Fagretting av introduksjonsprogrammet. Mari Bjerck og Trude Hella Eide Høgskolen i Innlandet

Transkript

1 Fagretting av introduksjonsprogrammet Mari Bjerck og Trude Hella Eide Høgskolen i Innlandet

2 Hvordan kan fagre-ede løp bidra 3l arbeidsre5ng og kvalifisering for introduksjonsdeltakere?

3 Hva mener vi med fagre/ede løp? Tre case, tre grader av fagre;ng 1. Helsehusmodellen 2. PAI helse 3. ArbeidsDlpasset undervisning i praksis VikDg innsikt fra casene 1. Tjenesteapparat 2. Arbeidsgivere Anbefalinger

4 Fagre;ng Arbeidsre5ng av introduksjonsprogrammet arbeidsplassen som kvalifiseringsarena Evalueringer viser at praksisen kan bli for 3lfeldig, for lite formalisert og ustrukturert Fagopplæring innebærer at språkopplæring og forberedelse 3l arbeidsliv innre-es mot en bestemt bransje, yrke eller fag, og at språkopplæringen skjer sam3dig med læring av arbeidsoppgaver og fag.

5 Helsehusmodellen Mål: legge 3l re-e for en fleksibel opplæring for minoritetsspråklige som ønsker fagbrev i helsearbeiderfaget. Hvem: et samarbeid mellom Lillehammer læringssenter, Lillehammer helsehus, Karriere Oppland Lillehammer og Nav Lillehammer-Gausdal.

6

7

8 Pai Helse Kvalifisering ledd i mulig lengre fagopplæringsløp Kombinasjon klasseromsundervisning og læring på arbeidsplassen, består av Norskopplæring forberedende helsefagopplæring lærerveiledet praksis Mål: pleieassistent, kursbevis på kompetanse deltakere, fem sykehjem Samarbeid med kommunens helse- og omsorgsseksjon og HR avdeling En programrådgiver med bakgrunn som sykepleier og arbeidserfaring

9 ArbeidsDlpasset undervisning i praksis Praksisplass Norskopplæring i praksis og ordinær Mål: elementer i en fag eller bransjekompetanse 2016: 6 deltakere, 1 vaskeri og 2 hoteller Basisprofiler beskriver grunnleggende ferdigheter og mål innenfor hvert av arbeidsområdene Hvert tema har egne mål knyttet opp til læreplan i norsk = planverket lærerne underviser fra

10 VikDg innsikt tjenesteapparat Hensikt og forventninger må avklares tydeli Hva er «re-» måte å lære på? Mo3verte deltakere re- person på replass Læring ute må kombineres med læring i klasserommet Må være differensiert e-er språknivå Te- samarbeid med mange aktører Langsik3ghet og sømløse overganger Arbeidsgivere ønsker å bidra i fagre-et kvalifisering

11 Viktig innsikt arbeidsgivere Praksisperiode over en viss varighet er en styrke for samarbeidet Gir forutsigbarhet og kon3nuitet Ressurskrevende å drive språk- og arbeidspraksis Kompensasjon eller frikjøp? Krever mer strukturerte og formaliserte opplegg Tydelige opplæringsplaner og formulering av kompetansemål

12 Anbefalinger Digital ressursbank hvilken nasjonal etat tar u[ordringen? Kompetansebevis som del av modulstrukturert fagopplæring kreves samarbeid med utdanningsdirektoratet og fylkeskommuner Få bedre kunnskap om arbeidsgivernes behov og prioriteringer Formaliser og lag forutsigbare opplæringsopplegg som 3lfredss3ller både deltakere og arbeidsgivere Tilre-elegge for økt samarbeid på tvers av kommuner dempe fokuset på konkurranse og kvan3ta3ve resultater

13 Referanser: Eide, T. & Røhnebæk, M. (2018). Samarbeid i og e,er introduksjonsprogrammet. Utprøving og følgeevaluering. Rapport fra prosjektets andre fase. Østlandsforskning: Lillehammer. ØF-rapport nr. 04/2018 Bjerck, M. et al (2018). Mo<vasjon og hindre for inkludering av flyktninger. Et dypdykk i arbeidsgiverperspek<vet. Østlandsforskning: Lillehammer. ØF-rapport nr. 02/2018

14