Folkerøysting 25. april FRAMTIDAS KOMMUNE. 25. APRIL KL Stad: Soltun for Gossen krins og Julsundet skole for Julsundet krins.

Transkript

1 Folkerøysting 25. april FRAMTIDAS KOMMUNE Røy ster frå 1 ett 6 år (f ø d t i år ) C A B 25. APRIL KL Stad: Soltun for Gossen krins og Julsundet skole for Julsundet krins. Førehandsstemmeperiode: 4. april til 22. april Kommunehuset måndag - fredag: kl Julsundet: Onsdag 13. april kl på Julsundet skole. Gossen: Onsdag 20. april på kommunehuset fram til kl Torsdag 7. april vil det bli høve til å førehandsstemme på Aukraheimen. 1

2 Alternativ A: AUKRA KOMMUNEREFORM Den 25. april blir det rådgjevande folkerøysting om kommunereforma i Aukra kommune. Dei tre alternativa det skal stemmast over er: A: Aukra, B: Aukra + Midsund og C: Molde (Aukra, Midsund, Molde, Fræna, Nesset, Gjemnes, Eide og Rauma). Bakgrunn Det er 50 år sidan siste kommunereform, og sidan då har kommunane fått betydeleg større ansvar for velferdsoppgåver. Samtidig har det blitt meir statleg detaljstyring, og kommunane har dei seinare åra flytta fleire oppgåver inn i interkommunale samarbeid. Gjennom kommunereforma vil Regjeringa ha kommunar som er betre rusta til å handtere dei oppgåvene dei har i dag, og dei nye oppgåvene som vil kome i åra framover. Målet er eit lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskaping og trivsel. Kommunane må ha kraft til å møte dei utfordringane som ventar utfordringar knytt til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Regjeringa vil vise meir tillit til lokalpolitikarane og gi kommunane meir handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering. Regjeringa sine mål 1) Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane 2) Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommunar fleire oppgåver Aukra i dag Folketal I dag: I 2020: 3.568* I 2040: 4.159* *) Middels framskriving Arbeidsplassdekning og pendling I 2014 hadde Aukra 84,5% arbeidsplassdekning (talet på arbeidsplassar (sysselsette etter arbeidsstad) i prosent av talet på arbeidstakarar (sysselsette etter bustad). Det var ei underdekking på arbeidsplassar på personar pendla inn til Aukra, og 748 pendla ut av kommunen, dvs at dei budde i Aukra, men arbeidde i ein annan kommune. Mest innpendling var det frå Molde og Fræna med hhv 165 og 122, og andre vegen var det 468 som pendla til Molde og 51 til Fræna. (Kjelde: Fylkesstatistikk 2015) Aukra er den av kommunane i regionen med tettast integrert arbeidsmarknad med Molde. Litt over 26% av innbyggarane i Aukra jobbar i Molde. Interkommunale samarbeid Kommunane i Romsdal, Aukra inkludert, samarbeider om mange oppgåver såkalla interkommunale samarbeid. Kommune Høyere nivå Region- rådnivå Lokalt niva Sum 2013 Aukra Eide Fræna Gjemnes Midsund Molde Nesset Oversikt antall interkommunale samarbeid pr kommune i dag (kilde: NIVI Analyse) Rådmannen sine vurderingar av «Aukra som eigen kommune» I og med at ein bygger vidare på dagens struktur kan det synest lite nødvendig med ei omfattande drøfting av alternativet Aukra som eigen kommune. Men kommunereforma, med føremål om å få til ein reduksjon i talet på kommunar og innføre nytt inntektssystem, legg opp til ei rekkje endringar for kommunane. Fram i tid vil Aukra kommune som vi kjenner det i dag stå foran mange endringar. Korleis ser framtida ut? Kva for utfordringar/ endringar kan kommunen stå ovanfor? Inntekter Aukra kommune kjem dårleg ut i framlegget til nytt inntektssystem. Kva som til slutt vert det endelege vedtaket i Stortinget er enno usikkert, men det kan synast rimeleg sikkert at Aukra kjem betydeleg dårlegare ut sett mot dagens inntektssystem. Forslaget som ligg føre kan innebere eit årleg kutt i basistilskotet på ca. 4.8 mill kr. Så lenge eigedomsskattordninga vert vidareført vil Aukra kommune, til tross for årleg redusert basistilskot på ca. 4.8 mill kr, kunne ha eit økonomisk handlerom som sikrar tenesteyting og utviklingsoppgåver framover. Som kjend er eigedomsskattordninga under press. Eit bortfall eller stor endring i denne skatten vil få store konsekvensar for kommunen sine innbyggarar. Det er ikkje mogleg å vere eksakt om kva for konsekvensar dette vil ha for drifta av kommunen. Pr i dag går ca. 75 mill kr av eigedomsskattinntektene inn i eksisterande drift for å oppretthalde tenestenivået. Eigedomsskatten er langt på veg brukt opp, år for år, til fastlandssamband (90 mill kr pr år), driftstiltak (ca. 75 mill kr pr år) og GassROR iks (ca. 20 mill kr pr år). Framtidig økonomisk handlefridom vil først og fremst kome av reduksjon i pengebruken til tenester/nedbemanning, dernest av eventuell auke i skattegrunnlaget på Nyhamna. Oppgåver Regjeringa vaslar at større kommunar kan få nye oppgåver. Stortingsmeldinga frå mars 2015 om oppgåveoverføringar varslar strengt tatt ikkje så mange nye oppgåver, og legg ikkje opp til at mindre kommunar får overført nye oppgåver. Det er sannsynleg at Aukra som eigen kommune ikkje vil få overført nye oppgåver i særleg omfang. Blir det lagt større oppgåver til fortsatt generalistkommunar, vil dei små kommunane både dei som av geografiske omsyn får lov til å vere små, og dei som frivillig vil vere små måtte halde fram med interkommunale løysingar. Kva som skjer med interkommunale samarbeid ved ein eventuell større kommunesamanslåing, der Aukra kommune står utafor, er usikkert. Arbeidskraft Når vi ser på kommunale årsverk per 1000 innbyggjarar i dag og fram mot 2020 og 2040, så vil det endre seg noko på barnehage og grunnskule, og auke mykje på pleie og omsorg. Veksten spesielt blant dei eldste eldre over 80 år vil vera høg, noko som vil krevja meir pleie- og omsorgstenester. Dette er noko som gjeld mange kommunar, og det kan verte ein kamp om relevant arbeidskraft til denne sektoren. Det er ei utfordring for Aukra at det òg er forventa nedgang i den yrkesaktive aldersgruppa (20-66 år) fram mot 2

3 2040, frå ein faktor på 3.5 yrkesaktive pr eldre i 2016 til ein faktor 2.5 yrkesaktive pr eldre i år Dette kan gjere det krevjande for kommunen å levere gode tenester på eiga hand. Mange av kommunen sine tenester er «små» og spesialiserte, med få tilsette, og det er ei utfordring allereie i dag å sørgje for å rekruttere og behalde gode medarbeidarar og ikkje minst skape fagmiljø som gjer at tilsette i slike sårbare tenester blir verande over tid. Kva om Kjerringsundet ikkje vert realisert og Aukra fortsatt blir ein øykommune, kva for konsekvensar kan eit slikt scenario kunne ha for tilgangen på kvalifisert arbeidskraft? Vil ein endra kommunestruktur mot større kommunar andre stader gjere det meir utfordrande å skaffe framtidig arbeidskraft? Kommunestruktur Det er stor usikkerheit om kva som vil bli det endelege resultatet av alle prosessane i dei øvrige kommunane. Vil det skje ei større maktforskyving i kommune-norge, der nokre kommunar blir langt større enn andre? Vil ein kunne vidareføre «generalistkommunen», der alle kommunar skal ha same oppgåver? Aukra er den av kommunane i regionen med tettast integrert arbeidsmarknad med Molde. Litt over 26% av innbyggarane i Aukra jobbar i Molde. I grunnlaget for stortingsmeldinga går det fram at dersom kommunar har over 25 % innpendling til eit regionsenter så bør desse utgjere same kommune. Over tid vil det kunne danne seg ei to-deling av kommunen, der fastlandet føler sterkare tilknytning til Molde enn til Aukra. Korleis vil dette eventuelt påverke kommunen, dersom kommunen held fram som eigen kommune? Kjerringsundet/infrastruktur Kva om Kjerringsundet ikkje let seg gjennomføre? Sjølv med maks bompengeinntekter og vedtak om 90 mill kr i 20 år frå Aukra kommune er vegsambandet ikkje fullfinansiert. Finansieringa av Møreaksen er ikkje på plass, Kjerringsundet AS sitt lån på ca. 2 mrd er det usikkert om Aukra kommune vil kunne få godkjent å garantere for. Vil Stortinget gje klårsignal, når finansieringa av legg til grunn eigedomsskatteinntekter i 20 år? Styret i Kjerringsundet AS arbeider intensivt med ulike strategiar for realisering av Kjerringsundsambandet, og samarbeider nært med eigarkommunane om dette. Rådmannen går difor ikkje nærare inn i dette no. FORDELAR OG ULEMPER Utgangspunktet og formålet med kommunereforma er at: «færre og større kommunar skal gje betre kapasitet til å ivareta og vidareutvikle lovpålagte oppgåver, gje betre mogelegheiter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgåver. Som eit generelt prinsipp skal reforma legge grunnlaget for at alle kommunar kan løyse sine lovpålagte oppgåver sjølve.» Kortfatta kan ein sjå følgjande fordeler og ulemper med Aukra som eigen kommune i høve regjeringa sine 4 overordna mål: A. Lokaldemokrati Tilførast fleire oppgåver og redusere det interkommunale samarbeidet? Fordelar Ei vidareføring av dagens kommune vil ikkje føre til færre folkevalde i motsetnad til ei kommunesamanslåing. Den politiske representasjonen per innbyggjar vil altså vere som før. Ved å vidareføre dagens struktur vil ein altså framleis kunne oppretthalde brei politisk deltaking, lokal identitet og engasjement, noko som er ein viktig demokratisk verdi. Ulemper Å vidareføre dagens kommune vil kunne innebere eit aukande behov for interkommunalt samarbeid for å kunne handtere både eksisterande og nye oppgåver på ein god og effektiv måte. Kravet til dei kommunale tenestene er stadig aukande, noko som vidare stiller stadig større krav til kapasitet og kompetanse i kommunane. For kommunar med lågt innbyggjargrunnlag blir det då stadig vanskelegare å møte desse krava. Sjølv om ein med interkommunalt samarbeid vil oppretthalde det politiske representasjon, kan den politiske styringa sett frå Aukra si side bli svekka. Dette fordi politikarane ikkje lenger får direkte politisk styring og kontroll med dei interkommunale samarbeida. Etter kvart som omfanget av interkommunale samarbeid aukar, blir også ein større del av den kommunale økonomien bunden opp i interkommunale løysingar. Det lokalpolitiske handlingsrommet kan såleis bli redusert. Ei anna muleg ulempe er at det kan bli utfordringar med å vidareføre fleire interkommunale løysingar, dersom det blir etablert ein større «romsdalskommune», og at interkommunale samarbeidsordningar som ein har pr i dag blir organisert inn i den nye kommunens basisorganisasjon. B. Tenester Tilstrekkeleg kapasitet, relevant kompetanse og valfridom? Fordelar Fleire indikatorar peiker på at kommunen har god kapasitet og kompetanse. Det er noko varierande kor god kompetansen er innanfor ulike tenesteområder. Løysinga for Aukra har vore interkommunalt samarbeid, pr. dato om lag 46. Om ikkje eigedomsskatten endrar seg er det grunn til å tru at kommunen kan sørgje for kapasitet og kompetanse. Ulemper Kommunen kan oppleve større utfordringar knytt til rekruttering, små og sårbare fagmiljøa og evne til å handtere auka krav til oppgåveløysingar. Fleire fagområde består av ca. 1 årsverk, noko som er sårbart. Ei betydeleg framtidig auke av den eldre delen av befolkninga vil gjere at pleie og omsorg må byggjast opp kraftig. C. Økonomi Effektiv tenesteproduksjon og økonomisk soliditet? Fordelar Som eigen kommune vil Aukra fortsatt vere herre i sitt eige «økonomiske hus». Aukra har noko å gå på (fond) om kommunen vert ståande åleine og inntektene skulle verte lågare. Ulemper Som eigen kommune vil Aukra gå glipp av økonomiske verkemiddel knytt til kommunereforma (inndelingstilskot, eingongskostnader og reformstøtte). Til dømes vil Aukra-Midsund kunne motta 25 mill kr i eingongsstønad og reformstøtte. Inntektssystemet vil frå og med 2017 truleg vere utforma slik at det blir relativt meir ulønnsamt å vere eigen kommune. D. Samfunnsutvikling Funksjonell bu- og arbeidsmarknadsregion og kapasitet og kompetanse? Fordelar Aukra kommune har høge inntekter og difor betre høve til å arbeide aktivt med samfunnsutvikling enn mange andre kommunar. Om ikkje eigedomsskatten endrar seg er det grunn til å tru at kommunen kan sørgje for kapasitet og kompetanse. Ulemper Regjeringa sitt ekspertutval foreslår ein kommunestorleik på innbyggarar for å ha tilstrekkeleg kapasitet og relevant kompetanse til rolla som samfunnsutviklar, tenesteytar og til lokaldemokrati. Aukra er den av kommunane i regionen med tettast integrert arbeidsmarknad med Molde. Litt over 26% av innbyggarane i Aukra jobbar i Molde. I grunnlaget for stortingsmeldinga går det fram at dersom kommunar har over 25 % innpendling til eit regionsenter så bør desse utgjere same kommune. Rolla som samfunnsutviklar er mellom anna avhengig av evna kommunen har til å drive god og effektiv planlegging og aktiv oppfølging av dette arbeidet. Dette føreset òg at kommunen har tilstrekkeleg kompetanse og ressursar både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, nettverksbygging og etablering av gode partnarskap regional, nasjonal og gjerne internasjonalt. Auka krav til samordna regional arealutnytting vil vere utfordrande. OPPSUMMERT Det er fordelar og ulemper ved å etablere ein ny kommune. Fordelar kan vere sterkare fagmiljø som sikrar rekruttering og god og spissa kompetanse, betre kvalitet og mangfald i tenestetilbodet, betre heilskapleg arealutnytting, mogelegheiter til å prioritera næringsarbeid, større påverknadskraft overfor sentrale og regionale myndigheiter. Ein ny kommune vil bli ein større og meir ressurssterk kommune med potensielt betre økonomisk soliditet, og vil vere betre istand til å handtere nye og større oppgåver samt omstilling innan arbeidsmarknaden. Ein ny kommune vil kunne stå betre rusta til å møte den kraftige veksten i talet på eldre. Nokre av ulempene vil kunne vere større geografisk avstand innan kommunen (både for innbyggjarar, tilsette og folkevalde), konsentrasjon av kommunale tenester, lengre beslutningslinjer, svekka lokalkunnskap hjå sakshandsamarar, samt lågare engasjement og politisk involvering frå innbyggjarane. Om ein vel å stå aleine, vil kommunen gå glipp av dei økonomiske verkemidla i kommunereforma. Dei varsla endringane i inntektssystemet vil også potensielt gjere det vanskelegare å bestå som eigen kommune. Om til dømes basistilskotet vert redusert, så vil det kunne bety fleire millionar i mindre inntekter for Aukra. Eit av måla til regjeringa med kommunereforma er å styrke lokaldemokratiet gjennom mindre interkommunalt samarbeid og fleire oppgåver til kommunane. Slik sett vil ikkje «Aukra som eigen kommune» oppfylle dette målet i reforma. 3

4 Den 25. april er det folkerøysting om kommunereforma. Alternativa er A: Aukra, B: Aukra + Midsund og C: Aukra + Midsund + Fræna + Eide + Gjemnes + Molde + Nesset + Rauma Kommunestyret i Aukra behandlar saka den 21. juni. Aukra Fræna Eide Gjemnes Midsund Molde Rauma Nesset ØRSTA/VOLDA 4

5 Alternativ B: AUKRA + MIDSUND Folketal I dag: I 2020: 5.677* I 2040: 6.554* *) Middels framskriving Intensjonsavtale Aukra og Midsund kommune har som intensjon å slå seg saman når vegsambandet «Kjerringsundet» er igangsett. Innbyggarundersøking i dei to kommunane syner eit stort og klårt fleirtal i begge kommunane for samanslåing. Kommunane Aukra og Midsund har i dag lågt folketal og er sårbare når det gjeld tenesteutøving. Sjølv om ein ny kommune som er slått saman også vil vere liten, vil kommunen ha eit godt økonomisk fundament gjennom m.a. eigedomsskatt. Ein ny kommune vil kunne leggje til rette for god og offensiv nærings- og samfunnsutvikling gjennom meir koordinert arealplanlegging. Ein ny kommune vil betre kunne legge til rette for større og sterkare fagmiljø, meir stabil rekruttering som vil kunne føre til mindre sårbar tenesteyting til innbyggarane. Ein ny kommune vil kunne ha ein meir effektiv administrasjon og tenesteyting. Dei to kommunane er historisk sett i slekt, gjennom m.a. befolkning, kultur, næring, ferdsel, reiseliv og turisme. 1. Mål for kommunen Det er eit viktig prinsipp at kommunane er likeverdige partar, og at tenestene skal halde same standard og kvalitet, uavhengig av kor dei er lokalisert. Sikre og vidareutvikle teneste til innbyggarane Bygge ein god og positiv kultur basert på felles visjon og verdiar Etablere ein berekraftig og økonomisk robust kommune Styrke politisk deltaking med aktivt lokaldemokrati Etablere ein livskraftig og attraktiv kommune Oppretthalde barne- og ungdomsskoletilbodet i heile kommunen, med utbygging av skolen i Midsund Barnehagetilbodet skal ivaretakast og byggast ut i heile kommunen Tettstadane i kommunane må styrkast Basistjenestene skal være nært der folk bor og kan omfatte: Barnehager Skoler/SFO Hjemmetjeneste Omsorgsboliger Institusjonstjenester Legetjenester Helsestasjon Kulturtjenester Frivillighetstjenester Bibliotek Svartjeneste for innbyggerne Beredskap innenfor tekniske driftstjenester Utnytte vegsambandet Kjerringsundet som eit aktivum Prioritere gang/sykkelveg og fiberutbygging i heile kommunen Vidareføre satsinga på reiselivsprosjektet Øyriket 2. Kommunesenter Kommunesenteret i den nye kommunen vert lagt til Falkhytten. Kommunehuset på Falkhytten skal innehalde kontor til ordførar og rådmann. Sentrale administrative funksjonar vert lokalisert på kommunehuset. 3. Kommunenamn og kommunevåpen Innbyggarane blir involverte i prosessen med å finne kommunenamn og kommunevåpen. Prosessen vert initiert av fellesnemnda (sjå pkt. 4). 4. Politisk organisering Politisk organisering skal vere basert på formannskapsmodellen. Representasjon i kommunestyret i første periode etter samanslåing bør skje forholdsvis etter folketal. Antal representantar i det nye felles kommunestyret trenger ikkje aukast. Det er lite demokrati i antal medlemmer i seg sjølv: det viktige er at folkevalde organ er tilgjengelige for innbyggarane, og det kan l øysast ved å organisere politikken etter område (kommunedelsutval, el.l.), og gjerne slik at fleire folkevalte enn i dag blir (delvis) frikjøpt. Det vert oppretta ei fellesnemnd, jf. Kommunelova, som skal ta seg av førebuing av samanslåinga. Nemnda skal bestå av 5 representantar frå kvart kommunestyre. Det første kommunestyret i den nye kommunen skal ha 23 representantar. Nytt kommunestyre bestemmer talet på representantar i formannskapet. 5. Administrativ organisering Administrativt må ein legge vekt på ein enkel og kostnadseffektiv struktur, som det står i intensjonsavtalen. Måten administrasjonen organiserast på må speile den politiske organiseringa som blir valt. Det må utarbeidast ein arbeidsgjevarpolitisk strategi slik at alle tilsette og arbeidstakarorganisasjonane har nødvendig føreseielegheit, både i den vidare prosessen og når det gjeld korleis den nye kommunen vil bli. Denne strategien må også seie noko om kompetanse og kompetansebehov, tenesteyting, etc. 6. Tilsette Ei viktig målsetjing med kommunesamanslåinga er ein kompetent og effektiv tenesteproduksjon med attraktive og utviklande arbeidsplassar for tilsette. For å nå dette målet vert det avgjerande å utvikle ein løysingsorientert og fleksibel organisasjon. Nedbemanning vert prøvd løyst gjennom omplassering og naturleg avgang. Målet er at ingen skal seiast opp som ein konsekvens av kommunesamanslåinga. 7. Investeringar I perioden fram til endeleg samanslåing skal dei to kommunane orientere kvarandre så tidleg som mogleg gjennom ei framtidig fellesnemnd om aktuelle investeringsprosjekt som kommunane arbeider med. Dette gjeld prosjekt med ei kostnadsramme på over 5 mill. Informasjon skal kome seinast 14 dagar i førekant av eit eventuelt vedtak i kommunestyret. 8. Økonomi Pågåande og planlagde investeringar, jf. økonomiplanane, må sikrast/gjennomførast Fond som ikkje har særskilte bindingar går til fellesskapet. Disposisjonsfond frå kommunane går inn i fellesskapet. Den nye kommunen er positiv til å støtte eller ev. ta over garantiansvaret for Kjerringsundet på 90 millionar kroner årleg i 20 år. Denne garantien må aksepterast av Stortinget. Det er forventa at ev. endringar av eigedomsskatteregimet i garantiperioden blir kompensert av staten. 5

6 Alternativ C: Aukra Midsund Fræna Eide Folketal I dag: I 2020: * I 2040: * *) Middels framskriving Intensjonsavtale Mål for kommunen Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling: En kommune med nasjonal innflytelse som er klar for flere utviklingsoppgaver. Et allsidig bo- og arbeidsmarked som sikrer vekst og utvikling i hele kommunen. En ny kommune vil ha ambisjon om å være i det nasjonale toppsjiktet innen næringsutvikling, og sørge for samferdselsløsninger som binder regionen sammen. En kommune med gode kollektivtilbud. Styrket lokaldemokrati: Et lokaldemokrati som ivaretar alle deler av kommunen i god dialog med innbyggerne. Bærekraftig og robust kommune: En kompetent kommune med sterke fagmiljøer som ivaretar innbyggernes rettsikkerhet. En kommune med en størrelse som gjør den i stand til å løse alle dagens kommunale oppgaver på egenhånd og ta på seg nye oppgaver. Gode og likeverdige tjenester: En kommune med en bærekraftig økonomi som sikrer utvikling og likeverdige tjenester, som er minst like gode eller bedre enn i dag. Et desentralisert tilbud der folk bor innenfor basistjenestene oppvekst, helse, pleie og omsorg og innenfor tekniske tjenester. En innovativ og fremtidsrettet kommune som ønsker fornyelse og tar i bruk ny teknologi for å sikre bedre, mer miljøvennlige og mer effektive tjenester. Kommunenavn, kommunevåpen og kommunesenter Kommunenavn: Molde Kommunevåpen: Det skal lyses ut en konkurranse om nytt kommunevåpen i regi av Fellesnemnda. Kommunesenter: Molde Samfunnsutvikling Den nye kommunen skal utgjøre et geografisk område som er et felles bo- og arbeidsmarked i vekst og utvikling. Det er viktig og nødvendig, for både framtidig næringsutvikling og videreutvikling av tjenestetilbudet, at det er god digital infrastruktur i hele den nye kommunen. Den nye kommunen vil prioritere å arbeide for framtidsretta løsninger for digital kommunikasjon. Merkevare og lokal identitet Kommunen har tydelige identitetsbærere som bidrar til å bygge kommunens attraktivitet og bolyst. Dette er blant annet: Molde Internasjonale Jazzfestival, Molde Fotball, Norsk Fjellfestival, Romsdalsmuseet med Bud Museum Ergan Kystfort og Kystutstilling, Nesset Prestegard, Chateuet i Molde, Løvikremma kystgard (Aukra), Steffågarden (Ona/Husøy), Fiskerimuseet (Hjertøya), Konfeksjonsmuseet (Isfjorden), Krona på verket, Bud og Veøy prestegard og middelalderkirke, Atlanterhavsveien Nasjonal turistveg, Trollstigen, Bjørnsonfestivalen, Raumarock, Øyriket, Nordsjøfestivalen, Dyregod-dagene. I tillegg har kommunen et mangfoldig kultur- og idrettsliv med stor grad av frivillighet og dugnadsånd, som bidrar sterkt til den lokale identiteten. Samferdsel Realisering av Møreaksen, Kjerringsundet og Langfjordforbindelsen er de viktigste samferdselsprosjektene for å binde den nye kommunen sammen. Bedre kollektivtilbud fra alle deler av den nye kommunen inn til kommunesentret er en høyt prioritert oppgave. Andre viktige samferdselsprosjekter er blant annet: Bypakke Molde E39 Julbøen-Molde E39 Lønset-Astad Oppgradering av veistrekningen Hollingen- Høgset Fv 215/279 Varholvegen mellom Eide og Fræna Fv 62 Tjellekleiva Næringsutvikling Kommunen må samarbeide med og aktivt legge til rette for næringslivet og næringsutvikling i hele den nye kommunen. Viktige oppgaver i kommunen er: Ha/drive en aktiv plan- og reguleringspolitikk for land og sjøareal Etablere tilgjengelige næringstomter flere steder i kommunen Utnytte potensialet for marine og maritime næringer Stimulere til samarbeid mellom kommunen, næringslivet og kompetansemiljøene I samarbeid med Høgskolen i Molde, Kunnskapsparken og andre kompetansemiljøer videreutvikle og styrke utdanningstilbudene i regionen Bidra til markedsføring av kommunen som nasjonalt og internasjonalt reisemål Sørge for at nytt sykehus på Hjelset utløser vekst Videreutvikle Nyhamna som ledende gassknutepunkt Legge til rette for videreutvikling av landbruk og den samla matproduksjonen Senterstruktur Kommunesenter er Molde. Elnesvågen og Åndalsnes utgjør kommunens kommunedelsenter og vil ha en særskilt funksjon som handels- og servicesenter. Bosetningsmønster I tillegg til Molde, Elnesvågen og Åndalsnes skal det legges til rette for vekst og utvikling i hele kommunen, både i de nåværende kommunesentrene Falkhytten, Midsund, Batnfjordsøra, Eide og Eidsvåg og øvrige bygder. Politisk organisering For at innbyggerne skal ha trygghet for å kunne påvirke politikken i den nye kommunen, må politisk organisering gjøre politikere tilgjengelig for innbyggerne. Det forutsettes et kommunestyre med 1 representant pr innbygger. Muligheten for mer frikjøp av politikere bør vurderes. Kommunen styres etter formannskapsmodellen med kommunestyre, formannskap og ulike utvalg. Følgende hovedutvalgsstruktur spilles inn til Fellesnemnda: 3 hovedutvalg; Oppvekst og Kultur, Teknisk og Plan, herunder næring og miljø og Helse og Omsorg. Fellesnemnda utarbeider forslag til politisk organisering som ivaretar hele kommunen. Fellesnemnda utreder nærmere ordningen med nærdemokratiutvalg, grendeutvalg og kommunedelsutvalg som alternativer. Det er også viktig å legge til rette for brede høringsprosesser og brukerundersøkelser og benytte rådene i ulike prosesser, eks ungdomsråd og eldreråd. Møteplasser må utvikles for å nå flest mulig av innbyggerne. Administrativ organisering Det bør være samsvar mellom overordnet politisk og administrativ organisering. Den overordnede ledelsen i kommunen skal være i kommunesenteret Molde. Rådmann og kommunalsjefer skal sitte samlokalisert sammen med politisk ledelse. Noen fagmiljø skal samles desentralt. De eksisterende kommunesentrene/kommunehusene skal benyttes til dette. Fellesnemnda må gjøre en vurdering av hvilke stab/støtte/administrative tjenester som kan være desentralisert. Den nye kommunen skal bygge på et sterkt senter med Molde som motor, og livskraftige lokalsamfunn i hele den nye kommunen. Det må derfor være en god fordeling av kommunale kompetansearbeidsplasser for å opprettholde og styrke de tidligere kommunesentrene. Digitalisering åpner for mer effektive og mer desentraliserte administrative funksjoner. Elnesvågen og Åndalsnes med lokalisering av videregående skoler vil ha en særstilling. Endelig avklaring av den administrative organiseringen gjøres etter at Fellesnemnda har tilsatt prosjektleder/fremtidig rådmann i den nye kommunen. Den administrative omorganiseringen skal gjennomføres ved en god prosess i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner og i samsvar med lov og avtaleverk. Tjenestetilbud innen basistjenester En ny og større kommune innebærer at kompetanse samles i større fagmiljø. Dette skal komme inn- 6

7 Molde Rauma Nesset Gjemnes byggerne til gode i form av økt kvalitet og større mulighet for å gi et mer tilpasset tjenestetilbud. Det bør legges opp til at spesialiserte tilbud kan samles. Stadig flere tjenester/tilbud vil være digitalt tilgjengelig for brukerne 24 timer/365 dager. Strukturen i forhold til basistjenestene videreføres i samsvar med til enhver tid gjeldende planer og vedtak. Basistjenestene skal være nært der folk bor og kan omfatte: Barnehager, Skoler/SFO, Hjemmetjeneste, Omsorgsboliger, Institusjonstjenester, Legetjenester, Helsestasjon, Kulturtjenester, Frivillighetstjenester, Bibliotek, Svartjeneste for innbyggerne og beredskap innenfor tekniske driftstjenester. Det legges opp til at barna skal gå på skole der de bor, men ny kommune må benyttes til å se på skolekretsene uavhengig av dagens kommunegrenser. I forhold til barnehage kan en ny kommune bidra til bedre løsninger der familiene bor og arbeider. Det er viktig å videreføre mangfoldet innenfor barnehagetilbudet. Sykehjem og omsorgsboliger skal være der hvor folk bor. Ny kommune kan gi mulighet til strukturendringer. Mangfoldet i kulturtilbudet må opprettholdes og støttes og kulturskoletilbudet styrkes. Frivilligheten og dugnaden må stimuleres og opprettholdes. Idrettsråd og kulturråd er viktige arenaer for samarbeid med frivilligheten. Interkommunale samarbeid Kommunene deltar i mange interkommunale samarbeid. Totalt sett vil en ny kommune kunne løse de fleste tjenestesamarbeidene innenfor egen organisasjon. Fellesnemnda skal gjennomgå alle interkommunale samarbeid som dagens kommuner deltar i. Alle interkommunale avtaler skal gjennomgås og revideres eller avvikles. Kommuneøkonomi Fellesnemnda skal lage økonomiplan for den nye kommunen. Kommunen skal ha en sunn økonomi. Økonomiske målsettinger for kommunen kan være: Alle kommunene skal være i balanse eller ikke ha underskudd når ny kommune dannes Minimum 2 % netto driftsresultat Egenkapitalandelen bør avspeile risikoen i investeringsprosjektet Disposisjonsfond minimum 5 % av brutto driftsinntekter Lånegjelden bør ikke overstige 100 % av netto driftsinntekter Pågående og planlagte investeringer til enhver tid gjeldende økonomiplaner må sikres/ gjennomføres Eiendomsskatt I oppstarten av den nye kommunen vil det være eiendomsskatt på bolig/fritidsboliger, næringseiendom og verker/bruk. Satsen på verker og bruk skal være 7 promille. De andre satsene skal harmoniseres frem mot etableringen av den nye kommunen. Eiendomsskatt i kommunene i 2016: Kommune Skattesats bolig/ fritidseiendom i Skattesats verker/ bruk i Bolig/ frtidseiendom Inntekt eiendomsskatt (i 1000 kr). Tall fra budsjett for 2016 Verker og bruk og næringseiendom Verker og bruk Aukra 7, Fræna 4,00 7, Gjemnes 5,25 7, Boliger og næringseiendom Molde 3,60 3, Nesset 3,50 7, Rauma 5,50 7, Totalt har den nye kommunen i 2016 eiendomsskattintekt på kr Eide kommune og Midsund kommune har ikke eiendomsskatt. Særskilte ordninger Kraft Kraftinntektene skal disponeres slik: Kraftinntekter som er konsesjonsregulerte til bestemte formål skal brukes i dagens kommuner i samsvar med gjeldende vedtekter. For Nesset kommune gjelder dette Konsesjonsavgiftsfondet, Mardølafondet, Miljøfondet og Utviklingsfondet For Rauma kommune gjelder det Konsesjonsavgiftsfondet, Berildfondet og Øverdalsfondet Kraftinntekter for øvrig går inn i den nye kommunen. Eierskap Kommunen overtar eierskapet som de nåværende kommunene har i ulike selskaper. Fond Fond som ikke har særskilte bindinger tilfaller felleskapet. Disposisjonsfond fra de enkelte kommunene går inn i felleskapet. Den nye kommunen er positiv til å støtte eller evt overta garantiansvaret for Kjerringsundet på 90 millioner kroner årlig i 20 år. Denne garantien må aksepteres av Stortinget. Det forventes at en evt endring av eiendomsskatteregimet i garantiperioden må bli kompensert av staten. Utmark Dagens ordning med tre fjellstyrer i Rauma og ett fjellstyre i Nesset videreføres. Differensiert arbeidsgiveravgift Konsekvensen av endringer i soneinndelingen for differensiert arbeidsgiveravgift for næringslivet må avklares av sentrale myndigheter. Pensjonskasse Fellesnemnda må avklare om kommunen skal ha egen pensjonskasse eller være en del av KLP. Dette må skje i samarbeid med et partssammensatt utvalg. Økonomisk støtte. Kommunen vil motta reformstøtte på 30 millioner (utbet 1. januar 2020) og engangsstøtte på 60 millioner (utbet innen 1. januar 2018). Ved sammenslåing av av to eller flere kommuner, beholdes inndelingstilskuddet i 15 år og trappes deretter ned over en 5-års-periode. Gjeldsoversikt fra kommunene Tabellen nedenfor gir oversikt over total gjeld i hver kommune og gjeldsbelastning per innbygger. Kommune Total gjeld Innbyggertall pr Lånegjeld pr. innbygger Aukra Eide Fræna Gjemnes Midsund Molde Nesset Rauma Sum Romsdalsalternativet Detaljert oversikt over gjeld utenfor selvkostområdet, innenfor selvkostområdet og annen gjeld finnes i vedlegg 2. Ansatte og arbeidsgiverstrategi Kommunens arbeidsgiverstrategi skal lages av Fellesnemnda i samarbeid med det partssammensatte utvalget. Ingen ansatte skal sies opp som følge av etableringen av ny kommune. Nye/endrede arbeidsoppgaver må påregnes. Ansatte skal involveres jfr gjeldende lov- og avtaleverk. Arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til virksomhetsoverdragelse skal følges. Fellesnemnd Dersom kommunene følger opp intensjonsavtalen med vedtak i de respektive kommunestyrer og det blir påfølgende vedtak i Stortinget, skal det nedsettes en fellesnemnd. Fellesnemnda sammensettes slik: Aukra kommune: 4 representanter, Eide kommune: 4, Fræna kommune: 6, Gjemnes kommune: 4, Midsund kommune: 4, Molde kommune: 10, Nesset kommune: 4 og Rauma kommune: 5 representanter. Leder /nestleder velges av Fellesnemnda jfr Inndelingsloven ledd. Kommunene har som intensjon at Molde skal ha lederen i Fellesnemnda. Avhengig av størrelsen på Fellesnemnda skal det opprettes arbeidsutvalg og andre underutvalg. Fellesnemnda får oppgaver i henhold til 26 i Inndelingsloven, og får i tillegg det formelle ansvaret med å beskrive og forberede den nye kommunen i henhold til føringene gitt i denne intensjonsavtalen. Fellesnemnda disponerer blant annet engangsstøtten fra staten i forbindelse med kommunereformen, og skal ansette prosjektleder/rådmann for den nye kommunen. Det skal nedsettes et partssammensatt utvalg jfr Inndelingslovens 26 andre ledd. Grensejusteringer Det er åpent for grensejusteringer dersom slike ønsker kommer fram underveis i prosessen fra vedtak om sammenslåing og fram mot 2020, jfr Inndelingsloven. 7

8 Foto: Andreas Winter Med atterhald om trykkfeil Tidsplan: 25. april : Rådgivande folkeavstemming. 21. juni : Kommunestyret gjer vedtak om ny kommune. Dette blir sendt til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 1. oktober : Fylkesmannen gir si innstilling til departementet. Våren 2017 : Regjeringa legg fram ein samla kommuneproposisjon for Stortinget. 1. januar 2020 : Ny kommune. Sjå meir på: 8