Prosjekt Mills. Prosjektnummer: H03D06, IMS. Prosjektdirektiv i forbindelse med innføring av informasjonssystem på margarinfabrikken til Mills DA

Transkript

1 Prosjekt Mills Prosjektnummer: H03D06, IMS Prosjektdirektiv i forbindelse med innføring av informasjonssystem på margarinfabrikken til Mills DA Planlagt startdato: Sluttdato: Oppdragsgiver: Oppdragstaker: Mills DA Fredrikstad - Høgskolen i Østfold avdeling for informatikk og automatisering - Cardiac AS Utfylt av: Pål Christian Odlo, Prosjektleder Dato:

2 1 Bakgrunn Mills DA sin margarinfabrikk i Fredrikstad har et PC basert betjeningssystem for prosesstyring (WinCC). Dette kommuniserer med PLS-er, som styrer det meste av dosering og prosess frem til pakkemaskin. Systemet har prosessbilder og trendkurver for utvalgte, kritiske prosessparametere. Det føres manuelle rapporter av operatører på hver linje og i blandeavdelinger, med vekt på produserte mengder, tider og årsaker til produksjonsstopp. Disse rapportene danner grunnlag for skiftledernes tilbakemeldinger på det daglige driftsmøtet, samt beregning av effektivitet. All håndtering av disse rapportene foregår manuelt, fortrinnsvis i Microsoft Excel. 2 Prosjektets hovedmål Prosjektet skal fremskaffe automatiserte rapporter om kvalitets- og driftseffektivitet, årsaker til produksjonsstans og redusert produksjonshastighet for linjene 1 5. Dagens rapporter skal automatiseres og gjøres finere, slik at de blir lettere å lese og gjort mer tilgjengelige. Det skal også utføres en integrasjon mot UniLab, der data blir sammenliknet med informasjonen fra WinCC. Dette innebærer å se på laboratoriedata i sammenheng med produksjonsdata. Prosjektet skal også fremskaffe automatiserte rapporter med driftsparametere og nøkkeltall for miljøbygget. Dette innebærer å loggføre innslipp til det kommunale vannettet fra WinCC og automatisk utarbeide en innslippsrapport. Alle rapporter skal kunne distribueres elektronisk og det er lagt opp til at rapportene skal kunne gjøres tilgjengelige i et webgrensesnitt. Dette skal gjøres ved å benytte IMATIS som er et IMS (Information Management System) 2.1 Effekter Ved å automatisere rapporteringsprosessen vil nytteverdien av rapportene øke betraktelig. Først og fremst vil dette innebære en tidsbesparelse i forhold til dagens praksis, samt en forenklet distribusjon av rapportene. Rapportene i seg selv vil også kunne forbedres med tanke på hva som registreres. Blant annet vil det ved en automatisering kunne skilles mellom driftstid og maskintid, og en beregning av svinn vil bli mer nøyaktig.. Det vil også være muligheter for å hente ut flere typer rapporter, som dags-, ukes-, måneds- og årsrapporter elektronisk. På denne måten vil også papirflyten bli redusert. En kobling mellom produksjonsdata og laboratoriedata vil også være spesielt interessante for å oppdage sammenheng mellom produksjon og produktkvalitet. Dette vil kunne gi konkrete svar på sammenhengen mellom produksjon og kvalitet.

3 En automatisert rapportering fra miljøbygget vil bedre oversikten over innslippene til det kommunale nettet. Det vil også være en fordel med automatisk varsling ved avvik i målte verdier i miljøbygget. 2.2 Bemanning / Opplæring Prosjektet medfører ikke endring i bemanning hos Mills DA Fredrikstad. Det må påregnes noe opplæring i forbindelse med implementering av automatisk rapportering. Behovet for opplæring både for drift- og vedlikeholdspersonell skal dekkes av prosjektet. 3 Prosjektets fremdriftsplan Det skal i prosjektperioden leveres tre større rapporter. Disse vil fungere som en styring av prosjektets fremdrift. Forprosjektrapport leveres Systemutviklingsrapport leveres Sluttrapport leveres En mer detaljert fremdriftsplan vil komme som et separat dokument. 4 Fokusområder Prosjektet skal avklare hvilke rapporter som skal lages, og hvilke data som danner grunnlag for disse: Rapporter om effektivitet skal vise: o Kvalitets- og totaleffektivitet for hver pakkelinje, prosessanlegg og totalt for fabrikk. o Stoppårsaker for hver linje og produkt, med fordeling etter hyppighet og varighet. Svinnrapporter for de aktuelle linjer, basert på tellinger før og etter kassefyller. o Integrering mot PC basert vektsystem (Mettler Toledo) vurderes. o Rapportering av vannprosent elektronisk vurderes, ref. pkt 2 kobling mot Unilab. o Sammenstilte rapporter som viser f. eks vannprosent sammen med nøkkelverdier fra prosess (sammenheng ustabilitet i prosess og kvalitetseffektivitet?). Datainnhenting fra miljøbygget o Loggføring av innslipp og utarbeidelse av innslippsrapport

4 5 Prosjektets kritiske suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer er forhold som må ligge til rette for at et prosjekt skal bli en suksess. De benyttes primært for å fokusere arbeidet slik at alle interessentene arbeider mot et felles mål. Prosjektmål Oppgaven må være veldefinert i forhold til de mål som ønskes oppnådd. Prosjektet er styrt av milepæler og datoer for levering, slik at målene for disse milepælene er klare. Det er rom for endring underveis. Støtte fra oppdragsgiver Det må fristilles tilstrekkelig med ressurser for at prosjektet skal kunne gjennomføres. Kommunikasjon Det er viktig med effektiv kommunikasjon med alle risikotakerne i prosjektet. Dette innebærer å lytte til krav og ønsker, samt gi tilbakemeldinger underveis. Det er også definert kontaktpersoner mot ulike interessenter, slik at kommunikasjonen skal være mest mulig koordinert. En annen kritisk faktor er kommunikasjonen mellom de ulike avdelingene. Det er svært viktig at avdelingene kommuniserer slik at informasjon når frem dit den skal. Personalforhold Prosjektet skal etter beste evne forsøke å benytte personalressurser på en mest mulig effektiv måte. Dette vil si å tildele de ulike prosjektdeltakerne roller som svarer til deres kompetanse. På denne måten vil det også være klart definerte roller og ansvar. Det vil også være en intern opplæring i gruppen. En involvering av medarbeiderne hos Mills DA i prosjektprosessen er også viktig for å skape aksept rundt prosjektet.

5 Tekniske forhold For at prosjektet skal kunne gjennomføres er det nødvendig med teknisk støtte i form av maskinvare og innføring i enkelte systemer. Det er også viktig at alle sensorer er korrekt plassert og fungerer som de skal. Dette gir fornyet teknologi som bidrar til å heve kvaliteten på rapporteringen. Problemhåndtering Det legges vekt på å finne problemområder så raskt som mulig. Det viktige er å ta tak i problemene umiddelbart, for deretter å eventuelt justere prosjektplanen. 6 Prosjektorganisering og arbeidsfordeling Prosjekteier Mills DA Kvalitetssikring HiØ / CARDIAC AS Prosjektleder Pål Christian Odlo Utvikler / Referent Glenn Markussen Teknisk ansvarlig Marius M. Heidenberg Webansvarlig Quang Van Nguyen 6.1 Prosjekteier Prosjekteier har det overordnede ansvar for prosjektet, og skal sørge for at prosjektet understøtter konsernets forretningsmessige strategi. Prosjekteiers hovedoppgaver er av besluttende karakter og omfatter: Vedta prosjektets mål, mandat og budsjett. Om nødvendig godkjenne eventuelle endringer av mål og funksjonalitet.

6 Fristille nødvendige ressurser. 6.2 Prosjektleders rolle Prosjektleder er ansvarlig for den daglige ledelse av prosjektet, og at arbeidet utføres iht. prosjektets planer og rammer. Prosjektleders hovedoppgaver er: Planlegging og ledelse av prosjektet Måloppnåelse innenfor fastsatte planer og rammer Sikre at prosjektets tidsplan følges Skape forståelse og aksept for mål og planer hos den enkelte ressursperson Rapportere prosjektstatus I tillegg til den myndighet prosjektleder har gjennom sitt arbeid i prosjektet, har han også myndighet til å påpeke alle uregelmessigheter ved fremdrift i prosjektet ovenfor prosjektmedarbeidere. 6.3 Prosjektgruppen Prosjektgruppen består av ressurspersoner fra Høgskolen i Østfold som skal gjennomføre de utredninger og det praktiske arbeidet som måtte være nødvendig for gjennomføringen av prosjektet. 7 Oppfølging og statusrapportering Prosjektleder rapporterer jevnlig til prosjektansvarlig og andre involverte. Denne rapporteringen vil skje på ukebasis og eller ved behov. Det vil også bli distribuert møtereferater til alle interessenter.

7 8 Budsjett Estimert timeforbruk og andre kostnader totalt for prosjektet er skissert i tabellen under. Timebudsjett Hvem Timer Pål Christian Odlo: 52 arbeidsdager á 7 timer 360 Marius Mass Heidenberg: 52 arbeidsdager á 7 timer 360 Glenn Markussen: 52 arbeidsdager á 7 timer 360 Quang Van Nguyen: 52 arbeidsdager á 7 timer 360 Mills DA: 7 arbeidsdager á 7 timer 49 Cardiac AS: 5 arbeidsdager á 7 timer 35 Sum timer Total kostnad: 1524 timer á kr 120, ,- Budsjett Hva Kostnad Delsum Reisekostnader Mills DA Fredrikstad: 20 turer á 15 km á kr 4, ,- Reisekostnader CARDIAC AS Porsgrunn: 1 tur á 244 km á kr 4, ,- Materielle kostnader ,- Lisenskostnader: IMATIS Platform ,- Klienter 5 000,- IMATIS IMS ,- IMS klienter 5 000, ,- Lisenskostnader ,- Lønnskostnader (ikke reelle kostnader) ,- Totale kostnader ,- Det kreves i tillegg maskinvare som kan håndtere den angitte programvare