METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 1. Metodisk veiledning til til læringsmappe for arbeidslivet

Transkript

1 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 1 Metodisk veiledning til til læringsmappe for arbeidslivet

2 Metodisk veiledning til læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg ISBN: Vox 2015 Design: Vox

3 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 3 Innhold Innledning Teorigrunnlag...5 Sentrale elementer i portfoliometodikken...5 Kjernen i portfoliometodikken...5 Målorientering...5 Livslang læring...6 Portfoliometodikkens teori og verdigrunnlag Læringsmappe som pedagogisk verktøy...7 Bruksområder og funksjon...7 Målgrupper...8 Struktur og innhold...8 En læringsmappe kan struktureres i åtte deler...8 Del 1 Profil...8 Del 2 Mål for opplæringen...8 Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring...9 Del 4 Bilder fra arbeidsplassen...9 Del 5 Tekster fra arbeidsplassen...9 Del 6 Sjekklister for egenvurdering...9 Del 7 Arbeidskultur...9 Del 8 Visningsmappe Praktisk bruk av læringsmappe...10 Arbeidsplassens kontekst...10 Arbeidsoppgaver for barnehageassistenter Lesing Skriving Muntlige ferdigheter Digitale ferdigheter Regning Innhold og bruk av de ulike delene av læringsmappen Del 1 Profil Del 2 Mål for opplæringen Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring Arbeidsark: Oversikt over kurs og utdanning Arbeidsark: Oversikt over arbeidserfaring Arbeidsark: Arbeidsplassen min og arbeidsoppgavene mine Arbeidsark: Læringsstrategier Del 4 Bilder fra arbeidsplassen Del 5 Tekster fra arbeidsplassen...16 Del 6 Sjekklister for egenvurdering...16 Del 7 Arbeidskultur...19 Del 8 Visningsmappe...20 Oppsummering...20 Litteraturliste... 21

4 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 4 Innledning Denne veiledningen gir en generell innføring i det teorigrunnlaget en læringsmappe baserer seg på, og hvordan vi kan bygge opp en læringsmappe. Den viser også hvordan en læringsmappe kan knyttes til autentiske arbeidskontekster som den voksne møter i sitt arbeid eller i en praksissituasjon. En læringsmappe er et fleksibelt og dynamisk læringsverktøy som har sine røtter i portfoliometodikken. Læringsverktøyet er utarbeidet for opplæring i grunnleggende ferdigheter, men kan også brukes som modell for andre typer arbeidsrelatert opplæring for voksne. En læringsmappe har som mål å fremme læringsprosesser og motivere for livslang læring. Kapittel 1 i veiledningen beskriver sentrale elementer i portfoliometodikken og den teoretiske forankringen. Læringsmappens bruksområder, funksjon, målgruppe og struktur belyses i kapittel 2. Her gir vi også en kort beskrivelse av innholdet i en læringsmappe. I siste kapittel ser vi nærmere på innholdet i de ulike delene gjennom eksempelet «Læringsmappe for barnehageassistenter». I tillegg gir vi noen tips til læreren om bruk av læringsmappens ulike deler i opplæringen. En læringsmappe kan bygges opp med utgangspunkt i ulike opplæringsløp og opplæringsplaner. I kapittel 3 Praktisk bruk av en læringsmappe ser vi blant annet på noen eksempler fra Læringsmappe for barnehageassistenter, og viser hvordan vi kan knytte en læringsmappe til ferdighetsbeskrivelsene for grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter og regning. Kontekstens betydning for opplæringen: Studien The Literacy Practices of Adult Learners Study (LPALS) 1 bekrefter betydningen av å knytte opplæring i grunnleggende ferdigheter til en autentisk kontekst. Voksne som får opplæring i en autentisk kontekst med materiell og aktiviteter som er tilpasset eget behov, bruker oftere tid på lese- og skriveaktiviteter utenfor opplæringssituasjonen. Det kom også fram i denne studien at dette var helt uavhengig av de voksnes nivå i lesing og skriving, og av hvor lenge de hadde deltatt i opplæringen. Studien understreker at opplæringen må ta utgangspunkt i de voksnes behov og aktiviteter slik de er i øyeblikket, fordi vaner og behov for lesing og skriving endres gjennom hele livet og gjennom hvilke arenaer den voksne befinner seg på. 1 Purcell-Gates m.fl NCSALL (lrdet av Victoria Purcell-Gates, professor ved College of Education, Michigan State University)

5 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 5 1Teorigrunnlag Sentrale elementer i portfoliometodikken Som nevnt har læringsmappen sine røtter i portfoliometodikken. Arbeid med portfolio gir læreren mulighet til å styre læringen. I denne teoridelen baserer vi oss på innholdet i del 1 og 2 i Roger og Birgitta Ellmins bok Å arbeide med portfolio teori, oppfatninger og praksis. Portfoliometodikk gjør det mulig for hver enkelt deltaker å synliggjøre og påvirke sin egen framgang. Vi kan dermed si at en læringsmappe er en form for pedagogisk dokumentasjon som både er deltakeraktiv og lærerstyrt. Den kan synliggjøre, tydeliggjøre og konkretisere deltakerens utvikling, og den tar utgangspunkt i det deltakeren mestrer, og hva som kan forbedres. Underveisvurderingen skjer kontinuerlig i en aktiv dialog mellom lærer og deltaker, og deltakeren har en viktig rolle i dette samspillet. Bruk av læringsmappe hjelper læreren med å sette læringen inn i et system. For deltakeren kan bruken av læringsmappe tydeliggjøre alle de mindre læringsmålene (delmålene) på veien mot de større målene. Kjernen i portfoliometodikken Portfoliometodikken legger vekt på deltakerens aktive rolle når det gjelder å konstruere og vurdere egen kunnskap, samtidig som den framhever lærerens rolle i å støtte opp om dette. Ved å skape et læringsmiljø som gir rom for gode læringsprosesser, støtter læreren opp om deltakerens læring. Det finnes ikke bare én måte å arbeide med portfolio og portfoliometodikk på. Men det finnes sentrale fellestrekk som kan sammenfattes i følgende sekvens: samle velge ut reflektere knytte sammen. I utvelgelsesprosessen er det viktig at deltakeren reflekterer over og snakker med læreren om hva som egner seg som produkt i visningsmappen. Målorientering En læringsmappe skal være målorientert, og den kan for eksempel være knyttet til ferdighetsbeskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene eller andre opplæringsmål. I tillegg skal den så langt det er mulig, tilpasses individuelle mål. Den skal være virkelighetsnær og knyttes til reelle opplæringsbehov, for eksempel lese- og skriveutfordringer knyttet til skriftlig dokumentasjon på arbeidsplassen eller digitale ferdigheter og lesing og skriving når skjemaer skal fylles ut digitalt i arbeidet.

6 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 6 Livslang læring En læringsmappe skal først og fremst være meningsfull for deltakeren, og målet med læringsmappen er å hjelpe deltakeren til å utvikle nye læringsstrategier slik at læringen ikke stopper opp idet kurset avsluttes. Den læringen som skjer underveis i opplæringsløpet, og den kompetansen og de strategiene som deltakeren oppnår, skal gi grobunn for livslang læring. Deltakerne skal lære å bli aktive medspillere og få et mer bevisst forhold til egen læringsprosess slik at de i større grad skal kunne påvirke sin egen læring i framtiden. Portfoliometodikkens teori og verdigrunnlag Portfoliometodikkens verdigrunnlag og læringssyn er forankret i Jean Piagets, John Deweys og Lev Vygotskys teorier om læring. Piaget framhever refleksjon, konstruksjon og forståelse som viktige elementer for læring. Læring er søken etter mening, og meningen konstrueres i den verden vi lever i. Læringsprosessen handler i større grad om forståelse og handling enn om isolerte fakta uten sammenheng. Læring er et resultat av hva vi gjør med den stimuleringen vi får i læringsprosessen. Vi konstruerer ny kunnskap med utgangspunkt i de referansene og den kunnskapen vi har fra før, og selve meningen konstrueres i interaksjon med den kognitive strukturen som allerede finnes. Dewey framhever prosess og produkt som viktig for læringen, og hans tanker om «learning by doing» har hatt sterk innflytelse på portfoliometodikken. Dewey mener at deltakerne burde være aktivt med i hele prosessen fra planlegging til vurdering. Problembasert undervisning øker deltakernes evne til å identifisere og håndtere problemer. Det å kunne reflektere over hvordan vi håndterer et problem, og konsekvensen av dette, kan gi deltakerne verdifull dybdekunnskap. Dewey framhever selve prosessen som viktig for læringen, men sier også at produktet skal være et bevis på at læring har funnet sted. Vygotsky trekker fram språket og samspillet, og den nære og den mulige utviklingssonen som nøkkelbegreper for å forstå læringsprosesser. Han anser selve interaksjonen og konteksten der interaksjonen foregår, som svært viktige elementer for læring. Han trekker også fram betydningen av sosial og kulturell kontekst for læringen, betydningen av interaksjonen som læringen inngår i, og forbindelsen mellom tenkning og språk. Vygotsky legger også vekt på verdien av samarbeid i en læringsprosess. Han mener at alle mennesker har en nær og en mulig utviklingssone. I kraft av de kunnskapene vi allerede har, kan hver enkelt nå den nære utviklingssonen. Den mulige utviklingssonen kan vi imidlertid ikke nå uten å samarbeide med andre.

7 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 7 2Læringsmappe som pedagogisk verktøy Bruksområder og funksjon En læringsmappe er som nevnt et pedagogisk læringsverktøy som kan skreddersys for ulik opplæring. Dette kan være kurs i grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet, kursmodeller i norskopplæringen med praksisplass for voksne innvandrere, eller arbeidsrettede kurs i regi av NAV. Læringsmappen har både en kartleggende og en dokumenterende funksjon og kan derfor brukes til å vurdere læring underveis i kurset og til å dokumentere læringen som har skjedd i løpet av kurset. En læringsmappe er altså et pedagogisk verktøy for både formativ og summativ vurdering. En læringsmappe er en type portfolio eller mappe som setter læringen i system. Den har likhetstrekk med de europeiske språkpermene 2 og med mappevurdering som metode. Læringsmappen er først og fremst et nyttig verktøy for deltakeren selv, men kan også være veilederens (lærerens) verktøy for å identifisere deltakerens læringsbehov. Mappen kan hjelpe deltakeren å få bedre innsikt i sin nåværende situasjon og hva slags kompetanse han eller hun har. I tillegg kan den gi deltakeren en bedre forståelse for egne læringsbehov og bidra til utvikling av ferdigheter på ulike områder. Læringsmappen skal synliggjøre og tydeliggjøre deltakerens læringsmål og mindre delmål, og deltakeren skal inviteres til å ta aktiv del i egen læringsprosess. På denne måten opparbeider deltakeren seg nye læringsstrategier og verktøy for videre læring. Læringsmappen bør tilpasses den enkelte deltakers reelle behov for opplæring, for eksempel kan den være knyttet til lese- og skriveutfordringer i arbeidshverdagen eller utfordringer knyttet til innføring av nye arbeidsoppgaver som for eksempel krever digitale ferdigheter, regneferdigheter eller muntlig kommunikasjon. Når opplæringen knyttes til virkelighetsnære behov, vil deltakeren raskere kunne se nytteverdien av opplæringen. Dette kan gi mestringsfølelse som igjen kan være med på å motivere for videre læring. 2 Europeisk språkperm for voksne innvandrere, Utdanningsdirektoratet, 2005/06, Språkperm for spor 1 og 2, Vox 2007.

8 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 8 Hva er en læringsmappe? En læringsmappe er et pedagogisk verktøy med en kartleggende funksjon som framhever nåværende kompetanse og kvalifikasjoner framhever deltakerens opplæringsbehov «ønsket situasjon» tydeliggjør og viser målsettinger med opplæringen synliggjør det deltakeren kan, og viser deltakerens utvikling inviterer til refleksjon over egne kunnskaper bidrar til fortsatt kompetanseutvikling og livslang læring En læringsmappe er et pedagogisk verktøy med en evaluerende funksjon som synliggjør læring som har skjedd i løpet av et kurs dokumenterer et sluttnivå ved endt opplæring Målgrupper En læringsmappe kan brukes som et pedagogisk verktøy for voksne som er i en opplæringssituasjon knyttet til en arbeidsplass og har behov for å styrke de grunnleggende ferdighetene. Den kan også brukes for voksne som er på vei inn i arbeid, og som følger et opplæringsløp etter Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og én eller flere av de grunnleggende ferdighetene. Struktur og innhold Her beskriver vi én måte å organisere en læringsmappe på, men vi kan også velge andre strukturer enn den som vises her. Hver del framhever ulikt innhold som er viktig i opplæringen i en arbeidskontekst. Noe av innholdet i læringsmappen kan være felles for alle kursdeltakerne, og noe bør være individuelt tilpasset. Dette vil blant annet avhenge av gruppens sammensetning, nivå og behov. Det vil også være avgjørende om kursdeltakerne jobber i samme arbeidskontekst, og om de har sammenfallende arbeidsoppgaver. Det sentrale er at én eller flere av ferdighetene og temaene i opplæringen gjenspeiles i læringsmappen. I løpet av kurset vil den enkelte deltakers startnivå, underveisnivå og sluttnivå kunne vises i mappen. En læringsmappe kan struktureres i åtte deler Del 1 Profil Profiler for basisferdigheter på jobben 3 gir en oversikt over relevante arbeidsoppgaver for en stilling. Den viser også hvilke grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, muntlig kommunikasjon, regning og digitale ferdigheter som det er behov for i en arbeidssituasjon. Del 2 Mål for opplæringen I denne delen av læringsmappen kan det ligge en kursplan med mål for alle deltakerne, og en individuell plan. Aktuelle læringssmål for én eller flere av de grunnleggende ferdighetene eller oversikter med andre mål kan også ligge i denne delen. 3 Vox har utarbeidet ulike profiler som ligger på

9 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 9 Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring Denne delen kan inneholde ulike arbeidsark 4. Noen av dem bør ha som mål å synliggjøre kompetanse og kvalifikasjoner som deltakeren har opparbeidet seg i løpet av livet. Andre arbeidsark kan invitere til diskusjon, refleksjon og bevisstgjøring rundt bruk av ulike læringsstrategier. Del 4 Bilder fra arbeidsplassen I denne delen skal bilder fra arbeidsplassen illustrere behovet for én eller flere av de ferdighetene som det legges vekt på i opplæringen. Dersom det blir lagt vekt på lese- og skriveferdighet, kan bilder av samlingspunkter for tekst, for eksempel ulike oppslagstavler og steder, være med på å tydeliggjøre lese- og skrivekonteksten ytterligere. Ett og samme bilde vil kunne vise situasjoner som krever flere ferdigheter samtidig. Bilder kan også illustrere situasjoner som viser behovet for språkferdigheter i norsk. Del 5 Tekster fra arbeidsplassen Her kan det ligge tekster som synliggjør relevante lese- og skriveoppgaver for den enkelte kursdeltaker. Det kan også ligge bilder av nettsider, verktøylinjer, dataprogramsymboler (ikoner) og lignende som illustrerer behovet for både digitale ferdigheter og ferdigheter i lesing og skriving. Tekster, skjemaer, instruksjoner og tegninger som viser til behovet for regneferdigheter passer også inn her. Dersom opplæringen legger vekt på muntlige ferdigheter, kan vi for eksempel filme eller gjøre lydopptak av viktige kommunikasjonssituasjoner. Lydfiler kan legges inn i læringsmappen sammen med tekster med frekvente dialoger som brukes i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Del 6 Sjekklister for egenvurdering En sjekkliste er en form for læringslogg, og den kan knyttes til en ferdighet, et nivå, et læringsmål og en situasjon. I hver enkelt sjekkliste tydeliggjøres delmålene som deltakeren bør mestre på veien mot et læringsmål på et bestemt nivå. Sjekklistene skal brukes når deltakerne skal vurdere den læringen som har skjedd underveis i opplæringen. Antall ark i denne delen kan variere en god del, så her må læreren vurdere hvor mange sjekklister hver enkelt deltaker vil ha behov for i løpet av opplæringen. Del 7 Arbeidskultur Denne delen av læringsmappen skal inneholde arbeidsark som omhandler temaer knyttet til ulike kulturer som finnes på arbeidsplassen, eller helse, miljø og sikkerhet. Det vil være naturlig å knytte arbeidsarkene til både skrevne og uskrevne regler i arbeidslivet. Noen av arbeidsarkene kan inneholde temaer som sier noe om norsk arbeidskultur, mens andre kan inneholde temaer som går på typiske særtrekk ved arbeidskulturen på en spesifikk arbeidsplass. Del 8 Visningsmappe Hele læringsmappen (dvs. alle de sju delene som allerede er omtalt) kan fungere som én arbeidsmappe. Ark som vises fram som et endelig produkt, kan legges inn i visningsmappen. Her kan deltakeren også legge inn attester, kursbevis, vitnemål og cv. Dersom gruppen har jobbet med prosjektarbeid, kan også det endelige produktet av prosjektarbeidet passe inn her. 4 Et arbeidsark er et oppgaveark som skal fylles ut. Det skal bidra til refleksjon og samtale om kompetanse og arbeidserfaring den enkelte har fra tidligere.

10 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 10 3Praktisk bruk av læringsmappe I denne delen brukes Læringsmappe for barnehageassistenter som et eksempel for å illustrere innhold og praktisk bruk av en læringsmappe. 5 Arbeidsplassens kontekst Når vi skal knytte opplæring til en arbeidsplass, bør vi så raskt som mulig bli kjent med kursdeltakernes aktuelle arbeidskontekst. Det er viktig å finne ut hvilke utfordringer kursdeltakerne møter i sitt daglige arbeid, og i tillegg bør vi undersøke om disse utfordringene er knyttet til én eller flere av de grunnleggende ferdighetene. De ulike ferdighetene er ofte tett bundet sammen, og utfordringer knyttet til lesing og skriving går ofte hånd i hånd med matematiske og digitale utfordringer. Dersom kursdeltakeren ikke har norsk som morsmål, bør vi se språkferdighetene i norsk i sammenheng med de grunnleggende ferdighetene. For å bli godt kjent med arbeidsplassen og kravene til grunnleggende ferdigheter bør vi snakke med ledere og andre på den aktuelle arbeidsplassen. Det vil være nyttig å sette av tid til besøk på arbeidsplassen for å ta bilder av steder og situasjoner som viser behov for de ulike ferdighetene. Bildene fra ulike kontekster skal synliggjøre behovene og kan brukes som støttemateriell i undervisningen. Slik kan en tilpasse opplæringen best mulig til deltakerne. En beskrivelse av arbeidsoppgavene som er knyttet til stillingen, og en analyse av den lokale arbeidskonteksten, kan oppsummeres i en profil. I «Læringsmappe for barnehageassistenter» finner vi profilen «Basisferdigheter på jobben for barnehageassistenter». Profilen viser de konkrete arbeidsoppgaver en barnehageassistent kan ha. Den viser også hvilke lese- og skriveoppgaver en barnehageassistent ofte har i en barnehage. Profilen inneholder informasjon om hvilke teksttyper som leses og skrives, og den sier noe om hvorvidt disse er knyttet til frekvente eller mindre frekvente lese- og skriveoppgaver. Profilen viser også arbeidsoppgaver der det er behov for regning, digitale og muntlige ferdigheter. En barnehageassistent skal forholde seg til mange ulike mennesker hver dag, barna, kolleger og barnas foresatte. Med muntlig kommunikasjon mener vi ikke kun det å kunne snakke norsk. Det går like mye på å mestre strategier for å ta del i muntlig kommunikasjon, bruke strategier for å klargjøre og bekrefte felles forståelse og kunne ivareta egne interesser og behov. 5 Vox har utarbeidet flere læringsmapper som finnes på

11 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 11 Innenfor alle yrker og arbeidsplasser blir stadig flere arbeidsoppgaver flyttet over på en digital plattform. Kunnskap og ferdigheter innen områder som generell pc-bruk, kommunikasjon via mobiltelefon, digital fotografi og annet vil derfor være nødvendige for barnehageassistenten. I tillegg vil bruk av digitale verktøy og tjenester være med på å fremme andre ferdigheter, særlig lese og skriveferdigheter. I hverdagen i barnehagen vil det være mange situasjoner som krever regneferdigheter. Det kan være alt fra å lese kart, kjøpe billetter og planlegge tidsbruk ved en utflukt, til å doble og måle opp ingredienser til en bolleoppskrift. At barnehageassistenten har en god forståelse av grunnleggende matematiske begreper, vil også være viktig i samspillet med barna og deres begrepsutvikling. Nedenfor vises utdrag fra profilen Basisferdigheter på jobben for barnehageassistenter. Utdraget inneholder bare de oppgavene som gjøres hver dag, Profilen i sin helhet viser derimot også hvilke oppgaver som en barnehageassistent gjør regelmessig og av og til. Arbeidsoppgaver for barnehageassistenter være med å planlegge, gjennomføre og evaluere den pedagogiske virksomheten være med på å skape og opprettholde god kontakt med foreldrene være med på å dokumentere arbeidet i avdelingen ta i mot veiledning fra pedagogisk personale delta på obligatoriske seminarer og kurs bruke digitale verktøy til informasjonssøk og dokumentasjon Lesing lese lister vaktlister og lister for arbeidsfordeling lese skjemaer for eksempel ukeplan og frammøteskjema lese beskjeder til og fra kolleger eller foreldre lese barnelitteratur høyt for barn Skriving fylle ut skjemaer for daglige rutiner føre logg over dagens aktiviteter skrive notater og huskelister skrive beskjeder til kolleger og foreldre Muntlige ferdigheter samtale med barn, kolleger og foresatte hilse på og si ha det til foreldre og barn diskutere tiltak hvis det oppstår uforutsette situasjoner rapportere om hendelser i eget skift Digitale ferdigheter kommunisere med arbeidsgiver via e-post og intranett bruke e-post for å kommunisere og gjøre avtaler med foreldre søke på Internett etter tekst og bilder til barnas aktiviteter ta digitale bilder av aktiviteter i barnehagen

12 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 12 Regning telle og kontrollere antall barn for å holde oversikt holde oversikt over egen arbeidstid måle opp mengder av ingredienser ved matlaging blande mengder i riktig forhold Innhold og bruk av de ulike delene av læringsmappen Læringsmappe for barnehageassistenter er et eksempel på hvordan vi kan tilpasse opplæring i grunnleggende ferdigheter for arbeidstakere. De som har brukt Europeisk språkperm for voksne innvandrere vil kunne kjenne igjen elementer, men strukturen er endret og hele mappens innhold er rettet mot opplæring på arbeidsplassen. De fire delene som på hver sine måte fremhever én spesifikk arbeidskontekst er: Profil, Bilder fra arbeidsplassen, Tekster fra arbeidsplassen og Sjekklister for egenvurdering. De andre delene fremhever også arbeidskonteksten, men er ikke skreddersydd for en bestemt stilling eller yrke. Del 1 Profil Her ligger profilen Basisferdigheter på jobben for barnehageassistenter som viser hvilke ferdigheter en barnehageassistent trenger i lesing, skriving, regning, data og muntlig kommunikasjon som må mestres i det daglige arbeidet. Profilen kan brukes på ulke måter; som et kartleggingsverktøy i samtale med deltakerne om bruk av grunnleggende ferdigheter i arbeidssituasjonen. Den kan i tillegg brukes som grunnlag for dialog med arbeidsplassen om konkretisering av opplæringsbehov og for utvikling av kursinnhold. Det vil være en fordel om profilen utvikles før kursstart. Det vil være naturlig å gå gjennom profilen sammen med deltakerne, og de kan gjerne få i oppgave å komme med synspunkter og kommentere innholdet i profilen. Deltakere som kjenner arbeidskonteksten svært godt, kan ha kunnskaper som kan gi viktig, supplerende informasjon til profilen. På den måten får deltakerne anledning til å reflektere rundt hvilke ferdigheter som faktisk er nødvendig å ha for å kunne mestre de ulike arbeidsoppgavene. Dersom deltakerne er i norskopplæring med språkpraksisplass, vil det være naturlig å dreie opplæringen mot de mest frekvente lese- og skriveoppgavene i starten. I tillegg bør vi se disse ferdighetene i sammenheng med utvikling av de muntlige ferdighetene. De muntlige ferdighetene er også beskrevet i profilen. Når deltakeren ikke har norsk som morsmål, bør opplæringen av de grunnleggende ferdighetene gå hånd i hånd med språkopplæringen. Del 2 Mål for opplæringen I denne delen finnes det eksempler på hvordan vi kan utforme kursplan og individuell plan i de ulike ferdighetene. Med utgangspunkt i profilen, arbeidsplassens behov og en kartlegging av deltakernes behov kan vi lage en kursplan. Kursplanen bør vise eksempler på innhold og tydeliggjøre de overordnede målene for opplæringen. Det er mange måter å utforme en kursplan på, men i disse eksemplene er kursplanene utformet som en sjekklister med «Jeg kan»-utsagn. I tillegg til at de tydeliggjør målene for opplæringen, er de ment å være et verktøy for underveisvurdering. I og med at de er utformet som en sjekkliste, kan deltakeren lære å reflektere over egne læringsprosesser ved å ta del i vurdering av måloppnåelse underveis i kurset. En skriftlig (eller muntlig) læringslogg kan være med å utdype vurderingen den enkelte gjør i kursplanens sjekkliste. Det å utforme kursplanen som en sjekkliste kan bidra til at deltakerne innarbeider gode rutiner for å reflektere rundt egen progresjon og måloppnåelse.

13 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 13 En individuell plan i for eksempel lesing viser noen utvalgte læringsmål fra en lokal læreplan. Den gir også eksempler på delferdigheter som en deltaker bør øve på for å nå opp til det enkelte læringsmålet som er beskrevet. Når vi utformer en individuell plan er det naturlig å se an deltakerens nivå, og i tillegg vurdere hva som kan være realistiske mål og delmål med tanke på opplæringens varighet. Det er imidlertid ikke lett å forutse en deltakers progresjon, og derfor er det viktig å justere den individuelle planen underveis. Det kan lages individuell plan for hver enkelt kompetanse, eller vi kan integrere ulike ferdigheter, for eksempel lesing og skriving og digitale ferdigheter dersom det er dette deltakerne skal arbeide med. I tillegg til kursplan og individuell plan kan vi legge inn ferdighetsbeskrivelsene til grunnleggende ferdigheter, eller en annen opplæringsplan som for eksempel Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring I denne delen ligger det eksempler på ulike arbeidsark. Disse arbeidsarkene har som mål å synliggjøre den kompetansen og de kvalifikasjonene deltakeren har med seg. Mange av arbeidsarkene kan brukes som igangsetter for samtaler om for eksempel lesevaner og læringsstrategier og stiler som passer den enkelte. Deretter kan arbeidsarkene fylles ut av den enkelte deltaker. Arbeidsarkene har en kartleggende funksjon. Gjennom arbeidet vil deltakerne vil bli bedre kjent med seg selv og de får oppsummert egen kompetanse. Læreren vil samtidig få innsikt i flere ting som vil være avgjørende for videre planlegging av opplæringen. Arbeidsark: Oversikt over kurs og utdanning Det er viktig at deltakerne får fram ulike sider ved den kompetansen de har med seg. Flere mangler formell utdanning, andre har kanskje aldri gått på skole. Mange kan imidlertid ha tatt ulike kurs opp gjennom årene som kan ha gitt dem nyttig kompetanse. Det er viktig å snakke om hva deltakeren kan, og hva han har lært tidligere, for å framheve den delen av kompetanse som ikke nødvendigvis er opparbeidet gjennom skolegang. Arbeid med dette arket kan gi læreren en fin mulighet til å bli bedre kjent med den enkelte, og forhåpentligvis blir deltakerne mer bevisste på hva de har av kompetanse. Arbeidsark: Oversikt over arbeidserfaring Det er viktig å presisere for deltakerne at både lønnet og ulønnet arbeidserfaring kan beskrives i dette skjemaet. Noen har kanskje hatt verv og deltatt i frivillig arbeid som har gitt dem nyttig arbeidserfaring. Det er viktig at den enkelte deltaker også lærer å se verdien av ulønnet arbeidserfaring. Dette kan være kompetanse som kan være med på å gi dem nye muligheter i framtiden. Det kan være en god idé å diskutere dette, både i grupper og med hver enkelt før arbeidsarket fylles ut. Arbeidsark: Arbeidsplassen min og arbeidsoppgavene mine Det er viktig å kunne beskrive egen arbeidsplass og å kunne sette ord på egne arbeidsoppgaver. Arbeidsarkene i denne delen gir deltakerne noen stikkord som gjør det lettere å beskrive arbeidssituasjonen. Dersom det holdes kurs i både lesing, skriving og digitale ferdigheter, kan arbeidsarkene fungere som et forarbeid til en presentasjon av egen arbeidsplass og arbeidsoppgaver i et digitalt presentasjonsverktøy. Her kan informasjon om skole- og utdanningsbakgrunn, tidligere kurs og arbeidserfaring også trekkes inn. Sluttproduktet kan legges inn i visningsmappen (del 7).

14 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 14 Arbeidsark: Erfaringer med de ulike grunnleggende ferdighetene på jobben og i dagliglivet Disse arbeidsarkene skal danne grunnlag for diskusjoner om hva vi vanligvis leser og skriver til daglig, eller hvilke erfaringer vi har med bruk av digitale verktøy, muntlig kommunikasjon eller regning. Når det gjelder erfaringer med lesing og skriving, skal hver enkelt deltaker vurdere i hvilken grad de leser ulike teksttyper eller sjangrer som er eksemplifisert i arbeidsarkene for lesing og skriving. Arbeidsarkene for erfaringer med digital verktøy skal bidra til å bevisstgjøre deltakerne i hvilken grad de har erfaring med for eksempel bruk av mobiltelefon, pc, e-post eller nettbank. Arbeidsarkene for erfaringer med regning på jobben og i dagliglivet er ment å vise bruk av regning i hverdagen. Arbeidsarkene for muntlige ferdigheter skal vise situasjoner der vi har behov for å kommunisere muntlig med andre i dagliglivet og i en jobbsituasjon. Alle arbeidsarkene kan utvides med andre eksempler, og læreren kan utvikle ark som legger vekt på andre arenaer i tillegg. Arkene kan med fordel brukes på nytt igjen mot slutten av kurset. Arbeidsark: Læringsstrategier Disse arbeidsarkene skal bidra til å bevisstgjøre deltakeren hvilke læringsstrategier deltakeren bruker i situasjoner med lesing, skriving, muntlige ferdigheter, regning eller bruk av digitale verktøy. Det kan være vanskelig å skille lese- og skrivestrategiene fra læringsstrategiene. Derfor er arkene kalt Lese- og læringsstrategier og Skrive- og læringsstrategier. Det er viktig at den enkelte deltaker får velge strategibruk selv, men mange vil ha behov for veiledning av læreren for å finne nye, hensiktsmessige strategier. Mange av strategiene her er læringsstrategier som er knyttet til lese- og skrivesituasjoner, og derfor lar de seg vanskelig nivåplassere. Når det gjelder strategiene i digitale ferdigheter, kan disse være bruk av for eksempel veiledning, kurs, hjelp fra kolleger, eller prøving og feiling på egenhånd. Arbeidsarket med læringsstrategier regning har som hensikt å få deltakeren til å reflektere over ulike måter å angripe matematiske problemstillinger. Voksne har svært ofte en sprikende profil med ferdigheter og strategier på flere ulike nivåer. En voksen person kan ha tilegnet seg mange læringsstrategier tidligere, men benytter dem kanskje ikke lenger. Mange kan derfor ha nytte av å reflektere rundt egen strategibruk i ulike situasjoner. I tillegg kan mange voksne ha behov for å øve opp bruk av nye strategier. Disse arbeidsarkene kan læreren bruke flere ganger i løpet av kurset, og gjerne sette inn eksempler på flere strategier som deltakerne kan ha behov for å jobbe med. Del 4 Bilder fra arbeidsplassen Bildene i Læringsmappe for barnehageassistenter illustrerer situasjoner på en arbeidsplass som krever ulike grunnleggende ferdigheter. Bildene kan vise samtaler mellom foreldre og ansatte, måling og veiing ved baking eller bruk av digitalt kamera. Flere av bildene illustrerer behovet for lesing og skriving av ulike oppslag og andre håndskrevne beskjeder og logger som det finnes mange eksempler av i en barnehage. I denne delen finnes også bilder fra personalrom, inngangsparti, vaskerom, kjøkken, og noen av bildene viser oppslagstavler og whiteboards i ulike avdelinger. Bildene av tavlene illustrerer svært godt hvor mange ulike oppslag og beskjeder som til enhver tid finnes på slike tavler. I denne delen dokumenterer vi også bilder av tekster som vi sannsynligvis ikke ville fått av ledelsen dersom vi hadde etterspurt viktige tekster som brukes i barnehagen. Bildene viser at det finnes både gule lapper, lister, instrukser og oppslag med svært viktig informasjon i flere av rommene i barnehagen.

15 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 15 Nedenfor ser vi et bilde av en oppslagstavle i inngangspartiet på en av barnehagens avdelinger. Eksempel «Beskjeder og logg» Eksempel «Barnehagens hjemmeside» Eksempel «Regning måling og veiing»

16 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 16 Bildene er ment å illustrere arbeidsplassen som arena for bruk av grunnleggende ferdigheter, og er i tillegg svært godt egnet som støttemateriell i opplæringen. Når vi vet hva vi skal se etter, kan vi spørre om å få ta bilder. Vi kan ta mange bilder med digitalkamera på en times besøk på arbeidsplassen. Deltakerne kan gjerne få i oppgave å ta bilder selv eller de kan gjøre det i sammen med læreren. Del 5 Tekster fra arbeidsplassen Her kan det ligge tekster som synliggjør relevante lese- og skriveoppgaver for den enkelte kursdeltaker. Det kan også ligge bilder av nettsider, verktøylinjer, dataprogramsymboler (ikoner) og lignende som illustrerer behovet for både digitale ferdigheter og lese- og skriveferdigheter. Tekster, skjemaer, instruksjoner og tegninger som viser behovet for regneferdigheter, passer også inn her. Dersom kurset legger vekt på muntlig kommunikasjon, kan vi for eksempel filme eller gjøre lydopptak av viktige kommunikasjonssituasjoner. En dvd med lydfiler kan legges inn i læringsmappen sammen med tekster med frekvente dialoger som brukes i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Del 6 Sjekklister for egenvurdering En sjekkliste er en form for læringslogg som er ment å virke motiverende for videre læring. Den synliggjør delferdigheter som deltakeren bør mestre før de når det endelige mestringsnivået som er formulert i et læringsmål. Dersom læringsmappen brukes som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring, kan sluttkompetansen som beskrives i en sjekkliste hentes fra «Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere». På samme måte som en læringslogg, har sjekklistene en kartleggende funksjon, men sjekklisten som loggform er allerede strukturert av veilederen eller læreren. Dersom deltakerne vil ha vanskeligheter med å lese og fylle ut en sjekkliste skriftlig, kan også sjekklisten brukes som struktur for en muntlig læringslogg. Målet er at deltakerne skal kunne få oppleve hyppigere mestringsfølelser når de jevnlig får bekreftet hvilke delmål de har nådd underveis i opplæringen. Sjekklistene har først og fremst en kartleggende funksjon for den enkelte deltaker, og ved å vurdere seg selv tar deltakeren aktiv del i underveisvurderingen. I tillegg vil læreren gjennom arbeidet med sjekklister kunne lære mye om deltakerens evne til å forstå egen progresjon og eget nivå. Denne kunnskapen vil komme læreren til nytte i hennes underveisvurdering av deltakeren. Dersom delferdighetene og sluttkompetansen som er beskrevet i sjekklisten er direkte etterprøvbare, vil også en sjekkliste kunne fungere som dokumentasjon av læring som har skjedd. Dagligdagse arbeidsoppgaver som er beskrevet i en profil, er praktiske situasjoner hvor den enkelte kan få prøvd ut sin kompetanse. Sjekklister kan utformes på ulike måter og lærer kan lage nye etter en konkret innlæringsøkt Og ulike variabler kan settes inn, som for eksempel «Jeg kan det/jeg er usikker/jeg kan det ikke». Andre variabler kan være: «Ja, den forstår jeg godt/nei, den forstår jeg lite av». Vi kan tydeliggjøre delmål for opplæringen gjennom å bruke sjekklister. Delmålene er formulert med «Jeg kan»-utsagn. Nedenfor følger eksempler på sjekklister for regning, digitale ferdigheter og muntlig kommunikasjon på ulike nivåer.

17 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 17 Læringsmappe for barnehageassistenter Del 6 Sjekklister for egenvurdering, regning Eksempel nivå 1 2 Matoppskrifter Ferdighetsområde: tall og måling Læringsmål: bruke enkle prosenter som 25 %, 50 %, 75 %, 100 %, desimaltall som 0,25, 0,5 1,5 og brøker som 1/4, 1/3, og 1/2 doble og halvere bruke grunnleggende enheter for lengde, areal, volum, vekt, temperatur, tid og vinkler i konkrete situasjoner Delmål for ferdigheter og kunnskaper Jeg kan det. Jeg er usikker. Jeg kan det ikke. Jeg kan finne matoppskrifter på Internett. Jeg kan forstå uttrykk som 1/4 kilo eller 250 gram. Jeg kan forstå uttrykk som 5 dl og 0,5 l. Jeg kan doble eller halvere en oppskrift. Jeg kan stille inn temperaturmåleren på stekeovnen. Jeg kan planlegge hvor lang tid det tar å lage mat. Jeg vil jobbe mer med: Dato: Del 6 side 39

18 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 18 Læringsmappe for barnehageassistenter Del 6 Sjekklister for egenvurdering, regning Eksempel nivå 3 Lønnsslipp Ferdighetsområde: tall og statistikk Læringsmål: foreta enkel prosentregning lese og tolke tabeller, diagrammer og grafer Delmål for ferdigheter og kunnskaper Jeg kan det. Jeg er usikker. Jeg kan det ikke. Jeg kan lese og forstå en lønnstabell. Jeg kan regne ut om jeg betaler riktig skatt ved prosenttrekk. Jeg vet hva de ulike postene på lønnsslippen betyr. Jeg kan regne ut omtrent hva jeg får i feriepenger. Jeg kan sjekke at jeg får riktig overtidsbetaling. Jeg vil jobbe mer med: Dato: Del 6 side 41

19 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 19 Læringsmappe for barnehageassistenter Del 6 Sjekklister for egenvurdering, digitale ferdigheter Eksempel nivå 1 2 Sikker bruk av ikt Ferdighetsområde: bruk av ikt-systemer Læringsmål: følge anbefalt rutiner for trygg og sikker bruk av utstyr og tjenester Delmål for ferdigheter og kunnskaper Jeg kan det. Jeg er usikker. Jeg kan det ikke. Jeg kan logge meg inn på barnehagens hjemmesider på en sikker og korrekt måte. Jeg kan lagre og finne igjen filer og dokumenter på en sikker måte. Jeg kan sjekke om det er virusprogram på pc-en. Jeg kan finne igjen bilder og dokumenter på en minnepinne. Læringsmappe for barnehageassistenter Jeg vil jobbe mer Del med: 6 Sjekklister for egenvurdering, digitale ferdigheter Eksempel nivå 3 Dato: Sikker dokumenthåndtering Ferdighetsområde: bruk av Ikt-systemer Læringsmål: følge anbefalte rutiner for lagring av informasjon Delmål for ferdigheter og kunnskaper Jeg kan det. Jeg er usikker. Jeg kan det ikke. Jeg kan opprette logisk mappestruktur for barnehagens dokumenter. Jeg kan endre navn på dokumenter og mapper. Del 6 side 28 Jeg kan lagre og gjenfinne dokumenter i riktige mapper og undermapper. Jeg kan lagre og gjenfinne dokumenter på minnepinne. Jeg kan lagre eget arbeidstidsskjema på en sikker måte. Jeg vil jobbe mer med: Dato:

20 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 20 Læringsmappe for barnehageassistenter Del 6 Sjekklister for egenvurdering, muntlige ferdigheter Eksempel nivå 1 2 Ta i mot en beskjed i en telefonsamtale Ferdighetsmråde: lytte og respondere Læringsmål: lytte og respondere i en enkel samtale oppfatte vanlige høflighetsformer og hilsningsfraser ta i mot og følge opp enkle beskjeder Delmål for ferdigheter og kunnskaper Jeg kan det. Jeg er usikker. Jeg kan det ikke. Jeg kan hilse og presentere meg i telefon. Jeg kan spørre hvem den som ringer ønsker å snakke med. Dersom den personen ikke er til stede i barnehagen, kan jeg spørre om jeg skal ta imot en beskjed. Jeg kan be den andre vente mens jeg finner noe å skrive med. Jeg kan be den andre gjenta beskjeden. Jeg kan spørre hvem jeg skal hilse fra. Jeg kan avslutte samtalen. Jeg vil jobbe mer med: Dato: Del 6 side 18

21 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 21 Læringsmappe for barnehageassistenter Del 6 Sjekkliste for egenvurdering, muntlige ferdigheter Eksempel nivå 3 Vise uenighet overfor en kollega Ferdighetsområde: tale og kommunisere Læringsmål: uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andre Delmål for ferdigheter og kunnskaper Jeg kan det. Jeg er usikker. Jeg kan det ikke. Jeg kan si meg uenig med en kollega. Jeg kan begrunne mine egne meninger. Jeg kan uttrykke følelsene mine. Jeg kan vise og uttrykke respekt for andres syn. Jeg vil jobbe mer med: Dato: Som nevnt innledningsvis kan sjekklisten både ha en kartleggende og en evaluerende funksjon, og de kan utformes og brukes på flere måter. De kan blant annet brukes til å illustrere og tydeliggjøre mål for delferdigheter som den enkelte bør arbeide med for å nå det overordnede målet. Deltakeren bør derfor få mulighet til å øve på de nødvendige ferdighetene før sjekklisten fylles ut. Utfylling av sjekklisten skal først og fremst sette i gang refleksjoner rundt læring, og deltakeren bør få mulighet til å sjekke progresjonen sin jevnlig. Deltakerne kan gjerne sitte i par eller grupper i begynnelsen for å øve opp vurderingsevnen, og lærerens veiledning og støtte i denne fasen må ikke undervurderes. Dersom læreren mener at det er hensiktsmessig, kan en sjekkliste også deles ut i forkant av en opplæringssekvens for å tydeliggjøre hvilke mål deltakerne skal jobbe mot. Hvis læreren velger å gjøre det på denne måten, bør ikke deltakeren få i oppgave å vurdere seg selv. I denne fasen vil målet være å gi kursdeltakeren en bedre forståelse av hvilke delferdigheter han må kunne for å nå et ferdighetsmål. Det er viktig å understreke at sjekklistene ikke har som mål å erstatte diagnostiske prøver eller andre tester. Læreren må til enhver tid vurdere hvilke evalueringsformer som motiverer deltakerne til videre læring. I situasjoner hvor ferdighetene er etterprøvbare, kan imidlertid sjekklistene brukes som en form for sluttevaluering av læringsutbytte. I et slikt tilfelle vil det være naturlig Del 6 side at 24 disse legges inn som dokumentasjon i Del 8 Visningsmappe. Del 7 Arbeidskultur Arbeidsarkene i del 7 som finnes i Læringsmappe for barnehageassistenter, er knyttet til de fire temaene fagforening, helse, miljø og sikkerhet, leder og ansatt, og sosialt miljø. Temaene som er valgt ut, er knyttet både til skrevne og uskrevne regler. Hvert tema har et ark som skal sette i

22 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 22 gang refleksjon, og en sjekkliste for egenvurdering. Arkene skal gi deltakerne innsikt i norsk arbeidskultur og samtidig invitere til refleksjon og bevisstgjøring omkring temaer som særpreger det norske arbeidslivet eller en spesiell arbeidsplass. Disse arkene er først og fremst tiltenkt minoritetsspråklige som får opplæring på arbeidsplassen. Det er imidlertid også andre målgrupper av voksne som kan ha behov for å reflektere og lære om temaene helse, miljø og sikkerhet, fagforening, leder og ansatt, og sosialt miljø. Arkene i denne delen er ikke skreddersydd for barnehageassistenter og kan dermed brukes uavhengig av yrke og bransje. Vi kan gjerne utvide denne delen med flere temaer, og i tillegg gjøre små endringer etter behov i de arkene som ligger i denne delen. Her vil deltakergruppens behov og nivå være avgjørende for valg av tema og utforming. Arbeidsarkene i denne delen er utformet på to ulike måter. Det første arket skal invitere til samtale, diskusjon og refleksjon med utgangspunkt i utsagn knyttet til temaet. Arket har også en liten innledning som skal sette deltakerne inn i konteksten. Det andre arket er knyttet til samme tema, men er utformet som en sjekkliste med variablene «Ja» og «Nei» i høyre kolonne. Hver av deltakerne kan jobbe med dette arket på egen hånd og gjøre opp status med seg selv. Målet er at de får en idé om hva de må jobbe med for å få mer erfaring og lære mer om temaet i framtiden. Del 8 Visningsmappe Denne delen er i utgangspunktet tom og kan fylles med produkter som deltakeren ønsker å vise fram. Visningsmappen dokumenterer den kompetansen deltakeren har oppnådd i løpet av kurset. Mappen kan for eksempel fylles med deltakerens skrivearbeider, prosjektarbeider, presentasjoner og arbeidsoppgaver. Sjekklister som dokumenterer oppnådde mål, kan også legges inn her. Dersom deltakeren har bilder og film som dokumenterer hva de kan, er det naturlig at disse også legges i visningsmappen. Det er viktig at deltakeren og læreren snakker om hva som er verdt å ha med i mappen. Hva den enkelte ønsker å ha med, kan variere med tanke på hvem som skal se visningsmappen. Dersom visningsmappen bare skal brukes som dokumentasjon internt (for læreren og på arbeidsplassen), vil utvalget kanskje være et annet enn dersom mappen skal vises til eksterne aktører. Oppsummering En læringsmappe er et pedagogisk verktøy som gir en ramme rundt undervisningssituasjonen og framhever kontekst og prosess som viktige elementer i læringen. Læringsmappen i seg selv vil alltid bli et individuelt produkt som viser deltakerens kompetanser og læringsprosesser. Den er et redskap for læring som kan fremme mestring og motivere for livslang læring. Hvorfor er Læringsmappen et godt pedagogisk verktøy? synliggjør kontekster på arbeidsplassen der det er behov for ulike ferdigheter. tydeliggjør læringsmål. bidrar til å sette deltakerens behov i sentrum. bygger på deltakernes kompetanse og kvalifikasjoner. bidrar til bevisstgjøring og refleksjon rundt læring. synliggjør læring som skjer underveis i opplæringen, og læring som har skjedd. framhever strategier som en viktig kompetanse. kan motivere for videre læring.

23 METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 23 TIPS TIL LÆREREN Gjør deg godt kjent med arbeidsplassens kontekst og kursdeltakernes arbeidssituasjon. Snakk med en avdelingsleder eller teamleder for å få vite mer om deltakernes daglige arbeidsoppgaver. Gjør deg kjent med ferdighetsbeskrivelsene for de grunnleggende ferdighetene, eller den opplæringsplanen kurset følger. Ved vektlegging av lese- og skriveferdigheter Ta bilder av tekster og steder der det finnes tekster. Be om å få eksempler på relevante tekster for de arbeidstakerne du skal ha på kurs. Be om informasjon om teksters funksjon og bruksmåter for å bli bedre kjent med den lokale konteksten. Ved vektlegging av andre grunnleggende ferdigheter Ta bilder eller film som illustrerer kontekster for muntlig kommunikasjon. Ta bilder av tekster eller situasjoner som inneholder utfordringer i regning. Ta bilder av digitale hjelpemidler, skjermbilder og instruksjoner som brukes på arbeidsplassen. Litteraturliste Ellmin, Roger og Birgitta (2005): Å arbeide med portfolio teori, oppfatninger og praksis, Forlaget fag og kultur Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen, Vox v/ Kaja Winsnes 2009 Hentet fra Grunnleggende-ferdigheter/Praksisnar-opplaring/Arbeidsplassen-som-laringsarena-/ Veiledning til læringsmål i grunnleggende ferdigheter for voksne. Eksempler på lokale læreplaner i lesing og skriving, regning, digitale og muntlige ferdigheter. Hentet fra 1b6e2c7cb20e b1f28f6f7df39/veiledning_laringsmal_2014.pdf Organisering av opplæring på arbeidsplassen, Vox v/ Vigdis Lahaug Hentet fra Grunnleggende-ferdigheter/metoder-og-eksempler/Organisering-av-opplaring-pa-arbeidsplassen/ Strategier for lesing, skriving og læring, Vox v/ Kari H. Letrud Hentet fra b5e648f786a069514c4acf03/strategier_for_lesing_skriving_og_laring.pdf Praksisnær opplæring i muntlige ferdigheter, Vox v/ Diana Alnæs Hentet fra Grunnleggende-ferdigheter/Praksisnar-opplaring/praksisnar-opplaring-i-muntlige-ferdigheter

24 Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: