INFORMASJONSHEFTE OM KOMMUNEREFORM TIL ALLE INNBYGGERE I GJEMNES KOMMUNE KOMMUNEREFORM MOLDE?

Transkript

1 Gjemnes Mars 2016 Nytt INFORMASJONSHEFTE OM KOMMUNEREFORM TIL ALLE INNBYGGERE I GJEMNES KOMMUNE KOMMUNEREFORM I GJEMNES KOMMUNE ENGASJER DEG. DIN MENING TELLER! KRISTIANSUND? MOLDE? DIN MENING? INNHOLD - Generell informasjon om kommunereformen hovedmål, utredninger m.v. - Beskrivelse av Gjemnes som egen kommune videre, herunder, tjenester, økonomi, samfunnsutvikling og lokaldemokrati - Kortversjon intensjonsavtale Nordmørsalternativet - Kortversjon intensjonsavtale Romsdalsalternativet - Tema og tidspunkt for spørreundersøkelse - Tidspunkt for spørreundersøkelse - Folkemøte - Folkeavstemming - Kommunens videre behandling KJÆRE INNBYGGER! Hele landet er i gang med en kommunereform, og før sommeren skal kommunene bestemme seg for om de vil gå sammen i større kommuner, eller fortsette som før. Kommunereformen vil påvirke hvordan samfunnet vårt vil se ut i tiårene som kommer. DIN MENING TELLER! I arbeidet med reformen har kommunene gjort alt de kan for å for å bringe fram fakta. Nå gjenstår den offentlige diskusjonen. Hva ønsker du for den fremtidige kommunen din? Hva er det viktigste for deg, og hva legger du mindre vekt på? Synspunktene fra innbyggerne blir en viktig del av beslutningsgrunnlaget når kommunestyrene skal behandle saken i juni. HVORFOR KOMMUNEREFORM? Det er Stortinget som har vedtatt at Norge skal gjennomføre en kommunereform. Det er 50 år siden forrige gang, og kommunene har i dag andre og større oppgaver enn de hadde på 1960-tallet. Kommunene er bedt om å svare på hvordan de vil løse målene som er satt for reformen: At vi legger til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet, gjennom større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse At vi får en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunegrensene skal i større grad tilpasses naturlige boog arbeidsmarkedsregioner. At vi skaper bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, og vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. At man styrker lokaldemokratiet ved å gi flere oppgaver til kommunene. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale samarbeid, som mange kommuner er avhengige i dag for å gi tjenester til innbyggerne sine. Kommunene må fatte vedtak før 1. juli. Fylkesmannen skal gi sin samlede tilrådning før 1. oktober. Stortinget behandler saken før sommeren i Dersom det blir nye og større kommuner kan de være i funksjon fra 1. januar 2020.

2 2 Kommunereform GJEMNES KOMMUNE I DAG GJEMNES KOMMUNE 6631 BATNFJORDSØRA Kontortid: 15. mai 14. sept kl sept. 14. mai kl Nødtelefoner: Brann Politi Lege Legevakt (e. kl ) Lensmann Sentraladministrasjon Sentralbord Faks post@gjemnes.kommune.no Ordfører Mobil Rådmann Mobil Helse- og omsorg Legesenter Helsestasjon Fysioterapi Areal- og drift Kultur Batnfjord skule Angvik skole Solsida barnehage Angvik barnehage Bergsøy barnehage Astaddalen museumsog friluftsbarnehage HVOR GODT KLARER KOMMUNEN Å STÅ ALENE I ET ÅRS PERSPEKTIV? Er kommunen avhengig av en eller flere nabokommuner for å levere lovpålagte velferdstjenester til sine innbyggere? Hvor omfattende kan et interkommunalt samarbeid være før samarbeidsulempene blir større enn fordelene? Hvilke utfordringer står man overfor når det gjelder ivaretakelse av kommunale oppgaver? Hvilken gjennomføringsevne har kommunen på de ulike områdene kommunen har ansvaret for? Greier kommunen å nå de mål den har satt seg? Hva er visjoner og mål for framtidig utvikling? Hva kreves for å realisere disse målene, og hvilke effekter kan man oppnå gjennom å bli en del av en større kommune? 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet DERSOM GJEMNES KOMMUNE SKAL SLÅ SEG SAMMEN MED ANDRE HVA ER I SÅ FALL BEGRUNNELSEN? Er det for å få bedre tjenestetilbud? Et sterkere fagmiljø innen ulike områder? Er det for å bli en mer attraktiv kommune som kan tiltrekke seg flere arbeidsplasser? Få en bedre infrastruktur i regionen? Bli mer slagkraftig regionalt og nasjonalt? UTGIVER AV GJEMNESNYTT: Kommuneavisa går ut til alle husstander, til næringslivet, og til alle butikker i Gjemnes kommune. Opplag 1100 stk. Annonsekontakt: Centi Media tel: post@centimedia.no Førtrykk / produksjon: Centi Media, Molde

3 Kommunereform GJEMNES KOMMUNE I DAG Nedenfor følger beskrivelse av Gjemnes kommune slik som den er i dag, og med det lille vi vet om framtiden mulig befolkningsutvikling og forslag til nytt inntektssystem. Det er også en kortform av intensjonsavtalene som er inngått på et alternativ på Nordmøre, og et alternativ for Romsdal. Intensjonsavtalene kan leses i sin helhet på kommunens hjemmeside, og kan fås ved henvendelse til servicekontoret. Eksempler på dette er Interkommunalt arkiv (IKA) IKS, som eies av alle kommunene i Møre og Romsdal, og Romsdalhalvøya interkommunale renovasjonsselskap (RiR). IKS eies av kommunene på Romsdalshalvøya. Hoveddelen av IKS ene Gjemnes kommune er med i, har base i Molde. UTVALDE FOLKEHELSEINDIKATORAR Utvalde folkehelseindikatorar # % # % # % 80 % # 8 Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune kommunestatistikk, Gjemnes # 7 # 6 60 % 40 % # 5 # 4 # 3 Andre samarbeid har hjemmel i kommunelovens 27 28, og benevnes «tjenestesamarbeid». Disse kan ha eget styre, eller være rent administrativt styrt. Eksempler på dette er datasamarbeidet på Nordmøre; IKT ORKidé, Innkjøpssamarbeidet på Nordmøre, barnevernssamarbeidet mellom Averøy, Kristiansund og Gjemnes kommuner. Hoveddelen av de tjenestesamarbeidene Gjemnes kommune er med i, har base i Kristiansund. Indikator Forklaring # 1 Brukarar av spesialisthelsetenesta med KOLS per 1000 innbyggere, standardisert, # 2 Brukarar av spesialisthelsetenesta med personskade per 1000 innbyggere, standardisert, # 3 Utbreiing av type-2 diabetes målt ved bruk av legemiddel i aldersgruppa år, # 4 Nye tilfelle av kreft per innbyggere, Gjemnes kommune Møre og Romsdal fylke Noreg # 5 Brukarar av spesialisthelsetenesta med hjerte- og karsykommer per 1000 innbyggere, standardisert, # 6 Utbreiing av psykiske lidelsar målt ved bruk av legemiddel i aldersgruppa 0-74 år, # 7 Del uføretrygda under 45 år, # 8 Del av befolkninga med grunnskule som høgste utdanning, 2013 # 9 Del innbyggarar i låginntekthushaldningar (60 prosent eller lågare enn medianen i EU), 2012 Andre sammenslutninger uten formell hjemmel, men avtalebasert, eksisterer også f.eks Nordmøre interkommunale utvalg mot akutt forurensning (NIUA) og Friluftsrådet. I tillegg foregår det et kjøp og salg av tjenester mellom kommunene. Eksempler på dette er at Gjemnes selger tjenester innenfor landbruk til Kristiansund, og kjøper tjenester vedr. bibliotek fra samme. Videre er kjøp og salg av lærertjenester mellom flere kulturskoler på Nordmøre og i Romsdal. I forbindelse med kommunereformen, er det fra staten påpekt at interkommunale samarbeid fører til at politikerne mister noe av den direkte styringen av det kommunale tilbudet et slags «demokratiunderskudd». BESKRIVELSE EGEN KOMMUNE TJENESTER Gjemnes kommune tilbyr tjenester innenfor kommuners oppgaveområde. Vi leverer «nærtjenester» innenfor oppvekst, helse og omsorg, kultur og kommunalteknikk. Kommunen har ca 190 årsverk og over 200 ansatte. For ytterligere opplysninger om Gjemnes kommune sitt tjenestetilbud vises det til Årsmelding SAMARBEIDSLØSNINGER Gjemnes kommune deltar i over 40 interkommunale samarbeid. Noe av dette er aksjeselskap som skal løse oppgaver for det offentlige, (f.eks. Kystlab AS) eller bidra til samfunnsutvikling (f.eks. Samspleis as, Gassveien Fv ). I noen tilfeller er det funnet mer hensiktsmessig at flere kommuner sammen etablerer et interkommunalt selskap (IKS), med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. I motsetning til aksjeselskap som kan ha private eiere, er IKS heleid av kommuner. Målsettingen i kommunereformen om «gode og likeverdige tjenester» henspiller bl.a. på at kommunene skal være store nok til at tjenestetilbudet blir likt for alle, og at det ikke skal være behov for interkommunale tjenester. Det er som kjent vanskelig å spå om framtiden, men vi vet at kommunene påføres stadig flere, og mer spesialiserte oppgaver. Dette krever et større tilfang av kompetent arbeidskraft.

4 4 Kommunereform GJEMNES KOMMUNE I DAG FOLKETALLSUTVIKLING I BYGDENE Tallene viser at det totalt var 2381 innbyggere i Gjemnes i 2010, og 2576 i 2015 (2580 pr ) Pr var innbyggertallet i Gjemnes GRUNNKRETS FOLKETALL Nummer Navn 2015 Endring fra Bjerkely Angvik Fagerli Tøriset/Silset Øye/Heggem Gaupset/Astad Øre Flemma Torvik Kvalvåg/Hoem Storlandet Gjemnes Bergsøy Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune kommunestatistikk, Gjemnes analyse /Statistikk-og-analyser/Kommunestatistikk DEMOGRAFISK UTVIKLING Aldersgruppe 0 5 år 6 15 år år 67 år og oppover Sum År/kjønn M K M K M K M K ARBEIDSPLASSDEKNING I MØRE OG ROMSDAL 2014 NÆRINGSSTRUKTUR OG SYSSELSETTING Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune kommunestatistikk, Gjemnes STYRKER I en liten kommune har innbyggerne og ansatte nærhet til tjenestene, kommunen har oversikt over brukernes behov og kvaliteten oppleves som god. Det er kort ventetid på kommunale tjenester. Kommunen bestemmer selv hvilke tjenester som skal tilbys innenfor lovens rammer, og kan opprettholde tilbud som f.eks MOT. SVAKHETER Gjemnes kommune er en liten kommune med sine snaut 2600 innbyggere, og er avhengig av interkommunalt samarbeid for å levere det tjenestetilbudet innbyggerne har krav på. Årsaken er både hensynet til en rasjonell drift (enkelte tjenester blir uforholdsmessig kostbare i egen regi, f.eks legevakt) og av kompetansehensyn f.eks innkjøp og IKT. Vi har flere områder hvor vi bare har en fagperson med spesialistkompetanse på tjenesten eller fagfeltet. Dette gjør oss sårbare dersom vedkommende er fraværende eller slutter. Små miljøer gjør

5 Kommunereform GJEMNES KOMMUNE I DAG det også utfordrende å møte krav og forventninger fra nasjonalt hold, og regionale tilsynsmyndigheter. «Alle kjenner alle» og habilitetsproblemer kan fort oppstå. ØKONOMI EIENDOMSSKATT Skattesats bolig-/fritidseiendom 5,25 Skattesats verker/bruk 7 Budsjetterte inntekter 2016 er for boliger og fritidseiendommer, og for verker og bruk. LÅNEGJELD PR INNBYGGER Netto lånegjeld i kr. pr. innbygger i Gjemnes 2014: kr Kommunegruppe 2: (sammenlignbare kommuner) kr For Møre og Romsdal er netto lånegjeld pr innbygger kr FRAMTIDSPERSPEKTIV Regjeringen har lagt fram forslag til nytt inntektssystem. Hovedendringene fra i dag er en dreining i basiskriteriene for rammetilskudd fra fastlagte kriterier og over mot større andel som beregnes etter folketall. Videre legges det inn en parameter om avstand til større sentra. Endringene i basiskriterier og avstandskriteriet medfører at Gjemnes kommune vil tape 4,3 millioner i rammetilskudd. Dette høres i utgangspunktet ikke urovekkende høyt ut, selv om det blir en utfordring. Tar en i betraktning at befolkningen blir eldre og kanskje mer pleietrengende, og at kommunene også blir pålagt nye oppgaver blir bildet mer vanskelig. STYRKER Gjemnes kommune har gjort en jobb med skolestrukturen som gjør at dette ikke lenger er tema. Bl.a. slike strukturendringer har bidratt til at økonomien i Gjemnes nå er under kontroll. Kommunen er oversiktlig og der er stor dugnadsånd blant innbyggerne, for eksempel ved innføringen av eiendomsskatt for å komme ut av økonomisk uføre. SVAKHETER Størrelsen på kommunen medfører imidlertid at det ikke skal mye til for å forrykke balansen. Skjer det noe uventet, har kommunen en svært liten økonomisk buffer for å håndtere det. Dersom innbyggertallet går ned, vil også kommunens inntekter gå ned. I regjeringens forslag til nytt inntektssystem, er forslaget at innbyggertallet skal gis større vekt når overføringene fastsettes. De kommunale avgiftene og eiendomsskatten er relativt høy, og skattegrunnlaget er også relativt lavt pga innbyggertallet. Kommunen har som andre kommuner, et stort etterslep på vedlikehold av bygg og anlegg. ENDRING I ARBEIDSPLASSDEKNING, NÆRINGSSTRUKTUR OG SYSSELSETTING SAMFUNNSUTVIKLING nes kommune Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune kommunestatistikk, Gjemnes Figuren til venstre viser arbeidsplassdekningen i Møre og Romsdal. Det framkommer her at Gjemnes kommune sin arbeidsplassdekning er ca 60 %. STYRKER I Gjemnes er det store arealer tilgjengelig både på land og sjø, og kommunen er gunstig plassert mellom to byer, og to flyplasser. En har oversikt over aktiviteten og behovene. Lav arbeidsledighet kan være et fortrinn. Avgjørelser tas lokalt og det er økonomisk kontroll. SVAKHETER Miljøene blir små i en liten kommune, og en er avhengig av andre. Kommunen har små ressurser til arbeidet med samfunnsutvikling, og det må være interkommunalt samarbeid på området. Deling i bygder bidrar til en fragmentert utvikling, og kommunens topografi (knatter og knauser og store avstander) fordyrer utbygging av infrastruktur. Lav arbeidsledighet betyr også tidvis lite tilgang på arbeidskraft. Det benyttes få ressurser på arbeidet med samfunnsutvikling, og evnen til å takle nye oppgaver kan synes liten. Kommunen har ikke mange kompetansearbeidsplasser.

6 6 Kommunereform GJEMNES KOMMUNE I DAG INN- OG UTPENDLING ETTER BUSTAD, HOVUDSTRAUMAR 2014 NÆRINGSSTRUKTUR OG SYSSELSETTING Utpendling Innpendling Trondheim 23 2 Rauma Halsa Sunndal Oslo kommune Surnadal Fræna 28 7 Tingvoll Eide Nesset Kristiansund Molde Pendlarar Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune kommunestatistikk, Gjemnes NÆRINGSSTRUKTUR, 2014 NÆRINGSSTRUKTUR OG SYSSELSETTING Gjemnes kommune Møre og Romsdal fylke Noreg Jordbruk, skogbruk Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og fiske og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtenester Personleg tenesteyting Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune kommunestatistikk, Gjemnes

7 Kommunereform GJEMNES KOMMUNE I DAG INN- OG UTPENDLING ETTER NÆRING 2014 NÆRINGSSTRUKTUR OG SYSSELSETTING Sysselsette som pendlar ut fra kommunen Sysselsette som pendlar inn i kommunen Personleg tenesteyting 10 1 Helse- og sosialtjenester Undervisning Off.adm., forsvar og sosialforsikring 29 9 Sørvisnæringar Sekundærnæringer Jordbruk, skogbruk og fiske Tal pendlarar Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune kommunestatistikk, Gjemnes Foto: Valderhaug STYRKET LOKALDEMOKRATI Valgdeltakelsen i Gjemnes kommune var 70,09 % ved valget i I 2015 var deltakelsen 64,1 %. Kjønnsfordelingen i perioden var 24 % kvinner og 76 % menn. Etter valget i 2015 er sammensetningen endret til 35 % kvinner og 65 % menn. I forrige periode ( ) var gjennomsnittsalderen på politikerne i kommunestyret 56 år. Etter valget i 2015 ble snittalderen til 45 år. Høyre, Venstre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet er representert i kommunestyret inneværende periode. SVAKHETER I en liten kommune kan habilitet og arbeid for egeninteresser være et problem. Partiorganisasjonene blir små, og det gjør politisk arbeid krevende. Bygdetenkning og lite samhold totalt i kommunen er en ulempe. At kommunen er liten, gjør at det står få velgere bak den enkelte representant noe som kan oppfattes som udemokratisk. Fagmiljøene er svakere enn i større kommuner, og kan medføre at beslutningsgrunnlagene blir mangelfulle. STYRKER Våre engasjerte innbyggere vet hvem som er politikere, og det er enkelt å ta kontakt. Politikerne har god lokalkunnskap og kjenner befolkningens behov. Det er politisk representasjon fra alle bygdene i kommunen. Også politikken preges av dugnadsånd.

8 8 Kommunereform INTENSJONSAVTALE KRISTIANSUND, AVERØY, GJEMNES, TINGVOLL, HALSA OG AURE Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa og Aure har sammen laget en intensjonsavtale om en ny felles og større kommune med Kristiansund som kommunesenter. Målet er å etablere en kommune hvor vi i fellesskap videreutvikler gode lokalsamfunn, med gode og framtidsrettede tjenester for innbyggerne. Innb.* Areal (km 2 ) Kristiansund Averøy Aure Tingvoll Gjemnes Halsa Sum Innbyggere pr. 1. januar 2016 (SSB) Kommunene får inntekter fra staten, og reglene for hvor mye hver kommune får, er under endring. Dette skal behandles av Stortinget senere i år. Vi vet foreløpig ikke hvordan det slår ut for kommuneøkonomien, men vi vet at kommuner som danner en ny kommune nå får beholde dagens ordning i 15 år. Den nye kommunen får da beholde alle særtilskuddene som hver av kommunene får i dag. Etter 15 år trappes dette ned til nye regler. Hvordan blir lokaldemokratiet vårt ivaretatt? Det blir et stort kommunestyre med representanter (Kristiansund har i dag 45). Innbyggerne blir i april spurt til råds om hva de synes om dette alternativet. Du kan lese hele avtalen på kommunes nettside, eller spørre etter den på servicekontoret. Her er noen hovedpunkter fra intensjonsavtalen. Hvorfor lage en ny kommune? Avtalen peker på fire hovedgrunner til å lage en ny og større kommune: Bedre og mer helhetlig samfunnsutvikling. Den nye kommunen vil ta en tydeligere rolle som samfunnsutvikler, ved å i større grad samle Nordmøres ressurser til beste for regionen. Sterkere påvirkningskraft nasjonalt og regionalt. Den nye kommunen blir en sterkere aktør og et tydeligere talerør for lokale interesser og utvikling både i Møre og Romsdal, i Midt-Norge og nasjonalt. Realisering av viktige samferdselsprosjekter. Den nye kommunen vil arbeide for å få på plass viktige samferdselsforbindelser for å utnytte den strategiske plasseringen ved kysten. Den vil også arbeide for gode kollektivløsninger og styrke etablerte samband, slik at kommunen får et felles bo- og arbeidsmarked og at reisetiden til kommunesenteret blir kortere. Større kommune - større fagmiljø Den nye kommunen vil få større fagmiljø innenfor ulike tjenesteområder. Dette gir mindre sårbare tjenester, bedre rekruttering og bedre kompetanse, slik at det er lettere å gi gode tjenester til innbyggerne. Hva skjer med tjenestetilbudet i en ny kommune? Tjenester som skole, barnehage, sykehjem, kulturtjenester, og andre ting som vi bruker i hverdagen skal fortsatt være nært der folk bor. Det blir servicesenter i hvert av dagens kommunesentra. Tjenester som ikke er avhengig av sted, blir fordelt. Dermed får man større fagmiljø på hver type tjeneste, samtidig som alle kommunehusene får slike arbeidsplasser. Hva skjer med jobbene til de kommunalt ansatte? Ingen kommunalt ansatte mister jobben som direkte følge av kommunesammenslutningen. Dersom det er behov for å redusere antall stillinger vil man løse dette etter hvert som folk bytter jobb eller går av med pensjon. Hvordan blir økonomien? Den nye kommunen får en engangsstøtte på 70 millioner kroner fra staten. Pengene skal brukes til arbeidet med å slå sammen kommunene, eller til felles tiltak i den nye kommunen. En ny og større kommune gir også mulighet til mer effektiv drift, spesielt på administrasjon. Det man sparer på dette skal brukes til å bedre tjenestene for innbyggerne. Hver av dagens kommuner skal være i økonomisk balanse innen den nye kommunen etableres. Den nye kommunen vil ha eiendomsskatt på boliger, fritidsboliger, næringseiendommer, verker og bruk. Takstgrunnlaget tilpasses soner i kommunen, og det blir en ny hovedtaksering. Politiske partier oppfordres til å nominere kandidater fra alle deler av den nye kommunen, slik det skjedde da Tustna-Aure og Kristiansund-Frei ble sammenslått. Lokale utvalg (eventuelt kommunedelsutvalg) kan ivareta og fremme lokale interesser overfor politiske organer, administrasjon og andre offentlige instanser. Innbyggerne skal bli sett og hørt uavhengig av hvor de bor i den nye kommunen. Kommunene skal sammen jobbe videre med hva slags oppgaver slike lokale utvalg kan få. Det skal også utredes andre tiltak, som at innbyggerne kan delta i demokratiske prosesser via internett (e-demokrati). Hva er fordeler og ulemper ved en slik ny kommune? Dette er det mange meninger om. Noen grunner til å lage ny kommune står nevnt over. I tillegg har Telemarksforskning utredet fordeler og ulemper med et slikt alternativ. Noen hovedpunkt som forskerne nevner: En slik kommune blir stor nok og har nødvendig kompetanse til å utvikle samfunnet på en god måte, og kan gi de fleste tjenester uten behov for interkommunale samarbeid. Kommunen kan effektivisere driften betydelig, men bør også tilpasse driften innen den økonomiske overgangsperioden på 15 år er slutt. Avstander og identitet er vurdert som en utfordring for lokaldemokratiet, men samtidig kan det bli flere partier å velge i og økt mulighet for innbyggermedvirkning.

9 Kommunereform INTENSJONSAVTALE KRISTIANSUND, AVERØY, GJEMNES, TINGVOLL, HALSA OG AURE 9 Den nye kommunen får et variert næringsliv, men forskerne peker på at en slik kommune i dag ikke er et felles boog arbeidsmarked (spesielt Gjemnes har stor utpendling til Molde). Rapportene fra Telemarksforskning kan du lese på Internett: portalen.no/kommunereform/ kommuneutredning Hva skjer dersom dagens kommuner vedtar å gå sammen? Når kommunene har gjort endelig vedtak innen 1. juli, skal Fylkesmannen gi sin tilråding for hele Møre og Romsdal. Våren 2017 blir det lagt frem en stortingsproposisjon om kommunereformen, og det er Stortinget som gjør endelig vedtak om ny kommunestruktur. Dersom det blir en ny kommune settes det ned en fellesnemnd med representanter fra hver kommune (seks fra Kristiansund, og tre fra hver landkommune). Fellesnemnda får ansvaret med å forberede den nye kommunen fram mot Et partssammensatt utvalg skal behandle saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Dersom kommunene vedtar å gå sammen vil det også bli satt ned en navnekomité som arbeider videre med kommunenavn og kommunevåpen. HVA MENER DU? Vi oppfordrer alle til å engasjere seg i saken, delta i diskusjonen og gi innspill i denne viktige samfunnsdebatten. Forhandlingsmøte mellom de 6 nordmørskommunene. Rundt bordet sitter ordførere og rådmenne fra Halsa, Gjemnes, Kristiansund, Aure, Averøy og Tingvoll. Fotograf: Petter Ingeberg. Gode håndtrykk mellom ordførerene i de 6 nordmørskommunene.,halsa, Gjemnes, Kristiansund, Aure, Averøy og Tingvoll. Fotograf: Merete Maurset. Ordførerene har nettopp signert intensjonsavtalen for Nordmørsalternativet : f.v.: ordfører i Kristiansund: Kjell Neegaard, ordfører i Aure: Ingunn O. Golmen, ordfører i Halsa: Ola Rongskog, ordfører i Tingvoll: Milly Bente Nørsett, ordfører i Gjemnes Knut Sjømæling og ordfører i Averøy: Ingrid O. Rangønes. Fotograf: Merete Maurset.

10 10 Kommunereform INTENSJONSAVTALE AUKRA, EIDE, FRÆNA, GJEMNES, MIDSUND, MOLDE, NESSET OG RAUMA Denne intensjonsavtalen er inngått mellom kommunene Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset og Rauma. I det følgende refereres noen av elementene i intensjonsavtalen. Hele avtalen kan leses her: Signert_intensjonsavtale_3._mars_2016.pdf HVORFOR VIL DISSE KOMMUNENE LAGE EN NY KOMMUNE SAMMEN? Dette er visjonen for den nye kommunen: Ville, våge, vinne en attraktiv kommune for fremtiden Kommunen er og skal være en offensiv og attraktiv kommune i vekst og utvikling. Med bredde og mangfold i næringsliv, kulturtilbud og offentlige tjenestetilbud er kommunen rustet for fremtidens utfordringer. En kommune for det gode liv i alle livets faser. Følgende målsetting er satt for den nye kommune: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling: En kommune med nasjonal innflytelse som er klar for flere utviklingsoppgaver. Et allsidig bo- og arbeidsmarked som sikrer vekst og utvikling i hele kommunen. En ny kommune vil ha ambisjon om å være i det nasjonale toppsjiktet innen næringsutvikling, og sørge for samferdselsløsninger som binder regionen sammen. En kommune med gode kollektivtilbud. Styrket lokaldemokrati: Et lokaldemokrati som ivaretar alle deler av kommunen i god dialog med innbyggerne. Bærekraftig og robust kommune: En kompetent kommune med sterke fagmiljøer som ivaretar innbyggernes rettsikkerhet. En kommune med en størrelse som gjør den i stand til å løse alle dagens kommunale oppgaver på egenhånd og ta på seg nye oppgaver. Gode og likeverdige tjenester: En kommune med en bærekraftig økonomi som sikrer utvikling og likeverdige tjenester, som er minst like gode eller bedre enn i dag. Et desentralisert tilbud der folk bor innenfor basistjenestene oppvekst, helse, pleie og omsorg og innenfor tekniske tjenester. En innovativ og fremtidsrettet kommune som ønsker fornyelse og tar i bruk ny teknologi for å sikre bedre, mer miljøvennlige og mer effektive tjenester. Hvordan knytte kommunen sammen? Den nye kommunen har med seg tydelige identitetsbærere som bidrar til å bygge kommunens attraktivitet og bolyst. Dette er blant annet: Molde Internasjonale Jazzfestival, Molde Fotball, Norsk Fjellfestival, Romsdalsmuseet med Bud Museum Ergan Kystfort og Kystutstilling, Nesset Prestegard, Chateuet i Molde, Løvikremma kystgard (Aukra), Steffågarden (Ona/Husøy), Fiskerimuseet (Hjertøya), Konfeksjonsmuseet (Isfjorden), Krona på verket, Bud og Veøy prestegard og middelalderkirke, Atlanterhavsveien Nasjonal turistveg, Trollstigen, Bjørnsonfestivalen, Raumarock, Øyriket, Nordsjøfestivalen og Dyregod-dagene. I tillegg har kommunen et mangfoldig kultur- og idrettsliv med stor grad av frivillighet og dugnadsånd, som bidrar sterkt til den lokale identiteten. Kommunen skal utgjøre et geografisk område som er et felles bo- og arbeidsmarked i vekst og utvikling. Molde er administrativt sentrum i kommunen. Noen fagmiljø skal samles desentralt og de eksisterende kommunesentrene/kommunehusene skal benyttes til dette. Fra forhandlingsmøte med Romsdalskommunene. Rundt bordet fra venstre: ordfører i Molde: Torgeir Dahl, ordfører i Nesset Rolf Jonas Hurlen, ordfører i Midsund: Odd Helge Gangstad, ordfører i Eide: Egil Strand, ordfører i Gjemnes Knut Sjømæling og ordfører i Aukra : Bernhard Riksfjord. Fotograf: Britt Rakvåg Roald. Ordførerene har nettopp signert intensjonsavtalen for Romsdalsalternativet : f.v ordfører i Aukra: Bernhard Riksfjord, ordfører i Gjemnes: Knut Sjømæling, ordfører i Rauma: Lars Olav Hustad, ordfører i Nesset: Rolf Jonas Hurlen, ordfører i Eide: Egil Strand, ordfører i Molde: Torgeir Dahl og ordfører i Midsund: Odd Helge Gangstad. Fotograf: Britt Rakvåg Roald.

11 Kommunereform INTENSJONSAVTALE AUKRA, EIDE, FRÆNA, GJEMNES, MIDSUND, MOLDE, NESSET OG RAUMA 11 Det er viktig og nødvendig, for både framtidig næringsutvikling og videreutvikling av tjenestetilbudet, at det er god digital infrastruktur i hele den nye kommunen. Den nye kommunen vil prioritere dette. Bedre kollektivtilbud fra alle deler av den nye kommunen inn til kommunesentret er en høyt prioritert oppgave. Kommunen må samarbeide med og aktivt legge til rette for næringslivet og næringsutvikling i hele den nye kommunen. Hva vil skje med tjenestetilbudet? En ny og større kommune innebærer at kompetanse samles i større fagmiljø. Dette skal gi økt kvalitet og større mulighet for å gi et mer tilpasset tjenestetilbud. Spesialiserte tilbud kan samles. Stadig flere tjenester/tilbud vil være digitalt tilgjengelig for brukerne. Basistjenestene skal være nært der folk bor og kan omfatte: Barnehager, skoler/ SFO, hjemmetjeneste, omsorgsboliger, institusjonstjenester, legetjenester, helse-stasjon, kulturtjenester, frivillighetstjenester, bibliotek, svartjeneste for innbyggerne og beredskap innenfor tekniske driftstjenester. Det legges opp til at barna skal gå på skole der de bor, men ny kommune må benyttes til å se på skolekretsene uavhengig av dagens kommunegrenser. I forhold til barnehage kan en ny kommune bidra til bedre løsninger der familiene bor og arbeider. Det er viktig å videreføre mangfoldet innenfor barnehagetilbudet. Sykehjem og omsorgsboliger skal være der hvor folk bor. Ny kommune kan gi mulighet til strukturendringer. Mangfoldet i kulturtilbudet må opprettholdes og støttes og kulturskoletilbudet styrkes. Frivilligheten og dugnaden må stimuleres og opprettholdes. Hva skjer med jobbene til dem som arbeider i kommunen? Kommunens arbeidsgiverstrategi skal lages av Fellesnemnda i samarbeid med det partssammensatte utvalget. Ingen ansatte skal sies opp som følge av etableringen av ny kommune. Nye/endrede arbeidsoppgaver må påregnes. Ansatte skal involveres jfr gjeldene lov- og avtaleverk. Arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til virksomhetsoverdragelse skal følges. Hvordan blir økonomien i den nye kommune? Kommunen skal ha en sunn økonomi og kommunene er enig om at alle kommunene skal være i balanse eller ikke ha underskudd når ny kommune dannes. Pågående og planlagte investeringer til enhver tid gjeldende økonomiplaner i hver av kommunene må sikres/gjennomføres. I oppstarten av den nye kommunen vil det være eiendomsskatt på bolig/fritidsboliger, næringseiendom og verker/bruk. Satsen på verker og bruk skal være 7 promille. De andre satsene skal harmoniseres frem mot etableringen av den nye kommunen. Konsekvensen av endringer i soneinndelingen for differensiert arbeidsgiveravgift for næringslivet må avklares av sentrale myndigheter. Fellesnemnda må avklare om kommunen skal ha egen pensjonskasse eller være en del av KLP. Dette må skje i samarbeid med partssammensatt utvalg. Følgende inntekter skal benyttes i felleskap i den nye kommune: Fond som ikke har særskilte bindinger Disposisjonsfond fra de enkelte kommunene Kraftinntekter som ikke er konsesjonsregulerte til bestemte formål Den nye kommunen er positiv til å støtte eller evt overta garantiansvaret for Kjerringsundet på 90 millioner kroner årlig i 20 år. Denne garantien må aksepteres av Stortinget. Det forventes at en evt endring av eiendomsskatteregimet i garantiperioden må bli kompensert av staten. Den nye kommunen vil motta reformstøtten på 30 millioner kroner som vil bli utbetalt 1. jan og engangsstøtten på 60 millioner kroner som vil bli utbetalt innen 1. jan Dette, sammen med administrative gevinster av sammenslåingen, vil kunne benyttes til styrket tjenesteproduksjon og/eller felles utviklingsprosjekt. Hvordan vil lokaldemokratiet bli ivaretatt? For at innbyggerne skal ha trygghet for å kunne påvirke politikken i den nye kommunen, må politisk organisering gjøre politikere tilgjengelig for innbyggerne. Det forutsettes et kommunestyre med 1 representant pr innbygger. Muligheten for mer frikjøp av politikere bør vurderes. Kommunen styres etter formannskapsmodellen med kommunestyre, formannskap og ulike utvalg. Følgende hovedutvalgsstruktur er foreslått: Oppvekst og Kultur, Teknisk og Plan, herunder næring og miljø og Helse og Omsorg. Fellesnemnda utarbeider forslag til politisk organisering som ivaretar hele kommunen, eks nærdemokratiutvalg, grendeutvalg og kommunedelsutvalg. Det er også viktig å legge til rette for brede høringsprosesser og brukerundersøkelser og benytte rådene i ulke prosesser, eks ungdomsråd og eldreråd. Møteplasser må utvikles for å nå flest mulig av innbyggerne. Hva er fordeler og ulemper ved en ny kommune? Telemarksforskning pekte i sin utredning på ulike fordeler og ulemper ved dette alternativet for nye kommune. Noen av disse refereres her, mer kan leses på ROR sine nettsider: Fordeler En større kommune kan gi et samlet og større fagmiljø med bedre kapasitet og kompetanse, spesielt på spesialiserte tjenester. Basistjenester som skole, barnehage, hjemmetjenester og syke hjemstjenester vil kunne videreutvikles der folk bor. Innbyggertallet vil gi en kommune med tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse til å drive samfunnsutviklingsarbeid. En sammenslåing vil føre til tilnærmet ingen behov for interkommunalt samarbeid i regionen, noe som vil styrke den direkte politiske styringen. Sammenslåing vil i stor grad føre til at den nye kommunen har potensial for å ta på seg nye oppgaver uten behov for å inngå interkommunalt samarbeid. En større kommune kan også gi økt tyngde og slagkraft ovenfor regionale og statlige myndigheter. Ulemper Det vil være en geografisk avstand innad i kommunen som gjør at dersom enkelte tjenester blir samlokalisert, kan det også bli lengre avstand og redusert tilgjenge lighet for innbyggene til de aktuelle tjenestene. En kommunesammenslåing vil gi færre folkevalgte, noe som kan føre til større avstand mellom innbyggere og politikere. På grunn av avstander, færre folkevalgte m.m., vil det i stor grad være behov for tiltak for å styrke lokaldemokratiet.

12 12 Kommunereform INNBYGGERUNDERSØKELSE FOLKEMØTE ENDELIG AVGJØRELSE INNBYGGERUNDERSØKELSE KRISTIANSUND? Det blir gjennomført en spørreundersøkelse i regi av Opinion i perioden Her ønsker vi å kartlegge din mening om alternativene i kommune-reformen sammenslåing med 7 andre kommuner i Romsdal, eller 5 andre kommuner på Nordmøre eller mener du det er best å fortsette som egen kommune? Videre vil innbyggere i ytre og indre deler av kommunen blir spurt om synspunkter på deling av kommunen. Vi ønsker også å kartlegge din oppfatning av hva som vil skje med kommunale tjenester ved en sammenslåing. Vi vil gjerne vite din mening om hva som er viktige målsettinger for kommunesammenslåing.?? DIN MENING? MOLDE?? ENGASJER DEG. DIN MENING TELLER! FOLKEMØTE Torsdag vil det bli arrangert folkemøte om kommunereformen på samfunnshuset i Batnfjordsøra. Møtet starter kl Deltakelse fra kommunen på andre møter: Ordfører og rådmann deltar på et møte i Flemma Grendahus den , som arrangeres av bygdalagene Osmarka, Flemma og Angvik. Dette møtet starter også kl Gjemnes Ytre arrangerer også grendamøte om kommunereformen. Dette møtet blir , kl Møtet skal være på Storlandet grendahus. FOLKEAVSTEMMING Gjemnes kommune vil gjennomføre en rådgivende folkeavstemming. Den avholdes mandag 6. juni Det blir avstemming i fire valgkretser. 16 åringer gis stemmerett ved avstemmingen. Forhåndsstemming gjennomføres fra 27. mai tom. 4. juni Forhåndsstemmingen foregår på kommunehuset i ordinær åpningstid, med tillegg av to lørdager. Åpningstidene blir avertert i avisene og på hjemmesidene til kommunen. RETNINGSVALGET ENDELIG AVGJØRELSE Etter at innbyggerne er blitt hørt gjennom spørreundersøkelse, folkemøte og folkeavstemming, vil det blir utarbeidet en sak til kommunestyret om hva Gjemnes kommune vedrørende kommunereformen. Dette blir en stor og viktig sak, og den behandles i kommunestyret den Møtet starter kl og arrangeres i kommunestyresalen på kommuneshuset.