Kurvetilpasning (regresjon) med GeoGebra 4.0
|
|
- Torvald Kristensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kurvetilpasning (regresjon) med GeoGebra 4.0 av Sigbjørn Hals Innhold Liste over kommandoene... 2 Lineær regresjon... 3 Potensregresjon... 5 Eksponentiell regresjon... 5 Logaritmisk regresjon... 6 Logistisk regresjon... 6 Sinusregresjon... 7 Egendefinert regresjon... 8 Fordeler med egendefinerte funksjoner ved kurvetilpasning Hurtigmeny for ulike kurvetilpasninger Hvilken regresjonsmodell er best? Sum av kvadratavvik Kilder:... 21
2 Liste over kommandoene I GeoGebra 4.0 er det flere forandringer i forhold til versjon 3.2. Her er en oversikt over de ulike kommandoene for regresjon (kurvetilpasning): Kommand o Syntaks Eksempel Eksempel på resultat RegLin RegLin[ <liste med punkt> ] RegLin[ liste1 ] RegLinX RegLinX[ <liste med punkt> ] RegLinX[ liste1 ] a : 280x 80y 624 a : y 3.5x 7.8 a : 35x 10y 78 a : y 3.5x 7.8 RegPoly RegPoly[ <liste med punkt>, <polynomgrad> ] RegPoly[ liste1,1 ] f( x) 3.5x 7.8 RegPot RegPot[ <liste med punkt> ] RegPot[ liste2 ] 1.44 f( x) 4.91 x RegEksp RegEksp[ <liste med punkt> ] RegEksp[ liste3 ] f( x) x RegEksp2 RegEksp2[ <liste med punkt> ] RegEksp2[ liste3 ] g( x) 4.98 e RegLog RegLog[ <liste med punkt> ] RegLog[ liste4 ] f( x) ln( x) RegLogist RegLogist[ <liste med punkt> ] RegLogist[ liste5 ] 5634,29 f( x) 0.36x e RegSin RegSin[ <liste med punkt> ] RegSin[ liste6 ] f( x) sin(2.45 x 3) Reg Reg[ <liste med punkt >, <liste Reg[ liste7, med funksjoner> ] a*sin(x)+b*x+c ] f( x) 1.5sin( x) 0.5x 2 De to øverste er eldre kommandoer, som gir rette linjer med likninger av typen ax by c, som kan omformes til y = ax + b. Resten av regresjonskommandoene viser resultatet på funksjonsformen f(x) = Nedenfor vises listene som er brukte i eksemplene. Liste 1 Liste 3 Liste 4 Liste 6 Liste 7 Liste 8 1-4, ,9 0,0 4,2 0 2, , ,4 0,8 2,9 1 3, , ,7 1,6 5,9 2 4, , ,9 2,4 4,9 3 3, ,0 3,1 2,7 4 2, ,9 5,4 5 3, Liste 2 Liste 5 4,7 5,5 6 4, ,6 7 6, ,4 8 7, ,5 9 7, ,3 10 6, , , , , ,6 Liste 5 er hentet fra eksempelet på side 324 i Sinus R x 2
3 Lineær regresjon Vi plasserer først de aktuelle punktene direkte på grafikkfeltet med punktverktøyet, eller ved å skrive x- og y-verdiene inn i hver sin kolonne i regnearket, merke disse, høyreklikke og velge Lag og deretter Lag liste med punkt. (Figur 1.) Dette gjelder for alle typer regresjon. Figur 1 Figur 2 Når punktene er plasserte, er det enklest å bruke verktøyet Beste tilpasset linje for å finne likningen for ei rett linje som er tilpasset disse punktene (Figur 2). En velger dette verktøyet og drar et rektangel over de aktuelle punktene. Dersom punktene inngår i ei liste, kan en også få laget linja ved å klikke på lista i algebrafeltet. Likningen for linja kommer da automatisk opp i algebrafeltet. I dette tilfellet er ikke likningen ferdig forkortet. Ved å høyreklikke på likningen og velge Likning y = ax + b, blir denne omformet til formen a: y = 3.5x 7.8. Figur 3 3
4 OBS: I GeoGebra 4.0, kan vi nå skrive for eksempel: a(3.2) og trykke Enter. Da får vi regnet ut y-verdien for x = 3,2. Kommandoen RegLinX gir det samme resultatet som RegLin, når vi omformer likningene til formen y = ax + b. Figur 4 Dersom vi ønsker å få likningen for den rette linja på funksjonsform f(x) = ax + b, må vi bruke kommandoen RegPoly[ navn på liste, 1]. Se mer om dette under Polynomregresjon. Polynomregresjon I eksempelet i oversikten har jeg valgt å finne en polynomfunksjon av første grad (en lineær funksjon). Som vist i oversikten på side 2, skriver vi da inn RegPoly[ liste1, 1]. Figur 5 Dersom vi vil finne polynomfunksjoner av høyere grad, skriver vi: RegPoly[ navn på liste, 2 ] for å få en andregradsfunksjon, og RegPoly[ navn på liste, 3 ] for å få en tredjegradsfunksjon, osv. 4
5 Potensregresjon b En potenspunksjon av typen f ( x) a x vil alltid gå gjennom origo. OBS! Ved potensregresjon må alle punktene ligge i første kvadrant (x > 0 og y > 0). Vi skriver inn RegPot [ liste2 ] og trykker Enter (dersom navnet på lista som blir laget er liste2). Eksponentiell regresjon Figur 6 x bx En eksponentialfunksjon av typen f( x) a b eller g( x) a e vil skjære y-aksen i punktet (0, a). OBS! Fordi funksjoner av denne typen ikke kan gi negative y-verdier, må punktene ligge i første og/eller andre kvadrant (y > 0). I tidligere versjoner av GeoGebra ga kommandoen RegEksp[ navn på liste ] bx resultatet på formen f ( x) a e. VI måtte da regne ut verdien av b e for å få x likningen på formen f ( x) a b. I GeoGebra 4.0 har jeg, som oversetter av x GeoGebra, valgt å la RegEksp gi likningen f ( x) a b og RegEksp2 resultere i bx likningen g( x) a e. 5
6 Figur 7 Logaritmisk regresjon Vi kan ikke ta logaritmen av et negativt tall. Grafen vil derfor her bli tegnet for positive x-verdier. Dersom punktene vi skal bruke er gitt i liste3, skriver vi: RegLog[ liste3 ] og trykker Enter. Likningen som er best tilpasset punktene i liste3, er f( x) ln( x). OBS! Fordi vi ikke kan ta logaritmen av et negativt tall, må punktene ligge i første og/eller fjerde kvadrant (x > 0). Figur 8 Logistisk regresjon Her er det viktig at en velger punkt som representerer alle deler av den logistiske utviklingen. Problemer i forbindelse med logistisk regresjon skyldes ofte at en har lagt inn urimelige verdier, eller verdier fra et for snevert område av utviklingen. Det er veldig viktig at det er tilstrekkelig med punkt fra krumningene på begge sider av vendepunktet. Dersom dette kravet ikke er oppfylt, blir det vanskelig å få en god kurvetilpasning ved logistisk regresjon. Du vil heller ikke få en fornuftig likning dersom du har med y-verdier som er lik 0. 6
7 Figur 9 Sinusregresjon Her bruker vi radianer som vinkelmål. Vi kunne også ha latt x-verdiene være grader, men da måtte vi brukt tegnet etter hver x-verdi i tabellen. I GeoGebra fungerer gradetegnet bare som en omregningskonstant fra grader til radianer. Når vi skriver 45 sin(45 ), er GeoGebra programmert til å regne ut sin 180. Vi skriver inn RegSin[ liste6 ] og trykker Enter. Som for de andre regresjonstypene får vi tegnet den best tilpassede grafen i grafikkfeltet, og får fram likningen for denne i algebrafeltet. Figur 10 7
8 Egendefinert regresjon Den generelle kommandoen Reg lar oss kombinere funksjoner, og selv bestemme utformingen av likningen som er best tilpasset de gitte punktene. Vi har to muligheter for egendefinerte funksjoner ved kurvetilpasning: 1. Reg[ navn på liste, funksjon ] 2. Reg[ navn på liste, liste med funksjoner ] Nedenfor vil jeg vise begge disse variantene på datasettet i liste7. Plotter vi punktene i liste7, ser vi at de danner en kombinasjon av periodiske svingninger og en gradvis stigning mot høyre. Det ser også ut til at symmetrilinja for grafen skjærer y-aksen i punktet (0, 2). Mye tyder på at grafen representerer en funksjon med likningen f( x) a sin( x) b x c. Vi sier at f er en lineær kombinasjon av delfunksjonene sin(x), x og konstanten c, når vi kan skrive funksjonsuttrykket til f som en sum av disse delfunksjonene, og der delfunksjonene er multipliserte med konstanter som vi ønsker å finne. Figur 11 Første variant Vi definerer først de aktuelle delfunksjonene som f(x) er en lineær kombinasjon av, og skriver da g(x) = sin(x), h(x) = x og i(x) = 1. Vi trykker Enter etter å ha skrevet inn hver av delfunksjonene, og kan skjule grafene til disse i grafikkfeltet ved å klikke i punktene foran hver av likningene i algebrafeltet. Deretter skriver vi inn Reg[liste7, {g,h,i}]. Pass på parentesene. Med avrunding til en desimal, får vi svaret som er vist i figur 14 på neste side. 8
9 Figur 13 Figur 12 Figur 14 Andre variant Vi antar også her at likningen vi skal fram til har formen f( x) a sin( x) b x c. Vi må da først gi parameterne a, b og c startverdier, og skriver inn a = 1, b = 1 og c = 2. (Vi får det samme resultatet om vi bruker startverdien 1 for c også.) Vi trykker Enter mellom hver inntasting. Så skriver vi Reg[ liste7, a*sin(x) + b*x + c ]. Grafen blir tegnet i grafikkfeltet, og likningen blir vist i algebrafeltet, som i første variant. Legg merke til at der var konstantleddet skrevet som 21, men her blir det skrevet som 2. Hadde vi valgt i(x) = 0.5 i den første varianten, ville konstantleddet blitt skrevet som
10 Figur 15 Dersom vi har en ikke-lineær kombinasjon av funksjoner, som for eksempel f( x) a sin( x) ln( x), må vi bruke Reg[ navn på liste, funksjon ], der a er definert først som en glider. (Glideren behøver ikke å vises i grafikkfeltet.) Vi kaller dette en ikke-lineær kombinasjon, fordi f her ikke består av en sum, men et produkt av delfunksjoner. Fordeler med egendefinerte funksjoner ved kurvetilpasning Vi skal nå se på et eksempel som viser fordelene med det kraftige generelle regresjonsverktøyet Reg. Du har stående en kopp te med temperatur 80 C. Romtemperaturen er 22 C. Som et forsøk måler du temperaturen i teen hvert 5. minutt i en hel time. Resultatet av målingene er gitt i liste8. Vi skriver disse målingene inn i regnearket i GeoGebra, lager ei liste med punkt og plotter punktene i grafikkfeltet. Dersom vi bruker kommandoene RegEksp eller RegEksp2, får vi en graf som nærmer seg x-aksen når x går mot uendelig. Vi ser at dette ikke er noen god kurvetilpasning, fordi grafen ikke nærmer seg 22 C. Det er ikke logisk at temperaturen i teen skal bli lavere enn romtemperaturen. 10
11 Figur 16 Vi kan bruke kommandoen Reg og avkjølingsloven til Newton for å finne verdiene til kx parameterne i likningen t( x) ( t0 r ) e r. Her er t(x) temperaturen etter x minutter, t 0 er starttemperaturen og r er romtemperaturen. Vi vet at t 0 er 80 og at r = 22. Da blir likningen t( x) 58 e kx 22. Her blir det bare å bestemme verdien til k. Vi velger her å jobbe mer generelt, som om vi ikke kjenner romtemperaturen, og vil kx se om GeoGebra kan finne parameterverdiene i likningen t( x) a e b, ut fra datasettet. Vi må først gi a, b og k noen startverdier, og skriver for eksempel inn a = 70, b = 25 og k = t(x) = Reg[ liste8, a*e^(-k*x)+b ] gir oss da likningen t x x ( ) 58 e 22. I figur 17 på neste side ser vi at grafen til denne likningen passer perfekt til de målte verdiene. Figur 17 11
12 Hurtigmeny for ulike kurvetilpasninger Vi har registrert følgende fire punkt, og ønsker å prøve ulike kurvetilpasninger: (1, 3), (2, 8), (3, 15) og (4, 24). Skriv koordinatene inn i regnearket og merk tallene. Figur 18 Velg Regresjonsanalyse fra verktøymenyen som tilhører regnearket. Figur 19 12
13 Velg for eksempel Polynomregresjon og 2 for graden av polynomet. Figur 20 Vi ser at y = x 2 + 2x tilsvarer en graf som er en god kurvetilpasning til disse punktene. Ønsker vi å tallfeste hvor gode ulike kurvetilpasninger er, må vi kjenne til noen viktige begreper som korrelasjonskoeffisient, R-kvadrat og sum av kvadratavvik. Hvilken regresjonsmodell er best? Sum av kvadratavvik Vi vil nå se på datasettet i liste 2 på nytt. I eksempelet i oversikten på side 2, så vi at kommandoen RegPot gav likningen f ( x) x. Dersom vi prøver polynomregresjon av andre grad ved å skrive inn RegPoly[ liste2, 2 ], får vi likningen 2 g( x) 1.29x 3.89x. Tegner vi begge grafene i det samme koordinatsystemet, ser vi at det ikke er lett å avgjøre hvilken av grafene som er best tilpasset punktene i liste 2. 13
14 Figur 21 For å få et objektivt mål på hvilken kurvetilpasning som er best, kan vi regne ut summen av kvadratavvikene. Det gjør vi ved å finne ut hvor mye hver av funksjonene ligger over eller under hvert av punktene på grafen. Vi kvadrerer så denne avstanden (tar avstanden og ganger med seg selv), og summerer de kvadrerte avstandene for alle punktene. Den grafen som har den minste summen av kvadratavvik, er best tilpasset de aktuelle punktene. Figur 22 For å regne ut kvadratavviket for f(x) i det første punktet tar vi altså: 2 (5 4,908) 0,008. Summen av kvadratavvikene er 2,1 for g(x) og 5,7 for f(x). Andregradslikningen 2 g( x) 1.29x 3.89x gir altså en graf som passer bedre med 14
15 punktene enn grafen til for g(x). f ( x) x, fordi summen av kvadratavvikene er minst Vi finner den største forskjellen i kvadratavvik for det siste punktet. I figuren nedenfor er det aktuelle utsnittet forstørret opp. Aksene er stilt inn slik at forholdet x : y = 1 : 1. Figur 23 Det er nokså omstendelig å utføre denne metoden trinnvis, slik jeg har vist ovenfor. I GeoGebra 4.0 er det imidlertid en kommando som gjør hele jobben for oss: Dersom vi skriver SumKvadratavvik[ liste2, f ], får vi resultatet Skriver vi SumKvadratavvik[ liste2, g ], får vi resultatet 2,0571. GeoGebra 4.0 regner altså ut summen av kvadratavvikene direkte. Denne summen er et bedre mål enn korrelasjonskoeffisienten for hvor god kurvetilpasningen er. Korrelasjonskoeffisienten r er bare et mål for om punktene ligger på ei rett linje. Nedenfor ser vi to eksempler på punktmengder som begge har en korrelasjonskoeffisient på 0,8. Da er r 2 = 0,64. Det betyr at 64 % av dataene har en direkte lineær sammenheng. Korrelasjonskoeffisienten er altså bare et mål for lineariteten til punktene, og ikke et mål på hvor godt tilpasset for eksempel en tredjegradsfunksjon er til en bestemt punktmengde. På figur 24 kan det jo godt være at det siste punktet er en målefeil, og at alle de andre målingene er korrekte. Tar vi bort det siste punktet, vil korrelasjonskoeffisienten være 1,0, og vi har 100 % linearitet. På figur 25 ligger punktene på en parabel. Her er det tydelig at vi ikke har en lineær sammenheng mellom x- og y-verdiene. 15
16 r = 0,8 r = 0,8 Figur 24 Figur 25 GeoGebra 4.0 kan også gi korrelasjonskoeffisienten for lister med punkt. Du skriver da inn Korrelasjonskoeffisient[ navn på liste ], og trykker Enter. Som vi ser, er dette en egenskap ved forholdet mellom x- og y-verdiene i lista med punkt. Det har ingenting med forholdet mellom regresjonsgrafen og punktene å gjøre, bortsett fra at korrelasjonskoeffisienten forteller oss i hvilken grad punktene ligger på ei rett linje. Dersom korrelasjonskoeffisienten er 1,0, vil det finnes ei rett linje som går gjennom alle punktene. For ikke-lineære grafer, kan en også bruke kommandoen RKvadrat[ navn på liste, funksjon ]. I eksempelet som er illustrert i figur 21, får vi en mindre verdi av RKvadrat for potensfunksjonen f enn for andregradsfunksjonen g. Dette stemmer med at potensfunksjonen har et større kvadratavvik enn andregradsfunksjonen. (For å se forskjellen må vi endre innstillingene for avrunding til minst fire desimaler. Dette er gjerne upraktisk i andre sammenhenger.) Figur 26 16
17 Korrelasjonskoeffisienten r ligger i dette området: r 1,1. RKvadrat ligger i dette området: R,1. Dersom alle punktene ligger på ei rett linje, vil både Korrelasjonskoeffisienten og RKvadrat ha verdien 1, men RKvadrat vil også ha verdien 1 dersom alle punktene ligger på en ikke-lineær graf. Det er ikke tilfellet med r. Jeg foretrekker SumKvadratavvik som mål på beste kurvetilpasning. Når vi taster inn datasettet i liste 2 på en grafisk kalkulator av merket Casio 9860 X SD (til venstre) eller TI-84 Plus (til høyre) og velger potensregresjon, får vi resultatet som vist i figur 27 nedenfor. Figur 27 På disse grafiske lommeregnerne får vi automatisk fram en verdi som blir kalt r ved regresjonsanalyse. Denne verdien blir ofte og misvisende referert til som korrelasjonskoeffisienten. I GeoGebra blir begrepet korrelasjonskoeffisient brukt om Pearsons produktmomentkorrelasjonskoeffisient, og denne har lite å gjøre med hvor godt en graf er tilpasset en punktmengde. I de grafiske kalkulatorene blir imidlertid likninger av formen y b b a x omformet til lny lna ln x b ln x lna. Tar vi logaritmen av x- og y-verdiene, vil disse ligge på ei rett linje dersom de var perfekt tilpasset grafen med likning y b a x. De grafiske kalkulatorene finner altså sine «korrelasjonskoeffisienter» ved å sjekke lineariteten til ln-verdiene av x- og y- koordinatene. Denne metoden fungerer ikke på sinus-regresjon og logistisk regresjon. Det er grunnen til at ikke de grafiske kalkulatorene finner «korrelasjonskoeffisienter» for disse typene av kurvetilpasning. Jeg vil her vise hvordan vi regner ut denne korrelasjonskoeffisienten, som altså bare sier noe om lineariteten til punktene. Jeg vil også vise utregningen av R-kvadrat, som på samme måte som summen av kvadratavvikene forteller hvor godt grafen er tilpasset det aktuelle datasettet. Fremgangsmåten for å beregne summen av kvadratavvikene ble vist på side 14 i dette heftet. Jeg bruker datasettet i liste 2 som eksempel. 17
18 Liste 2: x y Middelverdien av x-verdiene er 3, og middelverdien av y-verdiene er 25,8. Standardavviket for x-verdiene er 1,41 og standardavviket for y-verdiene er 16,46. Korrelasjonskoeffisienten er gitt ved formelen: r n 1 n i 1 ( xi x)( yi y). Bruker vi tallene fra liste 2, får vi oppstillingen: x y r 1 5 r 0,9908 (1 3)(5 25,8) (2 3)(13 25,8) (3 3)(24 25,8) (4 3)(35 25,8) (5 3)(52 25,8) 1,414 16,56 Vi kan kontrollere denne utregningen ved å skrive inn dataene i regnearket i GeoGebra, lage ei liste med punkt (som vi her kaller liste2) og skrive Korrelasjonskoeffisient[ liste2]. Svaret blir naturligvis også nå 0,9908. Verdien R-kvadrat (R 2 ) blir regnet ut slik: R R R SumKvadratavvik 1 Syy (5 4,91) (13 13,34) (24 23,93) (35 36,24) (52 50) (5 25,8) (13 25,8) (24 25,8) (35 25,8) (52 25,8) 5, , , Du ser en grafisk framstilling av verdiene for Syy på figur 28. Du så en tilsvarende grafisk fremstilling for kommandoen SumKvadratavvik i figur 23 på side 15 i dette heftet. 18
19 Figur 28 Den aller raskeste måten å finne ut hvilken regresjonsmodell som passer best til dataene er å bruke hurtigverktøyet for kurvetilpasning. (Se side ) Om vi klikker på Innstillinger i dette verktøyet og velger Vis statistikk, ser vi verdiene for båre korrelasjonskoeffisienten r, verdien for kommandoen RKvadrat (R 2 ) og summen av kvadratavvikene (SSE). Figur 29 Legg merke til at verdien av r ikke forandrer seg når vi skifter mellom ulike regresjonsmodeller. Det er fordi r bare er et mål for lineariteten til selve punktmengden, og ikke er avhengig av likningen for kurvetilpasningen. En vanlig feil ved regresjonsanalyse er å gå ut fra at den modellen som gir høyest verdi for R 2 eller laveste sum av kvadratavvikene vil være den beste modellen. 19
20 Dersom vi velger polynomregresjon av høy grad, vil vi kunne få en graf som går nøyaktig gjennom alle punktene. R 2 blir da 1, og summen av kvadratavvikene blir Fjerdegradsfunksjonen f ( x) x x x x 12 passer for eksempel perfekt til punktene i liste 2. Det er imidlertid ikke sikkert at dette er en kurvetilpasning som er egnet til å si oss noe fornuftig om hvordan situasjonen vil utvikle seg videre. Se figur 30 og 31 nedenfor. Figur 30 Figur 31 20
21 Som vi har sett av eksemplene, krever regresjonsanalyse en kritisk og reflektert behandling av alle data som vi har tenkt å bruke i modelleringsprosessen. Kilder: Anscombe, F. (1973) Graphs in statistical analysis. American Statistician, 27, Ulven, 2011 Oldervoll, Orskaug, Vaaje, Hanisch og Hals, Sinus R2, Cappelen Damm 21
Regresjon med GeoGebra 4.0
Regresjon med GeoGebra 4.0 av Sigbjørn Hals Innhold Liste over kommandoene... 2 Lineær regresjon... 3 Potensregresjon... 5 Eksponentiell regresjon... 5 Logaritmisk regresjon... 6 Logistisk regresjon...
DetaljerGeoGebra 4.2 for Sinus Påbyggingsboka T. av Sigbjørn Hals
GeoGebra 4.2 for Sinus Påbyggingsboka T av Sigbjørn Hals Innhold Litt om GeoGebra... 3 Nullpunkt. Side 11 i læreboka... 3 Andregradslikninger. Side 18 i læreboka... 3 Momentan vekstfart. Side 47 i læreboka...
DetaljerRegresjon med GeoGebra
Praksis og Teori Askim videregående skole 14.08.14 1 Lærplanmål 2 Punkter og Lister 3 Regresjon 4 Teori 5 Nytt verktøy Læreplanmål i 2P Modellering gjere målingar i praktiske forsøk og formulere matematiske
DetaljerGeoGebra 4.2 for Sinus 2P. av Sigbjørn Hals
GeoGebra 4.2 for Sinus 2P av Sigbjørn Hals Innhold Litt om GeoGebra... 3 Linjediagram. Side 46 i læreboka... 3 Søylediagram. Side 57 i Læreboka... 5 Histogram. Side 81 i læreboka... 6 Lineær regresjon.
DetaljerSigbjørn Hals, Cappelen Damm Undervisning. Sinus 2P. Digitale løsninger av oppgaver og eksempler med noen utvalgte matematikkverktøy
Sinus 2P Digitale løsninger av oppgaver og eksempler med noen utvalgte matematikkverktøy GeoGebra 4.0 og 4.2 wxmaxima Microsoft Mathematics WordMat TI-Nspire CAS 1 Innhold Litt om programmene... 4 GeoGebra
DetaljerGeoGebra 4.2 for Sinus 1T. av Sigbjørn Hals
GeoGebra 4.2 for Sinus 1T av Sigbjørn Hals Innhold Litt om GeoGebra... 3 Faktorisering. Side 55 i læreboka... 3 Rette linjer. Side 73 i læreboka... 3 Digital løsning av likninger. Side 77 i læreboka...
DetaljerSIGBJØRN HALS TORE OLDERVOLL. GeoGebra 6 for Sinus 2P
SIGBJØRN HALS TORE OLDERVOLL GeoGebra 6 for Sinus 2P Sinus 2P ble skrevet med utgangspunkt i GeoGebra 5. I boka er det også lagt opp til at elevene har en enkel lommeregner i tillegg til datamaskin. I
DetaljerGeoGebra for Sinus 2T
GeoGebra for Sinus 2T Innhold Vektorer med GeoGebra Skalarproduktet med GeoGebra Parameterframstilling med GeoGebra Ordnede utvalg eksempelet på side 89 med GeoGebra Uordnede utvalg eksempelet på side
DetaljerGeoGebra-opplæring i 2P-Y
GeoGebra-opplæring i 2P-Y Emne Underkapittel Terningkast 2.1 Valgtre I 2.3 Valgtre II 2.7 Graftegning 3.2 Nullpunkter 3.3 Å finne y- og x-verdier 3.4 Andregradsfunksjoner 3.5 Grafisk løsning 3.5 Tredjegradsfunksjoner
DetaljerSIGBJØRN HALS TORE OLDERVOLL. GeoGebra 6 for Sinus 2PY
SIGBJØRN HALS TORE OLDERVOLL GeoGebra 6 for Sinus 2PY Sinus 2PY ble skrevet med utgangspunkt i GeoGebra 5. I boka er det også lagt opp til at elevene har en enkel lommeregner i tillegg til datamaskin.
DetaljerGeoGebra-opplæring i Matematikk 2T
GeoGebra-opplæring i Matematikk 2T Emne Underkapittel Vektorer 1.4 Lengden av vektorer 1.5 Skalarprodukt. Vinkel mellom to vektorer 1.6 Parameterframstilling 1.8 Binomialkoeffisient I 2.7 Binomialkoeffisient
DetaljerGeoGebra i 1T. Grafer. Å tegne grafen til en funksjon. GeoGebra tegner grafen til f(x) = 0,5x 2 for 0 x 10.
2 Grafer Å tegne grafen til en funksjon Akser Rutenett Avrunding GeoGebra tegner grafen til f(x) = 0,5x 2 for 0 x 10. Funksjonen får automatisk navnet f. Hvis grafen ikke vises, kan du høyreklikke i grafikkfeltet
DetaljerHjelpehefte til eksamen
Hjelpehefte til eksamen side 1 Innhold Formler som forventes kjent Vg1P-Y:... 3 Formler som forventes kjent: 1P... 4 Formler som forventes kjent: 2P... 5 Formler som forventes kjent: 2P-Y... 6 Formler
DetaljerGeoGebra-opplæring i Matematikk 2P
GeoGebra-opplæring i Matematikk 2P Emne Underkapittel Graftegning 2.1 Linje gjennom to punkter 2.1 Å finne y- og x-verdier 2.1 Lineær regresjon 2.3 Andregradsfunksjoner 2.4 Polynomregresjon 2.4 Eksponential-
DetaljerKurs. Kapittel 2. Bokmål
Kurs 9 Kapittel 2 Bokmål 1 av 9 Kurs i GeoGebra Funksjoner og grafer I dette kurset skal vi se nærmere på hvordan vi kan bruke GeoGebra som en graftegner. Grunnleggende innstillinger Når vi skal bruke
DetaljerGeoGebra 4.2 for Sinus Påbyggingsboka P. av Sigbjørn Hals
GeoGebra 4.2 for Sinus Påbyggingsboka P av Sigbjørn Hals Innhold Litt om GeoGebra... 3 Eksponentiell vekst. Side 45 i læreboka... 3 Søylediagram. Side 50-52 i læreboka... 4 Kurvediagram. Side 55-56 i læreboka...
DetaljerSandvold Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Geogebra
Sandvold Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Geogebra 1 Geogebra for Sigma matematikk 2P Innledning Denne bruksanvisningen er ment som en beskrivelse av dataprogrammet
DetaljerGeoGebra 4.2 for Sinus 1P. av Sigbjørn Hals
GeoGebra 4.2 for Sinus 1P av Sigbjørn Hals Innhold Litt om GeoGebra... 3 GeoGebra som kalkulator. Eksempel side 55... 3 Omforming av formler. Side 82 i læreboka... 4 Rette linjer. Side 89 i læreboka...
DetaljerGeoGebra 6 for Sinus 1P
SIGBJØRN HALS TORE OLDERVOLL GeoGebra 6 for Sinus 1P SINUS 1P ble skrevet med utgangspunkt i GeoGebra 5. I boka er det også lagt opp til at elevene har en enkel lommeregner i tillegg til datamaskin. I
DetaljerFunksjoner 1T Quiz. Test, 4 Funksjoner
Test, 4 Funksjoner Innhold 4.1 Funksjonsbegrepet... 4. Lineære funksjoner... 6 4.3 Andre funksjonstyper... 14 4.4 Vekstfart og derivasjon... 0 4.5 Drøfting av funksjoner på grunnlag av egenskaper hos den
Detaljer2.1 Regnerekkefølge. 3.4 Rette linjer med digitale verktøy 2(3 + 1) (6+ 2):4+ 42
Sinus T uten grafisk kalkulator Dette dokumentet oversetter kapittelet Lommeregnerstoff i Sinus T boka til Cappelen Damm til Excel- og GeoGebrastoff.. Regnerekkefølge ( + ) (6+ ):+ CTRL+J Bytter mellom
DetaljerLineære funksjoner. Skjermbildet
Lineære funksjoner I dette opplæringsløpet lærer du å tegne funksjoner i GeoGebra samt å bruke verktøy til å løse oppgaver som dreier seg om funksjoner. Alle oppgavene handler om lineære funksjoner. I
DetaljerGeoGebra-opplæring i Matematikk S1
GeoGebra-opplæring i Matematikk S1 Emne Underkapittel Utregning av algebraiske uttrykk 1.4 Forenkle uttrykk 1.5 Faktorisering 1.5 Kvadratsetningene 1.6 Grafisk løsning av eksponentiallikninger 1.8 Grafisk
DetaljerGeoGebra-opplæring i Matematikk S2
GeoGebra-opplæring i Matematikk S Emne Underkapittel Faktorisering.1 Grafisk løsning av likningssett I.3 Størst mulig overskudd 3. Vendepunkter 3.4 Den naturlige eksponentialfunksjonen 3.5 3.6 Den naturlige
DetaljerSinus Påbyggingsboka T
Sinus Påbyggingsboka T Digitale løsninger av oppgaver og eksempler med noen utvalgte matematikkverktøy GeoGebra 4.2 wxmaxima Microsoft Mathematics WordMat TI-Nspire CAS Innhold Litt om programmene... 4
Detaljer2P kapittel 2 Modellering Løsninger til innlæringsoppgavene
P kapittel Modellering Løsninger til innlæringsoppgavene.1 a c d e y = 4x+ 1 Stigningstallet er 4. Konstantleddet er 1. Linja skjærer altså y-aksen i punktet (0,1). y = 3x 4 Stigningstallet er 3. Konstantleddet
DetaljerGeoGebra 6 for Sinus 1T
SIGBJØRN HALS TORE OLDERVOLL GeoGebra 6 for Sinus 1T Sinus 1T ble skrevet med utgangspunkt i GeoGebra 5. I boka er det også lagt opp til at elevene har en enkel lommeregner i tillegg til datamaskin. I
DetaljerLær å bruke GeoGebra 4.0
Lær å bruke GeoGebra 4.0 av Sigbjørn Hals Innhold: Generelt om GeoGebra... 2 Innstillinger... 2 Likninger og ulikheter... 5 Implisitte likninger... 5 Ulikheter... 9 Statistikkberegninger i regnearket...
DetaljerØgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1T. Geogebra
Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Geogebra Innhold 1 Om Geogebra 4 1.1 Menyer..................................... 4 2 Regning 5 2.1 Tallregning...................................
DetaljerDEL 2 REGELBOK 2P + 2P-Y
DEL 2 REGELBOK 2P + 2P-Y ZAIN MUSHTAQ 2017 Innhold TRYKK PÅ ET DELKAPITTEL FOR Å GÅ DIT 1 FUNKSJONER... 3 HVORDAN LESE / SE EN FUNKSJONSOPPGAVE?... 3 FINNE X-VERDI NÅR DU VET Y-VERDI... 3 FINNE Y-VERDI
DetaljerBasisoppgaver til Tall i arbeid Påbygging kap. 4 Modellering
Basisoppgaver til Tall i arbeid Påbygging kap. 4 Modellering 4.1 Mer om lineær vekst 4.2 En lineær modell på øyemål 4.3 Lineær regresjon 4.4 Modellering med polynomfunksjoner 4.5 Modellering med eksponentialfunksjoner
DetaljerKlarer dere disse abel-nøttene fra 2011?
2: Lineære funksjoner VG1-T - teoretisk retning En del av dere synes nok at innføringa i kapittel 1 er i vanskeligste laget. Trass i at vi stort sett har repetert foreløpig, ser jeg at dere merker overgangen
DetaljerS1 kapittel 5 Funksjoner Løsninger til oppgavene i boka
S1 kapittel 5 Funksjoner Løsninger til oppgavene i boka 5.1 a f( x) = 4x+ 0 I GeoGebra skriver vi f(x)=funksjon[-4x+0,-5,5]. Grafen viser at [ 0, 40] V =. f b gx ( ) =,5x+ 10 I GeoGebra skriver vi f(x)=funksjon[,5x+10,-10,4].
DetaljerFunksjoner og andregradsuttrykk
4 110 Funksjoner og andregradsuttrykk Studentene skal kunne benytte begrepet funksjoner og angi definisjonsmengde og verdimengde til funksjoner regne med lineære funksjoner og andregradsfunksjoner og bestemme
DetaljerSINUS R1, kapittel 5-8
Løsning av noen oppgaver i SINUS R1, kapittel 5-8 Digital pakke B TI-Nspire Enkel kalkulator (Sharp EL-506, TI 30XIIB eller Casio fx-82es) Oppgaver og sidetall i læreboka: 5.43 c side 168 5.52 side 173
DetaljerOppgave 1 a) Tegn grafene til de tre funksjonene nedenfor i samme koordinatsystem i GeoGebra
kompetansemålet: Funksjoner - undersøkje funksjonar som beskriv praktiske situasjonar, ved å fastsetje nullpunkt, ekstremalpunkt og skjeringspunkt og tolke den praktiske verdien av resultata. Oppgave 1
DetaljerHvordan forandrer jeg på innstillingene langs aksene, slik at hele grafen viser? Dette kan du gjøre på seks ulike måter:
Spørsmål og svar om GeoGebra, versjon 3.0 bokmål. Jeg har lastet ned en installasjonsfil fra www.geogebra.org og installert programmet, men får det ikke til å fungere. Hva kan dette skyldes? Den vanligste
DetaljerPlotting av grafer og funksjonsanalyse
Opplæringshefte i GeoGebra Innholdsfortegnelse: Plotting av grafer og funksjonsanalyse... 2 Oppgave 1... 2 Oppgave 2... 4 Oppgave 3... 8 Å plassere et bilde i GeoGebra... 8 Oppgave 4... 8 Vektorregning
DetaljerTest, 5 Funksjoner (1P)
Test, 5 Funksjoner (1P) 5.1 Funksjonsbegrepet 1) f ( x) = 16x + 0 f (0) = 0 16 0 ) f ( x) = 4x 6 f ( ) = 14 6 3) f er en funksjon av x dersom hver verdi av x gir nøyaktig en verdi av f. Riktig Galt 4)
DetaljerQED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen
QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1 og 2 GeoGebra-øvelser i funksjonslære, 2. utgave Av Peer Sverre Andersen Innhold INNLEDNING... 3 KORT INNFØRING I GEOGEBRA... 4 ØVELSE 1. TEGNE
DetaljerFunksjoner med og uten hjelpemidler
Funksjoner med og uten hjelpemidler Plan for dagen Del 1: 09:00-11:45 Lunsj: 11:45-12:15 Del 2: 12:15-14:30 Eksamensinformasjon: 14:30-15:00 Plan for tiden før lunsj Økt 1: 09:00-09:45 Økt 2: 10:00-10:45
DetaljerGeoGebra finner nullpunktene til en innlagt polynomfunksjon f. GeoGebra finner nullpunktene til en innlagt funksjon f i intervallet [1, 8].
413 GeoGebra i S2 Grafer Nullpunkter GeoGebra finner nullpunktene til en innlagt polynomfunksjon f. Topp- og bunnpunkter GeoGebra finner nullpunktene til en innlagt funksjon f i intervallet [1, 8]. GeoGebra
DetaljerInnhold. Matematikk for ungdomstrinnet
Innhold FUNKSJONSTEGNER... 3 Skjermbildet i GeoGebra... 3 Verktøylinja... 4 Verktøyet Flytt eller velg objekt... 4 Oppsett av skjermbildet... 5 Flytte tegneflaten, endre enheter på aksene... 5 Mer øving
DetaljerFunksjoner med og uten hjelpemidler
Funksjoner med og uten hjelpemidler Plan for i dag og i morgen Dag 1: 09.00-11.45 Del 1: teori. 11.45-12.30 Lunsj 12.30-13.15 Del 2: bruk av GeoGebra. 13.15-15.15 Oppgaveregning, del 1. Dag 2: 09.00-10.45
DetaljerKapittel 7. Funksjoner
Kapittel 7. Funksjoner Mål for kapittel 7: Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne redegjøre for begrepet lineær vekst, vise gangen i slik vekst og bruke dette i praktiske eksempler,
DetaljerFunksjoner løsninger. Innhold. Funksjoner S1
Funksjoner løsninger Innhold.1 Funksjoner.... Lineære funksjoner... 9 Ettpunktsformelen... 18 Skjæringspunkt mellom rette linjer. Nullpunkt for en funksjon... 3.3 Andregradsfunksjon... 8.4 Tredjegradsfunksjon...
DetaljerS1 eksamen våren 2017 løsningsforslag
S1 eksamen våren 017 løsningsforslag Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (5 poeng) Løs likningene a) x 5x 0 xx ( 5) 0 x 0 x 5 0
DetaljerLøsningsforslag Eksamen S2, våren 2016 Laget av Tommy Odland Dato: 29. januar 2017
Løsningsforslag Eksamen S, våren 016 Laget av Tommy Odland Dato: 9. januar 017 Del 1 - uten hjelpemidler Oppgave 1 a) Vi skal derivere f(x) = e x. Den generelle regelen er at (e ax ) = ae ax, i vårt tilfelle
Detaljer2.1 Regnerekkefølge. 2.4 Brøkregning. 3.6 Rette linjer 2(3 + 1) (6+ 2):4+ 42
Dette dokumentet oversetter kapittelet Lommeregnerstoff i Sinus 1P boka til Cappelen Damm til Excel- og GeoGebrastoff. Se brukerveiledningen i Lokus for perspektivtegning med GeoGebra..1 Regnerekkefølge
DetaljerKORT INNFØRING I GEOGEBRA
Innhold INNLEDNING... 3 KORT INNFØRING I GEOGEBRA... 4 ØVELSE 1. TEGNE GRAFER... 9 ØVELSE 2. TEGNE GRAFER TIL RASJONALE FUNKSJONER... 11 ØVELSE 3. LIKNINGSLØSNING... 15 ØVELSE 4. TANGENTER OG MAKS OG MIN
DetaljerQED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. GeoGebra-øvelser i funksjonslære. Av Peer Sverre Andersen
QED 5 10 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1 og 2 GeoGebra-øvelser i funksjonslære Av Peer Sverre Andersen Innhold INNLEDNING... 3 KORT INNFØRING I GEOGEBRA... 4 ØVELSE 1. TEGNE GRAFER...
DetaljerFunksjoner og andregradsuttrykk
88 4 Funksjoner og andregradsuttrykk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer fra ulike fag og samfunnsområder løse likninger, ulikheter
DetaljerFunksjoner med og uten hjelpemidler
Funksjoner med og uten hjelpemidler Plan for i dag og i morgen Dag 1: 09.00-11.45 Del 1: teori med oppgaver. 11.45-12.30 Lunsj 12.30-13.15 Del 2: bruk av GeoGebra. 13.15-15.15 Oppgaveregning. Dag 2: 09.00-11.45
DetaljerSigbjørn Hals, Cappelen Damm Undervisning. Sinus 1P. Digitale løsninger av oppgaver og eksempler med noen utvalgte matematikkverktøy
Sinus 1P Digitale løsninger av oppgaver og eksempler med noen utvalgte matematikkverktøy GeoGebra 4.0 og 4.2 wxmaxima Microsoft Mathematics WordMat TI-Nspire CAS 1 Innhold Litt om programmene... 4 GeoGebra
Detaljer5 Matematiske modeller
Løsning til KONTROLLOPPGAVER 5 Matematiske modeller OPPGAVE 1 a) Endringen i lengden på lyset i løpet av de 100 minuttene er 12 cm 27 cm = 15 cm Endringen per minutt blir da 15 cm 0,15cm/ min 100 min Når
DetaljerDEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 Variasjonsredden: 6 C ( 6 C) = 6 C+ 6 C= 12 C Gjennomsnittet: 2 C+ 0 C + ( 4 C) + (
DetaljerFunksjoner med GeoGebra
Funksjoner med GeoGebra Wallace Anne Karin 2015 G e o G e b r a 5. 0 Innhold Oppsett for arbeid med funksjoner... 2 Flytte tegneflaten, endre enheter på aksene... 4 Flytt inntastingsfeltet øverst... 4
DetaljerInnhold. Matematikk for ungdomstrinnet
Innhold FUNKSJONSTEGNER... 3 Skjermbildet i GeoGebra... 3 Verktøylinja... 4 Verktøyet Flytt eller velg objekt... 4 Oppsett av skjermbildet... 5 Flytte tegneflaten, endre enheter på aksene... 5 Mer øving
DetaljerLineær optimering med GeoGebra
Lineær optimering med GeoGebra av Sigbjørn Hals Eksempler fra læreboka Sinus S1 Cappelen, 2007 1 Før vi viser fremgangsmåten for lineær optimering, vil vi vise noen nyttige kommandoer og menyvalg i GeoGebra,
DetaljerLøsninger. Innhold. Funksjoner Vg1P
Løsninger Innhold Innhold... 1 Modul 1. Funksjonsbegrepet... Modul. Lineære funksjoner... 9 Modul 3. Mer om lineær vekst... 16 Modul 4. Andregradsfunksjoner... 5 Modul 5. Andre funksjoner... 30 Polynomfunksjoner...
DetaljerInnhold. Matematikk for ungdomstrinnet
Innhold FUNKSJONSTEGNER... 3 Skjermbildet i GeoGebra... 3 Verktøylinja... 4 Verktøyet Flytt eller velg objekt... 4 Oppsett av skjermbildet... 5 Flytte tegneflaten, endre enheter på aksene... 5 Flytt inntastingsfeltet
DetaljerKarakter 2: 10p Karakter 3: 16p Karakter 4: 22p Karakter 5: 28p Karakter 6: 34p
13.03.2017 MATEMATIKK (MAT1005) Funksjoner og vekst DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 40 minutter DEL 2 (MED HJELPEMIDLER) 50 minutter (Del 1 leveres inn etter nøyaktig 40 minutter og før hjelpemidlene kan benyttes)
DetaljerInnhold. Matematikk for ungdomstrinnet
Innhold Funksjonstegner... 3 Skjermbildet i GeoGebra... 3 Verktøylinja... 3 Verktøyet Flytt eller velg objekt... 4 Oppsett av skjermbildet... 4 Flytte tegneflaten, endre enheter på aksene... 5 Mer øving
DetaljerØgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. TI-Nspire
Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for TI-Nspire Innhold 1 Om TI-Nspire 4 2 Regning 4 2.1 Tallregning................................... 4 2.2 Potenser.....................................
DetaljerGeoGebra-opplæring i Matematikk 1T
GeoGebra-opplæring i Matematikk 1T Emne Underkapittel Rettvinklede trekanter 2.4 Ikke-rettvinklede trekanter I 2.6 Ikke-rettvinklede trekanter II 2.7 Graftegning 3.2 Graftegning med definisjonsmengde 3.2
DetaljerGeoGebra. brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals
GeoGebra brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals Innhold Hva er GeoGebra?... 2 Hvilken nytte har elevene av å bruke GeoGebra?... 2 Hvor finner vi GeoGebra?... 2 Oppbyggingen av programmet...
DetaljerR2 Funksjoner Quiz. Test, 3 Funksjoner
Test, Funksjoner Innhold. Trigonometriske definisjoner.... Trigonometriske sammenhenger... 8. Trigonometriske likninger.... Funksjonsdrøfting....5 Omforme trigonometriske uttrykk av typen a sin kx + b
DetaljerEksempel på løsning. Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1008 Matematikk 2T Eksamen 30.11.2009. Bokmål
Eksempel på løsning 010 Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1008 Matematikk T Eksamen 30.11.009 Bokmål MAT1008 Matematikk T HØSTEN 009 Eksempel på løsning med vekt på bruk av digitale verktøy Hva er en
DetaljerSigbjørn Hals. Øving i bruk av GeoGebra på eksamensoppgaver for 10. Klasse. Eksamensoppgave, Utdanningsdirektoratet V-2011
Øving i bruk av GeoGebra på eksamensoppgaver for 10. Klasse Eksamensoppgave, Utdanningsdirektoratet V-2011 1 Framgangsmåten med GeoGebra Vi vil her bare se på løsningen av oppgavene c og d. Åpne GeoGebra.
DetaljerSpørsmål og svar om GeoGebra, versjon 2.7 bokmål
Spørsmål og svar om GeoGebra, versjon 2.7 bokmål Jeg har lastet ned en installasjonsfil fra www.geogebra.org og installert programmet, men får det ikke til å fungere. Hva kan dette skyldes? Den vanligste
DetaljerQED Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. GeoGebra-øvelser i funksjonslære. Av Peer Sverre Andersen
QED 5 10 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1 og 2 GeoGebra-øvelser i funksjonslære Av Peer Sverre Andersen Innhold INNLEDNING... 3 KORT INNFØRING I GEOGEBRA... 4 ØVELSE 1. TEGNE GRAFER...
DetaljerFasit. Funksjoner Vg1T. Innhold
Fasit Innhold 4.1 Funksjonsbegrepet... 4. Lineære funksjoner... 6 4.3 Andre funksjoner... 15 Andregradsfunksjoner... 15 Polynomfunksjoner... 18 Rasjonale funksjoner... 19 Potensfunksjoner og eksponentialfunksjoner...
DetaljerHurtigstart. Hva er GeoGebra? Noen fakta
Hurtigstart Hva er GeoGebra? En dynamisk matematisk programvare som er lett å ta i bruk Er egnet til læring og undervisning på alle utdanningsnivå Binder interaktivt sammen geometri, algebra, tabeller,
DetaljerSandvold Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma S1. TI-Nspire CAS
Sandvold Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for TI-Nspire CAS Innhold 1 Om TI-Nspire 4 2 Regning 4 2.1 Tallregning...................................
Detaljer2P kapittel 3 Modellering
P kapittel 3 Modellering Løsninger til oppgavene i oka 3.1 a Forskerne fant 00 individer av fiskearten da de startet areidet. I løpet av de neste 10 årene sank estanden og etter 10 år var den utryddet.
DetaljerØgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Geogebra
Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Geogebra Innhold 1 Om Geogebra 4 1.1 Innstillinger................................... 5 2 Regning 5 2.1 Tallregning...................................
DetaljerDel 1. Generelle tips
Innhold Del 1. Generelle tips... 2 Bruk en "offline installer"... 2 Øk skriftstørrelsen... 3 Sett navn på koordinataksene... 3 Vis koordinater til skjæringspunkt, ekstremalpunkt m.m.... 4 Svar på spørsmålene
DetaljerR2 - Kapittel 4 - Funksjoner
R2 - Kapittel 4 - Funksjoner 31.01.13 Løsningsskisser Generelle kommentarer: Kurvetilpasning med lommeregner eller med datamaskin, skal beskrives, eksempelvis: LR: La tabell i listene L1 og L2, brukte
DetaljerR1 eksamen høsten 2015 løsning
R1 eksamen høsten 15 løsning Løsninger laget av Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (5 poeng) Deriver funksjonene a) f
DetaljerEksamen R2, Våren 2009
Eksamen R, Våren 009 Del Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave a) Deriver funksjonen f xlnx 3 uln x u x 3 u 6u g u g u f x g
DetaljerP(x, y) ) x. Dette er sirkellikningen. Et punkt P(x, y) ligger på denne sirkelen hvis og bare hvis koordinatene passer i likningen.
5.9 Sirkellikningen Fra kapittel 4.3 vet vi at sirkelen er det geometriske stedet for de punktene som har en bestemt avstand r fra et fast punkt S. Avstanden r kaller vi radien, og punktet S kaller vi
DetaljerLøsningsforslag Eksamen S2, høsten 2016 Laget av Tommy Odland Dato: 27. januar 2017
Løsningsforslag Eksamen S, høsten 016 Laget av Tommy Odland Dato: 7. januar 017 Del 1 - uten hjelpemidler Oppgave 1 a) Vi skal derivere f(x) = x 3 5x, og vi kommer til å få bruk for reglene (ax n ) = anx
DetaljerFunksjoner, likningssett og regning i CAS
Funksjoner, likningssett og regning i CAS MKH, TUS 2014, GeoGebra 4.4 Innholdsfortegnelse Funksjoner og likningssett i GeoGebra... 2 Introduksjon til lineære funksjoner... 2 Oppgave om mobilabonnement...
DetaljerGeoGebra. Menylinje Angreknapp. Verktøylinje. Aktivt verktøy med mørkeblå kant. Innstillinger. Algebrafelt. Velge oppsett.
GeoGebra Menylinje Angreknapp Verktøylinje Aktivt verktøy med mørkeblå kant Innstillinger Algebrafelt Grafikkfelt Inntastingsfelt Velge oppsett GEOGEBRA SOM FUNKSJONSTEGNER OPPSETT FLYTTE TEGNE- FLATEN,
DetaljerUtforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra
Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet
DetaljerEksamen høsten 2016 Løsninger
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 6,3 millioner 6,3 1 000 000 6,3 10,63 10 10 6,63 10 7 6 16,5 10 1,65 10 10 8 8 1,65
DetaljerNy, GeoGebra til forkurset ved HiOA sommeren 2016
Ny, GeoGebra til forkurset ved HiOA sommeren 2016 Fra Prøveveiledning, Matematikk 1P + 2P, Sentralt gitt skriftlig prøve etter forkurs i lærerutdanningene, 2016 1.6.2.1 Graftegner (programvare på datamaskin).
DetaljerNår du har arbeidet deg gjennom dette kapittelet, er målet at du skal kunne
Funksjoner i praksis Innhold Kompetansemål Funksjoner i praksis, Vg2P... 1 Modul 1: Lineære funksjoner... 2 Modul 2: Andregradsfunksjoner... 8 Modul 3 Tredjegradsfunksjoner... 12 Modul 4: Potensfunksjoner...
DetaljerEksamen våren 2015 Løsninger
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 For et utvalg der antall observasjoner er et partall, slik som her, er medianen gjennomsnittet
Detaljer2P kapittel 2 Modellering Utvalgte løsninger oppgavesamlingen
P kapittel Modellering Utvalgte løsninger oppgavesamlingen 01 a Av tabellen ser vi at y minker like mye hver gang x øker med 1. Tallene passer derfor med en lineær funksjon. b Hver gang x øker med 1, minker
DetaljerEksamen S2 va ren 2016 løsning
Eksamen S va ren 016 løsning Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler. Oppgave 1 (5 poeng) Deriver funksjonene x a) f x e f x e b) gx x x 3 x 4 1 x
DetaljerS1 kapittel 3 Lineær optimering
S kapittel 3 Lineær optimering Løsninger til oppgavene i boka 3. a b c d Aschehoug www.lokus.no Side av 66 3. a b c d Aschehoug www.lokus.no Side av 66 3.3 Løsninger til oppgavene i boka Ulikhetene i oppgave
DetaljerEksamen S2 høsten 2015 løsning
Eksamen S høsten 015 løsning Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler. Oppgave 1 (4 poeng) Deriver funksjonene f x x x a) 3 f x 3x g x 3 e x 1 b) 1
Detaljereksamensoppgaver.org 4 2e x = 7 e x = 7 2 ln e x = ln 2 x = ln 7 ln 2 ln x 2 ln x = 2 2 ln x ln x = 2 ln x = 2 x = e 2
eksamensoppgaver.org 4 oppgave a..i) e x = 7 e x = 7 ( ) 7 ln e x = ln x = ln 7 ln a..ii) ln x ln x = ln x ln x = ln x = x = e a..i) cos x =.8 x [, 6 ] x = arccos(.8) x 6.9 x 6 6.9 x 6.9 x. a..ii) Løserdennemedabc-formelen
DetaljerEksamen høsten 2016 Løsninger
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 6,3 millioner 6,3 1 000 000 6,3 10,63 10 10 6,63 10 7 6 16,5 10 1,65 10 10 8 8 1,65
DetaljerVelkommen til graftegnerkurs 11. april til (15.00)
Velkommen til graftegnerkurs 11. april 2015 12.00 til 14.00 (15.00) Et elevsamarbeid med Hovedbiblioteket og Lektorjakobsen For mer oppgavehjelp i fagene matematikk ungdomsskolen, 1P, 1T, 2P og 2PY besøk
DetaljerLøsning eksamen 2T våren 2008
Løsning eksamen 2T våren 2008 Del 2 løst med pc Noen gode grunner til å lære å utnytte pc-en effektivt på eksamen: I eksamensinformasjonen står det: Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt
Detaljer1 Introduksjon GeoGebra 2 Speiling, rotasjon og parallellforskyvning 3 Perspektivtegning 4 Symmetriakser
1 Geometri i kunsten: 1 Introduksjon GeoGebra 2 Speiling, rotasjon og parallellforskyvning 3 Perspektivtegning 4 Symmetriakser MKH GeoGebra - Geometri i kunsten Innhold 1 Introduksjon GeoGebra... 1 1.1
DetaljerLær å bruke GeoGebra 4. Karlstad, 19.04.12 Sigbjørn Hals
Lær å bruke GeoGebra 4 Karlstad, 19.04.12 Sigbjørn Hals Lær å bruke GeoGebra 4 Innhaldet i denne økta: 1. Kort presentasjon av nye verktøy i GeoGebra 4 2. Jobbing med sjølvinstruerande hefte 3. Spørsmål
Detaljer