Regionalisering av nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging med utgangspunkt i Regionplan Agder 2020

Transkript

1 Regionalisering av nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging med utgangspunkt i Regionplan Agder 2020 Felles notat fra Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder fylkeskommune til arbeidet med regionale og kommunale planstrategier 1

2 Innledning Dette notatet, som er utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest- Agder fylkeskommune, er en regionalisering og forenkling av de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging, og skal være til hjelp for kommunene i arbeidet med sine kommunale planstrategier. De nasjonale forventningene er gjennomgått og vurdert i forhold til relevans for vår region. Målet er å lage et dokument som er så enkelt og kortfattet som mulig. I tiden fram til kommunale og regionale planstrategier skal vedtas (høst 2012) skal det blant annet avholdes samordningsmøter mellom de tre regionrådene i Vest-Agder, statlige etater på regionalt nivå og fylkeskommunen. I disse møtene skal utviklingstrekk, utfordringer og planbehov drøftes nærmere. Om nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling har plan- og bygningsloven av 2008 fått nye bestemmelser om at Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Det forventningsdokument ble sendt ut av Miljøverndepartementet i juni 2011, og inngår nå som en formell del av plansystemet. De nasjonale forventningene skal følges opp i arbeidet med planstrategiene og bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. Forventningene skal også legges til grunn for utarbeidelse av planer i fylkene og kommunene. De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunene og kommunene fokuserer på i planleggingen i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk. Planleggingen skal baseres på en vurdering av ulike interesser og bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring hvor også kostnader og nytte avveies. Forventningene vil derfor være retningsgivende, men ikke bestemmende, ved utarbeiding av regionale og kommunale planer. Forventningene skal følges opp av statlige organer i deres medvirkning i planleggingen og vil gi økt forutsigbarhet for disse organers medvirkning. Ytterligere informasjon kan finnes i Miljøverndepartementets veiledere om kommunale og regionale planstrategier, som er tilgjengelige på nettsiden Noen av de nasjonale forventningene er kun relevante for kommuner og noen for fylkeskommuner. En del av forventningene er også relevante for begge. Noen tema er ikke relevante for alle kommuner og noen er uaktuelle for både kommuner og fylkeskommunen i Vest-Agder. De nasjonale forventningene omfatter seks utvalgte tema: - Klima og energi - By- og tettstedsutvikling 2

3 - Samferdsel og infrastruktur - Verdiskapning og næringsutvikling - Natur, kulturmiljø og landskap - Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø I dette notatet har vi valgt å ta utgangspunkt i Regionplan Agder 2020 og har gruppert de nasjonale forventningene under de fem hovedsatsingsområdene fra regionplanen. Disse er: Klima: Høye mål lave utslipp. Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Kultur: Opplevelser for livet. I tillegg har vi lagt til et eget kapittel i dette notatet ( Natur, kulturmiljø, landskap og primærnæringer ), basert på nasjonale forventninger særlig rundt temaene natur og landbruk. Regionale forventninger I Vest-Agder vil Regionplan Agder 2020 være en viktig premissgiver for arbeidet med regional og kommunale planstrategier, fordi den gir retning på de viktigste hovedutfordringene som Agder står overfor. Regionplan Agder 2020 er en overordnet plan. Ifølge Plan- og bygningsloven ( 8-2) skal planen legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. 3

4 Relevante regionale planer, strategier og rapporter I listen nedenfor har vi satt opp de mest sentrale regionale planer og strategier som kommunene skal ta hensyn til i sitt arbeid med kommunale planstrategier 1. Regionale planer (jf. Plan og bygningsloven): Vedtatt: Regionplan Agder Regional plan for Kristiansandsregionen Forvaltningsplan for vannregion Sør-Vest (Otra) Regionplan for Lindesnes 2009 Listerplanen fylkesdelplan 2006 Fylkesdelplan for Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane 2005 Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest Agder Fylkesdelplan for samferdsel og transport for Vest-Agder Regionale planer (jf. Plan og bygningsloven) under arbeid: Status pr. 1/ Planforslaget har vært på høring Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei Forvaltningsplan for vannregion Agder Regionalplan for idrett, friluftsliv og folkehelse Regionalplan for samferdsel, Vest-Agder Planprogram har vært på høring Planprogram er på høring Oppstart Andre planer, strategier og rapporter Mål og retningslinjer for forvaltning av elg og hjort i Vest-Agder Datert: 2011 Felles plan folkehelse og levekår i Agder Strategi- og handlingsprogram for universell utforming på samferdselsområdet i 2010 Vest-Agder Strategiplan for trafikk i Agderfylkene Fylkesstrategi for arbeidet med universell utforming 2008 Vest-Agder: Bra for alle nødvendig for noen Energiplan for Agder 2007 Reiselivsstrategi Felles reiselivsstrategi for Aust og Vest Agder 2006 Kultur i Vest-Agder En oppdatert versjon av listen med mulighet til å lese de enkelte planene - finnes også på nettsiden til Vest- Agder fylkeskommune, ( 4

5 Samarbeidsavtaler mellom kommunene og fylkeskommunen Vest-Agder fylkeskommune legger stor vekt på rollen som utviklingsaktør gjennom kontakt med kommunene. Gjennom prosesser med administrasjon og politikere i kommunene og fylkeskommunen er oppgaver knyttet til samfunnsutvikling som kan og bør gjennomføres i samarbeid avklart. Det dreier seg om ulike oppgaver fra turveier, viktige utredninger til kulturhus. Disse prosjektene er nedfelt i samarbeidsavtaler. Det er nå inngått avtaler med Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad, Åseral, Søgne, Marnardal og Mandal. Noen er tidlig i avtaleperioden, mens andre går mot slutten og ny avtale skal forhandles frem. En ny avtale med Audnedal kommune ble godkjent av fylkestinget nå i desember. For de øvrige kommunene er avtaler under utarbeiding. Fylkeskommunen har som målsetning å få på plass samarbeidsavtaler med samtlige kommuner innen utgangen av Det vil være naturlig at oppfølging av samarbeidsavtalene følges opp i kommunene, bl.a. gjennom kommunal planstrategi. Statistisk grunnlagsmateriale Et godt data- og kunnskapsgrunnlag og en oversikt over de viktigste utviklingstrekk i den enkelte kommunen og i regionen er viktig i arbeidet med kommunale og regionale planstrategier. Fylkeskommunen, i samarbeid med fylkesmannen i Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommune, er i gang med utviklingen av en webbasert statistikk- og analyseportal, som sikter mot å være tilgjengelig fra våren Portalen kan blant annet være et nyttig verktøy i arbeidet med kommunale og regionale planstrategier, når det gjelder rask og brukervennlig innsamling av nødvendig statistikk. For å gi en første oversikt over viktige utviklingstrekk legges det ved grunnleggende statistikk for Vest-Agder (tatt fra Vest-Agder fylkeskommunes nye økonomiplan for ) og statistikk på regionnivå. Sammenstilling av nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Den følgende oversikten er resultatet av Vest-Agder fylkeskommunes og Fylkesmannen i Vest-Agder sin felles tilpasning av de nasjonale forventningene til forholdene i Vest-Agder. Som nevnt har vi valgt å ta utgangspunkt i Regionplan Agder 2020 og har gruppert de nasjonale forventningene under de fem hovedsatsingsområdene fra regionplanen, og et eget temaområde Natur, kulturmiljø, landskap og primærnæringer. Forventninger som ikke er relevant for Vest-Agder ble tatt ut, og forventinger som ble nevnt flere ganger i det nasjonale forventningsbrevet ble komprimert for å gjøre sammenstillingen mer oversiktlig. Som oversikten viser er de nasjonale forventningene i stor grad sammenfallende med satsingsområdene i Regionplan Agder De angis derfor referanser til Regionplan Agder Der det er blanke felt i tabellen finnes det ikke referanser i Regionplan Agder 2020, men forventningene anses likevel å være relevante for Vest-Agder. 5

6 1. KLIMA: HØYE MÅL LAVE UTSLIPP Nasjonale forventninger Referanse til Regionplan Agder 2020 Fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til klimautfordringene og norsk energiomleggingspolitikk i planleggingen. Det legges til rette for redusert energibruk og mindre klimagassmissleverandør og Klima for framtiden (side 7-9) Kap. 1 (Klima), særlig avsnittene Klima som preutslipp og energieffektivisering. Klimatiltak som har positive eller akseptable effekter for naturmangfold og andre viktige miljøverdier prioriteres. Kommunene vurderer tiltak for å redusere klimagassutslipp der det utarbeides sektorvise kommunedelplaner som avfalls- og landbruksplaner. I landbruksplaner legges det opp til tiltak som kan øke opptak og lagring av CO2 i skog gjennom aktive skogkulturtiltak, samt tiltak for bevaring av naturlige karbonlagre. Det legges til rette for utbygging av fornybar energi. Fylkeskommuner i regioner med potensial for utbygging av vindkraft og små vannkraftverk avklarer om det skal utarbeides regionale planer i tråd med nasjonale retningslinjer. Regionale planer som utarbeides bidrar til å styrke beslutningsgrunnlaget for konsesjonsbehandlingen. Planer for små vannkraftverk sees i sammenheng med regionale vannforvaltningsplaner. Utbygging av fornybar energi skal skje uten at viktig naturmangfold eller store landskapsverdier går tapt. Statlige planretningslinjer (SPR) for klima- og energiplanlegging i kommunene legges til grunn for planleggingen, og vedtatte klima- og energiplaner følges opp i regionale og kommunale planer. Revisjon av klima- og energiplanene vurderes minst hvert fjerde år i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier. Nye områder for nærings- og boligformål vurderes ut fra klimatiske forhold, behov for energi til oppvarming og tilgang på varme fra omgivelsene, for eksempel spillvarme, jordvarme eller sjøvarme. Kommunene tilpasser by-, tettsteds- og infrastruktur utviklingen til kommende klimaendringer. Det skal kartlegges områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeider risiko- og sårbarhetsanalyser som vurderer konsekvenser av klimaendringer. Det vises stor aktsomhet med å planlegge for utbygging i fareområder og andre områder som kan berøres negativt av klimaendringer. Det legges vekt på å redusere faren for tap av menneskeliv, samt forebygge skader på bygninger, infrastruktur, natur, kulturmiljøer og kulturminner. Ved fortetting vurderes behovet for klimatilpasningstiltak, som for eksempel framtidsrettede overvannsløsninger. Kap. 1 (Klima), særlig avsnittet om bruk av skogen som CO 2 -støvsuger (side 7) Kap. 1 (Klima), særlig avsnittet Klimasatsing som skaper verdier (side 9) Kap. 1 (Klima) Kap. 1 (Klima), særlig avsnittene Klima som premissleverandør (side 7-8) Kap. 1 (Klima), særlig avsnittene Klima som premissleverandør (side 7-8) 6

7 Fylkeskommunene og kommunene bidrar gjennom planleggingen til å opprettholde bærekraftig skogbruk over hele landet. 7

8 2. DET GODE LIVET: AGDER FOR ALLE Nasjonale forventninger Referanse til Regionplan Agder 2020 Regional og kommunal planlegging bidrar til universell utforming av omgivelser og bygninger. Lokalisering av ulike funksjoner sees i sammenheng slik at ferdsel og adkomst blir enklest mulig, og utformingen av områder og bebyggelse legger til rette for tilgjengelighet for alle brukergrupper. Næringslivet bør gi grunnlag for sysselsetting av personer med behov for spesiell tilrettelegging og inkludering i arbeidslivet. Fylkeskommunene og kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftslivsaktiviteter, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensning og støy. Friluftslivets arealbehov ivaretas i planleggingen. Fylkeskommunene og kommunene har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseutfordringene inngår som grunnlag i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier. Fylkeskommunene og kommunene styrker gjennom planleggingen faktorer som bidrar positivt til folkehelsen og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger. I tillegg bidrar god planlegging til å utjevne sosiale helseforskjeller. Utfordringer som følger av endringer i alderssammensetning og helsetilstand i befolkningen, blant annet som følge av en større andel eldre, inngår i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier. Kommunene samarbeider med grunneierorganisasjoner og idretts- og friluftslivsorganisasjoner i planleggingen slik at landbruksarealer og -virksomheter i større grad kan bli tatt i bruk for å fremme folkehelsen. Nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller økt ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert. Kap. 2 (Det gode livet), særlig avsnittet om Valgfrihet og likestilling (side 12-13) 8

9 3. UTDANNING: VERDISKAPING BYGD PÅ KUNNSKAP Nasjonale forventninger Referanse til Regionplan Agder 2020 Regional planlegging legger til rette for et balansert næringsliv som består av konkurranseutsatte bransjer og bransjer som dekker lokale og nasjonale markeder. Innledningen til Kap. 3 (Utdanning) (side 17) Innledningen til Regionplan Agder 2020 (side 2) Fylkeskommuner og kommuner legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vekt- næringslivet (side 7) Kap. 1 (Klima): Klimautfordringen som mulighet for legges. Kap. 3 (Utdanning) Kap. 5 (Kultur): Næringsutvikling innen kulturbaserte næringer (side 27) Planleggingen bidrar til næringsutvikling som involverer flere sektorer og bransjer, i samspill med offentlige virksomheter og tjenester. Dette er særlig viktig i områder av landet der det er nødvendig med inntektskombinasjoner. For flere sektorer, blant annet reiseliv, er det nødvendig å planlegge på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Det tas hensyn til bedrifters og næringers behov for beliggenhet og egnede arealer, samtidig som arealbruken avklares mot andre bruks- og verneinteresser. Kap. 1 (Klima): Offentlig sektor som pådriver for grønn næringsutvikling (side 8) Kap. 3 (Utdanning), særlig avsnittet om Sterkere gjennom samspill (side 19) Kap. 3 (Utdanning): Nettverkssamarbeid i reiselivsnæringen (side 19) Kap. 5 (Kultur): Næringsutvikling innen kulturbaserte næringer og samarbeid mellom næringslivet og kultursektoren (side 27) Kap. 4 (Kommunikasjon): Næringslivs behov for et effektivt samferdselsnett og gode kommunikasjonsløsninger (side 21) Fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørger for involvering i planprosessene. Kap. 2 (Det gode livet), særlig avsnittet om Forebygging gir bedre levekår (side 13-15) Kap. 3 (Utdanning) 9

10 4. KOMMUNIKASJON: DE VIKTIGE VEIVALGENE Nasjonale forventninger Referanse til Regionplan Agder 2020 Statlige, regionale og kommunale planprosesser som omhandler samferdsel samordnes, og Kap. 4 (Kommunikasjon), særlig avsnittet Samarbeid om transportplanlegging (side 21-23) fylkeskommunene og kommunene har en aktiv rolle i statlig transportplanlegging. Fylkeskommunene gir innspill til transportetatenes utredninger av transportbehov, blant annet som grunnlag for å prioritere transporttilbud som kan dreie ny utbygging mot områder vegløftet og På sporet av fremtiden (side 23-24) Kap. 4 (Kommunikasjon), særlig avsnittene Riks- med færre arealkonflikter. Areal- og transportplanleggingen samordnes, for eksempel utarbeider fylkeskommunene regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging som gjennom effektiv arealutnyttelse bidrar til å redusere behovet for transport og styrker grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer. Fylkeskommuner og kommuner har en aktiv rolle i arbeidet med bypakker for areal- og transportutvikling, hvor virkemidler for miljøvennlig transport og tiltak for å begrense biltrafikk sees i sammenheng med en arealbruk som bygger opp under kollektiv-, sykkel- og gangtransport. Infrastruktur for kollektivtrafikken, gang- og sykkelveinett og utbyggingsmønster vurderes i sammenheng for å øke tilgjengeligheten for alle brukere, og planleggingen bidrar til et sammenhengende og universelt utformet gangnett. By- og tettstedskommuner vektlegger fortetting og transformasjon i sentrum og rundt kollektivknutepunkter og bidrar til å forhindre byspredning. Fortetting og omforming skjer med kvalitet og uten at det forringer omgivelsene eller fører til økt forurensning. Bysentrum, lokalsentre og tettsteder knyttes til hovedlinjer for kollektivtransport og kollektivknutepunkter med gode overgangsmuligheter. Det legges til rette for korttidsparkering, parkering for reisende og for sikker sykkelparkering ved kollektivknutepunkter. Fylkeskommunene utarbeider regionale planer som avklarer den overordnete senterstrukturen og gir retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre. Kommunene følger opp de regionale planene slik at handelsvirksomhet og andre private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning til knutepunkter for kollektivtransport. Det tas hensyn til næringslivets transporter og at virksomheter som skaper tungtransport lo- Kap. 1 (Klima): Klimahensyn i areal- og transportplaner og vektlegging av redusert transportbehov i all arealplanlegging (side 8) Kap. 4 (Kommunikasjon), særlig avsnittet Samarbeid om transportplanlegging (side 21-23) Kap. 4 (Kommunikasjon): Gjennom kommunale arealplaner må en sikre en arealbruk som legger til rette for godt kollektivbetjening (side 24) Kap. 4 (Kommunikasjon), særlig avsnittene Kollektivløftet og Sykkelregionen Agder (side 24-25). Kap. 4 (Kommunikasjon): Gjennom kommunale arealplaner må en sikre en arealbruk som legger til rette for godt kollektivbetjening (side 24) Kap. 4 (Kommunikasjon): Kollektivløftet (side 24) Kap. 4 (Kommunikasjon): Gjennom kommunale arealplaner må en sikre en arealbruk som legger til rette for godt kollektivbetjening (side 24) Kap. 4 (Kommunikasjon): Næringslivs behov for et 10

11 kaliseres til områder med god tilgjengelighet til hovedvegnett, jernbane og havner. Fylkeskommunene og kommunene i samarbeid med statlige fagmyndigheter bidrar til at godsterminaler og havner utvikles som effektive logistikknutepunkt, og at det i planlegging av sjøområder tas hensyn til farledene for skipstrafikken. Fylkeskommunene som den nye store veieieren i Norge bidrar aktivt til å følge opp miljømålene i samferdselspolitikken. Nye traseer bør der det er mulig legges utenfor biologisk viktige områder og truet natur. Fylkeskommunene og kommunene legger til rette for framføring av elektronisk kommunikasjon over hele landet, herunder nye framføringsveier og effektiv gjenbruk av eksisterende foringsveier. Det legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. effektivt samferdselsnett og gode kommunikasjonsløsninger (side 21) Kap. 4 (Kommunikasjon): Transportknutepunkter og effektive overganger mellom ulike transportformer (Side 22) Kap. 4 (Kommunikasjon): Transportknutepunkter og effektive overganger mellom ulike transportformer, mål om å overføre mer transport fra veg til sjø og jernbane (Side 22) Kap. 4 (Kommunikasjon): Krav til konseptvalgutredninger og kommunedelplaner for å avklare trasévalg (side 23) Kap. 4 (Kommunikasjon): Først på den digitale motorveien (side 25) Kap. 4 (Kommunikasjon): Sykkelregionen Agder (side 24-25) 11

12 5. KULTUR: OPPLEVELSER FOR LIVET Nasjonale forventninger Referanse til Regionplan Agder 2020 Hensyn til tradisjonell bruk, kulturmiljø og estetikk legges til grunn i planlegging av omgivelser Kap. 5 (Kultur), særlig avsnittet om Opplevelser på og bebyggelse. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. Kap. 5 (Kultur): Kulturminner utvikles som opplevel- historisk grunn (side 30) sesarenaer (28) Planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om kulturminne- og kulturmiljøverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene inngår i planleggingen. Kap. 5 (Kultur) Kommunene registrerer og verdisetter kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi og Kap. 5 (Kultur) innarbeider disse i planer etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene som regionale kulturminnemyndighet bistår med veiledning. Planleggingen bidrar til å unngå nedbygging av viktige kulturlandskap og inngrep i viktige kulturminner og kulturmiljø. I arbeidet med regional planstrategi vurderer fylkeskommunen behovet for regionale kystsoneplaner, og om nødvendig utarbeider slike planer. Kommunene vurderer arealbruken i strandsonen langs sjøen i et helhetlig og langsiktig perspektiv, og at det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen legges til grunn for planleggingen. Kap. 5 (Kultur): Balanse mellom vern og bruk med utgangspunkt i at kulturminner, bygningsmiljøer og kulturlandskap i hele regionen er levende historie (side 30) Kap. 5 (Kultur): En attraktiv kystsone (side 30) 12

13 6. NATUR, KULTURMILJØ, LANDSKAP OG PRIMÆRNÆRINGER 2 Nasjonale forventninger Planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene inngår i planleggingen. Fylkeskommunene og kommunene bidrar til å hindre nedbygging av verdifulle landbruks-, natur- og friluftsområder og dyrka mark. Hensyn til inngrepsfrie naturområder uten tyngre tekniske inngrep (INON-områder) vektlegges i planleggingen. Kommunene tar vare på og videreutvikler en sammenhengende grønnstruktur, grønne lunger og vannmiljø, og at tiltak for å bevare og gjeninnføre stedegne planter og dyr vurderes i planleggingen. Planleggingen bidrar til å opprettholde og videreutvikle landbruket og landbruksbasert foredlingsvirksomhet. Fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til landbruksarealer og kulturlandskapet, og bidrar til at de nasjonale jordvernmålene nås ved å begrense omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige arealer. Regionale planer bør angi verdifulle landbruksarealer og gjennom langsiktige utbyggingsstrategier trekke klare grenser mot jordbruksarealer og overordet grønnstruktur. Kommunene sikrer gjennom planleggingen målrettet bruk av miljøvirkemidlene i landbruket. Planleggingen legger til rette for å opprettholde og videreutvikle fiskeri- og havbruksnæring innenfor en miljømessig bærekraftig ramme. Arealbehovet for havbruksnæringen sees i et regionalt perspektiv, og fremtidens arealstruktur bidrar til en balansert og bærekraftig sameksistens med andre interesser i kystsonen og langs vassdrag. Aktuelle fylkeskommuner utarbeider og vedtar regionale villreinplaner innen Planene vil gi grunnlag for avgrensing av ti nasjonale villreinområder og to europeiske villreinregioner, og legges til grunn for videre regional og kommunal planlegging. Planleggingen synliggjør mineralressurser av nasjonal og regional betydning slik at disse kan ivaretas på en måte som ikke er til hinder for fremtidig verdiskaping. Naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk legges til grunn for planlegging som berører naturmangfold. Forekomster av utvalgte naturtyper og prioriterte arters økologiske funksjonsområder innarbeides i planlegging på land og i sjø. Prosjekter med stor negativ konsekvens for naturmangfold bør i utgangspunktet ikke gjennomføres. Fylkeskommunene utarbeider og vedtar regionale vannforvaltningsplaner innen 2015, og at kommunene følger opp vannforvaltningsplanene i sin planlegging. Fylkeskommunene og kommunene gjennom planleggingen bidrar til å sikre helsemessig trygt drikkevann. Langs vassdrag tas det hensyn til allmenne interesser, og kommunene vurderer behov for å fastsette et byggeforbud i en sone på inntil 100 meter 2 Dette temaet er ikke et satsingsområde i Regionplan Agder Derfor finnes det ingen referanser til regionplanen i det avsnittet, men forventningene anses likevel å være relevante for Vest-Agder. 13

14 langs vassdrag i kommuneplanen. Fylkeskommuner og kommuner legger til rette for en mer miljøbasert utbygging av fritidshus, der hensynet til landskap, naturmangfold, ressursbruk, energibehov og estetikk blir vektlagt. Kommuner med et visst omfang av motorisert ferdsel i utmark tar dette opp som tema i planleggingen. 14

15 Vedlegg: - Utviklingstrekk i Vest-Agder (fra Vest-Agder fylkeskommunes Økonomiplan ) - Oversikt befolknings- og næringsstatistikk for regionene Knutepunkt Sørlandet, Lindesnes og Lister (Excel- og Power-Point-format, produsert med Planleggings- og analyseverktøyet PANDA) 15