Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2009

2 Innhold 1. INNLEDNING Generelt om tilstandsrapporten Generelt om grunnskolen i Aure Overordna utviklingsmål for grunnskolen i Aure 4 2. ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE Om Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel Mobbing på skolen Faglig veiledning RESULTATER Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng GJENNOMFØRING Om Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO EKSTERN VURDERING UTFORDRINGER FRAMOVER SYSTEM FOR OPPFØLGING (INTERNKONTROLL) KONKLUSJON 28 Side 2 av 28

3 1. Innledning 1.1 Generelt om tilstandsrapporten Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har Side 3 av 28

4 behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser Generelt om grunnskolen i Aure Aure kommune har i dag 5 skoler(gsi-tall ): Skole Trinn Elevtall Antall årsverk admin. Aure barne- og ungdomsskole Antall årsverk lærere Antall årsverk assistenter (inkl.sfo) ,90 33,04 7,15 Leira skole ,48 4,87 1,58 Stemshaug skole ,38 2,29 0,52 Straumsvik skole ,48 4,84 1,14 Sør-Tustna skole ,00 12,57 0,95 Høsten 2009 ble Lesund skole lagt ned. Høsten 2010 var det vedtak om at også Stemshaug skole skulle legges ned. Dette vedtaket ble imidlertid endret slik at skolen skal drives fram til høsten Da skal etter planen utbygginga ved Aure barne- og ungdomsskole være ferdig og elevene skal overføres dit Overordna utviklingsmål for grunnskolen i Aure (Vedtatt i kommunestyret ) Utviklingsmål 1 Sikre alle elever et godt læringsmiljø Delmål 1 Et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet og læring Side 4 av 28

5 Tegn på god praksis: alle elever føler seg inkludert i skolefellesskapet alle elever utvikler sosial kompetanse og kommunikasjonsevne alle elever har et trygt ute- og innemiljø skolen har nulltoleranse mot mobbing skolen sikrer god arbeidsro i alle læringssituasjoner alle elever har fysisk aktivitet hver dag foresatte som tar medansvar i elevenes opplæring alle foresatte møtes med forståelse og toleranse skolen legger til rette for at foresatte deltar aktivt i foreldrerådsarbeidet Delmål 2 Skape verdibevisste, samfunnsengasjerte og læringsorienterte elever Tegn på god praksis: skolen bevisstgjør elevene på demokratiske prinsipper Lærerne er engasjerte og til stede. alle elever har medansvar for egen læring ved å medvirke i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen opplæring, tilpasset alderstrinn og modning skolen legger til rette for at elevene deltar aktivt i elevrådsarbeid skolen ivaretar den internasjonale dimensjonen i undervisninga Delmål 3 Styrke kompetansen i skolen Tegn på god praksis: skolens lærere har god faglig og pedagogisk kompetanse skolen legger til rette for faglig kompetanseheving for alle ansatte skolen har arenaer for erfaringsutveksling og refleksjon i et profesjonelt fellesskap skolens lærere har god og tydelig klasseledelse alle ansatte forholder seg til sentrale lover, forskrifter, planer, avtaler og vedtak alle ansatte ønsker faglig fornying og utvikling alle ansatte omsetter sin kompetanse i praksis Delmål 4 Styrke kvalitetsvurderingen av læringsmiljøet Tegn på god praksis: skolen evaluerer jevnlig sin praksis ved hjelp av nasjonale vurderingsverktøy, brukerundersøkelser, ekstern og intern vurdering skolen setter inn tiltak der evalueringen avdekker behov Utviklingsmål 2 God grunnopplæring for alle Side 5 av 28

6 Delmål 1: God opplæring i grunnleggende ferdigheter og bruk av disse i alle fag Tegn på god praksis: Å kunne lese - skolen gir elevene leselyst gjennom positiv holdning til litteratur - elevene utvikles til funksjonelle lesere Å kunne regne - skolen gir elevene økte ferdigheter gjennom praktisk og konkret arbeid med tall og mengder - skolen gjør elevene oppmerksom på matematikken i hverdagen - skolens undervisning vekker interessen for matematikkens verden Å kunne uttrykke seg muntlig - skolen legger til rette for at elevene får trene på ulike arenaer og i ulike forsamlinger Å kunne uttrykke seg skriftlig - elevene arbeider med varierte oppgaver og sjangere - elevene arbeider både med språkets form og innhold Å kunne bruke digitale verktøy - skolen sikrer elevene god opplæring i digitale ferdigheter i alle fag - skolen bevisstgjør elevene på kildekritikk og nettvett Delmål 2 Opplæring i fag Tegn på god praksis: Skolen har god progresjon og læringsmål i alle fag Skolen har lokale læreplaner i alle fag Skolen har gode rutiner for faglig vurdering Delmål 3 Tilpasset opplæring Tegn på god praksis: skolen varierer bruk av metoder, arbeidsmåter, organisering og læringsarenaer skolen legger til rette for at den enkelte elev får arbeide og strekke seg mot kompetansemål som er tilpasset evner og forutsetninger skolen tilpasser metoder og arbeidsmåter for alle elever skolen dokumenterer den enkelte elevs oppnåelse av kompetansemål i alle fag Side 6 av 28

7 2. Elever og undervisningspersonale 2.1. Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever Antall elever og lærerårsverk Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Lokale mål Aure kommune legger til grunn for gruppe- og klasseinndelinger de "gamle" føringene som tidligere var lovfestet i Opplæringsloven. For enhet skole har kommunen som mål å ha 100 % lærerdekning med godkjent utdanning. Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Sum årsverk for undervisningspersonale 48,4 53,6 55 Side 7 av 28

8 Vurdering Tallene viser utviklingen etter kommunesammenslåingen. Elevtallet har gått ned i Aure de siste årene. Det har også vært endringer i skolestrukturen med nedlegging av Lesund skole høsten Til tross for nedgang i elevtallet, ser vi at lærerressursen har økt. Dette henger i stor grad sammen med den store økningen vi har hatt når det gjelder spesialundervisning og fremmedspråklige elever. Aure kommune har god dekning av lærere med godkjent utdanning Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Aure kommune legger til grunn for lærertettheten de gamle klassedelingsreglene. Elevtallet skal ikke være over 12 med fire årskull eller mer i klassen, 18 med tre årskull og 24 med tre årskull i klassen, og 28 i barneskolen og 30 på ungdomsskolen når det er ett årskull i klassen. Det er ikke utarbeidet lokale mål for lærertetthet. I ST.meld. nr 31( )Kvalitet I skolen framheves betydningen av tidlig innsats først og fremst knyttet til barns tilegnelse av grunnleggende ferdigheter I lesing, skriving og regning. Jo tidligere barn og unge får hjelp, desto større er sannsynligheten for at store og mer komplekse problemer avverges. Side 8 av 28

9 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Aure kommune har god lærertetthet i hele grunnskolen. Dette har blant annet sammenheng med at Aure har flere små skoler, med mange sammenholdte klasser. Gjennom sentrale føringer ligger at en skal ha større lærertetthet i de nederste klassene for å kunne sette inn tiltak så tidlig som mulig. Dette har vi enda ikke klart å gjennomføre i Aure kommune. Det vanlige har vært at en har økt ressusrene etter hvert som elevene er blitt eldre. Dette har hatt sammenheng med at elever med rett til spesialundervisning ofte ikke har vært ferdig utredet før de har kommet på mellomtrinnet. Utfordringen for kommunen blir å dreie ressusrbruken over på forebygging framfor "behandling". Det er viktig å sikre at lærerressursene utnyttes på best mulig måte, slik at skolen har stor nok fleksibilitet til å sette inn ressurser der de trenges til enhver tid. En ressursbruk som fører til mange enkeltvedtak vil "låse" ressursene i svært stor grad, og hindre en nødvendig fleksibilitet til det beste for alle elevene. Om Læringsmiljø 2.2. Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Side 9 av 28

10 trivsel mobbing på skolen faglig veiledning Når resultatene fra Elevundersøkelsen for våren 2010 er klare, er i tillegg disse to indeksene obligatoriske i tilstandsrapporten: mestring faglig utfordring Trivsel Indeksen viser elevenes generelle trivsel på skolen, i samspillet med medelever og lærere. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Utviklingsmål nr 1 for grunnskolen i Aure kommune : Sikre alle elever et godt læringsmiljø. Delmål 1: Et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet og læring. Tegn på god praksis: Alle elever føler seg inkludert i skolefellesskapet Alle elever utvikler sosial kompetanse og kommuniksasjonsevne Alle elever har et trygt ute- og innemiljø Skolen har nulltoleranse mot mobbing Skolen sikrer god arbeidsro i alle læringssituasjoner Alle elever har fysisk aktivitet hver dag Foresatte som tar medansvar i elevenes opplæring Alle foresatte møtes med forståelse og toleranse Skolen legger til rette for at de foresatte deltar aktivt i foreldrerådsarbeidet Side 10 av 28

11 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Undersøkelsen viser at elevene trives i skolene i Aure. For barnetrinnet ser det ut til at trivselen har økt mens den har holdt seg noenlunde stabil på ungdomstrinnet. Trivsel er ikke noe mål i seg selv, men er en nødvendig forutsetning for å skape et godt læringsmiljø der det er mulig for skolen å skape et hensiktsmessig læringstrykk. Side 11 av 28

12 Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Utviklingsmål nr 1 for grunnskolen i Aure kommune: Sikre alle elever et godt læringsmiljø. Delmål 1: Et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet og læring Tegn på god praksis: Alle elever føler seg inkludert i skolefellesskapet Alle elever utvikler sosial kompetanse og kommunikasjonsevne Alle elever har et trygt ute- og innemiljø Skolen har nulltoleranse mot mobbing Skolen sikrer god arbeidsro i alle læringssituasjoner Alle elever har fysisk aktivitet hver dag Foresatte som tar medansvar i elevenes opplæring Alle foresatte møtes med forståelse og toleranse Skolen legger til rette for at foresatte deltar aktivt i foreldrerådsarbeidet I Elevundersøkelsen er mobbing definert som "gjentatt negativ eller "ondsinnet" atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker med å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing". Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing. Dette er i tråd med internasjonal forskning(udir). Mobbing er en kompleks og krevende utfordring som bør løses på flere arenaer. Skolen er en sentral arena hvor barn og unge tilbringer en vesentlig del av sin tid, men samarbeid mellom skole/hjem, samt andre fritidsarenaer er vesentlig for å gi alle barn en god og trygg hverdag. Den klassiske mobbeatferden med fysisk vold, erting, utfrysing og generell plaging har de senere år endret seg. Mobbing skjer ikke bare på skolen og skoleveien, men også på arenaer hvor voksne har begrenset innsikt og deltakelse. SMS, MMS, Chat, nettsamfunn som Facebook, Twitter, Nettby er slike eksempler. Alle voksne har et reelt ansvar for å sette seg inn i hvordan disse arenaer brukes, og engasjere seg for å øke egen kunnskap og i tillegg bidra til "nettvett" blant barn og unge. I tillegg knyttes mobbing til arenaer for organisert fritid, samt på private arenaer. Skolen er likevel en vesentlig arena for forebygging og motarbeidelse av mobbing, siden skolen fungerer som et "knutepunkt" mellom skole, hjem og organisert fritid. Skoleeier har et klart mål om at elevene i grunnskolen i Aure skal ha et godt faglig og sosialt utbytte av sin skolehverdag. Det skal være nulltoleranse for mobbing i skolene i Aure. For å lykkes med trivselsarbeid i skolene er selvsagt trivselsregler og etiske retningslinjer av stor betydning. Men like viktig er det å ivareta en kontinuerlig aktualisering av problemstillingen for å bidra til et nødvending fokus på positiv atferd og samhandling. Felles front mot mobbing og negativ atferd er nødvendig for å lykkes, noe som også aktualiseres av Kunnskapsdepartementet og Barneombudet. Side 12 av 28

13 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Indikatorene viser at det er liten grad av mobbing i Aureskolene. Likevel er det slik at mobbing ideelt sett ikke skal forekomme, og det er et alvorlig problem for de elevene som opplever mobbing. Så lenge det Side 13 av 28

14 finnes elever i Aure som opplever at de blir mobbet, må arbeidet med elevenes læringsmiljø ha høy prioritet Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Utviklingsmål nr 2 for grunnskolen i Aure kommune: God grunnopplæring for alle Delmål 1: God opplæring i grunnleggende ferdigheter og bruk av disse i alle fag Delmål 2: Opplæring i fag Delmål 3: Tilpasset opplæring Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 28

15 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Bildet viser at elevene både på 7. og 10.trinn føler de får god faglig veiledning og ligger over gjennomsnittet både for fylket og landet. Aure kommune har en meget kompetent og høyt kvalifisert lærerstab og dette resultatet gjenspeiler dette. Om Resultater 3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Side 15 av 28

16 Lokale mål Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2009 Utviklingsmål 1: Sikre alle elever et godt læringsmiljø Delmål 4: Styrke kvalitetsvurderingen av læringsmiljøet Tegn på god praksis: Skolen evaluerer jevnlig sin praksis ved hjelp av nasjonale vurderingsverktøy, brukerundersøkelser, ekstern og intern vurdering Skolen setter inn tiltak der evalueringen avdekker behov 3.2 Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 16 av 28

17 Vurdering Aure har satset spesielt målbevisst på å forbedre leseopplæringen. Det er laget en kommunal plan for lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag og det skal med utgangspunkt i denne utarbeides planer på den enkelte skole. Aure kommune har satset på både etter- og videreutdanning i lesing. Resultatene for 5.trinn har en svært gledelig utvikling med færre elever på mestringsnivå 1 og flere på mestringsnivå Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 17 av 28

18 Vurdering En kan dessverre ikke se en like god utvikling når det gjelder 8.trinn. Utviklingen her er at det blir færre elever på de høyeste mestringsnivåene. Det er svært viktig at det arbeides med leseopplæring også på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Dette er ikke noe en kan si seg ferdig med når elevene går over til mellomtrinnet. Den kommunale leseplana legger vekt på leseopplæring i alle fag og på alle trinn. Det er defor grunn til å håpe at dette bildet vil endre seg i løpet av noen år Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 18 av 28

19 Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatet for 5.trinn er svært bra også når det gjelder regning. Utviklingen er flere elever på høyeste mestringsnivå og færre på det laveste Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 19 av 28

20 Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Også når det gjelder regning viser resultatet for 8.trinn flere elever på de laveste mestringsnivåene og færre på de høyeste Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Side 20 av 28

21 Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Når det gjelder engelsk er ikke resultatet like positivt for 5.trinn som i lesing og regning. Dette er en av grunnene til at Aure kommune har valgt å styrke engelskfaget med en uketime på mellomtrinnet fra høsten Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Side 21 av 28

22 Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatet ligger på gjennomsnittet for fylket og landet. Det mest gledelige er en økning i andel elever på det høyeste mestringsnivået Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget Side 22 av 28

23 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Diagrammet viser gjennomsnittlig eksamenskarakterer og standpunktkarakterer for fagene norsk, matematikk og engelsk. Resultatene viser at vi ligger over lands- og fylkesgjennomsnittet når det gjelder norsk hovedmål skriftlig eksamen og matematikk skriftlig både eksamen og standpunkt,. Det er godt samsvar mellom eksamensresultat og standspunktkarakterer i disse fagene. Når det gjelder engelsk skriftlig ligger vi under lands- og fylkesgjennomsnittet, men over når det gjelder standpunkt. Side 23 av 28

24 Her er det ikke så godt samsvar mellom eksamensresultater og standspunkt vurderinga. Det kan være en tendens til at vi presterer svakere i engelsk enn i norsk og matematikk. Også resulater fra nasjonale prøver kan tyde på dette. Uten at en skal trekke alt for bastante konklusjoner, så kan det være riktig å styrke engelsfaget slik vi nå har gjort fra høsten Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Vurdering Oversikten over grunnskolepoeng viser at avgangselevene fra Aure ligger over både lands- og fylkesgjennomsnittet og at vi har en fin utvikling fra året før. Side 24 av 28

25 4. Gjennomføring 4.2. Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2008 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Aure kommune skoleeier Aure kommune Møre og Romsdal fylke 100,0 100,0 97,7 96,1 Nasjonalt Vurdering Dette gjelder perioden 2008 og viser at alle elevene fra grunnskolen i Aure gikk inn i videregående opplæring høsten Dette er ekspesjonelt og svært gledelig. For 2006 og 2007 var tallene henholdsvis 100 og 98,2. Om Ekstern vurdering 5. Ekstern vurdering Opplæringsloven pålegger kommunen å ha et forsvarlig system for oppfølging av vurdering. 2-1 i forskriftene til opplæringsloven pålegger skolene å gjennomføre skolebasert vurdering. Aure kommune er med i et samarbeid i Nettverk Nordmøre, som ble etablert i 2004, om en skolebasert vurdering med eksterne skolevurderere. Alle skolene i Aure har gjennomført ekstern skolevurdering. I 2009 var det Aure barne- og ungdomsskole som ble vurdert. Neste eksterne vurdering vil bli gjennomført høsten Vurderingsrapporten blir behandlet på skolen og blir i tillegg lagt fram for hovedutvalg for helse og oppvekst. Side 25 av 28

26 Om Utfordringer framover 6. Utfordringer framover Rekruttering Også Aure kommune har merket at det blir vanskeligere å rekruttere ønsket kompetanse til grunnskolen i kommunen. Med tanke på at vi har en lærerstab med høy gjennomsnittsalder, er det svært viktig at vi tenker gjennom hvordan vi skal møte denne utfordringen. Mulige tiltak kan være: 1. Motivere innbyggere i kommunen som er egnet til å ta desentralisert lærerutdanning. Høgskolen i Volda har planer om å sette i gang slik utdanning i Kristiansund med det første. Kommunen må forplikte seg til å ansette studentene i en deltidsstilling i grunnskolen mens de studerer. 2. Omdømmebygging: Skape et positivt bilde av kommunen og av skolene utad, bl.a ved å være synlige i nærmiljøet og ved deltakelse i ulike prosjekter og forsøkordninger. Ikke minst er det viktig å arbeide videre med hvordan de ansatte selv omtaler arbeidsplassen sin. Positive holdninger innad gir som regel et positivt løft utad. 3. Strategier ved utlysning av stillinger: Det må arbeides mer med utforming av attraktive annonser, og finne strategisk riktige tidspunkt for utlysninger av stillinger(spesielt aktuelt ved rekruttering til nytt skoleår og ved utlysning av lederstillinger). Forbedre de faglige resultatene Målet er å bedre resultatene ved å "skyve flere elever fra lave mestringsnivå oppover". Det er viktig både å tilrettelegge for å heve de midlere og svake elevene, og for å gi de faglig sterke elevene tilstrekkelige utfordinger. For å nå dette målet er det viktig med tidlig innsats der en blant annet gjennom "forsterket" opplæring gir elevene tilstrekkelig hjelp til å lære seg grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. Eksempler på forsterking av opplæringen kan være ytterligere fokus på individuelt tilpasset opplæring, målrettet plassering av ekstra timeressurs på barnetrinnet og ulike tiltak som f.eks leseveiledere på hver skole. Det er et mål at alle elever skal få bedre tilbakemeldinger på sin kompetanse, hva de mestrer og hvordan de skal gå videre i arbeidet med å nå målene i Kunnskapsløftet. Elevene skal trekkes mer med i vurderingen av eget arbeid. Kunnskapsløftet krever en stor endring i lærernes vurderingspraksis. Vurderingspraksisen skal virke motiverende for elevene, og tilrettelegge/motivere for bedre resultater. Aure kommune har vedtatt et vurderingssystem som er forpliktende for alle skolene i kommunen og kommunen har vurdering som et satsingsområde med tilbud om kurs for alle lærere skoleåret 2010/2011. Økonomiske utfordringer Tilstrekkelige økonomiske rammer er en viktig forutsetning for arbeidet i skolen. Tallene viser at elevtallet i kommunen har gått ned de siste årene mens tallet på ansatte har økt i samme periode. Det burde tilsi at ressurstilgangen i skolen er god. Det er imidlertid bekymringsfullt at en så stor del av ressursene er knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning. Andelen elever i Aure kommune som har enkeltvedtak om spesialundervisning er 11 % mens gjennomsnittet for fylket og landet er hhv. 7,7 % og 7,8 %. I tillegg blir en stadig større del av ressursene brukt til undervisning av fremmedspråklige elever. Det finnes ingen øremerkede midler hverken til spesialundervisning og undervisning av fremmedspråklige, så skolene må bruke av egne budsjettrammer når de møter slike utfordinger. Dette innebærer at ressursen til den ordinære undervisningen blir stadig knappere. Dette er en utvikling vi er nødt til å stanse. Det skal derfor settes i gang et prosjektarbeid i de fire kommunene som har felles PPtjeneste (Averøy, Kristiansund, Smøla og Aure). Hensikten med arbeidet er å finne årsaker til denne utviklingen og hvordan vi kan endre den slik at ressursbruken på sikt kan dreies over på forebyggning framfor behandling. Administrasjon og ledelse Skolene i Aure har gjennomgått store endringer de siste årene; Endring i skolestruktur, innføring av en Side 26 av 28

27 ny læreplan, nye lovpålegg som f.eks fysisk aktivitet og leksehjelp, en stor økning av fremmedspråklige elever og stadig økende krav om å tilegne seg ferdigheter innenfor ulike digitale fagsystem og ikke minst drifte disse m.m. Det er derfor naturlig at skolenes administrasjonsressurs blir gjennomgått for å sikre at vi ligger der vi skal og eventuelt foreta endringer dersom dette er nødvendig. Skolens fysiske miljø Denne rapporten fokusere i all hovedsak på skolens innhold og mindre på de fysiske rammene. Situasjonen når det gjelder skolenes fysiske rammer er svært ulik. Skolene i "gamle" Tustna kommune ble renovert før kommunene slo seg sammen og framstår i dag i en god tilstand. Unntaket er idrettsbygget på Sør-Tustna som nå skal få en nødvendig oppgradering. Aure barne- og ungdomsskole har i mange år slitt med for små og dårlige lokaler for barnetrinnet og for kroppsøvingen. ABUS-utbygginga er nå godt i gang og vil være gjennomført neste sommer. Straumsvik skole har behov for en renovering. I 2010 ble det bevilget midler som sikrer nytt ventilasjonsanlegg samt mindre tilpassinger av bygget slik at bl.a. de ansatte får tilfredsstillende kontorplasser. Alle skolene i kommunen har gjennomgått tilsyn etter forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det er Kystlab som på vegne av kommunen gjennomfører tilsynet. Etter hvert som avvik blir rettet opp vil skolene få den nødvendige godkjenningen. Tilstrekkelig og jevnlig vedlikehold av undervisningsbyggene er også en viktig faktor for trivsel og et godt virkemiddel for å få elevene til å være stolte av, og ta vare på skolen sin. Tilstrekkelig driftspersonell med hensyn til renhold og vaktmesterressurs på alle skolene er også et viktig element i denne sammenhengen. 7. System for oppfølging (internkontroll) Aure kommune har utarbeidet et system for kvalitetssikring som ligger på kommunens intranettsider. Systemet er hele tiden under utvikling og har følgende innhold: 1. Innledning 2. Organisering, ansvar og sentrale styringsdokumenter - Organisasjonskart Aure kommune - Årshjul - Aktuelle styringsdokumenter og ansvarsfordeling 3. Prosedyrer/rutiner/støttedokumentasjon på utvalgte vurderingsområder: - Økonomiplan/budsjettarbeid/rammevilkår - Kvalitetsutviklin - Tilpasset opplæring/spesialundervisning - Overganger mellom hovedtrinn i grunnskolen - Skolevurdering - System for elevvurdering i grunnskolen i Aure kommune - Læringsmiljø - Skole- heimsamarbeidet - Kartlegging av elevenes læringsutbytte - Minoritetsspråklige - Rutiner for å sikre regelverkskompetanse på opplæringsområdet - Skoleeiers ansvar Side 27 av 28

28 8. Konklusjon Høsten 2009 ble antall skoler i Aure redusert fra seks til fem. Lesund skole ble lagt ned og elevene overført til Aure barne- og ungdomsskole. Elever, foreldre og ansatte var forberedt på denne omstillingen og den ble gjennomført på en god måte. Størst bekymring knyttet det seg til skoleskyssen. Særlig for de minste elevene kan skoleveien oppleves som lang og strevsom. Avstanden kan en ikke gjøre så mye med, men det var viktig å få lagt til rette slik at skyssen ikke ble mer strabasiøs enn nødvendig. Busselskapet var samarbeidsvillig og positiv og gikk inn for å finne gode løsninger slik at dette også ble gjort på best mulig måte. Skolen har også vært gjenstand for omfattende utfordringer fra sentralt hold knyttet til elevenes læring. Gjennom Kunnskapsløftet er det lagt betydelig mer vekt på skolen som lærende organisasjon. I Aure er vi så heldige å ha en meget godt kvalifisert lærerstab. Ansatte som har manglet den formelle kompetansen, har skaffet seg den samtidig som de har vært i arbeid. Høsten 2009 ble varig system for videreutdanning av lærere innført. Dette er en statlig satsing der stat og kommune dekker utgifter til vikar for lærere som tar videreutdanning innenfor de statlige satsingsområdene. Første året var det én lærer i kommunen som begynte på denne ordningen. Våren 2010 har hun gjennomført 30 studiepoeng i norsk. Vi har i tillegg lærere som tar videreutdanning innenfor andre fag og emner. Alle lærere i kommunen får tilbud om etterutdanning innenfor statlige og lokale satsingsområder. Aure kommune er med i Nettverk Nordmøre og samarbeider med dem om å arrangere kurs for lærere.skoleåret var det vurdering og leseopplæring som var de viktigste satsingsområdene. Behov og planer for etter- og videreutdanning er beskrevet i kommunens kompetanseplan for grunnskolen. Det er grunn til å berømme de ansatte i skolen for den gode innsatsen de gjør hver dag til beste for elevene. Gjennomsnittsalderen er imideltid høy og vi må tenke rekruttering både når det gjelder å få nye lærere til kommunen og tilby de som allerede bor her mulighet for å skaffe seg nødvendig kompetanse. Elevundersøkelsen for 2009 viser at elevene i Aure trives godt på skolen og det meldes om lite mobbing. Dette er et resultat som må følges nøye fra år til år og må følges opp av skoleledelsen både i kommunen og på den enkelte skole. De faglige resultatene i 2009 var bra. Dette gjelder både nasjonale prøver og avgangskarakterer. Vi ligger stort sett noe over det som er gjennomsnittet i fylket og landet. Men det er likevel et resultat på det jevne og vi må hele tiden strekke oss for å bli bedre. Grunnskolen i Aure har en rimelig god ressurstilgang og kommer godt ut i forhold til lærertetthet og gruppestørrelser. Det er likevel verdt å nevne at Aure har en alt for høy andel av enkeltvedtak knyttet til spesialpedagogiske tiltak. Dette er knyttet til elevenes rettigheter etter Opplæringsloven 5-1, og enkeltvedtak skal fattes uavhengig av økonomiske vurderinger. Skolen må ut fra hele opplæringsloven gjøre en uavhengig vurdering av hva som skal gis i form av spesialpedagogiske tiltak, og hva som skal gis i form av tilpasset opplæring i et fellesskap. En stor del av lærerressursen er knyttet opp mot elever som skal ha tilrettelagt undervisning i grupper. Dette gjelder ikke minst fremmedspråklige elever som vi etter hvert har fått mange av i skolene våre. Side 28 av 28