig sak både for kommunens innbyggere og de ansatte dette gjelder. I dag har vi 288 kommunale kontorer som krever inn skatt og foreslår å redusere dette til 27 kontorer. Hammerfest har et kontor med 5 årsverk som står for Skatteoppkreverfunksjonen for Hammerfest og Kvalsund, der 0,5 årsverk har kontorsted Kvalsund. Det forutsettes at endringen er gjennomført innen Sakens bakgrunn og fakta I Finnmark er forslaget at det skal være en form for skattesenter i Alta med 15 årsverk fordelt med 9 årsverk i forhold til arbeidsgiverkontroll og 6 årsverk i forhold til skatteinnkreving. I Vadsø er det forutsatt etablert 15 årsverk i forhold til skatteregnskap. Hvorvidt skatteoppkreverfunksjonen bør overføres fra kommune til stat har tidligere vært utredet i 2004 og 2007 (NOU 2004:12 Bedre skatteinnkreving og NOU 2007:12 Offentlig innkreving).

11 Ordførerens vurdering Statliggjøring av skatteoppkrevingen har som nevnt overfor vært vurdert flere ganger tidligere. De høringsuttalelsene som da kom var massive til støtte for fortsatt kommunal innkreving. Argumentene som kom var at innkrevingen i et desentralisert kommunalt system var en god ordning der en i dialog med berørte parter kunne finne gode løsninger. En annen viktig begrunnelse for ikke å overføre kontorene til staten har vært at dagens ordning ivaretok rettssikkerheten på en god måte, var brukervennlig, skapte tillit, nærhet, åpenhet og innsyn. Det er ingen grunn til å endre en ordning som fungerer godt, spesielt ikke når Regjeringen samtidig har satt i gang en kommunereform med større og sterkere kommuner med flere oppgaver. Her går Regional- og Kommunaldepartementet en vei og Finansdepartementet og Skattedirektoratet en annen. Det er hevdet en rekke ganger at kommunereformen skal styrke lokaldemokratiet og lage robuste kommuner som skal få flere oppgaver. Det er ikke sammenheng mellom det de ulike departementene legger opp til av prosesser. Ulike regjeringen har hatt prosesser for å «flagge ut» statlige oppgaver til distrikts-norge. Erfaringene viser jo at det ofte er det motsatte som skjer, teknologi er benyttet for å sentralisere oppgaver. Ordførerens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyret vil først beklage at denne saken ikke er sendt på høring til de berørte kommuner, men bare benyttet Kommunenes Sentralforbund som høringsinstans på vegne av kommunene. 2. Kommunestyret vil gå imot at de kommunale skatteoppkreverkontorene gjøres statlig. Det er gode resultater i innkrevingen i et desentralisert kommunalt system. Rettssikkerheten er en viktig begrunnelse for at innkrevingen skal være kommunal. Etter Hammerfest kommunestyrets mening er skatteyterne tjent med at det er et organisatorisk skille mellom fastsettelsen av skatten (ligningen) og innkrevingen av skatten. Også åpenhet gjennom lokalt folkevalgt innsyn og kontroll taler for at innkrevingen bør fortsette å være kommunal. 3. Avslutningsvis vil kommunestyre vise til at staten har satt i gang en kommunereform for å legge til rette for større og mer robuste kommuner som skal få overført flere oppgaver. Mens Regional og kommunaldepartementet jobber for å desentralisere oppgaver legger skattedirektoratet og Finansdepartementet opp til sentralisering av oppgaver. Dette virker planløst når det ikke er helhetstenking i de prosessene som settes i gang.

12 Saksbehandler: Odd-Børge Pedersen Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 97/14 Kommunestyret Vedlegg 1 Vedrørende høring om melding til Stortinget om vekst i norsk lakse - og ørretoppdrett 2 Høringsnotat Saksdokumenter ikke vedlagt: Høringsuttalelse - melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett Saken gjelder Nærings- og fiskeridepartementet har sendt et forslag om hvordan forutsigbar vekst og bærekraft i langt større grad enn tidligere blir sett i sammenheng. Høringen inngår i arbeidet med stortingsmeldingen om forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest kommune er ikke direkte høringspart til meldingen. Gjennom vårt medlemskap i nettverkssammenslutningen Nettverk for kyst- og fjordkommuner (NFKK) har vi innspillsrett. I tillegg er Finnmark fylkeskommune høringspart og vi tenker at fylkeskommunen ønsker å høre hva Hammerfest, en av fylkets største havbrukskommuner, tenker om meldingen. Rådmannens vurdering (innspill til høringen) Hammerfest kommune er svært fornøyd med at departementet ser nødvendigheten av å legge denne meldingen frem for Stortinget slik at den får en bred forankring, da dette vil være essensielt for «forutsigbarheten» til innholdet i meldingen. Målet med meldingen er å legge premissene for hvordan en forutsigbar og bærekraftig vekst innenfor oppdrett av laks og ørret skal oppnås. Som det fremgår av meldingen er det to sett med tillatelser en aktør trenger for å produsere laks, ørret og regnbueørret: 1. Tillatelse; et dokument som gir rett til å produsere disse artene innenfor en viss avgrensning (maksimalt tillatt biomasse stående i sjø, forkortet til MTB) og

13 2. en lokalitet, en gitt geografisk plass der fisken kan produseres. Også avgrenset i MTB. Denne meldingen fokuserer i stor grad på det første sett med tillatelser en aktør trenger og i (for) liten grad på lokaliteten, som er allmenhetens areal forvaltet av vertskommunen. Lokaliteten er en knapp ressurs med stort fortjenestepotensial som ved tildeling gir aktøren monopolistiske rettigheter på bekostning av allmenheten. For å rettferdiggjøre en slik overdragelse fra allmenheten har man innført begrepet «samfunnskontrakt», en uforpliktende intensjonsavtale mellom aktør og (nær)samfunn som skal sikre verdiskapning lokalt og nasjonalt. Hammerfest kommune mener at havbruksnæringen er en av de viktigste næringene for distriktene langs kysten, gitt en løser utfordringene med blant annet lus og rømming, samt evt. andre biologiske faktorer. Dette er utfordringer som i hovedsak adresserer bærekraft-elementet i forutsetningene og som denne meldingen har hovedfokus på. Skal havbruksnæringen utvikle seg og legge et grunnlag for videre vekst, er tilgang til egnede arealer en forutsetning. Dette har Arealutvalget stadfestet i sin rapport av 4. februar At vi nordover langs kysten har store arealreserver som kan benyttes av havbruksnæringen er udiskutabelt. Dette må man anta fører til at man i fremtiden vil se at hovedtyngden av vekstpotensialet for næringen ligger i nord, med nye konsesjoner og økt arealpress. Regjeringen har bestemt at kommunen som er vertskap der nye konsesjoner tildeles, får et engangsvederlag for å avsette areal (lokalitet). Dette er veldig positivt og gir et godt incentiv for å tilrettelegge for havbruksnæringen slik at videre vekst kan oppnås. For å revitalisere samfunnskontrakten mellom vertskommune og næringsaktør ønsker Hammerfest kommune at det legges opp til en årlig avgift for bruk av areal til sjømatproduksjon. Denne skal gå uavkortet som vederlag til vertskommunen. Dette er et syn som også lederen for Stortingets kommunal- og forvaltningskomiteen Helge Andre Njåstad forfekter i sitt innlegg i Fiskeribladet Fiskaren Hammerfest kommune mener at en avgift basert på produsert biomasse ved den enkelte lokalitet vil være det mest rettferdige avgiftsgrunnlaget. Både for næringen og den enkelte vertskommune. Dette på bakgrunn av at vertskommunene i de mest modne områdene på Vestog Sør-Vestlandet, vederlagsfritt har måttet tåle tidligfase-belastningene fra næringen i en årrekke og slik har kommet i en posisjon at det er stor produksjon i disse områdene. Disse kommunene blir dermed tilgodesett med bortimot maksimalt vederlag fra dag en, når endringen av avgiftsstrukturen er vedtatt. For næringen vil en avgift basert på produsert biomasse i sjø være gunstig da man kun belastes avgift for de kvanta man faktisk produserer på lokaliteten. Når en lokalitet blir brakklagt og det ikke produseres sjømat på denne vil det etter vårt syn være urimelig å kreve avgift fra området. Dette vil være viktig for de små- og nyetablerte sjømatprodusentene, som i en tidligfase vil være sårbare for nettopp brakklegging av lokaliteter og tap av produksjon. I tillegg erfarer vi at dess mer produksjon det er på en lokalitet, dess større vil fotavtrykket fra aktiviteten være. Dette være seg utfordringer knyttet til ytre omkringliggende miljø, så vel som marint biologisk miljø. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar rådmannens vurdering til etterretning 2. Kommunestyret vedtar at rådmannens vurdering er Hammerfest kommunes innspill til høringsinstansene NFKK og Finnmark fylkeskommune.

14 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 69/14 Styret for kultur, omsorg og undervisning /14 Eldrerådet /14 Styret for miljø og utvikling /14 Rådet for funksjonshemmede /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrgrunnlag Vann Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Det har vært en sterk økning i salg av vann etter måler. Dette fører til at vi kan redusere gebyrsatsene for boliger noe fra 2015.

15 Selvkost vann Kalkulatoriske renter ,50 % 2,50 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Investeringer IB Saldo Nyinvesteringer Avskrivninger UB Saldo Kostnader Fordelte administrative kostnader Kostnader vann Avskrivninger Kalkulatoriske renter Sum kostnader Inntekter Gebyr vann boliger Gebyr vann næring/industri Gebyr vann etter måler Tilknytningsgebyrer Diverse Totale inntekter Resultat Sum direkte kostnader og inntekter Kalkulatoriske renter fond/fremførbart under Netto driftsresultat Fond IB Fremførbart underskudd IB Selvkostfond UB Fremførbart underskudd UB Selvkostfond Prosentvis endring Gebyr vann boliger -6,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Gebyr vann næring/industri 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Gebyr vann etter måler 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %

16 Årsgebyr vann Gebyr for leie av vannmåler Boliger med inntil 2 boenheter 129,00 129,00 129,00 129,00 129,00 Borettslag og boliger med mer enn 2 boenhete 1 015, , , , ,00 Næringsbygg og offentlige bygg 1 034, , , , ,00 Næringsvirksomheter med stort vannforbruk 1 803, , , , ,00 Gebyr for avlesing, kontroll og plombering av 705,00 705,00 705,00 705,00 705,00 Gebyr for boliger etter målt vannforbruk Fast gebyr bolig 1 410, , , , ,00 Målerleie pr. boenhet 103,00 97,00 97,00 97,00 97,00 Pris pr. m3 vann 10,77 10,77 10,77 10,77 10,77 Gebyr bolig målt etter areal Leilighet over eller lik 50 m2 BRA 2 519, , , , ,00 Leilighet under 50 m2 BRA 1 916, , , , ,00 Boliger med 2 boenheter, begge over 50 m2 B 3 899, , , , ,00 Boliger med 2 boenheter, en over og en under 3 550, , , , ,00 Fritidsbolig, over eller lik 50 m2 BRA 854,00 803,00 803,00 803,00 803,00 Gebyr for næringsbygg Etter areal, pr. m2 40,15 40,15 40,15 40,15 40,15 Etter måler pr. m3 10,77 10,77 10,77 10,77 10,77 Abonnementsgebyr næringsbygg forbruk < , , , , ,00 Abonnementsgebyr næringsbygg forbruk >= , , , , ,00 Abonnementsgebyr - næringsbygg etter areal 4 717, , , , ,00 Tilknytningsgebyrer Fritidsbebyggelse / Bolig/Boligbygg / Andre frittstående bygg Samlet gebyr eks. mva. Minstesats vann Endring Nybygg inntil 80 m2 BRA , ,00 - Leilighet/boenhet under 50 m2 BRA , ,00 - Leilighet/boenhet over eller lik 50 m2 BRA, inntil , , m2 BRA Bolig med to boenheter, en over og en under , ,00 - m2, inntil 180 m2 BRA Boliger med to boenheter, begge over 50 m2, inntil , , m2 BRA Leilighet/boenhet /boliger mellom 180 m2 og , ,00 - m2 BRA Deretter betales det pr. påbegynte 50 m2 BRA 6 682, ,00 - Nybygg næring Samlet gebyr eks. mva. Minstesats vann Endring Inntil 50 m , ,00 - Inntil 100 m , ,00 - Inntil 150 m , ,00 - Inntil 200 m , ,00 - Inntil 250 m , ,00 - Inntil 300 m , ,00 - Inntil 350 m , ,00 - Inntil 400 m , ,00 - Deretter betales det pr. påbegynte 50 m , ,00 - Tilbygg og påbygg hytte, bolig og næring Samlet gebyr vann eks. mva Endring Inntil 100 m , ,00 - Deretter betales det pr. påbegynte 50 m , ,00 - Rådmannens vurdering

17 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for vann som følger: a. Gebyrsatsene for vann bolig reduseres med 6 % i Det blir ingen gebyrendringer i perioden ut over kommunal deflator. b. Øvrige gebyrsatser endres ikke i økonomiplanperioden For økes de med kommunal deflator. 2. Tilknytningsavgiften for vann endres ikke i Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Formannskapet Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for vann som følger: a. Gebyrsatsene for vann bolig reduseres med 6 % i Det blir ingen gebyrendringer i perioden ut over kommunal deflator. b. Øvrige gebyrsatser endres ikke i økonomiplanperioden For økes de med kommunal deflator. 2. Tilknytningsavgiften for vann endres ikke i Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Rådet for funksjonshemmede Ole I. Hansen (AP) fremmet følgende felles forslag: Saken tas til orientering. Votering: Som forslaget enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering.

18 Saksprotokoll i Styret for miljø og utvikling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for vann som følger: a. Gebyrsatsene for vann bolig reduseres med 6 % i Det blir ingen gebyrendringer i perioden ut over kommunal deflator. b. Øvrige gebyrsatser endres ikke i økonomiplanperioden For økes de med kommunal deflator. 2. Tilknytningsavgiften for vann endres ikke i Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Eldrerådet Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for vann som følger: a. Gebyrsatsene for vann bolig reduseres med 6 % i Det blir ingen gebyrendringer i perioden ut over kommunal deflator. b. Øvrige gebyrsatser endres ikke i økonomiplanperioden For økes de med kommunal deflator. 2. Tilknytningsavgiften for vann endres ikke i Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Berit Hågensen (AP) fremmet følgende felles forslag:

19 Saken tas til orientering. Votering: Som forslaget enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering.

20 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 70/14 Styret for kultur, omsorg og undervisning /14 Eldrerådet /14 Styret for miljø og utvikling /14 Rådet for funksjonshemmede /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrgrunnlag Avløp Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Med bakgrunn i hovedplan avløp vil det de neste årene være behov for en økning i gebyrgrunnlaget for avløp.

21 Selvkost avløp Kalkulatoriske renter ,50 % 2,50 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Investeringer IB Saldo Nyinvesteringer Avskrivninger UB Saldo Kostnader Fordelte administrative kostnader Kostnader avløp Avskrivninger Kalkulatoriske renter Sum kostnader Inntekter Gebyr avløp boliger Gebyr avløp næring/industri Gebyr avløp etter måler Slammtømming Tilknytningsgebyr Diverse Totale inntekter Resultat Sum direkte kostnader og inntekter Kalkulatoriske renter fond/fremførbart under Netto driftsresultat Fond IB Fremførbart underskudd IB Selvkostfond UB Fremførbart underskudd UB Selvkostfond Prosentvis økning Gebyr avløp boliger 6,0 % 6,0 % 0,0 % 0,0 % Gebyr avløp næring/industri 9,0 % 9,0 % 0,0 % 0,0 % Gebyr avløp etter måler 9,0 % 9,0 % 0,0 % 0,0 % Slammtømming 9,0 % 9,0 % 0,0 % 0,0 % Årsgebyr avløp Gebyr for boliger etter målt vannforbruk Avløp - Abonnementsgebyr boliger 1 442, , , , ,00 Avløp - Pris pr. m2 6,22 6,78 7,39 7,39 7,39 Gebyr bolig målt etter areal Leilighet over eller lik 50 m2 BRA 2 380, , , , ,00 Leilighet under 50 m2 BRA 1 834, , , , ,00 Boliger med 2 boenheter, begge over 50 m2 B 3 605, , , , ,00 Boliger med 2 boenheter, en over og en under 3 011, , , , ,00 Fritidsbolig, over eller lik 50 m2 BRA 796,00 844,00 895,00 895,00 895,00 Gebyr for næringsbygg Etter areal, pr. m2 30,17 32,89 35,85 35,85 35,85 Etter måler pr. m3 6,52 7,11 7,75 7,75 7,75 Abonnementsgebyr næringsbygg forbruk < , , , , ,00 Abonnementsgebyr næringsbygg forbruk >= , , , , ,00 Abonnementsgebyr - næringsbygg etter areal 4 393, , , , ,00 Årsavgift for slamtømming Slamskiller/privat - tømmefrekvens 1 gang pr 2 341, , , , ,00 Slamskiller/privat - tømmefrekvens sjeldnere 1 171, , , , ,00 Fettutskiller - tømmefrekvens 1 gang per år 3 229, , , , ,00 Fettutskiller - tømmefrekvens 2 ganger per år 6 463, , , ,00 Tilknytningsgebyrer 7 679,00

22 Fritidsbebyggelse / Bolig/Boligbygg / Andre frittstående bygg Samlet gebyr eks. mva. Minstesats avløp Endring Nybygg inntil 80 m2 BRA , ,00 - Leilighet/boenhet under 50 m2 BRA 9 997, ,00 - Leilighet/boenhet over eller lik 50 m2 BRA , ,00 - Bolig med to boenheter, en over og en under , ,00 - m2, inntil 180 m2 BRA Boliger med to boenheter, begge over 50 m2, inntil , , m2 BRA Leilighet/boenhet /boliger mellom 180 m2 og , ,00 - m2 BRA Deretter betales det pr. påbegynte 50 m2 BRA 3 135, ,00 - Nybygg næring Samlet gebyr eks. mva. Minstesats avløp Endring Inntil 50 m , ,00 - Inntil 100 m , ,00 - Inntil 150 m , ,00 - Inntil 200 m , ,00 - Inntil 250 m , ,00 - Inntil 300 m , ,00 - Inntil 350 m , ,00 - Inntil 400 m , ,00 - Deretter betales det pr. påbegynte 50 m , ,00 - Tilbygg og påbygg hytte, bolig og næring Samlet gebyr avløp eks. mva Endring Inntil 100 m , ,00 - Deretter betales det pr. påbegynte 50 m , ,00 - Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for avløp som følger: a. Gebyrsatsene for avløp bolig økes med 6 % i 2015 og Det blir ingen gebyrendringer i perioden ut over kommunal deflator. b. Øvrige gebyrsatser økes med 9 % i 2015 og Det blir ingen gebyrendringer i perioden utover kommunal deflator. 2. Tilknytningsavgiften for avløp endres ikke i Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Formannskapet Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt.

23 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for avløp som følger: a. Gebyrsatsene for avløp bolig økes med 6 % i 2015 og Det blir ingen gebyrendringer i perioden ut over kommunal deflator. b. Øvrige gebyrsatser økes med 9 % i 2015 og Det blir ingen gebyrendringer i perioden utover kommunal deflator. 2. Tilknytningsavgiften for avløp endres ikke i Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Rådet for funksjonshemmede Ole I. Hansen (AP) fremmet følgende felles forslag: Saken tas til orientering. Votering: Som forslaget enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering. Saksprotokoll i Styret for miljø og utvikling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for avløp som følger: a. Gebyrsatsene for avløp bolig økes med 6 % i 2015 og Det blir ingen gebyrendringer i perioden ut over kommunal deflator. b. Øvrige gebyrsatser økes med 9 % i 2015 og Det blir ingen gebyrendringer i perioden utover kommunal deflator. 2. Tilknytningsavgiften for avløp endres ikke i Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd.

24 Saksprotokoll i Eldrerådet Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for avløp som følger: a. Gebyrsatsene for avløp bolig økes med 6 % i 2015 og Det blir ingen gebyrendringer i perioden ut over kommunal deflator. b. Øvrige gebyrsatser økes med 9 % i 2015 og Det blir ingen gebyrendringer i perioden utover kommunal deflator. 2. Tilknytningsavgiften for avløp endres ikke i Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Berit Hågensen (AP) fremmet følgende felles forslag: Saken tas til orientering. Votering: Som forslaget enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering.

25 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/14 Styret for kultur, omsorg og undervisning /14 Eldrerådet /14 Styret for miljø og utvikling /14 Rådet for funksjonshemmede /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrgrunnlag Renovasjon Saken gjelder

26 Sakens bakgrunn og fakta Selvkost renovasjon Kalkulatoriske renter ,50 % 2,50 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Investeringer IB Saldo Nyinvesteringer Avskrivninger UB Saldo Kostnader Fordelte administrative kostnader Diverse andre ryddekostnader Andre kostnader Kjøp fra andre Avskrivninger Kalkulatoriske renter Sum kostnader Inntekter Gebyr renovasjon Diverse Totale inntekter Resultat Sum direkte kostnader og inntekter Kalkulatoriske renter fond/fremførbart u Netto driftsresultat Fond IB Fremførbart underskudd IB Selvkostfond UB Fremførbart underskudd UB Selvkostfond Prosentvis økning Gebyr renovasjon 4,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Årsgebyrer Renovasjon Årsavgift eks mva. med statlig deponeringsavgift Fritidsbolig innenfor renovasjonsområd 828,00 861,00 861,00 861,00 861,00 Fast gebyr pr. boenhet 1 959, , , , ,00 Gebyr bolig pr. dunk: 140 liter 1 357, , , , ,00 Gebyr bolig pr. dunk: 240 liter 1 658, , , , ,00 Gebyr bolig pr. dunk: 360 liter 2 561, , , , ,00 Felleskonteiner årsavgift Fast renovasjonsgebyr 1 959, , , , ,00 Gebyr pr. boenhet pr. år 1 357, , , , ,00 Rådmannens vurdering Økningen som foreslås på gebyrgrunnlaget renovasjon tilsvarer økningen fra renovasjonsselskapet. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å øke gebyrsatsene for renovasjon med 4 % i For øker ikke gebyrsatsene ut over kommunal deflator. 2. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd.

27 Saksprotokoll i Formannskapet Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å øke gebyrsatsene for renovasjon med 4 % i For øker ikke gebyrsatsene ut over kommunal deflator. 2. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Rådet for funksjonshemmede Ole I. Hansen (AP) fremmet følgende felles forslag: Saken tas til orientering. Votering: Som forslaget enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering. Saksprotokoll i Styret for miljø og utvikling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å øke gebyrsatsene for renovasjon med 4 % i For øker ikke gebyrsatsene ut over kommunal deflator. 2. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd.

28 Saksprotokoll i Eldrerådet Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å øke gebyrsatsene for renovasjon med 4 % i For øker ikke gebyrsatsene ut over kommunal deflator. 2. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Berit Hågensen (AP) fremmet følgende felles forslag: Saken tas til orientering. Votering: Som forslaget enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering.

29 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 72/14 Styret for kultur, omsorg og undervisning /14 Eldrerådet /14 Styret for miljø og utvikling /14 Rådet for funksjonshemmede /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrgrunnlag Feiing Saken gjelder

30 Sakens bakgrunn og fakta Selvkost feiing Kalkulatoriske renter ,50 % 2,50 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Investeringer IB Saldo Nyinvesteringer Avskrivninger UB Saldo Kostnader Fordelte administrative kostnader Kostnader feiing Avskrivninger Kalkulatoriske renter Sum kostnader Inntekter Gebyr feiing Diverse Totale inntekter Resultat Sum direkte kostnader og inntekter Kalkulatoriske renter fond/fremførbart u Netto driftsresultat Fond IB Fremførbart underskudd IB Selvkostfond UB Fremførbart underskudd UB Selvkostfond Prosentvis økning Gebyr feiing 3,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Årsgebyr feiing Årsavgift eks mva. Pr. pipe 262,00 278,00 278,00 278,00 278,00 Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å øke årsgebyret for feiing med 3 % i For økes ikke gebyrene ut over kommunal deflator. 2. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Formannskapet Fred Johansen (H) fikk innvilget permisjon fra kl. 12:00 Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt.

31 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å øke årsgebyret for feiing med 3 % i For økes ikke gebyrene ut over kommunal deflator. 2. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Rådet for funksjonshemmede Ole I. Hansen (AP) fremmet følgende felles forslag: Saken tas til orientering. Votering: Som forslaget enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering. Saksprotokoll i Styret for miljø og utvikling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å øke årsgebyret for feiing med 3 % i For økes ikke gebyrene ut over kommunal deflator. 2. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Eldrerådet Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt.

32 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å øke årsgebyret for feiing med 3 % i For økes ikke gebyrene ut over kommunal deflator. 2. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Berit Hågensen (AP) fremmet følgende felles forslag: Saken tas til orientering. Votering: Som forslaget enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering.

33 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2013/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 102/14 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Budsjettregulering Hammerfest kommune / Hammerfest eiendom KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Det er tidligere vedtatt og overføre formålsbygg fra Hammerfest eiendom KF til Hammerfest kommune. Hammerfest eiendom KF har i dag for høye kostnader til renter og avdrag på de lån som tilhører boligmassen, blant annet som følge av at husleien er lavere enn den burde vært, og at noen leiligheter har en høyere slitasje enn de normalt burde hatt. Det ansees derfor rimelig at Hammerfest kommune dekker dette. Hammerfest eiendom KF antar at det for regnskapsårene 2014 og 2015 vil være rimelig å belaste boligene for en samlet finanskostnad på kr.5 mill. Det vil ikke være mulig å betjene gjelden som er tilknyttet boligene (kr.163 millioner) med dagens leieinntekter. Det kan derfor være en formålstjenlig løsning å flytte all ekstern gjeld fra Hammerfest eiendom KF til Hammerfest kommune. Hammerfest kommune gir så Hammerfest eiendom KF et lån tilsvarende boligens andel. Lånet betjenes for 2014 og 2015 med kr.5 millioner som går til reduksjon i de FDVU kostnadene som Hammerfest kommune betaler til Hammerfest eiendom for forvaltning av formålsbygg. I kommunestyret 11/ sak 63/14 ble det vedtatt å ta opp lån kr ,00 i Hammerfest eiendom KF. Lånet innbefatter i hovedsak prosjektene: Flyktningeboliger kr ,00 Omsorgsboliger i omsorgssenteret kr ,00 Sluttfinansiering hybelhus fuglenes kr ,00 o Herav kr ,00 betjenes med ubrukte lånemidler fra Dersom alle lån flyttes til Hammerfest kommune må låneopptakene gjøres i Hammerfest kommune. Alternativt kan Hammerfest kommune overføre egenkapital fra driften. Lån fra Hammerfest kommune til Hammerfest eiendom KF økes tilsvarende.

34 Byggeprosjekt mellomvannet omsorgsboliger flyttes til Hammerfest kommune. Budsjettpost kr.1.200,000,00 for 2014 flyttes til Hammerfest kommune. Økt eiendomsskatt benyttes til økt egenkapital investeringer og avsetning til disposisjonsfond. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. All lån opptatt i Hammerfest eiendom KF overføres Hammerfest kommune. 2. Lån tilsvarende boligenes andel kr ,00 pluss kr ,00 for nye investeringer 2014 gis fra Hammerfest kommune til Hammerfest eiendom. 3. Budsjettpost 2014 på kr ,00 for Mellomvannet omsorgsboliger flyttes til Hammerfest kommune. 4. Alle rente og avdragskostnader som Hammerfest eiendom KF har hatt i 2014 overføres til Hammerfest kommune. 5. Ubrukte lånemidler 2014 (eks. parkeringshuset) i Hammerfest eiendom KF overføres til Hammerfest kommune. 6. Finansdel husleie som Hammerfest kommune betaler til Hammerfest eiendom KF bortfaller i FDVU kostnadene som Hammerfest kommune betaler til Hammerfest eiendom KF reduseres med kr ,00 for Eksterne låneopptak kr ,00 bortfaller og finansieres ved overførsel fra drift. 9. Eiendomsskatteinntektene økes med , Avsetning til disposisjonsfond Hammerfest kommune økes med kr ,00

35 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 117/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrendringer 2015 Hammerfest havn KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Kommunal forskrift for avgift, vederlag og gebyr for Hammerfest Havn KF vedtatt utløper Konsumprisindeksen (KPI) er steget med 2,4% i siste 12 måneder. Bolig lys og brensel er steget med 2%, andre tjenester med lønn som dominerende faktor er steget med 3,8% i samme periode. For Hammerfestområdet hadde transport en forholdsvis stor økning, mellom 10 og 15 % i løpet av For Hammerfest Havn KF merkes dette spesielt i forbindelse med transport av avfall fra våre kaier til mottaksanlegg for slikt, dette ble det tatt høyde for i fjor. Hammerfest Havn KF står foran en oppgradering av utstyr i forbindelse med ISPS- sikring av kaier, dette omfatter nytt adgangssystem, noen nye kamera osv. Kjøp av vann fra Hammerfest kommune for videresalg til skip har steget fra kr 4,90/m³ i 2010 til kr 10,77/m³ i 2013, dette tilsvarer en økning på 120%. I samme periode har prisen på vann levert av Hammerfest Havn KF til skip øket fra kr 14,-/m³ til kr 18,-/m³. På grunnlag av det som er nevnt under fakta vil havneadministrasjonen forslå å øke anløpsavgift, vederlag kai og tjenester levert av Hammerfest Havn KF med 2,4%. Renovasjon økes med 2,4%. Prisen på vann som leveres til skip er urørt og satt til kr 20,-/m³ Rådmannens vurdering

36 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar Hammerfest havn KF s gebyrøkning på 2,4% på anløpsavgift, vederlag kai og tjenester. Prisen på vann som leveres til skip endres ikke i Saksprotokoll i Formannskapet Votering: Som innstillingen enstemmig vedatt. Hammerfest kommunestyre vedtar Hammerfest havn KF s gebyrøkning på 2,4% på anløpsavgift, vederlag kai og tjenester. Prisen på vann som leveres til skip endres ikke i 2015.

37 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 118/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrregulativ Hammerfest parkering KF Saken gjelder

38 Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest parkering KF foreslår følgende gebyrer for 2015: Nye takster Takster 2014 Nye takster 2015 Endring + eks mva inkl mva eks mva Inkl mva Sone 1 Første time 14,40 18,00 16,00 20,00 Deretter time 2-3 (pr time) 24,80 31,00 25,60 32,00 Deretter time 4-5 (pr time) 28,00 35,00 28,00 35,00 Pris 5 timer 120,00 150,00 123,20 154,00 2,65 % Sone time (pr time) 8,80 11,00 9,60 12,00 Deretter time 3-6 (pr time) 12,80 16,00 12,80 16,00 Deretter time 7-8 (pr time) 14,40 18,00 Deretter 9 time (pr time) 15,20 19,00 Deretter time (pr time) ny ,20 19,00 Pris 9 timer 112,80 141,00 116,00 145,00 2,80 % Smart Park 1 600, , , ,00 Batteri 2 pr pk 96,00 120,00 96,00 120,00 Batteriluke 80,00 100,00 80,00 100,00 Beboerkort 1 600, , , ,00 Sone 2 helårskort , , , ,00 2,85 % Sone 2 månedskort 1 050, , , ,00 2,85 % Sone 4 helårskort 1 600, , , ,00 Leie av p-plass sone 1. pr dag 160,00 200,00 160,00 200,00 Leie av p-plass sone 2. pr dag 120,00 150,00 120,00 150,00 Kirkeparken P-hus eks mva inkl mva Årskort tagmaster , ,00 Månedskort tagmaster 1 520, ,00 Månedskort engangsbillet innefor 30 dag 1 520, ,00 Helgekort Fredag 1500 Søndag ,00 250,00 Ukeskort Mandag 000 Fredag ,00 750,00 Kongreskort Valgfritt innenfor 30 dag døgnpris 160,00 200,00 Mistet billett 160,00 200,00 Timepris ,60 17,00 Timepris ,00 5,00 Merket/farvet felt i Sone 1/Sone 2 og Kirkeparken P-Hus gjelder prisendringer fra 2014 til Prisendringene vil være gjeldende fra Som tabellen viser foreslås derfor en økning som er under kommunal deflaktor. Kommunal deflaktor/ avgiftsøkning er oppgitt til å være 3% fra Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar nye parkeringsgebyrer for Hammerfest parkering KF slik det fremgår av saken. Saksprotokoll i Formannskapet Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Hammerfest kommunestyre vedtar nye parkeringsgebyrer for Hammerfest parkering KF slik det fremgår av saken.

39 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 105/14 Kommunestyret Vedlegg 1 Gebyrregulativ Hammerfest eiendom KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrregulativ Hammerfest eiendom KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar nye husleiesatser for Hammerfest eiendom KF slik det fremgår av gebyrregulativ 2015.

40 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 73/14 Styret for kultur, omsorg og undervisning /14 Eldrerådet /14 Styret for miljø og utvikling /14 Rådet for funksjonshemmede /14 Arbeidsmiljøutvalget /14 Administrasjonsutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg 1 Gebyr og avgiftsregulativ 2015 Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyr og avgiftsregulativ 2015 Saken gjelder Administrasjonen har utarbeidet et utkast til gebyr og avgiftsregulativ for 2015 i forbindelse med budsjett Det legges frem særskilte saker for: Gebyrgrunnlag Vann Gebyrgrunnlag Avløp Gebyrgrunnlag Renovasjon Gebyrgrunnlag Feiing Administrasjonens forslag i disse sakene innarbeides i forslag til gebyr og avgiftsregulativ 2015.

41 Alle satser foreslås endret med 3,5 % med unntak av satser som er særskilt regulert. Disse er som følger: Barnehage Barnehageavgiften følger lovens maksimumssats og er for heldagplass 1 barn øket med kr.220,00. Se side 6 i gebyr og avgiftsregulativet. I statsbudsjettet innføres retten til lavere barnehageavgift for familier med lav inntekt. Ingen familier skal være nødt til å betale mer enn 7 % av samlet person- og kapitalinntekt. Dette skal iverksettes 1/ Vaksine Disse endres fortløpende i henhold til enhver tid gjeldende prisliste fra folkehelsa. Se side 7 i gebyr og avgiftsregulativet. Selvkost Gebyrendringer innen selvkost endres i henhold til egne saker for området. Se side 35 i gebyr og avgiftsregulativet. Utleie AKS Det foreslås ingen økning ved utleie av stor- og lillesalen til ikke kommersielle bruker. Bevilgningsgebyr Endres i henhold til egen forskrift. Se side 4 i gebyr og avgiftsregulativet. Eiendomsskatt. Ved fastsettelse av grunnlaget for beregning av eiendomsskatt for biliger ble det lagt til grunn en reduksjon av formuesgrunnlaget ved ligningen på 35 %. Fra 2015 endres dette til 20 %. For å hindre en sterk økning av eiendomsskatten i 2015 foreslås det derfor å øke bunnfradraget fra kr ,00 til kr ,00. Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar en generell økning av gebyrer og avgifter med 3,5 % for 2015 med de unntakene som er nevnt over. 2. Eiendomsskatten fastsettes for 2015 til 7 promille av takstgrunnlaget. a. For boliger settes eiendomsskatten til 2 promille av formuesgrunnlaget med den reduksjonsfaktoren (20%) som fremgår av loven. b. For boliger gis det et bunnfradrag på kr ,00. For boliger med flere boenheter (utleiedel) gis det ekstra bunnfradrag for boenheter over 50 m 2. Saksprotokoll i Formannskapet

42 Reidar Johansen fremmet på vegne av SV følgende forslag: Følgende avgiftssatser fryses på 2014 nivå i heldags og halvdagsplass SFO 4.2 Flat sats for barn 1 - Flat sats for barn 2 - Flat sats for barn Hjemmebaserte tjenester Betaling pr. mnd. Gruppe 01 og 02 og Trygghetsalarm minstepensjonister med inntekt mindre enn 3 G. Votering: Sv s forslag fikk 1 stemme for og 7 stemmer mot. Innstillingen ble enstemmig vedatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar en generell økning av gebyrer og avgifter med 3,5 % for 2015 med de unntakene som er nevnt over. 2. Eiendomsskatten fastsettes for 2015 til 7 promille av takstgrunnlaget. a. For boliger settes eiendomsskatten til 2 promille av formuesgrunnlaget med den reduksjonsfaktoren (20%) som fremgår av loven. b. For boliger gis det et bunnfradrag på kr ,00. For boliger med flere boenheter (utleiedel) gis det ekstra bunnfradrag for boenheter over 50 m 2. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar en generell økning av gebyrer og avgifter med 3,5 % for 2015 med de unntakene som er nevnt over. 2. Eiendomsskatten fastsettes for 2015 til 7 promille av takstgrunnlaget. a. For boliger settes eiendomsskatten til 2 promille av formuesgrunnlaget med den reduksjonsfaktoren (20%) som fremgår av loven. b. For boliger gis det et bunnfradrag på kr ,00. For boliger med flere boenheter (utleiedel) gis det ekstra bunnfradrag for boenheter over 50 m 2.

43 Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalget AMU tar Gebyr og avgiftsregulativet til orientering Saksprotokoll i Rådet for funksjonshemmede Ole I. Hansen (AP) fremmet følgende felles forslag: Saken tas til orientering. Votering: Som forslaget enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering. Saksprotokoll i Styret for miljø og utvikling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar en generell økning av gebyrer og avgifter med 3,5 % for 2015 med de unntakene som er nevnt over. 2. Eiendomsskatten fastsettes for 2015 til 7 promille av takstgrunnlaget. a. For boliger settes eiendomsskatten til 2 promille av formuesgrunnlaget med den reduksjonsfaktoren (20%) som fremgår av loven. b. For boliger gis det et bunnfradrag på kr ,00. For boliger med flere boenheter (utleiedel) gis det ekstra bunnfradrag for boenheter over 50 m 2. Saksprotokoll i Eldrerådet

44 Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar en generell økning av gebyrer og avgifter med 3,5 % for 2015 med de unntakene som er nevnt over. 2. Eiendomsskatten fastsettes for 2015 til 7 promille av takstgrunnlaget. a. For boliger settes eiendomsskatten til 2 promille av formuesgrunnlaget med den reduksjonsfaktoren (20%) som fremgår av loven. b. For boliger gis det et bunnfradrag på kr ,00. For boliger med flere boenheter (utleiedel) gis det ekstra bunnfradrag for boenheter over 50 m 2. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Berit Hågensen (AP) fremmet følgende felles forslag: Saken tas til orientering. Votering: Som forslaget enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering.

45 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 121/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg 1 Økonomiplan Budsjett Hammerfest parkering KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Økonomiplan Budsjett Hammerfest parkering KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Økonomiplan Årsbudsjett 2015 Hammerfest parkering KF følger vedlagt. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar Hammerfest parkering KF s budsjett for 2015 og økonomiplan Saksprotokoll i Formannskapet Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Hammerfest kommunestyre vedtar Hammerfest parkering KF s budsjett for 2015 og økonomiplan

46 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 120/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg 1 Økonomiplan Budsjett Hammerfest Havn KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Økonomiplan Budsjett Hammerfest havn KF Sakens bakgrunn og fakta Økonomiplan og budsjett 2015 for Hammerfest havn KF følger vedlagt. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar Hammerfest havn KF s budsjett for 2015 og økonomiplan Hammerfest kommunestyre vedtar at Hammerfest havn KF kan ta opp lån på kr.8,5 mill til investeringer i Saksprotokoll i Formannskapet Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar Hammerfest havn KF s budsjett for 2015 og økonomiplan Hammerfest kommunestyre vedtar at Hammerfest havn KF kan ta opp lån på kr.8,5 mill til investeringer i 2015.

47 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 122/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg 1 Økonomiplan Budsjett Hammerfest eiendom KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Økonomiplan Budsjett Hammerfest eiendom KF Rådmannens vurdering Hammerfest eiendom KF budsjetterer med mere i FDVU - inntekter fra Hammerfest kommune enn det Hammerfest kommune har i sine budsjetter. Det legges også opp til en vekst i de administrative kostnader noe som ikke er i tråd med kommunens ønske om en reduksjon av disse kostnadene til nivå med kostragruppe 12. De administrative kostnadene bør ikke økes utover kommunal deflator lik 3%. Hammerfest kommune overtar ansvaret for betjening av gjelden til Hammerfest eiendom KF, og netto finanskostnader reduseres til kr ,00. Det er avsatt kr ,00 til vedlikehold som skal disponeres av Hammerfest kommune og overføres Hammerfest eiendom KF når vedlikeholdsprosjektene iverksettes. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar Hammerfest eiendom KF s budsjett 2015 og økonomiplan FDVU overføringene fra Hammerfest kommune vedtas til kr ,00

48 Saksprotokoll i Formannskapet Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar Hammerfest eiendom KF s budsjett 2015 og økonomiplan FDVU overføringene fra Hammerfest kommune vedtas til kr ,00

49 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 74/14 Styret for kultur, omsorg og undervisning /14 Eldrerådet /14 Styret for miljø og utvikling /14 Rådet for funksjonshemmede /14 Arbeidsmiljøutvalget /14 Administrasjonsutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg 1 Økonomiplan Hammerfest kommune Saksdokumenter ikke vedlagt: Økonomiplan Budsjett Hammerfest kommune Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Befolkningsutviklingen var i 2009 på 2,4 %, i ,9 %, i ,2 %, i 2012 på 1,4 %, i 2013 på 2,1 % og hittil i 2014 ( ) er økningen på ca 1 % ( innbyggere). Det som fortsatt preger kommunen er høy næringsaktivitet og etablering av nye arbeidsplasser, men det er verdt å merke seg de endringene som skjer i petroleumsnæringen høsten Hammerfest kommune utvikles svært positivt. Den demografiske utviklingen er interessant, se tabell under.

50 1,4000 1,2000 1,0000 0,8000 0,6000 0,4000 0,2000 0, Hammerfest 2011 Hammerfest 2012 Hammerfest 2013 Hammerfest 2014 Hammerfest 2015 Finnmark 2015 Tallene er hentet fra Grønt hefte -KMD. Tallet 1 er landsnitt. Det er blant annet verdt å merke seg endringer i innbyggere i skolepliktig alder. Endringen fra 2014 til 2015 er 51 stk. Det er også verdt å merke seg at andelen nå er under landssnitt. Befolkningssammensetningen er noen av kriteriene som danner grunnlag for utgiftsbehovet i kommunene. Vi får et høyere trekk i 2015 ( ) enn i 2014 ( ). Vi er den eneste kommunen i Finnmark som har trekk. Enkelte kommuner i Finnmark får over i tillegg på dette området. Administrasjonen ønsker å utvikle budsjettdokumentene i større grad til et styringsverktøy. Hensikten er blant annet å forbedre kvaliteten på våre tjenester. Budsjettet i desember er nå i større grad et tallbudsjett, mens økonomiplanens strategiske del (vedtatt i juni) legger framtidige føringer. Kvalitet på våre tjenester er fokusområdet i forbindelse med budsjettarbeidet. Det vises i den forbindelse til strategisk analyse. Vi har utfordringer på kompetanseområdet. Grunnskoleelevenes resultater og tilstrekkelig fagkompetanse innen helse og omsorgssektoren er sentrale områder hvor det må jobbes mere målrettet. Andre utfordrende områder er boliger til våre ulike brukere, organisering av pleiesektoren i forbindelse med omsorgssenteret og industriarealer. Regnskapsmessig netto driftsresultat har utviklet seg positivt fram til og med 2013, men var ikke på et tilfredsstillende nivå. Fra og med 2014 skal resultatene være akseptable. Kommunen har justert budsjettet (innsparinger) i perioden med mellom og hvert år. For 2014 og 2015 har det ikke vært fokus på nedskjæringer. Fondssituasjonen i kommunen har vært kritisk lav. Fra og med regnskapsåret 2014 vil fondssituasjonen være tilstrekkelig. Den største økonomiske risikofaktoren kommunen har er høy gjeldsbelastning og renteøkning. Hammerfest kommune har budsjettert i 2015 med en rentemargin, men på langt nær som i 2014 hvor det var budsjettert med 5 % renteutgifter for lån betjent av kommunen. Den kommunale deflatoren er satt til 3 %. Overføringene fra staten (skatt/ramme) økte med ca kroner fra 2013 til Fra 2014 til 2015 er anslaget på (4,1 %). I Finnmark er snittet 4 % og i hele landet 4,8 %. Vi hadde for 2014 budsjettert ca over statens anslag på skatt. For 2015 har vi budsjettert med mer. Dette til tross for sviktende skatteinntekter for alle landets kommuner, også Hammerfest, beregnet til minimum 0,5 % totalt på skatt og ramme. Medfinansieringen i samhandlingsreformen er fjernet. Det er gunstig for Hammerfest siden vi har betalt mer enn opprinnelig anslag. Det er avsatt 1,7 % i lønnsreserve for Overhenget er ikke fanget opp i opprinnelig budsjett for Det er derfor avsatt nødvendige midler til lokale forhandlinger som gjennomføres etter

51 at budsjettet er lagt fram. Våre to store pensjonsleverandører har beregnet netto pensjonskostnader til; KLP 17,2 % (17 % i 2014 på fellesordningen) og SPK 13,55 (14,25 % i 2014). en av premieavviket og amortiseringen i budsjett og regnskap er problematisk økonomisk, spesielt likviditetsmessig. På VARF-området (vann, avløp, renovasjon og feiing) foreslås det endringer i tråd med regnskap, budsjett og planer. Det gjennomføres store investeringer både på vann- og avløpssiden. Gebyret for en normal bolig endres slik: Vann - 6% (0 % i 2014), avløp +6% (+20 %), renovasjon +4% (+5 %) og feiing +3 % (+3 %). For en vanlig bolig vil de kommunale VARF-avgiftene dermed økes med kun 1,6 %. Hjemmelsregisteret har 947,24 årsverk. Det var 962 årsverk i oktober 2012 og 927 årsverk i oktober Endringen skyldtes i hovedsak TFF, pensjonærhjemmet og noe innenfor barn og unge. Endringene fra skyldes blant annet; byggeprosjektavdelingen +4, Kirkeparken OS +1, legetjenesten +1,8, samhandlingsreformen +2,89, VO +2, barnevern +2, NAV leder +1, psykolog +1, Breilia sfo +1 og kommunale tilbud barnehage +2. På driftsområdet er det gjennomført justeringer. Sentraladministrasjonen har en budsjettreduksjon på 27 %, NAV en økning på 24 %, barn og unge +2,8 %, helse og omsorg 3,4 % og kultur og samfunn med - 17 %. Noen prioriteringer i budsjettet (det vises til sektorenes kommentarer): Økte eiendomsskatteinntekter er ikke budsjettert til varig drift (spesielt lønn), men til fond, overføring til investeringer eller til tidsbegrensede prosjekt. Kommunale avgifter til husholdninger øker minimalt (lavere enn kommunal deflator). Hammerfest Eiendom KF er prioritert i budsjettet med FDVU-overføringen er økt med 3 %, ca Rådmannen foreslår at kommunen betjener lånene til HE KF (beregnet til i renter og avdrag), men belastes Resterende er avsatt i kommunen til vedlikehold av formålsbygg. FDVU-overføringen til HE KF blir Videre forventer rådmannen for kommende år et organisasjonskart for HE KF med oppdatert hjemmelsregister, samt en tilstrekkelig oversikt over vedlikeholdsmidlene med plan. NAV: Økningen til stilling som kommunal NAV-leder og til annen drift for Sterk prioritering av ulike brukergrupper innen for helse og omsorg; støttekontakt, omsorgslønn, BPA, rus og psykiatri og ikke minst tjenesten for funksjonshemmede (TFF) med over 15 årsverk Videreføring av prosjektet Kulturfagutvikling Brann får tilført ekstra. Det er kun foreslått til nye investeringer. Det hadde vært ønskelig å kunne legge fram tall for drift av det nye omsorgssenteret, men rådmannen har ikke kvalitetssikre tall for denne virksomheten. Rådmannen ber fortsatt om spesielt fokus på kommunens økonomiske handlingsregler. Rådmannens vurdering

52 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Budsjettbalanse Budsjett 2015 og økonomiplan vedtas i balanse. 2. Oppstilling av budsjett Første året i økonomiplan vedtas som budsjett Kommunestyret vedtar årsbudsjettet på programområdenivå. I tråd med delegasjonsreglementet fordeler administrasjonen trammene videre på detaljnivå innenfor sentraladministrasjonen og sektorene. 3. Investeringer Investeringene vedtas i samsvar med foreliggende investeringsplan 4. Låneopptak a. For finansiering av investeringer tas det opp lån på kr ,00. Løpetid 25 år. b. Det tas opp lån for videre utlån (Startlån) på kr ,00. Løpetid 30 år, herav de første 3 årene er avdragsfri. 5. Skatt Hammerfest kommunes skatteøre for formue og inntekt for 2015 skal være lovens maksimumssatser. 6. Eiendomsskatt Eiendomsskatten fastsettes for 2015 til 7 promille av takstgrunnlaget. a. For boliger settes eiendomsskatten til 2 promille av formuesgrunnlaget med den reduksjonsfaktoren (20%) som fremgår av loven. b. For boliger gis det et bunnfradrag på kr ,00. For boliger med flere boenheter (utleiedel) gis det ekstra bunnfradrag for boenheter over 50 m 2. Saksprotokoll i Formannskapet Berit Hågensen fikk innvilget permisjon i tiden 12:45 og ut dagen. Tom Kristian Tommen Hermo møtte i hennes sted. Berit Hågensen fremmet på vegne av AP følgende forslag: (ajourført per ) ØKONOMIPLAN Arbeiderpartiets forslag til endringer i drift/beskrivelse Driftsbudsjett