Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne

Transkript

1 Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne

2 Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock

3 GODE EKSEMPLER FRA PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 1 Innledning Våren 2009 fikk åtte prosjekter rundt om i landet midler fra Vox for å gi opplæringstilbud til unge voksne utenfor utdanning og arbeid. Målet var at deltakerne etter opplæringen skulle gå videre i utdanning eller arbeid. Opplæringen skulle kombinere praksis og teori, slik at deltakerne fikk en praksisnær opplæring i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, bruk av ikt og muntlig kommunikasjon. 1 Her presenterer vi eksempler som viser hvordan tre av prosjektene la til rette for en praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter. Verktøy for å tilrettelegge for praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter «Profil for basisferdigheter på jobben» beskriver hvordan basisferdighetene lesing, skriving, muntlig kommunikasjon, regning og bruk av data er en del av yrkesutøvelsen i ulike jobber. Profilene kan tilpasses den enkelte og bedriftens lokale behov. Les mer på vox.no/kursplanlegger under planlegging og opplæring. «Læringsmappe for arbeidslivet» er et verktøy for å skreddersy opplæring i lesing, skriving, regning og data til arbeidslivet. Metodikken motiverer deltakeren til å ta aktivt del i egen læringsprosess og utvikle nye læringsstrategier. Les mer på vox.no/kursplanlegger under planlegging og oppplæring. 1 Les rapporten «Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne» på vox.no/ungevoksne.

4 2 GODE EKSEMPLER FRA PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE Hapro senter for yrkeskvalifisering «Profil for basisferdigheter på jobben» og «Læringsmappe for arbeidslivet» som verktøy i opplæringen Prosjektet ved Hapro senter for yrkeskvalifisering på Hadeland hadde syv deltakere. Hapro hadde et godt samarbeid med servicenæringen i lokalmiljøet før rekrutteringen startet, og alle deltakerne fikk praksis i ulike butikker og kafeer i området. Tilbudet besto av to hele dager med praksis og tre dager der deltakerne hadde halv dag praksis og halv dag teori. Opplegget ble individuelt tilpasset. En lærer eller veileder på Hapro fulgte deltakerne tett i praksisen og besøkte dem daglig. tillegg til sin egen kunnskap om butikkyrket. «Profil for basisferdigheter for butikkmedarbeider» ble brukt som utgangspunkt for å lage profiler for basisferdigheter som var tilpasset de enkelte deltakerne på de ulike praksisplassene. Dette fungerte videre som et utgangspunkt for å utarbeide individuelle planer. Praksisplassene i butikk og på kafé innebar at deltakerne måtte bruke tall og regning i mange situasjoner i arbeidshverdagen, og i opplæringen ble regning et sentralt element. Beskrivelsen av hverdagsmatematikk i «Profil for basisferdigheter for butikkmedarbeider» var et utgangspunkt for deltakernes individuelle planer. Regning var en viktig grunnleggende ferdighet for deltakerne. Læreren tok bilder fra praksisplassene. For å knytte opplæringen til reelle behov i praksisen besøkte lærerne arbeidsstedene og tok bilder, observerte og hørte på arbeidsgivernes beskrivelse av arbeidet. De trakk også inn deltakernes egne erfaringer fra praksisen i Lærerne opplevde at det kunne være tidkrevende og utfordrende å finne gode regneoppgaver som tok utgangspunkt i praksisen. For eksempel kunne det være perioder der deltakerne ikke fikk utføre alle arbeidsoppgavene på arbeidsstedet, eller det hendte at de ikke fikk oppgaver som kunne knyttes direkte til opplæringen i grunnleggende ferdigheter. Den praksisnære tilnærmingen krevde god tid til praksisbesøk, innsikt i den enkeltes arbeids-

5 GODE EKSEMPLER FRA PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 3 oppgaver og en god porsjon kreativitet. Lærerne vurderte det som nyttig og inspirerende å arbeide på denne måten, og de opplevde at deltakerne hadde godt utbytte av den tette koplingen mellom arbeidspraksis og teori. Hapro brukte verktøyene «Profil for basisferdigheter» og «Læringsmappe for arbeidslivet» for å yrkesrette opplæringen. Læringsmappa bidro til god kommunikasjon mellom lærer, deltaker og den enkelte lederen om arbeidsoppgaver og læringsmål. Profilene og læringsmappa ga lærerne og arbeidsstedet mulighet til å kommunisere bedre om opplæringsbehovene blant annet ved å få konkretisert og utdypet utfordringer i arbeidssituasjonen. Dette gjorde det enklere for lærerne å lage oppgaver som var relatert til den enkeltes arbeidssituasjon, og det gjorde det lettere for arbeidsplassen å finne relevante oppgaver og veilede deltakerne. Eksempler på oppgaver som tok utgangspunkt i praksis i butikk: Forstå og bruke butikkens innkjøps- og bestillingslister. Være med å telle opp og kontrollere en varebeholdning. Fylle ut eget arbeidstidsskjema og legge sammen timer i tidsskjemaet. Lese egen lønnsslipp. Se på skattetrekket på lønnsslippen og se at skatten trekkes fra brutto lønn. Bruke egen lønnsslipp for å finne ut mer om blant annet brutto lønn og skatt. Deltakerne opplevde mestring fordi opplæringen i stor grad ble tilpasset egne behov og mål. Gjennom konkretiseringen av små faglige delmål i læringsmappa, og egenvurdering av disse, fikk deltakerne en bedre forståelse av egen læring. Kravene på arbeidsplassen ble tydeliggjort, og målene ble konkrete og målbare. Hapro brukte «Profil for basisferdigheter på jobben» og «Læringsmappe for arbeidslivet» sammen med kompetansemålene for grunnleggende ferdigheter i ulike faser av opplæringen og til ulike formål. 2 De brukte dette til å kartlegge deltakernes grunnleggende ferdigheter snakke med deltakerne om jobben snakke om betydningen av grunnleggende ferdigheter i jobben snakke med arbeidsgiveren om deltakernes arbeidsoppgaver snakke med arbeidsgiveren om grunnleggende ferdigheter i jobben snakke med deltakerne og arbeidsgiveren om innhold i og mål for opplæringen evaluere framgang underveis og sette nye mål kartlegge deltakernes framtidige yrkesønske måle framgang etter opplæring Lærerne opplevde at profilene og læringsmappa bidro til å synliggjøre hvordan de grunnleggende ferdighetene inngikk i de praktiske arbeidsoppgavene, både for lærerne, arbeidsgiverne og deltakerne. Det ble også enklere å jobbe mer strukturert med den virkeligheten deltakerne møtte, og å lage konkrete delmål for opplæringen. Veileder ved Hapro senter for yrkeskvalifisering: «Å jobbe med teori og praksis parallelt var viktig for å motivere til innsats.» 2 Les mer om kompetansemålene på vox.no/kursplanlegger * Kompetansemålene ble erstattet av læringsmål i 2013, se vox.no/læringsmål.

6 4 GODE EKSEMPLER FRA PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE Bergan sykehjem mentor på arbeidsplassen Ved Bergan sykehjem i Kristiansund hadde prosjektet ved Oasen senter syv minoritetsspråklige deltakere praksis. Deltakerne hadde undervisning en dag per uke med lærer i et lokale på sykehjemmet. Resten av uken var seks av deltakerne i praksis som pleieassistenter på ulike avdelinger, mens en var i praksis som vaktmesterassistent. Deltakerne fikk opplæring i lesing og skriving, men det ble lagt spesielt vekt på muntlig kommunikasjon. I forkant av opplæringsperioden hadde læreren etablert et godt samarbeid med enhetslederen på sykehjemmet og hadde brukt tid på å gjøre seg kjent med arbeidsstedet. Hun hadde besøkt avdelingene, snakket med ansatte, tatt bilder og samlet inn tekster fra avdelingene. Dette ga et godt utgangspunkt for opplæringen. Læreren opplevde likevel noen utfordringer med å basere opplæringen i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon på erfaringene og materiellet fra arbeidsplassen. Det kunne dreie seg om ord og uttrykk i daglig bruk på arbeidsplassen, muntlig eller skriftlig, som læreren ikke kjente godt nok til. Det kunne også dreie seg om å vite hvilke tekster som var viktigst for deltakerne, og hvordan de ble brukt, hvilke kommunikasjonssituasjoner deltakerne trengte å lære, eller hvilke arbeidsoppgaver og situasjoner som krevde lesing og skriving. Disse utfordringene ble løst ved at en sykepleier på sykehjemmet ble en fast kontaktperson og samarbeidspartner for læreren. Hun ga innspill til læreren om temaer, situasjoner og språk som deltakerne hadde behov for å lære. Sykepleieren gikk i tillegg inn i rollen som mentor for deltakerne. Hun var tilgjengelig for deltakerne i løpet av arbeidsdagen, veiledet dem og fulgte dem opp. Oppfølgingen besto blant annet i å observere deltakerne på arbeidsplassen gi deltakerne individuell veiledning i løpet av arbeidsdagen ha gruppesamtaler med deltakerne i løpet av arbeidsdagen gi deltakerne opplæring i praktiske arbeidsoppgaver Sykepleieren veiledet også deltakerne så de ble oppmerksomme på hvilke tekster som var viktige for dem å lese. I rollen som mentor veiledet sykepleieren deltakerne i praksisen, også i praktiske oppgaver. Læreren og sykepleieren kommuniserte via e-post, telefon eller når de traff hverandre på sykehjemmet. De samarbeidet godt. De brukte blant annet «Læringsmappe for arbeidslivet» og «Profil for basisferdigheter på jobben» for å konkretisere og synliggjøre innhold og mål for opplæringen. Et mylder av tekster. Hvilke er viktige for deltakerne? Sykepleieren ble en vesentlig ressurs for læreren fordi hun bidro med fagkunnskap, kunnskap om arbeidsplas-

7 GODE EKSEMPLER FRA PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 5 sens rutiner og gjøremål, og ikke minst med den tause kunnskapen som hører til arbeidsoppgavene og arbeidskulturen. Når sykepleieren gikk aktivt inn på denne måten, førte det til at opplæringen i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon ble integrert i deltakernes praksis. Den ble relevant og meningsfull. Hennes rolle førte også til at deltakernes opplæring ble bedre forankret i hele virksomheten. Det var sykepleierens faglige vinkling som virkeliggjorde en praksisnær opplæring. I en videoreportasje fra Bergan sykehjem på vox.no forteller læreren og sykepleieren mer om samarbeidet om opplæringen. Samarbeidet mellom læreren Bergan sykehjem og Nav fortsatte etter prosjektperioden, og alle deltakerne fikk forlenget tilbudet med en dag teori og fire dager praksis. Alle fikk en framdriftsplan med mål om fagbrev. To deltakere startet direkte etter prosjektet på helsefagarbeiderutdanningen på ressurssenteret i kommunen, og fikk fortsatt oppfølging av læreren. To år senere hadde ytterligere en deltaker begynt på denne utdanningen, mens en gikk videre med mer språkopplæring og grunnskolefag. Læreren i prosjektet: «Når det gjelder læring av yrket og grunnleggende ferdigheter, var samarbeidet mellom lærer og sykepleier prosjektets virkelige suksess. Det ble en bedre faglig og lokal forankring i materiellet, samt at sykepleier var sammen med deltakerne og praktisk viste og gjennomførte viktige arbeidsoppgaver. Mentor på arbeidsplassen er etter vår erfaring en nødvendig og viktig faktor.»

8 6 GODE EKSEMPLER FRA PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE Stiftelsen Minar praksisnær opplæring i muntlig kommunikasjon På opplæringstilbudet ved Stiftelsen Minar hadde de åtte deltakere med norsk som morsmål. De fleste av deltakerne hadde gått på videregående skole uten å fullføre, og noen manglet enkeltfag. Noen av deltakerne hadde hatt problemer med å få eller beholde lærlingplass. Deltakerne ble rekruttert gjennom et samarbeid mellom Minar, oppfølgingstjenesten (OT), Nav og opplæringskontoret. Opplæringstilbudet besto av to uker med forberedelse til praksisperioden og deretter ti uker med fire dager praksis og én dag teori per uke. Praksisen var i bedrifter i ulike bransjer som industri, lager, park og idrett og byggebransjen. Lærere og veiledere fra Minar samarbeidet tett med bedriftene, og de besøkte deltakerne på praksisen hver uke. Flere av praksisbedriftene meldte inn til Minar at de unge hadde behov for å bli bedre i muntlig kommunikasjon. De opplevde at deltakerne brukte et ungdomsspråk som ikke nødvendigvis passet inn på en arbeidsplass. Lærerne på sin side observerte at deltakerne hadde problemer med å forstå og bruke fremmedord eller fagord når de skulle snakke om arbeidet sitt på praksisplassen. Dette var det viktig å ta tak i tidlig slik at deltakerne kunne utnytte praksisen på en god måte. Lærerne mente at arbeid med fagord, fremmedord og bevissthet om kommunikasjon ville gjøre det lettere å lære på arbeidsplassen og også å bli akseptert i arbeidsmiljøet. Praksisplassene kom med innspill til lærerne om hva det var viktig å fokusere på. De ønsket blant annet at deltakerne skulle bli bedre til å gi og ta imot beskjeder og tilbakemeldinger, forstå instruksjoner, gi beskjed hvis det var noe de ikke forsto, og å stille spørsmål til kollegaer og arbeidsledere. Dette er noen eksempler på kompetansemål 3 som var aktuelle for deltakerne: bruke vanlige høflighetsformer og hilsningsfraser identifisere og reagere når man ikke har fått med seg vesentlig informasjon i beskjeder, avtaler og instrukser gi enkle beskjeder, forklaringer og instruksjoner bruke sentrale fagord i egen hverdag identifisere enkelt uttrykte følelser, meninger og behov i verbalt og ikke-verbalt språk gjøre noen tilpasninger av egen språkbruk ut i fra mottaker, formål og sammenheng løse problemer og misforståelser som oppstår i jobb og hverdag Hver fredag var deltakerne samlet til teoridag. Den første halvdelen av dagen ble brukt til å fokusere på muntlig kommunikasjon. De gjorde praktiske øvelser for å trene ulike sider ved kommunikasjonen, og dette ble knyttet til bevisstgjøring om kommunikasjon og språkbruk. Deltakerne hadde liten erfaring fra arbeidslivet, og det var derfor viktig å få fram betydningen av å tilpasse kommunikasjonen til ulike miljøer og samtalepartnere. Målet var at deltakerne skulle bli mer bevisste på egen språkbruk og også på hvordan de kommuniserer gjennom klær, kroppsholdninger og mimikk. En fast aktivitet var at alle deltakerne skulle gjenfortelle og beskrive arbeidsoppgaver som ble utført i løpet av praksisen de fire siste dagene. Dette var en slags muntlig rapport eller logg. Her snakket de om: konkrete arbeidsoppgaver utfordringer i arbeidet positive og negative opplevelser trivsel på jobb Dette ga dem trening i å sette ord på egne opplevelser, og å bruke fagord og fagsjargong fra arbeidsstedet. Deltakerne ble på denne måten mer bevisst egen språkbruk, arbeidshverdagen og sin egen rolle på arbeidsplassen. Bruk av muntlig logg som en fast del av programmet på teoridagen ga i tillegg et godt grunnlag for å lære å skrive logg eller rapporter. Det kunne også være et grunnlag for å mestre samtaler med arbeidsgiveren på praksisplassen eller senere som lærling. 3 Les mer om kompetansemål for muntlig kommunikasjon på vox.no/kursplanlegger

9 GODE EKSEMPLER FRA PRAKSISNÆR OPPLÆRING FOR UNGE VOKSNE 7 En annen innfallsvinkel til å øke bevisstheten om hvordan kommunikasjon fungerer, var rollespill der lærerne selv spilte situasjoner eller samtaler. Lærerne valgte ofte rollespill som penset deltakerne inn på temaer i yrkesetikk, og dette engasjerte. Rollespillene ble da brukt som utgangspunkt for diskusjon, og deltakerne ble oppfordret til å vurdere og å reflektere over det de så og hørte. God kommunikasjon på arbeidsplassen er viktig for læring og trivsel i praksis og som lærling. Individuelle samtaler og gruppediskusjoner om temaer, hendelser eller problemstillinger fra praksisen kunne bli strukturert etter refleksjonssirkelen: Hva gjør du om du kommer i en liknende situasjon? Hva skjedde? Hva følte/tenkte du? Hvorfor? Av og til når lærerne var ute på arbeidsplassene for å veilede, fanget de opp at deltakerne ikke alltid hadde fulgt godt nok med under opplæring eller instruksjon til en arbeidsoppgave. Da ble dette utgangspunkt for øvinger der deltakeren skulle gjenfortelle instruksjonen som ble gitt, og prøve å sette ord på det som var vanskelig å forstå. Deltakerne fikk også veiledning om hvor viktig det var å spørre en gang for mye hvis de var usikre, og om hva konsekvensene kunne bli hvis de ikke fikk med seg eller forsto instruksjonen. I løpet av opplæringen fikk deltakerne varierte situasjoner og oppgaver der de praktiserte, øvde på og reflekterte over kommunikasjonen, blant annet ved å: gi muntlig logg/rapportering diskutere temaer i grupper ha én-til-én veiledningssamtaler se på og lytte til rollespill gi tilbakemeldinger og vurderinger øve på strukturerte rollespill eller replikker Hva kunne du gjort annerledes? Hvorfor? Hva oppleves positivt/ negativt i situasjonen? Ved å fokusere på muntlig kommunikasjon ble deltakerne tryggere på å kommunisere både i gruppen og på praksisplassen. Dette var nyttig for deltakerne når de skulle videre med fagopplæring og arbeid. Hvorfor ble situasjonen slik? Kan den forstås annerledes? Veiledning til kompetansemålene for digital kompetanse, hverdagsmatematikk, lesing og skriving og muntlig kommunikasjon, se Lærer om opplæringen i muntlig kommunikasjon: «Vi så tydelig et behov for å jobbe med muntlig kommunikasjon hos deltakerne. Opplæring og bevissthet på dette området førte til at vi så en positiv utvikling hos hver enkelt deltaker, kanskje spesielt i sin praksisutøvelse.»

10 vox.no