Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen

Transkript

1 Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen

2 Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen Kaja Winsnes Vox, 2009 Illustrasjonsbilde: Vox Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen, Vox

3 Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen Innledning Når deltakerne får jobbe med tekster fra arbeidsplassen, åpner det seg et vell av muligheter for å aktualisere og spisse lese- og skriveopplæringen. Det sosiale og profesjonelle fellesskapet på arbeidsplassen kan gi motivasjon og støtte, og det kan være motiverende for deltakerne å jobbe med tekster de kjenner og trenger i arbeidshverdagen. Arbeidsplassen kan derfor være et godt sted å utvikle og vedlikeholde nye lese- og skriveferdigheter. I denne artikkelen skal vi se på hvordan lærere kan finne ut hvilke krav til lese- og skriveferdigheter som finnes i deltakernes arbeidshverdag. Målet er å gi læreren inspirasjon og verktøy til å finne fram til sentrale tekstutfordringer som deltakerne møter i jobben, og vise hvilke spørsmål det er viktig at læreren stiller seg underveis. Artikkelen er i første omgang ment for lærere som holder kurs i lesing og skriving gjennom Program for Basiskompetanse i arbeidslivet. Den kan i tillegg være til inspirasjon for andre som ønsker å knytte opplæring til én eller flere utvalgte arbeidsplasser. Artikkelen bygger på Vox utviklingsarbeid i Program for Basiskompetanse i arbeidslivet. Artikkelens teorigrunnlag er knyttet til en forskningstradisjon som ofte kalles New Literacy Studies. 1 I denne tradisjonen ser man ikke på lesing og skriving som individuelle evner og ferdigheter. Lese- og skriveferdigheter ses derimot på som uatskillelige fra den interaksjonen og sosiale praksisen de inngår i. De kravene og rammene i konteksten som skriftbruken inngår i, og forståelse av disse, anses som en vesentlig del av lese- og skriveferdigheten. I Norden har Anna- Malin Karlsson med utgangspunkt i denne tradisjonen, og med en sterkt etnografisk forankring, bygget opp et begrepsapparat for å forstå og beskrive hvordan tekster blir brukt i ulike yrker. I denne artikkelen blir hennes begreper og analyser sentrale. 2 Hvordan finne tekster på arbeidsplassen? Mens noen arbeidsplasser er fulle av tekster, kan det andre steder være vanskelig å se tekster som er i bruk. Uansett om det er mange eller få tekster på arbeidsplassen, kan det være utfordrende for læreren å finne ut hvilke av tekstene det er viktigst for de ansatte å få hjelp med. Små og store tekster som inngår i de daglige rutinene, tekster man ikke alltid tenker på 1 For utdypende forskning innenfor New Literacy Studies, se blant annet D. Barton, J.P. Gee, B. Street og S.B. Heath. 2 Prosjektet Skriftbruk i arbetslivet pågikk fra , og undersøkte skriftbruk innen en rekke vanlige yrker i samfunnet. For mer om dette prosjektet, se Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen, Vox

4 som tekst, som for eksempel intranettet, avkrysningsskjemaer, skilt og likende er lette å overse, selv for arbeidstakerne. Læreren får derfor sjelden full oversikt ved å spørre ledelsen eller de ansatte om hvilke tekster som brukes. I tillegg til å stille spørsmål, vil han eller hun derfor kunne få mye ut av å observere deltakernes arbeidsplass både i forkant og underveis i kurset. Det kan også være av stor betydning at læreren på forhånd skaffer seg en idé om hvilke tekster han eller hun skal lete etter, og hvor disse tekstene kan befinne seg. Tekstsamlingspunkter tid og rom for lesing Når læreren er ute på arbeidsplassen for å finne tekster, kan det være nyttig å oppsøke arbeidsplassens «tekstsamlingspunkter» 3, det vil si de stedene der tekstene befinner seg og blir brukt. På arbeidsplassens «tekstsamlingspunkter» finner man tekster som er rettet mot dem som ferdes der, og som arbeidstakerne trenger på den tiden av døgnet de befinner seg der. Det kan for eksempel være en oppslagstavle på kjøkkenet eller personalrommet. Gjennom å få en oversikt over virksomhetens «døgnrytme» og finne ut hvor de ansatte befinner seg på de viktigste tidspunktene av arbeidsdagen, kan læreren lettere finne ut hvilke tekster som er viktige, og i hvilken sammenheng de blir brukt. Ulike tekstsamlingspunkter er viktige på ulike tider av døgnet, og de preges av hva arbeidstakerne har behov for å kommunisere om på akkurat disse tidspunktene. Det kan derfor finnes visse likheter mellom de ulike tekstene på det enkelte tekstsamlingspunktet. Konkret hva disse likhetene vil bestå i, vil variere fra sted til sted, men det kan være interessant for læreren å se etter hva som knytter tekstene på et slikt sted sammen, og se hvordan disse fellestrekkene kan danne utgangspunkt for diskusjoner i opplæringen. Barnehagens inngangsparti et tekstsamlingspunkt Sentrale tekstsamlingspunkter kan være de stedene der ansatte møter eksterne brukere. I en barnehage vil foreldrene utgjøre en viktig ekstern brukergruppe. Det at en tekst henger på et tekstsamlingspunkt for kommunikasjon med foreldrene, tilsier derfor at det er en viktig tekst. Dette viktige tekstsamlingspunktet, kan være der de ansatte naturlig møter foreldrene, noe som ofte skjer ved henting og bringing i inngangspartiet i barnehagen. Ved inngangspartiet kan man ofte finne oppslagstavler med informasjonsskriv og dagsrapporter til foreldrene. Det at en tekst henger der, sier noe om hvilke krav som stilles til den ansatte når det gjelder å kunne lese eller skrive teksten. Dersom de får i oppdrag å skrive en dagsrapport som skal henges opp her, vil de måtte forholde seg til foreldrene som mottakere, og skrive ut fra hvilken informasjon de trenger. Det vil også sette større krav til korrekt rettskriving og profesjonell utforming, enn når en tekst bare skal brukes internt. Dersom de ansatte må sette seg inn i tekstene som henges opp et slikt sted, vil de kanskje måtte lese dem der de henger, og i løpet av den tiden de henger der. Dette innebærer at den ansatte ikke alltid får mulighet til å bruke tid til å finlese den, men at de må lære seg strategier for raskt å få oversikt over det viktigste, og vite hvem de kan spørre om hjelp, dersom en forelder stiller spørsmål de ikke kan svare på om tekstens innhold. 3 Begrepet er hentet fra Anna-Malin Karlsson (2006). Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen, Vox

5 Sykehjemmets personalrom et tekstsamlingspunkt I mange virksomheter samles man et bestemt sted før arbeidet starter, og ofte skjer dette et sted de ansatte bruker som kontor eller møterom. Her vil det ofte finnes tavler, oppslag, eller permer der de ansatte kan finne fram til informasjon de trenger til dagens arbeid. Dersom dette rommet også fungerer som pauserom, kan det i tillegg finnes informasjon og tekster av mer generell og sosial art. Informasjonen her går til de ansatte som samles her, og ofte kommer mange av de viktigste tekstene fra for eksempel ledelsen eller fagforeningen. På pauserommet vil det finnes tekster som er utfordrende på ulike måter. Et håndskrevet whiteboard som blir redigert kontinuerlig, kan være en stor utfordring for svake lesere. Informasjonsskriv om fraværsreglement er derimot sjelden håndskrevet, og blir sjeldnere byttet ut. Felles for lesingen og skrivingen som foregår her, er imidlertid at de ansatte kan få hjelp dersom de står fast, eller de kan lese og skrive i fellesskap. Siden informasjonen ofte går mellom mennesker som kjenner hverandre, er det lett å oppklare eventuelle misforståelser, og det er viktigere at man skriver forståelig og effektivt, enn at det ser fint ut. Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen, Vox

6 Vi må forstå hvordan tekstene brukes på arbeidsplassen Det er utfordrende å bruke arbeidsinstrukser, skjemaer og rapporter i lese- og skriveopplæringen, fordi det krever at læreren forstår hvordan tekstene inngår i arbeidet som helhet. Hvis opplæringen har som mål at deltakerne virkelig skal klare å ta i bruk for eksempel et avviksskjema når dette trengs, vil læreren først være i mål når deltakerne faktisk kan rapportere via dette skjemaet til riktig person i bedriften, til riktig tid, og med et innhold og en form som er akseptabel og forståelig for mottakeren. Dersom målet er at deltakerne skal kunne lese fagtidsskrifter for å oppdatere seg på egen jobb, er ikke dette målet nådd før deltakerne selv kan finne fram til aktuelle tidsskrifter på jobben, vet når det er passende å sette seg ned med dem, og kan hente ut kunnskap derfra som de kan bruke i jobb eller samtaler med kollegaer. Det blir derfor viktig for læreren å finne ut hvem, når, hvor og hvorfor de utvalgte tekstene vanligvis leses og skrives, for å vite hvordan han eller hun bør jobbe med en tekst. En måte å skaffe seg denne kunnskapen på er å analysere tekster og tekstbruk man finner på arbeidsplassen ut fra: hvilken yrkesgruppe teksten leses og skrives av hvilke funksjoner tekstbruken fyller hvilken rolle arbeidstakerne har når de leser eller skriver teksten Ulike yrkesgrupper «menneskeyrker» og «tingyrker» Det kan være stor variasjon fra arbeidsplass til arbeidsplass og mellom ulike yrkesgrupper når det gjelder hvilke, hvor mange og hvordan tekster brukes. Man kan imidlertid finne noen fellestrekk mellom virksomheter som har liknende virksomhetsmål, liknende fysiske og organisatoriske rammer, eller likheter i arbeidsrytme. I Karlssons prosjekt «Skriftbruk i arbetslivet» mente forskerne å finne likheter i tekstbruk i ulike yrker der man jobber med mennesker og på den andre siden likheter i yrker der man jobber med «ting» Selv om det ikke er et absolutt skille mellom «menneskeyrker» og «tingyrker», kan det være nyttig for læreren å vurdere om den aktuelle arbeidsplassen passer inn i en av disse kategoriene, for slik å kunne gjøre seg noen antakelser om hva som kan karakterisere arbeidsplassens tekstbruk. I virksomheter der man jobber med mennesker, som for eksempel i omsorgsyrker, fant Karlsson at ansatte oftere enn andre steder brukte tekst til å orientere hverandre om behovene til menneskene de hadde ansvar for, 4 og til å fordele ansvaret for å følge opp disse behovene. Gjennom skriftbruk sørget man for at ingen blir glemt, at viktige beskjeder nådde fram til alle involverte, og at det som ble gjort, ble dokumentert og kvalitetssikret. I disse yrkene brukes lesing og skriving mye til informasjonsutveksling internt og i løpet av dagen, og førsteprioritet vil ofte bli å få vesentlig informasjon fram til riktig person til riktig tid. Hvor korrekt og ryddig teksten ser ut, blir da mindre viktig. Ofte vil det være flere ansatte til stede på samme tid når tekstene brukes, og dermed kan det være lett å få hjelp til å lese og 4 Eksempler her er barn i barnehage, pasienter på sykehus, beboere på sykehjem og elever på skole. Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen, Vox

7 skrive de tekstene som er vanskelige. Viktige ferdigheter og strategier for denne gruppen blir å kunne fylle ut og lese av skjemaer, kunne loggføre egne aktiviteter slik at andre kan følge dem opp, og å kunne be andre om hjelp dersom noe er vanskelig å lese eller skrive. De som jobber innenfor «menneskeyrker», vil uavhengig av arbeidsplass oppleve at deres arbeid styres av menneskets døgnrytme. Mye av aktiviteten styres av når menneskene de jobber med, står opp, spiser, når de er i aktivitet og lærer, og når de eventuelt sover. Lesing og skriving vil dermed også skje i forlengelsen av denne døgnrytmen, og den viktige skriftbruken vil skje der menneskene de jobber med, har behov for å være på ulike tidspunkt av døgnet. I virksomheter som jobber med «ting» så som industri, bygg, langtransport og liknende, ser det ut til at man i større grad enn i menneskeyrker bruker tekst til utregninger og lister, eller til å konsultere når man står fast i arbeidet. 5 Her vil arbeidet, og dermed også lesingen og skrivingen, påvirkes av om driften eller maskinene man jobber med, går døgnet rundt eller ikke, hvor mye ansvar som ligger på den enkelte når det gjelder å løse problemer som oppstår, og hvor mye av instruksjonene som gis muntlig. Den skriftlige kommunikasjonen skjer i mindre grad internt mellom de ansatte, og det er andre typer tekster enn i «menneskeyrker», så som plantegninger, avlesing av data fra maskiner, eller nedtegning av informasjon om leveranser. Viktige lese- og skriveferdigheter i disse yrkene kan være å lese av diagrammer, tegninger og tekster med tall, og å kunne bruke tekster til problemløsning og dokumentasjon av utført arbeid. Det er mange andre måter å kategorisere arbeidsplasser på, og det kan være viktig å se på andre faktorer enn om virksomheten jobber med mennesker eller «ting». Den fysiske konteksten de ansatte leser og skriver i, er et eksempel på noe som kan skape likheter og ulikheter på tvers av «tingyrker» og «menneskeyrker». Et eksempel er sjåfører som jobber med langtransport. De vil sjelden ha et kontor å gå til når de skal lese og skrive noe. Mye skrivearbeid gjøres fra førerhuset, ved mottak og levering av varer, og dette påvirker hvor mye tid og hvilke ressurser de har til rådighet i lese- og skrivearbeidet. Slike utfordringer kan også gjelde for ansatte i for eksempel deler av byggnæringen, hjemmehjelpstjenesten, renhold, og andre yrker der de ansatte ikke arbeider et fast sted. Tekstens funksjon det viktigste formålet med teksten Når man leser eller skriver en tekst i jobben, blir teksten et verktøy for kommunikasjon. Man leser eller skriver teksten med et formål, og teksten får en funksjon knyttet til dette formålet. Tekster kan ha forskjellige funksjoner: 6 å orientere å dokumentere å løse problemer å videreformidle informasjon å kommunisere med eksterne brukere 5 Jf. Anna-Malin Karlsson (2006). 6 Jf. Anna-Malin Karlsson (2008). Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen, Vox

8 Tekstbrukerens rolle hvem vi er i møte med teksten Tekster i arbeidslivet fyller ofte en tydelig funksjon i det arbeidet som skal gjøres. Imidlertid kan samme tekst fylle ulike funksjoner for forskjellige ansatte. En arbeidsplan kan for eksempel brukes av arbeidsleder for å gi nye arbeidsoppgaver til medarbeiderne, og for å kontrollere at de blir utført. Noen medarbeidere skal derimot lese planen for å orientere seg om hvilke arbeidsoppgaver som gjenstår, mens andre igjen kanskje har ansvar for å oppdatere og tilpasse planen til neste arbeidsperiode. Hvilke strategier og ferdigheter man trenger, hvilke lese- og skrivestrategier som blir sentrale, hvordan man skal følge opp informasjonen, og hvilke utfordringer man møter, vil derfor avhenge av hvilken rolle man har i møte med teksten. Læreren må altså ikke bare finne ut hvilke tekster som finnes på arbeidsplassen, men også hvilke roller hans eller hennes deltakere har, når de møter disse tekstene. Det er da viktig å samtale med deltakerne og deres ledere om hvilke ansvarsoppgaver og roller den enkelte har i møte med de ulike tekstene før opplæringen begynner. Ansatte kan ha ulike roller i møte med en tekst: 7 den som tolker en tekst den som utfører en arbeidsinstruks den som gir informasjon videre den som kontrollerer at arbeidet er utført den som skal dokumentere at arbeidet er utført den som skal videreformidle informasjon den som skal oppdatere informasjonen Fellestrekk som utgangspunkt for opplæring Alle arbeidsplasser har behov som bare kan dekkes gjennom bruk av tekst. Virksomheter som har likhetstrekk knyttet til den daglige driften, vil derfor ofte bruke tekster til å fylle noen av de samme behovene. Ulike virksomheter eller avdelinger som forholder seg til samme regelverk, 7 Jf. Anna-Malin Karlsson (2008). Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen, Vox

9 som er «tingyrker» eller «menneskeyrker», eller har like skiftordninger, kan derfor bruke tekst til å dekke mange av de samme behovene. Alle virksomheter som må formidle lovverk knyttet til sikkerheten til sine ansatte (HMS), har antagelig tekster som fyller denne funksjonen. Man kan også anta at enkelte arbeidstakere vil ha en rolle der de har ansvar for at denne informasjonen kommer fram og blir fulgt opp, mens andres rolle er å følge dem opp og eventuelt dokumente at dette gjøres. Tekstene som fyller disse samme behovene eller funksjonene på tvers av ulike virksomheter, kan se ulike ut, men rollene de ansatte tar på seg, kan være de samme. Dette skaper muligheter for å bygge opplæringen rundt roller de ansatte har, eller funksjonene tekstene skal fylle, selv om den enkelte også vil måtte se på hva som er spesifikt for deres egen arbeidssituasjon Hva gjør man hvis deltakerne ikke leser og skriver på jobben? Noen bransjer og yrker utvikler en praksis der enkelte av de ansatte tar seg av det meste av lesingen og skrivingen som må gjøres. Dette kan være fordi arbeidet er av praktisk og muntlig karakter og man jobber i team, eller fordi mange ansatte har for svake norskferdigheter eller lese- og skriveferdigheter til at de kan bruke den skriftlige kommunikasjonen godt nok. Selv om arbeidshverdagen går rundt på denne måten, betyr det ikke at en slik «arbeidsdeling» av skriftbruken er den beste for de ansatte og bedriften som helhet. Ofte er det behov for at en større del av arbeidsstokken forholder seg til flere av de tekstene som finnes. Når staben i sin helhet kommuniserer godt ikke bare muntlig, men også skriftlig, vil blant annet flere kunne få mer allsidige og varierte arbeidsoppgaver. På denne typen arbeidsplasser blir lærerens oppgave ikke bare å finne fram til de tekstene som faktisk brukes, men også å finne fram til tekster de ansatte gjerne vil ta i bruk, eller som bedriften gjerne skulle sett at flere håndterte. Arbeidsplassen som arena for lese- og skriveopplæring Det som gjør tekster til utfordringer i arbeidshverdagen, bestemmes blant annet av hvor mye støtte den ansatte får i den situasjonen tekstene skal leses eller skrives i. Støtte kan både være hjelp fra medarbeidere, tilgang til ressurser som pc, kontorplass og tid, eller at innholdet og bruken av teksten kommer fram av konteksten. Hvor vanskelig teksten er, og hvilke strategier deltakerne må lære, vil derfor avhenge av blant annet om de jobber dag- eller nattskift, om de jobber alene eller i en gruppe med en arbeidsleder, og om de har tilgang til slike ting som kontorplass eller pc. Lærerens oppgave blir å skaffe seg kunnskap om dette, og la denne kunnskapen gjenspeiles i opplæringen. Dette kan skje gjennom diskusjoner med deltakerne, men også gjennom hvordan man velger ut og jobber med tekster, og hvilke strategier man fokuserer på med den enkelte deltakeren. Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen, Vox

10 Faktorer som har betydning for hvordan man bør jobbe med en tekst Hvilke situasjoner møter deltakerne teksten i? Hvilke fysiske rammer legger situasjonen for lesing og skriving? Hvilke personer må deltakeren forholde seg til i denne situasjonen? Hvem er avsender og mottaker for teksten, og hvilke roller har disse personene? Hvilken konkret handling er det teksten skal utløse hos mottakeren? Hvordan vet den ansatte at det er tid for å lese eller skrive teksten? Hvordan oppstår behovet for å lese eller skrive teksten? Når i løpet av arbeidsdagen passer det å gjøre dette? Når i løpet av en arbeidsperiode bør dette få høy/lav prioritet? Hvordan er den ansatte forventet å utføre lesingen og skrivingen? Hvem kan de be om hjelp, og når passer det å gjøre dette? Er nøyaktighet eller effektivitet viktigst i utførelsen? Hvor ærlig og direkte skal de være? Når bør budskapet pakkes inn? Hva er det viktigste poenget med å lese eller skrive teksten? Hvor støttende er konteksten? Hvor ryddig er teksten? Er den skrevet for hånd eller på pc? Finnes det illustrasjoner som hjelper forståelsen? Er omgivelsene eller handlingen tekstene inngår i, forklarende og rettledende? Utformes eller leses innholdet i tekstene i fellesskap? Skal teksten brukes på ulike måter av ulike ansatte? Inneholder den da informasjon som ikke er aktuell for alle? Avslutning I denne artikkelen har vi sett på hvordan læreren kan nærme seg tekstene på en arbeidsplass, og hvor man bør lete for å finne ut hva det er viktigst å fokusere på i opplæringen. Vi har også pekt på hvilken informasjon vi mener læreren vil ha nytte av for å kunne lage en mest mulig relevant og tilpasset opplæring for de ansatte på en arbeidsplass. På finner du mer nyttig informasjon, blant annet kompetansemål for opplæring i grunnleggende ferdigheter, veiledning til kompetansemålene, samt artikler og læringsressurser knyttet til opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne. Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen, Vox * Kompetansemålene ble erstattet av læringsmål i 2013, se vox.no/læringsmål.

11 For videre lesning Barton, David & Hamilton, Mary 1998: Local literacies. Reading and writing in one community. London: Routledge Barton, David 1994: Literacy. An introduction to the ecology of written language.oxford: Blackwell Heath, Shirley 1983: Ways with words. Language, life and work in communities and classrooms. Cambridge: Cambridge University Press Lahaug, V, Svendsrud M.M., og Winsnes K. (red.) 2009: Veiledning til kompetansemålene for digital kompetanse, hverdagsmatematikk og lesing og skriving. Oslo: Vox «Skriftbruk i arbetslivet» [ ] Litteraturliste Karlsson, Anna-Malin 2006: En arbetsdag i skriftsamhället: Ett etnografiskt perspektiv på skriftanvändning i vanliga yrken, Norstedts Akademiska Förlag, Stockholm Karlsson, Anna-Malin 2008: PPT fra gjesteforelesning ved Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Lahaug, Vigdis 2009: Organisering av pplæring på arbeidsplassen. Oslo: Vox Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen, Vox

12 Vox Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Olaf Helsets vei 5b. Postboks 6139 Etterstad, 0602 Oslo telefon faks postmottak@vox.no Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen, Vox