Rapport Samfunnskontrakten

Transkript

1

2

3 Videreføring Rapport Samfunnskontrakten av hospiteringsordninger Vi viser til: «Oppdragsbrev om oppfølging av samfunnskontrakten», 04-13, datert , fra Kunnskapsdepartementet «Invitasjon til å delta i videreutvikling av hospitering i fag - og yrkesopplæringen», datert fra Utdanningsdirektoratet. Vi ber dere bruke malen (maksimalt 6 A4 sider). Bruk vedlegg i forbindelse med budsjett eller for sva r som ikke får plass i tabellen. Rapport for Fylkeskommune: Møre og Romsdal 2 Kontaktperson i fylke : Nina Skovly / Hovedmålsettingen for hospiteringen: 1. Fylkesplanen Handlingsplan for kompetanse (2013/2014) 2. Plan for arbeid med videregående opplæring i Møre og Romsdal Strategi for kompetanseutvikling Tilstandsrapport for utdanningssektoren i fylket årlig kvalitetsmelding 5. Mandat for de faglige nettverkene i Møre og Romsdal Alle styringsdok umentene som nevnes over, har klare målsettinger om å styrke skole og næringslivssamarbeidet på et bredt grunnlag. Hospiteringsordninger nevnes som ett av de tiltakene som kan være med på å legge grunnlag for og understøtte en tett og god dialog med næring slivet rundt hver enkelt videregående skole, med tanke på å skaffe til veie flere praksisplasser i faget «Prosjekt til fordypning», og videre med tanke på tidlig formidling av elever til læreplass i bedriftene. Styringsdokumentene evalueres og revideres årlig, og behandles politisk av Fylkestinget i Møre og Romsdal. Hovedmål for å være med i prosjektet beskrives slik: 1. Gir god etterutdanning og kompetanseutvikling for lærere i utdanningsprogrammet 2. Kompetanseheving for instruktører og faglige ledere ved hosp itering i skole gjennom a) Tett dialog med lærere om felles forståelse og tolking av læreplaner og kompetansemål. b) Se på undervisningsopplegg i skole og bedrift c) Diskutere pedagogiske utfordringer d) Faglig dialog og erfaringsutveksling mellom veiledere/faglig ledere og lærere 3. Dialog om felles utfordringer om rekruttering av fagfolk med etterspurt kompetanse i fylket. 4. Forenkle overgangen for elever fra skole til bedrift ved å: a) Ta i bruk nye arenaer til å samarbeide mellom skolene og bedriftene med tanke på fler e praksisplasser i «Prosjekt til fordypning», noe som igjen kan føre til at bedriftene tar inn flere lærlinger. 5. Integrering av FYR- prosjektet med tanke på å gi hjelp til elever som sliter faglig i 1

4 fellesfagene, gjennom å yrkesrette fagene og gi dem relevan s i forhold til utdanningsprogrammet elevene har valgt. 6. Hospiteringsprosjektet gir lærere mulighet til å gi god yrkes - og karriereveiledning for elevene både i bredde og dybde. 7. Øke antallet av elever som velger yrkesfag og som fullfører sitt utdanningsløp. 4 Delmål 2014 : Delmål for skolene: 1. Hospiteringsprosjektet skal gi programfaglærere og fellesfaglærere etterutdanning og kompetanseheving i bredde og dybde. 2. Skolene skal bruke de faglige nettverkene som en samarbeidsarena med fagopplæringa i fylket og bedrifter/opplæringskontor. 3. Samarbeid mellom skole/bedrifter og fagopplæringen med tanke på å skaffe flere praksisplasser i PTF og læreplasser ute i bedrift. 4. Øke lengden på tidsperiodene elevene får være ute i PTF. 5. Gi bedre yrkes - og karriereveiledning overfor elevene i samarbeid med bedriftene. 6. Øke antallet elever som velger yrkesfag, og som fullfører og består. 7. Fellesfaglærere skal delta i prosjektet. Dette gjøres ved å integrere FYR- satsingen i hospiteringsprosjektet. Målet er å få til god yrkesretting av fellesfagene og programfagene og et tettere samarbeid mellom fellesfaglærere, programfaglærere og bedriftene. 8. Få med nye programområder i prosjektet. 9. Spesielt ønske om å få rådgivere til å hospitere. Delmål for bedriftene: 1. Hospiteringsprosjektet skal bidra til kompetanseheving for instruktører og faglige ledere i bedrift gjennom hospiteringsopphold i skolene 2. Opprette tettere kontakt med skolene og fagopplæringa i fylket med tanke på rekruttering av riktig arbeidskraft til regi onene 3. Samarbeide med skolene om å tilby flere praksisplasser i PTF 4. Tilby flere elever lærekontrakt 5. Gi god yrkes - og karriereveiledning til elevene i samarbeid med skolene 6. samarbeide med lærere for å få til bedre og felles læreplanforståelse og bruke gode pedagogiske opplegg 5 Omfang: A. Deltakende skoler : 1. Borgund vgs 2. Haram vgs 3. Kristiansund vgs 4. Rauma vgs 5. Sykkylven vgs 6. Tingvoll vgs 7. Ulstein vgs A. Deltakende bedrifter: 1. Plasto AS 2. Sandnes Rør 3. Vard Brattvåg 4. Vard Søviknes 5. Opplæringskontoret i Haram 6. FMC 7. Bakeriet i Lom 8. Brasseriet i Kristiansund 9. Angus Gaupseth 10. Statskraft vindanlegg Smøla 11. Ello 12. Klippfiskakademiet 13. Maritimt opplæringskontor 14. BANDAK/Optimar 15. Velledalen Montessoriskole 2

5 16. Sykkylven Bo og aktivtetssenter 17. Ekornes 18. Formvac 19. Pla- Mek 20. Høgskolen i Ålesund 21. Ålesund kommune 22. Sykkylven kommune 23. Isoblikk AS 24. Tingvoll elektro 25. Kleven verft 26. MAFOSS A. Utdanningsprogram : 1. Teknikk og industriell produksjon 2. Elektro 3. YSK 4. Design og håndverk 5. Service og samferdsel 6. Restaurant - og matfag 7. Bygg - og anleggsteknikk 8. Helse - og oppvekstfag 9. Studiespesialisering B. Antall gjennomført hospiteringer mellom : 1. Programfaglærere : Fellesfaglærere : 8 3. Rådgivere : 0 4. Veiledere/faglig ledere : 12 C. Antall gjennomført hospiteringer mellom : 1. Programfaglærere : Fellesfaglærere : Rådgivere : 1 4. Veiledere/faglig ledere : 19 6 Nettverksbygging og involvering av partene: Styringsgruppe: Seksjonsleder: Inger Anita Sjømæling Utdanningsavdelinga Seksjonsleder: Geir Løkhaug - Utdanningsavdelinga Prosjektleder: Nina Skovly Utdanningsavdelinga Avdelingsleder: Martin Lyngstad Romsdal vgs Avdelingsleder: Ingunn Havnen Romsdal vgs Ass rek tor: Marit Bjerkestrand - Kristiansund vgs Avdelingsleder: Jørn Lie Kristiansund vgs Avdelingsleder: Dagfinn Fredly Sykkylven vgs Avdelingsleder: Torhild Hagfonn Devold Borgund vgs Avdelingsleder: Elisabeth Halvorsen Borgund vgs Avdelingsleder: Bjørn Rolland Tingvoll vgs Avdelingsleder: Karen Topphol Ulstein vgs Siden forrige rapportering er det opprettet en referansegruppe bestående av: Referansegruppe: Ass fylkesutdanningssjef: Rune Solenes Opstad Utdanningsforbundet: Ole Bjørn Helberg (sit ter også i Yrkesopplæringsnemnda) NHO: Elin Ous LO: Kari Hoset Ansnes Seksjonsleder karriere, oppfølging og entreprenørskap: Geir Løkhaug Seksjonsleder for fag - og yrkesopplæring: Inger Anita Sjømæling Prosjektet er orientert ut til ulike fora som ; Yrkesopplæringsnemnda, Utdanningsutvalget, 3

6 fagnettverkene og samlinger med opplæringskontorene. Nye nettverk er etablert ved at nye bedrifter har kommet med i prosjektet. Rauma vgs og Haram vgs er nye skoler som kom med i prosjektet fra høsten 2014 Møt evirksomhet i 2014: 1. Frist for innrapportering fra skolene 24. januar 2. Frist for årsrapport til Udir 1. februar 3. Møte i prosjektgruppa og referansegruppa 4. mars 4. Erfaringsspredningskonferanse i regi av Udir 13. mars 5. Informasjon om søknadsfrist fase 2 av pr osjektet sendt til skolene i april 6. Frist for å levere prosjektskisse fase juni 7. Oppstartsamling for de nye skolene og tildeling av midler 9. september 7 Koblinger til FYR, til andre tiltak i samfunnskontrakten (vekslingsmodell og Alternativ Vg3 i skole) og andre prosjekter i regi av utdanningsmyndighetene sentralt eller i fylket: Som nevnt tidligere i prosjektplanen, så er fellesfaglærerne involvert i prosjektet gjennom FYR- satsningen i Ny Giv Overgangsprosjektet, nå Program for bedre gjennomføri ng i videregående opplæring. De fleste skolene er involvert i dette arbeidet. Innenfor prosjekt vekslingsmodell i helsearbeiderfaget er det ønskelig å koble på hospiteringsordningen. Det kan gi økt forståelse for de ulike læringsarenaer og inspirere veiled ere og lærere til tettere samarbeid. 8 Ressursbruk og regnskap for 2014 Møre og Romsdal fylke ble tildelt kr i hospiteringsmidler for skoleåret 2014/15. I oppstartsmøte med skolene høsten 2014 ble midlene fordelt mellom skolene, og hver enkel t skole har ansvar for bruken av tildelte midler etter gitte retningslinjer fra Utdanningsavdelinga. Fordelingen ble gitt ut i fra størrelse på skole og omfang av planlagte aktiviteter. Fordeling: 1. Borgund videregående skole: Kr Haram videregående skole: Kr Kristiansund videregående skole: Kr Rauma videregående skole: Kr Sykkylven videregående skole: Kr Tingvoll videregående skole: Kr Ulstein videregåe nde skole: Kr Utfordringer i 2014 Vi kjenner til at flere fylkeskommuner har hatt utfordringer med å få gjennomført antall hospiteringer og andre aktiviteter i Hvis dette har vært en utfordring: Møre og Romsdal fylkeskommune har hatt en økning av hospiteringer. En skole rapporterer at de har hatt utfordringer denne høsten med gjennomføring pga stort sykefravær. 10 Plan og budsjett for 2015 Oversikt over planlagte møter: 4

7 1. Frist for innrapportering fra skolene 18. januar 2. Frist for årsrapport til Udir 1. februar 3. Erfaringsspredningskonferanse i Bergen i regi av Udir mars 4. Medio april: Møte i prosjektgruppa og referansegruppa 5. In vitasjon til å delta i fase 3 sendes til skolene i april/ mai 6. Orienteringssak i Yrkesopplæringsnemnda 28. mai 7. Frist for å sende inn søknad fase 3 fra skolene mai/ juni 8. Behandling av søknader tilbakemelding til skolene juni 9. Oppstartsamling i september Fylkeskommunen har ikke mottatt en konkret plan fra skolene om aktivitet og ressursbruk for vår «Robust varig hospiteringsordning fra » Med varig hospiteringsordning mener direktoratet at fylkeskommunene skal gi aktuelle målgrupper tilbud om kompetanseheving i form av hospitering i skole, bedrift eller på andre aktuelle læringsarenaer. Innretningen på den varige hospiteringsordningen bør inngå naturlig i fylkeskommunens kompetanseplaner og skal gjøres kjent for alle målgrupper. Hva gjør dere for å sikre at den varige hospiteringsordningen er forankret godt nok i alle ledd og hvordan sikres dette gjennom avtaler/samarbeidsavtaler, strategier, konkrete planer på fylkesnivå/skolenivå, avsatte midler m.m? Fra 2016 skal hospiteringsor dningen over i ordinær drift ved den enkelte skole. Det er skolene selv som skal finansierer ordningen. Det er ikke gitt føringer til skolene. Derimot har fylkeskommunen oppfordret skolene som deltar i prosjektet, om å bruke de erfaringene de nå gjør til å utvikle og innarbeide gode hospiteringsordninger som forankres gjennom skolens årshjul og som en del av etter - og videreutdanning for skolens medarbeidere. Gjennom fagnettverkene deles erfaringer som er gjort i prosjektet til hjelp for andre skoler og næ ringer. Hospiteringsordningen er allerede forankret gjennom fylkeskommunens styringsdokumenter som ; «Handlingsplan for kompetanse» «Kvalitetsplan» og «Manda t for nettverkene». Følgegruppa er opptatt av spesielt fire temaer. Vi ber dere derfor svare på følgende spørsmål: 5

8 Utdanningsprogrammene: SS, RM, DH og TIP 12 Det er gjennom flere år dokumentert at enkelte utdanningsprogram har større utfordringer enn andre når det gjelder rekruttering til lærefagene, gjennomføring med yrkeskompetanse og rekruttering og verdsetting på arbeidsmarkedet. Dette gjelder særlig servic e og samferdsel, restaurant - og matfag, design og håndverk, helse - og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon. Lærefagene rettet mot tjenesteytende næringer har ikke blitt etablert på arbeidsmarkedet på samme måte som håndverksfagene og deler av industrien (Meld.st.20 (2013) På rett vei, side 55 og 56). Det må settes i verk tiltak som særlig motiverer lærere og bedrifter innenfor disse områdene. Har dere gjennomført spesielle tiltak for disse gruppene og i tilfelle hva? Teknikk og industriell produksjon: Det er god rekruttering til Teknikk og industriell produksjon i Møre og Romsdal da fylket er stor innen industri og Offshore, og det er gode jobbmuligheter etter endt utdanning. I tillegg er det et tett og godt samarbeid om ulike prosjekter mel lom skole/næringsliv innenfor disse næringene. Restaurant - og matfag : Samarbeid om rekruttering. Det skal arrangeres en stor rekrutteringsmesse innen fagområdet vår 2015 v/ Borgund vgs for hele fylket. Internasjonalisering og utveksling gjennom skolen Samarbeidsprosjekt: «Vi rører sammen» Kokkekampprosjekt rettet mot ungdomstrinnet Mulighetene innen matfagene Design og håndverk: I samarbeid mellom frisørlauget og skolene skal det gjennomføres hospitering ute i bedrift for et stort antall frisørfagl ærere vår Service og samferdel: Det har vært vist lite interesse tidligere, men nå er utdanningsprogrammet med i hospiteringsprosjektet. Spesielt Romsdal vgs har mye fokus på rekrutteringsarbeid og markedsføring av utdanningsprogrammet. De gjennom førte blant annet en stor yrkesmesse innen utdanningsprogrammet i Molde i høst Det er også stor satsning ved Sykkylven vgs på UB bedrifter i disse utdanningsprogrammene som er nevnt ovenfor. Hele 17 UB bedrifter er etablert høst Tett samarbeid mellom mentorer fra bedrifter, faglærere og elevgrupper. Samarbeidet synligjør mulige fremtidige arbeidsplasser og mangfolde t av bedrifter i regionen. Motiverer, skaperi kreativitet og engasjement hos både skole/bedrift og elever. 13 Tiltak for instruktører og faglige ledere Hospitering for instruktører og faglig ledere kan være utfordrende å gjennomføre. Formålet er først og fremst «å øke instruktørenes/faglige lederes kompetanse i den rollen de har som veiledere for elever/lærlinger ute i bedrift, i tråd med regelverk inkl. læreplaner og i Kunnskapsløftet». Dette er dermed ikke ment som et tiltak for at representante r fra bedriftene skal ha ansvar for et bestemt undervisningsopplegg, men de kan gjerne bidra til dette om det er naturlig. Hvilke tiltak gjør dere for å få med flere instruktører og faglige ledere? 6

9 I stor grad er det prosjektkoordinator ute på skolene som inviterer bedriftene til samarbeidsmøter. De fleste skoler har et etablert nettverk. De faglige nettverkene gjør også en viktig jobb med å spre informasjon ut til sine miljøer og oppfordre til deltakelse. Hva gjør instruktørene og de faglige lederne når de deltar i hospiteringen? Underviser elevene i praksis Underviser elevene i arbeidsliv og karrieremuligheter Er sammen med lærer i teoriundervisningen for å lære mer om pedagogikk og få mer undervisningskompetanse 14 Tiltak i forhold til fellesfaglærerne Fellesfaglærere har ikke noe definert ansvar, eller nettverk, inn mot bedriftene når det gjelder utplassering av elever og lignende. Å hospitere i en bedrift for en fellesfaglærer vil derfor kreve en annen tilnærming enn for programfagslærere. Det er der for viktig at hospiteringsopplegget for fellesfaglærere tar utgangspunkt i disses arbeidshverdag, og utarbeides i samarbeid mellom skolen og bedriften. Det bør også vurderes om hospiteringsopplegg for fellesfaglærere kan utvikles på verksted, salong e.l. på egen eller annen videregående skole. Hva gjør dere for å få fellesfaglærerne ut i bedrift (ev. eget verksted, salong e.l.)? Programfaglærere i de fleste utdanningsprogram har nettverk av kontaktpersoner ute i bedriftene. Mange av skolene bruker progra m faglærere som «døråpner» for fellesfaglærere ute i bedrift. Fellesfaglærer hospiterer på eget verksted på skolen En skole har tverrfaglig samarbeidsgruppe med programfaglærere utvikler felles undervisningsopplegg prosjektarbeid og ekskursjoner Bedrift sbesøk FYR satsningen gir mulighet for fellesfaglærere til å komme ut i verksted på skolen eller ut i bedrift 15 Tiltak for at undervisningens mål nås (vikarutfordringene) Det å praktisere en gjennomføring av lærerhospitering på en slik måte at elev enes opplæring ikke blir skadelidende, er viktig. Ulike modeller for gjennomføring av lærerhospitering bør prøves ut, slik at vikarsituasjonen ikke blir en barriere. Det er også viktig at hospiteringsordningen er godt forankret i ledelsen, og at det planle gges i god tid i tett dialog med hele personalet. Hva gjør dere for å sikre nødvendig forankring og redusere tilfeller hvor vikarsituasjonen blir en barriere? Hospiteringsordningen i Møre og Romsdal er godt forankret i skoleledelse og hos skoleeier. På fylkesnivå har vi både en arbeidsgruppe bestående av seksjonsledere som sammen med en prosjektkoordinator leder hospiteringen. Ute på skolene er alle prosjektene ledet av en skoleleder. Enten direkte av rektor og assisterende rektor eller en fagleder/avdel ingsleder. Prosjektet er derfor godt forankret i ledelse på begge nivåene. Ved at skolelederne er involvert så kan prosjektet bedre planlegges i forhold til undervisningstid. Mange av skolene kjørere PTF i bolker slik at frigjort tid for lærer kan brukes til hospiteringen uten bruk av for store vikarutgifter. Skolene har etter hvert også kunnet planlegge hospitering inn som en del av lærerens arbeidsplan (f.eks. undervisningsfri tid). Her tenker vi prosjektet bruk t som en del av skolens samlede etterutdanningstilbud. Møre og Romsdal har så langt ikke opplevd at det i større grad har 7

10 vært en barriere vedrørende vikarsituasjonen. 16 Annet: Skolene løser dette forskjellig. Beskriv konkret hvordan to - tre skoler velger å løse d enne utfordringen på, og vurder hvilken metode dere mener er best for å kunne utvikle en robust varig hospiteringsordning i ditt fylke. Forankring hos ledelsen Innarbeidet i årshjulet til skolen Se nytteverdien av samarbeid skole/arbeidsliv God planlegging Solid nettverk med bedrifter Bruker undervisningsfri tid til hospitering Legger PTF i bolker slik at det gir rom for hospitering over flere dager i strekk Har lagt ved noen tilbakemeldinger fra lærere som har hospitert i bedrift, samt noen fine bilder som viser hospitering i praksis. 17 Vedlegg: 1. Bilder hospitering Haram vgs - Vard 2. Hospitering koblet på FYR. Presentasjon fra Borgund vgs 3. Hospitering i bedrift Sykkylven vgs 4. Hospitering i bedrift - Sykkylven vgs 5. Regnskap

11 Rapport Hospitering mellom Haram vgs og Vard 2014 Annet: Bilde frå hospiteringa. Instruktør frå Vard, lærar og elevar frå Haram vidaregåande skule samla rundt eit maskin for bøying av rør. 1

12 «Rørjiggen» som blei laga til prosjektet. Elevar i arbeid med «rørjiggen» Vedlegg: Vedlegg 1. Reportasje i Vard sitt magasin «På kaikanten» 2

13

14 Videreføring av hospiteringsordninger RAPPORTERING FOR 2014 Forklaringer: 1: Antall hospitanter i perioden mellom til : Antall hospitanter i perioden mellom til Sum: Totalt antall hospitanter i 2014 Programfaglærere Fellesfaglærere Instr. og faglige ledere Rådgivere Hosp Fylkekommune 1 2 Sum 1 2 Sum 1 2 Sum 1 2 Sum Totalt 1 Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold SUM Antall hospitanter 2014: Brukte midler i 2014: Sum pr hospitant i snitt: 1018 hospitanter 10 millioner kroner 9823 kroner

15 Prøver vi å fordele 10 millioner kroner på antall hospiteringsdager, vil en dag koste: Målgruppene: Antall Dager* Sum dager PTF FFL Fordeler vi 10 millioner kroner på sum dager I FL koster hver hospiteringsdag: 2439 kroner Rådg SUM dager: 4100 Dager*: moderat valg av antall dager

16 Bedrifter*: 1 Utdanningsprogramet er med i hospiteringen Det er stor variasjon i hvordan FK rapporterer 0 Utdanningsprogramet er ikke med i hospiteringen antall bedrifter (institusjoner, organisasjoner, 0/1 Celle markering med grå farge betyr at her OK, kommuner med underliggende avdelinger er det en forandring siden sist Disse tallene er derfor av mindre verdi her Utdanningsprogram Fylkekommune BA DH EL HO MK NA RM SS TIP Skoler Bedr* 1 Akershus Aust-Agder Buskerud nei nei 4 Finnmark Hedmark Hordaland nei 7 Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland nei 11 Oslo nei 12 Rogaland nei 13 Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold nei 19 Østfold SUM