Praksisveileder Helse

Transkript

1 Levanger kommune Levanger vo Praksisveileder Helse Pleie, omsorg og miljøarbeid for å gi brukere en god hverdag med trivsel og velvære

2 Til Praksiskorps i Fagkurs helse Dere er personlig utnevnt av en kollega til å være praksisveileder som en del av et Praksiskorps for deltakere på Fagkurs helse som er ute på praksis på din arbeidsplass. For at du skal bli litt bedre kjent med bakgrunnen for dem du skal veilede, har vi laget denne Praksisveilederen. Målgruppe for Fagkurset er innvandrere med liten eller ingen skolegang fra hjemlandet, fortrinnsvis kvinner. I Norge er det svært vanskelig og ikke kunne skrive og lese, og det medfører ofte at disse ikke får jobb, selv om de ønsker det. Lykke til med veiledningen! Hilsen Toril Sundal Leirset prosjektleder

3 Malalakvinnene Hvert år kommer det flyktninger til Norge som ikke har fått mulighet til å gå på skole og lært seg å lese og skrive. De fleste som ikke kan lese og skrive i hjemlandet, har forholdt seg til skrift gjennom nettverk som nære familie, naboer og arbeidskollegaer, slik vi i Norge hjelper hverandre med dataproblemer, selvangivelse m.m. Slik har de fungert godt, uten selv å kunne lese og skrive, og de har ikke sett på det som noe handicap eller stor mangel i det daglige livet. Det er også noen som har gått litt på skole og har lært seg å skrive og lese, men de har ikke så gode lese- og skriveferdigheter at de kan bruke dem i en innlæringssituasjon. De fleste i denne gruppen er kvinner og det er denne gruppen Nobelfredsprisvinneren Malala snakker om. Det er først i møte med den norske skolen og det norske samfunnet at de oppdager at skrift er en selvfølge. Etter hvert går det opp for dem, at det er mange oppgaver de ikke kan løse, uten å kunne lese og skrive, og at det gir lav status å stå utenfor skriftsamfunnet. En voksen som ikke kan lese og skrive har mange erfaringer og kunnskaper fra et langt liv, noe som alltid vil være viktig når de skal lære noe nytt. Dette er personer som har hatt roller som arbeidstakere, kollega, foreldre, religiøse leder, familieoverhode, ektemake og lignende og de er fullt i stand til å gjøre en jobb hvis det blir lagt til rette for det på arbeidsplassen. Vi beskriver disse personene ved å si at vedkommende har ingen skolegang, liten skolegang eller kan ikke lese og skrive så godt at de kan bruke det funksjonelt i en arbeidssituasjon.

4 Læringssituasjonen på arbeidspraksisplass : På norskkurset er deltakerne vant med at lærerne legger vekt på erfaringene disse personene har fra et levd liv og bruker disse som ressurs i den nye opplæringssituasjonen. Lærerne tar hensyn til at deltakerne lærer best gjennom det de gjør og det de opplever der og da. Dette bør også være utgangspunktet for veiledet praksis på arbeidsplass. Bruk av ipad: Deltakerne bruker ipad der de legger inn bilder, skriver tekster og lager sin egen «lærebok». Det er viktig at praksisveilederen oppfordrer deltaker til å bruke ipaden som et hjelpemiddel ute på praksisplass. Gode råd når du veileder: Når de kommer ut på en ordinær arbeidsplass er det viktig å få god oppfølging av personer som sørger for å få på plass positive følelser gjennom mestring og fellesskapsfølelse. Myndiggjøring: Myndiggjøring er å ha en målsetting om å gjøre umyndiggjorte grupper i stand til å hevde seg, få innflytelse over sitt eget liv og gjøre seg gjeldende i samfunnet. Dette kan sammenlignes med den kampen som ble utkjempet for 100 år siden da kvinnene i Norge fikk stemmerett. For at deltakerne skal kunne myndiggjøres må de mestre oppgavene de skal løse og det er det du som praksisveileder skal hjelpe til med. Ved å styrke den enkeltes selvfølelse i måten du opptrer på, gir du deltakeren mulighet til å bli myndiggjort, noe som for alltid vil endre deres liv. Mestring: Fokuser på hva deltakeren mestrer og hva som fungerer bra ved å gi dem positive tilbakemeldinger. Konkretiser budskapet: Vis konkret hva som skal gjøres isteden for bare å si det. Det er også viktig å få dem til å gjøre oppgaven etter at du har vist hvordan det skal gjøres, slik at begge parter er trygg på at oppgaven er rett forstått. Tett muntlig oppfølging med umiddelbar respons på det som blir sagt: Gjenta nye ord og begrep mange ganger slik at deltakeren husker dem til neste gang. skriv ned ordet på et papir slik at deltakeren kan skrive det inn i ipaden sin. Det er også viktig å gjenta det de har lært neste gang dere møtes. Gi dem gjerne nye ord og uttrykk som «hjemmelekse».

5 Berikelsesperspektivet: Det er viktig å ha fokus på hvilke muligheter deltakerne har for læring framfor å fokusere på hva de ikke kan. Holdningen du, som praksisveileder, har til dette har stor innflytelse på prosessen som deltakeren er i på arbeidspraksis. Maktfri samtale mellom likeverdige parter: Ikke tre noe nedover hodene på dem. Vis respekt for den enkelte ved å opptre som likemann slik at deltakeren blir trygg når hun er sammen med deg. Fagkursmodellen består av tre deler. Del 1: 20t kurs i arbeidslivkunnskap på et språk de forstår Del 2: 60t Fagkurs helse Del 3: Praksis på ordinær arbeidsplass med tett oppfølging av plassveileder og praksiskorps Deltakerne har gjennomført fagkurs tilsvarende 20 timer arbeidslivskunnskap og 60 timer fagkurs i renhold. Kurset har vært praktisk rettet og holdt av norsklærer og fagutdannet helsearbeider. I tillegg kommer praksis ute på ordinær arbeidsplass dere dere i Praksiskorpset blir sentrale aktører. Når deltakerne har gått igjennom del 1 og del 2 går den enkelte, etter individuell vurdering, over i praksis på ordinær arbeidsplass med oppfølging av plassveileder i starten. Plassveileder har som ansvar å gjøre deltakeren kjent med rutinene på arbeidsplassen og vurdere den enkeltes ferdigheter opp mot å plasseres i ordinær praksis med oppfølging av praksisveileder/praksiskorps. For at praksisen skal bli vellykket, sett både fra arbeidsgiver og deltakers ståsted, er det nødvending med tett oppfølging praksisveileder. Ved bruk av Plassveileder og Praksisveileder/Praksiskorps skal en sikre at deltakeren er godt nok rustet til å utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav i yrket. For at dere i Praksiskorpset skal få best mulig informasjon om hva deltakeren dere skal veilede har hatt av oppæring før de kom til deg, har vi lagt ved læreplanene i Arbeidslivskunnskap og Fagkurs renhold. Det er viktig å være oppmerksom på målene i planene da du er en viktig person på veien til å nå det enkelte målet. Hvis det er noen av målene som du ser er vanskelige og nå for deltakeren kan du varsle plassveilederen om dette, slik at det blir satt inn ekstra ressurser som kan hjelpe deltakeren.

6 Arbeidslivskunnskap Tema og kompetansemål Tema Økonomi Mål for opplæringen er at deltakeren skal - få kunnskap om arbeidsavtaler, lønn og skatt Fravær fra jobben - få kunnskap om regler for fravær og bruk av egenmelding Yrkesetikk Arbeidskultur - få kunnskap om taushetsplikt - få kunnskap om yrkesetikk - få kjennskap til kultur, roller og forventninger i arbeidslivet Fysisk og psykisk arbeidsmiljø - få kunnskap om hvordan man får og beholder en jobb og er med på å skape godt arbeidsmiljø - få kjennskap til hva man kan gjøre hvis det oppstår konflikter på konflikter på arbeidsplassen Hygiene - få bevissthet om egen helse og hygiene og helsefremmende tiltak Helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen - få kjennskap til at det finnes HMS planer på alle arbeidsplasser

7 Fagkurs helse Tema og kompetansemål Tema Mål for opplæringen: Egen person og familie Kan delta i enkle samtaler når samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er støttende, for eksempel ved å omformulere og gjenta Kan samtale på en enkel måte om seg selv, egen og andres familie med brukere og kolleger Kan gjenkjenne og forstå kjente ord og helt enkle fraser som angår egen person og familie Kan bruke familieord i samtale med brukeren Kan bruke enkle, stort sett isolerte fraser og setningsfragmenter for å presentere seg og fortell om hvor en bor og hvor en kommer fra Kan samtale omkring høytider og feiringer Kan presentere seg selv og andre Kan stille og svare på enkle spørsmål om personlige og emner fra dagliglivet Bolig Kan gjenkjenne og forstå kjente ord og helt enkle fraser som angår nære omgivelser når det snakkes langsomt og tydelig og med mange pauser Daglige rutiner og gjøremål Kan bruke svært korte, enkeltstående formuleringer for å fortelle om dagligdagse gjøremål Kan forstå spørsmål og følge helt enkle instruksjoner og anvisninger når de er retter direkte tile en og det snakkes langsomt og tydelig Kan gjenkjenne og si navn på ulike rom, møbler og interiør på et sykehjem Kan forstå og forklare hvor noen befinner seg på praksisplassen Kan gjenkjenne og forstå ord som angår en pleieassistents arbeidsområde Kan bruke begreper om vanlig husarbeid Kan gjenkjenne og si navnet på forskjellig renholdsutstyr Kan bruke begreper knyttet til måltider Kan bruke begreper knyttet til kildesortering Kan utføre vanlig husarbeid Kan bruke forskjellig renholdsutstyr Kan kildesortere søppel Kan motta og gi enkle beskjeder

8 Klær Kropp og helse Kan gjenkjenne og forstå kjente ord og fraser som angår nære omgivelser Kan forstå og følge helt enkle instruksjoner Kan komme med korte, innøvde ytringer som passer i en gitt situasjon Tidsangivelser og tall Kan bruke ord og begreper om klær og påkledning Kan gjenkjenne navn på arbeidsklær og sko Kan vurdere brukernes påkledingbehov etter årstider og vær Kan forstå instruksjoner om ergonomiske arbeidsstillinger Kan forstå og følge hygieniske retningslinjer Kan ivareta personlig hygiene Kan si og forstå navnet på kroppsdeler Kan gjenkjenne og forstå navnet på de vanligste sykdommene på et sykehjem Kan gjenkjenne og si ord på hjelpemidler Kan bruke begreper knyttet til pleie Kan forstå hva et sunt kosthold er Kan forstå valg av mat og porsjonsstørrelser Kan forstå tall, uttrykk for mengde og tidsangivelser Kan forstå måling av temperatur og mengde Kan forstå og si hva klokka er på norsk Kan anvende kalender og kjenne til merkedager Kan skrive tall og dato Kan lese og skrive tall og datoer Kan fylle ut enkle skjemaer med personlige opplysninger Kan fylle ut skjema for egenmelding Kan hente informasjon fra enkle tabeller Digital kompetanse Kan gjenkjenne og forstå ikoner på skjerm Kan åpne kjente programmer på ipad og datamaskina Kan lese og forstå kjente ord og svært enkle setninger, for eksempel i enkle beskjeder, skjemaer og oppslag og i enkle meldinger i e- post og på sms Kan bruke e- post Kan motta og svare på enkle sms Kan gi korte beskjeder på sms til praksisplassen om f. eks fravær Kan lese og forstå enkle tekster knyttet til praksisplassen Kan lese og forstå enkle, tilrettelagte tekster, både på papir og digitalt Kan ta bilder og skrive logg fra praksis ipad Kan følge korte, enkle instruksjoner, både Kan bruke ordlister med bilde, tekst

9 på papir og i digitale opplæringsprogrammer, spesielt hvis de inneholder bilder som virker forklarende og lyd på ipad (Book Creator) Kan fylle ut enkle skjemaer med personlige opplysninger, som eget navn, nasjonalitet, adresse, alder eller fødselsdato, både på papir og digitalt Kan skrive korte, svært enkle e- poster Kan kommunisere med praksisplassen gjennom e- post